Prosjektanvisning Elektrotekniske anlegg

Transkript

1 Prosjektanvisning Elektrotekniske anlegg Revidert dato: Versjon: Godkjent dato: Side: 1 av 12 Prosjektanvisning Elektrotekniske anlegg Prosjektanvisninger for Lillehammer kommune er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451 Oversikt over gjeldende prosjektanvisninger: Prosjektanvisning - Generelle bestemmelser Prosjektanvisning - Bygning Prosjektanvisning - VVS-tekniske anlegg Prosjektanvisning - Elektrotekniske anlegg Prosjektanvisning - Automatisering Prosjektanvisning - SD-anlegg lokalt Prosjektanvisning - DAK-krav Det forutsettes at alle som utfører prosjekteringsoppgaver og utførelsesoppdrag for Lillehammer kommune gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Anvisningen gjelder for elektrotekniske anlegg. Denne prosjektanvisningen er tilpasset: Byggesak: Vingrom skole. Ombygging og nybygg Dato:

2 Innhold Definisjoner... 3 Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt... 3 Anvisningene er for de fleste fag utformet som ei sjekkliste Generelt Basisinstallasjoner Høyspent forsyning Lavspent forsyning Lys Elvarme (gjelder kun der det ikke finnes mulighet for vannbåren varme) Reservekraft Tele og automatisering Basisinstallasjoner for tele og automatisering Integrert kommunikasjon Telefoni og personsøking Alarm- og signalsystemer Lyd- og bildesystemer Automatisering (se egne PA automatisering og SD anlegg lokalt) Heis (inkl. løfteplattformer) Utendørs elkraft Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 2 av 13

3 Definisjoner PL Prosjektleder PIL Prosjekteringsleder ARK Arkitekt RIB Rådgivende ingeniør, bygg RIV Rådgivende ingeniør, VVS RIE Rådgivende ingeniør, elektro SR Spesialrådgiver SHA SHA-koordinator RISD Rådgiver, SD-anlegg RITD Rådgiver, tele og dataanlegg RIBR Rådgiver, brannalarmanlegg RH Rådgiver, heis ITB ITB-ansvarlig BE Byggentreprenør EE Elektroentreprenør RØR Rørlegger VE Ventilasjonsentreprenør HE Heisentreprenør AE Automatikkentreprenør TE Totalentreprenør TEB Totalentreprenør bygg RIAK Rådgiver, adgangskontrollanlegg Totalentreprenør/entreprenør teknikk UTF Ansvarlig utførende PRO Ansvarlig prosjekterende SØK Ansvarlig søker Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Anvisningene er for de fleste fag utformet som ei sjekkliste Tiltakshaver skal markere under feltet Akt. (= Aktuelt) de punkter som gjelder for den aktuelle byggesaken de prosjekterende bekrefter ved de aktuelle punktene at de er utført dersom det avdekkes avvik i forhold til kravene i denne prosjektanvisningen skal dette rapporteres til tiltakshaver Anvisningene danner grunnlag for prosjektering av bygge- og rehabiliteringstiltak i Lillehammer kommune. Anvisningene skal også danne bakgrunn for krav til utførelsesfasen, og er supplement til tegninger og beskrivelser utarbeidet av arkitekt og rådgivende ingeniører. Ved motstrid mellom gjeldende lover og forskrifter eller vedtekter og prosjektanvisningen, plikter prosjekterende og/eller utførende umiddelbart å ta dette opp med tiltakshaver for avklaring. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 3 av 13

