Stavangerskolen. Kvalitets- og utviklingsmelding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavangerskolen. Kvalitets- og utviklingsmelding"

Transkript

1 Stavangerskolen 2014 Kvalitets- og utviklingsmelding

2 Stavangerskolen 2014 Kvalitets- og utviklingsmelding

3 Tilstandsrapport Kvalitets- og utviklingsmelding Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd RAPPORT OM TILSTANDEN I OPPLÆRINGEN Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæring en skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kom mune styret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. I Stavanger har Kvalitets- og utviklingsmeldingen vært gjenstand for årlig behandling i bystyret siden den første meldingen ble skrevet i De folkevalgte har gitt innspill til en rekke oppfølgende tiltak på kommunenivå med utgangspunkt i resultater fra kartlegginger, foreldre- og elevundersøkelser, analyser og vurderinger i meldingen. Til forskjell fra tidligere kvalitets- og utviklingsmeldinger baserer årets melding seg på en mal utarbeidet av Ut dannings direktoratet. Direktoratets har utviklet et nett basert verktøy, hvor resultater publisert i Skoleporten automatisk lastes ned og presenteres som tekst og tabeller i et Word-dokument. Løsningen, som har vært svært arbeids besparende for administrasjonen, er blitt drøftet med arbeidsutvalget for kommunalstyret for oppvekst. Rådmannen er opptatt av at Kvalitets- og utviklingsmeldingen også skal brukes aktivt på den enkelte skole. Derfor sendes meldingen hvert år over til skolenes driftsstyrer. Målsettingen er at driftsstyrene skal holdes orientert om kvalitet og innhold i Stavangerskolen. Samtidig håper rådmannen at meldingen vil inspirere deltakerne i driftsstyrene foreldre, ansatte, elever og politisk oppnevnte representanter til å gripe fatt i resultater på egen skole. NASJONALT KVALITETSVURDERINGSSYSTEM Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene 4

4 har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. KRAV TIL INNHOLD I TILSTANDSRAPPORTEN Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at til stands rapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opp læringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opp lærings loven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. I denne kvalitets- og utviklingsmeldingen har rådmannen lagt inn et eget kapittel om foresattes tilfredshet med elevenes opplæringstilbud. Kapittelet bygger på resultater fra den årlige, kommunale foreldreundersøkelsen. Årets kvalitetsmelding er illustrert med bilder fra Gosen skole. Fotograf er skolens bibliotekar, Karin Sunderø. DET GENERELLE SYSTEMKRAVET Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskole loven 5-2 tredje ledd. 5

5

6 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisnings personale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Trivsel, mestring, motivasjon og innsats Støtte fra lærerne og støtte fra hjemmet for læring, læringskultur og faglig utfordring Praktisk, relevant og variert opplæring Mobbing på skolen Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk på 5. og 8. trinn Karakterer matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Foresattes opplevelse av Stavangerskolen Informasjon, dialog og medvirkning Forventninger, støtte fra foreldre og utviklingssamtale Fysisk miljø og materiell på skolen Trivsel, læring, utvikling og læringsforhold Oppsummering og vurdering...28

7 Sammendrag 1. Sammendrag ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE Stavanger har høy lærertetthet på barnetrinnet. Skolene tildeles midler til dobbel pedagogtetthet på 1. årstrinn. Dette i tråd med «tidlig innsats». I løpet av de siste fem årene har det vært en elevtallsnedgang i Stavanger tilsvarende 300 elever. Som følge av elevtallsnedgangen, er antall årsverk for undervisningspersonale redusert fra 1340 til LÆRINGSMILJØ Elevene i Stavanger trives godt på skolen. Trivselen blant elevene på 10. trinn viste en svak negativ utvikling i 2012, mens resultatet for 2013 er det høyeste som er registert de siste tre årene. Stavangerelevene oppgir høyere grad av mestring sam men lignet med det nasjonale gjennomsnittet. Opp levelsen av mestring har økt noe det siste året. Elever på 7. trinn er mer motiverte enn elever på 10. trinn. Samtidig er elever i Stavanger mer motivert for skole enn i landet sett under ett. Våre elever opplever god faglig og emosjonell støtte fra sine lærere. Elevene på 7. trinn er mer tilfreds enn elevene på 10. trinn. Samtidig er elevene i Stavanger mer fornøyd med støtten hjemmefra sammenlignet med det nasjonale gjenomsnittet. Elevundersøkelsen viser at elevenes tilfredshet med indikatoren for læring er høyest på 7. trinnet, mens ungdomstrinnet skårer likt landsgjennomsnittet. Foresatte vurderer elevenes læringsmiljø noe mer positivt enn elevene. Stavangerelevene er rimelig tilfredse med sine faglige utfordringer, mens de foresatte gir uttrykk for at de faglige utfordringene kunne vært større. Elevene i Stavanger rapporterer lavere forekomst av mobbing sammenlignet med det nasjonale gjen nomsnittet. Nivået på mobbing er det laveste som er målt i 8

