Foto: Knut Håvard Berg

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014

2 Forside: Dam Tisleifjord, juli 2014 Foto: Knut Håvard Berg

3 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 107. driftsår ÅRSRAPPORT 2014

4 Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Adm. direktørs kommentar Styrets årsberetning for Regnskap for 2014: Resultatregnskap.. 10 Balanse Kontantstrømoppstilling.. 13 Noter Revisors beretning for regnskapet Driftsrapport: Resultatregnskap fordelt på reguleringsområder og medlemmer Hydrologiske forhold i Bilder Årsrapport FBR 2014 Side 2

5 Adm. direktørs kommentar 2014 var i vårt område et hydrologisk sett rolig og normalt år. Det var mye snø i nedbørfeltet på ettervinteren, og muligheten for en større vårflom var til stede. NVE innvilget adgang til forhåndstapping, noe som sammen med en langvarig avsmelting gjorde at vårflommen forløp uten problemer. Forsommeren ble heller tørr, men seinhøstes kom det mye nedbør, noe som førte til høy fyllingsgrad i alle magasin før vinteren. To småkraftverk som nytter regulert vann i vassdraget har kommet i drift i Kvitvella kraftverk hadde oppstart i juni, og Tisleifjord kraftverk ble satt drift i oktober. Et stort nytt kraftverk i Drammenselva Embretsfoss 4, som også er deltaker i FBR, ble satt i drift november 2013, og vises godt på produksjonsstatistikken for Etter to års hektisk byggetid var Tisleifjorddammen ferdig rehabilitert. Sammen med bygging av Tisleifjord kraftverk har dette vært et stort, sammensatt og krevende prosjekt. Prosjektet har vært lærerikt, men samtidig gjennomført på en fortjenstfull måte. Ikke minst er det godt å kunne konstatere at gjennomføringen har skjedd uten ulykker eller miljøskader. Jeg vil nytte denne anledningen til å takke alle som har bidratt til at vi, -og våre etterkommere, har fått et solid og flott dam- og kraftanlegg. Regionale forvaltningsplaner etter EUs Vanndirektiv var på høring i Tiltakene som her foreslås fra miljøforvaltningen har et nokså ensidig miljøfokus, og mangler så godt som helt samfunnsøkonomiske kost-nyttevurderinger. Det er grunn til å håpe at den kommende politiske behandlingen sørger for at vassdragsreguleringenes betydelige evne til flomdempning og til produksjon av fornybar og regulerbar kraft, blir betryggende ivaretatt. Kravene som stilles fra kommunene i forbindelse revisjon av konsesjonsvilkår går på samme måte ofte på øket minstevannføring og nye magasinrestriksjoner. Kravene vil, hvis de blir innfridd, også medføre inntektstap for de samme kommunene, fylke og stat. Det er et paradoks at etablert «gammel» regulerbar vannkraft med i stor grad tilvante inngrep, skal pålegges nye tyngende restriksjoner, samtidig som det gis offentlig støtte til prosjekter som er mindre lønnsomme, medfører nye inngrep, og som oftest u-regulerbar kraft. Hønefoss 10. april 2015 Øyvind Eidsgård Adm. direktør Årsrapport FBR 2014 Side 3