4 40 Generelt Grensesnitt mellom kraftleverandør og tiltakshaver avklares iht. offisielle leveringsbetingelser. Videre skal spenningssystem og kraftleverandør og leveringsbetingelser/tariffer avklares. TN-S fordelingssystemer er ønskelig Det skal tilstrebes at det blir så få abonnement/målere som mulig. Målere plasseres lett tilgjengelig for avlesning og kontroll. Nødvendig gateway inkluderes i leveransen og pulser føres til toppsystem (SD-anlegg) via TCP/IP Det skal legges opp til energi- og effektstyring. Se egne prosjekteringsanvisninger Automatisering og SD anlegg lokalt Merking skal foretas iht. PA generelle bestemmelser. Som hovedregel skal alle sentraler merkes med skilt. Alle kabler skal merkes i begge ender. Alle endeuttak skal merkes med kursnr./uttaksnr Transformatorer, hovedfordeling, andre større fordelinger, større føringer/kabler, større motorer/maskiner/reserveaggregat /UPS etc. som er omgitt av sterke elektrostatiske og elektromagnetiske felter, skal legges i tilstrekkelig avstand fra rom med permanente arbeidsplasser og rom med utstyr som er følsomt for elektronisk støy Plassering av brytere, lysarmaturer, uttak, følere, reguleringsutstyr, brannklokker osv. skal anordnes slik at ikke unødig veggplass beslaglegges Byggherre legger vekt på at vedlikehold og renhold skal kunne foregå på en enkel og grei måte. Plassering av utstyr må ikke være til hinder for dette De elektrotekniske anlegg skal prosjekteres og utføres iht. gjeldende lover og forskrifter Standard for universell utforming skal følges. Dette gjelder spesielt med tanke på belysning og plassering av utstyr som betjeningsorganer og stikkontakter El-anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplanen for prosjektet Hele anlegget skal selektivitets- og kortslutningsberegnes og dokumenteres Motorer og maskiner skal ha utførelse og monteres slik at de har minimalt støynivå. Maskiner som benyttes i opplæringsøyemed skal ha sentralt montert, låsbar nødstoppbryter All reservekapasitet som er beskrevet skal være gjeldende fra den dagen byggherren overtar anlegget. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 4 av 13

5 Opplæring av driftspersonellet er planleggernes ansvar. Opplæringen skal gjennomføres i to omganger, før overtakelse av anlegget og en gang i løpet av første halve driftsår. I byggefasen er planlegger ansvarlig for å utarbeide nødvendig opplæringsplan i samarbeid med byggherre og driftspersonell. 41 Basisinstallasjoner Føringsveier dimensjoneres med tanke på fleksibilitet og fremtidige endringer og med minst 30 % utvidelsesmulighet. Primært benyttes kabelstiger, installasjonsrør over himling, installasjonskanaler og eventuelt kulvertløsning. Hvis føringsveier plasseres over varmekilder må tiltak som avstandsbraketter medtas der temperatur kan medføre unødvendig aldring og redusert strømføringsevne på kabler Jordingsanlegget skal prosjekteres og dokumenteres. Nødvendige utjevningsforbindelser skal medtas. Ved 230V ITnett skal jordingsmuffer på avløpet påses installert og tilkoblet System for lynavlederanlegg skal vurderes medtatt i spesielt utsatte områder. 42 Høyspent forsyning Plassering av frittstående trafo vurderes sammen med kraftleverandør og arkitekt Transformatorstasjon skal ikke plasseres innvendig i bygning. 43 Lavspent forsyning For større bygg skal anlegget deles opp for å muliggjøre registrering av energiforbruk for etterfølgende kategorier: lys og stikkontaktkurser inntil 16 A varme, ventilasjon og annen motordrift varmtvann, el-kjele andre installasjoner Jordkabel benyttes som inntak. Felles innføring med andre kabler vurderes Stigekabler dimensjoneres med minimum 30 % reserve. For større stigere vurderes strømskinner Hovedfordeling skal kunne betjenes av instruerte personer og tilstrebedes å kunne betjenes av ikke-instruerte personer Det skal installeres overspenningsvern i hovedtavle og underfordelinger. Overspenningsvern skal kobles inn automatisk etter utløsning og gi signal til SD-anlegg Hovedtavle skal utstyres med nettanalysator i tavlefront. Signaler fra nettanalysator skal overføres til SD-anlegg Fordelinger plasseres sentralt i forhold til belastninger og skal være tilgjengelig fra fellesarealer I fordelingsskap/underfordelinger skal det være lysarmatur m/ en times batteribackup og lysbryter samt stikkontakter for uttak av strøm til verktøy etc. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 5 av 13