8 Sammendrag Elevundersøkelsen; 4 prosent på 10. trinn og 4,8 prosent på 7. trinn. Siden 2010 har andelen elever som rapporterer at de utsettes for mobbing på 7. trinn, sunket fra 11,2 til 4,8. Dette er en betydelig reduksjon. Foresatte mener at skolene har et forbedringspotensial i å håndtere mobbesaker. RESULTATER NASJONALE PRØVER LESING Resultatene fra den nasjonale leseprøven på 5. trinnet høsten 2013 ligger under Stavanger kommunes ambisjonsnivå i Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Våre elever oppnår resultater tilsvarende lands gjen nomsnittet, men lavere enn de beste av ASSS-kommunene. Resultatene på 8. og 9. trinn ligger over snittet nasjonalt. Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner oppnår Bærum og Oslo bedre resultater enn Stavanger. På bakgrunn av Stavangers satsing på utvikling av elevenes leseferdigheter bør det være realistisk å forvente at Stavanger er blant de ASSS-kommunene med best resultatoppnåelse. NASJONALE PRØVER REGNING Stavangers resultater på 5. trinnet ligger over lands gjennom snittet både i 2012 og i Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner skårer Stavanger bedre enn Tromsø og Bergen, men har lavere resultatoppnåelse enn Bærum og Oslo. Resultatene på 8. trinn og 9. trinn ligger over landsgjennomsnittet. Sammenlignet med utvalgte ASSSkommuner er det kun Bærum som oppnår bedre resultater enn Stavanger. NASJONALE PRØVER ENGELSK Resultatene på 5. trinn høsten 2013 innfrir den kommunale målsettingen om at minst 30 prosent av elevene skal ligge på mestringsnivå 3. Resultatene på 8. trinn ligger hele 0,3 poeng over snittet nasjonalt. Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner skårer 5. klassingene i Stavanger bedre enn Trondheim og Bergen, men har lavere resultatoppnåelse enn Bærum og Oslo. På 8. trinn er det kun Bærum som har høyere skåre enn Stavanger. KARAKTERER MATEMATIKK, NORSK OG ENGELSK Eksamensresultatene for Stavanger kommune våren 2013 ligger rundt gjennomssnittet blant utvalgte ASSS-kommuner. Stavanger oppnår gode resultater i norsk hovedmål og engelsk, mens karakterresultatet i matematikk er svakere. Jenter får bedre karakter enn gutter. I Stavanger er forskjellen 0,2 0,3 karakterpoeng ved eksamen i skriftlige fag. På nasjonalt nivå utgjør forskjellen 0,4 karakterpoeng. Eksamenskarakterene for Stavanger ligger lavere enn målsettingene i Kvalitetsplan for skole God, bedre, best!, mens elevenes standpunktkarakterer ligger tett opp mot målene. GRUNNSKOLEPOENG Stavanger har en kraftig økning i gjennomsnittlig grunnskolepoeng våren 2013 sammenlignet med tidligere skoleår. Forskjellen i grunnskolepoeng mellom utvalgte ASSS-kommuner er små, med unntak av Bærum som har svært høye grunnskolepoeng. GJENNOMFØRING 98 prosent av grunnskoleelevene i Stavanger fortsetter i videregående opplæring. Sammenlignet med utvalgte storbyer har Stavanger en noe lavere prosentandel elever som begynner på videregående opplæring, enn Bærum og Bergen. FORESATTES OPPLEVELSE AV STAVANGERSKOLEN Foresatte er positive til egen involvering i sitt barns skolegang. Dette er et godt utgangspunkt for et konstruktivt hjem-skolesamarbeid. Foreldre opplever utviklingssamtalene som strukturerte og godt planlagte. Foresatte, både på barne- og på ung doms trinnet, gir uttrykk for at de ønsker seg flere/ lengre utviklingssamtaler. Fysisk miljø og skolemateriell oppnår lavest skåre på foreldre undersøkelsen. Svarene avviker lite fra det nasjonale snittet. De foresatte er minst fornøyd med tilgangen til datautstyr/pc på skolene. De foresatte oppgir at barna trives godt både med lærere og medelever. Resultatene viser at foreldrene er tilfreds med lærerne, som både stiller krav og stimulerer til arbeids innsats. Likevel svarer de foresatte, spesielt på barnetrinnet, at arbeidsoppgavene er for lite utfordrende. Skolens håndtering av mobbing skåres noe lavt. Det samme er tilfellet når de foresatte svarer om det er ro og orden i klassen. Resultatene for disse enkeltspørsmålene viser stor grad av variasjon mellom skolene. 9

9 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. ELEVER OG UNDERVISNINGS PERSONALE Om elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) LÆRERTETTHET Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 10

10 ANTALL ELEVER OG LÆRERÅRSVERK Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opp læringsloven 2-1 har rett og plikt til grunn skoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Fig. 1 Lærertetthet fordelt på periode, Stavanger kommune I Kvalitets- og utviklingsmeldingen sammenlignes gjennom snittlige resultater for Stavanger med resultater fra et utvalg sammenlignbare byer. Blant ASSS 1 -kom munene, som består av et de 10 største kommunene i Norge, er Trondheim, Bergen, Tromsø, Oslo og Bærum valgt ut. Dette er de kommunene som, sammen med Stavanger, oppnår de beste resultatene blant ASSS-kommunene. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på års ram men. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervis ningspersonale Tab.1 Antall elever og årsverk undervisningspersonale fordelt på periode, Stavanger kommune Fig. 2 Lærertetthet skoleåret for et utvalg ASSSkommuner Stavanger har høy lærerdekning på trinn sam menlignet med utvalgte ASSS-kommuner. På ungdomstrinnet har Stavanger lavest lærerdekning blant utvalget av ASSS-kommuner. En årsak til høy lærerdekning på barnetrinnet skyldes at skolene i Stavanger tildeles ressurser tilsvarende dobbel pedagogdekning på 1. trinn. Dette som en del av tidlig innsats. Tromsø har høyest lærertetthet blant storbyene. Dette skyldes at kommunen har mange skoler med svært lavt elevtall. På ungdomstrinnet har Stavanger relativt store skoler. Dette muliggjør en effektiv drift. Lærertettheten på ungdomstrinnet i Stavanger ligger på linje med Bærum, Bergen og Oslo. 1 ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner I løpet av de siste fem årene har det vært en elevtallsnedgang i Stavanger tilsvarende 300 elever. Som følge av elevtallsnedgangen, er antall årsverk for undervisningspersonale redusert. Det er i dag i underkant av grunnskoleelever i Stavanger. Stavanger kommunes befolkningsframskriving (2013) anslår at elevtallet vil øke til i år I 2025 anslås antall grunnskoleelever å stige til En slik elevtallsøkning vil medføre et behov for utbygging av skoler. Samtidig vil Stavanger kommune ha et behov for flere kvalifiserte lærere. Skoleåret var det ansatt 1398 lærere i Stavanger skolen. Stavanger har tradisjonelt hatt god tilgang til kvalifiserte lærere ved hovedtilsettingen om våren. De senere årene har imidlertid antall søkere til under vis nings stillinger hatt en markert nedgang. 97,2 prosent av lærerårsverkene har godkjent undervisnings kompetanse for de fag/trinn de underviser på, mens 2,8 prosent, tilsvarende 31 årsverk, ikke har godkjent undervisningskompetanse. I denne gruppen finnes ansatte med universitetsutdanning, men som ennå ikke har fullført praktisk-pedagogisk utdanning. 11