6 STYRETS ÅRSBERETNING FOR Virksomhet. Utøvelsesområde. Medlemmer Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) er en forening i henhold til lov av 14. desember 1917, nr. 17, 9, hvis formål er å ivareta medlemmenes felles interesse med hensyn til bruk av vannet fra Begnas nedbørfelt for produksjon av elektrisk energi. Foreningens hovedkontor ligger i Hønefoss. Foreningens vedtekter ble sist revidert i 2008, og stadfestet av Olje- og energidepartementet 11. november Pr hadde FBR følgende medlemmer: Vannfall (kraftverk) Medlem (eier) Stemmeandel Sum Ylja Oppland Energi AS 16,34 % Kalvedalen Oppland Energi AS 5,13 % Lomen Oppland Energi AS 10,02 % Fossheimfoss Oppland Energi AS 0,64 % Faslefoss Oppland Energi AS 4,23 % Eid Oppland Energi AS 1,91 % 38,27 % Åbjøra Skagerak Kraft AS 24,20 % 35,46 % Bagn 80 % Skagerak Kraft AS 11,26 % Bagn 20 % Storbrofoss kraftanlegg DA 1) 2,81 % 2,81 % Hensfoss EB Kraftproduksjon AS 4,30 % Begna EB Kraftproduksjon AS 1,39 % Hofsfoss EB Kraftproduksjon AS 4,70 % Døvikfoss EB Kraftproduksjon AS 0,79 % Geithusfoss EB Kraftproduksjon AS 1,33 % Gravfoss EB Kraftproduksjon AS 2,75 % 15,26 % Embretsfoss Embretsfosskraftverkene DA 2) 2,28 % 2,28 % Hønefoss Ringeriks Kraft AS 3,78 % 3,78 % Hellefoss Hellefoss Kraft AS 2) 0,78 % 0,78 % Eidsfoss Vang Energiverk KF 1,31 % 1,31 % Kvitvella * ) Kvitvella Electrisitetsverk AS 0,05 % 0,05 % SUM 100 % 100 % 1) Representeres av Oppland Energi AS 2) Representeres av EB Kraftproduksjon AS * Fra 1/ Årsrapport FBR 2014 Side 4

7 Medlemmenes % -vise andeler i reguleringer: Regulering: Otrøvatn Steinbusjøen- Øyangen (Ylja) Vangsmjøsa Slidrefjord Rysntjern Rysna, Mugna, Lomen Olevatn, Fleinsendin, Sendebotntjern Medlem Oppland Energi AS 18,6 75,3 23,7 23,7 22, ,2 67,0 19,9 21,2 1,8 0,2 0,5 - - Skagerak Kraft AS 22,7 6,9 25,4 25,4 27,2-8,3 11,0 24,6 26,2 77,3 97,5 74,9 - - Kvitvella Electrisitetsv. AS ,3 - Storbrofoss Kraftanlegg DA 5,7 1,7 6,4 6,4 6,8-2,1 2,7 6,1 6,6 2,6 0,3 18,7 - - Vang Energiverk KF 16,6 5, Hellefoss Kraft AS 1,2 0,4 1,6 1,6 1,5-0,5 0,7 1,6 1,7 0,7 0,1 0,2 3,5 3,1 EB Kraftproduksjon AS 25,2 7,7 30,7 30,7 30,2-9,3 13,3 29,7 31,7 12,6 1,4 4,0 69,1 69,5 Ringeriks Kraft AS 6,3 1,9 7,5 7,5 7,6-2,3 3,2 7,2 7,7 3,1 0,3 0,9 17,2 18,2 Embretsfosskraftverkene DA 3,7 1,1 4,8 4,8 4,4-1,3 2,1 4,6 4,9 2,0 0,2 0,7 10,3 9,2 Sum Beito-Øyangen Volbufjord Strandefjord Helin, Flyvatn, Tisleifjord, Storevatn Bløytjern Aurdalsfjord Bjonevatn, Samsjøen Sperillen 2. Styrets arbeid Styret i Foreningen til Bægnavassdragets Regulering i 2014: Styremedlem Representerer Varamedlem Stig Morten Løken (styreleder) Oppland Energi AS Anne Gunn Kraabøl Magne Wraa (nestleder) Skagerak Kraft AS Oddleiv Sæle Erik Andersen EB Kraftproduksjon AS Jon Helge Christensen Birger Godal Holt EB Kraftproduksjon AS Arnfinn Brede Lars Søfteland Skagerak Kraft AS Guttorm Dyrland Egil Skøien Oppland Energi AS Halvor Kristian Halvorsen Styret har i 2014 avholdt 4 styremøter og 1 ordinær generalforsamling, og behandlet 60 saker. Administrasjonen: Ansatt Øyvind Eidsgård Gunnar Fagerås Anne Bjerkerud Bjørg Eikevik Tron Grønvold Stilling Adm. direktør Senioringeniør Økonomileder Sekretær Ingeniør IKT Revisjon: Ernst & Young, Hønefoss, v/statsaut. revisor Eli Vik Årsrapport FBR 2014 Side 5