6 433.3 Temperatur i fordelingsrom/skap skal ikke overstige 30 C. Temperatur skal kunne leses av på SD-anlegg. Rom for fordeling skal ventileres med overtrykk. Alle større fordelinger skal være fabrikkbygget og ha en utvidelsesmulighet på %, både elektrisk og mekanisk Alle fordelinger skal termograferes ved og rapport legges frem ved 1. års befaring. Termografering skal også gjentas ved utløp av garantitiden og legges frem ved garantibefaring. Ytelsene utføres ved antatt størst belastning gjennom året, og resultatene skal inngå i FDV-dokumentasjonen Alle fordelinger for elkraft og tele skal være bygningsmessig adskilt Underfordelinger skal tilstrebes å kunne betjentes av ikke-instruerte personer. Der dette ikke lar seg gjøre, skal forbrukerkursene plasseres i eget felt og de kurser som krever instruert betjening i låsbart felt Automatvern skal benyttes, og det søkes benyttet utstyr av samme fabrikat i samme bygg. Det skal fortrinnsvis benyttes vern med C-karakteristikk I bygg med flere etasjer plasseres fortrinnsvis fordelingssentraler i vertikale sjakter Generelt medtas 6 stk. uttak pr. alenearbeidsplass (fordelt på to kurser og maks 4 arbeidsplasser pr. kurs). Kurser for belysning og stikkontakter for virksomhet skal ikke blandes. Kurser og stikkuttak plasseres for en rimelig fleksibilitet, både iht. aktuell bruksfleksibilitet og sannsynlige fremtidige funksjonsendringer. Nødvendig omfang ekstrauttak medtas i større rom, fellesrom, møterom, tekniske rom, telematikkrom, spesialrom etc., for å ivareta fleksibiliteten Stikkontakter for renholdsmaskiner planlegges i bryterhøyde og ut i fra 10 m lengde på apparatkabel på maskinene. Stikkontaktene skal være på kurser separat fra andre installasjoner Uttak for kaffetraktere og vannkokere, minikjøkken og lignende, skal være utstyrt med 2-polte justerbar tidsbryter 0-60min I tekniske rom skal det medtas uttak for verktøy på separat 16A kurs For BUS skal det avsettes egne felt i fordelinger. Alt utstyr vedrørende BUS skal monteres på DIN-skinne i fordelinger. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 6 av 13

7 434.2 Kursopplegg til VVS-tekniske installasjoner prosjekteres og dokumenteres. Alle installasjoner tilknyttet varme- og ventilasjonsanleggene faller inn under maskindirektivet NEK EN Det skal leveres egen samsvarserklæring for hele maskinen som bekreftes at maskinleverandøren påtar seg det fulle ansvaret for maskinen Det skal medtas uttak for elektrisk håndtørker i garderober, evt. for separate toalettrom. Antall avklares med byggherren. 44 Lys Lyskulturs publikasjoner legges til grunn ved prosjekteringen. Strengere krav iht. universell utforming mht. lux verdier og blendingsforhold skal ivaretas Belysning skal behovsstyres og integreres i romstyringen. Dagslysstyring av belysning skal vurderes. Det benyttes i hovedsak lysrørarmaturer med elektronisk forkobling og armaturer for energisparende lyskilder. Lysstyringen skal deles opp i mindre soner og være utformet slik at det ikke kan oppstå farlige eller uheldige situasjoner Det skal gi opsjonspris på LED-belysning innendørs Belysningsanlegget skal være tilrettelagt for et enkelt vedlikehold ved at for eksempel plassering medfører lett tilgjengelighet for skifte av lyskilde og rengjøring. Lyskildeskift skal alltid planlegges og løsning skisseres Interiørbelysning: Det benyttes armaturer med lyskilder av typen lysrør (T5), kompakt lysrør og LED. Lavvolt med halogen lyskilder skal ikke benyttes. Det benyttes elektronisk forkobling så fremt det er mulig (ytre påvirkninger som temperatur etc. må hensyn tas). Forkoblingene skal tilfredsstille Celma klasse A1 og A2. Forkoblingene skal ha Ta verdier fra -20 C C. Det skal benyttes forkoblinger med 5 års garanti. For dimbare anlegg benyttes DALI eller tilsvarende. For toppsystem kan det benyttes DALI/KNX. Dekorasjons- og effektbelysning: Det skal benyttes LED eller andre energieffektive lyskilder I samme prosjekt tilstrebes bruk av færrest mulig varianter av armaturer Valg av armaturer skal avklares med tiltakshaver og arkitekt før leveranse. Prøvemontering kan være nødvendig, dette skal være medtatt uten ekstra kostnad. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 7 av 13