11 En sentral utfordring i årene fremover vil være å rekruttere og beholde dyktige lærere i skolen. Våren 2014 er det utarbeidet et utkast til en plan for å rekruttere og beholde lærere i Stavanger kommune. Planen skisserer kommunens utfordringer, men den har hovedvekt på konkrete tiltak. Stavanger kommune har i lang tid prioritert tiltak som bidrar til å styrke lærernes og skoleledernes kompetanse. Rådmannen vil fortsatt prioritere kompetansegivende viderutdanning for lærere og ledere LÆRINGSMILJØ Om læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skolene er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg spørsmål i Elevundersøkelsen settes sammen til indikatorer som publiseres i Skoleporten. Skole eiere og rektorene har tilgang til alle resultater fra Elevundersøkelsen gjennom en egen rapportportal. I årets kvalitets- og utviklingsmeldingen har vi hentet følgende indikatorer fra Elevundersøkelsen: Støtte fra lærerne for læring Læringskultur Mestring Mobbing Høsten 2013 gjennomførte 2600 stavangerelever på 7. og 10. trinn Elevundersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 94 for 7. trinn og 90 prosent på 10. trinn. Elevundersøkelsen ble endret høsten I etterkant har Utdanningsdirektoratet derfor utformet nye indikatorer i Skoleporten. I foreliggende kvalitets- og utviklingsmelding presenteres et utvalg av de disse indikatorene. Revideringen av Elevundersøkelsen gjør at historiske data kun til en viss grad kan belyses i årets kvalitetsmelding. LOKALE MÅLSETTINGER Det sentrale målet i Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! er at Stavangerskolen skal bli stadig bedre til å øke elevenes læringsutbytte. I Stavangerskolen skal elevenes læring og mestring gi trivsel, trygghet, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Elevene i Stavangerskolen skal oppleve mestring, utvikle sine talenter og få opplæring som er tilrettelagt i forhold til deres evner og forutsetninger. Elevene i Stavangerskolen skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. skal fremme læring lærelyst, inspirasjon og motivasjon TRIVSEL, MESTRING, MOTIVASJON OG INNSATS Trivsel, mestring, motivasjon har betydning for elevenes læringsutbytte/prestasjoner. Trivsel viser elevenes generelle trivsel på skolen. Mestring måler elevenes opplevelse av å lykkes i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Motivasjon viser hvorvidt elevene uttrykker glede for skolen, og måler deres interesse for læring og skolearbeid. Innsats måler om elevene prioriterer skolearbeidet både i timene og hjemme, og om de kan utvise utholdenhet når oppgavene oppleves utfordrende. Skala: 1 5. Høy verdi betyr positivt resultat. Trivsel På grunn av sen publisering av resultater i Skoleporten har det ikke latt seg gjøre å sammenligne Stavangers resultater fra Elevundersøkelsen med tall fra storbyene i foreliggende kvalitetsmelding. Tidligere års resultatsammenligninger viser at det er svært små forskjeller i elevtilfredshet storbyene i mellom. Stavanger kommunes resultatmål som omhandler elevenes læringsmiljø, er satt etter gammel utgave av Elev undersøkelsen. Nye lokale resultatmål vil bli satt i forbindelse med utarbeidelse av ny kvalitetsplan. Fig. 3 Elevenes trivsel på skolen, Elevundersøkelsen høsten

12 Mestring Fig. 4 Elevenes opplevelse av å lykkes med skolearbeidet, Elevundersøkelsen høsten 2013 Motivasjon mål settinger for elevenes læring og danning. Planens tittel angir en visjon om å «strekke seg» samtidig som den innebærer en målsetting om stadig å bli bedre for å øke elevenes læringsutbytte. Målet er at elevene skal være motivert for læring og utvikling gjennom hele grunnskolen, i videregående skole, som studenter og yrkesaktive. Resultater i foreliggende og tidligere elevundersøkelser viser at elevene på barnetrinnet oppgir å være mer motiverte og yte høyere innsats enn elevene på 10. trinn. Det kan være flere mulige forklaringer til dette. Blant annet kan lavere motivasjon og innsats forklares med elevenes utvikling fra barn til ungdom. Ulik skolekultur mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet er en annen årsaksforklaring. Elevenes opplevelse av innholdet i undervisningen, metodevalg og vurderingsformer kan fremme eller hemme elevenes lærelyst. Den faglige og emosjonelle støtten elevene får fra sine lærere og grad av tilpasset opplæring, er også av betydning. I perioden 2013 til 2017 satses det betydelige ressurser, både nasjonalt og lokalt, for å revitalisere ungdomstrinnet. Målsettingen er å øke ungdomsskolenes kompetanse og å endre skolenes praksis ved systematisk kvalitetsarbeid. Skole basert kompetanseutvikling (SKU) er et tiltak for å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk, variert og relevant. Målet er å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte. Fig. 5 Elevenes motivasjon for skole, Elevundersøkelsen høsten 2013 Elevene i Stavanger trives godt på skolen. Trivselen blant elevene på 10. trinn viste en svak negativ utvikling i Resultatet for 2013 er det høyeste som er registert de siste tre årene. Stavangerelevene oppgir høyere grad av mestring sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. Opplevelsen av mestring har økt noe det siste året. Elever på 7. trinn er mer motiverte enn elever på 10. trinn. Samtidig er elever i Stavanger mer motivert for skole enn i landet sett under ett. Elever på 7. trinn er rimelig tilfredse med sin egen innsats STØTTE FRA LÆRERNE OG STØTTE FRA HJEMMET Støtte fra lærer viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte. Indikatoren består av spørsmål om omsorg, respekt, tillit og tiltro. Den viser også lærernes faglige hjelp og veiledning. Indikatoren Støtte fra hjemmet viser elevenes opplevelse av at foresatte viser interesse for skolearbeidet, gir oppmuntring til innsats og hjelp i leksearbeidet. Skala: 1 5. Høy verdi betyr positivt resultat. Støtte fra lærer Stavanger kommune har jevnt over gode resultater å vise til når det gjelder elevenes trivsel, mestring, motivasjon og innsats. Stort sett viser elevene høyere tilfredshet sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. Elever på 7. trinn skårer sin tilfredshet høyere for alle områder sammenlignet med elevene å 10. trinn. Særlig høyt skårer de sin egen innsats, skåre 4,4. Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! synlig gjør og ivaretar kommunens klare ambisjoner og Fig. 6 Støtte fra lærer, Elevundersøkelsen høsten

