Harstad kommune. VA-norm. Rev.dato: Gyldig til:

Transkript

1 Harstad kommune VA-norm Rev.dato: Gyldig til:

2 VA-norm for Harstad kommune ENDRINGER SIDEN FORRIGE REVISJON Punkter som er merket med )* og gul markering er endret 1. HJEMMELSDOKUMENTER (LOVER OG FORSKRIFTER) 1.0 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 VANNFORSYNING 1.2 AVLØP 1.3 ANNET 2. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER 2.0 GENERELT 2.1 KRAV TIL FORETAK 2.2 UTBYGGINGS- OG OPPARBEIDELSESAVTALER 2.3 VA-TILTAK SOM KREVER SØKNAD OG TILLATELSE 2.4 INSPEKSJON/TILSYN/KONTROLL 2.5 OVERTAGELSE AV ANLEGG 3. PROSJEKTDOKUMENTASJON 3.0 GENERELLE BESTEMMELSER 3.1 MENGDEBEREGNING 3.2 MÅLESTOKK 3.3 KARTTEGN OG TEGNESYMBOLER 3.4 TEGNINGSFORMATER 3.5 REVISJONER 3.6 KRAV TIL PROSJEKTDOKUMENTASJON 3.7 GRØFTETVERRSNITT 3.8 KUMTEGNINGER 3.9 KRAV TIL SLUTTDOKUMENTASJON 3.10 GRAVETILLATELSE 3.11 BELIGGENHET/TRASEVALG 3.A ANDRE KRAV 4. GRØFTER OG LEDNINGSUTFØRELSE 4.0 GENERELLE BESTEMMELSER 4.1 FLEKSIBLE RØR KRAV TIL GRØFTEUTFØRELSE 4.2 STIVE RØR KRAV TIL GRØFTEUTFØRELSE 4.3 KRAV TIL KOMPETANSE FOR UTFØRENDE PERSONELL 4.4 BELIGGENHET/TRASEVALG 4.A ANDRE KRAV 5. TRANSPORTSYSTEM - VANNFORSYNING 5.0 GENERELLE BESTEMMELSER )* 5.1 VALG AV LEDNINGSMATERIALE 2

3 5.2 BEREGNING AV VANNFORBRUK 5.3 DIMENSJONERING AV VANNLEDNINGER 5.4 MINSTEDIMENSJONER 5.5 STYRKE OG OVERDEKNING )* 5.6 RØRLEDNINGER 5.7 MOTTAKSKONTROLL 5.8 ARMATUR )* 5.9 RØRDELER 5.10 TILKNYTNING AV STIKKLEDNINGER / AVGREINING PÅ KOMMUNAL VANNLEDNING 5.11 FORANKRING )* 5.12 LEDNING I KURVE 5.13 TRASE MED STORT FALL 5.14 VANNVERKSKUMMER )* 5.15 AVSTAND MELLOM KUMMER 5.16 BRANNVENTILER 5.17 TRYKKPRØVING AV TRYKKLEDNINGER 5.18 DESINFEKSJON 5.19 TRYKKENDRINGSANLEGG FOR VANN 5.20 LEDNINGER UNDER VANN 5.21 REPARASJONER 5.A ANDRE KRAV 6. TRANSPORTSYSTEM - SPILLVANN 6.0 GENERELLE BESTEMMELSER 6.1 VALG AV LEDNINGSMATERIALE )* 6.2 BEREGNING AV SPILLVANNSMENGDER 6.3 DIMENSJONERING AV SPILLVANNLEDNINGER 6.4 MINSTEDIMENSJONER 6.5 MINIMUMSFALL / SELVRENSING 6.6 STYRKE OG OVERDEKNING )* 6.7 RØRLEDNINGER OG RØRDELER 6.8 MOTTAKSKONTROLL 6.9 TILKNYTNING AV STIKKLEDNINGER / AVGREINING PÅ KOMMUNAL LEDNING )* 6.10 LEDNING I KURVE 6.11 BEND I GRØFT )* 6.12 TRASÈ MED STORT FALL 6.13 AVLØPSKUMMER 6.14 AVSTAND MELLOM KUMMER 6.15 RØRGJENNOMFØRINGER I BETONGKUM 6.16 RENOVERING AV AVLØPSKUMMER 6.17 TETTHETSPRØVING 6.18 PUMPESTASJONER SPILLVANN 6.19 LEDNINGER UNDER VANN 6.20 SAND- OG STEINFANG 6.21 TRYKKAVLØP 6.A ANDRE KRAV 7. TRANSPORTSYSTEM - OVERVANN 7.0 GENERELLE BESTEMMELSER 7.1 VALG AV LEDNINGSMATERIALE )* 7.2 BEREGNING AV OVERVANNSMENGDER 7.3 DIMENSJONERING AV OVERVANNLEDNINGER 7.4 MINSTEDIMENSJONER 7.5 MINIMUMSFALL / SELVRENSING 3

4 7.6 STYRKE OG OVERDEKNING )* 7.7 RØRLEDNINGER OG RØRDELER 7.8 MOTTAKSKONTROLL 7.9 TILKNYTNING AV STIKKLEDNINGER / AVGREINING PÅ KOMMUNAL LEDNING 7.10 LEDNING I KURVE 7.11 BEND I GRØFT )* 7.12 TRASÈ MED STORT FALL 7.13 OVERVANNSKUMMER 7.14 AVSTAND MELLOM KUMMER 7.15 RØRGJENNOMFØRINGER I BETONGKUM 7.16 TETTHETSPRØVING 7.17 SANDFANG / BEKKEINNTAK 7.A ANDRE KRAV 8. OLJE-, FETT- OG SLAMAVSKILLERE 8.1 OLJEAVSKILLER 8.2 FETTAVSKILLER 8.3 SLAMAVSKILLER 9. ANNET 9.1 AVSTAND MELLOM VA-ANLEGG OG ANDRE FASTE INSTALLASJONER 9.2 GRAVING I HARSTAD KOMMUNE 9.3 INNMÅLING OG REGISTRERING AV LEDNINGSNETT 10. TEGNINGER OG VEDLEGG 10.1 VEDLEGG 10.2 TEGNINGER 11. REVISJONER

