Hønefossen -flom. Tisleifjord -lukerevisjon. Tisleifjord damplastring. Vintermotiv fra Tisleidalen.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013

2 Forside, øverst.f.v: Hønefossen -flom. Tisleifjord -lukerevisjon. Tisleifjord damplastring. Vintermotiv fra Tisleidalen.

3 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 106. driftsår ÅRSRAPPORT 2013

4 Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Adm. direktørs kommentar Styre og administrasjon i Styrets beretning for Regnskap for 2013: Resultatregnskap.. 12 Balanse Kontantstrømoppstilling.. 15 Noter Revisors beretning for regnskapet Resultatregnskap fordelt på reguleringsområder og medlemmer Hydrologiske forhold i Bilder Årsrapport FBR 2013 Side 2

5 Adm. direktørs kommentar 2013 bød på store variasjoner i hydrologisk forstand. Året begynte med sterk kulde, lave tilsig og utfordringer med frost og is. Etter en sein vår falt smeltinga i slutten av mai og begynnelsen av juni sammen med en periode med uvanlig mye nedbør, noe som ga stor flom i vassdraget. Utover sommeren og høsten normaliserte forholdene seg, og årsnedbøren for 2013 er nær det normale. Driften av reguleringsanlegg har for øvrig forløpt uten spesielle problemer. Rehabilitering av Tisleifjorddammen og bygging av Tisleifjord kraftverk, som hadde oppstart i april, har krevet spesiell oppmerksomhet gjennom hele året. Dette er et stort prosjekt som omfatter alle fagområder innen vannkraft, og i beste samarbeidsånd styres det i nært og godt samarbeid av medarbeidere fra Skagerak Kraft AS, Eidsiva Vannkraft AS og FBR. Prosjektet tilstreber å påføre omgivelsene minst mulig ulemper, og i den forbindelse bør spesielt nevnes at i samarbeid med berørte grunneiere og damentreprenøren, lyktes det på relativt kort tid å få bygget en midlertidig gang- og sykkelsti utenom anleggsområdet, selv om den ikke var med i planene fra starten. Prosjektet har hatt god framdrift, og etter plan skal dammen ferdigstilles, og kraftverket settes i drift i Norge har implementert EU s Vanndirektiv. Formålet med direktivet er aktverdige: «bærekraftig bruk og vern av vannforekomstene». For å imøtekomme det, har myndighetene igangsatt et stort arbeid som involverer kommuner, direktorater, interesseorganisasjoner, fylkeskommuner, vassdragsregulanter, næringsdrivende osv. Arbeidet skal munne ut i en forvaltningsplan med miljømål for de enkelte vannregioner, i vårt område for vannregionregion Vest-Viken som Drammensvassdraget utgjør størstedelen av. Blant de mange tiltak som foreslås i tilknytning til arbeidet, er innføring av strengere restriksjoner på bruken av reguleringsmagasinene; raskere oppfylling, høy vannstand og krav om tappebegrensninger, som alle reduserer muligheten for flomdempning. Det er ikke vanskelig å være enig i at oppfylte reguleringsmagasin er både vakrere og mer miljøvennlige enn nedtappede. Men det er en nokså utbredt og feilaktig oppfatning, at det medfører få eller ingen samfunnsmessige uønska virkninger å innføre nye magasinrestriksjoner som nevnt. I Begna og Drammensvassdraget for øvrig, ble de store reguleringene etablert for 60 til 100 år siden. Det er uheldig og kortsiktig hvis den betydelige flomdempningen de bidrar med og som i dag oppleves som selvfølgelig, skal underordnes hensynet til naturmiljø, rekreasjon, reiseliv landskap osv. Imidlertid er det mulig for norske myndigheter å ta hensyn til flomrisiko når miljømål skal vedtas etter direktivet, ved å utnytte mulighetene til å få varige unntak med en samfunnsmessig begrunnelse, som flomdempning jo i høy grad er. Den muligheten må brukes. Hønefoss 11. mars 2014 Øyvind Eidsgård Adm. direktør Årsrapport FBR 2013 Side 3

