Boligsosial handlingsplan

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan Et godt sted å bo Oppsummering; Bolig er et sted man bor, et sted for rekreasjon, minner, sosial aktivitet og sosial samhandling. Den er viktig for identitet og selvfølelse og er en forutsetning for god livskvalitet på flere områder. Et godt sted å bo gir hjelp til å takle andre utfordringer i livet og er derfor helsefremmende og forebyggende for barn, unge voksne og eldre. Gode boliger er en resept mot fattigdom Boligsosial handlingsplan er et viktig virkemiddel for kommunen til å utøve boligsosial politikk For å lykkes med boligsosialt arbeid må alle aktuelle fagområder ha et boligsosialt perspektiv og nødvendig kompetanse. Samordning gir gevinst.

2 1. Innledning og bakgrunn Om boligens betydning som velferdsgode Om boligsosialt arbeid og boligsosial handlingsplan Målsettinger for boligsosialt arbeid Målgrupper for planen Kommunens boligpolitiske ansvar lovgrunnlag Boligsosiale støtteordninger Boligøkonomiske virkemidler Kommunale boliger til utleie Boligsosiale oppfølgingstjenester Situasjonsbeskrivelse, vurderinger og utfordringer Kunnskapsgrunnlag Boligsituasjon til målgruppene Personer med rusavhengighet og/ eller psykiske lidelser Flyktninger Personer med ulike funksjonshemninger Boliggjennomgang og boligbehov i planperioden Status i det boligsosiale arbeidet i kommunen Samordning og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid Tjeneste- og oppfølgingstilbud Handlingsplan Boliger/boliganskaffelse Tjeneste- og oppfølgingstilbud til målgruppen Bruk av boligøkonomiske virkemidler Kompetanse og organisasjon Samlede tiltak boligsosial handlingsplan Vedlegg

3 1. Innledning og bakgrunn Kommunene er gjennom St. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken har satt i gang prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde bolig. Namsos kommune har utarbeidet en boligsosial handlingsplan for perioden Rådmann ga mandat for revisjon av denne planen og satte ned en styringsgruppe / arbeidsgruppe. Rådmannen besluttet igangsetting av revisjonsarbeidet uten avsetning av konkrete økonomiske midler til arbeidet. Styringsgruppen ble ledet av helse-/ og omsorgssjefen. Nærmere beskrivelse av mandat og plangruppe følger som vedlegg til planen. Overordnet målsetting med planarbeidet har vært å presentere en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. I en situasjon med knapphet på velferdsgoder fokuserer planen primært på de vanskeligstilte på boligmarkedet. 1.1 Om boligens betydning som velferdsgode Boligens betydning for generell velferd og samfunnsdeltakelse har de senere årene fått økt fokus. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i sosiale relasjoner. Derfor er bolig et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Boligpolitikkens visjon er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Boligsosialt arbeid har stått sentralt i flere statlige satsinger de siste årene, og er et sentralt element i planleggingen av ulike velferdstjenester. bekjempelsen av fattigdom. De tre andre er arbeid, helse og utdanning. Bolig er det fjerde "beinet" i Sosial eksklusjon Boligen har enormt stor symbolbetydning. Tenk bare på hvor mye vi snakker om det å bo, om boliginnredning, om hvor vi bor osv.. Hvis man ikke har en bolig, innebærer det en voldsom sosial eksklusjon. Det å ha en bolig er derfor viktig for identitet og selvfølelse også for de vanskeligstilte, og en forutsetning for å kunne takle andre livsutfordringer Marit Nybø, ByBo, Bymisjonens boligsatsning Det å ha en bolig er et sentralt og nødvendig velferdsgode. Begrepet bolig har en vid betydning og omhandler mer enn en særskilt lokalisering og fysisk utforming. Bolig er et sted man bor, et sted for rekreasjon, minner, sosial aktivitet og sosial samhandling. Å ha en bolig er derfor en forutsetning for god livskvalitet på flere områder. (Dyb, Solheim og Ytterhus 2004) 3

