VIRKELIGHETENE. Profitt. Non-Profitt. På børsen. På baken. Sofa Sara. Penge Preben. På barrikaden Idealist Ine. På Bare Blåbær Latte Lars

Transkript

1 2020 Framtidsvisjon 2020

2 VIRKELIGHETENE Profitt Vi har benyttet oss av et scenarioverktøy, der vi bruker dikotomier til å skape ulike fremtidsscenarier. Den ene dikotomien er Passiv - Aktiv, den andre er Profitt - Non Profitt. Disse befinner seg i hver ende av en akse. Ved å krysse disse to aksene får vifire ulike sammensetninger: Profitt - Passiv Profitt - Aktiv Non-Profitt - Passiv Non-Profitt - Aktiv Passiv På baken Sofa Sara På børsen Penge Preben Aktiv Ut fra disse har vi fått fire ulike fremtidsscenarier: På baken På børsen På Bare Blåbær På barrikaden På Bare Blåbær Latte Lars På barrikaden Idealist Ine Vi har utviklet fire ulike medievirkeligheter, med tilhørende mediebrukere. Gjør deg klar til å møte Sofa Sara, Penge Preben, Latte Lars og Idealist Ine. Non-Profitt 2 3

3 o o P@ B@RE BL@BÆR Mediastud i 2020: Passiv non-profitt Latte-Lars: Studerer: Åpne emner på dragvoll Hobby: Drikke kaffelatte på byens mest trendy kafé Forbilde: Gandhi Drikker: Kaffelatte (Fairtrade) Favorittplagg: Hva som helst så lenge det er nytt og hipt Reisemål: India og Cuba Bok: 1984 Favorittsitat: I know not with what weapons World War III will be fought, but World War IV will be fought with sticks and stones. Hei, hva er den tingen på hånden din? Jo, det er en iupdate, som holder meg oppdatert på nyheter hele tiden. Kjempe greit, lissom. Virkelig verdens beste, det er skikkelig hipt, med stor H, særlig i New York. Fikk den tilsendt av en kompis som er DJ der. Hva er det du leser om nå? Nei, litt om Kosovo, valg i USA, og krig i Afrika og sånn. Det er helt fryktelig at det skal være så mye vondt her i verden, altså. Vent litt, jeg skal bare bestille en kaffe latte. Skal du ha en? Ja takk. Men hva driver du med på fritiden? Henger her, er mye på kafe, lissom. Bare kulern, prater med kjente. (Telefonen ringer) Vent litt, du! Neimenn heii! Lenge siden sist. Mmm, helt enig, katastrofalt, lissom. Enig, enig, enig. Det er helt fryktelig. Kaos og baluba, lissom. Nei, kaffen kaller, hejdå! Hvor var vi? Fritiden din? Ja, nei, jeg henger litt rundt, da vet du. Holder meg oppdatert, shopper litt stasj, flikker litt på nettet og sånn. Viktig med alt som er trendy. Bebophiphop lissom, være der det skjer. Men være der for noen, også, lissom. Hvis du skjønner hva jeg mener. Er så mye fælt her i verden. Vi må ta vare på de, før det er for sent. Redde miljøet, og sånn. Hallo, skjønner ikke at folk ikke fatter at vi må handle nå. Hva synes du om latten, eller ville du egentlig ha en chai te? Takk for svarene. Ikke noe prob! Snakkes, baby. Medieinnhold produseres nesten utelukkende av mindre interesseorganisasjoner. Disse distribuerer de siste nyhetene innenfor gitte tema til sine medlemmer og andre interesserte. Organisasjonene er alt fra store globale menneskerettighetsorganisasjoner, bittesmå miljøorganisasjoner, fagforeninger, idrettslag og studentorganisasjoner. Det finnes ingen store mediekonsern. Latte-Lars og vennene hans gjorde stille opprør mot disse for lenge siden. -Hvordan kan en fyr i dress vite hva som er hipt, spør Lars. Innpakning er viktigere enn innhold, selv om Latte-Lars er engasjert i viktige tema er det viktigere for han å være først ute med nye trender, enn at innholdet er omfattende. Lars oppdaterer seg med video, ofte direkte, på sin iupdate, og dersom han leser tekst er det kun korte tekster og overskrifter som beskriver hva som har skjedd. Mediene inneholder lite analyse. Lattelars