nr årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr. 3. 2006 06.11.2006 8. årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2"

Transkript

1 NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Profilintervju sekretariatsleder klagenemnda side 10 Ny borettslagslov side 12 Side 1 av 29

2 Leder av generalsekretær Thor A. Andersen Og så ble det høst Litt tidlig å oppsummere året. Men, det har skjedd såpass mye allerede i år at jeg kanskje bør bruke noe spalteplass til å dele det med dere? Aa-registeret Jeg må jo begynne med denne! En av flere saker som beviser at langsiktig, tålmodig bearbeiding kan føre frem. Forslaget til forskrift som vi avga høringsuttalelse på den 15. august i år lister opp bransjen som en av de aktuelle brukerne av registeret. Det vises også til korrespondanse foreningen tidligere har hatt med departementet. Jeg, og flere med meg har kalt dette en arbeidseier for foreningen. Det viser at det nytter! Arbeids- og Inkluderingsdepartementet sitter fortsatt og gjennomgår de mange og store høringsuttalelsene som de mottok. Jeg har tillatt meg å utfordre dem til å være ferdig innen Så får vi se. Det bør kanskje nevnes at vi i vår uttalelse ber om at bransjen nevnes særskilt på linje med flere av de offentlige brukerne. Rettsgebyret i Statsbudsjettet Nok et tilfelle hvor vi kan vise til at det nytter. Alle de ressurser man brukte på å informere stortingspolitikere, møter med departementer og komiteer var ikke bortkastet. Det så stygt ut en periode, men resultatet kom jo. Dette kommenteres for øvrig av lederen i hans innlegg. Questback Hva mener medlemmene om foreningen, foreningens sekretariat, aktiviteter og tiltak? Styret besluttet å få svar på dette. Dermed ble det gjennomført en brukertilfredshetsundersøkelse. En Questback. Det var ikke alle som svarte på undersøkelsen. Litt over 80%. Men, svarene som disse avga var forholdsvis klare og gir styret et verktøy i det videre arbeid med foreningens strategi. Medlemmene vil få tilgang til resultatet. Da jeg hadde forventet 100% svar på denne undersøkelsen vil jeg benytte denne anledningen til å spørre om vi har fått oppgitt riktig epostadresse/kontaktperson for slike henvendelser? GI meg beskjed dersom dere er usikre selv også. og Endelig er foreningens nye format på plass. Nå gjenstår kun å få lagt sidene over på en ny plattform slik at vi kan installere utvidede søkemuligheter. Både i medlemsregisteret så vel som i inkassoklagenemndas avgjørelser. Inkassoklagenemndas nye sider vil bli lagt ut innen kort tid. Side 2 av 29

3 Øvrige aktiviteter I skrivende stund avventer vi prosessen med etableringen av registeret for negative utleggsforretninger. D.v.s. at vi allerede har startet dialogen med potensielle distributører av denne informasjonen. Slok som vi også har startet dialogen med distributøren av informasjon fra Aa-registeret. Dette er en ekstra interessant prosess for her forventes det å kunne gi smiteeffekter over på våre tilganger til Det Sentrale Folkeregister. For øvrig står oppgavene i kø. Mange av dem er i tilknytning til SIAN og den videre implementering av løsninger mot forliksråd og namsmenn. Samt tolkninger (eller skal vi si modernisering av regleverket) knyttet til denne delen av lovverket. Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon , eller send oss en e-post: Side 3 av 29

4 Innholdsfortegnelse: Leder side 2 Møtekalender side 4 Kurskalender side 4 Formannen s hjørne side 5 Rapport fra budsjettmøte/bransjetreff..side 7 Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres..side 9 Profilintervju: Hilde I. Slevigen sekretariatsleder i inkassoklagenmenda...side 10 Ny borettslagslov.side 12 ErgoGroup s spalte.side 22 EDB Business Partner AS Informer..side 27 HSH om statsbudsjettet: -Ikke nok hender i arbeid side 29 Møtekalender 2006 Lovutvalget Styremøte Inkassoklagenemnda Styremøte 09. november 16. november 11. desember 14. desember Kurskalender 2006 Kurs II november Kurs III 31. januar 2007 Påfyllingskurs - Namsmannen gjennomføres våren 2007 kommer nærmere tilbake til datoer Side 4 av 29

5 Formannen av Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS GEBYRER OG BUDSJETTER I lang tid har NIF, på bransjens vegne, arbeidet for en mer rettferdig gebyrpolitikk ved tvangsfullbyrdelse. I de senere år har så vel størrelsen av rettsgebyret (R) som beregningsformen (multiplikatoren) medført urimelige ekstrainntekter til staten. Personlig må jeg vel innrømme at etter vår siste runde med Justis- og Finanskomiteen uten resultat var slaget tapt. Det var derfor ekstra hyggelig når Finansministeren for noen måneder siden lovet å ta en gjennomgang av hele statens gebyrbruk og i tillegg gjør. På vårt område står følgende lille epistel å lese: Regjeringen vil at mennesker med gjeldsproblemer ikke skal ha en tilleggsbyrde med høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretninger. Det vil derfor bli foreslått å endre gebyret for begjæring av tvangsforretning fra 2,1 rettsgebyr til 1,85 rettsgebyr (dvs. en nedgang på 215 kr). Tilleggsgebyret for avholdt tvangsforretning på 2,6 rettsgebyr (2 236 kr) tas bort. Ovenstående medfører at utleggsforretninger fra og med 2007 vil koste kr ,-, uansett avholdt med utlegg eller ikke mot kr til kr ,- som i dag. Det er en ganske radikal dreining, men helt nødvendig. Det nye instituttet Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav som var ment å skulle effektivisere og forenkle inndrivelsesprosessen har ikke som forventet blitt tatt i bruk av bransjen. Årsaken, tror jeg, nesten utelukkende ligger i omkostningsrisikoen herunder manglende tinglysning av intet til utlegg. Kombinasjonen av høye gebyrer og dårlig beslutningsgrunnlag har aldri vært noen pådriver for noe som helst. Begge disse forholdene synes å kunne være på plass ved årsskifte og da kommer en liten drøm fra 1992 på plass. Side 5 av 29

6 Det er imidlertid et skår i gleden SIAN prosjektet. Det systemet som skulle modernisere og gjøre inndrivelsesprosessen mer rettferdig for både debitor og kreditor har blitt en formidabel flaskehals for namsmannen (politiet med sivile gjøremål). Geir Magne Aanestad, leder for Norges Lennsmanns- og Politilederlag, stiller i en lederartikkel følgende spørsmål: SIAN katastrofe eller fiasko? Hele inndrivelsesprosessen er, etter sammenslåingen av forliksrådssekretariatet og namsmannen, avhengig av at dette systemet fungerer og vi har smertelig erfart at det gjør det ikke. Aanestad sier i sin lederartikkel at SIAN har blitt etatens smertebarn. Ennå stønner og vrir våre medarbeidere og ledere seg over det nye verktøyet som vi hadde så store forventninger til, og som ble solgt inn i etaten av mellommenn vi stolte på. Mange har ønsket at Lov om angrefrist hadde dekket denne handelen, slik at vi kunne levere varen tilbake. Og mer oppløftende er ikke hans avslutning: Vi må forberede oss på å utvikle et helt nytt saksbehandlingsprogram for de sivile rettspleieoppgavene, helt fra bunnen av! Dette har vi fortalt Justisminister og Politidirektør! Og vi vil gjenta det helt til noen hører på oss! Det forventes at gebyrforslaget i statsbudsjettet blir vedtatt. Dette vil medføre at bransjen tar 7-2.f (direkte inndrivelse) begjæringer i bruk i langt større grad enn i dag. Da er det vesentlig at vi som bransje medvirker som pådriver til å fremskaffe nok resurser slik at katastrofen systemteknisk kan unngås. Baard Sig. Bratsberg Side 6 av 29

7 Rapport fra budsjettmøte/bransjetreff Den 19. oktober 2006 møttes representanter fra 28 inkassobyråer, 4 informasjonsleverandører, 1 programvareleverandør og øvrige gjester og forelesere til høstens arrangement i Barcelona. Vel 90 personer hadde valgt å ta turen til foreningens budsjettmøte og bransjetreff. Engasjerende foreleser med interessante temaer er selvfølgelig en fordel. Men, ikke minst er det viktig med aktive møtedeltakere. Det var intet å utsette på engasjementet i gruppearbeidet, hvor man diskuterte flere av inkassoklagenemndas avgjørelser. Interessant var det også når foreningens leder presenterte og gjennomgikk resultatet av Questbacken. Styret og de ansatte fikk mange positive tilbakemeldinger. Styret fikk også en rekke signaler om hva medlemmene ønsker at foreningen skal prioritere. Alt i alt en tilfredsstillende gjennomføring av medlemsundersøkelsen. Leverandørene benyttet sine tilmålte tider godt og arrangementet forløp smertefritt. Engasjerte deltagere: Side 7 av 29

8 Olav Nyhus, Forbrukerrådet Gruppearbeid i det fri Møtets faglige del ble avsluttet med et meget interessant foredrag av Nils Terje Furunes, konsernøkonom i DnB NOR. Den sosiale delen av møtet innbefattet lokale guider var meget imponert over arrangementet ble gjennomført god mat og hyggelig selskap og våre hvor smidig og smertefritt hele. Arrangementet ble for mange av deltakerne avrundet med et bedriftsbesøk på Torres. Side 8 av 29