6 Styret i Foreningen til Bægnavassdragets Regulering i 2013 Styremedlem Representerer Varamedlem Stig Morten Løken (styreleder) Oppland Energi AS Anne Gunn Kraabøl Magne Wraa (nestleder) Skagerak Kraft AS Oddleiv Sæle Erik Andersen EB Kraftproduksjon AS Jon Helge Christensen Birger Godal Holt EB Kraftproduksjon AS Arnfinn Brede Lars Søfteland Skagerak Kraft AS Guttorm Dyrland Egil Skøien Oppland Energi AS Terje Sørlie Revisjon: Ernst & Young, Hønefoss, v/statsaut. revisor Eli Vik Administrasjonen Ansatt Øyvind Eidsgård Gunnar Fagerås Anne Bjerkerud Bjørg Eikevik Tron Grønvold Stilling Adm. direktør Senioringeniør Økonomileder Sekretær Ingeniør IKT Årsrapport FBR 2013 Side 4

7 Styrets årsberetning for Virksomhet. Utøvelsesområde. Medlemmer Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) er en forening i henhold til lov av 14. desember 1917, nr. 17, 9, hvis formål er å ivareta medlemmenes felles interesse med hensyn til bruk av vannet fra Begnas nedbørfelt for produksjon av elektrisk energi. Foreningens hovedkontor ligger i Hønefoss. Foreningens vedtekter ble sist revidert i 2008, og stadfestet av Olje- og energidepartementet 11. november Pr hadde FBR følgende medlemmer: Vannfall (kraftverk) Medlem (eier) Stemmeandel Sum Ylja Oppland Energi AS 16,24 % Kalvedalen Oppland Energi AS 5,43 % Lomen Oppland Energi AS 10,39 % Fossheimfoss Oppland Energi AS 0,64 % Faslefoss Oppland Energi AS 4,23 % Eid Oppland Energi AS 1,94 % 38,87 % Åbjøra Skagerak Kraft AS 23,62 % 34,60 % Bagn 80 % Skagerak Kraft AS 10,98 % Bagn 20 % Storbrofoss kraftanlegg DA 1) 2,75 % 2,75 % Hensfoss EB Kraftproduksjon AS 4,37 % Begna EB Kraftproduksjon AS 1,41 % Hofsfoss EB Kraftproduksjon AS 4,77 % Døvikfoss EB Kraftproduksjon AS 0,81 % Geithusfoss EB Kraftproduksjon AS 1,35 % Gravfoss EB Kraftproduksjon AS 2,80 % 15,51 % Embretsfoss Embretsfosskraftverkene DA 2) 2,33 % 2,33 % Hønefoss Ringeriks Kraft AS 3,84 % 3,84 % Hellefoss Hellefoss Kraft AS 2) 0,79 % 0,79 % Eidsfoss Vang Energiverk KF 1,31 % 1,31 % Kvitvella * ) Valdres Energiverk AS - - Skoltefoss * ) Valdres Energiverk AS - - SUM 100 % 100 % 1) Representeres av Oppland Energi AS 2) Representeres av EB Kraftproduksjon AS * Medlemmer uten stemmerett. Årsrapport FBR 2013 Side 5

8 Medlemmenes % -vise andeler i reguleringer: Regulering: Medlem Oppland Energi AS Skagerak Kraft AS Storbrofoss Kraftanlegg DA Vang Energiverk KF Hellefoss Kraft AS EB Kraftproduksjon AS Ringeriks Kraft AS Embretsfosskraftverkene DA Otrøvatn Steinbusjøen- Øyangen (Ylja) Vangsmjøsa Slidrefjord Rysntjern Rysna, Mugna, Lomen overføring Olevatn, Fleinsendin, Sendebotntjern Beito- Øyangen Volbufjord og Strandefjord Helin, Flyvatn, Tisleifjord og Storevatn Bløytjern og Ølsjøen Aurdalsfjord og Bagndam Bjonevatn og Samsjøen 18,6 75,3 23,7 23,7 22, ,2 67,0 21,2 1,8 0,2 0, ,7 6,9 25,4 25,4 27,2-8,3 11,0 26,2 77,3 97,5 74, ,7 1,7 6,4 6,4 6,8-2,1 2,7 6,6 2,6 0,3 18, ,6 5, ,2 0,4 1,6 1,6 1,5-0,5 0,7 1,7 0,7 0,1 0,2 3,5 3,1 25,2 7,7 30,7 30,7 30,2-9,3 13,3 31,7 12,6 1,4 4,0 69,1 69,5 6,3 1,9 7,5 7,5 7,6-2,3 3,2 7,7 3,1 0,3 0,9 17,2 18,2 3,7 1,1 4,8 4,8 4,4-1,3 2,1 4,9 2,0 0,2 0,7 10,3 9,2 Sum Sperillen 2. Styrets arbeid Styret har avholdt 5 styremøter og 1 ordinær generalforsamling, og behandlet i alt 53saker. Styret og adm. på Tisleidammen 19. september F.v. Øyvind Eidsgård, Stig Morten Løken, Birger Godal Holt, Magne Wraa, Egil Skøien, Lars Søfteland, Gunnar Fagerås og Anne Bjerkerud Årsrapport FBR 2013 Side 6