og vennene hans analyserer problemene selv, mens de drikker kaffe på den nyeste trendy kaffebaren i byen. Medievaner og valg av medier er viktig for identitetsbyggingen, både for en selv og ovenfor andre. Lite analyse, hyppige oppdateringer og, direkteoverføringer kjennetegner medievanene til Lattelars. Mediene tar direkte kontakt med brukeren når det skjer noe, og bryter ofte inn fra det aktuelle stedet direkte. Lars velger selv hvordan han skal varsles når det har skjedd noe. Det er minst like viktig at man blir varslet på en trendy måte som at innholdet formidles. Det viktigste for Lars er at han til enhver tid er oppdatert, og at han gjør det på en måte som er trendy. Papiraviser, tv, radio, internett er ikke lenger populært. Lars vil varsles umiddelbart når det har skjedd noe. Det viktigste er tross alt at Lars til enhver tid er oppdatert. Alt medieinnhold får han rett inn på sin iupdate. Det eksisterer kun få papiraviser som leses av de eldre i samfunnet. Lars leser sjelden noe som helst, det meste illustreres med lyd og bilde. Latte Lars: Min daglige mediedose Studielånet øker med 5% fra januar USA skriver under Kyoto-avtalen Bresjnev valg til president i Russland Mange døde av sult i Darfur Global oppvarming øker enda iupdate vinner kampen over RiksTV Ny versjon av iupdate på markedet i morgen Siden lanseringen av iupdate har den lille dingsen utkonkurrert flere former for distribusjon av media. iupdate benytter seg av revolusjonerende teknologi med en utrolig båndbredde sammenlignet med andre teknologier for dataoverføring. Den nye iupdate kan, som sine forgjengere hente inn tekst, lyd og bilde direkte fra hvor som helst i verden. De fleste organisasjoner som driver nyhetsformidling sender siste nyheter direkte til iupdate umiddelbart. Brukeren får nyheter tilpasset sine egne interesser umiddelbart etter de har skjedd. 4 5

4 Sofa Sara: Min daglige mediedose Pa BAKEN Mediastud i 2020: Passiv profitt Medieverden preges av kommersialisering og ensretting, og alle nisjemedier er lagt ned. Det er ikke lenger et marked for smalere aviser, og med pengeinntjening som fremste fokus har de store mediekonsernene tatt over all virksomhet. Det finnes et fåtall av store mediekonsern som driver store deler av medieverdenen. Kostnader kuttes til beinet, noe som får klare konsekvenser for tilbudet. Innholdet i mediene er det brukerne vil ha, ikke det de bør ha. Det er stor likhet i det som presenteres, og alle brukere sitter som oftest med den samme informasjonen. Innholdet lages ved hjelp av klipp og lim journalistikk, ved at noen få redigerere skaper et tilbud fra informasjon fra nettet. Journalistikken er dermed laget av ikke-journalistiske aktører, som informasjonsbyråer, interesseorganisasjoner eller vanlige mennesker. Innholdet er ikke dårligere av den grunn, men i steden for et ideal om objektiv journalistikk, jobber man etter et ideal om subjektiv journalistikk fra flere parter som balanserer hverande. Det er i stor grad opp til brukeren selv å gjøre opp sin mening. Politikk og samfunnsrelevante saker har kun oppslutning i visse velutdannede kretser, mens det generelle medietilbudet presenterer kommersiell, enkel og sensasjonspregede nyheter. På grunn av passive brukere må mediene vite hva brukerene vil ha. De gjennomfører mange markedsundersøkelser, og vil gi kundene det de vil ha. Det er utviklet gode metoder for direkte og målrettet distribusjon til kunder. Profilbaserte nyhetstjenester dominerer, der brukerne kan registrere sine interesser og få mer stoff om det de er interessert i. Teknologien har kommet langt, og