5 1. HJEMMELSDOKUMENTER (LOVER OG FORSKRIFTER) 1.0 Generelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven Teknisk forskrift Forskrift for godkjenning av foretak for ansvarsrett Forskrift om byggesaker Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser ( Byggherreforskriften ) 1.1 Vannforsyning Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Forskrift om sikkerhet og tilsyn vassdragsanlegg Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) 1.2 Avløp Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning Del 4. Avløp Forskrift om gjødselsvarer mv. av organisk opphav Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 1.3 Annet Forskrift om begrensning av forurensning Del 1. Forurenset grunn og sedimenter Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker Forskrift om begrensning av forurensning Del 1. Forurenset grunn og sedimenter Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider Forskrift om begrensning av forurensning Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag. Forskrift om graving og avstivning av grøfter Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Forskrifter fra arbeidstilsynet Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Forskrift om miljørettet helsevern KS forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner Forskrift om begrensning av forurensning Del 4. Avløp Kapittel 11. Kommunale vann og avløpsgebyrer Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) Veglov Vegvesenets handbok 018 Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) 5

6 2. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER 2.0 Generelt Kommunale instanser Oversikt over noen kommunale enheter og deres ansvarsområde: Drift- og utbyggingstjenesten (DRU) Eier og drifter alle kommunale vann- og avløpsanlegg. Kommunal entreprenør bl.a. innen drift VA. Prosjekterer og bygger nye VA-anlegg. Administrerer VA-normen for Harstad kommune. Areal- og byggesakstjenesten (ABY) Lokal forurensningsmyndighet, samt plan- og bygningsmyndighet. Saksbehandling etter pbl med tilhørende forskrift Administrerer innkreving av VA-gebyrer. Behandler søknader om utslipp. Bygg- og eiendomstjenesten (BE) Eier og drifter kommunale bygg. Forvalter øvrige kommunale eiendommer. Øvrige VA-relaterte bestemmelser Det vises til Harstad kommunes sanitærbestemmelser, forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Harstad kommune, tjenestedeklarasjon for drikkevann og for avløp, Harstad kommunes bestemmelser om bruk av vannmåler, og skjemaene søknad om sanitæranlegg og ferdigmelding. Dersom VA-normens innhold ikke er i samsvar med tilsvarende i VA/Miljø-blad, gjelder det som er skrevet i VA-normen. Dersom det oppstår tvil om hva som er tillatt etter VA-normen må DRU kontaktes slik at feil unngås. 2.1 Krav til foretak Tiltak på privat stikkledning Veiledning til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) For arbeid på privat stikkledning som er tilknyttet kommunalt ledningsnett kreves lokal eller sentral godkjennelse i tiltaksklasse 1 eller 2. (Avhengig av tiltakets vanskelighetsgrad) Tiltak på offentlig vann- og avløpsanlegg Veiledning til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) 6

7 Lokal eller sentral godkjennelse i tiltaksklasse 1 eller 2. (Avhengig av tiltakets vanskelighetsgrad.) All montering av armatur på vannledninger samt tilkoplinger, påkoblinger/anboringer, skal utføres av rørlegger med fagbrev eller person med ADK-1 sertifikat og min. 3 års relevant VA-faglig erfaring. Den person som er ansvarlig for rørleggerarbeidet skal ha ADK-1 sertifikat. Vedkommende skal være til stede under utførelsen. Tiltak på private VA-anlegg Veiledning til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) Lokal eller sentral godkjennelse i tiltaksklasse 1 eller 2. (Avhengig av tiltakets vanskelighetsgrad. Krav til lokal / sentral godkjenning i forbindelse med tiltak på VA-anlegg Veiledning til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) For at foretaket skal kunne opptre som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, skal foretaket i hh til pbl 22-1 inneha lokal/sentral godkjenning for tiltakets arbeidsområde og riktig tiltaksklasse. For lokal godkjenning skal ansvarlig foretak godkjennes av Harstad kommune for hver enkelt sak i hh til pbl Krav til kompetanse for utførende personell Se pkt. 4.4 Krav til kompetanse for utførende personell. Avvik (Under utarbeidelse) 2.2 Utbyggings- og opparbeidelsesavtaler (under utarbeidelse) 2.3 VA-tiltak som krever søknad og tillatelse Tiltak med krav om søknad Søknad etter pbl behandles av ABY. I spørsmål vedr. VA skal DRU ha søknaden til uttalelse. Gravetillatelse gis av DRU etter søknad fra tiltakshaver. NB! Det omsøkte arbeidet kan ikke igangsettes før både gravetillatelse og tillatelse etter pbl er gitt! 7

8 Tiltak med krav om VA-melding (anmeldelsesskjema) VA-arbeider som ikke krever søknad meldes til DRU sammen med søknad om gravetillatelse. Ferdigmelding VA Utførte VA-arbeider på private stikkledninger skal ferdigmeldes. Korrekt skjema skal brukes, og med bakgrunn i opplysninger i skjemaet skal arbeidene kunne kartfestes. 2.4 Inspeksjon / tilsyn / kontroll DRU kan foreta kontroller på VA-anlegg. Kontroll medfører ikke at kommunen overtar ansvaret for utførte arbeider. Kontrolløren skal uoppfordret identifisere seg og opplyse om formålet med sitt besøk. 2.5 Overtagelse av anlegg (Under utarbeidelse) Melding om ferdigstillelse Overtagelsesforretning VA-anlegg som driftssettes uten overtagelsesforretning 3. PROSJEKTDOKUMENTASJON 3.0 Generelle bestemmelser Dokumentasjonen skal være tilpasset prosjektets størrelse og kompleksitet slik at alle relevante problemstillinger og løsninger. Dokumentasjonen består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. 3.1 Beskrivende masseberegning Skal være i hh til NS 3420 F/H. Dette kravet frafalles ved private utbygginger. 3.2 Målestokk Tegninger påføres valgt målestokk i tall, og som skala. Målestokken skal være den samme for oversiktsplan og lengdeprofil. Lengdeprofilet plasseres på situasjonsplan slik at det tydelig framgår hvilket strekk som vises. 8