9 3. Drift av anleggene Driften av reguleringsanleggene har forløpt uten spesielle problemer i Men grunnet sein smelting og mye nedbør ble det en stor flom i slutten av mai og begynnelsen av juni. Ved inngangen til året var samlet energiinnhold i FBRs magasin 596 GWh. Ved utgangen av året var energiinnholdet 630 GWh. Laveste og høyeste energiinnhold i 2013, var henholdsvis 235 GWh og 1114 GWh. Som konsesjonær overvåker FBR at vilkår gitt i medhold av konsesjon, avtaler, skjønn og lignende, overholdes i forhold til produksjonsplanlegging og vanndisponering. Under flom, ekstrem tørke, kriser eller situasjoner som avviker vesentlig fra det normale, eller når manøvreringsreglement fravikes, overtar FBR det operative ansvaret og styrer tappeprosessene. FBR leverer hydrologiske og meteorologiske data fra ca. 40 målestasjoner, til medlemmene og NVE, for bruk i produksjonsplanlegging, offentlig kontroll, flomvarsling og statistikk. I henhold til avtale mellom Skagerak Kraft AS, FBR og Eidsiva Vannkraft AS, forestår Driftsamarbeidet i Valdres (DSV) operativ drift og løpende vedlikehold av kraftverk og reguleringsmagasin i Valdres. EB Kraftproduksjon AS utfører driftsoppdrag ved FBRs anlegg i nedre del av vassdraget. Skagerak Kraft AS og Eidsiva Vannkraft AS stiller henholdsvis prosjektleder og byggherrens representant, og byggeldere og kontrollører til rådighet for FBR i forbindelse med prosjekt ombygging av dam Tisleifjord. Kjøp av slike timer til drift, vedlikehold og prosjekt, utgjorde i alt 8736 timer, tilsvarende 4,6 årsverk. FBR kjøper også større revisjons- og vedlikeholdstjenester på det ordinære leverandørmarkedet, samt konsulenttjenester fra godkjente rådgivere. Eidsiva Vannkraft AS kraftsentral på Lillehammer og EB s driftssentral i Drammen fjernstyrer, på oppdrag fra FBR, magasin henholdsvis i Valdres og Sperillen. Det er gjennomført miljø- og periodisk tilsyn ved reguleringsanleggene, og hovedtilsyn er gjennomført på 4 anlegg. Det er ikke påvist vesentlige avvik ved tilsynet. Det er utført rutinekontroller av FBRs målestasjoner for vannstander og avløp, snømålinger og grunnvannsobservasjoner. Etter anvisning fra NVE legges ut, og skiftes vanntemperaturloggere 3 steder i vassdraget. For nærmere beskrivelse av hydrologiske forhold, vises til sidene Årsrapport FBR 2013 Side 7