brukerne er ikke lenger oppsøkende. De forventer å få medietilbudet der de er, når de vil. Dette sker gjennom bærbare enheter, eller mediesentre, der brukeren har tilgang på alle ulike medieformater til enhver tid. For å lokke brukerne til økt mediebruk har mediekonsernene utviklet bonusordninger og konkurranser. Dette vil si at brukerne kan tjene på å benytte seg av et bestemt medietilbud. For eksempel gir konsernene brukeren tilgang på bedre og mer nyheter ved økt bruk, eller de gir tilgang til andre tjenester som bank, telefon, forbruksrabatter eller databaser. Andre kortsiktige premieløsninger brukes også. Sofa Sara: Studerer: Årsstudium Reiseleder. Tar også noen fag innen kommunikasjon og reklame ved NKF. Hobby: Kos, da vel. Forbilde: Hun skuespillern i den serien på treern. Drikker: Diettbrus Favorittplagg: Fargerike sjal Reisemål: Syden Bok: Cosmopolitan Millenium Favorittsitat: Ja takk, begge deler. - Ja, du sitter her i sofaen? - Ja, jeg synes det er utolig deilig å kunne slappe av etter en hard skoledag. Det er viktig for meg å ha ro rundt meg når jeg skal følge med på alle seriene mine. - Hvilke serier er det du ser på? - Akkurat nå er det en serie om to sinnsykt søte pingviner som får barn, se da! Så herlige de er. Ellers går det mye i kjendisnytt og amerikanske show. - Ser du bare på TV? - Nei, jeg gjør litt av alt. Først litt TV, men når jeg blir lei av det kan jeg oppdatere bloggen min. Der pleier jeg å legge ut bilder av ting jeg har opplevd i løpet av dagen, kanskje ta noen quiz for å vinne den nyeste mascaraen til Dior eller sette karakterer på vennene mine. - Hva? - Ja, vi har en sånn der rangeringssted med tusenvis av medlemmer, der man kan sette karakter på personene. Det er dritmorro. Jeg ble kåret til den hotteste forrige uke, haha, lættis! - Jaha. Hvordan er det å ha flyttet hjemmefra, da? - Jeg bor jo sammen med typen da. Så han har egentlig fikset alt, mens jeg sier hva jeg vil ha til middag. - Hva skal du til helga? - Jeg skal kanskje med noen venner på byen, eller på jentetur til London med mamma, eller kanskje spise ute med kjæresten min. Jeg vet ikke jeg, kanskje litt av alt? Ååå! Se på de som susser! 6 7

5 o Pa BARRIKADEN Mediastud i 2020: Hva gjør du nå, idealist-ine? Nå kom jeg nettopp hjem fra en feminisme-demonstrasjon, og skal til å oppdatere bloggen min. Jeg er litt skuffet over oppmøtet på demonstrasjonen, den var ikke så godt organisert. Noen organisasjoner skjønner fremdeles ikke at de mobilisere på nettet før de setter i gang slike arrangementer. Det er ikke slik at muntlige nettverk er nok lenger. Hva skal du skrive i bloggen din? Jeg skal kommentere demonstrasjonen, men også fortsette en kommentar om demokratisering. Det er en pågående debatt på flere nettsteder nå, og det er gøy at så mange engasjerer seg. Er det mange som leser bloggen din? Jeg har omtrent 2000 treff i uka, litt avhengig av når min blogg hentes inn til større nettsider. Men viktigst for meg er at mange ikke bare leser, men også kommer med egne innspill og meninger. Aktiv non-profitt Idealist-Ine: Studerer: Afrika-kunnskap med etniske konflikter som følge av kolonialisering som spesialfelt. Hobby: Aktiv i Amnesty, liker å diskutere, lese og blogge. Forbilde: Simone de Beauvoir Drikker: Fair-trade kaffe Favorittplagg: Et par slitte olabukser Reisemål: Vil se hele verden, men neste reisemål er Nairobi. Bok: A Long Way Gone av barnesoldaten Ishmael Favorittsitat: Our march to freedom is irreversible. We must not allow fear to stand in our way (Nelson Mandela) Mediehverdagen preges av nisjemedier, og de store mediekonsernene har gått konkurs eller gått over i andre, mindre selskapsformer. Profitt avgjør ikke lenger fokuset og vinklingene i sakene, og det er ikke lenger så mye penger å hente i mediebransjen. Gratisaviser, subsidiert av lobbyorganisasjoner og i noen tilfeller staten, dominerer på papir, ellers er det mest nettaviser. De rent objektive nyhetssakene begrenser seg til hendelsesrapporter, og finnes bare på nett. Man ser også en tilbakegang i den tabloide kjendisjournalistikken, der denne formen for journalistikk har også blitt en smal nisje for spesielt interesserte. Takket være nettet er det er lett å se hva som er mest populær informasjon å oppsøke, og den vanligste journalistikken er i stor grad preget av leserjournalistikk og interaktivitet mellom brukere og redaktører, eller redigerere. Mye medieinnhold lages nå av brukerne selv, noe som tidvis genererer store forskjeller i kvaliteten og langt mer subjektivitet i fremstillingene. Mediene har i større grad enn i dag oppnådd sin demokratiske funksjon ved at dialog om politisk arbeid og lobbyvirksomhet i stadig større grad skjer gjennom mediale kanaler. Det politiske systemet er mer åpent enn i dag, men dette har også bidratt til at det er vanskelig for mediene å etablere faste brukergrupper. Det er mye informasjon å finne, og brukerne er flyktige og kritiske til innholdet. Redigering av nettforum for å unngå krenkelser er fremdeles et problem, men de mest populære forumene driver forhåndsredigering. Det viktigste kvalitetsstempelet på et medium er likevel at det bidrar aktivt til samfunnsdebatten og til samfunnet som helhet, så dette er en kontroversiell problemstilling. Flere forum opplever å miste mange brukere over til forum som benytter mindre forhåndsredigering. Mot stille revolusjon fra indonesisk stammesamfunn Stammesamfunnet på den vesle øya Sukarnopermes Yatrakat kan komme til å gjøre opprør mot den økende strukturendringen av samfunnet de mener er påtvunget fra idonensiske sentralmyndigheter. Forståelig i et historisk perspektiv, sier professor i sosialantropologi Thor Mashylle Periksen. Indonesia består av øyer, hvorav rundt er bebodd. På Yatrakat har de innfødte stort sett fått leve i fred fra omgivelsene uansett hvem som har sittet ved makten. De siste femti årene har imidlertid myndighetene trappet opp tiltakene for å inkludere Yatrakatbefolkningen i resten av samfunnet, på tross av at øybefolkningen selv ikke ønsker å bli inkludert. Bakgrunnen for at indonesiske myndigheter ønsker en strukturendring på den vesle øya, skal blant annet være bekymring over øyboernes helsetilstand og hygieniske forhold. Venstreradikale stemmer har imidlertid mer enn ymtet frampå om at den egentlige grunnen for strukturaliseringen er ønsket om tilgang til Yatrakats rikholdige naturressurser. Eksperter spår nå en stille revolusjon mot indonesiske myndigheter om de ikke trapper ned tiltakene snarlig. - Man må huske at dette er mennesker som har vært vant til å skape sin egen kultur, og som ikke føler noe behov for å endre sine skikker og sin hverdag for å bli en del av et større samfunn. Deres historiske bakgrunn har derfor ikke så mye til felles med de andre øysamfunnene i Indonesia, sier Mahylle Periksen. 8 9