9 Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres. Ordningen skal tre i kraft fra 1. januar I statsbudsjettet for 2007 foreslår regjeringen at den nye ordningen skal omfatte alle kommunene som hadde nedsatt arbeidsgiveravgift før omleggingen i De fleste av disse kommunene vil få en generell, lav arbeidsgiveravgiftssats som er den samme som før Tromsø og Bodø får en noe høyere sats og Rennebu får en lavere sats. Noen kommuner vil, som i dag, bare få lav sats innenfor et fribeløp pr foretak. Dette er en del av kommunene som ligger i dagens sone 2, den sonen som har lavest satsreduksjon. Regjeringen foreslår å utvide det årlige fribeløpet til kroner. Forslaget er basert EUkommisjonens forslag om å øke den maksimale grensen for såkalt bagatellmessig støtte. Mens det tidligere var arbeidstakers bosted som var avgjørende for hvilken av de ulike satsene som skulle anvendes, baserer den nye ordningen seg på hvor virksomheten utøves og er registrert. Dersom et foretak driver virksomhet i flere geografiske områder vil avgiftssatsen bestemmes av i hvilken sone den enkelte enhet/underenhet er registrert. Spesielle regler gjelder for ambulerende virksomhet. Den nye ordningen vil ha færre næringsunntak enn ordningen før Ordningen vil også omfatte kommunal og statlig sektor. Omleggingen vil være provenynøytral. Regjeringen viderefører hoveddelen av de kompenserende tiltakene som gjelder i dag for de områdene som ikke, eller ikke fullt ut, får gjeninnført 2003-satsene. Se nærmere om forslaget i St. prp. nr. 1 ( ) Skatte-, avgifts og tollvedtak, avsnitt og St.prp. nr. 1 ( ) Kommunal- og regionaldepartementet Side 9 av 29

10 Profilintervju: Hilde I. Slevigen, sekretariatsleder i Inkassoklagenemnda Sekretariatsleder Hilde I. Slevigen overtok 1. september 2006 ansvaret for Inkassoklagenemndas sekretariat. Hilde mottar, bearbeider og tilrettelegger saker som legges frem for Inkassoklagenemnda i Norge. av Thor Asbjørn Andersen Navn: Hilde Irene Slevigen Stilling: Sekretariatsleder Inkassoklagenemnda Alder: 38 ( ) Bosted: Sande Sivilstatus: Gift med Øyvind. To barn; Mari (5) og Johan David (3) Bakgrunn: Sande videregående skole, Jusstudier ved universitetet i Bergen og Oslo. Arbeidserfaring fra bank i studietiden og inkassoarbeid i Statens Landbruksbank, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond/innovasjon Norge og KrediNor. Hobby: Hun har alltid vært et organisasjonsmenneske, og er nå aktiv både i lokalmiljøet og i Colombiaklubben i Norge. I tillegg nyter hun samvær med familie og venner. Hilde er oppvokst på Kløfta, som eldst av fire søstere. Familien flyttet i 1984 til Sande i Vestfold, der foreldrene kjøpte et gårdsbruk. Dette skal Hilde og familien overta neste sommer. Etter avsluttet videregående skole flyttet hun til Bergen for å studere, men hjemlengselen trakk henne tilbake over fjellet, til avsluttende studier i Oslo. Under- og etter studietiden, arbeidet hun i bank i Drammen. Etter dette begynte hun i seksjon for låneforvaltning i Statens Landbruksbank. Her fikk hun etter hvert det daglige ansvaret for hovedkontorets depot, panteforvaltning og innfordringsarbeid. Etter at landbruksbanken ble nedlagt, og arbeidsoppgavene ble overført til SND, inngikk hun i fondets juridiske avdeling. Foruten inkasso arbeidet hun her med generell juridisk rådgivning, og var juridisk kontakt for ett av fondets distriktskontor. Siden 2003 har hun arbeidet i KrediNor, hvor hun ved siden av saksbehandling av kompliserte saker, også drev rådgivning, utredning, samt besvarte klager på vegne av selskapet. Hilde har med dette bred erfaring innen innfordringsarbeid, da hun har arbeidet med alt fra beskjedne fakturakrav til gjennomføring av tvangssalg av gamle slektsgårder. Side 10 av 29

11 Isolert sett mottar inkassoklagenemnda svært få saker, hensett til det store antall inkassooppdrag som håndteres av bransjen. Hilde mener likevel at det er farlig å lene seg tilbake å se seg tilfreds med dette. Den som opplever urettmessig inkassopågang, opplever ofte dette som et alvorlig overgrep. Bransjen må derfor arbeide for å bli stadig bedre, slik at urettmessig inkasso unngås eller blir avsluttes straks man blir oppmerksom på forholdet. Noen klager vil det ikke bare være umulig å unngå, men også riktig og viktig at blir fremmet, slik at bransjen får trukket opp klarere linjer for grensen mellom god og dårlig inkassoskikk. Andre klager fremmes etter handlinger som klart strider mot god inkassoskikk. Disse bør prioriteres i bransjens arbeid med å bli bedre. I enkelte tilfeller ser hun at selskapene kjører en hard linje mot skyldner under sakens gang, men innrømmer feil og frafaller salærkravet når saken er til klagebehandling etter klage til nemnda. Dette viser at selskapene har en jobb å gjøre internt. Det kan stilles spørsmål om mange selskaper ikke bør bli flinkere til å innrømme feil tidligere i saksbehandlingen, slik at klagesak unngås. Så langt i arbeidet i inkassoklagenemnda ser hun at det fremmes mange klager fordi klager har en klar oppfatning av at det er begått urett mot ham. Det store antallet avviste klager viser at svært mange klager faktisk kunne - og burde vært unngått, dersom kommunikasjonen mellom partene hadde vært bedre. Om dette skyldes knapphet på tid i saksbehandlingen, mangelfull kompetanse eller andre forhold vil hun ikke spekulere rundt, men ser det som en utfordring, både for bransjen og for nemnda, å få ned antallet saker som avvises av sekretariatet med begrunnelse da klager åpenbart ikke vil få medhold. Et viktig skritt på veien må være å sørge for at fordringshaver og selskapets saksbehandlere møter skyldner med informasjon rundt kravet og at saksbehandler hos inkassator holder seg faglig oppdatert, og at de også blir flinkere til å formidle kravets rettmessighet til skyldner. Opplever klager at han blir tatt på alvor og blir forklart hvordan rettstilstanden er, så slår han seg ofte, om enn motvillig, til ro med det. Hilde avslutter med at hun ser fram til å være med på å trekke opp linjene for hva som er å anse for god inkassoskikk og at hun ønsker å utfordre bransjen til å strekke seg mot det mål å bli enda bedre på tvistehåndtering også i de sakene hvor selskapet har opptrådt i samsvar med god inkassoskikk, men skyldner kverulerer. Etter innføring av egenandel på klagesakene, vil antallet registrerte klagesaker på selskapet utgjøre en økonomisk kostnad i tillegg til selskapets kostnader ved selve klagebehandlingen, noe som i seg selv burde være en gulrot til å unngå usakelige klager. Hun håper på et godt samarbeid med bransjen. Side 11 av 29

12 Ny borettslagslov av Advokat Rune Stavenes fra Advokatene Andersen Laastad Stavenes I INNLEDNING Pr trådte den nye borettslagsloven i kraft. Deler av loven var trådt i kraft tidligere, dog ikke reglene som omhandlet pant. For pantsettelsens vedkommende, betyr endringen at man går fra å ha pant i adkomstdokumenter, som leieretten knyttes til, til å ha pant i registrerte andeler i borettslag. Andelene blir registrert i et borettsregister, og systemet blir veldig likt det man i dag har for vanlig fast eiendom. Det antas at lovendringen medfører en forenkling både i forhold til overdragelse og pantsettelse. Nedenfor skal gis en redegjørelse over de viktigste endringene knyttet til pant. Advokat Rune Stavenes Foto: Veronica Strømme, Bergen II ADKOMSTDOKUMENTER For avtalepant i adkomstdokumenter vises til panteloven 4-3, 1. ledd som i dag lyder slik: 4-3. (1) Adkomstdokument til leierett eller borett til husrom kan pantsettes. For utlegg vises til panteloven 5-8 som i dag lyder slik: 5-8. Utlegg i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom Når det tas utlegg i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom, gjelder 4-3 og 5-7 femte ledd tilsvarende. 5-7, 5. ledd lyder slik: 5-7. Utlegg i verdipapir, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, innløsningspapir, aksjer eller enkle krav (5) I de tilfelle som er nevnt i de foregående ledd, får utlegget rettsvern mot saksøktes kreditorer også ved at utlegget blir tinglyst på saksøktes blad i Løsøreregisteret. Side 12 av 29

13 Pantobjektet er således overførbare adkomstdokumenter, som iflg. panteloven 4-3 (2) slik den lyder i dag defineres som 4-3 (2) Som adkomstdokument regnes dokument som representerer en leierett eller borett til husrom knyttet til en overførbar fordring på utleieren eller en andelsrett i et selskap, unntatt borettslagsandel som er registrert i grunnboken. En overførbar fordring på utleier kan for eksempel være en partialobligasjon som sikrer et borettsinnskudd. En andelsrett i et selskap kan være en aksje i et boligaksjeselskap eller et andelsbevis i et borettslag. Leieretten må være uløselig knyttet til disse adkomstdokumentene, slik at leieretten og adkomstdokumentene ikke kan overdras uavhengig av hverandre. Som det fremgår av panteloven 4-3, 3. ledd, jfr. 3-2 (2) og (3), som i dag lyder slik 4-3. Adkomstdokument til leierett eller borett til husrom (3) Panteretten får rettsvern ved at det gis melding om pantsettelsen til vedkommende utleier eller selskap. Dersom det er knyttet innskuddsbevis til leieretten eller boretten, må dette i tillegg overleveres etter reglene i 3-2 annet ledd, eller melding må gis til besitteren av dokumentet etter reglene i 3-2 tredje ledd Håndpant. (2) Håndpanterett får rettsvern ved at pantet overleveres til panthaveren eller en annen som påtar seg å sitte med det for panthaveren, slik at eieren ikke selv har hånd om det. Likt med overlevering av selve pantet regnes overlevering av nøkkel til rom hvor pantet oppbevares, eller lignende tiltak som fører til at eieren taper rådigheten over pantet. Bestemmelsen i 1-4 gjelder ikke. (3) Er pantet på pantsettelsestiden hos en annen enn eieren, får håndpanterett også rettsvern når besitteren har fått melding om pantsettelsen og om at eieren ikke har rett til å råde over pantet. Bestemmelsen i 1-4 gjelder ikke. (4) Pantsettelse av håndpanterett får rettsvern ved at det pantsatte løsøre overleveres til frempanthaveren. Reglene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. så er rettsvernakten to-delt i de tilfeller hvor det er utstedt et innskuddsbevis som er knyttet til leieretten eller boretten. Innskuddsbevis er for eksempel en partialobligasjon, eller et andelsbevis i et borettslag. Den første rettsvernsakten er at adkomstdokumentene enten overleveres til panthaver eller at en annen enn eieren påtar seg å sitte med det for panthaveren, se panteloven 3-2, 2. ledd, ovenfor. Side 13 av 29