4 1.2 Om boligsosialt arbeid og boligsosial handlingsplan Det er trender i utvikling av velferdsstatens tjenestetilbud som tydeliggjør og øker boligpolitikkens relevans. Hjemmet og nærmiljø vil spille en stadig viktigere rolle som arena for offentlig omsorg og behandling for mange ulike brukergrupper. Helsefremmende tiltak, forebygging og rehabilitering vektlegges stadig høyere og det tilrettelegges for nye og oppsøkende ambulerende modeller der primærhelsetjenesten må bidra i samhandling med flere. Det boligsosiale arbeidet må følge og tilpasses denne utviklingen. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Det innebærer at bolig og sosial støtte må ses i helhet og sammenheng. Framskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse til bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Bistand til å mestre bo- og livssituasjonen kan være veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske forpliktelser samt plikter knyttet opp mot boforholdet og til naboer. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Kommunen vil ikke lykkes med det boligsosiale arbeidet dersom arbeidet blir avgrenset til enkelte spesifikke boligtiltak eller en spesifikk kommunal sektor. Et kommunalt forebyggende boligsosialt arbeid vil kreve at alle enheter/tjenestesteder har et boligsosialt perspektiv Siri Ytrehus, Høyskolen i Buskerud Samordning mellom kommunens enheter vil gi gevinst, og planen må ut fra dette sees i sammenheng med andre kommunale handlingsplaner som; Kommuneplan for Namsos kommune Arealplan for Namsos kommune Omsorgsplanen 2015 Handlingsplan for psykisk helsearbeid Ruspolitisk handlingsplan SLT-plan/ Forebyggingsplan (Rulleres 2009/ 2010). Handlingsplan mot vold

5 1.3 Målsettinger for boligsosialt arbeid Namsos kommune har følgende overordnede målsettinger for det boligsosiale arbeidet; Bidra til å skaffe egnet bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet. Følge opp personer som trenger bistand for å mestre sin bo- og livssituasjon. Samarbeide helhetlig om det boligsosiale arbeidet. 1.4 Målgrupper for planen Det er en avsporing å snakke om spesielle boliger for vanskeligstilte. De skal ha god standard på boligen og fortjener det samme som alle andre. Det dreier seg om å ha et sosialt liv, og det handler om å kunne få den støtten man trenger. Boligkvalitet er med andre ord å ha det som andre har Marit Nybø, ByBo, Bymisjonens boligsatsning Boligmarkedet fungerer greit for mange, men ikke for alle. Vi kan identifisere risikogrupper, men vet likevel ikke hvem som vil oppleve boligproblemer. Vi vet imidlertid at personer med rusavhengighet, psykiske lidelser, ulike funksjonshemninger og flyktninger har økt behov for bistand for å komme seg inn i og/eller opprettholde en egnet bolig. Det kan være økonomiske, sosiale eller helsemessige årsaker til problemene eller en kombinasjon av disse. Samlet definerer vi at dette er de vanskeligstilte på boligmarkedet. 1.5 Kommunens boligpolitiske ansvar lovgrunnlag Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdstjenesten. Det er spesielt to bestemmelser som regulerer dette ansvaret. 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Det er likevel ingen forutsetning at kommunen skal eie og leie ut en boligmasse til disse gruppene. Kommunen kan for eksempel oppfylle sitt medvirkningsansvar ved å reservere tomter for boliger til vanskeligstilte eller stille vilkår ved salg av kommunale tomter til enkeltpersoner eller borettslag. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 5

6 Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. Videre er kommunens ansvar nærmere beskrevet i Lov om helsetjenester i kommunene, med forskjellige rundskriv, samt i sosialtjenesteloven 3-4. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter derfor i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt og verdig boforhold. 2 Boligsosiale støtteordninger De individrettede boligsosiale virkemidlene kan deles i tre typer: - Boligøkonomiske virkemidler; lån, tilskudd og bostøtte - Kommunale boliger til utleie - Boligsosiale oppfølgingstjenester Nedenfor følger en kort og generell orientering om disse virkemidlene. 2.1 Boligøkonomiske virkemidler Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Bostøtten skal gå til dekning av løpende boutgifter for den enkelte. Husstander med lave inntekter og høye boutgifter kan søke om bostøtte. Startlån Startlån er en låneordning for personer som har problemer med å skaffe egenkapital for å etablere seg på boligmarkedet. Kommunene tildeler startlånet. Lånet kan gis både til kjøp av bolig og til refinansiering av gjeld til personer som står i fare for å miste sin bolig. Lånet skal i utgangspunktet gis som toppfinansieringer, men kan i særskilte tilfeller gis som fullfinansiering. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. For personer som ikke har egenkapital kan boligtilskudd og eventuell bostøtte vurderes. Grunnlån Grunnlånet erstattet i 2005 de tidligere låneordningene oppføringslån og utbedringslån. Grunnlånet skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet er en ordning som er rettet mot ulike typer søkere, både enkeltpersoner, kommuner og organisasjoner. 6

7 Prosjekteringstilskudd Dette er tilskudd til arkitektbistand som kan gis fra Husbanken til eldre/funksjonshemmede som må tilpasse sin bolig pga alder/funksjonshemming. Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd til refinansiering eller etablering i egen bolig er behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon, og gis bare til de aller mest vanskeligstilte. Kompetansetilskudd Kompetansetilskuddet skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området. Tilskuddet kan blant annet benyttes til samarbeids- og utviklingsprosjekter i arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Mer informasjon om de ulike virkemidlene finner du på Husbankens nettsider. 2.2 Kommunale boliger til utleie Kommunale utleieboliger er et virkemiddel der kommunene selv bestemmer hvilket omfang og hvilke typer boliger kommunen skal ha. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe bolig til personer med særskilte behov. Det er den enkelte som inngår leiekontrakt med huseier, som kan være en kommunal instans eller privatperson. 2.3 Boligsosiale oppfølgingstjenester Målet med slike tjenester er å bedre brukerens boevne og/eller bistå med praktisk hjelp og opplæring for at bruker skal kunne bo selvstendig. Bruker leier eller eier bolig og tildeles tjenester etter enkeltvedtak hjemlet i Lov om sosiale tjenester. For enkelte kreves det et individuelt tilpasset tiltak satt sammen av ulike tjenester, avhengig av hvilke behov og ønsker brukeren har. Kvalitativt gode oppfølgingstjenester fordrer kapasitet, kompetanse, differensierte botilbud og kreativitet. Oppfølgingstjenestene omhandler: opplysning, råd og veiledning gode tildelings- og innflyttingsrutiner økonomisk rådgivning praktisk bistand og opplæring miljøarbeidertjeneste/miljøterapeutisk tjeneste individuell oppfølging i bolig 7

8 støttekontakt tverrfaglige og tverretatlige tjenester 3 Situasjonsbeskrivelse, vurderinger og utfordringer 3.1 Kunnskapsgrunnlag I en liten kommune som Namsos kan det synes oversiktlig å få en forståelse av hvilke boligsosiale utfordringer man har. Likevel er det nyttig å få kvalitetsvurdert om det man tror er situasjonen - virkelig samsvarer med realitetene. Systematisering og samling av data og fakta som gjør det enklere å prioritere og se utfordringene i en sammenheng blir et viktig grunnlag for en god analyse, som igjen skal gi et godt beslutningsgrunnlag. Bokart er et elektronisk system utviklet i regi av Husbanken som gir kunnskap om hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Data fra Bokart gir kommunene et bedre grunnlag for kommunal planlegging samt bidra til å øke kunnskapen hos ansatte på tvers av tjenestestedene i kommunen. Namsos kommune har så langt ikke benyttet systemet. Bokart anbefales tatt i bruk for å øke kommunens kunnskapsgrunnlag i boligsosialt arbeid. For mer info om Bokart se Boligsituasjon til målgruppene Personer med rusavhengighet og/ eller psykiske lidelser I Rusmiddelpolitisk handlingsplan slås fast at Alle skal ha et eget hjem. Rus og psykisk helsetjeneste har ved hjelp av prosjektmidler de to siste år hatt økt fokus på boligsosialt arbeid som en del av helhetlig rusoppfølging. Det er utarbeidet metodebeskrivelser og en trygg og god bolig anses som et primærbehov som må være dekket for å bedre kunne lykkes i en rehabiliteringsprosess. Rusavhengige som tilbys kommunale boliger, bør ha tett oppfølging som forebyggende virkemiddel. Fysisk plassering av boliger til målgruppen er en utfordring. Pr i dag bosettes mange rusavhengige i samme boligområde og det er lite heldig både for de som prøver å bli rusfrie og for bomiljøet for øvrig. Mer spredt bosetting, varierte boligtilbud og økt standard på boligene er ønskelig. Som en konsekvens av stadig økende misbruk av ulike rusmidler vil ungdom med sammensatte utfordringer og stort behov for oppfølging være en sannsynlig økende gruppe med årene. Noen av disse kommer fra institusjoner i psykiatrien eller barnevern, og noen fra hjem hvor de har gjort seg svært avhengige av foreldre/foresatte. Prosessen frem til selvstendighet og mestring av det å bo i 8

9 egen bolig vil for mange av disse ta tid. For nærmere beskrivelse av målgruppen og spesifikke behov vises til Ruspolitisk handlingsplan Namsos kommunes handlingsplan for psykisk helsearbeid beskriver målsettinger og status relatert til boliger for personer i målgruppen. Kommunen har gjennom de senere års etableringer av ulike boog omsorgstilbud gode muligheter for å kunne tilby adekvate og tilstrekkelige botilbud til målgruppen. Heldøgns plasser i institusjon, bofellesskap med og uten personalbase for personer med omfattende rehabiliterings- og omsorgsbehov samt andre tilrettelagte botilbud kombinert med godt utbygde tjenester fra Rus- og psykisk helsetjeneste. Dette har styrket tilbudet til målgruppen betraktelig. Boligbehov Rus- og psykisk helsetjeneste melder behov for; Boliger som tåler hard bruk Boliger tilpasset familier med behov for oppfølging Enkeltstående ettervernsboliger utenfor bykjernen Krisebolig (seng for natten) Flyktninger Behov for boliger for flyktninger er vanskelig å forutsi da det er uforutsigbart hvor mange som skal bosettes og hvor mange som kommer på familiegjenforening. Flyktningtjenesten disponerer i boliger av ulik størrelse hvorav 9 er framleie. Dette vurderes å være utilstrekkelig. Flyktningfamilier har ofte mange familiemedlemmer med det til følge at de trenger store boenheter. Det er særskilt vanskelig for disse familiene å få innpass på det private boligmarkedet. Videre opplever flyktninger ofte at det er høy terskel og store krav til inntekt for å få lån til å kjøpe egen bolig. Samlet sett fører dette til lang botid i kommunale utleieboliger, hvilket igjen hindrer ønsket gjennomstrømning i boligmassen. Boligbehov Flyktningtjenesten melder behov for; Større boenheter Flere boenheter Hybler 9

10 3.2.3 Personer med ulike funksjonshemninger Enkelte personer med funksjonshemning har behov for hjelp til å kunne bo i egen bolig. Det kan være voksne med psykisk- og/eller fysisk funksjonshemning, samt ungdom som skal flytte fra foreldrehjemmet. Namsos kommune opplever som vertskommune for sykehus og videregående skole at flere unge fra omkringliggende kommuner ønsker bosetting i kommunen. Dette sannsynlig som en konsekvens av at nettverk og relasjoner bygges under skolegang eller lengre opphold i psykiatrisk avdeling på sykehuset. Dette fører til økt bolig-/ og personellbehov. Tjenesteapparatet har imidlertid en tendens til å håndtere disse behovene gjennom å samle mennesker med samme diagnose under ett tak uavhengig av individuelle forskjeller og behov gjennom opprettelse av store avdelinger og bofellesskap. Dette er ikke alltid formålstjenelig og fører noen ganger til institusjonalisering. Tjenestene trenger derfor å utvikle kompetanse og holdninger relatert til målgruppen som i større grad fokuserer på og bidrar til selvstendiggjøring. Dette kan noen ganger bety at personer med sammensatte funksjonshemninger bygger sin egen bolig heller enn å leie av kommunen. For kommunen er det likevel et poeng av valgte boformer medfører en mest mulig effektiv bruk av personellresurser. Fremtidens behov kan ikke utelukkende dekkes ved å bygge stadig nye enheter. Eksisterende boligmasse må brukes mer fleksibelt, omdisponeres og tilpasses ulik bruk. Slik individuelle tilpasninger fordrer mer fleksibilitet og økt differensiering i bruk av mellom annet både personellressurser og boligøkonomiske virkemidler. Innsatsen må målrettes og systematiseres gjennom boligsosialt arbeid. Status; Helse- og omsorgstjenesten anslår behov for; Individuelt tilpassede og tilrettelagte boliger med bemanning for 16 barn og unge i perioden Boliggjennomgang og boligbehov i planperioden Namsos kommune disponerer boliger innen kategoriene omsorgsboliger med heldøgns bemanning, institusjonsplasser og kommunale utleieboliger. De to førstnevnte kategoriene vurderes å være av god standard og kvalitet mens kommunale utleieboliger jevnt over har behov for vedlikehold (behov er gradert fra 1 til 4 i vedlagte oversikt over kommunale boenheter). Boligmassen fremstår samlet sett noe ensartet og er ikke tilstrekkelig til å dekke nåværende og fremtidige boligbehov. 10

11 En tilnærming der man omdisponerer og/eller rehabiliterer eksisterende boligmasse kombinert med noen nyanskaffelser vurderes å være formålstjenlig. Nyanskaffelser kan gjøres gjennom oppkjøp av eksisterende boliger eller ved oppføring av nye. Kommunale og statlige boligøkonomiske virkemidler må tas i bruk der slike kan innvilges. Det finnes i dag en del stigmatiserte kommunale utleieboliger. Med det menes boliger med særdeles lav standard og mye rusavhengighet blant beboerne. Disse boligene anbefales renovert eller solgt for å bryte opp ugunstige miljøer og assosiasjoner tilknyttet dem. Boligsosial handlingsplan angir mulig retning og strategier i dette arbeidet men konkrete beslutninger om nyanskaffelser og vesentlige endringer i eksisterende boligmasse må behandles politisk i hvert enkelt tilfelle. I prosess med omdisponering og rehabilitering av kommunale utleieboliger må det være aksept for at boliger i perioder må stå tomme, dette blant annet relatert til at husleieinntekt vil bortfalle i perioder. I dag bor for mange for lenge i kommunal utleiebolig. Økt bruk av korttidskontrakter i de tilfeller det er mulig vil føre til økt gjennomstrømning i boligmassen. Videre er det viktig at statlige boligøkonomiske virkemidler utnyttes og bekjentgjøres i prosesser med å dekke boligbehov. Tilrettelagte boliger med bemanning for barn og unge med sammensatte bistandsbehov vil måtte dekkes gjennom en kombinasjon av nyanskaffelser og omprioritering og tilpasning av eksisterende boligmasse. Krisebolig/seng for natten tilbys der det er ledig kapasitet. Det kan være i sykeheim eller i bo-/ og servicesenter. Familier i krise der behovet tilsier mer enn en seng krever annen løsning. Kommunen disponerer boenhet som kan omdisponeres til dette behovet. Behov for boliger som tåler hard bruk og ettervernsboliger kan ikke ses dekket innen eksisterende boligmasse og må nyanskaffes. Større familieleligheter/boenheter er mangelvare i den kommunale boligmassen og må nyanskaffes. 3.4 Status i det boligsosiale arbeidet i kommunen Boligsosialt arbeid krever god forankring der boligperspektivet sikres i hele tjenesteapparatet. I Namsos fremstår det boligsosiale arbeidet noe fragmentert og varierende i kvalitet avhengig av hvilken tjeneste bruker defineres under. Det er ikke en adresse å henvende seg til, og ansvar for oppgaver er delt mellom flere nivå og aktører. I praksis tillates sentrale aktører å definere seg utenfor utfordringene knyttet til boligsosialt arbeid med det til følge at helhetsperspektivet blir mangelfullt. Boligøkonomiske virkemidler kan med fordel utnyttes bedre og arbeidet rundt dette kan systematiseres i større grad både på systemnivå og individnivå. Sistnevnte blant annet gjennom bruk 11