13 Støtte fra hjemmet Faglige utfordringer gir uttrykk for om elevene opplever å få nok faglige utfordringer. Skala: 1 5. Høy verdi betyr positivt resultat. for læring: Fig. 7 Støtte hjemmefra, Elevundersøkelsen høsten 2013 Stavangerelevene opplever god faglig og emosjonell støtte fra sine lærere. Elevene på 7. trinn er mer tilfreds enn elevene på 10. trinn. Elevene i Stavanger er mer fornøyd med støtten hjemme fra sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. Resultater fra Elev- og foreldreundersøkelsen viser at både elever og foresatte er godt tilfreds med den interesse og støtte hjemmet viser for elevenes læringsarbeid. Fig. 8 for læring, Elevundersøkelsen høsten 2013 Læringskultur: Resultater i Elevundersøkelsen 2013 viser at elevenes opplevelse av støtte fra lærere og hjemmet synker i takt med økende alder. Det kan være flere ulike forhold som forklarer denne tendensen. På den ene siden er det helt naturlige prosesser som følge av at barn blir ungdom. Samtidig er det viktig at foresatte, lærere og skoleledere er bevisst sin rolle som betydningsfulle personer for de unge. Elever som opplever god støtte fra lærerne og foresatte, er mer motiverte, yter større innsats og har høyere faglig og sosial kompetanse. Å ha lærere og foresatte som viser interesse for og engasjement i elevens læring, er av stor betydning for det reelle læringsutbytte. Fig. 9 Læringskultur, Elevundersøkelsen høsten 2013 Faglig utfordring: VURDERING FOR LÆRING, LÆRINGSKULTUR OG FAGLIG UTFORDRING Indikatoren for læring er satt sammen av et bredt utvalg av spørsmål som omhandler ulike sider av læringsarbeidet. Indikatoren belyser blant annet fastsetting av mål, lærers vurdering og veiledning, tilbakemelding, framovermelding og involvering av eleven i vurderingsarbeidet. Indikatoren Læringskultur omhandler arbeidsro, holdning en til læring og i hvilken grad det er en kultur som verd setter prøving og feiling. Fig. 10 Faglig utfordring, Elevundersøkelsen høsten

14 Elevundersøkelsen viser at elevenes tilfredshet med indikatoren for læring er høyest på 7. trinnet, mens ungdomstrinnet skårer likt landsgjennomsnittet. Elevene på 7. trinn er mer tilfreds med sin læringskultur enn elevene på 10. trinn. Foresatte vurderer elevenes læringsmiljø noe mer positivt enn elevene. Stavangerelevene er rimelig tilfredse med sine faglige utfordringer, mens foresatte gir uttrykk for at de faglige utfordringene kunne vært større. Skala: 1 5. Høy verdi betyr positivt resultat. I Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! er «for utvikling» et av tre satsingsområder. Målet er at Stavangerelevene gjennom skolens vurderingsarbeid skal forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. skal fremme læring lærelyst, inspirasjon og motivasjon. God vurderingspraksis stiller krav til skolens lærere, til skoleledere og skoleeier. Det stilles krav til kompetanse hos de ansatte og vektlegging av en vurderingspraksis som fremmer læring. Stavangerskolen skal være en lærende organisasjon med systematisk refleksjon over egen praksis. Skolene jobber aktivt og systematisk for å innarbeide lærings fremmende vurdering. Høsten 2013 deltok alle lærerne i Stavanger på en oppstartssamling i forbindelse med kommunens satsing på for læring. I fortsettelsen har en utvalgt gruppe fra hver skole deltatt på fire halvdagssamlinger med læringsfremmende vurdering som tema. Målet med satsingen er å styrke lærernes vurderingspraksis slik at elevenes læringsutbytte øker. Skolelederne har ansvaret for å sikre god vurderingspraksis på den enkelte skole. En positiv læringskultur er avgjørende for å skape en god læringsarena. Skolene i Stavanger jobber systematisk for å fremme gode læringsmiljø hvor elevene føler trygghet, tilhørighet og hvor det er lov å prøve og feile. Data fra Elevundersøkelsen viser at elevene på 7. trinn er godt tilfreds med læringskulturen, mens ungdomstrinnet har et utviklingspotensiale. I Stavanger gir Lenden skole- og ressurssenter skolene kurstilbud og veiledning i klasseledelse og klasse miljø arbeid. Samtidig kan skolene på ung doms trinnet velge klasseledelse som utviklingsområde i skolebasert kompetanseutvikling (SKU) PRAKTISK, RELEVANT OG VARIERT OPPLÆRING Relevant opplæring viser elevenes opplevelse av om opplæringen er nyttig og meningsfull. Elevene gir også tilbakemelding om undervisningen oppleves variert og i hvilken grad det nyttes praktiske arbeidsmåter. Disse tre områdene måles på bare på ungdomstrinnet. Fig. 11 Meningsfull og variert undervisning, Elevundersøkelsen høsten 2013 Stavangerelevene er mer tilfreds med opplæringen sam men lignet med gjennomsnittet nasjonalt og i Rogaland. Ungdomstrinnet har gjennom den massive ungdomstrinns satsingen muligheter for å utvikle nye undervisnings metoder som gjør undervisningen mer praktisk, variert og relevant. Melding til Stortinget nr. 22 ( ) «Motivasjon Mestring Muligheter» ble vedtatt som ledd i arbeidet med å revitalisere ungdomstrinnet. Strategien skal bidra til at elevene på får økt motivajon og læringsutbytte. Det er innført nye valgfag, og undervisningen skal gjøres mer praktisk, variert og relevant. Skolene er blant annet gitt mer fleksibilitet i fag- og timefordeling. Målet er at disse tiltakene skal øke ungdommenes læringslyst, og det er et uttalt mål at prestasjonene i regning, lesing og skriving skal bli bedre. Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) er en nasjonal satsing som skal bidra til å realisere målene i stortingsmeldingen. Høsten 2013 startet Smiodden skole, St Svithun skole, Kannik skole, Tastaveden skole og Buøy skole dette arbeidet. Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) innebærer at skolen, både skoleledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeids plass. Hensikten er å utvikle lærernes repertoar av undervisningsmetoder. På vegne av ungdommene skal vi tørre å være litt utålmodige. Elevene på ungdomstrinnet bør som følge av tung satsing, oppleve mer praktisk, variert og relevant opplæring. Samtidig må skolene gis tid, fordi en slik endring er omfattende. Målsetting må være at vi i løpet av tre til fem år ser resultater av innholdet i Stortingsmelding 22, av Skolebasert kompetanseutvikling, satsing på Ny GIV og kurs i for læring i form av økt elevtilfredshet målt i Elevundersøkelsen. 15