14 Alternativt så kan man gi melding til en annen som besitter adkomstdokumentene på pantsettelsestidspunktet, om at pantsettelsen har funnet sted, og at eieren ikke har rett til å råde over pantet. Den andre rettsvernakten som må overholdes, uansett om det er utstedt et innskuddsbevis eller ikke, er at melding om selve pantsettelsen, og at eier ikke har råderett, blir gitt til utleier eller selskapet, se panteloven 3-2 (3). I praksis har vi sett at dette skjer ved at melding om pantsettelsen gis til boligbyggelagene, som avgir melding som besitter av adkomstdokumentene, og mottar notifikasjon som utleier/selskap. Det er således to rettsvernakter, hvor begge må utføres for å oppnå rettsvern. Av panteloven 5-8, med referanse til 5-7, 5. ledd, fremgår det at en utleggshaver alternativt kan oppnå rettsvern mot å tinglyse utlegget på saksøktes blad i Løsøreregisteret. Det er verd å merke seg at utlegget da kun får rettsvern mot saksøktes kreditorer. Der hvor det ikke er utstedt innskuddsbevis, vil således notifikasjon til utleier eller selskap, være tilstrekkelig rettsvernakt. Dette er særlig praktisk ved pantsettelse av leieretter som er knyttet til aksjer i boligaksjeselskaper. Boligaksjeselskaper er ikke omfattet av den nye borettslagsloven, og således vil det ikke skje noen endinger for pantsettelse av disse leilighetene. De eneste forskjellene fra tidligere regler, er at man i disse tilfellene nå slipper å overlevere, eventuelt få besittelsesmelding hva gjelder aksjebeviset i boligaksjeselskapene. Tidligere regler tilsa at man måtte gjøre dette for å følge de reglene som gjaldt for adkomstdokumenter for øvrig. Etter den siste lovendringen, i 4-3, har man knyttet overleveringskriteriet opp mot de tilfeller hvor det er utstedt innskuddsbevis, bl.a. for å slippe kravet til overlevering av aksjebevis ved pantsettelse av leierett tilknyttet boligaksjeselskaper. Pant i adkomstdokumenter fremstår som et mye brukt pantobjekt, både i forbindelse med frivillig pantsettelse, som sikkerhet for kjøpers lån i forbindelse med erverv av en borettslagsleilighet, og som utleggsobjekt. Utleggspantene foreldes 3 år fra stiftelsestidspunktet, som hovedregel, jfr. panteloven 5-13, nr. 1. Unntak er gjort for krav på skatt og offentlige avgifter, jfr. 5-13, 2. ledd. For nærmere omtale om dette, vises til artikkel i Kreditorforeningen Informerer av februar III NY BURETTSLAGSLOV REGISTRERTE BORETTSANDELER Ny lov om burettslag, nr. 39 (burettslagslova). 6-1 lyder slik: 6-1. Registrering i grunnboka (1) Andelane i burettslaget skal registrerast i grunnboka. Side 14 av 29

15 Dette betyr at objektet som nå skal pantsettes, er en andel i et borettslag som er registrert i grunnboka. Registrering av rettserverv, bl.a. både frivillig pant og utleggspant, skal således kunne registreres i denne grunnboken. Grunnboken er et eget register for borettslagsandeler, som er en underavdeling av den grunnboka som i dag administreres av Norsk Kartverk på Hønefoss. Borettsregisteret er lokalisert i Ullensvang i Hardanger. Burettslagslova 6-2, 1 lyder slik: 6-2 (1) Rettserverv som knyter seg til ein andel i eit burettslag, kan registrerast i grunnboka. Andre opplysningar kan registrerast dersom det er fastsett i lov. Fra har man fått endringer i panteloven som hensyntar endringene i burettslagslova, slik at man tilpasser pantereglene til at pantobjektet nå er endret. Ny 4-3a lyder slik 4-3a. Borettslagsandel som er registrert i grunnboken (1) Borettslagsandel som er registrert i grunnboken kan pantsettes. (2) Panteretten får rettsvern ved registrering i grunnboken. (3) Reglene i 2-2 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende. Her fremgår både hjemmelen for frivillig pantsettelse og rettsvernkravene. Reglene er nokså identiske med det som gjelder for vanlig fast eiendom. Også omfangsreglen i 4-3a gir anvisningen på samme regler som gjelder for fast eiendom, både hva gjelder fysisk tilbehør og tilhørende rettigheter. Nærmere regler om dette vil også fremgå i panteloven 2-2, 1. ledd bokstav c sin henvisning til avhendingslova 3-4 til og med 3-6. For utlegg lyder pantelov 5-8a slik: 5-8a. Utlegg i borettsandel som er registrert i grunnboken (1) Utleggspant i borettslagsandel som er registrert i grunnboken får rettsvern ved registrering i grunnboken. (2) Reglene i 2-2 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende Her fremgår at også utleggspantet får rettsvern ved registrering i grunnboken, og at omfanget av utleggspantet er tilsvarende for det frivillige pantet, jfr. ovenfor. Side 15 av 29

16 Når det gjelder prioritetsreglene for pant i borettslagsandeler, så gjelder de vanlige regler om først i tid, best i rett. I burettslagslova er dette uttrykt i 6-5 som lyder slik: 6-5. Hovudreglar om prioritet (1) Eit registrert rettserverv går framom eit rettserverv som ikkje er registrert. (2) Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja avgjord etter dagen for registreringa. Rettserverv som er registrerte same dagen, er likestilte, likevel slik at utlegg og arrest går framom andre rettsstiftingar. Er fleire utlegg registrerte same dagen, går det eldste først. Dette er en regel som i dag korresponderer med tinglysingsloven 20. Burettslagslova 6-6 lyder slik 6-6. Unntak frå prioritetsreglane o.a. (1) Eit eldre rettserverv går utan omsyn til reglane i 6-5 framom eit yngre dersom 1. det yngre ervervet byggjer på avtale eller anna grunnlag som for ervervaren står i liknande stilling, og ervervaren kjende eller burde kjenne det eldre ervervet på registreringsdagen, eller 2. det yngre ervervet er skjedd ved arv. (2) For lovfastsette rettar har ikkje registrering noko å seie om ikkje anna er fastsett i lov. (3) For rettar som følgjer av lagsforholdet, og som går fram av vedtektsføresegn som er registrert i Føretaksregisteret, har ikkje registrering i grunnboka noko å seie. Den regelen gjeld ikkje for andre panterettar enn panteretten etter burettslagslova 5-20 første ledd. (4) Ved avhending eller annan overgang av eigedomsrett skal rett som blir utleidd frå den tidlegare eigaren, og som blir registrert seinast same dag som overgangen av eigedomsretten, gå framom rett som er utleidd frå den nye eigaren. Om prioritet for panterett som sikrar lån for erverv ved tvangssal, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven andre ledd andre punktum og fjerde ledd tredje punktum. korresponderer med tilsvarende regler i tinglysingsloven 21. Det er ikke slik at disse reglene nødvendigvis innebærer en endring i forhold til det som gjaldt for adkomstdokumenter, dog lovfester man både reglene om prioritet og ekstingsjon på samme måte som er gjort for vanlig fast eiendom. Side 16 av 29

17 Den som oppnår rettsvern ved et avtaleerverv, men som vet om at det finnes en annen eldre rettighet, som ikke er tinglyst, vil ikke vinne rett overfor den eldre rettighetshaveren. Han er ikke i aktsom god tro ved ervervet av sitt rettsvern, og i så måte ekstingveres (slettes ut/tilsidesettes) ikke den tidligere rettigheten. En har også fått en lovfesting av opptrinnsrett og det følger av 6-9 som lyder slik : 6-9. Oppstigingsrett Når ikkje anna er avtala eller følgjer av stiftingsgrunnlaget eller av 6-10, stig etterståande rettar opp utan endring av den innbyrdes prioriteten, i den grad ein rett med betre prioritet fell bort ved innfriing. I praksis er det slik at motstykket til opptrinnsretten, nemlig opplåningsretten, vil slå igjennom på de vilkår som følger av 6-10 som lyder slik: Opplåning og ombyting av panterett (1) Ein registrert panterett kan etter avtale med den registrerte eigaren av andelen sikre høgare eller nye krav innafor det pålydande eller maksimum som er registrert for panteretten. Slik opplåning kan likevel ikkje skje etter at det er registrert utlegg som panthavaren har fått varsel om eller på annan måte kjennskap til, og panthavaren kan avbryte kredittforholdet utan fare for å lide urimeleg tap. (2) Der ein panterett blir sletta, og det seinast samtidig blir registrert ein ny panterett (ombyting), får den nye retten same prioritet som den sletta, så sant utferdaren har gitt fråsegn om dette, og den nye panteretten ikkje har større pålydande eller maksimum enn den sletta. Dette medfører at en tinglyst panterett kan opplånes innenfor det maksimum som fremgår av det tinglyste pant. Det som er viktig å merke seg er at opplåning ikke kan skje dersom man har fått melding om et tinglyst utlegg, eller på annen måte har fått kunnskap om dette. Da kan det ikke foretas ny gjenopplåning til fortrengsel for utleggshaveren. Unntaket er dersom foranstående panthaver ikke kan avbryte kredittforholdet uten fare for å lide et urimelig tap. Det må derfor være en god regel for de som tar utlegg, at der alltid sendes melding om det tinglyste utlegget til foranstående panthavere. Dette er et prinsipp som antas å gjelde for alle typer pant. Det er også verd å merke seg at i de nye reglene, så vil det være et rettsvernkrav at pantebeløpet er oppgitt, jfr. panteloven 1-4 som lyder slik: Side 17 av 29