8 442.4 Armaturene skal enten være innfelt i himling eller montert utenpåliggende helt oppunder himlingen slik at det ikke samler seg støv på dem. Over arbeidsplasser kan nedhengte armaturer benyttes. Innfelte armaturer skal ikke redusere himlingens brannklasse og avstivingsplater skal medtas. Rastere skal være lette å ta ned for rengjøring Alle undervisningsrom, møterom, oppholdsrom og grupperom skal ha dimmemulighet med soneinndeling. Dette skal skje fra lokalt plasserte bryterpaneler Belysningen i arbeidsrom løses fortrinnsvis ved plassorientert allmennbelysning, eller lav allmennbelysning med plassorientert arbeidslys. Det skal være individuell dimming for hver arbeidsplass Indirekte belysning vurderes Fleksible løsninger tilstrebes, og brytersystemer skal være hensiktsmessig og energimessig best mulig oppdelt Ledesystemer (ledelys og markeringslys) skal prosjekteres i henhold til NS EN 1838 og NEK EN 50172/1. Det vises også til Lyskulturs publikasjoner. Små anlegg og utvidelser: Det skal benyttes desentraliserte løsninger med batteribackup i hver armatur og selvtest. Batteriene skal ha en dokumentert levetid minst 4 år ved den temperatur de vil stå i. Det skal beskrives at batteriene skal sitte på kabelsko slik at utskiftning er mulig uten bruk av loddebolt. Nyanlegg og større rehabiliteringer: Det skal vurderes mørklagt sentralisert ledesystemanlegg. Ledelysanlegget skal ha sentralisert batterianlegg med 10 års levetid. Sentralen skal utføre testing av alle armaturer. Det skal være adresserbare fasevakter og armaturer. Sammenkobling med brannsentral skal medtas for å tenne ledesystemet ved utløst brannalarm. Alle manuelle meldere skal tenne ledesystemet. Det skal være åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP fra sentralenheten. Det skal enkelt kunne tas ut statusrapport Nødlysarmaturene skal være solide og enkle å vedlikeholde. Det skal fortrinnsvis velges armaturer som lar seg åpne uten bruk av verktøy. Plassering vurderes i forhold til risiko for hærverk Ledelysarmaturer med batteribackup i hver armatur skal sitte på det relevante områdets lyskurs Det skal benyttes LED som lyskilde i nødlysarmaturer 45 Elvarme (gjelder kun der det ikke finnes mulighet for vannbåren varme) Det skal avklares hva som skal som skal styres sentralt. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 8 av 13

9 452.1 Ved bruk av elektriske varmeovner benyttes elektroniske termostater (primært romtermostat) med mulighet for sonestyring og nattsenking, ovnene skal være standardisert for BUS, (eks KNX). I fellesarealer og på klasserom skal ovnene ikke være utstyrt med betjening på selve ovnen, men med romtermostat som betjenes via hoved-/underfordeling, eller fra toppsystem. På de samme rommene skal ovnene være solide og hærverk sikre Varmeovner plasseres fortrinnsvis på yttervegg under vinduer for å motvirke kulderas Ovnene skal plasseres og være utformet med tanke på enkelt renhold Ovnene skal være utformet slik at støvforbrenning miniseres For å unngå unødvendig aldring på kabel samt nedsatt strømføringsevne skal en unngå å plassere kabelkanal like over varmekilder. Tiltak som avstandsbraketter skal medtas om dette er nødvendig Ved elektrisk oppvarming skal varmekabel med romtermostat/gulvføler benyttes i bad og barfotarealer, og eventuelt i gulv på grunn. Betjenes fra toppsystem. Varmekabel skal være to-leder. 46 Reservekraft UPS kraft og/eller skilletrafo for datautstyr vurderes sammen med tiltakshaver og bruker. Det skal vurderes sentraliserte løsninger opp mot desentraliserte løsninger UPS kraft til dørautomatikk skal medtas iht. universell utforming. 50 Tele og automatisering Alle henvendelser til kommunes IT-avdeling skal gå gjennom kommunens prosjektleder i prosjektet For å begrense problemer med elektromagnetisk støy, må utstyr og installasjoner plasseres i god avstand fra rom for fordeling og annet utstyr som kan forårsake slik støy Tele- og automatiseringsanlegg skal ikke plasseres i rom med rørledninger for vann, avløp etc Temperatur i telematikk/datarom skal beregnes og nødvendig kjøling skal prosjekteres Tele- og automatiseringsanlegg bygges generelt opp med hoved- og underfordelinger, hoved- og stamnett og spredenett Hoved- og underfordelinger skal være tilgjengelige fra fellesarealer. Størrelse på skap/rom må utformes med tanke på plassering av nettelektronikk og utstyr, og med 40 % reserveplass for fremtidige utvidelser Rom for tele- data- og automatikkanlegg skal ha rikelig med sterkstrømsuttak, både for drift og vedlikehold Anlegget merkes etter punkt i generell del. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 9 av 13