12 av ansvarsgrupper og individuelle planer. Aktuelle utviklingsområder i boligsosialt arbeid er ut fra dette; Utvikling av boligsosial kompetanse Samordning og tydeliggjøring av arbeidet overfor kommunens innbyggere Bedre utnyttelse av statlige virkemidler Bedre analyseverktøy og beslutningsgrunnlag Økt sektorovergripende læring og ansvarstaking i kommunen Videreutvikling og deling av metoder Samordning og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid For å tydeliggjøre kommunens boligsosiale arbeid overfor kommunens innbyggere er det nødvendig med en adresse å henvende seg til. Servicekontoret representerer en slik arena for kommunens innbyggere allerede og er en naturlig adresse for å få utdelt søknadsskjema samt informasjon om videre gang i systemet. Det må videre utarbeides informasjonsmateriell som er brukervennlig og som tydeliggjøre hva kommunens innbyggere kan forvente av bistand relatert til å skaffe seg bolig. Samordning av boligsosialt arbeid skjer i dag primært på individnivå. Dette blant annet gjennom ukentlige møter med faste representanter fra; Sosialtjenesten i Nav Brukerkontoret Rus- og psykisk helsetjeneste Avdelingsledere møter ved behov/ forespørsel fra faste deltakere På denne arenaen håndteres søknader om kommunal bolig og det samhandles rundt enkeltsaker/ felles utfordringer. Problemstillinger relatert til boligsosialt arbeid på individnivå drøftes og håndteres. Arenaen foreslås videreutviklet til også skulle ivareta systemperspektivet i det boligsosiale arbeidet. I det ligger å sørge for at det initieres tiltak som bidrar til at boligperspektivet sikres i hele tjenesteapparatet. Det være seg behov for kompetanseheving, endring i brukergrupper, behov for fremskaffelse av bolig etc. Arenaen foreslås kalt Boligsosialt forum og det utarbeides mandat for arbeidet. For overordnet styring innenfor feltet opprettes en boligsosial styringsgruppe bestående av; Leder for Nav Helse- og omsorgssjef 12

13 Eiendomssjef Mandat utarbeides av rådmann Tjeneste- og oppfølgingstilbud Gode tjeneste- og oppfølgingstilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet er lønnsomt både for den enkelte og for tjenesteapparatet. Økt behov for og pågang på slike tjenester medfører behov for styrking av både personell og kompetanse. Samarbeid med frivillige aktører bør etterstrebes. Unge mennesker med sammensatte behov det være seg utviklingshemning/ funksjonshemning /psykiske vansker - som skal etablere seg for første gang i egen bolig har behov for oppfølging både på kort og lang sikt. Det registreres udekket behov innenfor denne målgruppen. Tiltak Boligskole er forankret i rus- og psykisk helsetjeneste, og tilbudet har som siktemål å hjelpe vanskeligstilte til å mestre ulike elementer i det å skulle bo i egen bolig. Det er utarbeidet opplegg for boligskole, herunder kartleggings- og evalueringsskjema. Det har vært gjort forsøk på å gjennomføre boligskole i gruppe, men tjenesten har så langt ikke lyktes i å rekruttere brukere som er motivert til å gjennomføre et gruppeopplegg. Det er derfor utprøvd med boligskolen på individnivå i form av boveiledning og botrening med utgangspunkt i boligskole. Tjenesten ser at det er mange brukere som har og kunne hatt nytte av slikt opplegg, det jobbes derfor videre med å videreutvikle boligskole samt andre tilnærminger til brukergruppen Gjeldsrådgivning er et kostnadseffektivt tilbud men kapasiteten på området er i dag for liten. Pågangen er økende og en vet at stor og tyngende gjeld øker behov for økonomisk sosialhjelp. Investering i gjeldsrådgivning gir hjelp til selvhjelp. Å investere i dette vil gi positiv effekt både i livskvalitet for den enkelte og for kommunens sosialhjelpsbudsjett. Forebygging av konflikter mellom vanskeligstilte leietakere og øvrig bomiljø er viktig for å hindre begjæring om utkastelse. Tverrfaglig og tverretatlig samhandling er nødvendig i saker der leietaker står i fare for å bli kastet ut av egen bolig. Bedre samhandling om dette vil redusere belastning på beboer samtidig som at det vil bidra til å sikre stabil husleieinntekt. Stabil husleieinntekt vil igjen bedre økonomien til vedlikehold av eksisterende boligmasse. Bedre vedlikehold vil sannsynlig bidra til økt bokvalitet for den enkelte som igjen vil kunne føre til redusert behov for oppfølging. 13

14 4 Handlingsplan Boliger/boliganskaffelse Mål; Namsos kommune har tilstrekkelige og varierte boliger å tilby vanskeligstilte på Strategier; boligmarkedet Prioritere vanskeligstilte på boligmarkedet Utnytte eksisterende boligmasse maksimalt gjennom økt kompetanse i og fokus på boligsosialt arbeid innen alle kommunens enheter Økt gjennomstrømming av leietakere gjennom økt bruk av tidsbegrensede avtaler Omprioritering og rehabilitering av eksisterende boligmasse Nyanskaffelser der det vurderes mest formålstjenlig 4.2 Tjeneste- og oppfølgingstilbud til målgruppen Mål; Personer i målgruppen får bistand til å skaffe og beholde bolig og mestre det å bo Strategier: Følge opp enkeltpersoner ut fra den enkeltes forutsetninger Sikre nødvendig personell og kompetanse Styrke samhandling mellom nødvendige aktører 4.3 Bruk av boligøkonomiske virkemidler Mål; Boligøkonomiske virkemidler brukes målrettet og systematisk Strategier: Utvikle felles forståelse og handlingsregler om bruk av virkemidlene Fremskaffe kunnskap og nødvendig tallgrunnlag som bakgrunn for prioriteringer og satsninger 14

15 4.4 Kompetanse og organisasjon Mål; Det boligsosiale arbeidet er godt forankret Det boligsosiale perspektivet er gjennomgående i tjenesteapparatet Kompetansen i boligsosialt arbeid er god Strategier: Etablere og tydeliggjøre arena for boligsosial samhandling og utvikling spesielt Utvikle det interne samarbeidet om boligsosialt arbeid generelt Styrke den boligsosiale kompetansen Videreutvikle systematiske samarbeidsordninger med eksterne aktører 4.5 Samlede tiltak boligsosial handlingsplan Tiltak tjeneste- og oppfølgingstilbud Videreutvikle og gjennomføre Boligskole for personer i målgruppen Etablere rutiner for tverrfaglig og tverretatlig bistand for å forebygge konflikter og å forhindre utkastelse Styrke økonomisk gjeldsrådgivning 2011 Sikre tildeling av midlertid bolig gjennom enkeltvedtak Tiltak bruk av boligøkonomiske virkemidler Utrede etablering av prosjektstilling som et ledd i å nå mål om målrettet og systematisk bruk av virkemidler Tilby finansieringsinstitusjoner årlig informasjonsmøte om boligøkonomiske virkemidler Tidsrom Kontinuerlig Innen Bedre informasjon til interne samarbeidsaktører om boligøkonomiske Kontinuerlig virkemidler Fremme egen sak til politisk behandling om omfang av kommunalt 2011 opptak av lån i Husbanken Tiltak kompetanse og organisasjon Formalisere og tydeliggjøre en adresse for bolighenvendelser Innen mars 2011 Formalisere og utarbeide mandat for Boligsosialt forum Innen mars 2011 Formalisere og utarbeide mandat for Boligsosial styringsgruppe Innen mars 2011 Deltagelse i studieprogram Boligsosial ledelse Årlig Informasjons- og opplysningstiltak Kontinuerlig Kartlegge behov for kompetanseheving Kontinuerlig Ta i bruk Bokart som kartleggingsverktøy 2011 Nye boligbehov i planperioden (nyanskaffelser) Boliger som tåler hard bruk (4 stk) Ettervernsboliger for rusavhengige Større familieleiligheter/boenheter (3-4) Boliger for unge med sammensatte bistandsbehov (3-4 stk)

16 5 Vedlegg Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Søknadsskjema kommunal bolig Mandat for revisjon av boligsosial handlingsplan Oversikt over kommunale boliger 16