18 1-4. Angivelse av pantekravet. (1) En panterett får bare rettsvern når det er fastsatt et bestemt beløp eller et høyeste beløp for pantekravet, hvis ikke annet følger av denne lov. Dette er likevel ikke til hinder for rettsvern for tilleggskrav som nevnt i 1-5. (2) Beløpet skal være angitt i norske penger eller i utenlandske penger som til vanlig har børskurs i Norge. Om overgangsreglene vises til redegjørelsen nedenfor. For pant i borettsalgsandeler etter den nye loven er det med andre ord slik at hovedregelen i 1-4 nå gjelder. Pantekravet må derfor alltid spesifiseres. Det er også slik at borettslaget har panterett for felleskostnader. Dette følger av burettslagslova 5-20, som lyder slik: Panterett for felleskostnader (1) For krav på dekning av felleskostnader og andre krav frå lagsforholdet har laget panterett i andelen framfor alle andre hefte. Pantekravet kan ikkje vere større enn ein sum som svarar til to gonger grunnsummen i folketrygda på tidspunktet da tvangsdekning blir vedteken gjennomført. (2) Panterett etter første ledd har vern utan registrering og kan ikkje registrerast. Føresegna i panteloven 1-4 gjeld ikkje. (3) Panteretten fell bort dersom det ikkje seinast to år etter at pantekravet skulle ha vore betalt, kjem inn kravsmål til namsstyresmaktene om tvangsdekning, eller dersom dekninga ikkje blir gjennomført utan unødig opphald. (4) Med tilslutning frå dei andelseigarane det gjeld, kan det vedtektsfestast ein meir omfattande panterett mot andelseigarane enn etter første ledd. Slik panterett får vern etter vanlege reglar. (5) Laget kan ikkje stifte panterett i andelen ved avtale ut over det som går fram av paragrafen her. Dette pantet vil således være temmelig parallelt med reglene i dagens eierseksjonslov 25. Det er således et legalpant som gis første prioritet, dog med unntak i konkurser og lignende hvor panteloven 6-4 som gir et legalpant for nødvendige boomkostninger, kommer til anvendelse. Når det gjelder foreldelse av rettsvern, vil man også her få regler som er parallelle med det som gjelder for fast eiendom. Dette følger av borettslagsloven 6-14 som lyder slik: Side 18 av 29

19 6-14. Forelding av rettsvern (1) Dersom ein registrert rett skal hefte på andelen i eit klart fastsett tidsrom eller fram til eit klart fastsett tidspunkt, fell verknaden av registreringa bort fem år etter det. At hovudstol og avdrag går framfor ein registrert panterett, er ikkje nok til at dette leddet kan brukast. (2) For ein rett som skal gjelde for levetida til nokon, fell verknaden av registreringa bort eitt år etter dødsfallet. (3) For utlegg fell verknaden av registreringa bort fem år etter registreringa. For arrest eller anna mellombels sikring under tvangsfullføring er fristen to år. (4) Skal ein rett ikkje hefte på andelen for alltid, utan at reglane i første, andre og tredje ledd kjem inn, fell verknaden av registreringa bort tretti år etter at retten blei registrert, men ikkje før fem år etter at minstetida er ute, dersom det er registrert ei minstetid. (5) Verknaden av registreringa fell ikkje bort dersom ny registrering skjer før fristen er ute. Frå ny registrering går ein ny frist som er like lang som den opphavlege. Her fremgår altså at virkningen av tinglysingen (rettsvernet) bortfaller når det har gått mer enn 30 år etter at retten ble registrert, og for utlegg er det 5 år. For begge gjelder at pantet vil kunne retinglyses. IV OVERGANGSREGLER Burettslagslova 14-9 (1) lyder slik: Registrering i grunnboka (1) Seinast seks månader etter at kapittel 6 i lova her er sett i verk, skal styret sende melding til registerføraren for tinglysing av andelar i burettslag om registrering av andelane. Meldinga skal minst innehalde: 1. Oversyn over andelane i laget med opplysning om kva bustad som er knytt til kvar andel, og namn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer for andelseigarane. 2. Oversyn over uinnfridde panterettar laget har fått melding om for kvar andel, med namn og adresse på panthavaren og opplysning om kven som sit med andelsbrevet. Her fremgår altså at etter så skal styret i borettslaget sende melding til registerføreren om tinglysing av andeler. Denne meldingen skal bl.a. inneholde en oversikt over uinnfridde panteretter som styret i borettslaget har fått melding om. I praksis er det boligbyggelaget som forretningsfører som har denne oversikten, men formelt er det styret i borettslaget som skal sørge for registreringen. Fortsetter Side 19 av 29

20 14-9 (2) lyder slik (2) Dei panterettane som går fram av meldinga frå styret, skal registrerast på andelen, og registerføraren skal sende melding til panthavaren om registreringa. Her fremgår det at panthaverne får melding om hvilke pantretter som er registrert på den enkelte andel. Da må panthaveren følge med og se om pantet er kommet med. Oppstillingen vil antakeligvis inneholde opplysninger om borettslagets navn og organisasjonsnummer, andelsnummer, gateadresse, andelseiers navn og fødselsnummer, panthavers navn og adresse, notifikasjonsdato og eventuelt notert pantebeløp. Eksisterende pant skal således videreføres med samme omfang og prioritet til det nye registeret. Det er viktig å merke seg at hvis et pant ikke er kommet med i denne oversikten, så kan det medføre bortfall i overgangsfasen. Borettslagsloven 14-9 (3) lyder slik: (3) Rettsvern for panterett etter tidlegare gjeldande reglar fell bort dersom panteretten ikkje er meldt til registrering seinast seks månader etter at andelen er registrert i grunnboka. Her er det altså slik at panteretten må meldes til registeret senest 6 måneder etter at andelen er registrert i grunnboka. Oversittes denne fristen, vil rettsvernet falle bort. Det er således tidspunktet for når andelen er registrert som utløser denne 6 månedersfristen en panthaver har til å få panteretten meldt til registrering i det nye borettsandelsregisteret. Det antas at slik registrering av manglende pantsettelser, kan sendes direkte til borettsregisteret som behandler dette direkte, slik at man slipper å gå via borettslagets styre. Dette er imidlertid en antakelse som forfatteren har ut fra opplysninger som er mottatt fra bl.a. bankjuridisk hold. Det er også slik at spesialitetsprinsippet ikke gjelder for de panteretter som er etablert etter de regler som gjaldt før , og som er registrert etter den frist som fremgår av 14-3, jfr (4) som lyder slik: Registrering i grunnboka (4) Føresegna i panteloven 1-4 gjeld ikkje for panterett som har rettsvern etter tidlegare gjeldande reglar, og som er registrert innan fristen etter tredje ledd. Det er meningen at man inntil andelene er registrerte, skal etablere pant både for utlegg og frivillig etter de gamle reglene. Etter at andelen er registrert, må man imidlertid etablere Side 20 av 29

21 pant både for utlegg og frivillig etter de gamle reglene. Etter at andelen er registrert, må man imidlertid etablere pant etter de nye reglene. Man har således et to-sporet system i overgangsfasen, hvor det avgjørende vil være hvorvidt andelen er registrert eller ikke nr. 6 lyder slik 14-9 (6) Til andelane er registrerte, gjeld dei tidlegare reglane om rettsvern for rettserverv og om tvangssal. Det kan likevel ikkje etablerast rettsvern for avtala panterett i burettslagsandel på anna vis enn ved registrering i grunnboka når det er gått eitt år etter at lova her blei sett i kraft. Det vil ikke være lov å etablere avtalepant med rettsvern etter de gamle reglene senere enn ett år etter , med andre ord Skal man etablere avtalepant etter , må andelen være registrert. Det antas at dette tvinger seg frem når disse borettslagsleilighetene skal omsettes. For utlegg er det imidlertid slik at man kan få rettsvern etter de gamle reglene helt til borettsandelen faktisk er registrert. Fikk du ikke med deg forrige utgave av NIFnytt: Sjekk her: Side 21 av 29

22 ErgoGroups s spalte av Ole Petter, Marit, Egil og Jarle Nettstedet er ErgoGroups markedsplass på web for salg av innholdstjenester til profesjonelle informasjonsbrukere i private- og offentlige virksomheter. Her kan kundene søke frem informasjon fra en rekke offentlige- og private registre. infotorgpro er en av markedets ledende tjenester med informasjon om personer, foretak, eiendommer og motorvogner. Eksempel på kundegrupper som benytter infotorgpro er bank, forsikring, inkasso og kommuner. ErgoGroups NIF kundeteam Ta kontakt med personene nedenfor dersom det er noe du lurer på vedrørende ErgoGroups informasjonstjenester. Fagområde Navn Tlf. adr. Tjenesteutvikling, generelt Tjenesteutvikling Marit Holsæter Account Manager Jarle Sortland Produktsjef Ole Petter Paulsrud Nytt om navn: Side 22 av 29