10 4. Regnskap for 2013 De totale driftskostnader har vært kr ,-, de totale driftsinntekter og tilskudd, har vært kr ,-. Netto finansinntekt har vært kr ,-. Dette gir kr 0,- i resultat. Driftsinntektene består hovedsakelig av tilskudd fra eierne. Dersom kontanttilskudd overskrider årets kostnader, anses det overskytende som forskuddsbetalinger for neste år. Dersom kontanttilskudd ikke er tilstrekkelig til å dekke årets kostnader, må underdekningen anses som en fordring på eierne. I forbindelse med rehabilitering av dam Tisleifjord, er det bygget ny veg og bru ved dammen, dette er balanseført med kr ,- som anlegg under utførelse. Etter styrets beslutning kostnadsføres fullt ut de øvrige utgifter til rehabilitering av dammen, se merknad 1) i note 2. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. opp under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet er satt 5. Økonomiske forpliktelser Pensjon For fremtidige pensjonsforpliktelser vises til posten Gjeld i balansen, samt note 6. Erstatninger Løpende årlige erstatninger til grunneiere i tilknytning til reguleringene kostnadsføres når de utbetales. Kapitalisert verdi av forpliktelsen er ikke avsatt i balansen. I henhold til Lov om vassdrag og grunnvann kan erstatningsberettigede eller eksproprianten kreve at tidligere fastsatte årlige erstatninger som er gitt i medhold av vassdragslovgivningen, og som utgjør mindre enn kr 5 000,-, omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Etter krav fra FBR er det i 2013 innløst i alt 19 årlige erstatninger for kr ,-. Prosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Opplandsprosjektet som startet i 1989, er et samarbeid mellom regulantene og Fylkesmannen i Oppland, for fiskeribiologiske undersøkelser og tiltak i regulerte vassdrag i fylket. Prosjektavtalen er fornyet for perioden , og FBR skal dekke 27 % av prosjektkostnaden. 6. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Gjeldende lover og forskrifter for HMS er blitt fulgt. Sykefraværet blant FBRs tilsatte utgjorde i dagsverk, tilsvarende 0,2 %. FBR har avtale med HMS Senteret Hønefoss om bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøet generelt er godt, og det har ikke vært ulykker med personskade. Det er heller ikke rapportert om uønskede hendelser med personskade for ansatte som er knyttet til den operative driften av reguleringsanleggene. Årsrapport FBR 2013 Side 8

11 7. Ytre miljø og sikkerhet FBR s virksomhet med hensyn til miljø, vassdragssikkerhet, beredskap og allmenne interesser forøvrig, er ivaretatt av vilkår i konsesjonene, manøvreringsreglement og offentlig regelverk. FBR har utviklet internkontrollsystem og rutiner som ivaretar disse forholdene. Allmennhetens sikkerhet ivaretas ved løpende tilsyn, vedlikehold, skilting, merking og fysiske sperringer ved anlegg, råker osv. Det annonseres også i lokalaviser om usikker is. Fra desember og ut vinteren ble det foretatt rutinemessig inspeksjoner i Begna og Tisleia. Det var isvanskeligheter i Begna fra medio desember og til medio februar. Det ble sprengt is ved Morudstranda, der vann og is kom inn på campingplassen. Reguleringene bidrar til flomdempning i vassdraget. FBR deltar i Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget (RSD), som er en beredskapsorganisasjon mellom alle regulantene i Drammensvassdraget, for koordinering av tiltak og samarbeid ved kriser i vassdraget. FBR s virksomhet har i 2013 ikke forårsaket skadelig utslipp som kunne ha påvirket det ytre miljø i noen del av Begnavassdraget. Det var ett avvik fra manøvreringsreglement, da minstevannføringen fra Strandefjord kom 0,5 m 3 /s under kravet på 2,0 m 3 /s i en 5 timers periode den 15. september. Avviket er rutinemessig meddelt NVE. NVE gjennomførte i 2013 tilsyn ved Tisleifjordanlegget. Det ble ikke funnet avvik. Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdragets nedbørfelt ble i 2013 ca. 2,6 TWh. Erstatning av denne vannkraften med kraft produsert av fossilt brensel i varmekraftverk, ville medført økte utslipp av over 1 mill. tonn CO 2. Vassdragsregulering er i seg selv en lite miljøskadelig virksomhet, men kan bidra til uheldige virkninger for fisk og fiske. FBR er pålagt å sette ut fisk i regulerte vatn som avbøtende tiltak for skader og ulemper for allmenne interesser. I 2013 satte FBR ut ørret i følgende reguleringsmagasin: Magasin årsklasse stamme Antall (normalstørrelse) Ylja 2-somrig Slidrefjord Slidrefjord 2-somrig Slidrefjord Olevatn 2-årig Øystre Slidre Beito-Øyangen 1-somrig Øystre Slidre Helin 2-årig Åbjøra Flyvatn 2-årig Åbjøra Storevatn 2-somrig Åbjøra Tisleifjord 2-årig Åbjøra Bjonevatn 2-årig Åbjøra All settefisk er levert av Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg FOSA, som er godkjent for leveranser til Begnavassdraget. I 2013 ble alle pålegg effektuert, og FBR er á jour eller har positiv saldo på utsettingsregnskapet. Virkninger av utsettingene evalueres av forvaltningen med jevne mellomrom. I Begnavassdraget har Opplandsprosjektet ikke utført prøvefiske i 2013, men rutinemessig innhentet fangstregistrering fra Helin, Vangsmjøsa, Slidrefjord, Tisleifjord og Flyvatn. Årsrapport FBR 2013 Side 9

