Sjumilssteget - Kommuneanalyse Fokus på kommunens arbeid med barn og unge basert på Barnekonvensjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjumilssteget - Kommuneanalyse 2014. Fokus på kommunens arbeid med barn og unge basert på Barnekonvensjonen"

Transkript

1 Sjumilssteget - Kommuneanalyse 2014 Fokus på kommunens arbeid med barn og unge basert på Barnekonvensjonen

2 Innhold 1. Innledning Oppdraget Gjennomføring Kommuneanalysen Veien videre Kommuneanalysen Prioriterte innsatsområder/ tiltak Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Andre tiltak... 41

3 1. Innledning 1.1 Oppdraget Fylkesmannen i Finnmark igangsatte høsten 2013 Sjumilssteget et prosjekt som skal stimulere til kommuneanalyser i alle finnmarkskommunene. Analysene gjelder tjenestene overfor barn og unge basert på Barnekonvensjonen. Sjumilssteget handler om å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen og gjøre kommunene i stand til å bruke disse når en planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til barn og unge. Kommunene er blitt motivert gjennom fokus på kvalitet i kommunale tjenester, nytteverdi av analysearbeidet og økonomisk stimulering. Hammerfest kommune har mottatt 150 i skjønnsmidler for å utarbeide og sende inn kommuneanalysen til Fylkesmannen innen utgangen av mars Det langsiktige målet er at kommunene skal utvikle en bedre praksis for internkontroll og da en internkontroll som gjelder hele barnet. Sjumilssteget skal bidra til å sette fokus på kvaliteten på kommunale tjenester med vekt på det tverrfaglige samarbeidet. Mandatet har vært å foreta en tverrfaglig analyse av tjenester og pågående arbeid rundt barn og unge. Analysen skal beskrive status, utviklingstrekk og utfordringer. Analysen skal munne ut i prioriterte innsatsområder(fase 1). Deretter skal kommunen følge opp med tiltak knyttet til innsatsområdene(fase 2). Dette dokumentet inkluderer selve kommuneanalysen, innsatsområder / tiltak og en skisse på det videre arbeidet. Hovedmål: Arbeidsmål: Sikre at Hammerfest kommune arbeider i samsvar med Barnekonvensjonen. Fase 1: Gjennomføre analyse og utforme en rapport om situasjonen. Fase 2: Iverksette prioriterte tiltak. Sjumilsstegets spørreguide bygger på artiklene i Barnekonvensjonen og er delt inn i 7 steg: Steg 1: Medbestemmelse Steg 2: God omsorg Steg 3: Særskilt vern og støtte Steg 4: Vern mot vold og overgrep Steg 5 Fullverdig liv Steg 6: God helse Steg 7: God utdanning Det vises for øvrig til prosjektplan som tidligere har vært lagt frem for politisk nivå.

4 1.2 Gjennomføring Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av: Grethe Nissen (koordinator)- Sentraladministrasjonen Elin D.W. Johannessen sektor for Helse og omsorg Annvor Hetlelid Sandvik sektor for Barn og unge Lars Aude Arnesen - sektor for Kultur og samfunn Prosjektets fase 1 har vært gjennomført i hht prosjektplan/ fremdriftsplan. Kommuneanalysen ble sendt Fylkesmannen i utgangen av mars Analysen er kommet fram på bakgrunn av møter med ulike deltagere / grupper. Det har vært gjennomført 7 gruppemøter med inviterte deltagere fra ulike kommunale tjenester og noen møter med enkeltpersoner. Det har også vært avholdt møter med representant for ungdomsrådet og rådet for funksjonshemmede, samt foreldrerepresentanter for funksjonshemmede barn/unge. I alt har 30 personer deltatt i kartleggingen. 1.3 Kommuneanalysen Kommuneanalysen dekker de fleste områder / tjenester som gjelder barn og unge. Analysen er styrt av spørsmålene, og gir derfor ikke et totalbilde av våre tjenester. Det vil derfor være en del utfordringer og innsatsområder som naturlig ikke kommer med her. De fleste utfordringer som kommer frem i analysen er fanget opp i innsatsområdene / tiltaksrekken, men ikke alle. Med hensikt har en til en viss grad begrenset antall tiltak. Det betyr imidlertid ikke at en ikke skal ha fokus på andre kjente utfordringer. Et annet vesentlig moment er at det allerede jobbes med mange av utfordringene som fremkommer i analysen. Selve analysen består av svar som prosjektgruppa har fått inn gjennom gruppemøtene, samt noe skriftlig materiale. Spørsmålene er obligatoriske. På grunn av spørsmålenes karakter /innhold, vil en del svar gå igjen flere steder. Det som vurderes som utfordringer er markert med uthevet skrift.

5 Forkortelser i rapporten: OST Overordnet samarbeidsteam ST - Samordningsteamet TST Tverrfaglig samarbeidsteam IP Individuell plan IOP individuell opplæringsplan PMTO Parent Management Training, Oregon veiledning til foreldre med barn 6-12 år som har adferdsvansker SAMPRO - Elektronisk verktøy Samhandling om brukere som har individuell plan SU skolens samarbeidsutvalg SMU Skolens miljøutvalg 1310.no elektronisk verktøy som skal bidra til å sikre at skolen følger opplæringslovens krav Tili:ut - er et forebyggende tiltak rettet mot barn og unge der hovedmålet er å hindre en skjevutvikling i form av rusmiddelmisbruk og kriminalitet. BTI programmet: Bedre tverrfaglig innsats Lean-metode: Lean er en metode som benyttes for å gi bedre forutsetninger for å utnytte og forvalte ressurser på en best mulig måte. Lean går ut på å analysere nåværende arbeidsprosess, tenke forbedring og iverksette foreslåtte tiltak for å få en forbedret arbeidsflyt/arbeidsprosess. 1.4 Veien videre Som en naturlig forlengelse av analysen, er det utledet innsatsområder og tiltak som gjelder barn unge. Med bakgrunn i utfordringene som fremkommer i analysen, er det utarbeidet 4 innsatsområder og en del tiltak, jfr. pkt Innsatsområdene og tiltakene vil kreve en del arbeid. Det fremkommer ikke i rapporten hvordan dette arbeidet skal organiseres eller hvem som skal ansvarliggjøres for de enkelte aktivitetene. Kommunalsjefene i styringsgruppa vil være «eiere» av tiltakene. Det er derfor naturlig å gjennomgå innsatsområdene og tiltakene i styringsgruppa, og deretter legge en plan for det videre arbeidet. Det foreslås at det inviteres til en samling med medarbeidere for hvert av de 4 innsatsområdene, og at det etableres arbeidsgrupper som jobber videre med områdene. Styringsgruppa må følge opp arbeidet, og vurdere behov for koordinering av en person og/eller om arbeidet skal fordeles i sektorene. Uavhengig av dette, foreslås det at innsatsområdene inngår som en del av arbeidet til Overordnet samarbeidsteam (OST) og Samordningsteamet (ST). Hammerfest kommune har fått 150 fra Fylkesmannens skjønnsmidler til Sjumilssteget. Styringsgruppa har besluttet å bruke pengene til utgifter knyttet til innsatsområdene/tiltak. Det er mulig å søke Fylkesmannen om ytterligere tilskudd innen 1.juni. Det er vedtatt at prosjektgruppa vurderer å søke skjønnsmidler til innsatsområde 1. Det vil i den forbindelse også vurderes om en kan inngå et samarbeid med nærliggende kommuner om videre arbeid.