23 Jarle har jobbet i ErgoGroup siden 1998, og har bred erfaring med salg av Innholdstjenester. Jarle vil ta over rollen etter Jørgen Berner, men dere vil nok likevel treffe på Jørgen i noen sammenhenger. Om infotorgperson I november lanseres det nyheter i infotorgperson. Følg spent med!!!!!!! Nytt om tjenestetilbud Enhets- Foretaksregisteret Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene ble opprettet 1. mars 1995 ihht Lov om Enhetsregisteret for å avhjelpe et stadig voksende problem med dårlig oversikt og lite samordning av offentlige næringslivsregistre. Enhetsregisteret inneholder de mest grunnleggende opplysningene om alle registrerte enheter, slik at registeret er et felles knutepunkt for offentlige og private næringslivsregistre. Av innhold kan nevnes organisasjonsnummer, navn, adresser, enhetstype (ANS, AS osv.), aksjekapital, daglig leder, styre, status og næringskoder. Tjenestene vi tilbyr kan benyttes til bl.a ajourhold av kunderegister, firmaidentifisering, uttrekk av utvalg til spørre- og markedsundersøkelser eller finne hvilke roller/verv en person har i alle norske foretak. Du kan også bestille årsregnskap, firmaattester og registerutskrifter. Vi relanserte tjenestetilbudet vårt den , og kan nå også tilby informasjon om underenheter/bedrifter, samt at vi lanserte 3 nye bestillingstjenester fra Årsregnskapet; tekstlige vedlegg, resultatregnskap og balanse. Side 23 av 29

24 Om Enhetsregisteret og Web Services Alle produktene vi tilbyr gjennom kan også tilbys som Web Services. Hver av tjenestene har egne XML-schema, som enkelt kan benyttes til å programmere applikasjoner. Om infoland infoland er en markedsplass som distribuerer ulike typer eiendomsrelatert informasjon som ikke allerede finnes i Eiendomsregisteret. Noen produkter tilbys som elektroniske filer som kan lastes ned, mens andre produkter er papirbaserte og blir tilsendt i posten eller på telefaks. Eksempel på informasjon i infoland er: - Reguleringsplaner - Oversikt over kommunale avgifter og gebyrer - Ulike typer kart - Flyfoto - Bygningstegninger - Tilknytning til offentlig vann- og kloakkanlegg med mer - Takster og tilstandsrapporter Informasjonsleverandører til infoland er kommuner, Norges Takseringsforbund, Maponweb, OBOS Forvaltningsavdelingen, OBOS Eiendomsforvaltning, Eiendomsverdi med flere. Leveringsform, leveringstid og gjeldende priser står oppgitt under produktbeskrivelser fra den enkelte kommune/leverandør. Oppdateringsfrekvenser vil variere ut fra de enkelte leverandørenes rutiner for oppdatering av sine saksarkiver. Nøkkelsøk OBOS OBOS-forvaltningsavdeling og OBOS Eiendomsforvaltning tilbyr dokumenter som for eksempel: - Årsberetning - Husordensregler - Husleierestanser - Andel fellesgjeld - Ligningsopplysninger - Med mer For å bestille disse dokumentene må du angi eiers fødselsnummer eller organisasjonsnummer i feltet for Søk. Tilgjengelige produkter fra OBOS kommer da frem. Produktene bestilles på samme måte som for infoland produkter. Side 24 av 29

25 OBOS Rettsregister For å søke i OBOS Rettsregister må du kjenne fødselsnummer eller organisasjonsnummer til personen/firmaet du ønsker å søke på. Dersom vedkommende person/firma ikke finnes i registeret får du følgende melding: Fant ikke "fødselsnummer/organisasjonsnummer" i databasen. Finnes vedkommende person/firma registrert får du opplyst følgende: - Opplysninger om andelseier - navn, fødselsnummer/organisasjonsnummer - Opplysninger om panteobjektet/adkomstdokumentene - Opplysninger om eventuelle hjemmelsanmerkninger - Panteopplysninger - registreringsdato, type pantstillelse, panthaver og eventuelle beløpsbegrensninger. Du kan bestille panteattest ved å benytte knappen for dette nederst på siden. Attesten blir sendt deg i posten i bekreftet stand fra OBOS. Om OBOS Rettsregister OBOS Rettsregister gir direkte tilgang til informasjon om: - Hvem som står oppført som eiere - Pantstillelser - Andre rettigheter i boligenes adkomstdokumenter Du får direkte tilgang til de noterte rettighetene og kan også bestille bekreftede panteattester fra OBOS. OBOS tilbyr også bestilling av dokumenter knyttet til årsberetning, husordensregler, husleierestanser, andel fellesgjeld, ligningsopplysninger og andre dokumenter. Registrering i OBOS Rettsregister Banker, finansinstitusjoner og eiendomsmeglere kan registrere panterettigheter og rådighetsbegrensninger elektronisk gjennom infoland. For slik registrering ønsker OBOS å godkjenne disse kundene spesielt. Hører du til brukergrupper som over, og ønsker tilgang, ta kontakt med ErgoGroup. Vi sørger for at din søknad om registreringstilgang blir oversendt OBOS direkte. Vask og vedlikehold av databaser Med denne tjenesten forenkler ErgoGroup prosessen med å overføre filer for ajourhold av persondata.tjenesten gir deg tilgang til å bestille og sende inn fil med kundedata for ajourføring. Resultatet returneres automatisk til deg innen 24 timer. Du vil motta en mail fra oss, når resultatet er klart til nedlasting. For å få tilgang til tjenesten, klikk deg inn på Vaskedatabasens kilde er først og fremst Postens adresseregister, med de best oppdaterte postadressene i Norge. Registeret inneholder postadresser på ca. 4 millioner personer. Side 25 av 29

26 Registeret har den beste adressekvaliteten, ettersom det er knyttet direkte opp mot den daglige postomdelingen til landets husstander. Adresseendringer fanges raskt opp og registreres umiddelbart i systemet. I tillegg til adresseoppdateringer kan vi også foreta følgende: 1. Dødevask 2. Reservasjonsvask 3. Dublettvask 4. Samt påføringer som kjønn, fødselsdato, telefonnr Kunderegistre (hele eller uttrekk) leses mot vaskedatabasen, og oppdateringen kan gjøres på to måter, avhengig av behov: Direkte ved at man overskriver gamle opplysningene i uttrekket fra kunderegisteret med nye opplysninger Endringene kan legge til i nye kolonner på den personen (recorden) det gjelder, dvs vi beholder både gammel og ny adresse. Dette gjøres dersom kunden ønsker å ta vare på historiske data Porteføljeovervåkning Dette er en tjeneste som gjør det enkelt å fange opp endringer som skjer i en kundedatabase. Alle bedrifter som har en kundedatabase vil ha behov for å oppdatere sine registre. Denne tjenesten gjør det mulig å overvåke en kundeportefølje, og du vil kunne motta hyppige eller sjeldnere oppdateringer avhengig av bruksmønster for kundedatabasen. ErgoGroups lille forundringshjørne Visste du at det på infotorgpro er mulig å bestille kopi av tinglyste dokumenter i Eiendomsregisteret. det er mulig å bestille/endre/slette brukeridenter ved å benytte menyvalget Kundeservice i infotorg PRO. ErgoGroup er lokalisert på over 30 steder i Norge og Sverige. Med vennlig hilsen Ole Petter, Marit, Egil, Jarle og alle andre i ErgoGroup Side 26 av 29

27 EDB Business Partner AS informerer Enhets- og Foretaksregisteret Nylig ble Enhets- og Foretaksregisteret endret pga endringer hos Brønnøysundregistrene. Vi har strukturert om dataen noe og fått en mer oversiktlig løsning. EDB har lagt vekt på å samle mer informasjon i ett hovedbilde for å sikre at viktig informasjon presenteres med få oppslag. Oversikt over funksjoner og hva de inneholder: Funksjon Innhold Hovedbildet "Firmaattest" Styre / Daglig leder Prokura / signatur Formål Konsernstruktur Bedrifter /Avdelinger Roller i andre virksomheter Rollesøk person Organisasjonsnummer, navn, adresser, kontaktinformasjon, antall ansatte, aksjekapital, innbetalt beløp, Nærings- og sektorkode, siste innsendte regnskap og statuskoder. Online "Firmaattest" er en sammenslåing av Hovedbildet, Formål, Styre / Daglig leder og Signatur / Prokura. Informasjonen presenteres i et utskriftsvennlig format. Viser styre og daglig leder med navn, fødselsdato/fødselsnummer og adresse, samt hvem de representerer og status. Revisor/regnskapsfører vises med orgnr, navn, adresse og status. Viser hvem som har prokura og signatur, med navn, fødselsdato/fødselsnummer, adresse og status. Formålsteksten. Viser morselskaper med datterselskapene, samt eierandelen. Viser hovedvirksomheten med alle underenheter (Bedrifter) og avdelinger. Viser om selskapet har roller i andre virksomheter. Med fødselsnummer søkes det om en person har roller/næringsinteresser i forskjellige virksomheter Nytt i denne løsningen er at alle brukere kan se underenheter/avdelinger til en virksomhet. Det er viktig å merke seg at det juridiske organisasjonsnummeret til en underenhet alltid er organisasjonsnummeret til hovedenheten. Derfor vises link til hovedenheten hvis man søker opp en underenhet. Side 27 av 29

28 Søkeoverganger Vår web-løsning har godt utbygd søkeoverganger mellom de forskjellige registrene. Dette betyr enklere og raskere søking. Hvis en person er identifisert i ett register er det mulig å "dra søket" over i andre registre. Eksempel på overganger: Fødselsnummer Fødselsnummer Matrikkel Løsøre Eiendom DSF Eiendomsverdi Ønsker du tilbud på bruk av våre registertjenester?: Det sentrale folkeregister Enhetsregisteret Løsøreregisteret Eiendomsregisteret Eiendomsverdi Det Sentrale Motorvognregister Kredittopplysninger Telefonkatalogen 1880 Vi har egne pristilbud til NIF medlemmer. Ta kontakt med Terje for ytterligere informasjon. Terje Mobrenna, E-post: Terje Svarttjernet, E-post: Terje & Terje Side 28 av 29