8 3. Drift av anleggene Driften av reguleringsanleggene har forløpt normalt i Et større snømagasin enn normalt gjorde at det ble søkt NVE om tillatelse til forhåndstapping fra Vangsmjøsa, Slidrefjord, Strandefjord og Volbufjord. NVE meddelte slik tillatelse. Avsmeltingen skjedde over et lengre tidsrom uten nedbør, og det ble ikke flom. Ved inngangen til året var samlet energiinnhold i FBRs magasin 879 GWh. Ved utgangen av året var energiinnholdet 1000 GWh. Laveste og høyeste energiinnhold i 2014, var henholdsvis 314 GWh og 1222 GWh. Som konsesjonær overvåker FBR at vilkår gitt i medhold av konsesjon, avtaler, skjønn og lignende, overholdes i forhold til produksjonsplanlegging og vanndisponering. Under flom, ekstrem tørke, kriser eller situasjoner som avviker vesentlig fra det normale, eller når manøvreringsreglement fravikes, overtar FBR det operative ansvaret og styrer tappeprosessene. FBR leverer hydrologiske og meteorologiske data fra ca. 40 målestasjoner til medlemmene og NVE, for bruk i produksjonsplanlegging, offentlig kontroll, flomvarsling og statistikk. I henhold til avtale mellom Skagerak Kraft AS, FBR og Eidsiva Vannkraft AS, forestår Driftsamarbeidet i Valdres (DSV) operativ drift og løpende vedlikehold av kraftverk og reguleringsmagasin i Valdres. EB Kraftproduksjon AS utfører driftsoppdrag ved FBRs anlegg i nedre del av vassdraget. Skagerak Kraft AS og Eidsiva Vannkraft AS stiller henholdsvis prosjektleder og byggherrens representant, og byggeledere og kontrollører til rådighet for FBR i forbindelse med prosjekt ombygging av dam Tisleifjord. Kjøp av slike timer til drift, vedlikehold og prosjekt, utgjorde i alt timer, tilsvarende 3,74 årsverk. FBR kjøper også større revisjons- og vedlikeholdstjenester på det ordinære leverandørmarkedet, samt konsulenttjenester fra godkjente rådgivere. Eidsiva Vannkraft AS kraftsentral på Lillehammer og EB s driftssentral i Drammen fjernstyrer, på oppdrag fra FBR, magasin henholdsvis i Valdres og Sperillen. Det er gjennomført miljø- og periodisk tilsyn ved reguleringsanleggene, og hovedtilsyn er gjennomført på 4 anlegg. Det er ikke påvist vesentlige avvik ved tilsynet. Det er utført rutinekontroller av FBRs målestasjoner for vannstander og avløp, snømålinger og grunnvannsobservasjoner. Etter anvisning fra NVE legges ut, og skiftes vanntemperaturloggere 3 steder i vassdraget. For nærmere beskrivelse av hydrologiske forhold, vises til sidene Årsrapport FBR 2014 Side 6

9 4. Regnskap for 2014 De totale driftskostnader har vært kr ,-, de totale driftsinntekter og tilskudd, har vært kr ,-. Netto finansinntekt har vært kr ,-. Dette gir kr 0,- i resultat. Driftsinntektene består hovedsakelig av tilskudd fra eierne. Dersom kontanttilskudd overskrider årets kostnader, anses det overskytende som forskuddsbetalinger for neste år. Dersom kontanttilskudd ikke er tilstrekkelig til å dekke årets kostnader, må underdekningen anses som en fordring på eierne. I forbindelse med rehabilitering av dam Tisleifjord, er det bygget ny veg og bru ved dammen, dette er balanseført med kr ,- i Til sammen er det i 2013 og 2014 balanseført kr ,- til ny veg og bru. Etter styrets beslutning kostnadsføres fullt ut de øvrige utgifter til rehabilitering av dammen, se merknad 1) i note 2. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. opp under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet er satt 5. Økonomiske forpliktelser Pensjon For fremtidige pensjonsforpliktelser vises til posten Gjeld i balansen, samt note 6. Erstatninger Løpende årlige erstatninger til grunneiere i tilknytning til reguleringene kostnadsføres når de utbetales. Kapitalisert verdi av forpliktelsen er ikke avsatt i balansen. I henhold til Lov om vassdrag og grunnvann kan erstatningsberettigede eller eksproprianten kreve at tidligere fastsatte årlige erstatninger som er gitt i medhold av vassdragslovgivningen, og som utgjør mindre enn kr 5 000,-, omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Etter krav fra FBR er det i 2014 innløst i alt 21 årlige erstatninger for kr ,-. Prosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Opplandsprosjektet som startet i 1989, er et samarbeid mellom regulantene og Fylkesmannen i Oppland, for fiskeribiologiske undersøkelser og tiltak i regulerte vassdrag i fylket. Prosjektavtalen er fornyet for perioden , og FBR skal dekke 26 % av prosjektkostnaden. 6. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Gjeldende lover og forskrifter for HMS er blitt fulgt. Sykefraværet blant FBRs ansatte i 2014 var 1 %. De ansatte har stående tilbud fra arbeidsgiver om dekning av en årlig kontroll hos lege. Arbeidsmiljøet generelt er godt, og det har ikke vært ulykker med personskade. Det er heller ikke rapportert om uønskede hendelser med personskade for ansatte som er knyttet til den operative driften av reguleringsanleggene. Årsrapport FBR 2014 Side 7