9 Veiledende målestokk: Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000 Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil høyde 1:200 eller 1:100 Tverrprofil 1:200 eller 1:100 Byggverk 1:100 eller 1:50 20 Kum 1:50 og/eller 1:20 Grøftesnitt 1:20 eller 1:10 Detaljer 1:20 eller større 3.3 Karttegn og tegnesymboler Karttegn og tegnesymboler skal være i hh til NS Tegningsformater Det skal benyttes standard tegningsformater. Kopiene brettes i hh til NS Tegningene skal også leveres på digitale pdf- eller dwg-formater. 3.5 Revisjoner Ved revisjon av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten. Mottakskontroll og alle revisjoner skal dokumenteres. Reviderte tegninger senders DRU. Dersom revisjonen vurderes å være vesentlig i forhold til utførelsen av anlegget, skal det søkes om ny godkjenning. 3.6 Krav til plandokumentasjon Både plandokumenter og sluttdokumentasjon skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfanget av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte. Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer, tilkoblingspunkt til eksisterende anlegg etc. Prosjektet skal framstå entydig, for eksempel ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene. Nordpil og rutenett. d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøyde Fjellprofil Kote topp vannledning i kummer Kote bunn innvendig avløps- /spillvannsledning i kummer Kote bunn innvendig overvannsledning i kummer 9

10 Fallforhold Ledningstype Ledningsmaterialer og klasse Ledningsdimensjoner Ledningslengder, med kjeding Kumplassering (detaljplaner for kumgrupper) Slukplassering Stikkledninger Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen f) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Tegningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterende Tiltakshaver g) Opplysninger om dimensjonering av ledninger og kapasitetsberegninger som er lagt til grunn. h) Tegninger over eventuelle andre detaljer. Før opparbeidelse av kommunale vann- og avløpsanlegg eller endring av eksisterende anlegg startes, skal det foreligge detaljplaner som over. Planene skal hensynta godkjent reguleringsplan og overordnede planer for tekniske anlegg i kommunen. Planer som sendes Harstad kommuner for godkjenning, skal være i tre eksemplarer pluss digitalt. 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming, ledningenes innbyrdes plassering, ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser 3.8 Kumtegninger Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, Materialvalg, fundamentering, armaturoppbygging og plassering samt kumskjema som viser detaljert oppbygging av kummen med byggehøyder påført. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtagelse til offentlig, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjonen skal i utgangspunktet inneholde de samme opplysninger som plandokumentasjonen, men da as built (se pkt 3.6) (Nærmere om krav til innhold er under utarbeidelse) Innmåling Retningslinjer for registrering og innmåling av VA-ledninger i Harstad kommune. 10

11 Retningslinjene angir omfanget av arbeidene og krav knyttet til overlevering av innmålingsdata. Et anlegg vil ikke bli overtatt til kommunal drift før all dokumentasjon er levert. Annet Dersom hele anlegget, eller deler av det, må settes i drift før formell overtagelse har funnet sted, skal samme dokumentasjon for den aktuelle delen av anlegget leveres før idriftsettelsen Gravetillatelse (Under utarbeidelse) 3.11 Beliggenhet/trasevalg Se punkt A Andre krav 4. GRØFTER OG LEDNINGSUTFORMING 4.0 Generelle bestemmelser I grøftesnittet skal alltid det dypeste røret ligge ut til en av sidene, og det grunneste røret skal alltid ligge på motsatt side. Vannledningen skal alltid ligge øverst, helst med u.k. rør høyere enn innv. topp spillvann. Rørene skal ligge frostfritt. Frostfri dybde i vei er 1,8 m, utenfor vei 1,6 m. På strekk der en ikke oppnår frostfri dybde må det isoleres. Plan Langsgående private ledninger, trekkrør for kabler eller kabler tillates ikke lagt innenfor det normale grøftesnittet. 4.1 Fleksible rør krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr 5 UT. Grøfteutførelse fleksible rør. Fundament- og omfyllingsmasser av maskinpukk i gradering 8-16 mm. Dersom rørleverandøren godtar det kan 8-22 mm brukes. 4.2 Stive rør krav til grøfteutførelse VA/Miljø-blad nr 6 UT. Grøfteutførelse stive rør. 11