29 HSH om statsbudsjettet: -Ikke nok hender i arbeid Forslaget til statsbudsjett for 2007 letter ikke presset i norsk økonomi og regjeringen gjør ikke nok for å få flere hender i arbeid. -Budsjettet er for ekspansivt i forhold til presset i norsk økonomi, og den store utfordringen er å få flere hender i arbeid for å få løst alle velferdsoppgavene, øke investeringer i infrastruktur og styrke verdiskapingen i næringslivet, sier adm.direktør Vibeke H Madsen i HSH. I statsbudsjettet foreslås skjerpet inntektsskatt på 240 millioner kroner, økt formuesskatt på 400 millioner kroner og skatteskjerpelse på pensjonssparing på 480 millioner kroner. -Dette rammer arbeid og sparing i en tid hvor vi trenger mer arbeid og sparing, sier Madsen. -Presset i arbeidsmarkedet øker. Det truer både velferdsoppgaver, nødvendige infrastrukturinvesteringer og verdiskapingen i privat næringsliv. I en slik situasjon er det galt å øke inntektsskatten, sier Vibeke H Madsen. HSH reagerer på at regjeringen øker toppskatten og reduserer aksjerabatten i formuesskatten -Dette rammer norske bedrifters kamp om kompetansen og bidrar negativt til arbeidslinjen. Vi er glad for at bunnfradraget øker, men samlet sett økes inntektssskatten. Regjeringen burde heller brukt inntektene fra økte miljøskatter til å redusere inntektsskatten for å stimulere til mer arbeid og redusere formuesskatten, som først og fremst rammer små og mellomstore bedrifter. Dette ville også vært i tråd med skattereformen, sier Madsen. Kraftig innstramning i privat pensjonssparing HSH reagerer også på den kraftige innstramningen på privat pensjonssparing. -Dette rammer alminnelige arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende og vi mener det er i strid med pensjonsreformen som også hviler på at vi skal spare mer selv i fremtiden, sier Madsen. Budsjettlinker: Nasjonalbudsjettet 2007 (St.meld. nr. 1) Statsbudsjettet 2007 (St.prp. nr. 1) Skatte-, avgifts- og tollvedtak 2007 (St.prp. nr. 1) Skatte- og avgiftsendringer 2007 (Ot.prop. nr. 1) NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: , fax: Redaktør: Lise Kristiansen, Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 29 av 29

Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv.

Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Ot.prp. nr. 52, Innst.O. nr. 122 og Besl.O. nr. 105 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 9. og 14. juni 2005. Fremmet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

Innst. O. nr. 71 (2000-2001)

Innst. O. nr. 71 (2000-2001) Innst. O. nr. 71 (2000-2001) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i l ov 8.februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG 1.1

Detaljer

Høringsutkast (2006-2007) Om lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv.

Høringsutkast (2006-2007) Om lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Kommunal- og regionaldepartementet Høringsutkast (2006-2007) Om lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. 1 Innholdet i høringsforslaget I høringsdokumentet foreslås

Detaljer

Lovvedtak 19. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2014 2015), jf. Prop. 101 L (2013 2014)

Lovvedtak 19. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2014 2015), jf. Prop. 101 L (2013 2014) Lovvedtak 19 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2014 2015), jf. Prop. 101 L (2013 2014) I Stortingets møte 12. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Innhold. F0reord 5 DEL I. GENERELT OM FORMUESGODE OG RETTAR TIL FORMUESGODE 15

Innhold. F0reord 5 DEL I. GENERELT OM FORMUESGODE OG RETTAR TIL FORMUESGODE 15 Innhold F0reord 5 DEL I. GENERELT OM FORMUESGODE OG RETTAR TIL FORMUESGODE 15 Kapittel 1 Innleiing 17 1.1 Emne og f0remal 17 1.2 Formuesgode og rettar til formuesgode 19 1.3 Omsyn, systematikk og reglar

Detaljer

Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld. viktig å vite

Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld. viktig å vite Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Innhold Borettslagsmodellen, styrets oppgaver, fellesgjeld og felleskostnader........................... 4 Om borettslagsmodellen.............................................

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Skadeforsikringsselskapet. Borettslagenes Sikringsordning AS

Skadeforsikringsselskapet. Borettslagenes Sikringsordning AS 2014-09-17 Standardvilkår for Skadeforsikringsselskapet Borettslagenes Sikringsordning AS Gjelder fra 1.1.2015 C:\Users\ilb\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\HAOJ3EDK\SBS

Detaljer

Verdien av eiendomsinformasjon. Frokostmøte Norsk Kredittforum 11.2.2016 Tore Torvildsen, KAM i Ambita AS

Verdien av eiendomsinformasjon. Frokostmøte Norsk Kredittforum 11.2.2016 Tore Torvildsen, KAM i Ambita AS Verdien av eiendomsinformasjon Frokostmøte Norsk Kredittforum 11.2.2016 Tore Torvildsen, KAM i Ambita AS Agenda Ambita Kort om selskapet Eiendomsregisteret Innhold Reguleringer Hvilke begrensninger er

Detaljer

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene.

Kravet gjelder ubetalte kostnader for kabel-tv til AS XXgaten??. Klager bestrider så vel hovedkravet som kravet på inkassokostnadene. Sandefjord, 7. april 2016: Vedtak i sak 237-2015. Klager: NN Innklaget: Hammersborg Inkasso AS, Postboks 6620 St. Olavs plass, 0129 Oslo. Saken gjelder: Om klager i tide har fremmet en innsigelse han burde

Detaljer

HØYRING FRAMLEGG OM ENDRING AV FORSKRIFT 4. DESEMBER 1992 NR

HØYRING FRAMLEGG OM ENDRING AV FORSKRIFT 4. DESEMBER 1992 NR Høyringsnotat Lovavdelingen November 2009 Snr. 200907258 HØYRING FRAMLEGG OM ENDRING AV FORSKRIFT 4. DESEMBER 1992 NR. 895 OM TVANGSSALG VED MEDHJELPER GODTGJERING TIL MEDHJELPAR VED TVANGSSAL AV FAST

Detaljer

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag VEDTEKTER for Sjøhagen Moss Borettslag tilknyttet Follo Boligbyggelag Vedtatt i konstituerende generalforsamling den 09.06.2005, med endringer vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 01.03.2011 1 -

Detaljer

Vedtak: Vedtatt. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vedtak: Vedtatt. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1 Borettslaget 4 Blocks Protokoll fra ordinær generalforsamling i Borettslaget 4 Blocks ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

I dette kapitlet finner du vedtekter for Brattbakken Borettslag. VEDTEKTER for BRATTBAKKEN BORETTSLAG

I dette kapitlet finner du vedtekter for Brattbakken Borettslag. VEDTEKTER for BRATTBAKKEN BORETTSLAG 2 Vedtekter I dette kapitlet finner du vedtekter for Brattbakken Borettslag VEDTEKTER for BRATTBAKKEN BORETTSLAG Vedtatt på generalforsamling 25. april 1984 Endinger ajourført etter generalforsamling 28.03.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD:

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD: Lov om tvangsfullbyrdelse. DATO: LOV-1992-06-26-86 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT: I 1992 Nr. 13 IKRAFTTREDELSE: 1993-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2010-05-07-15 fra 2010-06-11 ENDRER:

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

Norske Inkassobyråers Forening

Norske Inkassobyråers Forening Finansdepartementet ostmottak @Fin.De.no Norske Inkassobyråers Forening Thor Dahlsgt. 1 A Postboks 311, 3201 Sandefjord Tlf.: 33 46 95 60. Fax: 33 46 93 13 Mobil: 414 37 911 E-Mail: lise@inkasso.no Bankgiro:

Detaljer

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet

Høringsnotat. Nærings- og fiskeridepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) i forbindelse med implementering av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre,

Detaljer

Skadeforsikringsselskapet. Borettslagenes Sikringsordning AS

Skadeforsikringsselskapet. Borettslagenes Sikringsordning AS Standardvilkår for Skadeforsikringsselskapet Borettslagenes Sikringsordning AS Gjelder fra 1.1.2013 Skadeforsikringsselskapet Borettslagenes Sikringsordning AS Standardvilkår for forsikring mot tap av

Detaljer

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003)

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) Besl. O. nr. 103 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103 Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) År 2003 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Mortifikasjon ved Brønnøy tingrett Informasjon/veileder

Mortifikasjon ved Brønnøy tingrett Informasjon/veileder BRØNNØY TINGRETT Mortifikasjon ved Brønnøy tingrett Informasjon/veileder 1. MORTIFIKASJON AV GJELDSBREV M.V. (Lov av 18.des. 1959 nr.2 mortifikasjonsloven (ml.) Dersom det er grunn til å tro at et dokument

Detaljer

Brukermøte i e-tinglysingsprosjektet, 19. januar 2016

Brukermøte i e-tinglysingsprosjektet, 19. januar 2016 Brukermøte Kartverket, 19. januar 2016 Program for dagen 10.00 10.10 Velkommen Turid Ellingsen, direktør 10.10 10.40 Gevinstrealisering Turid Ellingsen, direktør 10.40 11.40 Status i forhold til utvikling

Detaljer

Hvis du ikke protester på kravet og heller ikke betaler innen fristen, finnes det klare bestemmelser for den videre inndrivingen av kravet.

Hvis du ikke protester på kravet og heller ikke betaler innen fristen, finnes det klare bestemmelser for den videre inndrivingen av kravet. Inkasso Det gjelder særlige regler for inndriving av pengekrav. Reglene finnes i inkassoloven og i inkassoforskriften. Loven er ufravikelig overfor deg som forbruker. Det betyr at de som driver inn krav

Detaljer

Jens Edvin A. Skogh0y. Panterett. 2. utgave. Universitetsforlaget

Jens Edvin A. Skogh0y. Panterett. 2. utgave. Universitetsforlaget Jens Edvin A. Skogh0y Panterett 2. utgave Universitetsforlaget Innhold Forkortelser 19 (a) Litteratur 19 (b) Forarbeider 20 (c) Domssamlinger 20 (d) Domstoler 21 (e) Tidsskrifter 21 Kap. 1 Introduksjon

Detaljer

Innst. 77 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 101 L (2013 2014)

Innst. 77 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 101 L (2013 2014) Innst. 77 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 101 L (2013 2014) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter) Til

Detaljer

Brukerveiledning Soliditet Online

Brukerveiledning Soliditet Online Brukerveiledning Soliditet Online Innhold Introduksjon... 3 Support... 3 Fanene... 3 Logg Inn... 4 Logg Ut... 4 Hjem... 4 Foretak Rapport... 5 Gjenpartsbrev... 6 Treffliste... 6 Rapport valg... 7 Årsrapport...