10 7. Ytre miljø og sikkerhet FBR s virksomhet med hensyn til miljø, vassdragssikkerhet, beredskap og allmenne interesser forøvrig, er ivaretatt av vilkår i konsesjonene, manøvreringsreglement og offentlig regelverk. FBR har utviklet internkontrollsystem og rutiner som ivaretar disse forholdene. Allmennhetens sikkerhet ivaretas ved løpende tilsyn, vedlikehold, skilting, merking og fysiske sperringer ved anlegg, råker osv. Det annonseres også i lokalaviser om usikker is. Fra desember og utover vinteren ble det foretatt rutinemessig inspeksjoner av isforholdene i Begna og Tisleia. Det var ikke problemer med kjøving eller isgang. Reguleringene bidrar til flomdempning i vassdraget. FBR deltar i Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget (RSD), som er en beredskapsorganisasjon mellom alle regulantene i Drammensvassdraget, for koordinering av tiltak og samarbeid ved kriser i vassdraget. FBR s virksomhet har i 2014 ikke forårsaket skadelig utslipp som kunne ha påvirket det ytre miljø i noen del av Begnavassdraget. Det har ikke vært avvik fra manøvreringsreglement. NVE gjennomførte i 2014 miljøtilsyn ved Ylja-anlegget og systemrevisjon av Driftsamarbeidet i Valdres. Det ble ikke påvist avvik ved tilsynet eller revisjonen. Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdragets nedbørfelt ble i ,1 TWh. Erstatning av denne vannkraften med kraft produsert av utelukkende fossilt brensel i varmekraftverk, ville medført økte utslipp av nesten 3 mill. tonn CO2. Vassdragsregulering er i seg selv en lite miljøskadelig virksomhet, men kan bidra til uheldige virkninger for fisk og fiske. FBR er pålagt å sette ut fisk i regulerte vatn som avbøtende tiltak for skader og ulemper for allmenne interesser. I 2014 satte FBR ut ørret i følgende reguleringsmagasin: Magasin årsklasse stamme Antall (normalstørrelse) Ylja 2-somrig Slidrefjord Slidrefjord 2-somrig Slidrefjord Olevatn 2-årig Øystre Slidre Beito-Øyangen 1-somrig Øystre Slidre Helin 2-årig Åbjøra Flyvatn 2-årig Åbjøra Storevatn 2-somrig Åbjøra Tisleifjord 2-årig Åbjøra Bjonevatn 2-årig Åbjøra Settefisken er 1. generasjon fisk, av lokale stedegne stammer. Den er levert av Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg FOSA, som er godkjent for leveranser til Begnavassdraget. I 2014 er noen tidligere større merutsettinger i utsettingsregnskapet utjevnet. Virkninger av utsettingene evalueres av forvaltningen med jevne mellomrom. I 2014 foreligger rapport fra Opplandsprosjektet om prøvefiskeundersøkelser i Olevatn, Ølsjøen/Bløytjern og Tisleia elv. Som tidligere år har Opplandsprosjektet mottatt fangstregistrering fra Helin, Vangsmjøsa, Slidrefjord, Tisleifjord og Flyvatn. Det er også undersøkt strandlinjeforflytting og vannstandsvariasjon i Begna, ved ulike vannføringer. Årsrapport FBR 2014 Side 8

11

12 Resultatregnskap Note Driftsinntekter Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansinntekt Årets resultat 0 0 Årsrapport FBR 2014 Side 10

13 Balanse Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Reguleringsanlegg Anlegg under utførelse Veganlegg. Oppgradering bygning Driftsløsøre, inventar, verktøy Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Årsrapport FBR 2014 Side 11

14

15 KONTANTSTRØMOPPSTILLING Ordinært resultat før skattekostnad 0 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0 Ordinære avskrivninger Inntektsført anleggsinnskudd Endring i kundefordringer Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalt ved salg av varige driftsmidler - - Utbetalinger ved kjøp/tilvirkning av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Gjeld vedrørende deponerte erstatninger Innbetalt anleggsinnskudd fra medlemmer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Årsrapport FBR 2014 Side 13

16 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2014 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Driftsinntekter består av driftstilskudd fra medlemmene, samt inntektsføring av anleggsinnskudd gitt i forbindelse med finansiering av reguleringsanlegg og øvrige varige driftsmidler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr ,-. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Foreningen har en ytelsesbasert ordning som fra og med 2011 ikke er aktuarberegnet. Bokførte pensjonsmidler pr er tilbakeført i I tillegg har foreningen pensjonsordning over drift som er balanseført. Se note 6. Skatt Foreningen til Bægnavassdragets Regulering er ikke eget skattesubjekt. Det foretas brutto deltakerligning i samsvar med skatteloven 10-40, 2. ledd. Note 2 - Driftsinntekter Driftstilskudd fra medlemmer Inntektsført andel anleggsinnskudd Driftstilskudd fra medlemmer: Utlignet etter ordinært budsjett Utlignet til rehabilitering Tisleidammen Tilbakef. aktivert prosjekttilskudd 2011/2012 (1) Balanseført prosjekttilskudd Endring pensjonsforpliktelse Regulering investering/driftstilskudd Merforbruk/Mindreforbruk Årsrapport FBR 2014 Side 14

17 (1) Tilbakeført aktiverte kostnader rehabilitering Tisleidam 2011/2012 Ny damsikkerhetsforskrift som trådte i kraft 1/ medførte strengere krav til damanlegg. For Tisleidammen, og som er plassert i høyeste konsekvensklasse ble det nødvendig med omfattende rehabilitering og forsterkning. Fyllingsdammens topp, vann og luftside må forsterkes med steinmasser. Dette er tiltak som ikke gir verdihevning verken i økt kraftproduksjon eller innvunnet magasin. FBR har i 2013 valgt å tilbakeføre aktiverte kostnader fra 2011 og 2012, så nær som for nye veganlegg. Note 3 Andre driftsinntekter Kontingent medlemmer uten stemmerett Konsulenttjenester Diverse inntekter Note 4 Andre driftskostnader Vedlikehold, strøm, forsikring Rehabilitering Tisleidammen Tilbakef. aktiverte kostnader rehab. Tisleidam 2011/2012 (1) Årlige erstatninger, erstatningskraft Kjøp av vann Innløsning årlige erstatninger 2) Offentlig kontroll Settefisk og fiskeundersøkelser Konsulenter, revisjon Kontor, husleie, IT, møter, kontingenter m.m ) Foreningen har i 2014 valgt å omgjøre en andel av tidligere årlige erstatninger til engangserstatning for innløsning med hjemmel i Vassdragsreguleringsloven. Innløsning av engangserstatninger er kun gjort i de tilfeller årlige erstatninger til den enkelte erstatningsberettigede utgjør mindre enn kr 5 000,-. Erstatningene gjelder hovedsaklig skader eller ulemper på jord, fiske, gjerdehold, båtdrag, isveg, vannforsyning og tømmerdrift. Utbetalinger som nektes mottatt og blir returnert, deponeres i Norges Bank. Den skattemessige håndteringen av engangserstatninger er uklar. Etter Foreningens oppfatning gjelder de innløste erstatningene forhold som i utgangspunktet ville vært utgiftsført. Foreningen har derfor utgiftsført innløste erstatninger i sin helhet med kr ,-. Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser Lønnskostnader Lønninger Lønnskostnader Tisleifjord prosj., egne Tilbakeført lønn Tisleifjord prosj. 2011/2012 (1) Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Antall ansatte 6 6 Årsrapport FBR 2014 Side 15

18 Ledende personer Lønn daglig leder Annen godtgjørelse til leder Honorar styreleder Daglig leder er med i ordinær pensjonsordning Revisors honorar Lovpålagt revisjon 2014 (eks. mva.): Honorar andre tjenester (eks. mva.): Note 6 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Foreningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foreningens pensjonsordning oppfyller kravene etter denne loven. Foreningen har ikke deltatt i den tidligere LO/NHO-ordningen som innebar at alle ansatte kunne velge å gå av med fortidspensjon fra og med 62 år, men har en avtale om at de ansatte skal få tilsvarende ordning som dekkes over drift. Forpliktelsen har vært beregnet på samme måte som LO/NHO-ordningen. Foreningens førtidspensjons- forpliktelse pr er aktuarberegnet basert på prinsippene i den nye pensjonsordningen. Siden pensjonen skal dekkes over drift, må den føres som en forpliktelse i balansen. Det er lagt 50 % uttakstilbøyelighet til grunn for beregningen Årets brutto pensjonskostnad Rentekostnader Periodisert arbeidsgiveravgift Utbetalt driftspensjon inkl. arbeidsgiveravgift (77 750) (77 149) Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) (20 781) (22 076) Netto pensjonskostnad Usikrede forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser Periodisert arbeidsgiveravgift Ikke resultatført avvik Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 3,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,80 % Forventet lønnsregulering 3,25 % Forventet G-regulering 3,00 % Forventet pensjonsøkning 2,25 % Årsrapport FBR 2014 Side 16

19 Note 7 Varige driftsmidler (hele 1000) Oppgrad. bygning Reguleringsanlegg Veganlegg Driftsløsøre, verktøy, inventar, kontormask. Totalt Anskaffelseskost Tilgang Avgang (2 651) Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Akk. avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 8 Egenkapital Egenkapitalen er uendret i Note 9 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter Bundne midler: Skattetrekksmidler Bankinnskudd vedr. deponerte erstatninger Sum bundne midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Erstatninger som gjennom årene er tilkjent der grunneierrettighetene har vært omtvistet, er deponert i bank. Fra og med 2001 er disse tatt med som bankinnskudd samt som en tilsvarende gjeld i balansen. Renter på bankkontoene inntektsføres, mens en tilsvarende rentekostnad føres til utgift og øker gjelden. Årsrapport FBR 2014 Side 17

20 Note 10 - Anleggsinnskudd fra medlemmer Ved større anskaffelser som skal aktiveres, yter medlemmene anleggsinnskudd. Anleggsinnskudd periodiseres over samme periode som tilhørende anskaffelser avskrives. (hele 1000) Oppgrad. bygning, utførelse Reguleringsanlegg Veganlegg Driftsløsøre, verktøy, inventar, kontormask. Totalt Anleggsinnskudd Tilgang/avgang anleggsinnskudd (2 431) Akk. anl.innskudd Akk. innt.ført anl.innsk Balanseført verdi Inntektsført andel anl.innsk Note 11 - Annen kortsiktig gjeld 2014 Avsatte skyldige feriepenger Påløpte kostnader, ikke forfalt Påløpte kostnader Tisleifjord prosjekt Diverse kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Note 12 - Andre kortsiktige fordringer Diverse kortsiktige fordringer Mllomværende medlemmer Forskuddsbetalte kostnader Sum andre fordringer Note 13 - Oversikt over medlemmer pr Foreningen til Bægnavassdragets Regulering har pr medlemmer som eier 20 reguleringsanlegg. Medlemmene har ulike eierandeler i de enkelte reguleringsanlegg. Beregning av eierandeler skjer på grunnlag av vedtektenes bestemmelser, sist stadfestet 11. november 2008, og seinere endringer godkjent i generalforsamling. Stemmeandeler for øvrig fordeles på medlemmene som angitt i punkt 1 i Styrets beretning til den ordinære generalforsamling 2015 side 4. Årsrapport FBR 2014 Side 18

21

22 DRIFTSRAPPORT Resultatregnskap 2014 fordelt på reguleringsområder (i 1000 kr) Nedre Regnskap Budsjett Regnskap Utrovatn Ylja Kalvedalen Lomen Faslefoss Åbjøra Bagn Begna Driftsinntekter: Driftstilskudd Tilskudd Tisleia-prosjekt Tilb.ført aktiv.tilsk.2011/ Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønnskostnad Avskrivning Kostn. Tisleia-prosjekt Tilb.f.aktiv.kostn.2011/ Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finans-innt/kostn: Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Netto finansinntekt Årets resultat Kalvedalen = Faslefoss= Åbjøra= Nedre Begna= Rysntjern, Rysnas overf., Olevatn, Sendebotntjern, Fleinsendin, Mugna, Beito-Øyangen Vangsmjøsa, Slidrefjord, Volbufjord, Strandefjord Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjord, Bløytjern/Ølsjøen Bjonevatn, Sperillen, Samsjøen Årsrapport FBR 2014 Side 20

23 Hydrologiske forhold i 2014 Årsnedbøren i 2014 lå nær middel for foregående 10 år. Ved FBRs 7 måle-stasjoner ble det målt 880 mm nedbør i gjennomsnitt. I januarfebruar og i septemberoktober falt det mer nedbør enn normalt, mens mai og juni var vesentlig tørrere enn normalen. Henholdsvis største og minste målte årsnedbør var i Kalvedalen (705 m.o.h.) med 1089 mm, og i Røn (566 m.o.h.) med 618 mm. Største månedsnedbør ble målt i Urula (328 m.o.h), der det falt 186 mm i oktober. Minste månedsnedbør var ved Ylja kraftverk (518 m.o.h), i mars med 10 mm. Største døgnnedbør var ved Flyvatn den 24. november, med 50 mm. FBRs målinger av nedbør i Urula opphører fra Snømagasinet sett under ett, var over normalen i mars og april. På bakgrunn av stort snømagasin, innvilget NVE etter søknad tillatelse til å forhåndstappe Vangsmjøsa, Slidrefjord og Strandefjord. Gjennomsnittlig årsavløp, samt årstilsiget til Begnas nedbørfelt, målt ved Hønefoss, var 107 m 3 /s. Det er over normalen for foregående 10 år. Årsrapport FBR 2014 Side 21

24 Samlet energiinnhold i magasin har for det meste ligget godt over normalen hele året. Nedbøren i oktober og november medførte høy fyllingsgrad i alle magasin inn mot vinteren. Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdraget ble 3,1 TWh. Det er nær 0,4 TWh mer enn foregående 10 års middel. Lukehus ved Rysntjern 24. april. Her må en grave seg ned for å komme inn! Foto: Steinar Myreng Årsrapport FBR 2014 Side 22

25 Dam Tisleifjord 28. april. Reparasjon av betongdam oppstrøms. Fangdam av storsekker til venstre. Foto: Guttorm Dyrland Dam Tisleifjord 5. mai. Stagforankring av vangemur. Foto: Guttorm Dyrland Dam Tisleifjord 10. juni. Plastring av fyllingsdam, kronvern Foto: Guttorm Dyrland Årsrapport FBR 2014 Side 23

26 Dam Tisleifjord 27. august. Kraftstasjonsbygget. Foto: Øyvind Eidsgård Flyvatn 12. juli. Rehabilitering av vegbru. Foto: Guttorm Dyrland Rensk av bekkeinntaket i Høgeggbekken 24. september. Foto: Øyvind Eidsgård Årsrapport FBR 2014 Side 24

27 Forkortelser DN DSV EB EV FBR FHR FRR FTR FM KBO NVE OE RiK RSD SK HRV LRV Nat.vst. MW GWh TWh Direktoratet for naturforvaltning Driftssamarbeidet i Valdres og Dokka Energiselskapet Buskerud AS Eidsiva Vannkraft AS Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Randsfjords Regulering Foreningen til Tyrifjords Regulering Fylkesmannen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon Norges Vassdrags- og energidirektorat Oppland Energi AS Ringeriks-Kraft AS Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget Skagerak Kraft AS Høyeste regulerte vannstand Laveste regulerte vannstand Naturlig vannstand Megawatt (1000 kilowatt) Gigawatt-time (millioner kwh) 1000 GWh

28 Skjønnsbefaring i Tisleiavassdraget 1954, Skogshorn i bakgrunn. Foreningen til Bægnavassdragets Regulering