15 MOBBING PÅ SKOLEN Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1 5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. LOKALE MÅL Stavangerskolene har nulltoleranse for mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Andel elever som rapporterer mobbing Fig. 12 Andel elever som rapporterer mobbing, Elevundersøkelsen høsten 2013 Elevene i Stavanger rapporterer lavere forekomst av mobbing sammenlignet med det nasjonale gjen nomsnittet. Nivået på mobbing er det laveste som er målt i Elevundersøkelsen; 4,0 prosent på 10. trinn og 4,8 prosent på 7. trinn. Siden 2010 har andelen elever som rapporterer at de utsettes for mobbing på 7. trinn, sunket fra 11,2 til 4,8. Dette er en betydelig reduksjon. Foresatte mener at skolene har et forbedringspotensial i å håndtere mobbesaker. nasjonalt. Utdanningsdirektoratet har antydet en viss usikkerhet rundt resultatet og stiller spørsmål ved om resultatet skyldes endringer i spørsmålsstillingen i Elevundersøkelsen. Uansett er nedgangen på 7. trinn i Stavanger så pass stor, at det er mulig å snakke om en signifikant nedgang de siste årene. I løpet av de siste årene er mobbing systematisk satt på dagsorden gjennom ulike antimobbeprogrammer, i kurssammenheng, på rektormøter og skoleledersamlinger, i Dialogsamtaler og gjennom direkte oppfølging av skoler. Skoler gir tilbakemelding om at arbeidet i enkeltsaker gir nyttig og god erfaring. Særlig har skolene blitt dyktigere i å håndtere de formelle sidene ved mobbesaker. Mobbesaker er ofte krevende både formelt og menneskelig. Derfor er det avgjørende med et kontinuerlig arbeid på dette området. Våren 2013 fikk fem skoler pålegg fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet om ekstra opp følging grunnet høye mobbetall over tid, målt i Elevundersøkelsen. Oppfølgingen av oppdraget ble gjen nom ført i tett sam arbeid og i god dialog mellom admini strasjonen og ledel sen ved skolene. Både administrasjonen og skolene er av den oppfatning at oppdraget ble løst på en god måte. Pro sessen ble lærerik og nyttig. Foresatte mener skolene kan håndtere mobbing på bedre måte. Rådmannen vurderer at skolene fortsatt har et utviklingspotensial når det gjelder å informere om elevenes rettigheter etter opplæringslovens kapittel 9a. Skolene skal sikre at både elever og foresatte kjenner sine rettigheter og plikter. I dette arbeidet må skolene sørge for god informasjon både om hvordan foresatte kan fremme klager og om konkret saksgang i klagesaker. Skolene er i Opplæringsloven, kapittel 9a pålagt å arbeide systematisk og kontinuerlig for å forebygge, oppdage og håndtere saker som påvirker elevens psykososiale læringsmiljø. Skolene skal sørge for et trygt og godt miljø som fremmer helse, miljø og trivsel. I dette arbeidet har skolene utarbeidet klare rutiner/prosedyrer for både det forebyggende arbeidet og i håndteringen av enkeltsaker. Skolene arbeider systematisk og kontinuerlig for å sikre elevene et godt skolemiljø uten mobbing. Resultater fra Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen brukes aktivt i dette kvalitetsarbeidet. Skolene har de siste årene intensivert arbeidet for å avdekke og håndtere mobbing. Andelen elever som rapporterer om mobbing, er i år på et lavt nivå også 16

16 2.3. RESULTATER Om resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obliga toriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn NASJONALE PRØVER LESING 5. TRINN Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i Kunnskapsløftet. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn pre sen teres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestrings nivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosent vis fordeling av elever på mestringsnivåer. LOKALE MÅL Minst 30 prosent av elevene ligger på mestringsnivå 3. Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! *Nasjonalt gjennomsnitt på leseprøven på 5. trinn er 2,0. Fig. 14 Gjennomsnittlige leseprøveresultater 5. trinn høsten 2013 for et utvalg ASSS-kommuner Gjennomsnittlige resultater for Stavanger de siste årene viser at mellom 24 og 30 prosent av elevene ligger på mestringsnivå 3. Stavangers resultater høsten 2013 tilsvarer gjennomsnittet nasjonalt. Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner oppnår Bærum, Oslo og Tromsø bedre resultater enn Stavanger høsten Lesing, språk- og begrepsutvikling utgjør et av tre fokusområder i Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Stavanger har som mål at minst 30 prosent av elevene skal ha svært gode leseferdigheter etter fire års skolegang. Resultatene fra den nasjonale leseprøven høsten 2013 ligger under dette ambisjonsnivået. Stavanger oppnår resultater tilsvarende landsgjennomsnittet, men lavere enn de beste av ASSS-kommunene. Det har i flere år vært rettet stor oppmerksomhet mot å styrke skolenes kompetanse til å følge opp og utvikle alle elevers leseferdigheter. I 2013 ble det opprettet egne leseveiledere ved alle skoler. PPT har et eget leseteam som bistår skolene med råd og veiledning. Alle skoler følges opp av rådmannen gjennom Stavanger kommunes system for kvalitetssikring og -utvikling. Enkeltskoler med lav resultatoppnåelse over tid følges spesielt opp. Stavanger satser på utvikling av elevenes leseferdigheter. Det er derfor realistisk å forvente at målsettingen om at minst 30 prosent av elevene har svært gode leseferdigheter, innfris. Stavanger bør også kunne hevde seg blant de ASSS-kommunene med best resultatoppnåelse NASJONALE PRØVER LESING UNGD. TRINN Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i Kunnskapsløftet. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Fig. 13 Nasjonale leseprøveresultater 5. trinn fordelt på periode, Stavanger kommune 17

