Kort om vår organisasjon Barnevernets hjelp etter fyllte 18 år Sjekkliste: Er du klar? Ut av Barnevernet Tips: Slik fungerer en husleiekontrakt

Transkript

1 Klar for å bo alene les om Kort om vår organisasjon Barnevernets hjelp etter fyllte 18 år Sjekkliste: Er du klar? Ut av Barnevernet Tips: Slik fungerer en husleiekontrakt ba r nev er nsba r na.no For deg som h a r e l l e r h a r h at t t i lta k fr a ba r n e v e r n t je n e s t e n Klar for å bo alene 1

2 Hei! Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) er en medlems- og interesseorganisasjon som jobber for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet, samt for å endre stereotype holdninger til barnevernet og barnevernsbarn. Landsforeningen for barnevernsbarn ble stiftet 21. februar i 1997 etter stort engasjement fra ungdommer fra hele landet som ønsket å bruke sine erfaringer fra barnevernet til noe positivt og kjempe sammen for barnevernsbarns rettig heter. En av de første sakene LFB kjempet for og fikk gjennomslag for var at ettervern skulle gjelde frem til fylte 23 år når barnevernsbarnet selv ville det. Sammen er vi sterke Som organisasjon er vi opptatt av å ta barn og unges opplevelser på alvor, og forvalte disse erfaringene på en måte som fører til et bedre og mer hensiktsmessig barnevern. Vi er i dag en sterk og synlig samfunnsaktør som blir lyttet til av de som bestemmer, og vårt fundament er den erfarings kunnskapen vi kan bidra med. Gjennom alle våre aktiviteter ønsker vi å gi barnevernsbarna en stemme som blir hørt. Vi har ulike arrangementer som inklu dere f.eks. møter, kurs, turer, musikkcamp etc., og man står selvsagt fritt til å bestemme selv hvor mye man vil engasjere seg i LFB. Noen av oss er med på det meste, mens andre har sine spesielle hjerte saker, og noen er medlem for å få informasjon om rettigheter og lignende. Les mer på våre nettsider 2 Klar for å bo alene

3 ETTER FYLTE 18 ÅR. HVA KAN BARNEVERNET HJELPE DEG MED? Ettervern Når du som bor i fosterhjem eller institusjon nærmer deg myndighetsalder, har barnevernstjenesten plikt til å vurdere om du trenger oppfølging etter 18-årsdagen. Hvis man er i et barnevernstiltak kan man få hjelp og støtte til man er 23 år. Det kalles som regel ettervern. Dette er det barnevernsloven som bestemmer. LFB har vært med å påvirke denne delen av loven. Det har alltid vært viktig for foreningen å få politikere til å forstå at det ikke er lett for en 18-åring å klare seg helt på egenhånd. Det er viktig å få støtte når man skal bo alene for første gang. Mange går fremdeles på videregående skole og trenger hjelp for å kunne avslutte studiene. Samtidig som barnevernsbarn ofte har færre voksenpersoner som kan hjelpe til økonomisk. I loven står det derfor at tiltak som allerede pågår kan fortsette eller erstattes av andre frem til du er 23 år, såfremt du selv ønsker det. I god tid før du fyller 18 år skal barnevernstjenesten utarbeide en plan for videre tiltak. De skal gjøre dette sammen med deg. Målsettingen med tiltakene er at du til slutt skal kunne klare deg på egenhånd. Ettervernstiltak kan være at du fortsetter å bo hos fosterfamilien eller i institusjon. Det kan være at du får hjelp til å bo på hybel, at du får en støttekontakt eller økonomisk hjelp til å fullføre skolegang eller lignende. Husk at hjelp også kan være råd og veiledning, støtte og oppfølging fra saksbehandler, fosterforeldre eller andre som står deg nær, ikke bare konkrete tiltak. Har du flere spørsmål om ettervern så besøk hjemmesiden vår. Her finner du masse nyttig informasjon: Kontakt med barnevernet Det er viktig at du snakker med barnevernet om hva slags hjelp du trenger før du fyller 18 år. Det er viktig at du har tenkt nøye igjennom, og snakket med voksne rundt deg om hva du selv mener du har behov for. Skjemaet du finner i dette heftet kan kanskje være en hjelp til å tenke gjennom hva du greier selv, og hva du fortsatt trenger hjelp til. Husk at de aller fleste ungdommer i dag trenger hjelp fra sine nærmeste etter fylte 18 år! Vurdering av hjelpebehov Barneverntjenesten har etter loven plikt til å hjelpe barn som har hatt tiltak fra barnevernet, om nødvendig fram til fylte 23 år. Dette betyr ikke at du alene kan bestemme hva slags hjelp du skal få, eller hvor lenge hjelpen skal gis. Barnevernet vil gjøre en selvstendig vurdering av hva slags hjelp du trenger ut fra din bakgrunn og aktuelle situasjon. Du må derfor være villig til å snakke med og samarbeide med barnevernet. Husk at barnevernet er en hjelpeinstans som >> Klar for å bo alene 3