6 PÅ BØRSEN Mediastud i 2020: Aktiv profitt Penge Preben: Studerer: Økonomi på BI Hobby: Investment and resources management, og trening. Forbilde: Alle med suksess Drikker: Bourbon Favorittplagg: Dress Reisemål: Dubai eller Beijing. Bok: Atlas Shrugged av Ayn Rand Favorittsitat: Makt er ikke et middel, men et mål. Penge Preben: Min daglige mediedose Slik blir du rik på studielån Les tipsene som gjør lånet til en formue. Oljen i 100 Frykt og psykologi gjør at oljen nærmer seg ny prisrekord. Jakter på orske formuer Skattejakt på hemmelige norske pengebinger som kan være skjult i skatteparadis. IBM-jubel på børsene IBM flekset finansielle muskler og hjalp Wall Street til pen opptur. Stilling ledig Byråleder (Allegro) Service- og Supportansvarlig til Penetrace (Corridor) Business Objects og Informatica Presale Rådgiver Business Consulting (Affecto Norge AS) Financial Management Budgeting and Planning BI / Datavarehus Datakvalitet og Masterdata Management CPM (Corporate Performance Management) Ballansert Målstyring De store multimediale konsernene driver mediene, og konkurrerer om forbrukerne på alle felt. Konsernene har blitt forsiktige med å lenke til nisjesider som tilhører andre konsern, da de ønsker at de aller fleste brukere skal få tilfredsstilt sitt behov gjennom enkeltsidene deres eller en kombinasjon av dem. Innholdet hentes fra et mydler av nisjesider som de konservative brukerne fortsatt foretrekker. Disse sidene dekker helt konkrete emner/temaer, men henter ikke informasjon fra andre sider. En stor andel innholdet på nettsidene genereres av brukerne, og medieredaksjonenes jobb er i stor grad å filtrere og samordne brukernes innhold. De dyktigste bloggerne nyter like stor respekt som heltidsjournalistene. De beste nettavisene koster penger å lese, men betaling er blitt så enkelt og billig at de fleste ikke har noe mot å betale for lese de. Brukerne er vokst med å lese ting på skjerm, og konsumerer medier i all hovedsak digitalt. Et mylder av nettaviser og blogger gjør at brukerne kan velge og vrake mellom informasjonskanaler. Fordi all nettbruk er fullstendig målbar, er konsernene svært presise når de lager publikasjoner for å nå bestemte målgrupper. Den enkeltes surfevaner og overlappende interesser brukes for å filtrere slik at informasjonen blir mest mulig treffsikker. Alle de store konsernene har nettsider hvor brukeren selv kan velge innholdet ut fra preferanser. Brukeren kan velge hvor stor andel av nyhetene og sakene som skal være av en bestemt type. -Hei,du! -Hva er det. Jeg har utrolig tid, jeg er på vei til styremøte i linjeforeningen, og har på ingen måte tid til å svare på noe undersøkelse. Tid er penger. -Fin bil. Er den din? -Ja, denne gamle kjerra her. Har et par hjemme og, greit å kunne velge avhengig av været, vet du. Var det noe mer? -Ja, jeg lurer på hva slags medier du liker best? -I min mediehverdag er det bare plass til ting som er av direkte verdi for meg. Børs, forbruk og næringslivsstoff. Plain simple, sånn er det bare. -Javel. Hva med studier? -Jeg går siste året på økonomistudier, ledelse, såklart. Og selvsagt privat, jeg synes ikke de statlige tilbudene kan tilfredstille mine behov. Jeg er veileder for de yngre studenten, de ser selvsagt opp til en som meg. -Hvorfor det? -Jo, jeg har hatt sommerjobb i store næringslivsselskap de siste fire årene, og har studert med full lønn det siste året. -Så du har ikke mye fritid? -Jeg skiller helt klart mellom jobb og fritid. Jeg trener hver dag, tar gjerne et par timer i studio før skolen. -Hva skal du til helga? -Jeg skal på et privat arrangement, en konsulent greie med Eivind Pedersen. -Hvem? -Børstype, sinnsykt dyktig. Du kjenner ham sikkert ikke. Men det er for spesielt inviterte, champisen skal flyte og nettverk skal utvides. Finans, vet du. Det er sånn det funker

7 Laget av: Espen Bakke-Aas Egil Aslak Aursand Hagerup Eva Therese Grøttum Marte Borhaug Layout: Iris Ørnhaug Illustrasjon: Asbjørn Hammervik Flø