17 De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. LOKALE MÅL Minst 40 prosent av elevene på 8. trinn ligger på mestringsnivå Minst 60 prosent av elevene på 9. trinn ligger på mestringsnivå Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Fig. 15 Nasjonale leseprøveresultater 8. trinn fordelt på periode, Stavanger kommune *Nasjonalt gjennomsnitt på leseprøven på 8. trinn er 3,1. Fig. 16 Gjennomsnittlige leseprøveresultater 8. trinn høsten 2013 for et utvalg ASSS-kommuner 18

18 Fig. 17 Nasjonale leseprøveresultater 9. trinn fordelt på periode, Stavanger kommune Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner hevder Stavanger seg godt. Leseresultatene for Bærum og Oslo ligger imidlertid godt over over de andre ASSSkommunene. *Nasjonalt gjennomsnitt på leseprøven på 9. trinn er 3,4. Fig. 18 Gjennomsnittlige leseprøveresultater 9. trinn høsten 2013 for et utvalg ASSS-kommuner Gjennomsnittlige resultater for Stavanger høsten 2013 viser at 38 prosent av elevene på 8. trinn og 50 prosent av elevene på 9. trinn ligger på mestringsnivå Stavangers resultater på 8. og 9. trinn høsten 2013 ligger 0,1 poeng over snittet nasjonalt. Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner oppnår Bærum og Oslo bedre resultater enn Stavanger. Resultatene fra leseprøven høsten 2013 viser at Stavangerelevene ved inngangen til ungdomstrinnet har leseferdig heter over gjennomsnittet nasjonalt. I forhold til mål set tingene i Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! ligger resultatene på 9. trinnet under ambisjons nivået. Gjennomsnittlig økning av elevenes leseferdigheter fra 8. trinn høsten 2012 til 9. trinn høsten 2013 viser at Stavanger og de fleste ASSS-kommunene har en gjennomsnittlig økning på 0,4 poeng. Oslo og Bærum har en mindre økning. Dette kan skyldes at elevene i disse to kommunene allerede har svært høye leseferdigheter ved inngangen til ungdomstrinnet. Som nevnt tidligere i dette kapittelet, har Stavanger kommune over tid rettet stor oppmerksomhet mot å styrke skolenes kompetanse for å utvikle alle elevers begreps- og leseferdigheter. Blant annet er det blitt opprettet egne leseveilederstillinger ved alle skolene. I tillegg har flere av ungdomsskolene i Stavanger, som en del av den statlige ungdomstrinnsatsningen, valgt lesing som sitt område for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) innebærer at skolen, både skoleledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid innenfor lesing. 19

19 På bakgrunn av resultater fra nasjonale leseprøver de siste fem årene, er det realistisk å forvente at Stavangerskolen bør kunne nå målsettingen om at minst 40 prosent av elevene skal ha svært gode leseferdigheter etter 7 års skolegang. Ambisjonsnivået på 9. trinn er hittil ikke innfridd. De siste fire årene har mellom 50 og 56 prosent av elevene i Stavanger havnet på mestringsnivå Tilsvarende prosentandel for Oslo og Bærum høsten 2013 var henholdsvis 55 og 65 prosent NASJONALE PRØVER REGNING 5. TRINN Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i KUNNSKAPSLØFTET. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sam menhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. LOKALE MÅL Minst 30 prosent av elevene ligger på mestringsnivå 3. Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! tall måling statistikk Mestringsnivå 1 22, ,8 22,1 23,5 Mestringsnivå 2 47,7 47,3 49,5 49,7 46,8 Mestringsnivå 3 29,4 27,7 26,8 28,2 29, Fig. 19 Nasjonale regneprøveresultater 5. trinn fordelt på periode, Stavanger kommune 20

20 regneferdigheter etter fire års skolegang. Resultatene fra den nasjonale regneprøven høsten 2013 innfrir målsettingen. Andelen elever med gode regneferdigheter har hatt en svak stigning de siste tre skoleårene. Stavangers gjennomsnittlige resultater lå over lands gjennom snittet både høsten 2012 og i Av ASSS-byene oppnår Oslo og Bærum bedre resultater. Høsten 2013 havnet 35 prosent av elevene i Oslo på mestringsnivå 3. Stavanger kommune opprettet i 2013 regneveiledere ved alle skolene. Samtidig ble det igangsatt et etter ut danningstilbud i matematikk for både for barne- og ung domstrinnslærere. Kursrekken har fått så god tilbake melding, at tilbudet videreføres skoleåret Resultatene fra de nasjonale regneprøvene de siste årene viser at det er realistisk å kunne forvente at Stavangerskolen skal innfri målsettingen om at minst 30 prosent av elevene skal ha svært gode regneferdigheter etter fire års skolegang. Samtidig vil det være en målsetting å minske andel elever med dårlige regneferdigheter NASJONALE PRØVER REGNING UNGDOMSTRINN Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i KUNNSKAPSLØFTET. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: ,1 2,1 2,2 2,3 tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: 1 Bergen Tromsø Trondheim Stavanger Oslo Bærum *Nasjonalt gjennomsnitt på regneprøven på 5. trinn er 2,0. Fig. 20 Gjennomsnittlige regneprøveresultater 5. trinn høsten 2013 for et utvalg ASSS-kommuner Gjennomsnittlige resultater for Stavanger de siste årene viser at mellom 27 og 30 prosent av elevene ligger på mestringsnivå 3. Stavangers resultater ligger over landsgjennomsnittet både høsten 2012 og i Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner skårer Stavanger bedre enn Tromsø og Bergen, men har lavere resultatoppnåelse enn Bærum og Oslo. Regning er definert som en grunnleggende ferdighet i læreplanverket Kunnskapsløftet. Stavanger har som mål at minst 30 prosent av elevene skal ha svært gode forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. LOKALE MÅL Minst 40 prosent av elevene på 8. trinn ligger på mestringsnivå Minst 60 prosent av elevene på 9. trinn ligger på mestringsnivå Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! 21