6 1.5 Kommuneanalysen STEG 1 Medbestemmelse Artikkel Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Følgende organer/ systemer er etablert: Ungdomsrådet, Elevråd, Rådet for funksjonshemming, SU, SMU, Barn og unges representant Ungdomsrådet forvalter et årsbudsjett, er høringsinstans og tar opp aktuelle saker. Rådet foreslår selv saker. Leder for ungdomstjenesten følger opp og støtter Ungdomsrådet. Skolene har aktive elevråd, og tar opp saker som er aktuelle/ meldes inn fra elever. Følges dette opp gjennom evaluering og tilsyn? SU og SMU tar opp saker som har med miljøet på skolen å gjøre. Skolene ivaretar krav i opplæringsloven og har aktive organ. Barnehagene: medvirkning er et sentralt begrep i rammeplan for barnehager, og barnehagene har fokus på dette i hverdagen. Barn og unges representant: se spørsmål Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? Opplæringen i Ungdomsrådet gis årlig, men er ikke satt i system. Har brukt UDIR sitt materiale, men mangler kommunale rutiner. Savner et system for opplæring bl.a. om hvordan tar man kontakt med politikere, samarbeid med Barn&Ungs s representant etc. Se for øvrig eget referat fra møte med repr. fra Ungdomsrådet bakerst i denne analysen. Elevråd: opplæring gis på skolene.

7 3. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? Barn og unges representant innkalles i alle plansaker. Hun har møteplikt og talerett i MU-styret, og får seg forelagt alle plansaker. Hun deltar også på en del befaringer og har avsatt tid for å jobbe med sakene. Hun har enkelte år hatt kontakt med barn og unge gjennom Ungdomsrådet i enkeltsaker. Hun jobber godt, men opplever at tiden er knapp i en kommune med relativt stor vekst og dermed mange plansaker. Ungdomsrådet får av og til planer på høring, De blir varslet om saker som planavdelingen vurderer som relevant, eksempelvis Gatebruksplan, Rådhusplassen. Rådet for funksjonshemmede har ikke et spesielt fokus på barn, men barn er inkludert i saker angående tilgjengelighet og andre ting i bybildet. Hammerfest kommune har vedtatt en vedtekt: Bindende krav til uterom i Hammerfest kommune. Denne skal sikre at det settes av areal til uterom ved nybygg. I forbindelse med ny arealdelplan for Hammerfest og Rypefjord, er det kartlagt barnetråkk som er avmerket på kartet. Barns-, unges- og familie-interesser har vært et fokus i arealplanleggingen. I malen for planbeskrivelser er barns interesser med som et punkt som skal vurderes. I planlegging av ny skole, har det vært gjennomført en prosess i skolen for å ivareta elevens interesser / ønsker. Trafikksikkerhetsplanen ivaretar barn og unge. Det eksisterer nå planer for sykkel-og gangveier fra Bekkeli til Forsøl med mulighet for utbygging i forbindelse med tunnelutbyggingen. Tematisk kommunedelplan for idrett og friluftsliv blir blant annet sendt på høring til Ungdomsrådet. Det samme gjelder for kommunens folkehelseplan. Idrett og friluftsliv har gjennomført flere tiltak på oppfordring/bestilling fra elevråd fra barneskolene. Spørreundersøkelser i skolene og annen kartlegging av barns ønsker/behov er blitt foretatt med tanke på fremtidig tilbud(barnetråkk, kino, folkebad og andre fritidstilbud). Skateboardbanen ble bygget etter at noen uorganiserte barn fremmet ønske delvis gjennom Bootleg og delvis som privatpersoner. 4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? Barnevernet: i hht lovverk er det rutine å snakke med alle barn i alle undersøkelsessaker uansett alder. Barn skal høres før det tas en bestemmelse, planen er at det skal inn i rutinene at barn også skal høres i evalueringer. Barn skal