12 Fundament- og omfyllingsmasser av maskinpukk i gradering 8-16 eller 8-22 mm. 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) VA/Miljø-blad nr 42 UT. Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg. Det stilles krav om at den personen som er ansvarlig for selve rørleggerarbeidet har ADK-1 sertifikat, og er til stede ved rørleggerarbeid i grøfta. All montering av armatur på vannledninger samt tilkoplinger, påkoplinger/anboringer, skal utføres enten av rørlegger med fagbrev eller person med ADK-1 sertifikat og minimum 3 års relevant VA-faglig erfaring. Montering av midlertidig vannforsyning skal utføres av rørlegger med fagbrev. 4.4 Beliggenhet / trasevalg Kommunale VA-traseer ønskes lagt i trafikkarealer, og heller i fortau eller gang- og sykkelvei enn i kjørevei. Kummer skal plasseres slik at tilgangen til de blir enklest mulig, også vinterstid. Dersom en trase krysser privat grunn skal rettighetene til denne sikres gjennom tinglyst avtale. 4.A Andre krav 5. TRANSPORTSYSTEM VANNFORSYNING 5.0 Generelle bestemmelser Forsyningsområdet er delt inn i forsyningssoner. Hver sone skal normalt ha ensidig forsyning pluss minimum en reserveforsyning. Vannforbruket i de ulike sonene skal kunne registreres. Internt i sonene bør det være størst mulig grad av ringforsyning. Alle kommunale endeledninger skal ha utspyling, og er ledningen stigende skal den også ha automatisk lufteventil. Ledningsstrekkene fra begge sider fram til kum med sonesperring regnes i denne sammenheng som endekum. Trykk og tilgjengelig vannmengde i de ulike sonene fås ved henvendelse til DRU. Ved utbygginger som krever garanti om store mengder tilgjengelig vann må det foretas prøvetappinger. Avstengninger eller endringer i forsyningsmønsteret kan kun gjøres av Harstad kommunes driftspersonell, og skal om mulig forhåndsvarsles til de som blir berørt. Utgifter knyttet til avstengninger forårsaket av arbeid på private anlegg skal belastes tiltakshaver. Trykkløst nett skal i størst mulig grad unngås, og uansett begrenses mest mulig i uitstrekning og varighet. 5.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30 DT. Valg av rørmateriale. Normalt legges vannledninger av PE eller PVC. 12

13 5.2 Beregning av vannforbruk NS-EN 805 kapittel 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og Dimensjonering av vannledninger NS-EN 805 kapittel 8: Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og Minstedimensjon Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, 72. DBE s Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. VA/Miljø-blad nr 82. Vann til brannslukking. Normalt overtas ikke ledninger med diameter mindre enn 63 mm. I helt spesielle tilfeller kan ledninger med diameter helt ned til 50 m.m overtas. Brannventiler skal mates av minimum 100 mm ledning. 5.5 Styrke og overdekning VA/Miljø-blad nr. 10 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. NS-EN For ledninger som er planlagt grunnere enn frostfri dybde (1,8 m) eller dypere enn 4,0 m må det innhentes egen tillatelse fra DRU. 5.6 Rørledninger VA/Miljø-blad nr. 10 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale Endelig valg av ledningsmateriale tas av DRU. Rør av PVC-U brukes primært til fordelingsnettet, mens rør av PE brukes til overføringsledninger og til fordeling der dimensjonen er mindre enn 100 med mm. (Vanligvis private ledninger) Rør av PVC-U skal ha grå farge. Rør av PE skal være sorte med langsgående blå stripe. 5.7 Mottakskontroll Utførende entreprenør er ansvarlig for at mottatte leveranser er uten skader og mangler. Dette dokumenteres gjennom skriftlig bekreftelse. Han har deretter også ansvaret for videre håndtering fram til overlevering. 5.8 Armatur NS-EN 545 VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikert bunn. Alle støpjernsdeler skal være av duktilt støpjern PN10. Delene skal være påført inn- og utvendig epoxybelegg med min. 250 µ tykkelse. Armaturer fra AVK, Hawle, TA-Esco eller andre med tilsvarende kvalitet (må dokumenteres) kan brukes. Armaturet skal være klargjort for innføring av renseplugg gjennom brannventilavstikker. Alle ventiler skal være høyrelukkende og utstyrt med 13

14 nøkkeltopp. Armatur skal forankres til bunnen av kummen ved hjelp av godkjent forankring eller klaver. (Uniklikk multikonsoll eller tilsvarende) Klaver til forankring av armatur skal være av syrefast stål. Det skal benyttes gummipakning/matte mellom armatur og konsoll. Alle vannkummer skal ha montert mellomring m. 1 ½ uttak og kuleventil med dokumentert kvalitet for montering av lekkasjesøkutstyr. Der hvor Combiarmatur med serviceuttak benyttes, skal avstengingsventilene være fabrikkmonterte. Avstengingsventilene skal være montert slik at hendel vris oppover ved åpning. Bolter, skiver, muttere, pinnskruer og klaver skal være av stål, galvanisert. Gjengepartiet skal smøres med fett før mutteren gjenges på. Så langt det er mulig skal det unngås å kappe galvaniserte bolter. Dersom kapping likevel må gjøres, skal blottlagt stål dekkes med kaldgalvanisering (overflatebehandling med spesielt høyt sinkinnhold). Boltelengder skal være tilpasset armatur og rørdeler slik at ikke mer enn 5 mm av bolten stikker opp over mutterhodet når mutteren er dratt til. Det skal brukes stoppskiver under boltehode og mutter for ikke å skade epoxybelegget. Ved spesielt aggressive forhold, som f.eks. kummer i fjæresonen, aggressivt avløpsvann, skal det brukes rustfrie eller syrefaste bolter, muttere, pinnskruer og klaver. Sluseventiler som normalt fungerer som sperringer mellom 2 ulike trykksoner skal ha mellomringer med uttak på hver side av ventilen. 5.9 Rørdeler VA/Miljø-blad nr. 10 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale PE-rør kan skjøtes ved hjelp av elektromuffe eller speilsveises. (Gjelder ikke for små dimensjoner, for eksempel til stikk.) 5.10 Tilknytning av stikkledninger / avgreining på kommunal vannledning Tilknytninger VA/Miljø-blad nr. 7, UTV, Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Det tillates ikke anboret på ledning av plast som er i spenn. Ved anboringer på støpejernsrør skal det brukes godkjente anboringsklammer med messing overdel. Avstenging i form av kikkrane eller anboringsventil i messing skal brukes. Når det legges nye kommunale vannledninger av PVC og PE-rør skal det ikke bores hull i ledningen for tilkopbling av stikk. Ferdige rørdeler, for eksempel av type Baio skal brukes., Stikkledninger skal ha avstengingsventil. Ved alle tilkoplinger (også i kum) skal det i tillegg monteres avstengingsventil av type bakkekran (sterk). Ventilen skal som hovedregel plasseres utenfor offentlig vegareal, men så nær kommunal ledning som mulig. Stengeventilen skal kunne betjenes fra bakkenivå. Det overordnede vannforsyningsnettet bør i størst mulig grad være uten anboringer. På strekk med slike ledninger tilknyttes stikkledningene i kum, eller via parallell forsyningsledning med redusert dimensjon. 14