21 Mestringsnivå 1 4,6 4,5 4,4 4,8 5, Mestringsnivå 2 15,2 16,9 14,9 16,8 14,3 Mestringsnivå 3 40, ,9 39,5 45 Mestringsnivå 4 23,3 23,7 22, Mestringsnivå 5 16,1 14,9 15,6 16,9 12, Fig. 21 Nasjonale regneprøveresultater 8. trinn fordelt på periode, Stavanger kommune 5 4 3,1 3,1 3,2 3,2 3,3 3, Bergen Trondheim Tromsø Stavanger Oslo Bærum * Nasjonalt gjennomsnitt på regneprøven på 8. trinn er 3,1. Fig. 22 Gjennomsnittlige regneprøveresultater 8. trinn høsten 2013 for et utvalg ASSS-kommuner Mestringsnivå 1 2,7 2,8 2,6 2, Mestringsnivå ,8 12,6 11 Mestringsnivå 3 33,5 33,8 33,8 34,9 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 26,7 25,2 25,4 28,6 24,1 25,3 25,6 22, Fig. 23 Nasjonale regneprøveresultater 9. trinn fordelt på periode, Stavanger kommune 22

22 5 4 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 3,8 i Stavanger havnet på mestringsnivå Av ASSSkommunene er det kun Bærum som har 60 prosent av elevene med svært gode regneferdigheter Trondheim Bergen Tromsø Oslo Stavanger Bærum *Nasjonalt gjennomsnitt på regneprøven på 9. trinn er 3,4. Fig. 24 Gjennomsnittlige regneprøveresultater 9. trinn høsten 2013 for et utvalg ASSS-kommuner Gjennomsnittlige resultater for Stavanger høsten 2013 viser at 36 prosent av elevene på 8. trinn og 51 prosent av elevene på 9. trinn ligger på mestringsnivå Stavangers resultater på 8. trinn ligger 0,1 poeng over snittet nasjonalt, mens resultatet på 9. trinn ligger 0,2 poeng over landsgjennomsnittet. Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner oppnår Bærum bedre resultater enn Stavanger. Oslo og Stavanger oppnår samme gjennomsnittlige skåre på 9. trinn. Resultatene fra regneprøven høsten 2013 viser at Stavanger elevene ved inngangen til ungdomstrinnet har regne ferdig heter over landsgjennomsnittet. Likevel ligger resul tatene noe under ambisjonsnivået satt i Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner oppnår Oslo og Bærum bedre resultater enn Stavanger blant elevene på 8. trinn. 42 prosent av elevene i Oslo havner på mestringsnivå 4 + 5, mens tilsvarende prosentandel i Bærum er 47. I Stavanger havner 36 prosent av elevene på mestringsnivå På 9. trinn oppnår Stavanger samme gjennomsnittlige skåre som Oslo. Rundt halvparten av elevene i Stavanger og Oslo ligger på mestringsnivå For Bærums del utgjør andel elever med svært gode regneferdigheter hele 64 prosent. Gjennomsnittlig økning av elevenes regneferdigheter fra 8. trinn høsten 2012 til 9. trinn høsten 2013 utgjør 0,4 poeng for Stavanger og Bergen. De øvrige kommunene har en økning tilsvarende landsgjennomsnittet på 0,3 poeng. Ungdomsskolene i Stavanger og Bergen ser med andre ord til å øke elevenes ferdigheter i regning ut over det som er vanlig. Resultater fra nasjonale regneprøver de siste årene tyder på at ambisjonsnivået om at minst 40 prosent av elevene skal ha svært gode regneferdigheter etter 7 års skolegang, er realistisk. Ambisjonsnivået på 9. trinn er hittil ikke nådd. De siste fire årene har 51 prosent av 9. klassingene Som tidligere nevnt, opprettet Stavanger kommune i 2013 regneveiledere ved alle skolene. Samtidig ble det igangsatt et etter utdanningstilbud i matematikk for både for barne- og ungdomstrinnslærere. Tilbudet videreføres skoleåret Rektor ved den enkelte skole har ansvar for å ta opp resultater fra nasjonale prøver med lærerne og i skolens driftsstyre. Driftsstyret ved den enkelte skole har ansvar for å fatte vedtak om eventuelle oppfølgende tiltak. Rådmannen følger opp skolenes resultater gjennom kvalitetssystemet Responsen og Dialogen. Skoler med dårlige resultater over tid følges opp spesielt av stab NASJONALE PRØVER ENGELSK PÅ 5. OG 8. TRINN Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i Kunnskapsløftet. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 23

23 LOKALE MÅL Minst 30 prosent av elevene på 5. trinn ligger på mestringsnivå 3. Minst 40 prosent av elevene på 8. trinn ligger på mestringsnivå Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Mestringsnivå 1 18,6 21,2 20,1 19, Mestringsnivå 2 40,3 53,2 50,5 50 Mestringsnivå 3 28,2 28,3 29,9 31, Fig. 25 Nasjonale prøveresultater i engelsk lesing 5. trinn fordelt på periode, Stavanger kommune ,1 2,1 2,1 2,2 2,2 1 Bergen Tromsø Trondheim Stavanger Oslo Bærum * Nasjonalt gjennomsnitt på engelskprøven på 5. trinn er 2,0. Fig. 26 Gjennomsnittlige prøveresultater i engelsk 5. trinn høsten 2013 for et utvalg ASSS-kommuner Mestringsnivå 1 7 5,8 5,3 5, Mestringsnivå 2 14,1 13,5 16,1 14,4 15,9 Mestringsnivå 3 37,7 38, ,3 40,8 Mestringsnivå 4 25,9 27,1 22,9 25,7 22,4 Mestringsnivå 5 15,3 14,9 14,7 13,4 15, Fig. 27 Nasjonale prøveresultater i engelsk lesing 8. trinn fordelt på periode, Stavanger kommune 24