12 FBR deltar i prosjektgruppen for vannområde Valdres i forbindelse med innføring av EUs vanndirektiv. Etter direktivet skal alle vannforekomster kategoriseres i ulike miljøklasser. Det skal utarbeides tiltaksplaner for vannforekomster der miljøklassen settes lavere enn god. Vannforekomster som er såkalt sterkt modifiserte av hensyn til samfunnsnytten, for eksempel regulerte vassdrag, skal det settes tilpassede mål for. 8. Dam Tisleifjord rehabilitering Prosjektets framdrift har vært god og hovedsakelig i henhold til plan. Fyllingsdammen er ferdig over ca. 1/3 av lengden, vannsiden er bygget opp til HRV over nesten hele dammen, og luftsiden er bygget opp til et slikt nivå at det ikke forventes restriksjoner på vannstanden i magasinet. Fortsatt er det kjørt inn blokkstein og steinmasser til lager ved dammen. Det er utført rehabilitering av betong, og støpt nye vangemurer og flomavledningsvegg. Ny veg og bru over Tisleia nedstrøms dammen er ferdigstilt. Det er etablert fangdam, og støpt inntakskonstruksjon og noen vegger i kraftverket. Tappelukene er revidert. Behovet for steinmasser til dammen, fundamenteringsløsningen for brua og omfanget av betongrehabiliteringen er blitt mer omfattende enn planlangt. I forbindelse med arbeidene hadde NVE gitt tillatelse til å stenge vegen over dammen for allmennheten. Selv om dette ble kommunisert til omgivelsene, viste det seg å bli en stor utfordring med både bilister, syklende og gående som ikke respekterte skilting og advarsler om stengt veg og anleggsområde. Det ble derfor etter tillatelse fra NVE bygd en midlertidig gangog sykkelsti med bru over Tisleia, nedenfor dammen. Dette var et vellykket tiltak, idet det er observert mye bruk av stien. Sesongen 2013 ble gjennomført uten skader med fravær, og uten miljøbrudd med konsekvenser. Det ble totalt rapportert 162 uønskede hendelser. Det er utført ukentlige vernerunder i regi av hovedbedriften Lemminkäinen Anlegg AS. Damarbeidene forventes i all hovedsak å være ferdigstilt i Årsrapport FBR 2013 Side 10

13

14 Resultatregnskap Note Driftsinntekter Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansinntekt Årets resultat 0 0 Årsrapport FBR 2013 Side 12

15 Balanse Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Reguleringsanlegg Anlegg under utførelse Veganlegg. Oppgradering bygning Driftsløsøre, inventar, verktøy Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Forskudd til FOSA BA Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Årsrapport FBR 2013 Side 13

16

17 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat før skattekostnad 0 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0 Ordinære avskrivninger Inntektsført anleggsinnskudd Endring i kundefordringer Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalt ved salg av varige driftsmidler - - Utbetalinger ved kjøp/tilvirkning av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Gjeld vedrørende deponerte erstatninger Innbetalt anleggsinnskudd fra medlemmer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Årsrapport FBR 2013 Side 15

18 Noter til regnskapet for 2013 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Driftsinntekter består av driftstilskudd fra medlemmene, samt inntektsføring av anleggsinnskudd gitt i forbindelse med finansiering av reguleringsanlegg og øvrige varige driftsmidler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr ,-. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Selskapet har en ytelsesbasert ordning som fra og med 2011 ikke er aktuarberegnet. Bokførte pensjonsmidler pr er tilbakeført i I tillegg har selskapets pensjonsordning over drift som er balanseført. Se note 6. Skatt Foreningen til Bægnavassdragets Regulering er ikke eget skattesubjekt. Det foretas brutto deltakerligning i samsvar med skatteloven 10-40, 2. ledd. Note 2 - Driftsinntekter Driftstilskudd fra medlemmer Inntektsført andel anleggsinnskudd Driftstilskudd fra medlemmer: Utlignet etter ordinært budsjett Utlignet til rehabilitering Tisleidammen Tilbakef. aktivert prosjekttilskudd 2011/2012 (1) Balanseført prosjekttilskudd Endring pensjonsforpliktelse Regulering investering/driftstilskudd Mindreforbruk Årsrapport FBR 2013 Side 16

19 (1) Tilbakeført aktiverte kostnader rehabilitering Tisleidam 2011/2012 Ny damsikkerhetsforskrift som trådte i kraft 1/ medførte strengere krav til damanlegg. For Tisleidammen, og som er plassert i høyeste konsekvensklasse ble det nødvendig med omfattende rehabilitering og forsterkning. Fyllingsdammens topp, vann og luftside må forsterkes med steinmasser. Dette er tiltak som ikke gir verdihevning verken i økt kraftproduksjon eller innvunnet magasin. FBR har i 2013 valgt å tilbakeføre aktiverte kostnader fra 2011 og 2012, så nær som for nye veganlegg. Note 3 Andre driftsinntekter Kontingent medlemmer uten stemmerett Konsulenttjenester Diverse inntekter Note 4 Andre driftskostnader Vedlikehold, strøm, forsikring Rehabilitering Tisleidammen Tilbakef. aktiverte kostnader rehab. Tisleidam 2011/2012 (1) Årlige erstatninger, erstatningskraft Kjøp av vann Innløsning årlige erstatninger 2) Offentlig kontroll Settefisk og fiskeundersøkelser Konsulenter, revisjon Kontor, husleie, EDB, møter, kontingenter m.m ) Foreningen har i 2013 valgt å omgjøre en andel av tidligere årlige erstatninger til engangserstatning for innløsning med hjemmel i Vassdragsreguleringsloven. Innløsning av engangserstatninger er kun gjort i de tilfeller årlige erstatninger til den enkelte erstatningsberettigede utgjør mindre enn kr 5 000,-. Erstatningene gjelder hovedsaklig skader eller ulemper på jord, fiske, gjerdehold, båtdrag, isveg, vannforsyning og tømmerdrift. Utbetalinger som nektes mottatt og blir returnert, deponeres i Norges Bank. Den skattemessige håndteringen av engangserstatninger er uklar. Etter Foreningens oppfatning gjelder de innløste erstatningene forhold som i utgangspunktet ville vært utgiftsført. Foreningen har derfor utgiftsført innløste erstatninger i sin helhet med kr ,-. Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser Lønnskostnader Lønninger Lønnskostnader Tisleifjord prosj., egne Tilbakeført lønn Tisleifjord prosj. 2011/2012 (1) Arbeidsgiveravgift Pensjonspremie Endring i pensjonsforpliktelser Andre ytelser Sum Antall ansatte 6 6 Årsrapport FBR 2013 Side 17

20 Ledende personer Lønn Lønn Daglig leder Annen godtgjørelse til leder Styreleder Daglig leder er med i ordinær pensjonsordning Revisors honorar Lovpålagt revisjon 2013 (eks. mva.): Honorar andre tjenester 2013 (eks. mva.): Note 6 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordning oppfyller kravene etter denne loven. Selskapet har ikke deltatt i den tidligere LO/NHO-ordningen som innebar at alle ansatte kunne velge å gå av med fortidspensjon fra og med 62 år, men har en avtale om at de ansatte skal få tilsvarende ordning som dekkes over drift. Forpliktelsen har vært beregnet på samme måte som LO/NHO-ordningen. Selskapets AFP- forpliktelse pr er aktuarberegnet basert på prinsippene i den nye pensjonsordningen. Siden pensjonen skal dekkes over drift, må den føres som en forpliktelse i balansen. Det er lagt 50 % uttakstilbøyelighet til grunn for beregningen Årets brutto pensjonskostnad Rentekostnader Periodisert arbeidsgiveravgift Utbetalt driftspensjon inkl. arbeidsgiveravg. (77 149) Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) (22 076) Netto pensjonskostnad Usikrede forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser Periodisert arbeidsgiveravgift Ikke resultatført avvik Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,20 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,60 % Forventet lønnsregulering 3,25 % Forventet G-regulering 3,00 % Forventet pensjonsøkning 2,25 % Årsrapport FBR 2013 Side 18

21 Note 7 Varige driftsmidler (hele tusen) Anlegg under utførelse Oppgrad. bygning Reguleringsanlegg Veganlegg Driftsløsøre, verktøy inventar, kontormask. Totalt Anskaffelseskost Tilgang anlegg under utførelse Tilgang Avgang* - (12 917) - (12 917) Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Akk. avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Lineær Lineær * Se (1) under Note 2 Note 8 Egenkapital Egenkapitalen er uendret i Note 9 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter Bundne midler: Skattetrekksmidler Bankinnskudd vedr. deponerte erstatninger Sum bundne midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Erstatninger som gjennom årene er tilkjent der grunneierrettighetene har vært omtvistet, er deponert i bank. Fra og med 2001 er disse tatt med som bankinnskudd samt som en tilsvarende gjeld i balansen. Renter på bankkontoene inntektsføres mens en tilsvarende rentekostnad føres til utgift og øker gjelden. Årsrapport FBR 2013 Side 19

22 Note 10 - Anleggsinnskudd fra medlemmer Ved større anskaffelser som skal aktiveres, yter medlemmene anleggsinnskudd. Anleggsinnskudd periodiseres over samme periode som tilhørende anskaffelser avskrives. (hele tusen) Anlegg under utførelse Oppgrad. bygning Reguleringsanlegg Veganlegg Driftsløsøre, verktøy inventar, kontormask. Totalt Anleggsinnskudd Tilgang/avgang anleggsinnskudd (12 917) (3 122) Akk. anl.innskudd Akk. innt.ført anl.innsk Balanseført verdi Inntekstført andel anl.innsk Note 11 - Innskudd/forskudd til Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg FOSA SA og FBR inngikk en avtale om et rentefritt forskudd på leveranser av settefisk for årene Medlemmene har innbetalt kr ,- som er overført til FOSA SA. Beløpet skal tilbakebetales med likt årlig beløp, kr ,-. Note 12 - Annen kortsiktig gjeld 2013 Avsatte skyldige feriepenger Påløpte kostnader, ikke forfalt Påløpte kostnader Tisleifjord prosjekt Leverandørgjeld Mindreforbruk / mellomværende medlemmer Diverse kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Note 13 - Andre kortsiktige fordringer Diverse kortsiktige fordringer Forskuddsbetalte kostnader Sum andre fordringer Note 14 - Oversikt over medlemmer pr Foreningen til Bægnavassdragets Regulering har pr medlemmer som eier 20 reguleringsanlegg. Medlemmene har ulike eierandeler i de enkelte reguleringsanlegg. Beregning av eierandeler skjer på grunnlag av vedtektenes bestemmelser, sist stadfestet 11. november Stemmeandeler for øvrig fordeles på medlemmene som angitt i punkt 1 i Styrets beretning til den ordinære generalforsamling 2014 side 5. Årsrapport FBR 2013 Side 20

23

24 Resultatregnskap 2013 fordelt på reguleringsområder (i 1000 kr) Nedre Regnskap Budsjett Regnskap Utrovatn Ylja Kalvedalen Lomen Faslefoss Åbjøra Bagn Begna Driftsinntekter: Driftstilskudd Tilskudd Tisleia-prosjekt Tilb.ført aktiv.tilsk.2011/ Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønnskostnad Avskrivning Kostn. Tisleia-prosjekt Tilb.f.aktiv.kostn.2011/ Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Fin.innt/fin.kostn: Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansinntekt Årets resultat Kalvedalen = Faslefoss= Åbjøra= Nedre Begna= Rysntjern, Rysnas overf., Olevatn, Sendebotntjern, Fleinsendin, Mugna, Beito-Øyangen Vangsmjøsa, Slidrefjord, Volbufjord, Strandefjord Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjord, Bløytjern/Ølsjøen Bjonevatn, Sperillen, Samsjøen Årsrapport FBR 2013 Side 22

25 Hydrologiske forhold i 2013 Årsnedbøren i 2013 lå nær middel for foregående 10 år. Ved FBRs 7 målestasjoner ble det målt 877 mm nedbør i gjennomsnitt. I januar til mars falt det vesentlig mindre nedbør enn normalt, mens det i mai og juni falt mer enn det dobbelte av normalen. Henholdsvis størst og minst årsnedbør var ved Ylja kraftverk (518 m.o.h.) med 1068 mm, og i Røn (566 m.o.h.) med 643 mm. Største månedsnedbør var ved Kalvedalen (705 m.o.h), der det falt 217 mm i mai. Det er mer enn 3 ganger foregående 10 års månedsmiddel. Minste månedsnedbør var ved Røn i mars med bare 4 mm. Største døgnnedbør var i Kalvedalen den 16. mai, med 53 mm. Ved Killingstrømmen var middeltemperaturen 2 C. Det er nær middel av perioden Vesentlig kaldere enn normalen var det i januar og mars-april. Snømagasinet sett under ett, var nær normalen fra januar til april. Årsrapport FBR 2013 Side 23

26 Gjennomsnittlig årsavløp, samt årtilsiget til Begnas nedbørfelt, målt ved Hønefoss, var 102 m 3 /s. Årstilsiget var hele 8 m³/s over normalen for foregående 10 år. Etter vårflommen lå samlet magasinfylling i det store og hele over normalen for foregående 10 år. Mot årets slutt er magasinfyllingen igjen nær normalen for årstida. Sein snøsmelting sammen med betydelig nedbør i slutten av mai medførte stor flom. I Strandefjord kulminerte vannstand 138 cm over HRV med et tilhørende avløp på 282 m 3 /s. I forhold til flommen i 1967 var høyeste vannstand her ca. ½ lavere, mens avløpet var noe høyere. Flommen i hovedvassdraget kulminerte mai, og forløp uten alvorlige skader. Grunnet pågående damarbeider på Tisleifjord var det fyllingsrestriksjoner på dette viktige flomdempende magasinet. Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdraget ble 2,62 TWh. Det er nær gjennomsnitt for foregående 10 år. Årsrapport FBR 2013 Side 24

27 FBR måler grunnvannstand ved Tisleifjord (825 m.o.h) og ved Storruste i Hedalen (328 m.o.h.). Her lå grunnvannstanden i 2013 for det meste lavere enn normalen for foregående 10 år. Flom i Neselvi ved Fagernes 25. mai. Foto: Steinar Myreng Flom ved Volbufjord 23. mai. Foto: Steinar Myreng Årsrapport FBR 2013 Side 25

28 Bagndammen 2. juni. Søppel, plattinger, rask mm, som har kommet med flommen og samlet seg ved dammen. Foto: Steinar Myreng Dam Tisleifjord 13. august. Plastring av fyllingsdam, Fangdam for kraftverk, støping av landkar for bru. Foto: Knut H. Berg Dam Tisleifjord 13. august. Plastring fyllingsdam. Ny veg. Foto: Knut H. Berg Årsrapport FBR 2013 Side 26

29 Dam Tisleifjord 27. august. Tettevegg i fyllingsdam. Dam Tisleifjord 4. desember Flyttet vegbom for Tisleivegen, til høyre. Vegbom for vegen Fjellheim-Oset til venstre. Dam Tisleifjord 19. september Montasje av ny bru over Tisleia Årsrapport FBR 2013 Side 27

30 Dam Tisleifjord 26. september. Kraftverksinnløpet. Dam Tisleifjord 28. august. Reparasjon av betongdammen. Dam Tisleifjord 23.oktober. Kraftverksområdet. Årsrapport FBR 2013 Side 28

31 Forkortelser DN DSV EB EV FBR FHR FRR FTR FM KBO NVE OE RiK RSD SK HRV LRV Nat.vst. MW GWh TWh Direktoratet for naturforvaltning Driftssamarbeidet i Valdres og Dokka Energiselskapet Buskerud AS Eidsiva Vannkraft AS Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Randsfjords Regulering Foreningen til Tyrifjords Regulering Fylkesmannen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon Norges Vassdrags- og energidirektorat Oppland Energi AS Ringeriks-Kraft AS Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget Skagerak Kraft AS Høyeste regulerte vannstand Laveste regulerte vannstand Naturlig vannstand Megawatt (1000 kilowatt) Gigawatt-time (millioner kwh) 1000 GWh

32 Bygging av Bagndammen 1961 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 3502 Hønefoss Telefon Telefaks