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 8. desember 2000, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som

Detaljer

HØRING FORSLAG OM REGISTRERING AV ENKELTPERSONERS KREDITT TIL BRUK VED KREDITTVURDERING

HØRING FORSLAG OM REGISTRERING AV ENKELTPERSONERS KREDITT TIL BRUK VED KREDITTVURDERING Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Forbrukeravdelingen Postboks 8036 DEP 0030 Oslo Deres referanse: 12/6743 Vår referanse: 21/2013 (Stadheim/Heilmann) Sted, dato Oslo, 11.02.2013 HØRING

Detaljer

nr. 4. 2012 20.12.2012 14. årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2

nr. 4. 2012 20.12.2012 14. årgang NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Nytt fra styremøtene side 5 Nytt fra Inkassoklagenmndas møter side 6 Behandling av personopplysninger

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO

VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO VEDTEKTER FOR SAMEIET LAURA GUNDERSENSGT. 4, OSLO Vedtatt i konstiturende sameiemøte 29. april 1985, endret i ordinært sameiemøte 29. april 1993, endret i ordninært sameiemøte 6. april 1995 endret i ordinært

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

Innhold. Alminnelige bestemmelser... Kapittel 1

Innhold. Alminnelige bestemmelser... Kapittel 1 Innhold Forkortelser... Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant... I Generelt. Bakgrunnen for loven... II Hvordan loven ble til. Forholdet til lovgivning i andre land... III Senere lovendringer... IV Lov om

Detaljer

HAUKETO Garasjeplass nr 105

HAUKETO Garasjeplass nr 105 HAUKETO Garasjeplass nr 105 ADRESSE: Hauketoveien 10, 1266 Oslo Gnr. 186 Bnr. 172 ideell andel av Snr. 40 TAKSTVERDIER: Vt: kr 70.000,- PRISANTYDNING: Kr 50.000,- KONTAKTPERSON: Adv.flm Birgitte M Formo,

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

Begreper innen økonomisk saksbehandling

Begreper innen økonomisk saksbehandling Begreper innen økonomisk saksbehandling Innen den økonomiske verden er det i bruk en del begreper som vi til daglig ikke bruker så ofte. Derfor kan det være nyttig å ta med en gjennomgang av disse. Dette

Detaljer

Notat STATENS KARTVERK EIENDOM. Til Knut Almaas Fra Magnar Danielsen Saksbehandler Helge Onsrud Dato 1. desember 2003

Notat STATENS KARTVERK EIENDOM. Til Knut Almaas Fra Magnar Danielsen Saksbehandler Helge Onsrud Dato 1. desember 2003 Notat Til Knut Almaas Fra Magnar Danielsen Saksbehandler Helge Onsrud Dato 1. desember 2003 E-post magnar.danielsen@statkart.no Telefon 32 11 83 86 mobil 922 07 242 STATENS KARTVERK EIENDOM Ledelsen FORSKRIFTER

Detaljer

Brukerveiledning. CreditEasy

Brukerveiledning. CreditEasy Brukerveiledning CreditEasy 1 Introduksjon CreditEasy er Bisnodes portal for kredittopplysninger og annen forretningsinformasjon. Den gir deg det beste grunnlaget for å ta riktige beslutninger når du skal

Detaljer

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Årdal kommune Telefon: 57 66 50 00 E-post: postmottak@ardal.kommune.no Hjemmeside: http://www.ardal.kommune.no ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Rettleiing Opplysningar om kjøpar: Er det fleire som

Detaljer

1. Kravet. 2. Saksforholdet.

1. Kravet. 2. Saksforholdet. Sandefjord, 14. desember 2014. Vedtak i sak 184-2014. Klager: NN Innklaget: Gothia AS, Postboks 115, 7901 Rørvik. Saken gjelder: Om varsler er avsendt på betryggende måte. Om klager i tide har fremmet

Detaljer

I tillegg kan studentforeninger benytte seg av blogg.hioa.no som publiseringskanal.

I tillegg kan studentforeninger benytte seg av blogg.hioa.no som publiseringskanal. Det islamske nettverk for studenter i Oslo Høgskolen i Oslo avd IU Islam Net Student 0130 Oslo Dato: 15.05.2013 Vår ref.: 2013/2246 Saksbehandler: Marianne Brattland Deres ref.: AVSLAG PÅ SØKNAD OM REGISTRERING

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer

Festerett som sikkerhetsobjekt i låneforhold. Advokat Tom Rune Lian

Festerett som sikkerhetsobjekt i låneforhold. Advokat Tom Rune Lian Festerett som sikkerhetsobjekt i låneforhold Advokat Tom Rune Lian Estate Konferanse "Tomtefeste i næringsbygg" 12. juni 2014 00 Agenda 00 Agenda Agenda! Innledning og avgrensning! Pantsettelsesadgangen!

Detaljer

Sammenslåing av sameiene Blindernveien 2 og 4

Sammenslåing av sameiene Blindernveien 2 og 4 Sameiene Blindernveien 2 og 4og 4 Sammenslåing av sameiene Blindernveien 2 og 4 Informasjon til seksjonseierne, juli 2015 Årsmøtet i sameiene har vedtatt å slå sammen sameiene. Det ble også vedtatt at

Detaljer

VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE

VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE Insolvensrettens Dag København - torsdag 22. mars 2012 Av Inger Marit H. Borch i.borch@haavind.no Mobil: + 47 911 85 964 Erfaringer fra Norge 2 11. apr. 2012 2 Virksomhetspant

Detaljer

Vedtekter for Høgfjellia Vel

Vedtekter for Høgfjellia Vel Vedtekter for Høgfjellia Vel 1 Formål Foreningen, som har navnet Høgfjellia Vel, har pliktig medlemskap for eiendommer innen Høgfjellia hytteområde. Formålet er å ivareta medlemmenes felles interesser

Detaljer

DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R

DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R Sist endret 19. april 2012 1 Boligsameiets navn er Dønskitoppen Boligsameie. Det består av 65 eierseksjoner på eiendommen gnr. 80, bnr.

Detaljer

Registrering, pantsettelse og rettsvern Fritidsbåtkonferansen, 27-28. mars 2014. Anita Malmedal, avdelingsdirektør Skipsregistrene

Registrering, pantsettelse og rettsvern Fritidsbåtkonferansen, 27-28. mars 2014. Anita Malmedal, avdelingsdirektør Skipsregistrene Registrering, pantsettelse og rettsvern Fritidsbåtkonferansen, 27-28. mars 2014 Anita Malmedal, avdelingsdirektør Skipsregistrene Agenda Registrering av fritidsfartøy Skipsregisteret som tinglysingsregister/«realregister»

Detaljer

V E D T E K T E R. For. Sameiet Vormsund Brygge

V E D T E K T E R. For. Sameiet Vormsund Brygge V E D T E K T E R For Sameiet Vormsund Brygge Fastsatt i forbindelse med opprettelsen av sameiet. Justert avsnitt 9.2. vedtatt av sameiemøtet 25. april 2016. 1 Navn Sameiets navn er Sameiet Vormsund Brygge.

Detaljer

Avtale om rett til bruk av informasjon som formidles gjennom Ambita Infoland (heretter kalt Avtalen) mellom. Firmanavn:

Avtale om rett til bruk av informasjon som formidles gjennom Ambita Infoland (heretter kalt Avtalen) mellom. Firmanavn: Ambita AS Henrik Ibsens gate 100 Postboks 2923 Solli 0230 Oslo +47 24 13 35 00 info@ambita.com ambita.com NO 945811714 MVA Avtale Avtale om rett til bruk av informasjon som formidles gjennom Ambita Infoland

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Innhold. Forord... INNLEDNING...

Innhold. Forord... INNLEDNING... Innhold Forord... INNLEDNING... 1 Historikk... 2 Hovedpunktene i den norske tinglysingsordningen før 1935 3 Tinglysingsreformen i 1935... 4 Forslaget til ny tinglysingslov, NOU 1982: 17... 5 Delingsloven

Detaljer

Vedtekter for Sameiet Lørenplatået, Oslo Org.nr. 992 104 104 Sist endret i sameiermøte 29.04.2015.

Vedtekter for Sameiet Lørenplatået, Oslo Org.nr. 992 104 104 Sist endret i sameiermøte 29.04.2015. Vedtekter for Sameiet Lørenplatået, Oslo Org.nr. 992 104 104 Sist endret i sameiermøte 29.04.2015. 1 Navn, forretningskontor, formål, antall seksjoner Eierseksjonssameiets navn er Sameiet Lørenplatået

Detaljer

ORIENTERING OM BRUKSOVERLATING

ORIENTERING OM BRUKSOVERLATING ORIENTERING OM BRUKSOVERLATING (utleie av egen bolig) 1. BRUKSOVERLATING KREVER SAMTYKKE AV BORETTSLAGETS STYRE Bruksoverlating er bare tillatt etter samtykke fra styret i borettslaget, jfr borettslagsloven.