4 >> kan støtte deg med konkrete tiltak fram til du er i stand til å klare deg selv uten støtte fra barnevernet. Barnevernet kan både fortsette tidligere tiltak, endre tiltak, samt sette inn nye tiltak. Barnevernet kan heller ikke sette inn tiltak mot din vilje etter at du er myndig. De vil vanligvis be om at du samtykker skriftlig. Du kan selv trekke samtykket både muntlig og skriftlig, men det er lurest å gjøre det skriftlig. Barnevernet kan også hjelpe deg med å få kontakt med NAV og være med deg i møter med NAV eller andre tjenester som du trenger. Vedtak og tiltaksplan I forbindelse med tiltak skal det lages skriftlig vedtak med en plan som skal settes opp i samarbeid med deg. Planen skal si noe om målsetting, hva slags hjelp/tiltak du skal få, hvor lenge tiltaket skal vare, og når dere sammen skal vurdere behovet for fortsatt hjelp og støtte. Husk at du selv har ansvar for å bidra til en god tiltaksplan. Det er du som vet hvor skoen trykker, og du som må si fra om hva du har behov for! ikke gir deg det. Du kan da klage på vedtaket! Klagen skal sendes til din barneverntjeneste, og de kan omgjøre vedtaket og gi deg mehold, eller de kan sende saken videre til Fylkesmannen, som avgjør den. Hvis du får avslag, eller du mener du ikke får den type eller det omfang av hjelp du har krav på fra barnevernet, kan du anke dette til fylkesmannen. Du har krav på skriftlig vedtak fra barne vernet enten du får innvilget hjelp eller du får avslag. Hvorfor er ettervern så viktig? De som lagde loven mente at det er viktig at ungdommen får anledning til prøving og feiling en tid etter at de har ønsket å stå på egne ben. Det er derfor presisert at det er mulig å sette i verk tiltak selv om ungdommen en kort tid etter fylte 18 år har vært uten tiltak fra barnevernstjenesten. Det er ikke helt klart hva som er kort tid, men dersom du tenker at det kanskje var dumt å takke nei til videre tiltak, er det smart å ta kontakt med barneverntjenesten så fort som mulig. Hvis du får avslag Du har ikke en lovfestet rett til det ettervernet du ønsker, så muligheten for avslag er tilstede. Men barneverntjenesten skal da gi deg et vedtak med en skriftlig begrunnelse om hvorfor de Bli med og kjemp for et bedre barnevern! 4 Klar for å bo alene

5 Hvorfor ettervern? Hva sier ungdom som selv har vært i barnevernet? Uten ettervern hadde jeg ikke vært der jeg er i dag! Ikke meld deg ut av barnevernet, det er vanskelig å stå alene! Tenk deg godt om før du blir 18 år; Hva kan barnevernet gjøre for deg i overgangen til voksenlivet? Barnevernet må fortelle om alle de utfordringene det ligger i å måtte klare seg på egenhånd, de må være på tilbudssiden hva gjelder ettervern! Klar for å bo alene 5

6 SJEKKLISTE. KLAR FOR Å BO FOR DEG SELV? Dette er en sjekkliste fra Fosterhjemshåndboka utgitt av Norsk Fosterhjemsforening. Vi anbefaler deg å bruke god tid på skjemaet, og tenke grundig igjennom hva du kan klare selv, og hva du fortsatt trenger hjelp til framover. Det kan lønne seg å gå gjennom skjemaet både alene og sammen med en voksen du stoler på. penger Hvor mye penger vil du få hver uke? Hvor vil du få pengene fra? (Lønn, studielåne, sosialhjelp etc.) Hva vil utgiftene være? Husleie Elektrisitet Mat Telefon Reise Klær Fornøyelser Skolebøker Sportsutstyr, treningsavgifter etc. Annet SUM: Vil inntektene dekke utgiftene?... JA NEI Dersom ikke hva kan du gjøre med det? 6 Klar for å bo alene