10 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering 511 Kabelbroer og installasjonskanaler benyttes generelt som føringsveier, men kablene skal skilles fra sterkstrømsanlegget. 512 Sentrale dataanlegg, telefonanlegg, intercomanlegg etc. skal ha overspenningsvern, både på primær- og sekundærside 52 Integrert kommunikasjon Det skal legges et integrert spredenett for tele- og datakommunikasjon. Sammenkobling og idriftsetting av nettet skal tas med. Trådløst nettverk i samråd med byggherre Grensesnitt for ansvar for spredenett og nettverksutstyr/programvare avklares med kommunen sin ITavdeling Fleksible løsninger søkes benyttet for å ivareta flyttinger og endret brukerbehov Kabelnett dimensjoneres mht. valg av kabel, antall uttak og avstander mellom utstyr/uttakspunkter for å overholde ønsket overføringshastighet. Valg gjøres i samråd med kommunen sin IT-avdeling Spredenett for tele- og datakommunikasjon skal legges slik at elektromagnetisk forstyrrelse fra andre installasjoner unngås For anlegg som skal behandle sensitive opplysninger skal datarom og føringsveier vurderes særskilt mht. sikring. Kommunes IT-avdeling kan bistå i vurderingene Som uttak benyttes fortrinnsvis standard uttak iht. kommunen sin IT avdeling. 53 Telefoni og personsøking 530 Telefonanlegget skal tilpasses kommunens sentrale løsning. 54 Alarm- og signalsystemer Det skal prosjekteres brannalarmanlegg iht. FG`s regelverk og krav til universell utforming. Optisk deteksjon der dette er påkrevd Brannalarmanlegget skal være adresserbart Funksjonen på anlegget skal gås igjennom med byggherre og bruker for å sikre at alle situasjoner er dekket Alarmorganisering skal gjennomgås med byggherre og bruker Det skal monteres nøkkelsafe ved hovedangrepsvei til bruk for brannvesenet. Nøkkelsafe skal tilfredsstille det lokale brannvesen sine retningslinjer/krav til utforming Brannalarm skal overføres til personsøkeranlegg/sms dersom slikt finnes ved virksomheten. Det skal monteres utstyr for direkte overføring til brannvesen/alarmsentral Brannalarmanlegget skal kommunisere med SD anlegget. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 10 av 13

11 543.1 Adgangskontrollanlegg/arealovervåking prosjekteres i samråd med bruker og byggherre. Systemet skal oppfylle Datatilsynets krav og regler, og der dette kreves, søkes det om konsesjon for bruk av slikt system Innbruddsalarm/arealovervåking skal prosjekteres. Varsel om feil, driftsstatus samt alarm med spesifisert adressering skal overføres til vakt eller til toppsystem. Det skal være åpen kommunikasjon med SD anlegg Dersom lukking, låsing og status på dører styres eller overvåkes med adgangskontrollanlegg må dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt og ved brann eller rømning, samkjøres og koordineres slik at dørene virker som forutsatt eller påkrevd ved alle situasjoner De aktuelle systemer skal være slik at de kan utvides. Med dette menes utvidelser til flere kortlesere eller dører enn opprinnelig med hensyn til programvare og sentralutstyr. Systemet skal også ha utvidelsesmuligheter i form av påbyggbare programmoduler som f. eks. modemkommunikasjon Adgangskontrollanlegget skal ha integrert modul og utstyr for egenproduksjon av kort, som også skal kunne fungere som identifikasjon (bilde) Adgangskontrollanlegget skal kunne styre heiser Adgangskontrollanlegget skal kunne administrere flere bygg. Dette skal kunne skje med modemkommunikasjon på telenettet eller eget datanettverk. Det skal legges til rette for åpen kommunikasjon ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser Adgangskontrollanlegget skal opereres fra PC, som fritt skal kunne betjenes selv om anlegget er i full drift. Systemet skal også kunne opereres i de mest kjente nettverksplattformer med flere operatør-pcer som skal kunne ha egendefinerte, passordbelagte tilgangsnivåer Alarmer skal overføres til SD anlegget. Alarmanlegget skal kunne stilles av/på i soner eller i sin helhet ved bruk av kort og kode i kortlesere for brukere programmert med slik fullmakt Tidsregistreringsanlegg prosjekteres i samråd med brukerne. Datatilsynets regler/bestemmelser følges Følgende øvrige anlegg skal prosjekteres: Eventuelle uranlegg, skoleringeanlegg og varslingsanlegg skal primært etableres integrert med SD anlegget. 55 Lyd- og bildesystemer Info-løsninger i form av visuelle beskjeder til elever utføres ved hjelp av datanettverket og softwareløsning. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 11 av 13

12 556.2 Audiovisuelle anlegg skal prosjekteres i undervisningsrom, auditorium og større møterom Høreslynge med forsterker, evt. IR-anlegg, prosjekteres i undervisningsrom, møterom og fellesarealer. 56 Automatisering (se egne PA automatisering og SD anlegg lokalt) 62 Heis (inkl. løfteplattformer) Arkitekt er ansvarlig for prosjektering av heis og at denne ARK/ tilfredsstiller kravene til universell utforming. Løfteplattformer skal tilfredsstille kravene i TEK Heiseanlegg er felles heis for person- og varetransport Som grunnlag for prosjektering av heis/løfteplattform skal det foretas en trafikkanalyse, hvor også eventuelle andre, eksisterende heiseanlegg tas med. Trafikkanalysen skal danne grunnlag for heisestørrelse, styring, dørstørrelse etc. dette i tillegg til kravene til universell utforming/tek Automatikk, motorstørrelse og type skal prosjekteres ut fra så energiøkonomisk drift Heiseanlegg skal utstyres med mulighet for adgangskontrollstyring Heiskupe skal ha kommunikasjon og alarmoverføring iht. til krav fra Heiskontrollen. 74 Utendørs elkraft Persienner skal være rominndelt med styringsmuligheter fra toppsystem og lokalt i rommet. Det skal medtas tilstrekkelig antall værstasjoner som sikrer optimal og sikker drift Det skal være uttak for elbiler og uttak for motorvarmere. Motorvarmer-/elbilkontakter skal ha koblingsur og plasseres slik at de ikke skades av vedlikeholdsutstyr (brøyting). Det skal gis mulighet for strømuttak for el.drevet vedlikeholdsutstyr som gressklipper, løvsuger osv. Kabellengder bør ikke overstige 15m Det skal prosjekteres belysning i tilknytning til veier, parkering, tilkomst til bygningens innganger og sikkerhetsbelysning på bygninger. Utvendig belysning skal styres av fotocelle/ur over SD anlegget. Det benyttes armaturer og master med solid, god standard, og LED lyskilder med lang levetid og godt lysutbytte. Ved plassering skal det legges vekt på estetikk (skal godkjennes av arkitekt og tiltakshaver før levering) og praktisk vedlikehold. Lysstyrke iht. universell utforming NS :2009 Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Det benyttes armaturer bygget for utendørs bruk med primært LED lyskilder. Armaturer med metallhalogen med elektronisk forkobling eller kompakt lyskilder med konvensjonell forkobling må godkjennes av byggherre. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 12 av 13

13 745.1 Varmekabelanlegg skal generelt ikke benyttes for snøsmelting. Installasjon av utvendige varmekabelanlegg begrenses til inngangspartier og andre helt nødvendige arealer, og det skal legges stor vekt på styring/regulering (temperatur/fukt). Styring skal legges til SD-anlegget. Prosjektsanvisning Elektrotekniske anlegg Side 13 av 13