Detaljer

Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen

Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen Veiledning til kommunene om hva som kan og ikke kan gis ut av informasjon og på hvilke vilkår, samt hvordan man håndterer registrering av brukere etter matrikkelforskriftens

Detaljer

NOTAT TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16. januar 2014

NOTAT TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER. Fallrettsforumet. Advokatfirmaet Thommessen. Dato 16. januar 2014 NOTAT Til Fra Fallrettsforumet Advokatfirmaet Thommessen Dato 16. januar 2014 TINGLYSING AV FALLEIEAVTALER 1 INNLEDNING I det følgende vil vi for det første gjennomgå de generelle kravene til tinglysing

Detaljer

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET HVA BETYR DET Å TINGLYSE? Registrere rettighet som har

Detaljer

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE

DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V 1 INNLEDNING 2 PANTSETTELSE AV FAST EIENDOM STIFTELSE DYNAMISK TINGSRETT PANTERETT 2011V Professor Erik Røsæg Nordisk institutt for sjørett erik.rosag@jus.uio.no folk.uio.no/erikro 1 INNLEDNING 1.1 Læringskravenes 1.1.1 Karakter og hovedtrekk 1.1.2 Pantsettelse

Detaljer

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 1. Generelt De enkelte enheter som utgjør SEBs norske virksomheter (SEB) er blant annet gjennom lov

Detaljer

Medlemmenes rettigheter og plikter i VANSJØ BOLIGBYGGELAG Org.nr.995 981 378

Medlemmenes rettigheter og plikter i VANSJØ BOLIGBYGGELAG Org.nr.995 981 378 Medlemmenes rettigheter og plikter i VANSJØ BOLIGBYGGELAG Org.nr.995 981 378 Fastsatt ved stiftelsen av laget 01.06.2010 1. Hvem kan bli medlem i boligbyggelaget? I disse reglene brukes betegnelsen medlem

Detaljer

Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene =I 1111=1 ffi I EE Kundenr : 974132 ØRLAND KOMMUNE Postboks 401 7129 BREKSTAD Deres ref.: Gaute Krogfjord Registrering av endring i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret Vi viser til elektronisk utfylt

Detaljer

Retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med inkassooppdrag pay back

Retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med inkassooppdrag pay back Rundskriv Retningslinjer for inkassators adgang til å inngå avtaler om tilleggsytelser i forbindelse med RUNDSKRIV: 18/2012 DATO: 05.11.2012 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Fremmedinkassoforetak Filialer av utenlandske

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012

Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Fakultetsoppgave JUS 3111, Dynamisk tingsrett innlevering 5. oktober 2012 Gjennomgang 15. november 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen høsten 2011 (JUS 3111 del 1) Omfang

Detaljer

EVRY AS. Funksjonell feltbeskrivelse for Enhetsregisteret

EVRY AS. Funksjonell feltbeskrivelse for Enhetsregisteret EVRY AS Funksjonell feltbeskrivelse for Enhetsregisteret Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Hensikten med dette dokumentet... 1 1.2 Overordnet tjenestebeskrivelse... 1 2 Produkter... 2 2.1 Årsregnskap

Detaljer

Lov om burettslag (burettslagslova). Kapittel 1. Innleiande føresegner. Jfr. tidlegare lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag.

Lov om burettslag (burettslagslova). Kapittel 1. Innleiande føresegner. Jfr. tidlegare lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag. Lov om burettslag (burettslagslova). Jfr. tidlegare lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag. Kapittel 1. Innleiande føresegner 1-1. Verkeområde. Definisjonar (1) Lova gjeld for burettslag. Med burettslag

Detaljer

*************************************************************

************************************************************* ************************************************************* Vedtekter for Wessel Parkeringssameie vedtatt på konstituerende sameiermøte den 24. juni 2008 1. Sameiets navn Sameiets navn er Wessel Parkeringssameie.

Detaljer

Jens Edvin A. Skoghøy. Panteloven. med kommentarer. 3. utgave

Jens Edvin A. Skoghøy. Panteloven. med kommentarer. 3. utgave Jens Edvin A. Skoghøy Panteloven med kommentarer 3. utgave Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave 1995 2. utgave 2003 3. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Juridisk Sats: Type-it AS,

Detaljer

VEDTEKTER SAMEIET MARGARITA

VEDTEKTER SAMEIET MARGARITA BAKGRUNN Nedstående vedtekter for Sameiet Margarita foreslås å erstatte dagens vedtekter. Det vil si at det foreslås at nedstående vedtekter i sin helhet erstatter: «Vedtekter Kulturforeningen Margarita»

Detaljer

Lov om burettslag (burettslagslova) etter iversetting av hoveddelen av lova 15. august 2005

Lov om burettslag (burettslagslova) etter iversetting av hoveddelen av lova 15. august 2005 Lov om burettslag (burettslagslova) etter iversetting av hoveddelen av lova 15. august 2005 Kapittel 1. Innleiande føresegner 1-1. Verkeområde. Definisjonar (1) Lova gjeld for burettslag. Med burettslag

Detaljer

Panterett. Hausten 2010. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Panterett. Hausten 2010. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Panterett Hausten 2010 Pantelova kap. 4 oversyn Dokumenttilknytte formuesgode Registrerte formuesgode Uregistrerte partar i samanslutningar Heimelsdokument til husrom Enkle pengekrav Registrerte finansielle

Detaljer

TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM. 1. Rammene for hva som kan tinglyses

TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM. 1. Rammene for hva som kan tinglyses Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM 1. Rammene

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

KONKURSRÅDET. Konkursbehandling (Bosiden) i praksis. Adv. Karen Margrethe Rime

KONKURSRÅDET. Konkursbehandling (Bosiden) i praksis. Adv. Karen Margrethe Rime KONKURSRÅDET Konkursbehandling (Bosiden) i praksis Adv. Karen Margrethe Rime Hva er konkurs? Kollektiv tvangsforfølgning et generalbeslag, der eiendelene til eksempelvis en person eller et selskap blir

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Arkivering Innholdsfortegnelse Arkivloven... 3 Arkivforskriften... 3 Offentlighetsloven... 4 Matrikkelloven om retting av opplysninger... 4 Matrikkelloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 7. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Bergsjø i HR-2013-00545-U, (sak nr. 2013/184), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMBO BOLIGSAMEIE

VEDTEKTER FOR SAMBO BOLIGSAMEIE 1 VEDTEKTER FOR SAMBO BOLIGSAMEIE Vedtektene ble vedtatt på konstituerende sameiermøte 07.10.83 og sist endret 30.04.2009 i samsvar med reglene i lov av 23.mai 1997 nr. 3, på årsmøtet 27.04.2011 og på

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13)

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Semco AS Att. Gunnar Pedersen Postboks 29 1324 LYSAKER Deres referanse Vår referanse Dato 2009/91 13.11.2009 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Ronda AS Randabergveien 308 4070 RANDABERG Norge Trygvald Thorsen Deres ref.: Trygvald Thorsen Vår ref.: 2015/0111-8 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 01.12.2015

Detaljer

Statens innkrevingssentral (Sl) viser til tidligere varsel om tvangsfullbyrdelse. Vi har besluttet å avholde utleggsforretning.

Statens innkrevingssentral (Sl) viser til tidligere varsel om tvangsfullbyrdelse. Vi har besluttet å avholde utleggsforretning. il STATENS INNKREVINGSSENTRAL www.sismo.no Organisasjonsnummer 971 648 198 0055680301130001000561 BERAMMELSE Forretningen avholdes ved den 10.12.2012 kl. 08:00 RUNE LEANDER HANSEN TINDELAND 5568 VIKEBYGD

Detaljer

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 VEDTEKTER for SAMEIET WESTYE EGEBERGS GATE 2 Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 SAMEIEKONTRAKT Underskrevne sameiere i Westye Egebergsgt.2 i Oslo er enige om at følgende regler

Detaljer

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo 1) Registrering av studentforeninger Studentforeninger ved Universitetet i Oslo (UiO) skal være registrert i henhold

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN Justisdepartementets Lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201007547 EP KSI/mk 201000462-2 Terje Karterud 23.09.2010 73 56 70 52 Endringer

Detaljer

Informasjon om løsningene

Informasjon om løsningene Kundenavn Adresse Postnr. Sted Att: OSLO,..20 AVTALE Infoland /Norges Eiendommer Oversender som forespurt pr mail, avtale om rett til bruk av informasjon som formidles gjennom www.infoland.no. Informasjon

Detaljer

Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012

Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012 Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012 VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET HAUKÅSEN IV 1. EIENDOMMEN - FORMÅL Eierseksjonssameiet (heretter kalt

Detaljer

infotorg Enkel brukermanual

infotorg Enkel brukermanual infotorg Enkel brukermanual Innhold Innledning... 3 Logg inn... 3 Feilmelding... 3 Sperret bruker / Glemt passord... 4 Bytt passord... 5 Innstillinger og oppstartsregister... 5 Søk og Svar... 6 Velg tjeneste/register...

Detaljer

15-192144ADM-OBYF. Høring - endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven (teknologinøytralitet)

15-192144ADM-OBYF. Høring - endringer i tinglysingsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og inkassoloven (teknologinøytralitet) ~ OSLO BYFOGDEMBETE Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Sendes kun i scannet utgave til lovavdelingen@jd. dep. no Deres referanse 15/7963 EP KHR/AMSL/mk Vår referanse Dato 01.02.2016

Detaljer

Vi ber samtidig om et påfølgende møte med dere for å gjennomgå denne saken og finne gode og fornuftige betalingsløsninger for alle parter.

Vi ber samtidig om et påfølgende møte med dere for å gjennomgå denne saken og finne gode og fornuftige betalingsløsninger for alle parter. Emne: FW: Vedr.: Re: Vedr.: Re: Vedr.: Re: Vedr.: SØKNAD OM UTSETTELSE AV INNFRIELSE LÅN JOHN BILEK & JAN HERVIG Dato: torsdag 19. november 2009 11.55 Fra: John Bilek Til: ,

Detaljer

Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO)

Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) Medlemsrettigheter og plikter i Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) utfyllende regler Vedtatt på styremøte den 5.8.2005, endret på styremøtene den 01.02.2010 og 06.06.2013 1. Hvem kan bli medlem i NBBO?

Detaljer