15 Fjerning av tilknytninger Ved opphør av abonnement skal kikrane eller anboringsventil graves fram og stenges. I spesielle tilfeller kan abonnenten gis utsettelse med å plugge anboringen til bakken er telefri. I slike tilfeller skal abonnenten gjøres skriftlig oppmerksom på at han eller hun vil være ansvarlig for eventuelle skader som påføres tredjeperson som følge av dette. Dersom eier av stikk som ikke lenger er i bruk ikke er villig til å plugge dette, kan kommunen gjøre dette for eiers regning. Eier skal varsles skriftlig i rimelig til før tiltaket iverksettes Forankring VA/Miljø-blad nr. 96, PT, Forankring av trykkledninger. Avvinkling med bend tillates mellom kummene. Alle avvinklinger skal sikres mot utglidning. Dette gjøres normalt ved bruk av støpt forankringsblokk. I spesielle tilfeller kan også forankring ved hjelp av strekkstag brukes. Strekkfast muffesikring regnes ikke som godkjent forankring av trykkledning Ledning i kurve Vannledninger kan i spesielle tilfeller tillates lagt i kurve. Kurven må ikke være krappere enn leverandørens maksimumsgrense. Anboringer tillates ikke på ledninger som ligger i kurve. Ved slik utførelse kreves det at ledningen koordinatfestes i x, y og z-planet minst hver 10. meter Trase med stort fall Strekkfast muffesikring skal brukes ved fall større enn Vannverkskummer VA/Miljø-blad nr. 1, PTV, Kum med prefabrikkert bunn. VA/Miljø-blad nr. 9, UTV, Rørgjennomføring i betongkum. VA/Miljø-blad nr. 32, UT, Montering kumramme og kumlokk. Vannkummer bygges normalt av prefabrikkerte sirkelrunde betongringer type Preva eller lignende, der minste tillatte diameter er mm. For kummer som inneholder rørdeler med dimensjon 100 mm eller større skal diameteren være minst mm. På større ledningsanlegg kan det være aktuelt å bruke prefab firkantkummer eller plasstøpte betongkummer, eventuelt med overbygg. Vannkummer skal dreneres til overvannsledning gjennom min. 160 mm drens. Kummene skal normalt ha topplate og ikke kjegle. PÅ kummer som ligger i bratte bakker skal mannhullet være i den siden av topplata som får minst overdekning. I spesielle tilfeller kan det på store kummer være aktuelt å ha 2 mannhull i topplata, alternativt ett med større diameter. Hull for kabler og rør skal kjernebores. Kummer i trafikkarealer skal ha isolert topplate og isolasjon under lokk. Kummen skal være vanntett og bygget av T-merket kumgods. Kumlokk skal være i hht typetegning for Harstad kommune (kommunens logo) Ulefoss og Furnes har typetegning for kumlokket. I trafikkareal skal det benyttes kumlokk NS 1992 SjK med slite-/dempering og»tette»(pinnesikre) spetthull (art T Furnes eller tilsv.).ellers benyttes lokk uten lås NST 1992 SjK. m. pinnesikre spetthull. Det skal benyttes CS-stoppring (for å hindre grus/asfalt å komme ned i kummen). I veg skal det også brukes flettelise fram til asfaltering. Ramma skal være flytende (UFNS, Sjk). For kummer i asfaltert veg skal det være min. 7 cm asfalt under ramma. NB! Høyde topp kumlokk skal være 5-15mm lavere enn ferdig komprimert asfalt. Kummen skal ha 2x10 cm justeringsringer. Stabiliteten til disse sikres ved bruk 15

16 av støttering (Lymas eller tilsvarende) og fugeband mellom topplate og justeringsring. Nedstigningskummer skal forsynes med aluminiumstige type Alustar eller tilsvarende. Montering skal skje i hht. leverandørens monteringsanvisning. Stige skal også festes i nedkant. Festebolter skal ha gjengepartiet inn i kummen. Kummer som er dypere enn 4,0 m skal ha mellomdekk ca 2,5 m over kumbunn. Vannkummer i strandsonen skal ha stengeventil på dreneringen dersom bunnen av kummen ligger lavere enn kote 1, Avstand mellom kummer Kummer monteres i alle markant høy- og lavbrekk, og ved alle avgreininger (ikke stikk). Maksimal avstand mellom kummer er 300 meter Brannventiler VA/Miljø-blad nr. 47 PTV, Brannventiler, krav til materialer og utførelse. Som hovedregel skal alle kummer i tettbebygde strøk der ledningsdiameteren er større eller lik enn 100mm ha brannventil. I kummer på det overordnede vannledningsnettet (hoved- og overføringsledninger) skal det monteres sluse under brannventilen slik at bytte av brannventil ikke medfører vannavstengning. Brannventilen skal være av type AVK, Danfoss/Esco type S-0953 eller tilsvarende, med 4 uttak. (Storz kobling og nøkkeltopp) Trykkprøving av trykkledninger VA/Miljø-blad nr. 25 UT, Trykkprøving av trykkledninger. VA/Miljø-blad nr. 63 UT, Tetthetsprøving av kum. Tetthetsprøving av kum kreves kun i helt spesielle tilfeller Desinfeksjon VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg. NS-EN 805, kapittel 12. På alle nyanlegg skal vannledningene desinfiseres rett i forkant av at de tas i bruk Trykkendringsanlegg for vann Anleggsutforming må avtales med kommunen i hvert enkelt tilfelle. Som hovedregel skal også slike anlegg tilknyttes kommunens driftsovervåking (SD-anlegg). Trykkøkningsstasjoner Kommunale trykkøkningsstasjoner skal primært bygges som egne frittstående bygg over bakkenivå. Øvrige krav til utførelse avklares med DRU. Det vil bli utarbeidet en egen norm for trykkøkningsanlegg. Trykkreduksjonsanlegg Mindre trykkreduksjonsanlegg kan bygges i kum. Kummens plassering må vektlegges 16

17 spesielt, slik at adkomsten til den skal være åpen til enhver tid. Større anlegg skal ha overbygg Ledninger under vann VA/Miljø-blad nr. 44 UT, Legging av undervannsledning. VA/Miljø-blad nr. 45 UT, Inntak under vann. VA/Miljø-blad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Sjøledninger legges kun i de tilfeller der en landbasert ledning ikke er gjennomførbar av tekniske eller økonomiske årsaker Reparasjoner VA/Miljø-blad nr. 8 UTV, Reparasjon av kommunal hovedvannledning. VA/Miljø-blad nr. 40 DVT, Rutiner ved reparasjoner etter brudd. Ved alle reparasjoner skal det avstengte området gjøres så lite som mulig, og tiden området er avstengt så kort som mulig. 5.A Andre krav Kumanvisere NS 3420, H Vannkum skal markeres vha kumanviser. Kumanvisere monteres i samråd med kommunens driftsavdeling. Det skal benyttes skilt fra Kraftex AS, type: Brannkum K-15 rød Vannkum K-15 blå Sikring mot tilbakestrømning VA/Miljø-blad nr. 61 Sikring mot tilbakestrømning av forurenset væske til drikkevannsledning. NS-EN Alle boliger og virksomheter der det er fare for tilbakestrømning av potensielt skadelige væsker skal sikres mot dette. Boliger som ikke er tilknyttet annet vannforsyningssystem unntas normalt fra sikringskravet. Sonevannmålere 6. TRANSPORTSYSTEM SPILLVANN (OG FELLESSYSTEM) 6.0 Generelle bestemmelser Nye områder, og områder det VA-nettet fornyes, utbygges med separatsystem så fremt 17

18 det ikke finnes spesielle forhold som taler mot det. I områder med fellessystem tillates påslipp av overvann kun der lokal håndtering av overvannet ikke er mulig. Overvann som slippes på fellessystem skal gå via sandfang. 6.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30 DT. Valg av rørmateriell. Opp til og med 200 mm brukes glatte eller korrugerte rør av PP, over 200 mm brukes korrugerte rør av PP. Trykkledninger (dykk- og pumpeledninger) skal være av PE. 6.2 Beregning av spillvannsmengder 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Selvfallsledninger skal dimensjoneres for selvrens. 6.4 Minstedimensjoner Minste tillatte dimensjon for kommunal spillvannsledning er normalt 150/160 mm. Pumpeledning kan ha mindre diameter. 6.5 Minimumsfall / selvrensing Ved fall slakere enn 10 skal selvrens dokumenteres. Toleransekrav for legging finnes i NS 3420, kapittel H Styrke og overdekning VA/Miljø-blad nr. 10 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale For ledninger som er planlagt grunnere enn frostfri dybde (1,8 m) eller dypere enn 4,0 m må det innhentes egen tillatelse fra DRU. Trykkledninger for avløp (pumpe- og dykkledninger) skal ikke utsettes for høyere trykk enn nominelt trykk. For ledninger som er forsynt fra pumpestasjon og normalt driftstrykk ligger tett opp til nominelt trykk, skal det iverksettes tiltak mot trykkstøt (f.eks mykstart/-stopp). 6.7 Rørledninger og rørdeler VA/Miljø-blad nr. 10 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale Spillvannsledninger og fellesledninger for avløp skal ha rødbrun farge. Trykkledninger skal være svarte med rød langsgående stripe. 6.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør er ansvarlig for at mottatte leveranser er uten skader og mangler. Dette dokumenteres gjennom skriftlig bekreftelse. Han har deretter også ansvaret for videre håndtering fram til overlevering. 18

19 6.9 Tilknytning av stikkledninger / avgreining på kommunal spillvannsledning Tilknytningspunktet mellom kommunal og privat avløpsledning skal minimum ligge 90 cm lavere enn vannspeilet i boligens lavest plasserte sluk. Dersom stikkledningen er lenger enn 20 m må høydeforskjellen økes (lineært). Tilknytninger VA/Miljø-blad nr. 33 UTA, Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning Stikkledning fra enkeltbolig skal tilkobles utenfor kum. Det skal benyttes Polva eller tilsvarende for tilkopling til eksisterende avløpsledninger. På nyanlegg tilkobles stikk ved hjelp av grenrør. Stikkledninger skal som hovedregel tilkobles i 45 o vinkel. Private felles avløpsledninger bør fortrinnsvis tilkobles sideløp i kum. Avgreininger på kommunal avløpsledning (Kommunalt til kommunalt) I alle avgreiningspunkter skal det være stake- og spylemulighet, normalt i form av en nedstigningskum Ledning i kurve Ledningen skal legges uten kurve Bend i grøft Retningsendringer tillates kun gjort ved hjelp av bend eller i kum. For dimensjoner opp til og med ø200 skal bend med retningsendring større enn 15 grader være av type langbend. For dimensjoner større enn ø 200 og retningsendring større enn 15 skal det benyttes seksjonerte bend. Maks retningsendring i ett bend er 30 grader. Minimum avstand mellom 2 bend, og fra bend til oppstrøms grenrør er 50 cm. Maks retningsendring for passering av kum er 15 grader Trasé med stort fall Dersom en ledningstrase har større fall enn 1:5 skal det brukes rør med strekkfaste skjøter. Problemstilling rundt grunnvannsstrømninger, og tiltak mot skader som følge av dette, skal vies spesiell oppmerksomhet Avløpskummer VA/Miljø-blad nr. 32 UT, Montering av kumramme og kumlokk VA/Miljø-blad nr. 63 Tetthetsprøving av kum Normalt brukes prefabrikkerte betongkummer med diameter 1, 0 m. Kumbunn skal ha ferdig støpte renner med 45 graders sideløp. Hovedledningen skal kobles til det rette gjennomløpet så fremt kummen ikke står i et punkt der traseen kurver mer enn 45 grader. Dersom traseens retningsendring ligger mellom 45 og 90 grader tilkobles hovedledningen kummens sideløp. Resterende retningsendring tas med bend. 19

20 Kummer monteres normalt i alle forgreiningspunkter (hovedledning/hovedledning) og ved alle markante retningsendringer i begge plan. I kummer som mottar spillvann fra trykkledning skal innløpet være minimum 30 cm over utløpet. Innløpet søkes dreiet mot utløpet slik at ikke motstrømmer oppstår i kummen. Kummer i trafikkarealer skal ha 2 x 10 cm justeringsringer. Minikummer tillates brukt på spillvannsledninger på rette strekk. Kun hovedløpet tillates brukt. Kummens minste diameter skal være 40 cm. Dersom kummen ligger i asfaltert veiareal, skal det være minimum 7 cm asfalt under lokkramma Avstand mellom kummer Maksimal avstand mellom kummer er 100 m Rørgjennomføring i betongkum VA/Miljø-blad nr. 9, UTV, Rørgjennomføring i betongkum Renovering av avløpskummer VA/Miljø-blad nr. 2, UTA, Renovering av kum Tetthetsprøving NS-EN 1610 Spillvannsledninger VA/Miljø-blad nr. 24, Tetthetsprøving av selvfallsledning. VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av trykkledning Spillvannskummer VA/Miljøblad nr. 63, Tetthetsprøving av kum 6.18 Pumpestasjoner spillvann Se egen kommunal norm for pumpestasjoner. Foran pumpestasjon skal innløpsrøret ha stengeanordning som kan betjenes fra pumpestasjonen, utvendig bakkenivå eller kum. Ved avstengning av innløpet kan sumpen tømmes helt. Avløpsvannet stiger i innløpskummen til det når overløpsnivået, og renner deretter ut overløpet Ledninger under vann Utslipps- og overløpsledninger graves ned i strandsonen. og legges på havbunnen under laveste lavvann. Det må foretas beregninger som viser behovet for belastningslodd på 20

21 de ulike delene av ledningene Sand- og steinfang Større pumpestasjoner som mottar avløpsvann fra fellesledninger skal ha sand- eller steinfang foran sumpen Trykkavløp 6.A Andre krav Kumanvisere NS 3420, H Spillvannkum skal markeres vha kumanviser. Kumanvisere monteres i samråd med kommunens driftsavdeling. Det skal benyttes skilt fra Kraftex AS, type: Spillvannskum K-15 grønn Dykkledninger Dykkledninger skal ha uttappingsmulighet i lavbrekk. 7. TRANSPORTSYSTEM OVERVANN 7.0 Generelle bestemmelser Nye områder, og områder det VA-nettet fornyes, utbygges med separatsystem så fremt det ikke finnes spesielle forhold som taler mot det. I områder med fellessystem tillates påslipp av overvann kun der lokal håndtering av overvannet ikke er mulig. Overvann som slippes på fellessystem skal gå via sandfang. 7.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30 DT. Valg av rørmateriell. Opp til og med 200 mm brukes glatte eller korrugerte rør av PP, over 200 mm brukes korrugerte rør av PP. Trykkledninger (dykk- og pumpeledninger) skal være av PE. 7.2 Beregning av overvannsmengder Ved beregning av overvannsmengder i et område skal det tas høyde for forventet økning i nedbørsmengdene i de kommende årene, samt mildere vintre. 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger Flomvei for vannet dersom anleggets totale kapasitet overstiges, skal kartlegges, og eventuelle konsekvenser utredes. 7.4 Minstedimensjoner Minste dimensjon på slukledning er 150/160 mm. 21

22 7.5 Minimumsfall / selvrensing Traseer med fall mindre enn 10 skal godkjennes spesielt av DRU. 7.6 Styrke og overdekning VA/Miljø-blad nr. 10 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale For ledninger som er planlagt grunnere enn frostfri dybde (1,8 m) eller dypere enn 4,0 m må det innhentes egen tillatelse fra DRU. 7.7 Rørledninger og rørdeler VA/Miljø-blad nr. 10 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12 PT, Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale Overvannsledninger skal ha svart farge. Rørdeler (bend, grenrør etc.) kan ha rødbrun farge. 7.8 Mottakskontroll Utførende entreprenør er ansvarlig for at mottatte leveranser er uten skader og mangler. Dette dokumenteres gjennom skriftlig bekreftelse. Han har deretter også ansvaret for videre håndtering fram til overlevering. 7.9 Tilknytning av stikkledninger / avgreining på kommunal overvannsledning Tilknytninger VA/Miljø-blad nr. 33 UTA, Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning Stikkledning tilkobles i eller utenfor kum. Det skal benyttes Polva eller tilsvarende for tilkopling til eksisterende avløpsledninger. På nyanlegg tilkobles stikk ved hjelp av grenrør. Stikkledninger skal som hovedregel tilkobles i 45 o vinkel Ledning i kurve Retningsendringer tillates kun gjort ved hjelp av bend eller i kum Bend i grøft Maks retningsendring i ett bend er 30 grader, men i spesielle tilfeller kan opp til 45 grader godtas. Bend med vinkelendring større enn 15 grader skal være seksjonerte. Minimum avstand mellom 2 bend, og fra bend til oppstrøms grenrør er 50 cm. Maks retningsendring for passering av kum er 30 grader. 22

23 7.12 Trasé med stort fall Dersom en ledningstrase har større fall enn 1:5 skal det brukes rør med strekkfaste skjøter. Problemstilling rundt grunnvannsstrømninger, og tiltak mot skader som følge av dette, skal vies spesiell oppmerksomhet Overvannskummer VA/Miljø-blad nr. 32 UT, Montering av kumramme og kumlokk Normalt brukes prefabrikkerte betongkummer med diameter 1, 0 m. Kumbunn skal ha ferdig støpte renner med 45 graders sideløp. Hovedledningen skal kobles til det rette gjennomløpet så fremt kummen ikke står i et punkt der traseen kurver mer enn 45 grader. Dersom traseens retningsendring ligger mellom 45 og 90 grader tilkobles hovedledningen kummens sideløp. Resterende retningsendring tas med bend. Kummer monteres normalt i alle forgreiningspunkter (hovedledning/hovedledning) og ved alle markante retningsendringer i begge plan. Kummer i trafikkarealer skal ha 2 x 10 cm justeringsringer. Minikummer tillates brukt på overvannsledninger på rette strekk. Kun hovedløpet tillates brukt. Kummens minste diameter skal være 40 cm. Dersom kummen ligger i asfaltert veiareal, skal det være minimum 7 cm asfalt under lokkramma Avstand mellom kummer Maksimal avstand mellom overvannskummer er 100 m Rørgjennomføring i betongkum VA/Miljø-blad nr. 9, UTV, Rørgjennomføring i betongkum Tetthetsprøving VA/Miljø-blad nr. 24, Tetthetsprøving av selvfallsledning. Overvannsledninger tetthetsprøves normalt ikke. I spesielt sårbare områder kan det imidlertid være aktuelt å tetthetsprøve overvannsledninger Sandfang og bekkeinntak Kommunale anlegg eies og driftes av DRU, veg og trafikk. Sluk med sandfang Bygges normalt av prefabrikkerte betongringer med diameter 1,0 m. Nærmere opplysninger om påkrevd utstyr, krav til volum på sandfang, godkjente lokk og lignende fås ved henvendelse til DRU, veg og trafikk. Bisluk Bygges normalt av prefabrikkerte betongringer med diameter 0,65 m. Nærmere 23

24 opplysninger om plassering, godkjente lokk og lignende fås ved henvendelse til DRU, veg og trafikk. Bekkeinntak Før overflatevann slippes på kommunal overvannsledning skal det passere rist og sandfang. Innløpet skal være sikret slik at ikke små barn kan bli ført inn i overvannssystemet. Valg av løsning skal gjøres i samråd med DRU, veg og trafikk. 7.A Andre krav Kumanvisere NS 3420, H Overvannskum skal markeres vha kumanviser. Kumanvisere monteres i samråd med kommunens driftsavdeling. Det skal benyttes skilt fra Kraftex AS, type: Overvannskum K-15 gul Sluk K-14 blå 8. OLJE-, FETT- OG SLAMAVSKILLERE 8.1 Oljeavskillere VA/Miljøblad nr. 22 PBA Oljeutskillere, forvaltning av myndighet. Lokal myndighet er HK v/ ABY. Tømming foretas av privat foretak. 8.2 Fettavskillere VA/Miljøblad nr. 23 PBA Fettavskillere, forvaltning av myndighet. Lokal myndighet er HK v/ DRU (etter delegasjon fra rådmannen). Tømming foretas av privat foretak eller HK v/ DRU. 8.3 Slamavskillere VA/Miljøblad nr. 48 UBA Slamavskiller De er innført tvungen kommunal tømming. Arbeidet utføres dels av privat foretak (små private avskillerer), dels av HK/DRU (store kommunale avskillere). 9. ANNET 9.1 Avstand mellom VA-anlegg og andre faste installasjoner Kabler tillates ikke lagt nærmere en parallell VA-ledning enn 2,0 m. Dersom ledningen ligger dypere enn 2,5 m økes avstandskravet tilsvarende dybdeøkningen. Når kabler skal krysse en kommunal VA-trase bør dette skje mest mulig vinkelrett, og ikke slakere enn 60 o. Bygninger og andre varige konstruksjoner tillates ikke nærmere en kommunal VA-ledning enn 2,0 m. Dersom høydeforskjellen er stor mellom ledning og bygningsfundamentet må avstandskravet økes. 24

25 Hovedprinsippet er at ledningseier skal sikres tilgang til VA-ledningene uten å måtte demontere konstruksjoner, eller stå i fare for å skade disse. 9.2 Graving i Harstad kommune Gravestandard for Harstad kommune. 9.3 Innmåling og registrering av ledningsnett Krav om innmåling og registrering av VA-anlegg i hht Harstad kommunes retningslinjer, rev.??.??.????. Målingene og øvrig dokumentasjon som kreves skal leveres fortløpende, og senest 1 uke etter at et kumstrekk er fullført. Innmåling av kumlokk (x, y, z) gjøres etter at asfalteringsarbeider er ferdigstilt. VA-anlegget forøvrig regnes ikke som ferdigstilt for overlevering før alle innmålinger og registreringer er levert og godkjent. Inventaret i kummene skal fotograferes og overleveres på digitalt format (.jpg). Nordretningen skal være opp på bildet. Det skal også leveres situasjonsbilder rundt kumgrupper før rørene overdekkes. 10. TEGNINGER OG VEDLEGG 10.1 Vedlegg 10.2 Tegninger Her kav vi legge inn diverse typetegninger. 11.REVISJONER Revisjonsdato Hva er revidert Merknad Pkt 4.3, Krav til kompetanse for utførende personell. Krav om mesterkompetanse for rørlegger er frafalt. Pkt 2.1, Krav til foretak. Tiltak på offentlig vann- og avløpsanlegg. Krav om min. 3 års erfaring for rørlegger med fagbrev frafalt. 25