7 Utdannelse og arbeid Hvor skal du bo etter at du forlater dit nåværende hjem? Har du noen eksamen fra videregående skole?... JA NEI Dersom ja, hvilken? Har du noen yrkesutdanning?... JA NEI Dersom ja, hvilken? Har du noen yrkestrening?... JA NEI Hva har du av dette? Arbeid... JA NEI Plass i tiltak... JA NEI Skoleplass... JA NEI Ingen av disse... JA NEI Praktikant/lærlingeplass... JA NEI Dersom du har en jobb, praktikant/lærlingeplass, plass i tiltak, er denne: Full tid... JA NEI Midlertidig... JA NEI Deltid... JA NEI Regelmessig... JA NEI Hvis du ikke har yrkeserfaring, eller formell utdannelse har du helt sikkert andre kvalifikasjoner/ ferdigheter som hjelpe deg å få en jobb nevn minst tre her: Har du førerkort?... JA NEI Vet du hvordan du skal skrive et brev og søke jobb?... JA NEI Om nei, vil du like å få hjelp med det?... JA NEI Vil du like å få råd om hvordan du skal presentere deg selv i et jobbintervju?... JA NEI SJEKKLISTE FORTS. >> Klar for å bo alene 7

8 SJEKKLISTE forts. KLAR FOR Å BO FOR DEG SELV? Bosted Hvor skal du bo etter at du forlater dit nåværende hjem? Dersom du skal flytte til en leilighet, er den møblert og utstyrt?... JA NEI Tenk på matlaging, vasking og rengjøring. Har du nok sengetøy, håndklær, kjøkkenutstyr etc.? JA NEI Hva med radio og tv?... JA NEI Hva trenger du? Helse Når var du sist til helsesjekk? Når var du sist hos tannlegen? Dersom du bruker briller/linser, trenger du å gå til optiker?... JA NEI Kan du avtale time hos disse og gå dit alene uten noen hjelp?... JA NEI Dersom du har et kronisk helseproblem (som for eksempel astma, diabetes e.l), mener du at du vet nok om det til å klare opp med det?... JA NEI Vet du hvor du skal få hjelp dersom du føler deg dårlig eller blir skadet?... JA NEI Tror du at du har hatt nok anledning til å diskutere de følgende temaer med en voksne du stoler på? Seksuell omgang og ansvar... JA NEI Hva du føler om å få barn... JA NEI Risiko for å bli HIV- smittet... JA NEI Hvordan praktisere sikker sex... JA NEI Hvordan håndtere rasisme eller seksuell trakassering... JA NEI Ønsker du mer informasjon om noe av dette?... JA NEI 8 Klar for å bo alene

9 praktiske ferdigheter Hva av de følgende har du gjort? Laget en fullstendig måltid (Ikke bare stekt egg!)... JA NEI Lagt opp et skjørt eller buksebein... JA NEI Skiftet sikring og lyspære... JA NEI Fylt ut et spørreskjema... JA NEI Åpnet et bankkonto... JA NEI Ordnet en tett vask... JA NEI Spart til noe du ikke hadde råd til med en gang... JA NEI Vet du? hvordan du bruker en buss-/togtabell... JA NEI hvordan du registrer deg hos en lege/tannlege... JA NEI hvordan du får råd hos en advokat... JA NEI hvor du går for å få preventiver/råd om prevensjon... JA NEI Vet du hvor du finner? din fødselsattest... JA NEI ditt fødselsnummer... JA NEI Familie og venner Har du et hjem (din egen familie eller fosterfamilie) eller et barnehjem hvor du har bodd, hvor du føler deg velkommen og hvor du kan: være sikker på å ha et sted å sove om nødvendig?... JA NEI vite at du er velkommen og ønsker å være på høytider, f.eks julaften?... JA NEI stikke innom uten invitasjon dersom du kjeder deg eller føler deg ensom?.. JA NEI vente hjelp til spesielle begivenheter, så som ditt bryllup, når du får dit første barn eller dersom noen kriser skulle oppstå?... JA NEI SJEKKLISTE FORTS. >> Klar for å bo alene 9

10 SJEKKLISTE forts. KLAR FOR Å BO FOR DEG SELV? Personlig styrke og ressurser Har du kunnskap til din families bakgrunn og din egen livshistorie?... JA NEI Vet du hvem som kan hjelpe deg med å få mer informasjon hvis du ønsker det?... JA NEI Har du bestemt deg for hva du vil si om livet ditt så langt, hvis noen fra det offentlige stiller spørsmål eller når du skal fylle ut et skjema med personlige opplysninger?... JA NEI Har du en hobby eller en spesiell interesse?... JA NEI Hvis ja, har du det utstyr du trenger?... JA NEI Har du tenkt over hvordan du bruker fritiden din?... JA NEI Hvor flink vil du være til å takle ensomhet? Har du noen ideer om hvordan du vil overvinne ensomheten? Vet du hvor du kan gå og få hjelp når du har det vondt?... JA NEI Hva tror du må gjøres for å skaffe nye venner? 10 Klar for å bo alene

11 Hvor ofte er du i kontakt med følgende medlemmer av din egen familie eller din fosterfamilie? Ukentlig Månedlig Av og til Aldri Ikke aktuell Mor Far Søsken Besteforeldre Slektninger Familiens venner Har du adresser til medlemmer av din egen familie eller fosterfamilie?... JA NEI Er graden av kontakt riktig for deg, eller vil du at den skal være annerledes?... JA NEI Om annerledes, hvordan? Vil du ha hjelp til dette?... JA NEI Er det en voksen (i tillegg til sosialarbeideren din) som du føler du kan gå til for å få hjelp, råd og støtte hvis et problem dukker opp?... JA NEI Hvis du har minoritetsbakgrunn, har du en god venn i nærheten som har samme kulturelle bakgrunn, morsmål og religion som deg?... JA NEI Har du en god venn som du kan holde kontakten med etter at du har flyttet?... JA NEI Tilhører du en klubb, idrettslag, kirke eller annen organisasjon?... JA NEI Skal du bli boende i et nabolag hvor du er godt kjent?... JA NEI HUSK! Du har mange ferdigheter og ressurser som ikke blir fanget opp av vurderingsskjemaet men som likevel vil være til hjelp når du en dag skal klare deg på egenhånd! Hvis du til slutt likevel skal oppsummere svarene er du beredt til å bo for deg selv? Klar for å bo alene 11

12 Ut av Barnevernet. LOV OM SOSIALE TJENESTER Hvis du ikke ønsker, eller ikke får hjelp fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, kan du få hjelp etter Lov om sosiale tjenester. Her vil vi gi deg litt viktig informasjon om hva loven innebærer. Rett til økonomisk sosialhjelp Økonomisk stønad (sosialhjelp) etter sosialtjenesteloven skal sikre at alle har nok midler til livsopphold og ytes til alle som trenger hjelp for å overvinne en vanskelig livssituasjon. Ytelsen er ment å være midlertidig, og hjelpen skal bidra til å gjøre deg økonomisk selvhjulpen. Dette betyr at du som mottaker av økonomisk stønad også må innrette deg i NAV sitt system ved å delta på ulike programmer for å kunne motta en slik stønad. Dersom du oppfyller vilkårene i sosialtjenesteloven ( 5-1), ( 18), ( 29), og ikke har andre muligheter til å forsørge deg, har du krav på økonomisk sosialhjelp. Størrelsen på beløpet samt hvilken annen hjelp og oppfølging du kan få vurderes ut fra hvilke behov du har. Hvordan søker du og hva kan du få av hjelp? Det er kommunens oppgave å gi hjelp slik at du på sikt kan bli uavhengig av ytelser. Det er kommunen du oppholder deg i som er ansvarlig for å vurdere søknaden. Det kan være nødvendig å foreta en helhetsvurdering av din økonomiske, sosiale og helsemessige situasjon. Søknader skal avgjøres etter en konkret og individuell vurdering. NAV kontoret i kommunene har utarbeidet lokale søknadsskjema som må fylles ut og dokumenteres. De fleste kommuner krever dokumentasjon av inntekter og utgifter og du kan få raskere svar hvis du selv innhenter den informasjonen som kommunen trenger for å behandle søknaden. Søknaden sendes NAV i kommunen der du bor. Alle som søker om sosial stønad til livsopphold (dvs. mat og drikke, bekledning, husholdning, TV, avis, fritid og reiseutgifter osv.) har krav på svar i form av et skriftlig vedtak. Dersom saksbehandlingstiden er mer enn en måned, skal det gis foreløpig svar. Dersom hjelpebehovet er akutt, skal du få et raskt svar. Du kan klage på vedtak om sosialhjelp. Klagefristen er tre uker fra du mottar vedtaket. Klagen sendes til det NAV kontoret som har fattet vedtaket. Dersom NAV ikke omgjør vedtaket sendes klagen til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen foretar en ny vurdering av søknaden Økonomisk rådgivning Har du gjeld og vanskeligheter med å betale den? Har du problemer med å disponere pengene dine slik at de strekker til? Da er det viktig å søke hjelp i tide. Hensikten med økonomisk 12 Klar for å bo alene

13 rådgivning er å hjelpe deg slik at du blir i stand til å styre økonomien din selv. Rådgivningen kan for eksempel innebære hjelp til hvordan du skal disponere pengene dine slik at ikke betalingsvanskeligheter medfører sosiale problemer. Økonomisk rådgivning er et viktig hjelpetiltak dersom du er i en gjeldskrise. Det kan også forebygge økonomiske problemer dersom du er blitt arbeidsledig, eller av andre grunner har mistet eller fått redusert inntekt. Veiledning i økonomisk rådgivning er gratis. NAV lokalt kan hjelpe til med å sette opp et budsjett for å finne ut om du har nok inntekter til å dekke utgiftene. Dersom utgiftene viser seg å være større enn inntektene, vil du få råd om hva du kan og bør gjøre for å balansere dette. Du kan for eksempel få hjelp til: En oversikt over din økonomiske situasjon Sette opp et husholdningsbudsjett Finne ut hvordan du kan få mindre utgifter Gjøre avtaler med de du skylder penger Skrive søknad om utsettelse av betaling Hjelp til å søke gjeldsordning Rett til støttekontakt Støttekontakt kan være et viktig tiltak for ungdom etter endt fosterhjems- eller institusjonsopphold. Støttekontaktens viktigste oppgave er å bidra til at du får en meningsfull fritid. Det sosialt samværet skal skje ut i fra ungdommens premisser og forutsetninger. Støttekontakten kan hjelpe deg med nødvendige ferdigheter og regler som du trenger å lære. En vanlig oppgave for støttekontakten er å følge deg til ulike instanser eller å delta i fritidsaktiviteter. Søknad om støttekontakt stiles til kommunen. Kommunen skal fatte et vedtak som tar stilling til søknaden og informerer om hva slags hjelp du får tilbud om og i hvilket omfang. Du kan klage på vedtaket dersom kommunens tilbud ikke dekker ditt behov. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen sendes til kommunen. Har du et rusproblem? NAV skal gi råd og veiledning dersom du har et rusproblem. Det kan også gis råd og veiledning og hjelp til din familie. Rådgiveren har taushetsplikt. Det kan være vanskelig å snakke om personlige problemer. Du kan derfor be om at rådgivning skjer i lokaler uten tilhørere. Rusproblemer, psykiske problemer og andre vanskeligheter knyttet til helsen din kan du også ta opp med fastlegen din. Det er fint hvis du har en fastlege du stoler på. Alle som bor i Norge har rett til å ha en fastlege, du kan velge selv blant leger som har plass til å ta inn nye pasienter. Du kan bytte faste dersom du ønsker det. Rett til individuell plan Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra hjelpeapparatet, har du rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med deg. Loven gir rett til individuell plan, men du har ikke plikt til å ta i mot tilbud om en slik plan. Hvis noen du har kontakt med i hjelpeapparatet tenker at det kunne vært fint for deg at det ble utarbeidet en individuell plan, har de plikt til å foreslå det for deg. Mange brukere har behov for tjenester fra flere ulike etater, sektorer og forvaltningsnivåer. En individuell plan skal føre til en bedre samordning av tjenestene. Brukeren skal være >> Klar for å bo alene 13

14 >> hoved person i planarbeidet og det er forutsatt at hun eller han skal delta aktivt i utforming av planen. Flere instanser kan ha ansvar for å sette i gang planarbeidet. Du kan du ta kontakt med sosialtjenesten i kommunen eller den tjenesten du har mest kontakt med for å få satt i gang arbeide med å utforme planen. For noen vil fastlegen være et greit sted å begynne. Rett til midlertidig husvære Sosialtjenesteloven pålegger kommunen å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel hvis man blir kastet ut hjemmefra på grunn av familieproblemer eller ved samlivsbrudd. Opphold i midlertidig husvære bør ikke strekke seg over lang tid. NAV skal også bidra til å skaffe permanente boliger til vanskeligstilte. NAV skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Den som har problemer på boligmarkedet kan ha nytte av råd og veiledning fra NAV eller boligkontoret i kommunen. Søknad rettes til kommunen som skal fatte et vedtak for hva slags hjelp du får tilbud om og i hvilket omfang. Dersom kommunens tilbud ikke dekker ditt behov kan du klage på kommunens vedtak. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen sender du til kommunen. Andre steder du kan spørre om hjelp: Oppfølgingstjenesten, frivillighetssentraler, private organisasjoner. om Husleie Husleien og vilkår bestemmes når kontrakten inngås. Huseier kan ikke endre husleie i ettertid hvis dette ikke skjer med utgangspunkt i indeksreguleringen eller tilpassing til gjengs leie. For å unngå uenighet om husleien er det alltid lurt å skrive kontrakt. Bruk gjerne Forbrukerrådets husleiekontrakt. Husleien skal fastsettes til ett bestemt beløp. Det betyr at alle kostnader utleier har med eiendommen og leieforholdet skal være inkludert i beløpet med to unntak. Som leietaker trenger du altså bare å forholde deg til ett beløp. Utleier kan ikke i tillegg ta betalt for eiendomsskatt, renovasjon, feiing, kabel-tv, forsikring, utlevering av nøkler og lignende. Utleier kan heller ikke kreve betalt for utgifter til vedlikehold, reparasjoner og utskifting. Kostnader til opprettelse av depositumskonto skal også dekkes av utleier. Men, det kan avtales betaling av utgifter til: elektrisitet og brensel, vann og avløp når dette er betalt etter målt forbruk. Er det ikke installert vannmåler, kan det ikke tas betalt for vann og avløp. Utleier kan ikke komme med krav om betaling for elektrisitet, brensel og vann etter at leieavtalen er inngått, hvis ikke dette framgår av avtalen. Leier kan kreve at utleier årlig legger fram regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen av kostnadene på eiendommens husrom. Når husleien er satt og avtalen inngått, kan ikke utleier øke husleien som han ønsker. I et løpende leieforhold er det kun to lovlige måter å øke husleien på. Kilde: forbrukerradet.no 14 Klar for å bo alene

15 Hvorfor ettervern? Hva sier ungdom som selv har vært i barnevernet? De burde i hvert fall ha ringt å hørt med meg hvordan det gikk! Ingen fortalte meg hva det er! Vi må få lov til å prøve og feile i starten, det gjør jo alle andre ungdommer! Kanskje den gamle særkontakten kunne tatt en telefon etter at man har flyttet, kommet på en søndagsmiddag! Klar for å bo alene 15

16 Bli medlem! Ordinært medlem Støttemedlem Bedriftsmedlem Er du eller har du vært i barnevernet? Vil du støtte en god sak? Vil du at din jobb skal være med på å bidra til sam funnet? Privatpersoner som vil være med på å bidra til bedre rettigheter og muligheter for barne vernsbarn oppfordres til å melde seg inn og engas jere seg. Ordinære medlemmer har tale-, forslags- og stem merett i organisasjonen, mulighet til å bli erfaring skonsulent og være med å påvirke barnevernet i Norge. De kan også stille til valg som styremedlem eller styreleder. For å være ordinært medlem må man selv ha eller ha hatt tiltak fra barne verntjenesten. 300,- pr år GRATIS Støtt oss på barnevernsbarna.no Pengene vil gå direkte til aktiviteter for våre med lemmer. Meld deg inn på barnevernsbarna.no Landsforeningen Bedrifter som vil være med på å bidra til bedre rettigheter og muligheter for barne vernsbarn oppfordres til å melde seg inn og engasjere seg. Pengene vil gå direkte til aktiviteter for våre medle mmer. 500,- pr år Meld dere inn: barnevernsbarna.no Stortorvet Oslo Sentralbord Org.sekretær Koordinator post@barnevernsbarna.no Landsforeningen for barnevernsbarn 16 For deg som h a r e l l e r h a r h at t t i lta k fr a ba r n e v e r n t je n e s t e n Klar for å bo alene