8 kunne ha en tillitsperson med seg i møter. Kommunen har ansvar for å finne denne personen. Barnet kan velge selv, eller kommunen må tilby en tillitsperson. Det er rutiner for at barn skal snakkes med både før og etter at tiltak iverksettes. Rutiner for spesialundervisning har nedfelt hvordan elever skal kunne medvirke. Praksisen med å inkludere elever må forbedres. Skole og barnehage: Elever deltar på kontaktmøter, og kan på den måten påvirke avgjørelser. Individuell plan: Barn som har individuell plan deltar i ansvarsgruppen fra ungdomsskolealder dersom de har forutsetningene for det. Utover dette er foreldrene sine barns talsperson. Mål i den individuelle planen skal basere seg på barnets behov og ønsker. Foreldre av barn med psykisk utviklingshemming gir tilbakemelding på at de som talspersoner for sine barn, opplever å bli hørt. Foreldrene mener at barn som faller i mellom to stoler ofte kjemper en kamp for å bli hørt. Ikke alle barn har en synlig funksjonshemming, og det kan føre til at dialogen blir mer utfordrende. Nav: I saker om sosial hjelp følger man kommunale retningslinjer hvor man er oppmerksom på barns rettigheter. Barna deltar ikke på møtene. 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell? Barns medbestemmelse sikres gjennom at lovverk følges, og gjennom god dialog. Vi bør ha et system for jevnlig å sjekke om vi har en felles forståelse for anvendelse av lover og rutiner- medvirkning, medbestemmelse. Har vi en felles forståelse av barns medvirkning i de forskjellige virksomhetene? BU- representant peker på at barn må se resultater av å bli hørt! Forslag om å gjennomføre en tverrfaglig workshop, hvor barn og unge deltar aktivt. Ungdomsrådet: forslag om å lage et årshjul / årsplan som inkluderer opplæring, kontakt med politisk nivå, planer og høringsutkast / sikre rutiner slik at de får henvendelser. Ungdomsråd bør internt bli likestilt med eldreråd og råd for funksjonshemmede. Det må sikres rutiner for at aktuelle planer sendes Ungdomsrådet og at de er en fast høringsinstans. Hvordan gjøre ungdomsrådet mer interessant? Forslag om å innføre en form for internkontroll i forhold til barn og unges reelle medbestemmelse. Barn fra andre kulturer: De er ofte bosatt i sentrum, og det må derfor legges til rette for gode uteområder i aktuelle planer. Gjør vi nok for å innlemme dem i demokratiske organer? Kulturskolen har ikke fått opprettet et foreldreutvalg iht retningslinjene.

9 STEG 2 - God omsorg Artikkel Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke. 2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg. 3. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barn av yrkesaktive foreldre får rett til å nyte godt av omsorgstjenester og - ordninger for barn når de oppfyller vilkårene for dette. Artikkel Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe de nødvendige lovgivning. 2. Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig, gis under hensyn til ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvaret for barnets underhold, samt til andre forhold som har betydning for søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet. Artikkel Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. 4. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre inndriving av underholdsbidrag for barnet fra foreldrene eller andre personer som har økonomisk ansvar for barnet, enten de bor i vedkommende stat eller i utlandet. Særlig når personen som har økonomisk ansvar for barnet bor i en annen stat enn barnet, skal partene fremme tilslutning til internasjonale avtaler eller inngåelse av slike avtaler så vel som utarbeidelse av andre egnede ordninger. 1. Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å få informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? Helsesøstertjenesten driver aktivt med informasjon i forbindelse med svangerskapsoppfølging og barnekontroller - en del informasjon gis til alle, og for øvrig vurderes hvilken informasjon som kan være relevant i de enkelte sakene. Er særlig bevisst i forhold til innvandrere, og det er system på samarbeid mellom helsestasjon og innvandrertjenesten. Tjenesten for funksjonshemmede: Informasjon og veiledning overfor foreldre i forhold til hjemmesituasjonen vi har for liten kompetanse. Tili:ut: Det er behov for mer informasjon om prosjektet til foreldregruppa. TST tverrfaglig samarbeidsteam er et konkret tiltak som blant annet bidrar med informasjon om forebyggende tiltak. Det er laget en brosjyre om TST til foreldre.

10 PMTO-veiledere Utdannede veiledere benyttes i enkeltsaker. Det foregår en drøfting i forebyggende tjeneste om å få en oversikt over alle tiltak. Barnehager og skoler skal gi informasjon om hvor foreldre kan få råd og relevante tjenester. Ansvarsgrupper tilknyttet enkeltbarn/unge gir en del informasjon og veiledning. Det er et ønske fra foreldre med funksjonshemmede barn å få en oversikt / orientering over hvilke tilbud som finnes og hvilke rettigheter de har, gjerne gjennom en person/funksjon som har god oversikt. De mener individuell plan og ansvarsgrupper har gjort det lettere, men det avhenger av en stabil ansvarsgruppe. Nav gir informasjon i møter med brukerne og har informasjon på nav.no og i mottaket. 2. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er egnet bistand? Kommunens tjenester bygger på lovverket og tilpasser tjenestene i samspill med omgivelsene. Kommunen har ikke en samlet oversikt over foreldres behov, men har som oppgave og praksis å fange dette opp i dialog / møter med foreldre. Tjenestene har utarbeidet ulike rutiner og systemer for å sikre samarbeid og koordinering av hjelp. Å samordne hjelpen er en utfordring. Evaluering viktig; foreldre gis i en del sammenhenger mulighet til å komme med vurderinger av tjenestene, men dette er ikke satt i et spesielt system. Det foregår jevnlig vurdering av egne tjenester mtp tilpasning / brukervennlighet. I en del tilfeller justeres tjenester, og i andre sammenhenger er ressurstilgang et hinder. Helsesøstertjenesten og innvandrertjenesten har et godt samarbeid rundt innvandrerbarn. Nav har ingen oversikt over foreldres behov. Foreldre med barn som har «sammensatte utfordringer» blir sendt fra tjeneste til tjeneste som kasteballer i noen tilfeller. NAV oppleves som tungvint. Det spores i noen sammenhenger en kultur for å avlevere saker til hverandre i stedet for å arbeide sammen, tjenestene venter litt på hverandre. Det er behov for å bygge ned tersklene mellom tjenestene. Det er registrert etterspørsel etter foreldreveiledningsgrupper, sorggrupper, bolig, barn av skilte foreldre. Det arbeides med å få til dette, men det foreligger ikke konkrete planer / ressurser til dette nå.

11 3. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? Kommunen har en rekke systemer og rutiner som skal sikre samarbeid og koordinering av tjenester. Viser her bl.a. til «Organisering og samordning av forebyggende arbeid for barn og unge», en samarbeidsarbeidsmodell med 3 nivåer; Overordnet samarbeidsteam (OST), systemrettet arbeid på individnivå (tverrfaglige grupper) og Samarbeidsteamet (ST) som koordinerer aktiviteter i de ulike tjenestene. Aktiviteten er for tiden ikke god nok i OST og ST. Det er behov for å stimulere til økt arbeid på de ulike nivåene. Kommunen har etablert en del formaliserte samarbeidsteam (med rutiner) med fokus på individrettet arbeid; tverrfaglig samarbeidsteam, felles ansvar, koordineringsteam for habilitering, overgrepsteam, team for gravide rusmisbrukere, støttekontaktutvalg m.fl. Kommunen har rutinen «Barn som pårørende». Programmet Tidlig innsats 0-16 år, er igangsatt med mål om helhetlig tenking og forebygging med planer for følgende områder: sosial kompetanse og læringsmiljø, leseplan, kost-og fysisk aktivitet, språklig bevissthet, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, språk og kommunikasjon, overganger, læring i matematiske ferdigheter. Vi har rehabliliterings- og habiliteringsteam- tverrfaglig sammensatt. Kommunen jobber med prosjektet Tili:ut og har en tverrfaglig gruppe med helsesøster, politi, psykiatri, barnevern mfl. Nav har ingen formelle avtaler med de ulike tjenestene i kommunen. Dette er noe vi bør få på plass, nettopp for å fange opp unge brukere som ikke er i aktivitet. Nav har samarbeidsavtale med videregående skole og jobber tett med Oppfølgingstjenesten der. Med utgangspunkt i Individuell plan er det i gang et samarbeid med Nav om å få etablert en funksjonell samarbeidsavtale. Det foreligger en samarbeidsavtale med Helse Finnmark om IP. Det er mye godt samarbeid i kommunen, men vi har forbedringspotensiale i forhold til tilstrekkelig implementering av samarbeidsrutiner, og ikke minst å sikre «vedlikehold» når det gjelder bruk / praktisering av ulike samarbeidsrutiner. Bruken av taushetsplikt oppfattes ofte som et hinder for samarbeid. Medarbeiderne må øke bevisstheten om bruk av taushetsplikt og samtykke fra foreldre for å få til bedre samarbeid. Det krever en del ressurser å samarbeide. En utfordringer å bevege seg fra «bestilling av andres tjenester» til et reelt samarbeid med delt eierskap. Det er behov for tilstrekkelig kapasitet og grep om samordning / koordinering av tjenester i virksomhet for forebyggende tjenester. Virksomhet for forebyggende tjenester jobber med å utvikle økt samordning av sine tjenester blant annet gjennom etablering av fagteam.

12 4. Hvilke tverretatlige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke problemer, samt undersøke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? Tverrfaglig samarbeidsteam(tst) bidrar til kompetansedeling gjennom dialog på tvers av enheter. Det gjennomføres årlige fagseminarer innenfor sektor for Barn og unge; alle de som jobber med barn og unge, foreldre og i noen grad barna selv kan delta. Det planlegges å etablere fagteam internt i virksomhet for forebyggende tjenester. Kontaktmøter mellom PPT / helsesøster og barnehager /skoler bidrar til kompetanseheving. Koordineringsteam for habilitering behandler saker på system-og individnivå, - og evaluerer systemene / planlegger overganger for barn og unge. Tidlig innsats- programmet inkluderer kompetansetiltak I forhold til arbeid på individnivå, foretas systematisk evaluering, men evaluering på systemnivå kan forbedres. Nav deltar i møter vedrørende planutvikling i de ulike tjenestene i kommunen. 5. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn På Tunet mv., for å sikre gode oppvekstkår for barna? Støttekontaktkoordinator har samarbeid med idrettslag og andre frivillige organisasjoner. Samarbeidsavtale med Ridesenter tilbud til barn med særskilte behov. Savner tidligere samarbeid med Hammerfest svømmeklubb om bassengtilbud til funksjonshemmede. Det er et behov for samarbeid med mental helse i forhold til barn som pårørende. 6. Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for bistand eller tiltak rettet mot barna selv, blir særlig vurdert når foreldrene søker bistand? I Nav gjøres dette under saksbehandlingen der en ser at det er særskilte behov til barn og unge. Fylkesmannen benyttes ofte som rådgivende organ. Rus-og psykiatritjenesten har egne stillinger rettet mot barn og unge. Barnevernstjenesten følger opp saker med fokus på barnets beste når foreldre søker hjelp. Foreldre til funksjonshemmede uttrykker ønske om i første rekke å ivareta sine barn selv, og ønsker å få dette kompensert. Det er likevel behov for avlastningstiltak etc.

13 7. Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? Flyktninger har ofte dårlig økonomi, og det primære prioriteres (mat, klær etc), fremfor aktiviteter. Innvandrertjenesten går inn og betaler barnehage for noen. Helsesøstertjenesten prøver å oppmuntre foreldre fra andre kulturer til å benytte barnehage for sine barn. Det er en utfordring at noen barn ikke går i barnehage før skolestart. Vi bør vurdere om vi kan styrke samarbeid mellom ulike tjenester for å sikre at disse barna går i barnehage. Barneverntjenesten får en del henvendelser hvor det ønskes økonomiske støtte, men har ikke nødvendigvis ansvaret. Er NAV rette instans? NAV mener at barns særlige behov sikres gjennom lov om sosiale tjenester i NAV. Tiltak som kan være aktuelle er arbeidsrettede tiltak med tanke på at brukerne skal komme ut i ordinær jobb og blir selvforsørget. Det er en standard for arbeidsrettet oppfølging som alle NAV kontor er pålagt å bruke, hvor det inngår mye kartlegging av brukeren et helhetlig perspektiv. Vi kartlegger blant annet om det kan være andre støtteordninger de kan ha rett til som eks grunnstønad, hjelpestønad fra folketrygden. Dersom de har rett på dette informerer vi og veileder de hvordan de kan gå frem for å søke på dette. I enkelte saker samarbeider Nav med Barnevernstjenesten, men det er ikke helt klart når slikt samarbeid skjer. Ofte får vi henvendelse fra andre offentlige instanser hvor de ber om opplysninger. I noen saker kan det være aktuelt med samarbeidsmøter. Det er en utfordring å få et bedre samarbeid og avklaring om hva de ulike tjenestene kan yte. 8. Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? Planer: - Boligsosial Handlingsplan - Re-/habiliteringsplanen - Rus-og psykiatriplanen - Helse-og omsorgsplanen Tiltak: - Bofellesskapet Nordlys (Innvandrertjenesten) driver med boveiledning og botrening - VO-senteret starter opp med bo-skole - Lavterskeltilbud Rus- og psykiatritjenesten med Dagsenter. - Prosjekt i Innvandrertjenesten vedr. boligbehov for flyktninger. Samordning og planlegging: - Planlegging av overgang til bolig og økonomi gjøres i ansvarsgrupper og individuell plan, men omfatter ikke alle.

14 - Boligkontoret har ekstra fokus på saker der det er barnefamilier. De tøyer seg litt ekstra ifht saksbehandling av bolig og låneordninger (kunne bli boende, være i samme barnehage, skole etc). - Igangsatt samordnet boigtildeling med nytt boligkontor med mål om å se boligmassen som en helhet, - Stort behov for ettervernboliger og boliger for personer med manglende bo-evne (meldt inn i revidert Boligsosial Handlingsplan). Behov for synliggjøring av personell i boligene ifht press fra venner/bekjente, rus og overnatting (venner som mangler bolig). - Behov for flere boliger i Innvandrertjenesten. Forsøker å bosette familier, da man vet at det vil bli et behov. Mange ønsker å bo i sentrum blant annet pga at dette er billigst ifht standard. - Flere unge med psykisk utviklingshemming og unge med utviklingsforstyrrelser står på vent til egen bolig. Trygt nærmiljø: - Økt antall familier med små barn krever økt fokus på trygge og tilpassede forhold. - Kunnskap ifht familiesituasjoner/ innvandrerfamilier/flere kulturer. - Ved bygging av store boligblokker; meldt inn behov for lavterskel områder, møteplasser og lekeplasser der man bor. Tilrettelagte bygg: - AKS, Rådhuset, Biblioteket, Bootleg, Sanitetsbadet, Strandparken m.fl. - Flere nyrenoverte (og nybygg) barnehager og skoler. Planarbeid: - Plan-og bygningsloven ifht universell utforming følges. - Kommunen har vedtekter for uterom ved nybygging, disse skal sikre gode utemiljø for barn/familier. - Viktig å ha med Rådet for funksjonshemmede tidlig i planleggingsprosessen. Sekretær er kommunens representant. - Planer bør sendes på høring til flere lag og foreninger. - Samarbeid med Husbanken bør skje tidligst mulig.

15 STEG 3 - Særskilt vern og støtte Artikkel Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. 2. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ omsorg for et slikt barn. 3. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Jf. Artikkel 25 Partene anerkjenner at et barn som er blitt plassert av kompetente myndigheter for å få omsorg, beskyttelse eller fysisk eller psykisk behandling, har rett til periodisk vurdering av den behandling barnet får og av alle andre forhold som har betydning for plasseringen av barnet. 1. Hvordan sikrer kommunen at barn, uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse-, sosial- eller barneverntjenester? Kommunen som har plassert barna i fosterhjem har oppfølgingsansvar. I vertskommunen oppnevnes tilsynsførere. Barnevernet har også oppfølgingsbesøk i hjemmet. Barn med innvandrer bakgrunn: Ved behov for fosterhjem, ofte plassert utenfor kommunen, da innvandrermiljøet er tett. Ressurser: En del gråsoner v/ midlertidig plassering; informasjon, tidsperspektiv (ifht ressurser, oppfølging). Ressurser/økonomi må avklares mellom kommunene. Helsesøstertjenesten: Kommer i kontakt med fosterbarn via skolen/skolelistene og har rutine på å kontakte fosterforeldre for å informere om sitt tilbud. I barnehagen kommer de i kontakt med barn gjennom evt. alderskontroller eller at foreldre tar direkte kontakt. Det er sjelden at de kontaktes av Barnverntjenesten her eller i hjemkommunen til barnet. Ved plassering ut av kommunen sendes flyttemelding fra skolen og noen ganger fra Barnverntjenesten. Helsesøstertjenesten innhenter samtykke til å videreformidle opplysninger til ny kommune ved behov. Helsesøstertjenesten opplever at en del fosterhjemsbarn er mye for seg selv. Barnehage/skole: Barnehager og skoler følger barna opp litt tettere enn vanlig. Ofte er samarbeidet helt ordinært. PPT vurderer særskilt behov. Det er ikke konkrete rutiner for samarbeid, men samarbeidet fungerer bra. Det er behov for avklaring av roller i sektor for barn/unge og helse/omsorg. Barnehager, skoler og Helsesøstertjenesten etterlyser systemer og rutiner for hva vi gjør. Dette er ikke satt i system og handler bl.a om hvem som kan kontaktes, hvilken informasjon som er gitt/skal gis, omsorgsrolle barnevern/fosterforeldre, hvem betaler for hva. Det skal vurderes om det kan utarbeides en sjekkliste mellom barnevern/barnehager/skoler.

16 Ideelt sett skal papirer/dokumentasjon sendes ny kommune/vertskommune før barnet kommer. Dette er noe vi ikke selv får til, f. eks vet ikke alltid PPT om flytting før de selv sjekker dette nærmere. Samarbeid opp mot videregående skole - fungerer på planstadiet, men ikke godt nok praksis. NAV kan ta kontakt med ny kommune dersom de har kjennskap til flyttingen. 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? Tilsynsførere rekrutteres og godkjennes gjennom Barneverntjenesten. De gjennomgår kurs og har Barneverntjenesten ifht gjennomføring. Oppfølgingsbesøk 4 x i året. Tilsynsførere leverer rapporter. Det er mangel på tilsynsførere. 3. På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? Det settes inn tiltak i hjemmet (fosterfamilie) og det gjennomføres oppfølgingsbesøk: Forebygge/støtte opp, tilbud om kurs. Overfor biologiske foreldre kan også tiltak som frikjøp og PMTO vurderes. Det skrives samværsavtale med alle parter; biologiske foreldre/ fosterforeldre/ barnevern, som skal regulere samværet til barnets beste. Nettverk: Det handler om å kartlegge behov, skape stabilitet og vurdere barnets beste ifht hvor det er plassert, langsiktighet. Det er samarbeid med BUP i enkelte saker for å vurdere hva slag belastning barnet kan tåle. Nettverksplassering er et tiltak med biologisk prinsipp, hvor man kartlegger familie, slekt og venner for å se om de kan bidra i oppfølgingen av barnet. Barn med innvandrerbakgrunn: Konflikt med islamsk praksis trenger også tilknytning til det norske samfunnet. Vi har ikke tiltaksplaner ifht inkludering og integrering. Innvandrertjenesten er åpen for samarbeid. For noen barn i denne kategorien er det opprettet ansvarsgruppe/ip som sier noe om samarbeid. Mangler ofte en bit ifht integrering. Det fordres at kommunale tjenester har kunnskap om den islamske tradisjonen om Kafala mtp vedtak om plassering. 4. Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år?

17 I barneverntjenesten tilbys ettervern etter fylte 18 år. Ansvarsgrupper og individuell plan følger opp overgangen til voksenlivet og ut av barnevernet, men kommer ofte for sent på banen. Tjenesten har hatt en større omorganisering og jobber med dette. Plasseringskommunens ansvar for ettervern, hvordan følges dette opp for å sikre overganger? Kan barnevernet starte tidligere med utarbeiding av Individuell plan? Ungdomshelsetjenesten er et tilbud frem mot 25 år. Det er utfordringer ved overgang til videregående skole, da det i den perioden er få kommunale instanser involvert, men fortsatt behov for koordinering og planlegging av overgang til selvstendig økonomi, bolig m.m. En del ungdom faller ut og ønsker ikke kontakt med hjelpeapparatet, selv om behovet er der. NAV har egne rutiner på oppfølging av brukere mellom år. De må da ha tatt kontakt med NAV kontoret og bedt om bistand. I forhold til flyktninger eksisterer det flere miljøtiltak for aldersgruppen alderen år.

18 STEG 4 - Vern mot vold og overgrep Artikkel Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, videre-henvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. Jf. Artikkel 34 Partene påtar seg å beskytte barnet mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk. For dette formål skal partene særlig treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre at noen: a) tilskynder eller tvinger et barn til å delta i enhver form for ulovlig seksuell aktivitet, b) utnytter barn ved å bruke dem til prostitusjon eller andre ulovlige seksuelle handlinger, c) utnytter barn ved å bruke dem i porno grafiske opptredener eller i pornografisk materiale. Jf. Artikkel 36Partene skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel. 1. Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep overfor barn i kommunen? Kompetanse: - Tjenesten for funksjonshemmede har hatt opplæring om vold og overgrep - Helsesøstertjenesten har kompetanse på barns seksualitet. - Ungdomstjenesten har deltatt på kurs (brukt utekontakt og helsesøster) - Forebyggende tjenester planlegger seminarpakke med fagseminar og foreldreseminar ifht skilsmisse, hvordan snakke med barna. De har hatt lignende seminarer tidligere. - Skolene har ikke direkte kartlagt kompetanse, men har inntrykk av at alle ansatte kjenner til bl.a. plikten om melding til barnevernet. Tre-trinns oppfølging må «holdes varmt». Det tidligere etablerte overgrepsteamet er ikke i funksjon for tiden. Det må kartlegges om behovet er tilstede, eller om tjenestene samarbeider godt nok uavhengig av et team. Ønske om mer kompetanse og vedlikehold av kompetanse, behov for en felles runde/implementering med følgende tema: - Systemer og rutiner - Caser barn og unge - Avdekke forhold og gråsoner, se barnet/barns beste - Sikre ivaretakelse av barn med funksjonshemminger

19 - Hvor ligger terskelen for å melde i fra? - Forståelsen for nødvendigheten av gjentagende bekymringsmeldinger - Taushetsplikt, informasjonsflyt - Hva defineres som vold (ulike kulturer) - Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap (følge opp fravær/ferie, venter ofte med tvangsekteskap til jenta er 18 år og det er frivillig ) - Signaleffekt (grenser ved f. eks mobbing) - Sosiale medier Det er en utfordring å ha tilstrekkelig kompetanse der det er få barn med samme problematikk. Foreldre av funksjonshemmede barn melder at deres barn og andre er ekstra utsatt og sårbar ifht andre unge. Dette må få større fokus. 2. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Planer/rutiner/systemer: - Kriseperm - Mobbeplanen - Veileder ifht kjønnslemlestelse (Helsesøstertjenesten)* - TST; lav terskel, kanal for diskusjon, alle har taushetsplikt - Tili:ut - Klemetsrud-modellen (barnevern) - Kurs i vold og overgrep (barnehager, skoler, foreldre, ansatte m.fl.) - Retningslinjer barn som pårørende, herunder barneansvarlige i alle virksomheter med helsepersonell. *Veileder ifht kjønnslemlestelse handler om å tilby undersøkelse og samtale i skolehelsetjenesten; 5. og 6. år og i ungdomsskolen. Dette er ikke godt nok satt i system. Helsesøstertjenesten har også direkte veiledning av foreldre i kjønnslemlestelse med fokus på at dette ikke er lov og er straffbart. Veiledningen gis til fødende kvinner med innvandrerbakgrunn og ved behov. Behov for en egen handlingsplan mot vold og overgrep? Plan i forebyggende tjeneste for å forebygge vold? Samarbeid mellom helsesøster og innvandrertjenesten om innvandrerbarn. Ønsker et tverrfaglig team. Innvandrertjenesten vil initiere dette og ønsker innspill. Ser for seg at helsesøster, skole, VO-senter, lege, vgs, politiet m.fl. er deltagere.

20 Ved melding til barnevernet ønskes tydeligere tilbakemelding og samarbeid/utnyttelse av hverandre. Barnehagen ønsker å vite dersom barnevernet er inne med tiltak, viktig for å forstå barnet, komme tidlig inn i bildet. Barn henvises ofte PPT, uten å vite at barnevernet er inne i bildet. Begrenses ofte av taushetsplikt. Bekymring og mistanke: Det kan oppleves som vanskelig fra skolens side i og med at de er tett på foreldrene. Det samme gjelder avlastningen for barn (TFF). Barnevernet har lav terskel for drøfting av saker (anonymt). Helsesøstertjenesten drøfter gjerne saker internt, før evt kontakt med Barneverntjenesten og/eller politiet. Tjenesten for funksjonshemmede har rutiner for å avdekke vold (rutineperm, fylkesnivå) og ser en del brukere med utfordrende atferd og foreldre i en vanskelig omsorgsituasjon. Rutine er ikke godt nok implementert: - Mistanke om vold i barndommen. - Feiltolker atferd og relaterer denne til diagnose. - Mangler tiltak for å støtte foreldrene (foreldreveiledning etc.) - Mange ufaglærte i tjenesten. Ikke nødvendigvis barnevernssak, ansvar vanskelig å avklare i tjenestene. Helsesøstertjenesten og innvandrertjenesten har system for å melde til barneverntjenesten og politiet når en familie er reist og det er mistanke om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Det er tilfeller der ungdom har oppsøkt skolehelsetjenesten og blitt veiledet ifht rettigheter eksempelvis ved spørsmål om tvangsekteskap. 3. Hvordan sikrer kommunen at barna i kommunen vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? Henvendelser fra barn kan komme via: - Temakvelder i regi av utekontakten - Ungdomshelsetjenesten, skolehelsestjenesten, helsetjenesten ved Bootleg - Sos. ped team m/ miljøarbeider - Tili:ut (nettside for spørsmål anonymt) - Barnvernsvakta - FB side politiet - Krise/akuttelefon barn - Imdi (kompetansetelefon) - Direkte f. eks i skolen - Barn som pårørende I følge Innvandrertjenesten er krisesenter ofte ikke aktuelt, grunnet stor lojalitet til familien.

21 Det gis både muntlig og skriftlig informasjon om steder å henvende seg (plakater etc). 4. Hvordan vil kommunen beskrive samarbeidet på dette området med instanser utenfor kommunen? Kommunen har samarbeid med: - Politiet (ifht saker om vold) - Barnas Hus (avhør av barn) - OST (politi, vgs m.fl.) - Familievernkontoret (skilsmisse, tvister, omsorgsfordeling, barn som pårørende) - Veiledningsinstanser (BUP, IMDI, senter for kjønnslemlestelse mfl.) Det er behov for felles temadager med ekstern kompetanse.

22 STEG 5 - Fullverdig liv Artikkel Partene anerkjenner at et barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet. 2. Partene anerkjenner at barn med funksjonshemminger har rett til særlig omsorg og skal, innenfor rammen av de midler som er til rådighet, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkårene og barns omsorgspersoner får den hjelp de har søkt om og som er rimelig i forhold til barnets tilstand og foreldrenes eller andre omsorgspersoners situasjon. 3. Idet det anerkjennes at funksjonshemmede barn har særlige behov, skal hjelp som ytes i samsvar med nr. 2 gis gratis når dette er mulig, samtidig som foreldrenes eller andre omsorgspersoners økonomi tas i betraktning, og hjelpen skal innrettes slik at funksjonshemmede barn har effektiv adgang til og mottar undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter på en måte som best mulig fremmer barnets sosiale integrering og personlige utvikling, herunder dets kulturelle og åndelige utvikling. 4. I det internasjonale samarbeids ånd skal partene fremme utveksling av egnet informasjon om forebyggende helsearbeid og om medisinsk, psykologisk og fysikalsk behandling av funksjonshemmede barn, herunder spredning av og tilgang til informasjon om rehabiliteringsmetoder, undervisning og yrkesveiledningstjenester, for at partene skal kunne forbedre sin kapasitet og kompetanse og å utvide sine erfaringer på disse områder. I denne sammenheng skal det tas særlig hensyn til utviklingslandenes behov. Jf. Artikkel 2 1.De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling. 2.Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro. 1. Hvilke råd/organer/koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. brukerundersøkelser? Vi har Koordinerende enhet, koordineringsteam for habilitering/ rehabilitering, og ansvarsgrupper og Individuell plan. Det er god informasjon om tjenestene; Informasjon på hjemmesidene og brosjyrer. De ulike tjenestene kjenner til systemet rundt ansvarsgrupper. Koordineringsteamet brukes mest på systemnivå, mindre på enkeltbarn En har også koordinering på sektornivå for barnehagebarn og elever med særskilte behov. Barn og unge deltar på en del av ansvarsgruppemøtene og i sin individuelle plan. For øvrig vektlegges foreldres innspill. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i forhold til dette i de senere årene. Foreldre ønsker mer informasjon/ involvering når det gjelder planer for hvordan funksjonshemmede barn og unge skal ivaretas på ulike områder (meningsfylt hverdag, bolig, fritid) i fremtiden.

23 Det er en utfordring å rekruttere koordinatorer til individuell plan og ansvarsgrupper. Det er også en utfordring å ansvarliggjøre deltagere/instanser i arbeidet og mye av arbeidet faller på koordinatoren. 2. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelser har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Tilrettelagte bygg: AKS, Rådehuset, Biblioteket, Bootleg, Sanitetsbadet, Strandparken m.fl. Nye og renoverte barnehager og skoler tilpasses barn med funksjonsnedsettelser. Noen skoler og barnehager har fortsatt en del mangler: døråpnere og nivåforskjeller. Elektriske stellebenker er også mangel en del plasser. Idrettanlegg: Hammerfesthallen: Alt på et plan med universell utforming. Isbjørnhallen: Handicapgarderober og toalett på samme plan som idrettshall og svømmehall. Ikke godt nok tilrettelagt for funksjonshemmede. Breilia Aula og Gymsal: Aula universell utformet, Gymsal har mangler for rullestolbrukere. Sanitetsbadet:Alt på et plan, heis for å heise brukere med behov ut i vannet. -trange garderober. Mangler tekniske hjelpemidler. Sanitetsbadet brukes daglig av skoler/institusjoner av barn med funksjonsnedsettelse. Garderobesituasjonen i Sanitetsbadet er vanskelig. Breidablikk: Rullestolheis opp til idrettshall. Mangler hjelpemidler i garderober. Det gis ekstra økonomisk støtte til FUTT og det kreves ingen halleie fra dem. Mangler noe tilrettelegging for synshemming. Eldre bygningsmasse som ikke er helt i tråd med universell utforming (inngang bakveier, ikke felles). Universell utforming kontra økonomisk forsvarlighet. Krav ifht stigningsforhold til fortau og ramper er endret og gjør at sentrum oppleves for dårlig tilrettelagt. Rådet for funksjonshemmede melder utfordringer med å komme i mellom byggene (snø/is, fortau, lyktestolper). Et tiltak i Re-/habiliteringsplan er å utarbeide en oversikt over- og rutiner for oppfanging av barn og unge med sansetap. Kommunen har en utstrakt Støttekontaktordning/ fritid med bistand. Prøver å få støttekontakter i det miljøet brukeren ønsker. Støttekontaktene får informasjon om organisasjoner og aktiviteter i kommunen. Samarbeid med idrettslagene HIF/ Stein midler fra støttekontaktordningen til integreringsarbeid.

24 3. Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? Tiltak i skole i hht opplæringslovens paragraf 9a trivselstiltak. Det er stort fokus på antimobbeprogram i skoler. Skolering av medarbeidere i skoler, barnehager i forhold til mobbing. Er vi gode nok i dette arbeidet? Samarbeid med idrettslaget Hif/Stein i forhold til tilrettelegging for barn med funksjonsnedsettelser, integrering vektlegges. Foreldre av barn med psykisk utviklingshemming ønsker flere tilpassede aktiviteter ifht ulike funksjonsnivå. Likeledes ønsker foreldrene at deres barn skal bo i fellesskap med andre. Det er ikke alltid at det beste er normale klasser og egen leilighet, da felleskap og tilhørighet er viktig. 4. Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet? Planarbeid: - Følger plan-og bygningsloven ifht universell utforming. - Viktig å ha med Rådet for funksjonshemmede tidlig i planleggingsprosessen. Rådet har ofte en praktisk tilnærming og sikrer at regelverk følges. Sekretær er kommunens representant. - Samarbeid med Husbanken tidligst mulig er viktig. - Det søkes om statlig medfinansiering til nybygg, - da er universell utforming et krav. Planer bør sendes på høring til flere lag og foreninger. Samarbeid med ulike instanser tidlig i prosessen må forankres Kan vi benytte annen faglig kompetanse, slik som ergoterapeuter, som har erfaring med tilrettlegging av bolig/bygg? Arbeidsgruppe for kartlegging og oppfølging av sansetap er startet opp (jf. tiltak i rehabiliteringsplanen).

25 STEG 6 - God helse Artikkel Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester. 2. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å: a) redusere spedbarns- og barnedødelighet, b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på utviklingen av primærhelsetjenesten, c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved bl.a. å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktning, d) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen, e) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker, f) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervisning og tjenester innen familieplanlegging. 3. Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. 4. Partene forplikter seg til å fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid med henblikk på gradvis å virkeliggjøre fullt ut rettighetene anerkjent i denne artikkel. I denne sammenheng skal det tas spesielt hensyn til utviklingslandenes behov. 1. Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Kommunen har en vedtatt trafikksikkerhetsplan. Det er satt av midler til ulike tiltak i økonomiplan for kommende 4 år. Belysning skal blant annet oppgraderes. Refleksutdeling foretas årlig, gratis og viktig. Tiltak som redusert kjørehastighet, enveiskjørt, rundkjøringer, fortau og belysning i områder rundt barnehager og skoler (ny utgave av lov ). Samarbeid med Trygg Trafikk (evaluerer skoleveier m.m.). Det oppfordres til at barn og unge går eller sykler til skolen. Fjordtun skole har kampanjen Beintøft å gå og flere skoler har hatt sykkelkampanjer. Det er etablert et koordineringsutvalg som jobber med vedlikehold og etablering av lekeplassene.(parkavd, KULP, repr for barn og unge, ungdomsrådet, elevråd og planavd) Trygge skoleveier/ferdselsårer for myke trafikanter: samarbeid mellom, Idrett, Vei/verksted, skolefaglig ansvarlig, elevråd, Planavdelingen Plassering av idretts- og nærmiljøanlegg: samarbeid mellom; KULP, Idrett, Planavdeling Riksvei ved Fuglenes skole er en utfordring

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter

Detaljer

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013 Handlingsplan Vårres unga Vårres framtid Område: Medbestemmelse Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Vårres unga - Vårres framtid 10 ARTIKLER - 40 SPØRSMÅL

Vårres unga - Vårres framtid 10 ARTIKLER - 40 SPØRSMÅL Vårres unga - Vårres framtid 10 ARTIKLER - 40 SPØRSMÅL Vårres unga - Vårres framtid, for barn og unges beste - ny kartlegging 2015 - I dette heftet presenteres ti av artiklene i FNs barnekonvensjon. Til

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 Sjumilssteget Kommuneanalyse Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 FORORD Sjumilssteget er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene. Sjumilssteget handler

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse 1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Kartleggingsspørsmål 2012

Kartleggingsspørsmål 2012 - til beste for barn og unge Kartleggingsspørsmål 2012 Sjumilssteget - overorda artikkel: Artikkel 3 Ved alle handlingar som vedkjem barn, anten dei blir sette i verk av offentlege eller private velferdsorganisasjonar,

Detaljer

Betre oppvekst ligg til grunn for spørsmåla til Kommunekartlegginga og er konkretisert gjennom fire strategimål:

Betre oppvekst ligg til grunn for spørsmåla til Kommunekartlegginga og er konkretisert gjennom fire strategimål: Kommunekartlegging FNs barnekonvensjon vart vedtatt av FN si generalforsamling i november 1989. Norge ratifiserte konvensjonen i 1993 og den blei inkorporert i norsk lov. Det betyr at den har forrang dersom

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012.

«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. «Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. Steg 1. Medbestemmelse Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12). 1. Hvilke organer og systemer har kommunen

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune

Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune Sjumilssteget Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune 1.0 BAKGRUNN: Sjumilssteget for barn og unges beste, handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene i Norge. Sjumilssteget hjelper

Detaljer

Sjumilssteget Lyngen kommune

Sjumilssteget Lyngen kommune Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

SJUMILSSTEGET - 9 NI.6). 2012. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark.

SJUMILSSTEGET - 9 NI.6). 2012. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. (2.- Saksbeh. - 9 NI.6). 2012 Ark.kr,de P Ark koae S mraur Dok.nr. ssas SJUMILSSTEGET KOMMUNEANALYSE G TANGEN 2012 KOMMUNEANALYSEN2012

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED BEHOV FOR LANGVARIGE, SAMMENSATTE OG KOORDINERTE TJENESTER Lier kommune 2 DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE Hvem har rett

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens

Detaljer

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak?

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Elevens rett til et godt psykososialt miljø Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 Rett til et godt psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer