Stavangerskolen. Innhold, kvalitet og utfordringer Kvalitets- og utviklingsmelding 2013

Transkript

1 Stavangerskolen 2013 Innhold, kvalitet og utfordringer Kvalitets- og utviklingsmelding 2013

2

3 Stavangerskolen 2013 Innhold, kvalitet og utfordringer Kvalitets- og utviklingsmelding 2013

4

5 Innhold 1. Innledning Elevenes læringsmiljø...8 Mestring, motivasjon og trivsel, arbeidsro og antimobbearbeid Skolens sosiale handlingsplan må holdes varm Den gode skolen læreren som leder Stavangerskolens resultater...23 Nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamensresultater Livet etter nasjonale prøver Over gjennomsnittlig suksess Stavangerskolens lærere og ledere...32 Kompetanse, ledelse og arbeidsforhold Styrket skoleledelse på Lassa skole Å være nyutdannet lærer på Kristianslyst skole Samarbeid hjem skole...41 Tilbakemelding til foresatte Samarbeid hjem skole med fokus på læring i matematikk Tillit, åpenhet, respekt og ydmykhet Hjem skole samarbeid på Godeset Kompetanse- og prosjektoverføring mellom skoler...52 PPT kompetanseheving og organisasjons utvikling i stavangerskolen Lenden skole og ressurssenter Fotografene

6 1. Innledning 1. Innledning Kvalitetsmeldingen skal gi folkevalgte informasjon om status for Stavangerskolen, og samtidig skal meldingen vise/synliggjøre utfordringer og muligheter for morgendagens Stavangerskole. Læring og mestring er skolens hovedoppdrag. Grunnlaget for all opplæring er at eleven skal kunne lære slik at de kan ta være på seg selv og andre og være aktive deltakere i arbeids- og samfunnslivet. Tilrettelegging for læring og innholdet i læringsoppdraget må speile både fortid, nåtid og framtid. Våre elever som begynner i 1. klasse høsten 2013 går ut av videregående skole i 2026, og etter det skal de ta videre utdanning og/eller gå ut i jobb. Perioden fra 2030 til 2035 vil være jobb- og etableringsfaser for disse elevene. I kommunevalget i 2031 skal sannsynligvis mange av 1. klassekullet fra 2013 velges inn i vårt bystyre for å være med på å styre byen vår eller aktivt delta på andre samfunns- og jobbarenaer. Spørsmålene om hva våre elever må lære å mestre allerede fra 1. klasse for at de skal opparbeide seg den framtidskompetansen som både de selv og samfunnet vil kreve og ha bruk for, er det evige pedagogiske spørsmålet. Skolen speiler samfunnsendringer og vise versa. Martin Gjeldsviks forskning (IRIS) angående fremtidsscenarier er derfor svært aktuelle når vi skal planlegge og gjennomføre inn - 6

7 1. Innledning holds delen i undervisningen i morgendagens skole. Vi ønsker at Stavangerskolen skal være både framtidsrettet og fremragende. Martin Gjeldsviks Scenarier 2029 vil kunne være noen av flere innspill til hva og hvordan vi må tenke på i dagens- og morgendagens skole både når det gjelder målsettinger, holdninger og innhold i Stavangerskolen. Kvalitetsmeldingen skal både gi status og utfordre oss. Kapitler i årets kvalitetsmelding handler om: Elevenes læringsmiljø Stavangerskolens resultater Stavangerskolens lærere og ledere Samarbeid hjem-skole Kompetanse- og prosjektoverføring Alt dette er områder som har betydning for elevenes læring. Det er svært positivt at det skjer god erfaringsoverføring mellom skoler og også mellom skoler og andre kommuner og institusjoner. Listen i kapittelet Kunn skapsoverføringer er både lang og interessant, men kanskje det mest rørende og kuriøse er at Nylund skole har delt peda gogiske tanker med en munk fra Tibet som har et skoleprosjekt for fattige barn i sitt hjemland samt delt pedagogiske metoder med rektor på Sennepsfrøskolen på Madagaskar. Lykke til med lesingen av Stavangerskolens kvalitetsmelding for 2013! DET AVGJØRENDE DRAMA Stavangerregionen 2029 tom for energi: EXIT Framme i 2029 DEN MIDDELMÅDIGE SKOLEN Alt er ved det samme; reformer kommer og går, men middelmådigheten består Voksensamfunnet signaliserer at skolen egentlig ikke er så viktig, og elevene har lært seg at det ikke er farlig å gi blaffen Barn og ungdom fristes til å gå minste motstands vei Dette er helt motsatt situasjonen i de fremvoksende økonomiene, - der lærekreftene strutter av energi, og - Ungdommene står på i skolearbeidet for å skaffe seg et godt materielt liv Reaksjonene har for lengst markert seg. Mange foreldre tar barna sine ut av skolen rigger sin egen digitale hjemmeskole registrerer seg inn på en av de ledende internasjonale nettskolene og gir stort utviklingsansvar til barna selv DET AVGJØRENDE DRAMA Stavangerregionen 2029 Bobler av ENERGI Framme i 2029 SUKSESS I SKOLEN Heldagsskolen er en kjempesuksess: - Skolene har selv totalansvar og albuerom - De tilbyr mer tilpasset og praksisnær undervisning - Elevene er trygge på seg selv, endring og omstilling oppfattes positivt også av foreldrene - Frafallsprosenten er blant de laveste i Norden - Daglig riktig ernæring og fysisk aktivitet har fjernet fedme- og livsstilsproblemer Det er få statlige reformer fra oven, men mye lokalt utviklingsarbeid Det kreves femårig mastergrad for å bli lærer Skolen har godt omdømme og tiltrekker seg ypperlige fagfolk og pedagoger Scenarier 2029 IRIS, Agderforskning og Berrefjord & Thomassen AS (2012) 7

8 2. Elevenes læringsmiljø 2. Elevenes læringsmiljø Mestring, motivasjon og trivsel, arbeidsro og antimobbearbeid Fakta: 90 prosent av elevene trives godt på skolen Elevene på 7. trinn er motiverte for skole og opplever mestring Stavangerelevenes trivsel med lærerne er høyere enn det nasjonale snittet 6 7 prosent av elevene opplever mobbing Hver tredje elev synes ikke det er god nok arbeidsro i timene Målsetting: Elevene i Stavangerskolen skal oppleve mestring, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt i forhold til deres evner og forutsetninger. Kvalitetsplan for skole God, bedre, best!

9 2. Elevenes læringsmiljø Elevenes læringsmiljø blir belyst i dette kapittelet. Ved hjelp av tall fra Elevundersøkelsen som gjennomføres blant alle elever på 7. og 10. trinn, presenteres og analyseres elevenes opplevelse av mestring, motivasjon og trivsel. I tillegg belyses forhold rundt arbeidsro og skolenes antimobbearbeid. Resultater fra foreldreundersøkelsen viser foresattes opplevelse av elevenes læringsmiljø. Madlavoll skole har over tid har hatt lav forekomst av mobbing rapportert i Elevundersøkelsen. Skolen skriver om sin satsing på sosial handlingsplan som grunnlag for et kontinuerlig og systematisk arbeid for et godt læringsmiljø. Avslutningsvis i dette kapittelet presenterer Håvard Tjora sitt syn på elevens læringsmiljø under tittelen Den gode skolen. Håvard Tjora ble norgeskjent etter å ha ledet tv-serien Blanke ark. Han har de siste årene holdt utallige foredrag for ansatte i skoleverket og er også benyttet i skoleringen for Ny GIV-lærere i Stavanger. LÆRINGSMILJØET I Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! er det en uttalt målsetting at elevenes læring og mestring skal gi trivsel, trygghet. Videre skal elevene utvikle kunnskaper, ferdigheter og gode holdninger. Elevens læring er en kompleks kombinasjon av en lang rekke faktorer og prosesser. Læringsmiljøet er av stor betydning for den enkelte elevs læringsutvikling. Skolen skal: Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Læringsplakaten elever og foresatte støtter opp om felles verdier, normer, regler og rutiner. Skoleledelsen har et særlig ansvar for at arbeidet med læringsmiljøet er systematisk og kunnskapsbasert. Forskning viser at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Etter læreren har rektor størst betydning. Skoleledelsen har betydning for elevresultater gjennom lærerrekuttering, høyt ambisjonsnivå for elevenes læring, utvikling av skolekultur og arbeidsmiljø. En god skole har en tydelig rektor som angir mål og retning. En analyse av internasjonal forskning viser at sosial støtte og følelse av tilhørighet er viktig for elevers motivasjon, uavhengig av kontekst og alder. Elevundersøkelsen viser at elevene på 10. trinn opplever lavere motivasjon, mestring, og trivsel sammenlignet med elevene på 7. trinn. Dette kan ha flere ulike forklaringer, men forskning peker blant annet på at forholdet mellom lærer og elev bør få større oppmerksomhet. hjem-skole skoleledelse Læringsmiljø klasseledelse MESTRING, MOTIVASJON OG TRIVSEL Våren 2012 gjennomførte 1359 elever på 7. trinn og 1367 elever på 10. trinn Elevundersøkelsen. Figur 2 viser at 83 prosent av elevene på 7. trinn melder at de alltid eller ofte opplever å mestre skoleoppgaver og lekser. Opplevelsen av mestring har ligget på et stabilt høyt nivå de tre siste årene. Av figuren fremgår det at stavangerelevene opplever høyere grad av mestring sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland og nasjonalt. lærerens relasjonskompetanse læringskulturen til elevene Fig.1 Sentrale faktorer i elevenes læringsmiljø Figur 1 viser sentrale faktorer i elevenes læringsmiljø. Ansatte, elever og foresatte har et felles ansvar for å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø. Læringsfremmende skole- og klassemiljø bygger på gode felleskap. Klassen og kollektivet skal gi gode rammer for den enkelte elev. Gode fellesskap gir elevene de beste sjansene for å realisere sitt eget potensiale for læring og utvikling. Skoler med gode læringsmiljø kjennetegnes av at ledelse, ansatte, Fig.2 Prosentandel elever på 7. trinn som alltid/ofte opplever mestring Andelen elever på 10. trinn som opplever høy grad av mestring, har sunket fra 79 til 74 prosent de siste tre årene og ligger på nivå med resultatene for Rogaland og nasjonalt. 9

10 2. Elevenes læringsmiljø Fig.3 Prosentandel elever 10. trinn som alltid/ofte opplever mestring Fig.5 Prosentandel elever 10. trinn som alltid/ofte opplever at de er motivert En viktig forutsetning for god læring og utvikling er tydelige forventninger fra lærer både til den enkelte elev og forventninger til klassen som gruppe. Høye forventinger, fokus på læring og tilpasset opplæring i et inkluderende fellesskap krever dialog, åpenhet og respekt mellom lærer og elever og elevene imellom. Kvaliteten på relasjonene definerer klassens klima. Når elever og lærere tar felles ansvar for læringsmiljøet, øker sjansen for at elevene opplever mestring. En annen forutsetning for å oppleve mestring er at elevene opplever variert og tilpasset opplæring. Å tilpasse undervisningen innebærer at opplæringen tar hensyn til elevenes egenart, interesser og forutsetninger. Indikatoren Motivasjon inkluderer spørsmål om lekser, interesse for å lære og lærelyst. Figur 4 og 5 viser at det er en nasjonal trend at elevene på 7. trinn er mer motiverte enn elever på 10. trinn. Våren 2012 oppgir 85 prosent av elevene på 7. trinn at de alltid eller ofte er motivert for læring, lekser og skolearbeid. Figur 4 viser en svak økning i motivasjon hos elever på 7. trinn, mens figur 5 viser motsatt tendens for elevene på 10. trinn. Det er særlig spørsmålet Hvor godt liker du skolearbeidet? som påvirker snittet negativt i rapportene for 10. trinn..24 Bruk av arbeidsplaner Støtte og hjelp Kunnskap om mål Medbestemmelse Tilpassing Relasjon til lærerne Motivasjon Innsats og utholdenhet Fig.6 Stianalyse resultater fra Elevundersøkelsen, Oxford Research Karakterer Stianalysen, figur 6, viser hvordan ulike faktorer som er av betydning for elevenes læringsmiljø, direkte og indirekte påvirker hverandre. Pilene illustrerer grad av påvirkning. Jo mer markert en pil er, jo større sammenheng er det mellom to faktorer. Stianalysen viser en sterk sammenheng mellom Relasjon til lærerne og Motivasjon som igjen er nært knyttet til Innsats. Elevenes opplevelse av Støtte og hjelp har sterk sammen heng både med Tilpassing og Relasjon til læreren. Et positivt forhold mellom lærer og elev bidrar til økt motivasjon og innsats, som igjen påvirker læringsresultatet/elevens karakterer. Læringsmiljøet inngår også som element i Stavanger kommunes foreldreundersøkelse som gjennomføres årlig blant alle foresatte med barn på 3., 6. og 9. trinn. Undersøkelsen gir informasjon om foresattes opplevelse av om skolen stimulerer barnets interesse for å lære og om barnet får tilpasset opplæring og faglig utbytte. Fig.4 Prosentandel elever 7. trinn som alltid/ofte opplever at de er motivert 10

11 2. Elevenes læringsmiljø Tabellen viser at trivselen blant elevene på 7. trinn i Stavanger har ligget på et stabilt høyt nivå de tre siste årene, mens det har vært en liten nedgang på 4 prosent på 10. trinn. Denne reduksjonen er ikke dramatisk, men sett i lys av tallene for mestring og motivasjon vil det være viktig å følge utviklingen framover. Fig.7 Tilpasset opplæring, Foreldreundersøkelsen 2011 og 2012 (skala 1 100) Det er et velkjent fenomen at foresattes tilfredshet synker når elevene blir eldre. Figur 7 viser at foresatte til elever på 9. trinn opplever lavere tilfredshet med indikatoren Tilpasset opplæring enn andre foresatte. Analyser viser at det er spørsmål vedrørende faglig stimulering, nødvendig hjelp og veiledning som påvirker snittet negativt. Foresatte er mer tilfredse med kontaktlærers evne til å gi tilpassede utfordringer. Dette støtter opp om forklaringer om at foresatte blir mer opptatt av elevens faglige utvikling utover i skoleløpet. Det stilles høyere faglige krav både til skolen og barna blant foresatte til elever på ungdomstrinnet. Samtidig opplever mange foresatte at kontakten og dialogen med skolen endrer karakter når barna blir eldre, de opplever å få mindre innflytelse og kontroll over sine barns skolehverdag og læringsarbeid. Fig.8 Elevenes sosiale trivsel, storbykommunene våren 2012 (Skala 1 5) Figur 8 viser at elevene i storbyene er rimelig sam stemte i opplevelsen av deres sosiale trivsel. Det er bare små variasjoner mellom storbyene og mellom trinnene. Stavanger oppnår et resultat tilsvarende lands gjen nomsnittet på 7. årstrinn, mens resultatet på 10. trinn ligger 0,1 poeng under gjennomsnittet nasjonalt. Tabell 1 viser hvor stor prosentandel av elevene som oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen. Indikatoren viser elevenes generelle trivsel på skolen, i klassen og i friminuttene. 7. trinn 10. trinn Stavanger Rogaland Nasjonalt Tab.1 Prosentandel elever som oppgir å trives godt/svært godt på skolen, Fig.9 Elevenes trivsel på skolen, Foreldreundersøkelsen (skala 1 100) Figur 9 viser at foresatte gir uttrykk for at deres barn trives i Stavangerskolen. Indikatoren måler trivsel både når det gjelder vennskap, trivsel i klassen og i friminuttene. Det er kun små variasjoner i opplevd trivsel blant foresatte med barn på 3., 6. og 9. trinn. Indikatoren Trivsel med læreren viser tilfredshet med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever lærerne som imøtekommende. Figur 10 og 11 viser at elevenes tilfredshet i forhold til trivsel med lærerne er høyere for elevene på 7. trinn sammenlignet med 10. trinn. Stavangerelevenes trivsel med lærerne er høyere enn det nasjonale snittet for begge trinn. Det er en positiv utvikling for trivsel med lærerne på 7. trinn hvor 80 prosent av elevene oppgir at de trives godt eller svært godt med sine lærere våren Til sammenligning 11

12 2. Elevenes læringsmiljø 12

13 2. Elevenes læringsmiljø oppgir 66 prosent av elevene på 10. trinn at de trives godt eller svært godt med sine lærere. Det er særlig spørsmålet Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? som trekker ned snittet for 10. trinn. Lærer-elev relasjonen har avgjørende betydning for elevens motivasjon og læring. Analyser av resultatene i Elevundersøkelsen viser at elevene vektlegger de samme faktorene uansett alder når de vurderer sin tilfredshet med lærerne. Elevene setter pris på lærere som bygger gode relasjoner, og de ønsker å bli sett, hørt og respektert. Elever verdsetter lærere som har høye forventninger til dem, og som gir dem konkrete tilbakemeldinger. En analyse av internasjonal forskning viser at sosial støtte og følelse av tilhørighet er viktig for elevers motivasjon. Det er også vist at denne sammenhengen er uavhengig av kontekst og alder. Fig.10 Prosentandel elever på 7. trinn som trives godt/svært godt med lærerne Forskning viser også at elevenes opplevelse av støtte fra lærerne og følelse av tilhørighet til skolemiljøet synker i takt med alder. ARBEIDSRO Indikatoren arbeidsro er sammensatt av ulike spørsmål knyttet til egen og andres atferd i timene. Fig 13 viser at andelen elever som opplever lav tilfredshet med forhold knyttet til deres arbeidsro, varierer lite fra år til år. På 7. trinn oppga 28 prosent av elevene våren 2012 lav tilfredshet med forhold knyttet til arbeidsro. Tilsvarende tall blant elevene på 10. trinn var 31 prosent. Resultatene viser at stavangerelevenes tilfredshet når det gjelder arbeidsro skiller seg lite fra opplevelsen til elevene ellers i landet. Fig.11 Prosentandel elever på 10. trinn som trives godt/svært godt med lærerne Foresatte gir også tilbakemelding på deres opplevelse av relasjonen mellom elev og lærer. Som figur 12 viser, ligger tilfredsheten blant foresatte med barn på 3. og 6. trinn over målsetting, mens tilfredsheten blant foresatte til elever på ungdomstrinnet ligger like under målkravet. Fig.13 Andel elever 7. trinn som skårer lavt på indikatoren arbeidsro Fordelingen når det gjelder enkeltspørsmålet I hvilken grad opplever du at det er god arbeidsro i timene? er vist i figur 14. Det er i snitt rundt 50 prosent av elevene på 7. og 10. trinn som er helt enig eller litt enig i at det er god arbeidsro i timene, mens hver tredje elev ikke synes det er god nok arbeidsro i timene. Fig.12 Relasjon elev-lærer, Foreldreundersøkelsen (skala 1 100) 13

14 2. Elevenes læringsmiljø 14

15 2. Elevenes læringsmiljø Fig.15 Arbeidsro, Foreldreundersøkelsen (skala 1 100) Fig.14 Andel elever som er enig/uenig i spørsmålet Det er god arbeids ro i timene Nasjonale analyser av Elevundersøkelsen viser en klar positiv tendens når det gjelder opplevelsen av at lærer bruker mindre tid på å få ro i klasserommet. Samtidig oppgir færre elever at de forstyrrer andre elever når de arbeider. Det er rimelig å anta at dette også gjelder for elevene i Stavangerskolen, uten at vi kan lese dette direkte ut av statistikken. Foreldreundersøkelsen gir tilbakemelding om foresattes opplevelse av deres barns arbeidsmiljø og arbeidsro. Analyser viser at foresatte er mer tilfredse med denne indikatoren i 2012 sammenlignet med tidligere år. Andel skoler med uakseptabel skåre for arbeidsro har i løpet av de siste årene sunket fra 16 skoler til 5 skoler. Arbeidsro er et område som det over tid er jobbet systematisk med i Stavangerskolen. Arbeidsro en del av skolens daglige virke som alltid må prioriteres, på alle skoler og i alle klasserom. I arbeidet med å fremme god arbeidsro er det viktig å diskutere hvilken betydning arbeidsro har for klasse- og læringsmiljøet både med elevene, ansatte og foresatte. Det er viktig å drøfte utfordringer og tiltak. Særlig viktig er det å klargjøre hva de ulike partene forstår med arbeidsro og sette standard for hva som er akseptabelt nivå av uro som følge av et fleksibelt læringsmiljø med utstrakt samarbeid, kontra uheldig uro og støy. Skoler med lav skåre på arbeidsro i foreldreundersøkelsen har god erfaring med å analysere og diskutere resultatet i samarbeid med foreldregruppen. Noen skoler finner fram til problemområder og setter inn spesifikke tiltak, blant annet veiledning i klasseledelse fra Lenden skoleog ressurssenter. ANTIMOBBEARBEID Opplæringslovens kapittel 9a pålegger skolene å drive et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø hvor den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Dette innebærer blant annet at skolene kontinuerlig skal drive forebygging av mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Skolene i Stavanger har utarbeidet lokale handlingsplaner mot mobbing. Planene skal inneholde skolens fore byggende arbeid og rutiner/prosedyrer for oppfølging av enkeltsaker. I tillegg skal skolene sørge for at elever og foresatte deltar i skolens arbeid for et godt skole miljø gjennom ulike råd og organer og da særlig i Skole miljøutvalget (SMU). Skolene i Stavanger skal ha rutiner: for å forebygge mobbing, diskriminering, vold og rasisme for å oppdage/avdekke enkeltsaker for å varsle og registre enkeltsaker for å fatte vedtak og følge opp enkeltsaker for å behandle klager i enkeltsaker Stavangerskolene skal ha nulltoleranse for mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Det er driftsstyrene ved skolene som er ansvarlig for den enkelte skoles antimobbearbeid. Med bakgrunn i blant annet resultater fra Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen vedtar driftsstyret nødvendige oppfølgingstiltak for å sikre elevens rett til et godt skolemiljø. Eksempelvis kan driftsstyret vedta ulike trivselsfremmende tiltak som ledd i det forebyggende arbeidet. Trivselslederprogrammet er et program for økt aktivitet i friminuttene og 14 skoler er nå med i dette programmet. De deltakende skolene opplever programmet som et godt forebyggende tiltak. 15

16 2. Elevenes læringsmiljø Flere av Stavangerskolene har i løpet av de siste tiårene fått økt kompetanse om forebygging og håndtering av mobbing ved å inngå i programmer som ZERO og RESPEKT. I tillegg har flere skoler kurs i Lions Quest, MIPA, (miljøpatruljen), Jesper Jul, LP modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse), Steg for Steg med flere. Dette er kurs som fokuserer på å utvikle elevenes sosiale kompetanse. I arbeidet med å utvikle og forbedre skolenes forebyggende og individrettede arbeid har flere skoler deltatt på foredrag med Tove Flack ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Foredraget gir kunnskap om mobbing og da særlig trekk ved skjult mobbing. Flack har utarbeidet et analyse- og oppfølgingsverktøy, kalt Innblikk, i arbeidet med å avdekke og håndtere mobbing. Flere skoler har opparbeidet seg kompetanse og erfaring i bruk av denne metoden, og Lenden skole- og ressurssenter benytter også dette verktøyet. Innblikk er også et godt verktøy for å avdekke digital mobbing. Lenden skole- og ressurssenter vil jobbe for økt kompetanse med hensyn til oppfølging av elever som har vært utsatt for mobbing. Fig.17 Prosentandel elever som oppgir å bli mobbet, 10. trinn Skolene i Stavanger skal ha et ekstra fokus på digital mobbing. Elevundersøkelsen 2012 viser at 2,6 prosent av elevene på 7. trinn i Stavanger rapporterer om digital mobbing fra elever i samme klasse, mens andelen stiger til 6,8 prosent blant elevene på 10. trinn. I samarbeid med administrasjonen arbeider skolene kontinuerlig for et godt psykososialt skolemiljø med fravær av mobbing. I etterkant av Fylkesmannens tilsyn våren 2011 er arbeidet intensivert og jevnlig satt på dagsorden på rektormøter, skoleledersamlinger, i dialogsamtaler og ved direkte oppfølging av enkeltskoler. Funn i Elevundersøkelsen viser en positiv trend i forhold til mobbing. Våren 2012 rapporterte 6,2 prosent av elevene på 7. trinn om mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, og nivået er lavere enn nasjonale rapporteringer. Figur 17 viser at andel elever på 10. trinn som oppgir å bli mobbet, ligger på rundt 7 prosent. Fig.18 Prosentandel elever på 10. trinn som opplever digital mobbing Forekomsten av mobbing varierer fra skole til skole og mellom klasser. Analyser av mulige sammenhenger mellom forekomst av mobbing og bruk av antimobbeprogram er ikke blitt avdekket i Stavangerskolene. Skoler som bruker program finnes over hele skalaen, fra høy til lav forekomst av mobbing. Fig.16 Prosentandel elever som oppgir å bli mobbet, 7. trinn

17 2. Elevenes læringsmiljø Ungdomskonferansen Eg e den eg e! Stavanger kommune har hatt handlingsplaner mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile siden Målgruppene for planen er ungdom år. I 2011 ble det besluttet å arrangere en årlig ung domskonferanse for elevrådene, kontaktlærere og helsesøstre i skolehelsetjenesten i ungdomskolen. Konferansen arrangeres i samarbeid med Landsforening for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Rogaland (LLH) og Ungdommens bystyre med flere. Konferanser er åpen for alle kommuner i Rogaland. Under tittelen Eg e den eg e! har ungdom fått kunnskap om temaet mobbing generelt og mobbing av homofile, lesbiske og bifile spesielt. Konferansene har vært vellykket, og deltakerne har hvert år gitt gode tilbakemeldinger både på innhold og organisering. Konferansene viser at det er viktig og nyttig å være i direkte dialog med ungdommene for å skape engasjement og øke bevisstheten om diskriminering og mobbing. I september 2013 arrangeres Eg e den eg e! for fjerde gang og hovedinnlegget er ved Håvard Øvregård. Han har vært prosjektleder for Med idretten mot homohets. Han jobber nå med temaet i Idretts forbundet. Under samme tittel arrangeres for første gang et foredrag for foreldre i tilknytning til konferansen. LLH Rogaland tildelte rådgiverne Tone Merete Holth og Inger Elvik Homofrydprisen 2012 for sitt arbeid med revisjon av Stavanger kommune sin handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile i Stavanger, samt for sitt engasjement rundt ung domskonferansen Eg e den eg e!. UTFORDRINGER Stavanger kommune har jevnt over gode resultater når det gjelder elevenes opplevelse av trivsel, mestring og motivasjon. Elevene på 7. trinn gir uttrykk for høy trivsel og opplevelse av mestring og motivasjon. Utfordringen er å sikre at elevene tar med seg sitt engasjement utover på ungdomstrinnet. Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter ble vedtatt som ledd i arbeidet med å revitalisere ungdomstrinnet. Strategien har som intensjon å bidra til at elevene får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet. Ved å innføre valgfag, fleksibilitet i fag- og timefordeling samt fokus på praktisk og variert undervisning, er målet å øke læringslysten samtidig som prestasjonene i regning, lesing og skriving forbedres. Elevene skal få en opplæring som er mer praktisk og variert, og som oppleves relevant og utfordrende. Et ledd i satsingen på ungdomstrinnet er skolebasert kompetanseutvikling. Høsten 2013 vil Smiodden skole, St. Svithun skole, Kannik skole, Tastaveden skole og Buøy skole starte arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling. Utfordringene er å sikre at kompetanseutviklingen ivare tar skolens behov til beste for elevenes mestring, motivasjon og læring. Tilpasset opplæring og mestring er et av fokusområdene i Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Stavanger kommune satser på kompetanseheving som et sentralt virkemiddel for å sikre elevene bedre tilpasset opplæring. Varierte undervisningsmetoder og fag didaktikk er elementer som inngår i kursrekkene både i mate matikk, kurs for leselærere og i Ny GIV satsingen. Det er et mål at Ny GIV metodikk implementeres i skolenes ordi nære drift. Barnetrinnsskolene oppfordres til å organi sere deler av undervisningen i kursopplegg på tvers av trinn. Kommunens satsing på ressurslærere i lesing og regning vil kunne bidra til å øke elevenes mestring og moti vasjon. Ressurslærerfunksjonen omtales nærmere i kapittel 4 i meldingen. Forskning peker på at elevenes opplevelse av støtte fra lærerne og følelse av tilhørighet til skolemiljøet synker i takt med alder. Det er flere mulig forklaringsvariabler til dette. Likevel er det viktig å være bevisst at elever som opplever god støtte fra lærerne er mer motiverte og har høyere faglig og sosial kompetanse. Stavanger kommune må derfor jobbe aktivt for å rekruttere og beholde dyktige medarbeider i skolen. En plan for rekruttering og oppfølging av ansatte er derfor en sentral oppgave i tiden fremover. Rådmannen vurderer at elevenes opplevelse av arbeidsro er en utfordring. Når en tredjedel av elevene ikke er tilfreds med arbeidsroen i klassen, er det viktig med korrigerende tiltak. Analyser av Elevundersøkelsen viser at elevenes tilfredshet varierer mellom skoler. Derfor må oppfølgingstiltak fattes av driftsstyrene ved skolene. Et tiltak fra kommunens side er å videreføre satsingen på klasseledelse. Kursing og veiledning fra Lenden skoleog ressurssenter er godt innarbeidet i Stavangerskolen. Samtidig vil rådmannen vurdere å belyse arbeidsro i Responsen-Dialogen. Stavanger kommune har nulltoleranse overfor mobbing. I samarbeid med administrasjonen arbeider skolene kontinuerlig for et godt psykososialt skolemiljø. Flere skoler har opparbeidet god kompetanse i å håndtere mobbesaker. Samtidig er dette et område som er krevende både formelt og menneskelig, og rådmannen ser at enkelte skoler fortsatt har et potensiale for utvikling. Nettvett og digital dømmekraft er sentral elementer i Stavanger kommunes IKT- stategi. 17

18 2. Elevenes læringsmiljø 18

19 2. Elevenes læringsmiljø Skolens sosiale handlingsplan må holdes varm At et godt læringsmiljø er avgjørende for elevenes læringsutbytte, er udiskutabelt, og noe alle kan være enige i. Når skolene skal omsette dette i praksis, er ikke nødvendigvis denne enigheten like framtredende. Det kan være ulike oppfatninger innad på skolen om hva som er den beste måten å sikre dette på. Forskjellige skoler kan bestemme seg for til dels helt ulike programmer for å oppnå for eksempel en mobbefri skole. Alle har sine eksperter som de støtter seg til. Madlavoll skole har også hatt sine diskusjoner om hva som er den mest farbare vei for å sikre et best mulig læringsmiljø, hvor trygghet og trivsel er ivaretatt. Uenighet, misforståelser og konflikter vil oppstå på alle skoler. Hvordan disse løses, og hva en lærer av dette, er det avgjørende. På dette området vil en skole aldri være ferdig utlært eller komme i mål. Vi kan imidlertid stadig forbedre våre rutiner for konflikthåndtering og påse at disse blir fulgt opp. Madlavoll en ZERO-skole I 2006 meldte skolen seg som ZERO-skole. Det innebar at hele personalet fikk opplæring i mobbe proble matikken. De siste årene har Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning tilbudt opp følgingskurs for nye lærere. Det er bra! Skolens sosiale handlingsplan et verktøy som må være aktivt i bruk! Da skolen meldte seg som en ZERO-skole, var en av oppgavene å lage en plan mot mobbing. Skolen hadde allerede en slik plan, men med omvendt fokus. Vi har en sosial handlingsplan som sier noe om hvordan vi jobber med å sikre elevenes trivsel. Da planen ble laget, tok den tak i skolens gjeldende praksis. Senere er planen blitt evaluert og endret flere ganger, og den brukes aktivt. Miljø og trivselstiltak med skolens elevråd på banen Madlavoll skole gjennomfører en intern trivsels undersøkelse to ganger i året. Den er nyttig! Både for å måle temperaturen på hele skolen, men også for å sikre at den enkelte elev har en skolehverdag preget av trivsel. For å kunne følge opp den enkelte elev er denne undersøkelsen ikke anonym. Dette er elevene vant med fra 1. klasse. Lærerne gjennom fører undersøkelsen på sitt trinn og leverer en opp sum mering til sosiallærer. Denne behandles både i elevrådet, skolemiljøutvalget og til slutt i skolens driftsstyre. Kontaktlærer gjennomfører elevsamtaler med utgangspunktet i den enkelte elevs besvarelse. Dette igjen benyttes i utviklingssamtalen mellom skole og hjem. Elevrådet ser på oppsummeringen for hele skolen og velger ut et område som settes på dagsorden framover. Dette har vist seg å være nyttig. Elevrådet sikrer at temaer tas opp i den enkelte klasse. Klassemiljøutvikling Madlavoll skole har valgt sosial kompetanse som et eget satsningsområde i vår kvalitetsplan. I en fireårsperiode skal skolen utvikle og implementere en plan for sosial ferdighetstrening og arbeide med følgende tema: - Fokus på anerkjennelse - Fokus på klasseledelse - Utvikle en konsekvensmatrise Skolen har i flere år benyttet ulike program som Steg for steg, Det er mitt valg og ART(Aggression Replacement Training). Lærere har gått på kurs og foretrekker ulike innfallsvinkler. Derfor valgte skolen, med bakgrunn i ART, å lage et årshjul for sosial ferdighetstrening med utgangspunkt i ulike egenskaper/verdier: Respekt, ansvar, omsorg, hjelpsomhet, medmenneskelighet, samarbeid, tålmodighet, ærlighet, selvtillit og selvkontroll. Ut fra disse egenskapene har skolen månedsvis satt opp en del mål som klassene jobber med. Det følger også med tips til materiell som kan hentes fra de programmene som er tilgjengelige på skolen. Månedens egenskap blir presentert på skolens hjemmeside og på klassenes ukeplaner. Videre tar elevrådet opp målene på sine møter for å sikre at de kommer på dagsorden i klassene. 19

20 2. Elevenes læringsmiljø Å løse en sak på lavest mulig nivå Skolen ser det som viktig å løse en sak på lavest mulig nivå. Det er den voksne som ser eller hører om en krenkelse, som har ansvar for at saken blir fulgt opp. ZERO nulltoleranse for mobbing, handler om den voksnes inngripen. Vi ønsker en nulltoleranse for alle typer krenkende atferd! Da vil en sak ikke kunne vokse til å bli en mobbesak. Det er ikke alltid lett å formidle egne grenser i leken. Elevene opplæres derfor i STOPP-regelen. Det innebærer at sier en elev STOPP, skal den andre respektere denne markeringen av en grense. Hvis dette ikke respekteres, skal det alltid gis beskjed til en voksen. Hjem skole-samarbeid Hjem skole-samarbeid er viktig! Sosiallærer deltar årlig på 2. klassetrinns foreldremøte og informerer om skolens sosiale handlingsplan. Det understrekes at skolen er en sosial treningsarena der det er normalt å trå feil! Når foreldre tar kontakt i forhold til mistrivsel, går skolen inn med kartlegging og tiltak. I disse sakene kobles sosiallærer inn. Andre faggrupper i skolen Madlavoll skole har valgt å bruke ressurser på en sosiallærer i 80 prosent stilling. Vår sosiallærer er barnevernspedagog. Med denne faglige bakgrunn er hun en støttespiller for lærerne i saker der elever strever sosialt. Noen må holde skolens sosiale handlingsplan varm! Hos oss er det sosiallærers ansvar å bidra til å sette sosial kompetanse på dagsorden i skolens ulike fora. Stein Erik Olsen rektor 20

21 2. Elevenes læringsmiljø Den gode skolen læreren som leder Håvard Tjora John Hattie har sagt mye om den gode skolen. Ikke overraskende kom han fram til at læreren var en viktig suksessfaktor. En lærer som brenner for faget sitt, og som greier å smitte elevene med sitt engasjement, vil langt på vei lykkes. Men undervisningen og formidlingen er bare en del av jobben. Læreren er også en leder. På mange måter er lærerens lederstilling en av de vanskeligste man kan ha. De som skal ledes, er unge, de er ikke nødvendigvis topp motivert, og de kan heller ikke lokkes med lønn eller trues med oppsigelse. De har ulik bakgrunn, og en del er ikke engang klar over sin rolle ved å være på skolen. En slik lederstilling krever en leder med både faglig dyktighet, god formidlingsevne, og som samtidig er en sterk relasjonsbygger. De som tenker tilbake på gode lærere, trekker gjerne fram at læreren opplevdes som kunnskapsrik, eller at det var en lærer som var engasjert i elevene, en som forstod hvor de kom fra, og som brydde seg. Disse lærerne har hatt en naturlig, nesten umerkelig autoritet, som gjorde at elevene hørte på læreren, uten at det trengtes kjefting, adferdsprogrammer, eller felles kjøreregler for alle på skolen. I jakten på den gode skolen må man få frem den gode læreren, og være forsiktig med å gå seg vill i alle ytre rammer og programmer som skal sikre ro og orden og tilsynelatende effektivitet i læringa. Relasjonskompetanse og lederskap dreier seg i stor grad om holdninger og forståelse av sitt mandat. For å sikre at skolen utvikler en kultur der alle lærerne blir gode klasseledere, trengs det en god rektor. En som staker ut kursen, som har det pedagogiske overblikket, som gir rom for diskusjon og samarbeid, som legger til rette for at lærerne får gjort jobben sin, og samtidig stiller krav og følger opp sine ansatte. Kompetanse og ressurser I en skole som skal inkludere alle, trengs det lærere og ressurser som kan favne alle. Det er noe urovekkende over at det ble en dobling av barn med ADHD fra 2004 til 2010, når vi også vet at det på mange skoler er slik at ressursene til ekstra støtte ikke innvilges uten diagnose. Skoleeiere og ledere må ta innover seg at lærerutdanningene jevnt over har gitt lærerne svært lite kompetanse innen spesialpedagogikk. Jeg for min del har ingenting fra min utdanning om barn med forskjellige diagnoser, eller hva man skal gjøre for å hjelpe et barn med for eksempel lese- og skrivevansker. Likevel er lærere satt til å takle alle mulige utfordringer som dukker opp, tilrettelagt i fulle klasser. Det finnes løsninger, metoder og prinsipper med god effekt for alle elever, men dette er kunnskap ikke nødvendigvis alle innehar. Skal man mene noe med en inkluderende skole, må man ta på alvor at lærere trenger etterutdanning til å kunne være inkluderende. Man må ta innover seg at det koster penger å skaffe assistenter og støtte til elever som ikke har ønsket progresjon på skolen. Og man må ta på alvor opplæringslovens 1-3, som sier at alle elever har krav på tilrettelagt undervisning uavhengig av om de har en diagnose eller ikke. Å lage den gode, engasjerende og spennende undervisningen, krever tid. Å følge opp elever med deres mellommenneskelige utfordringer, og bygge relasjoner og tillit tar også tid. For å få en bedre skole, må skoleeiere og skoleledere bli flinkere til å sortere ut hva som er viktig, og hva tiden skal brukes til. Skole hjem-samarbeid For å lykkes med å få alle med, må man ha et godt samarbeid med hjemmene. Som lærer er det lite for målstjenlig å ha en holdning til at barna skal være ferdig oppdratt når de kommer til skolen. Barna er mer i skole og barnehage gjennom sin hverdag enn de er sammen med sine egne foreldre, og måten de blir møtt på i de pedagogiske institusjonene vil i svært stor grad avgjøre hva slags oppførsel og væremåte de vil utvise på skolen. Da jeg begynte som lærer, hadde jeg aldri hørt om eller erfart samarbeid eller møtevirksomhet med hjemmene. Jeg hadde ikke barn selv, og visste fint lite om hvor sårbart det er for foreldre at noen kritiserer barna deres. Mine utviklingssamtaler dreide seg i starten om at jeg hadde kartlagt barna, og ga tilbakemelding til hjemmene om hva jeg hadde sett. Jeg vet at disse samtalene har gjort at mange foreldre gikk ut fra mitt klasserom med både fortvilelse og usikkerhet. Jeg hadde belyst problemene, men ikke kommet med løsningene. Riktignok satte jeg noen mål for hvor elevene skulle, men sa ingenting om hvordan, hva foreldrene eller barnet selv kunne gjøre, eller hva jeg tenkte å gjøre. Slike opplevelser med utviklingssamtaler legger ikke et godt grunnlag for tillit mellom hjemmene og skolen. Både i tilbakemeldingskultur og målsetting for barna må vi vokte oss for å ikke bli et sted der vi kun analyserer situasjonen til elevene våre vi må være et sted som også bringer fram løsninger. Først når vi viser at vi både ser utfordringene og finner løsningene, kan vi forvente at hjemmene har den nødvendige tilliten som må ligge til grunn for samarbeidet. Motiverte elever Motivasjon henger tett sammen med mestring. Når vi vet at en elev med karaktersnitt på 2,5 har 8 prosent 21

22 2. Elevenes læringsmiljø sannsynlighet for å gjennomføre videregående, og at en elev med 5 i snitt har ca. 97 prosent sannsynlighet for gjennom føring, så sier det i klartekst hvor skoen trykker for elevene våre. Skolens forpliktelse til at elevene opp lever mestring gjennom skoletiden sin må tydelig gjøres og gjennomføres i praksis. Når det er sagt, så må elevene også bevisstgjøres sin rolle i skolen. Foreldre må på banen og snakke med barna sine om hva skoletiden går ut på, og hva slags forventninger samfunn og hjem har til barna. Skolen må også bruke tid på å snakke med elevene om retning hvor vi skal og hva vi ønsker å oppnå. Engasjerte lærere Det trengs ingen lærer for å gjenfortelle fra en bok, det kan hvem som helst gjøre. Derimot trengs det en lærer for å lage undervisning som bygger på det vi vet fra forskning at fungerer. En lærer som ivaretar prinsippene for god undervisning, samtidig som han ivaretar et trygt og godt klassemiljø med blikk for den enkelte. Lærerens jobb innebærer å hele tiden ha en føling med om undervisningen fungerer. Gjør den ikke det, eller man ser at elever ikke lærer som de andre, så må undervis ningen legges om. Dette krever overblikk over egen under visning, ydmykhet for at det finnes flere måter å lære på, men også kunnskap om andre måter å lære på, eller andre situasjoner å lære i. Retningen fremover Vi går inn i en tid hvor man både skal redusere frafall i videregående, og utdanne de mest kompetente elevene i verden, samtidig som vi går inn i en lang periode med stor mangel på lærere. Jeg tror det er viktig å ta med seg tre grunnleggende ideer i møte med fremtidens utfordringer: Elever som trives, lærer mer og vil fortsette. Det må jobbes og settes av tid til tiltak som skaper inkluderende klasser. Man må ikke gå inn i den villfarelsen at hvis et barn ikke sitter ved en pult med en bok, så lærer det ikke. Ta leken, det sosiale samspillet og de inkluderende tiltakene tilbake til skolen. Man må ikke gjennom pensum! så lenge pensum betyr boka. Ut fra målene i K06, så er det mye som kan læres relativt fort, alt trenger ikke like mye tid. For å sette det på spissen: Det er svært mye av det vi lærer i skolen, som vi glemmer igjen. Hvor nøye og detaljorientert skal man gå gjennom hvert eneste tema? Hvis tid er faktoren som gjør at vi til slutt ikke har tid til noe annet enn å svare på oppgaver i bøkene, så må vi prioritere annerledes. Skolen er mer enn oppgaveløsning. Sikre grunnsteinene! En elev som sliter med lesing, vil mislike å lese. En elev som sliter med grunnleggende for stå else av matematikk, vil frykte hele matematikkfaget. Barne skolen må forpliktes til å sikre at elevene kan lese, skrive og regne skikkelig før de kommer over i ung domsskolen. Ungdomsskolen og videregående må forpliktes til å dyrke elevenes utgangspunkt fra der de er. Det finnes ingen god unnskyldning for at 20 prosent av elevene våre har store lesevansker etter ti år i skolen. Dette vil kreve at man setter inn tiltak og hjelp når elevene trenger det, og det vil kreve at lærere må samarbeide i større grad om elever enn det det gjøres på mange skoler. Håvard Tjora lektor og forfatter 22

23 3. Stavangerskolens resultater 3. Stavangerskolens resultater Nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamensresultater Fakta: Stavanger har en resultatnedgang på de nasjonale prøvene i lesing De nasjonale prøveresultater viser at det fremdeles er stor spredning skolene i mellom Avgangskarakterene i Stavanger er lavere enn hva man burde kunne forvente Stavanger har etablert en ordning med ressurslærere i lesing og regning ved hver skole Nasjonal målsetting: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 23

24 3. Stavangerskolens resultater Skolen skal: Gi alle elevene like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nys gjer righet Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Læringsplakaten Læring og mestring er skolens hovedoppdrag. Opplæringen skal tilrettelegges på alle nivå, både for å gi ekstra hjelp og for å gi ekstra fagutfordringer. Dette er bærebjelken i generell del i læreplanen Kunnskapsløftet. Dette kapittelet omhandler nasjonale prøveresultater på 5., 8. og 9. trinn, karakterer og grunnskolepoeng for avgangselevene på 10. trinn. Fig.1 Nasjonale prøveresultater, Stavanger 5. trinn I kapittelet vises det til resultater for Stavanger samlet i 2012 og tidligere skoleår. Videre blir gjennomsnittlige resultater for Stavanger sammenlignet med resultater fra andre storbyer og gjennomsnittlige resultater nasjonalt. NASJONALE PRØVER De nasjonale prøvene i lesing og i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet. De nasjonale prøvenes primære funksjon er å kartlegge den enkelte elevs ferdighetsnivå i lesing, regning og engelsk lesing. Resultatene på elevnivå gir, sammen med annen relevant vurdering, grunnlag for å vurdere elevens kompetanse på disse områdene. Videre forutsettes det at den enkelte skole, skoleeier og nasjonale myndigheter bruker informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. De nasjonale prøvene gir med andre ord skoleeier styringsinformasjon samtidig som resultatene på skolenivå benyttes i utviklings- og læringsarbeidet ved den enkelte skole. Fig.2 Nasjonale prøveresultater, Stavanger 8. trinn Resultatene på de nasjonale prøvene på 5. årstrinn er inndelt i tre mestringsnivå. Elevene på nivå 1 anses å ha svake grunnleggende ferdigheter, mens elever på mestringsnivå 3 har høy kompetanse. På ungdomstrinnet er de nasjonale prøvene inndelt i fem mestringsnivå, hvor mestringsnivå 5 er høyeste kompetansenivå. Fig.3 Nasjonale prøveresultater, Stavanger 9. trinn 24

25 3. Stavangerskolens resultater Figur 1 og 2 viser Stavangers gjennomsnittlige resultater på de nasjonale prøvene på 5. og 8. trinn de siste fem skoleårene. På 9. trinn har nasjonale prøver i lesing og regning kun vært avholdt de tre siste skoleårene. Figur 3 viser en grafisk framstilling av resultatene fra disse prøvene. Av figurene fremgår det at elevene i Stavanger oppnår resultater tilsvarende landsgjennomsnittet eller bedre. Resultatene i regning og engelsk lesing på 8. trinn har ligget stabilt høyt de siste fire årene. Gjennomsnittlig verdi på leseprøven i engelsk har vært 3,3 poeng, mens snittet nasjonalt er 3,0 poeng. I regning er det nasjonale gjennomsnittet 3,1 poeng, mens Stavanger de siste fire årene har oppnådd et resultat tilsvarende 3,3 poeng. Stavanger skårer høyt også på regneprøven på 9. trinn. Stavanger bystyre har i Kvalitetsplan for skole God, bedre, best satt som mål at minst 30 prosent av elevene på 5. trinn skal ha gode grunnleggende ferdigheter (mestringsnivå 3) i lesing, regning og engelsk lesing. Målsettingen for 8.klassingene er at minst 40 prosent av elevene skal havne på mestringsnivå 4 og 5, mens ambisjonsnivået for elevene i 9. klasse er satt til at 60 prosent av elevene skal havne på mestringsnivå 4 og 5. Figur 4 viser prosentandel elever i Stavanger og nasjonalt med gode grunnleggende ferdigheter på de nasjonale prøvene høsten Som det framgår av figuren, ligger andel elever på høyeste mestringsnivå i regning og engelsk lesing på 5. og 8. trinn tett opp mot målsetting. Øvrige resultater ligger noe under vedtatt målsetting. Figuren viser imidlertid at Stavanger har en høyere andel elever på mestringsnivå 3 på 5. trinn og mestringsnivå 4-5 på ungdomstrinnet enn gjennomsnittet nasjonalt. Figur 5 viser prosentandel elever med gode leseferdigheter (mestringsnivå 3) ved hver av barneskolene høsten Målsettingen i Kvalitetsplan for skole God, bedre, best er at minst 30 prosent av elevene skal ha leseferdig heter tilsvarende mestringsnivå 3. Av figuren fremgår det at rundt halvparten av skolene oppnår mål settingen markert i figuren med grønn strek. Tre skoler har svært få elever med høy leseferdighet. På lands basis ligger rundt 25 prosent av elevene på mestringsnivå 3. Kommunal målsetting Fig.5 Nasjonal leseprøve 5. trinn 2012, prosentandel elever på mestringsnivå 3 pr. skole Også de øvrige nasjonale prøveresultatene viser stor spredning skolene i mellom. Figur 6 viser prosentandel elever med gode regneferdigheter (mestringsnivå 4+5) pr. skole på den nasjonale regneprøven på 9. trinn høsten Målsettingen i kvalitetsplanen er at minst 60 prosent av elevene skal ha leseferdigheter tilsvarende mestringsnivå 4+5. Imidlertid oppnår kun tre av ungdomsskolene mål kravet. Resultatene på landsbasis viser at 45 prosent av elevene ligger på mestringsnivå 4 og 5. Høsten 2012 var tredje gang det ble avholdt nasjonale prøver blant elevene på 9. trinn. Erfaringer fra disse tre gjennomføringene tyder på at Stavangers målsetting om at minst 60 prosent av elevene skal ligge på mestringsnivå 4 og 5 i regning og lesing, er satt for høyt. Samtidig som elevene i Stavanger presterer bedre på de nasjonale prøvene sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt, innfris de vedtatte målsettingene kun ved tre av ungdomsskolene i regning og ved en skole i lesing. Fig.4 Andel elever på mestringsnivå 3 (5. trinn) og mestringsnivå 4+5 (ungdomstrinnet) høsten 2012 Resultatene for Stavanger samlet på de nasjonale prøvene har hvert år ligget på eller over gjennomsnittet nasjonalt. I flere av de tidligere Kvalitets- og utviklingsmeldingene har rådmannen imidlertid påpekt at spredningen skolene i mellom er stor. Mens enkelte skoler har få elever på mes tringsnivå 1, viser resultatene fra andre skoler at opp mot halvparten av elevene har dårlige regne- eller lese ferdigheter. 25

26 3. Stavangerskolens resultater Kommunal målsetting KARAKTERER GRUNNSKOLEPOENG Stavanger kommune satser på god kvalitet i grunnopplæringen. Elevene trives og oppnår gode resultater. Likevel er det grunnlag for å spørre om læringsresultatene burde vært høyere, om elevene utnytter sitt potensiale fullt ut. Fig.6 Nasjonal regneprøve 9. trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 4+5 pr. skole En sammenligning av storbyenes gjennomsnittlige verdier på de nasjonale prøvene på 5. trinn sett under ett viser at syv av byene oppnår resultater tilsvarende gjennomsnittet nasjonalt eller bedre. Stavanger skårer 0,07 poeng over gjennomsnittet nasjonalt og rangeres på tredje plass bak Bærum og Oslo. Grunnskolepoeng er elevenes karakterer i fag ved av slutningen av 10. trinn og gir et uttrykk for elevens samlede lærings utbytte. Ved beregning av grunn skole poeng sum meres tallkarakterene i fagene både stand punkt- og eksamens karakterer. Summen deles på antall karakterer og multipliseres deretter med tallet ti. Tabellen under viser storbyenes grunnskolepoeng de siste tre årene. Datagrunnlaget kan variere fra år til år; i tabellen er det brukt data fra siste treårsperiode. Oversikten viser at Stavanger plasserer seg på 5. plass. Storbyene rangert liste Snitt Bærum 42,8 42,7 42,1 42,53 Bergen 41 40,9 41,1 41,00 Oslo 40,6 40,3 40,7 40,53 Tromsø 40,6 40, ,40 Stavanger 40 39,8 40,3 40,03 Drammen 40 40,3 39,6 39,97 Kristiansand 39,8 40,3 39,8 39,97 Fig. 7 Gjennomsnittlig verdi på de nasjonale prøvene på 5. trinn høsten 2012 Trondheim 39,9 40,2 39,8 39,97 Sandnes 39,2 39,7 38,9 39,27 Fredrikstad 39,7 39,8 38,2 39,23 Storbyenes gjennomsnittlige resultater på de nasjonale prøvene på 8. trinn høsten 2012 fremgår av figur 8. Stavanger skårer 0,15 poeng over gjennomsnittet nasjonalt og rangeres på tredje plass bak Bærum og Oslo. Rogaland 39,5 39,4 39,4 39,43 Nasjonalt 39,9 39,8 39,8 39,83 Tab. 1 Grunnskolepoeng ASSS-kommunene Mange faktorer influerer på elevenes læringsutbytte. Til vanlig samvarierer foreldres utdanningsbakgrunn positivt med barnas skoleresultater. Figur 9 viser prosentandel av befolkningen (over 35 år) med høyere utdanning for hver av storbyene. Fig. 8 Gjennomsnittlig verdi på de nasjonale prøvene på 8. trinn høsten