24 ,1 3,1 3,3 3,3 Trondheim Bergen Tromsø Stavanger Oslo Bærum * Nasjonalt gjennomsnitt på engelskprøven på 8. trinn er 3,0. Fig. 28 Gjennomsnittlige prøveresultater i engelsk 8. trinn høsten 2013 for et utvalg ASSS-kommuner Gjennomsnittlige resultater på 5. trinn skoleåret viser at målsettingen om at minst 30 prosent av elevene skal ligge på mestringsnivå 3, innfris. På 8. trinn ligger resultatene de siste fem skoleårene tett opp mot eller over målsettingen. Stavangers resultater på 5. trinn har de siste fem årene ligget 0,1 poeng over landsgjennomsnittet. Resultatene på 8. trinn ligger hele 0,3 poeng over snittet nasjonalt. Sammenlignet med utvalgte ASSS-kommuner skårer 5. klassingene i Stavanger bedre enn Trondheim og Bergen, men har lavere resultatoppnåelse enn Bærum og Oslo. På 8. trinn er det kun Bærum som har høyere skåre enn Stavanger. I læreplanen for engelsk står det innledningsvis: Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk. Engelsk brukes i film, litteratur, sang, sport, handel, produkter, vitenskap, og teknologi, og gjennom disse bruksområdene har mange engelske ord og uttrykk funnet veien til våre egne språk. Når vi skal lete etter informasjon ut fra våre 3,5 egne interesser eller i faglig sammenheng, skjer dette ofte på engelsk. I tillegg brukes engelsk i økende grad i utdanning og som arbeidsspråk i mange bedrifter. Resultatene fra de nasjonale prøvene i engelsk viser at elevene i Stavanger har gode grunnleggende ferdig heter i faget. Gode språkferdigheter er viktig både i ut dannings sam men heng, i arbeid og på fritid. Det er derfor gle de lig å se at elevene i Stavangerskolen har et godt engelsk språklig fundament KARAKTERER MATEMATIKK, NORSK OG ENGELSK Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. en skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1 6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. LOKALE MÅL Eksamenskarakterer: Norsk hovedmål skriftlig: 4,0 Matematikk 3,8 Engelsk skriftlig 4,2 Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Engelsk skriftlig standpunkt Engelsk skriftlig eksamen Matematikk standpunkt Matematikk skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig standpunkt Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,9 3,9 4 4,1 3,9 4 3,9 4 3,6 3,8 3,5 3,6 3,7 3,5 3,6 3,4 3,3 3,3 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,6 3,6 3,6 3,5 3, Fig. 29 Avgangskarakterer 10. trinn fordelt på periode, Stavanger kommune 25

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding

Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding Side 2 av 56 - Stavangerskolen 2015 Kvalitets- og utviklingsmelding Stavangerskolen 2015 Kvalitets-

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger

Detaljer

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad 2011 Behandlet i kommunestyret 21.11.11 (K-sak 11/100) Mandag 24. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting)

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Fredag 7. august, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2011-12

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2011-12 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret 2011-12 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Lovhjemmel... 3 1.2 Overhalla kommunes system... 4 1.2.1 Gjennomføring 2012... 4 1.3 Kommentar... 5 2 Ressursoversikt...

Detaljer

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Fredag 26. august, 2011 Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport

Dønna kommune Tilstandsrapport Dønna kommune Tilstandsrapport Fagdag for skole og barnehage oktober 2014 Grunnskolen i Dønna 2014 Dønna kommune februar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 Skolens satsingsområder...

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I

Detaljer

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Kommunestyret Dato: 25.10.2012 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 64/12 11/04469 5 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 65/12 12/03081

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013 Torsdag 3. april, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Torsdag 16. september, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012.

Saker til behandling. Ny godkjenning av leke og oppholdsareal Snømyra barnehage. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2012 2015. Spillemidler 2012. VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget vedleggshefte Dato: 24.11.2011 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 11/01585 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN NOTAT Dato: 01.12.2015 Arkivkode: J.postID: Dok. nr: Arkivsaksnr: Til: Sektorutvalg barn og unge Fra: Siv Herikstad Vedrørende: Resultater nasjonale prøver 5. trinn,

Detaljer

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE 2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN - 2015 Ragnar Olsen 29.09.2015 Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE SKOLEÅRET -2015... 2 INNLEDNING... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE...3

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Kommunestyret behandlet saken den 16.09.2014, saksnr. 62/14 Behandling: 44 representanter tilstede. Knutsen (KrF) fremmet forslag om

Detaljer

Tilstandsrapport. for skolen. Høsten 2011. Herøy kommune et hav av muligheter

Tilstandsrapport. for skolen. Høsten 2011. Herøy kommune et hav av muligheter Tilstandsrapport for skolen Høsten 2011 kommune et hav av muligheter 2 Innhold 1. Hjemmel... 4 2. Sammendrag... 5 3. Skolens satsingsområder... 7 3.1 Mål... 7 3.2 Evaluering (Skolebasert vurdering)...

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport. for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune 2012-2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1 Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Dialogmøte utvalgets medlemmer og rektorene Møtested: Gml. herredshuset, Ignaveien 16, 2. etg. Dato: 24.04.2012 Tid: 18:00 Medlemmer

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold Innledning... 4 1. Hva er Tilstandsrapporten... 4 1.1. Deltagelse i KS Skoleeierprogram Den gode skoleeier... 4 1.2. Hamarskolens årshjul for kvalitetsvurdering...

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2013 Farsundskolen Mandag 28. oktober, 2013 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer