Forslag til kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene AGDENES KOMMUNE "Sammen sikre en bærekraftig tjeneste"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene AGDENES KOMMUNE 2015-2022. "Sammen sikre en bærekraftig tjeneste""

Transkript

1 AGDENES KOMMUNE Forslag til kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene "Sammen sikre en bærekraftig tjeneste" Prosjektgruppas høringsframlegg 27. mars 2015

2 Sammendrag Målet med denne kommuneplanen er å sikre dagens og framtidens tjenestemottakere faglig gode og trygge tjenester når behovet oppstår. Innbyggere med behov for pleie og omsorgstjenester skal i utgangspunktet få tildelt slike tjenester i bolig. Slik det har vært fram til i dag har tjenestemottakere som har hatt et økende behov for hjelp, fått dette dekt ved tilbud (langtidsplass) ved sykehjemmet. Noe som har ført til konstant press på om sykehjemsplass. Tidvis har det også vært overbelegg. Agdenes kommune har som mål at tjenestestrukturen og dimensjoneringen av pleie og omsorgstjenesten skal ivareta et helhetsperspektiv og respekt for tjenestemottakernes individuelle behov. Vi har hatt lav maksimalkapasitet i den ambulerende hjemmetjenesten, lav tilgjengelighet til korttidsplasser på sykehjem 1, lav grad av samhandling og bygningsmasse som har ført til begrensninger for å få til en velfungerende omsorgstrapp/ tjenestekjede. Gjennomgangen av dagens tjenestepraksis har vist at vi har noen "flaskehalser" som skaper unødig "kø-problematikk" og ineffektivitet i tiltakskjeden. Mange av de som har fått langtidsplass har kunnet fått tilsvarende tjenester i omsorgsbolig bygd som bofellesskap om vi har hatt slike til disposisjon. Framtiden pleie og omsorgstjenester i Agdenes skal være mye mer enn sykehjem. Tilbudet skal bygge på prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). For å lykkes med dette skal det forebyggende og helsefremmende arbeidet foregå i så nær tilknytning til boligen (hjemmet) som mulig. Agdenes kommune ønsker å utnytte de mulighetene som finnes i nærmiljø og sosialt nettverk inkludert tjenestemottakernes egne ressurser. Tjenestemottakere skal få hjelp til det de trenger hjelp til, men ikke mer. Målet er å stimulere til mest mulig selvhjulpenhet, lengst mulig. Det å ha mulighet til å bo i egen boenhet vil stimulere til verdighet og livskvalitet. Vi må derfor sikre et mangfold av tjenester, slik at tilbudet til hver enkelt kan gis på rett nivå i omsorgstrappa (se figur 3 side 35). Sykehjemstilbudet skal være det øverste nivået i trappa. For å ha en tjeneste som ivaretar dagens framtidens tjenestebehov, vil det være nødvendig å: sørge for en organisasjons som samhandler på tvers av organisatorisk enheter sørge for at mestringsfokus og hverdagsrehabilitering er en av bærebjelkene sørge for god informasjon ut til innbyggerne sørge for innovativ ledelse sørge for høy utnyttelsesgrad av grad av ansattes kompetanse sørge for høy grad av medarbeiderskap, det vil si at ansatte selv tar aktiv del i utviklingsarbeidet sørge for at omsorgstrappa dekker nødvendig behov på rett nivå sørge for at sykehjemmet ivaretar behovet for ulike typer korttidsopphold sørge for at behovet for langtidspleie og trygghet ivaretas i omsorgsbolig bygd som bofellesskap sørge for et tett og godt samarbeid med frivillige Vi er best når vi lykkes! 1 Otterstad og Tønseth Hvordan unngå sykehjemskø. Aldring og livsløp 2007:4. Hermansen og Grødem Organisert for samhandling? Sykepleien Forskning 2013:8. Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 2

3 Forord Agdenes kommune har som mål: "Vi skal bli best på pleie- og omsorgstjenester" Å bli best betyr: Endringsvilje Helhetsansvar Pålitelig «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene, er en helt annen framtid mulig.» (Kåre Hagen) Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester er en overordna plan som gir retning for utvikling av pleie- og omsorgstilbudet i Agdenes kommune i framtid. Planen tar opp i seg at det i tillegg til å bygge ut omsorgstjenestene, også blir viktig å satse på folkehelse og aktiviteter for å forebygge at behovet for tjenester blir større enn nødvendig. Planen gjør rede for de utfordringene kommunen står framfor innen pleie- og omsorgsområdet, både når det gjelder hensynet til endra tjenesteproduksjon og endra måte å arbeide og samhandle på. Hovedmålet med denne kommuneplanen er å sikre at Agdenes kommune har en framtidig bærekraftig pleie- og omsorgstjeneste. Pleie- og omsorgstjenesten skal tilby befolkningen hjelp av god kvalitet. Kjennetegn ved god kvalitet er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer tjenestemottakere, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, er tilgjengelige og rettferdig fordelt. KommuneNorge og Agdenes kommune står overfor store utfordringer de nærmeste årene. I den forbindelse vedtok kommunestyret i sak 17/14 den å utarbeide en ny kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene. Regjering og storting har og vil legge opp til at det skal skje store endringer innen kommunenes pleie- og omsorgstjenester. Blant annet gjennom Samhandlingreformen/ Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 3

4 Morgendagens omsorg (St. meld. 29( )): Regjeringen har varslet at det vil komme flere meldinger i tiden som kommer. Blant annet arbeider de med en ny melding i 2015 med tittel "Pasientenes helsetjenester". Statsråd Høie uttalte i en tale den følgende: "Å skape pasientens helsetjeneste innebærer at: Vi flytter makt fra andre som har makt, og til pasienten. Vi vil ta alle gode krefter i bruk både offentlig og privat. Vi skaper mestring gjennom å fornye, forenkle og forbedre. Det å skape pasientens helsetjeneste er lite kontroversielt når en sier det, men det blir fort kontroversielt når en gjør det." Det er mål om at innbyggerne skal gis bedre muligheter til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal det faglige arbeidet for de som har behov for pleie, omsorg og annen helsehjelp videreutvikles og styrkes. Dermed kan vi si at kommunenes pleie- og omsorgstjenester står foran et veiskille. Vi må allerede nå starte arbeidet med å planlegge og å sikre framtidig kapasitet, kvalitet, kompetanse og rekruttere. Samt å sette i verk tiltak for å redusere en forventa vekst innen pleie- og omsorgstjenesten blant annet fordi vi forventer flere eldre på lengere sikt. Vi må evne ta i bruk nye løsninger/grep gjennom innovative 2 løsninger innen pleie- og omsorgstjenesten. Noen vil nok oppleve utrygghet som en konsekvens av de endringer som til en hver tid må gjennomføres. Tillit, godt medarbeiderskap og samhandling med tjenestemottakere 3, pårørende, frivillighet og lokalsamfunn, er en forutsetning for å lykkes i gjennomføringen av denne planen. Likeså på reell samhandling på tvers av fag og avdelinger. Vi må også sørge for gode interkommunale samhandlingsløsninger og god samhandling med 2. linjetjenesten 4. For å lykkes trengs lederskap som evner å føre an. Den kommunale omsorgstjenesten dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike problemer, diagnoser og funksjonsnedsettelser. 2 Fornyelse, nyskaping, forandring og tjenesteutvikling til det bedre, sørge for endringer i hvordan økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på. Innovasjon er menneskeskapt og vil alltid kreve handlinger 3 Innen pleie og omsorg benyttes ulike begrep som bruker, pasient, tjenestemottakere m.fl. I denne planen benyttes begrep tjenestemottaker 4 Sykehussektoren Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 4

5 Innholdsoversikt Sammendrag... 2 Forord... 3 Formål og planprosessen... 7 Organisering... 8 Avgrensning Føringer Lokale føringer Regionale føringer Sentrale føringer Kjennetegn på tjenester som lykkes Utfordringer Folketalls-utvikling og alderssammensetting Endringer i sykdomsbildet Eldreomsorg Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Rus og psykiatri Dag- og aktivitetstilbud Samfunnets omsorgsressurser Frivillighet Evne til innovasjon (utvikling og nytenking) Kompetansemobilisering og rekruttering Interkommunalt samarbeid Mestring Faglig og økonomisk bærekraftig tjenester Ledelse og innovasjon Bygg Visjon Overordna mål Forutsetninger Strategier Hovedstrategi Organisering Kompetanse Mestring Tjenestetildeling Sykehjemmets rolle og funksjon Bygg og bolig Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 5

6 4.1.7 Drift og økonomi Innovasjon Frivillighet Tiltaksplan Litteratur / kilder Vedlegg Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 6

7 Formål og planprosessen Kommunedelplan for pleie- og omsorg skal synliggjøre helhetlige sammenhenger knyttet til de utfordringer vi står overfor på kort og lengre sikt. Formålet med planarbeidet er å innarbeide strategier som bygger opp under tiltak som sikrer en bærekraftig 5 tjenesteutvikling i dag og for framtiden. Arbeidet med kommunedelplanen har som mål å sørge for at Agdenes kommune har en framtidig bærekraftig tjeneste. Da blir det å levere faglig gode tjenester innen vedtatt budsjett av stor betydning. Framtidige tiltak må også være budsjettmessig bærekraftig. Kvalitet i tjenestene skal oppnås gjennom kunnskapsbasert arbeid, god samhandling og nytenkning satt i system. Kapasitet sikres gjennom differensiering, målretta utvikling av tilbudene og hvordan kompetanse og rekrutteringspolitikken blir benyttet. Samt systematisk samhandling med pårørende og frivillige. Planen skal bidra til en omlegging av tjenestene mot en gjennomgående mestringsorientert arbeidsform for alle aldersgrupper. Tjenester må derfor utøves på en slik måte at de er virkningsfulle og bidrar til hjelp til selvhjelp. All tjenesyting skal utøves med utgangspunkt i en rehabiliterende og habiliterende 6 ideologi. Agdenes kommune vedtok (F. sak 25/14) å kartlegge dagens status innenfor pleie- og omsorgstjenesten ved å foreta en detaljert ressurs- og driftsanalyse. Målet var å få en oversikt over tjenestene slik de framstår i dag og om dette er i samsvar med hvordan de ulike tjenestene innen pleie og omsorg utnyttes i forhold til tjenestemottakernes behov for kommunale tjenester. Formannskapet i Agdenes kommune (F.sak 25/14) vedtok følgende mandat for utredningen: 1) Statusgjennomgang og vurdering/analyse av dagens omsorgstjenester. (Innhold, dimensjonering (inkl. forholdet mellom hjemme- og institusjonsbaserte tjenester), organisering, kompetanse og sammenligning med andre. 2) Gi anbefalinger om hvordan etablere et bærekraftig omsorgstilbud (hvordan planlegge, prioritere, handle) for å forbedre dagens tjenester og for å møte morgendagens/framtidas utfordringer. 3) Gi anbefalinger om nødvendig fornyelse og ombygging, slik at bygnings-/boligmassen og omgivelser er godt tilrettelagt og er funksjons- og aldersvennlige. 5 Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. 6 «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til tjenestemottakerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.» Forskrift om habilitering og rehabilitering. 2. Forskjellen på habilitering og rehabilitering handler om skaden/tilstanden er medfødt (habilitering) eller ikke (rehabilitering). Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 7

8 Oppdragsgiver/kommunestyret Kommunedelplanen skal revideres hvert fjerde år, mens handlingsdelen skal revideres årlig som en del av kommunens arbeid med handlingsprogrammet. Resultatoppfølging skal skje kontinuerlig og inngå som en del av arbeidet med årsmeldingen. Organisering Det ble vedtatt følgende organisering av planarbeidet (se figur 1 under) Prosjektansvarlig Rådmann John Ola Selbekk Styringsgruppe Formannskapet Prosjektledelse Ivaretatt av RO Prosjektgruppe Leder Hovedutvalg oppvekst og levekår Joar Tøndel Avdelingssykepl. sykehjemmet Anne Marit Tangvik Avdelingsleder hjemmetjenesten Wenche Singstad Avdelingsleder tj. for funksjonshemmede Siri Jørgensen Leder fagforbundet Jorun Ysland Rådmann John Ola Selbekk Kommuneleder Line Raustein Figur 1: Prosjektorganisering Prosjektgruppa har hatt 6 samlinger på henholdsvis 1 og 2 dager. Ordfører Oddvar Indergård har deltatt i enkelte prosjektgruppemøter. Sykepleier Sissel Johnsen har også deltatt som observatør i enkelte prosjektgruppemøter. Det er gjennomført 2 møter med styringsgruppa og 2 orienteringer til hovedutvalg for Oppvekst og levekår, Agdenes Eldreråd og Agdenes kommunale råd for funksjonshemmede. Det er også blitt gjennomført to åpne informasjonsmøter for ansatte, samt at avdelingsledere og kommuneleder har hatt ansvar for løpende informasjon. Rådmannen har gjennomført informasjonsmøter i avdelingene. Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 8

9 Avgrensning I plan- og styringssystemet for Agdenes kommune ligger det føringer for at kommunen skal ha temarettede kommunedelplaner i tillegg til kommunedelplaner for areal. Kommunedelplan for pleie og omsorg inngår blant disse. Kommunedelplan pleie og omsorg dekker alle aldre. Den bygger på en tjenesteovergripende og tverrfaglig tilnærming. Endringer i statlige føringer og rammebetingelser, befolkningsutvikling og tjenestebehov øker behovet for en overordnet, helhetlig og strategisk plan. I planen gjøres prioriteringer samlet for tjenesteområdet. Imidlertid er det nødvendig å se sammenhengen mellom pleie og omsorg, og andre kommunale tjenesteområder. For å sikre et framtidig bærekraftig tjenestetilbud, er det i plansammenheng nødvendig at det gjøres prioriteringer. Blant annet vil denne planen bidra til å sikre samhandling mellom de ulike tjenesteområdene. Landets kommuner har blitt bedt om å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Disse prosessene skal danne grunnlaget for vedtak om ny kommuneinndeling. Målet med kommunereformen er å legge til rette for at flere kommuner skal slå seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Tar vi utgangspunkt i dette, kan en forvente at det blir endringer i kommunestrukturen også i Sør- Trøndelag i løpet av relativt få år. Hva dette vil få av betydning for pleie og omsorgstjenestene i Agdenes kommune er ikke utredet i denne runden, men må behandles som en konsekvens av framtidige vedtak. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Regjeringen har følgende fire mål for reformen: gode og likeverdige tjenester til innbyggerne helhetlig og samordnet samfunnsutvikling bærekraftige og økonomisk robuste kommuner styrket lokaldemokrati Kommunestyret i Agdenes har opprettet en styringsgruppe for å sikre gjennomføringen. Prosjektplanen ble vedtatt i styringsgruppa (prosjektplanen vedlegg 2, side 53). Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 9

10 1. Føringer 1.1 Lokale føringer Kommunedelplan pleie og omsorg er utarbeidet i samsvar med plan- og bygningslovens 11-1, 11-2 og 11,4. Kommunedelplanen er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen omsettes til handling. Likeså legger den føringer for tjenesteområdenes innsats. Igangsatte tiltak skal årlig evalueres og inngå i arbeidet med nytt handlingsprogram. 1.2 Regionale føringer Prosjektgruppa ser som konsekvens av utviklingen av nye behandlingsmetoder, tjenester og løsninger, at et tettere samarbeid mellom kommuner vil bli nødvendig. Kostnadene ved enkelte av framtidas velferdsordninger vil sannsynligvis bli så høye at de fremtvinger regionale og/eller interkommunale løsninger. Det samme gjelder behovet for arbeidskraft med nødvendig kompetanse. Tjenesteavtaler som er inngått mellom Helseforetaket og kommunen regulerer deler av samhandlingen med Helseforetaket, men de kan ikke alene løse utfordringene vi i Agdenes står overfor. I tiden som kommer vil kommunen måtte vurdere framtidige samarbeidsløsninger med andre kommuner, og da uavhengig av en eventuell kommunesammenslåing. Det innebærer nødvendigheten av at ulike muligheter for interkommunale/regionale løsninger må vurderes for ulike tjenestetilbud i framtiden. 1.3 Sentrale føringer Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (gjeldende fra ) inneholder en rekke forskrifter som regulerer driften. Det samme gjelder Folkehelseloven og andre lover. Tjenestene er stadig gjenstand for ulike statlige tilsyn. Gjennomføring av Samhandlingreformen har i stor grad påvirket utviklingen av tjenestene. Reformen pekte blant annet ut følgende hovedutfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne Økende behov for arbeidskraft og kompetanse Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 10

11 Våren 2013 la Regjeringen fram Stortingsmelding 29 ( )," Morgendagens omsorg" Omsorgsplan Her beskrives hva som skal vektlegges for å sikre utvikling og innarbeidelse av nye løsninger. Omsorgsplan 2020 er en plan for å møte både dagens behov og morgendagens utfordringer. Samtidig som Omsorgsplan 2015 gjennomføres, starter arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. Gradvis avløses Omsorgsplan 2015 av de nye tiltakene som bidrar til å gi Omsorgsplan 2020 en mer innovativ innretning. Satsingsområdene i den nye planen er: Morgendagens omsorg - et innovasjonsprogram fram mot år Morgendagens omsorgstjenestebrukere - med et ressursorientert perspektiv. Morgendagens omsorgsfellesskap - med et pårørendeprogram, en nasjonal frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private tjenesteleverandører. Morgendagens omsorgstjeneste - med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorgsomgivelser - med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger. Samhandlingreformen var og er en retningsreform. I Omsorgsplan 2015 ble det synliggjort noen viktige prioriteringer. Omsorgsplanen skal dekke hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av helse og omsorgstjenester, uansett alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Planen vektlegger omstillingsdyktige tjenester, samhandling og helhetlig økonomi- og kommuneplanlegging. Helsedirektoratets rundskriv «IS- 1/2014: "Nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsområdet i 2014" vektla helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, gode behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dokumentet gav føringer for prioriteringer på en rekke områder i kommunene. 1.4 Kjennetegn på tjenester som lykkes God forankring: Mye arbeid underveis for at alle parter og nivå skal ha et eierskap og være aktivt involvert. Brukermedvirkning: Brukere deltar i stor grad og de prosjektene som har benyttet seg av brukerressurser mest systematisk og variert, har lyktes best. Forbedringskompetanse: Det er stor mangel på kunnskap om metoder og verktøy, noe som ofte reduserer kvaliteten på arbeidet og gjør at arbeidet ofte ikke dokumenteres. Eksterne økonomiske midler og prioritering av ressurser fra toppledeledelsen er viktig for resultatene som er oppnådd. (Kunnskapssenteret januar 2013) Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 11

12 RO har tidligere sammenfattet viktige kjennetegn i kommuner som har lyktes med å få til tjenester av høy kvalitet. Dette definert med fornøyde brukere og ansatte, få avvik fra tilsyn og god økonomisk drift. En tjeneste som er gjennomsyra av fokus på arbeid rundt forebygging, tilrettelegging og mestring. Behovsvurdering, enkeltvedtak og oppfølging av vedtak i den daglige tjenesteproduksjonen. Oppmerksomhet rettet mot mulighetsrommet og motivasjonen for mestring hos den enkelte tjenestemottaker. I tillegg har kommunen økt satsing på fysisk tilrettelegging, sosial trening, nettverksbygging, varierte og meningsfylte aktivitetstilbud. God omsorg definert som målretta og systematisk forskjellsbehandling. Alle får tilbud om tjenester ut i fra en grundig og individuell vurdering av den enkeltes særskilte behov og ressurser. Ansatte med gode kommunikasjonsevner. Det vil si ansatte som er gode på å møte behovene hos den enkelte, utøve sitt faglige skjønn i det daglige møtet, motivere og skape positiv stemning, og å grunngi på en trygg måte både et ja og et nei. Dette forutsetter trygge kompetente fagpersoner som har et avklart verdigrunnlag som styring for sin daglige atferd. Nærværende og tydelig lederskap. Tydelige ledere med handlingsrom. Ledere som ser medarbeideren, som er nære og har klare forventninger til tjenesteatferd, som roser framlegg til nye arbeidsformer og er stolt over det en lykkes med. En lærer systematisk av feil og rettledning. En visjonær organisasjon med tydelige mål. Her finner vi ledere med visjoner om framtid og medarbeidere som våger å tenke nye tanker. En organisasjon som arbeider målretta for å nærme seg visjonene. Tydelig forventningsavklaring til innbyggerne. Tjenestene er beskrevet på en slik måte at innbyggerne forstår hva som kan forventes av hjelp og støtte og hva som skal være kjennetegn på måten tjenestene blir utført på. Sykepleierkompetansen er lett tilgjengelige for hele tjenesten, men er gitt særskilt ansvar for sykehjemsfunksjonen. Sykepleiefaglig kompetanse er medisinsk spisskompetanse utviklet for å mestre en oppgradert pleie og omsorgstjeneste. Sykehjemmets korttidsfunksjon er prioritert framfor sykehjemmet som boform. Disse kommunene klarer brasene med stadig raskere utskrivingstakt fra sykehus. I tillegg unngår de unødvendige sykehusinnlegginger, særlig av eldre som elles får hjemmebaserte tjenester. Omsorgsbolig er i hovedsak bygd som bofellesskap. I disse kommunene er bofellesskap arenaen for tjenestemottakerne med de største behovene for tjenester gjennom hele døgnet. Nærhet til personell og til fellesarena er tilnærmet lik som ved Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 12

13 nybygde sykehjem. Bofellesskap blir også nyttet som arena for tilrettelagt tilbud for blant annet pasienter med demens. Arbeidsformene fra sykehjem er ikke overført inn i bofellesskapene. Daglige rutiner, arbeidsmåter, arbeidsplaner, grad av samhandling med pårørende etc. er ulike fra sykehjemmene. Vedtakene er individuelt utformet og beskriver tjenestene. Har kvalifiserte "bestillere" med budsjettansvar. Kommunen har samla forvaltningsoppgavene på få hender, oppkvalifisert 7 disse slik at faglig skjønn blir utøvd på et tryggere grunnlag, rettstryggheten for tjenestemottakeren blir bedre ivaretatt, etc. "Bestillerne" samhandler godt med de som utfører tjenestene, uten at tjenesteyterne mister fleksibiliteten. God samhandling med den kommunale legetjenesten. Kommunene har avtaler med fastlegene om beboeren i bofellesskapene, både som tilbud til beboerne og rettledning av ansatte. Samarbeidet med legetjenesten er viktig i forhold til sykehjemmets korttidsfunksjon, hvor det blant annet skal ytes medisinsk behandling. Åpner for nye kompetansegrupper inn i tjenestene. Ansatte sammensatt av kulturarbeidere, miljøterapeuter, sosialarbeidere, pedagoger, osv. øker mangfoldet av kompetanse, gir bredde i tilbudet og møter andre typer behov sammenlignet med tidligere. Kontinuerlig internopplæring med utgangspunkt i beste praksis. Bevisst på å spre de gode erfaringene, lære av egen og andre sin suksess. Det å fokusere på ønsket praksis fører til mer av det samme. 7 At de som ivaretar, har ansvar for forvaltningsoppgavene har nødvendig kompetanse Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 13

14 2. Utfordringer 2.1 Folketalls-utvikling og alderssammensetting I nasjonale utredninger er det pekt på en forventa vekst i antall personer som vil ha behov for ulike tjenester. Dette sammen med en forventa reduksjon i tilgjengeligheten på arbeidskraft, vil medføre en dobbel demografisk utfordring. Ser vi på antatt befolkningsframskriving i Agdenes (se tabell 1) finner 8 vi en litt annerledes trend fram mot år 2025 om framskrivingen slår til. I så fall kan dette på kort sikt gi oss et bedre utgangspunkt for nyrekruttering. Agdenes kommune hadde innbyggere per 1. januar Andelen eldre over 80 år utgjorde 144 personer eller 8,2 %. Mens andelen i yrkesaktiv alder år var 974 personer eller 55,8 %. Andelen i aldersgruppa år utgjorde 231 personer eller 13,2 %. Mens den yngste aldersgruppen, 0-19 år utgjorde 395 personer eller 22,6 %. I henhold til SSB sine befolkningsprognoser vil vi i år 2025 ha innbyggere og i år 2040, innbyggere. Fram til år 2025 vil andelen eldre over 80 år reduseres med 21 personer. For de andre aldersgruppene viser prognosene følgende: 0-19 år en økning på 7 personer, år en økning på 48 personer, år en økning på 36 personer. I år 2040 har situasjonen endra seg. Tabell 1 under viser antatt befolkningsutvikling i Agdenes for perioden I henhold til prognosen for befolkningsframskrivingen vil antall i aldersgruppen 67 år og eldre øke mye etter Tabell 1: Kilde Statistisk Sentralbyrå 2014, alternativ MMMM (middels alternativ vekst) 8 Befolkningsframskriving (SSB 2014, MMMM alternativet) Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 14

15 Selv om kommunene erfarer at det er blant de eldste aldersgruppene vi finner flest mottakere av kommunale pleie og omsorgstjenester, viser forskning en tydelig vekst hos de under 67 år. Flere kommuner erfarer at andelen mottakere under 67 år utgjør en vesentlig andel og at over 50 prosent av ressursbruken går med til disse. I perioden fra år 1992 til år 2004 økte andelen mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester under 67 år fra 17 prosent til 29 prosent av totale antall mottakere. Senter for omsorgsforsking Nord-Norge utgav en rapport 9 der de så på ulike behov eller forskjellen i tjenestebehov/kostnad mellom yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten. Bakgrunnen for prosjektet var den store veksten av yngre brukere og at eldre brukere, selv om de utgjør størstedelen (i tall), synes å få en stadig mindre del av ressursene. Sitat fra sammendrag i rapporten: «Yngre brukere sammenlignes med funksjonsfriske personer på deres egen alder og hva som oppfattes som et verdig og akseptabelt liv for dem. Pleietrengende eldre sammenlignes ikke med funksjonsfriske eldre på samme alder». I en utvikling der flere yngre synes å bli mottakere av tjenester, vil utviklingen av antall personer i den eldste delen av befolkningen også være en viktig faktor når vi skal antyde behovet for omsorgstjenester i åra framover. Samtidig kan faktorer som levealder, helsetilstand, forventninger/krav, bosituasjon, samlivsmønster, uformell omsorg og annen frivillig innsats føre til at utviklingen vil avvike fra hva den demografiske utviklinga alene skulle tilsi. Etter som den prosentvis største økningen kommer i aldersgruppa år, kan det være mye å «hente» ved å sette i verk ulike tiltak overfor denne gruppen, der de fleste i en tidlig fase vil være relativ friske. 2.2 Endringer i sykdomsbildet Sykdomsbilde i befolkningen har endret seg og vil endre seg. Endringer kommer av kunnskapen om hvordan og hvorfor sykdom oppstår. Vi ser forbedringer knyttet til kosthold, privatøkonomi og næringsstruktur. Et godt eksempel til økt levealder skyldes blant annet fokuset på hjerte- karsykdommer. Vi har fått ny kunnskap om årsaker og behandlingsmetoder, slik at hjerte-karsykdommer kan behandles på effektive måter. Noe som har ført til økt levealder for både menn og kvinner. Det er forventet at det fortsatt vil være en økning i levealder i Norge, og dette må stat og kommuner ta inn i sine analyser. I hvilken grad økt levealder betyr flere friske år eller flere år med sykdom, gjenstår å se. Derfor er det viktig å se livsløpet under ett. Fra barndom til alderdom. Ved å ha "rett" fokus og å arbeide «riktig» i årene som kommer, kan kommunen 9 Senter for omsorgsforskning rapportserie nr Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 15

16 ha større sjanse til å flytte pengene fra reparasjon til forebygging. Å forebygge livsstilssykdommer kan vise seg å være den største og eneste muligheten vi har til å skape bærekraftige løsninger for framtida. Det vil si en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstilt sine behov 10. Endring i sykdomsbilde og nye kommunale oppgaver som følge av dette og endring i oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, medfører at sykehjemmets funksjon har og vil endre seg. Agdenes kommune skal sørge for nødvendig helsehjelp ved blant annet å kunne tilby heldøgns tjenester i sykehjemmet og i omsorgsbolig. Ut fra statlige tilrådninger bør kommunen ha en dekning av slike tilbud tilsvarende ca % av antall innbyggere 80 år og eldre. Agdenes kommune har i dag en dekningsgrad når vi legger sammen antall sykehjemsplasser og omsorgsbolig med heldøgns tjenester på 33 % eller 47 plasser 11 (boform 1, se tabell 6 side 30). Tabell 2 under angir hvor mange sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns tjenester kommunen bør ha i årene som kommer når vi tar utgangspunkt i en dekningsgrad på henholdsvis 25 % og 28 %. År Antall eldre 80 år og eldre Antall plasser ved en dekningsgrad heldøgns- plasser på 25 % Antall plasser ved en dekningsgrad heldøgnsplasser på 28 % (dvs. 33 % eldre 80 år og over 47 (dvs. 33 % eldre 80 år og over Tabell 2 dekningsgrad plasser med heldøgns tjenester Hva som vil være rett når det gjelder framtidig dekningsgrad er helt og holdent avhengig av tilgjengelighet, reell samhandling og ikke bare antall plasser i institusjon og boenheter (omsorgsboliger), arbeidsform (hverdagsrehabilitering), supplerende tjenester/tilbud m.m. Prosjektgruppa anbefaler at Agdenes kommune har omsorgsleiligheter med heldøgns tjenester og sykehjemsplasser. Omsorgsboligene bygges som bofellesskap. Agdenes kommune må utrede hva kostnadene blir ved enten å foreta en total renovering av helsesenteret eller å bygge nytt. 10 Verdenskommisjonen, Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 16

17 2.3 Eldreomsorg Fram til i dag har Agdenes kommune i stor grad benyttet sykehjemmet som et varig botilbud for eldre. Det er et omforent mål i prosjektgruppa at sykehjemmet i framtiden i større grad skal ivareta ulike korttidsfunksjoner hvor behovet er av medisinsk og behandlende karakter. Sykehjemmets funksjon som behandlingsinstitusjon bør forsterkes og videreutvikles for systematisk og målrettet behandling og rehabilitering. Dette vil være et viktig punkt i det å etablere framtidige løsninger av god kvalitet. I framtid skal eldre og yngre kunne tilbys et verdig botilbud tilrettelagt for funksjonsnivå i stedet for institusjonalisering, og med heldøgns tjenester som standard. En gjennomgang av dagens hjemmetjenester viser at relativt mange brukere har vedtak med få timer per bistand per uke. En slik praksis fører til at hjemmetjenesten i liten grad greier å yte nødvendig helsehjelp når behovet for bistand øker. Dermed vil sykehjemmet bli alternativet. Dette fører også til at utskrivning fra sykehjemmet blir vanskelig. Hjemmetjenesten er ikke døgnbemannet, noe som også reduserer muligheten for økte tjenester. Sykehjemmet har hatt og har brukere som kunnet ha vært skrevet ut om innretningen av tjenestene hadde vært annerledes. Tabell 3 under viser noen nøkkeltall hvor vi har sammenlignet Agdenes med kostragruppe (05), fylket og landet utenom Oslo. Tallene er for regnskapsåret Kostragruppe 05 er den Kostragruppen Agdenes kommune selv tilhører. Gruppen består av 39 kommuner. Landets 428 kommuner er inndelt i 16 Kostragrupper. Fordelingen er basert på kriterier fastsatt av Statistisk Sentralbyrå (SSB) 12. Formålet er å samle «like» kommuner i egne grupper, det vil si kommuner som har visse felles karakteristika basert på befolkningens størrelse og sammensetning, kommunestørrelse (areal) og en del sosiale kriterier, som grunnlag for sammenligning og analyser. 12 Kommunene blir ordnet etter hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, folkemengde og frie inntekter. Dvs. de inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Størrelsen på de frie disponible inntektene gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 17

18 Netto driftsutgifter (ND) pleie og omsorg i % av kommunens totale ND Andel av ND til institusjoner av PLO totalt i % Andel av ND til hjemmetjenester av PLO totalt i % Andel av ND til aktivisering og støttetjenester av PLO totalt i % Årsverk i brukerretta tjenester m fagutdanning i % Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, timer Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, timer Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år i % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år i % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over i % Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over i % Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ i % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold i % Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering i % Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens i % Agdenes Kostragruppe 05 Fylket Landet utenom Oslo 34,2 34,1 28,2 30,7 52,4 56,3 50,4 45,0 44,2 40,2 44,0 49,8 3,4 3,5 5,6 5, ,26 0,38 0,39 0,47 0,52 0,26 0,33 0,37 3,2 2,4 1,7 2,0 8,2 8,0 6,6 7,2 48,6 37,3 32,2 33,9 17,6 24,5 20,3 18, ,0 15,1 15,9 18,7 4,0 7,1 7,8 7,9 28,0 23,1 12,5 23,8 Tabell 3. Kilde SSB, reviderte tall per Som følge av økt levealder og endra alderssammensetting i befolkningen, vil vi måtte påregne at antallet personer med demenssykdom vil øke framover som en konsekvens av flere eldre og (forutsatt at det ikke blir oppdaget behandlingsformer som kan helbrede, utsette eller redusere sykdommen). I Agdenes kommune vil antall 80 år og eldre reduseres fram mot år2025, for deretter å øke igjen. Derfor vil de tiltakene som iverksettes fra nå og framover ha betydning for hvordan kommunen greier å møte økt framtidig behov. Dette vil stille krav til kommunen når det gjelder planlegging av framtidig tjenestetilbud, ikke bare overfor denne målgruppen, men også deres familier og pårørende. Basert på internasjonale studier 13 av omfanget av demenssykdommer, kan vi anslå hvor mange i Agdenes kommune som har eller en vil anta får en demenssykdom (se tabell 4 under). 13 Hvor mange har demens i Norge? Tidsskrift for Den norske legeforening 2014; Nr februar Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 18

19 Prevalens i % Forekomst år 0, år 2, år 6, år 17, år 31, år og eldre 40, SUM Tabell 4, Prevalens 14 av demensforekomst i Agdenes kommune Regjeringen har besluttet å utarbeide en ny plan for å bedre tjenestetilbudet til personer med demenssykdom og deres pårørende; Demensplan Brukere og pårørende skal ha en helt sentral rolle i utviklingen av planen. Denne planen er bebudet vedtatt i 2015 og er en oppfølger av demensplan 2015 "Den gode dagen" 15. Målet med denne planen er: Den enkelte bruker skal være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens Kommunen skal sørge for at det er utviklet et mer systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunehelsetjenestene og spesialisthelsetjenesten Kommunen / omsorgstjenesten skal kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens Kommunen / omsorgstjenesten skal ha økt vektleggingen av aktivisering, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid Kommunen skal ha økt oppmerksomhet på kultur, trivselstiltak, måltider og hverdagslivets aktiviteter Nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger som blir bygd eller modernisert med tilskudd fra Husbanken i planperioden, skal være tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demenssykdom og kognitiv svikt Kapasiteten av avlastningstiltak skal ha økt betydelig og dagaktivitetstilbud ha blitt et sentralt ledd i tiltakskjeden til mennesker med demenssykdom og deres pårørende Legetjenesten i sykehjem skal være betydelig styrket 2.4 Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Funksjonshemning eller funksjonsnedsettelse er vanlige benevnelser for nedsatt arbeidseller funksjonsevne på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale årsaker (skader, sykdommer, 14 Antall sykdomstilfeller delt på antall individ i en gruppe eller folketall til enhver tid 15 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/demensplan-2015-den-gode-dagen/id663429/ Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 19

20 ulemper, mangler) hos et individ eller i omgivelsene. Funksjonsvanskene kan ha sin årsak i individets forutsetninger (individnivå) og kalles da gjerne funksjonsnedsettelse, eller i omgivelsenes manglende evne eller vilje til tilpasning (samfunnsnivå), og kalles da funksjonshemning 16. Funksjonshemning er også en medisinsk diagnose som beskriver en tilstand som kjennetegnes av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå. Dette kan forekomme alene eller i kombinasjon med andre psykiske eller somatiske lidelser. Funksjonshemming har likevel ikke noen entydig definisjon, og kan brukes både om egenskaper hos individet-, og om funksjonshemmedes forhold i samfunnet. Det er et mål om full deltakelse og likestilling, noe som gjenspeiler en grunnholdning om likeverd. 2.5 Rus og psykiatri En antar at om lag halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Jo bedre inntekt og utdannelse man har, desto større er sjansen for at den psykiske helsen er god. Det forteller at gode sosiale og økonomiske levekår er viktigst for å unngå psykiske plager. Det antas at det er en sammenheng mellom psykisk helse og gode levekår. Videre at menn med høy inntekt sjeldnere har psykiske helseproblemer enn menn med lav inntekt. Det samme gjelder kvinner. For kvinner slår utdannelsen sterkere ut enn inntekten. I helse- og levekårsundersøkelsen rapporterer 20 prosent eller en av fem kvinner, som ikke har utdannelse utover ungdomsskolen, at de har psykiske helseproblemer. (Helse- og levekårsundersøkelsen i 2002) 17. Omfanget av rusproblematikken varierer betydelig fra kommune til kommune. Næss og Nesvåg (2012) 18 har kartlagt rusproblematikken i 49 norske kommuner. De finner at blant disse kommunene er det de minste som har den høyeste andelen personer med rusproblemer, mens de største har den laveste andelen. Videre finner de at tre kommunegrupper skiller seg ut med høy prevalens 19 : Tradisjonelle industrikommuner som har, eller har hatt, særlig ensidig industri Mindre kommuner som har hatt nedgang i folketallet Omlandskommuner til bysentra med stort press på boligmarkedet og med stor vekst i folketallet Agdenes har per dato stillingen som psykiatrisk sykepleier vakant. Det opplyses at de fleste i den aktuelle brukergruppen får dekket sine behov i tilfredsstillende grad. I dag dekkes behovene opp av lege, hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten, NAV m.fl. Agdenes kommune har i dag ikke en klar og sammenhengende tjeneste hvor ulike faggrupper bidrar for å sikre helhetlige tjenester overfor denne brukergruppen. Kommunen har ansatte som 16 NOU 2001:22 Fra bruker til borger 17 Kilde: Folkehelse i endring: Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag (HUNT 1 ( )- HUNT 2 ( ) HUNT 3 ( ) Prevalens, tallet på personer som har en viss sykdom, funksjonshemning eller risikofaktor i en viss befolkning på et visst tidspunkt eller innenfor en gitt tidsperiode. Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 20

21 enten har psykiatrisk kompetanse eller som er under utdanning. Denne kompetansen må kunne nyttes ved å innlemme den i et fagteam. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten / DPS (distriktspsykiatrisk senter) må bedres. Et tettere samarbeid med påfølgende oppfølging i kommunen, vil bidra til at de med behov for dette vil få et bedre tilbud enn det er mulig å gi i dag. Det er derfor nødvendig å styrke psykiatrikompetansen ved å sikre at personell med nødvendig kompetanse gis mulighet til å benytte denne (Se vedlegg 7 for nærmere definisjoner). 2.6 Dag- og aktivitetstilbud Et aktivt og tilgjengelig dag- og aktivitetstilbud vil bidra til å bedre livskvaliteten hos tjenestemottakere og pårørende. Et slikt tilbud vil også bidra til økt trivsel, mestring og meningsfulle hverdager. Å delta i ukentlige aktiviteter fører til forutsigbarhet og daglig rytme i hverdagen. Samtidig kan det fungere som avlastning for ektefelle og andre pårørende og dermed øke mulighetene for at vedkommende kan bo hjemme i opprinnelig bolig lengre. Dette vil være svært nyttig for personer med for eksempel ulike funksjonsnedsettelser, demenssykdom, psykiske plager og lidelser, rusproblem med flere. Noen prinsipper for aktiv aldring (gjelder alle): Aktiv aldring gjelder all aktivitet som gir mening og velvære både for den enkelte, familien, lokalsamfunnet og storsamfunnet, og er ikke begrenset til betalt arbeid eller produksjon. Aktiv aldring omfatter alle eldre, også de som av ulike grunner er skrøpelige eller avhengige. Aktiv aldring er først og fremst et forebyggende konsept og involverer derfor alle aldersgrupper gjennom hele livsløpet. Aktiv aldring innebærer både rettigheter og plikter. En strategi for aktiv aldring må fremme deltakelse og empowerment Samfunnets omsorgsressurser Slik det ser ut i dag vil det på sikt bli en vekst i behovet for omsorgstjenester, samtidig vil tilgangen på personell bli en utfordring. Dette må få konsekvenser for hvordan tjenesten innrettes, det vil si tjenestepraksis og hvordan vi organiserer tjenestene. De tjenestene som skal ytes skal være virkningsfulle og av god nok kvalitet. Dette vil, samtidig med knapphet på omsorgsressurser/personell, utfordre oss. Det vil bli et større behov for å støtte opp under og utløse alle de ressurser som ligger hos tjenestemottakerne selv, deres familie og sosiale 20 Begrepet "Empowerment" ble lansert i Ottawa-chartret i 1986, og ble der definert som en prosess som gjør folk i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse. Et annet ord som kan benyttes for Empowerment er myndiggjøring eller styrking. Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 21

22 nettverk, i lokalsamfunnet, i ideelle organisasjoner, i frivillighet og i næringslivet. Vi vil være avhengig av at alle bidrar. Noen av ressursene er til stede også i dag, men utfordringen er å skape grunnlag for nye løsninger gjennom systematisk organisering av samfunnets totale omsorgsressurser. Det vil kreve omstilling av den faglige virksomheten i Agdenes kommune, med større vekt på: nettverksarbeid samarbeid med frivillige tverrfaglig samhandling helhetlige tjenesteløp forebygging, tidlig innsats, rehabilitering mv. En slik dreining vil måtte kommuniseres ut til innbyggerne, samtidig som tjenesteutøverne tar dette inn over seg. Kun på denne måten vil vi i Agdenes kunne skape en framtidig bærekraftig omsorgstjeneste. En bærekraftig omsorgstjeneste fordrer også at vi har en framtidsretta pårørendepolitikk. Framtidas knapphet på både frivillige omsorgsytere og arbeidskraft, forutsetter at det blir mulig å kombinere arbeid og omsorg på en annen og mer fleksibel måte enn i dag. En ny politikk for de nærmeste må først og fremst synliggjøre og verdsette den innsats familie, venner og naboer yter. Dernest må den løse opp den tidsklemma mange står i, gjennom større fleksibilitet i arbeidslivet, og lette omsorgsbyrden gjennom et tett samspill med de kommunale omsorgstjenestene. Familieomsorgen er den usynlige omsorgen, men utgjør en årsverksinnsats på størrelse med den offentlige omsorgstjenesten. Agdenes kommune skal ha fokus på den enkeltes innsats gjennom avtaler som gjøres med pårørende og frivillige. Da er det viktig at dette blir ivaretatt i saksutredning og i individuell plan, både for å samordne innsatsen med våre tjenester, og vurdere tiltak overfor pårørende i form av opplæring, veiledning, avlastning og økonomi. 2.8 Frivillighet I St.meld. nr. 25 ( )," Mestring, mulighet og mening" og Omsorgsplan 2015 ble det satt fokus på frivillig innsats. Dette ble formulert på følgende måte: "Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og omsorgspersonell og frivillige omsorgsytere," (gjengitt i NOU 2011:11). I Prop.91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester beskrives utfordringen slik: "Omsorgsplan 2015 vektlegger pårørendes omsorgsinnsats som en stor samfunnsøkonomisk ressurs. Det offentlige må for å støtte opp om den frivillige omsorgsinnsatsen og avlastning, Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 22

23 informasjon og veiledning om individuelt tilpassende løsninger. I denne sammenheng er det viktig at tjenesten organiserer seg inn mot- og ikke utav familie og lokalsamfunn," I Melding til Stortinget om Morgendagens omsorg ( ) er det også beskrevet at man trenger en bevisst satsning på organisering av de frivillige. Gjennomgang av ulike dokument etc. viser at utviklingen i myndighetsføringer på dette området går mot tydeligere krav til kommunene om å arbeide aktivt for å finne organisatoriske løsninger som sikrer at frivillige som kan tenkes å ville yte en innsats, får anledning til dette gjennom systematiske tiltak. Frivillig sektor har spilt og spiller en betydelig rolle i utviklingen av demokratiet og oppbyggingen av det norske samfunnet. Frivillig sektors bidrag til mangfold, kultur og politikk og ikke minst demokratiske holdninger er av stor betydning for samfunnsutviklingen 21 Frivillighet Norge og Kommunenes Sentralforbund (KS) gjennomførte en undersøkelse i 2014 som viste at 93 % av kommunene hadde ønske om å styrke samarbeidet med frivilligheten. Samtidig viste undersøkelsen at hele 60 % av kommunene ikke hadde planer om å bruke ressurser til dette. 32 % oppga at de hadde en frivillighetspolitikk. I en befolkningsundersøkelse TNS Gallup gjorde for Frivillighet Norge i oktober 2014 svarte mer enn 40 % at en aktiv frivillighetspolitikk var en viktig faktor for hvor de ville bo. En kan derfor se det paradoksale i at så å si alle kommuner har en strategi for næringspolitikken, mens bare 32 % har en strategi for frivillighetspolitikken. Agdenes kommune har igangsatt et arbeid med mål om et tettere samarbeid med frivilligheten blant annet ved å etablere et Frivilligsenter. 2.9 Evne til innovasjon (utvikling og nytenking) Prosjektgruppa ser at utfordringene som Agdenes kommune står overfor krever at kommunen settes bedre i stand til å drive utviklingsarbeid på en mer systematisk måte. Velferdsteknologi er ett av mange aktuelle tiltak. Det viktigste vil allikevel være å forankre arbeidet hos ledere og medarbeidere på systemnivå. Dette sikrer at innovasjon skjer bredt, og ikke innenfor enkeltområder. Det ligger et stort potensiale i samhandlingen mellom frivillig- og offentlig sektor. Tradisjonelt har kommunene i hovedsak dekket brukernes behov ved å utnytte ressurser 21 St.meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 23

24 innenfor egen organisasjon. Det er et åpenbart behov for å bringe sammen grupper på tvers av organisatoriske skillelinjer og på tvers av skillet mellom offentlig sektor og sivilsamfunnet. Kjernen er nye relasjoner mellom tjenestemottakere, pårørende, ansatte, eksperter og andre relevante aktører. Dette betyr økt grad av det å skape noe sammen med andre. Å utvikle nye samarbeidsformer innenfor det brede spekteret av aktører forutsetter økt kompetanse innenfor innovasjon, metode, innovasjonsledelse og et utvidet samarbeid med forskningsmiljøene. Det kreves evne og vilje til kommunikasjon og relasjonsbygging og å arbeide på tvers, medarbeiderskap, ta politisk "risiko", og involvere innbyggere, tjenestemottakere og lag og organisasjoner mer aktivt og direkte Kompetansemobilisering 22 og rekruttering Samhandlingsreformen 23 la opp til en mer spesialisering av kommunens helse- og omsorgstjenester. For å oppnå dette må tjenestene integreres i hverandre og kompetansemiljø styrkes for å sikre høy/tilstrekkelig grad av kompetansemobilisering, kompetanseutvikling, rekruttering, gjensidig ressursutnyttelse og et helhetlig tjenestetilbud. Teamorganisering som arbeidsform og bedre koordinering vil kunne bidra til styrking og spredning av kompetanse og mer effektiv tjenesteproduksjon. Utviklingen vil medføre et behov for å samlokalisere og samorganisere enkelte kommunale tjenestetilbud. Eksempel på dette kan være dagtilbud, ledelse, bygg etc.. Det må utvikles en organisasjon som yter tjenester med riktig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk og som har som mål fornøyde tjenestemottakere av tjenestene. En forutsetning er at kommunen framstår som en attraktiv kommune som klarer å beholde, rekruttere og utvikle sine medarbeidere Interkommunalt samarbeid Regjeringen har igangsatt arbeidet med en kommunereform med formål om gode og likeverdig tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Som tidligere anført har ikke arbeidet med kommunedelplanen lagt til grunn en kommunesammenslåing hvor Agdenes slår seg sammen med andre nærliggende kommuner. Allikevel ser prosjektgruppa at det vil være nødvendig å samarbeide med andre kommuner i utviklingen av nye metoder, tjenester og løsninger. Kostnadene ved enkelte av 22 Kompetansemobilisering forutsetter strategisk kompetansestyring og kompetanseledelse og innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. Dermed sikre at organisasjonen og den enkelte medarbeider har og bruker nødvendig kompetanse på definerte mål. 23 St.meld. nr. 47 ( ) Rett behandling- på rett sted- til rett tid. Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 24

25 framtidas velferdsordninger vil kunne bli så høye pr. enhet at de fremtvinger regionale og/eller interkommunale løsninger. Det samme gjelder behovet for kompetanse. Dette uavhengig av kommunesammenslåing eller ikke. Å utvikle gode tjenester krever et helhetlig pasientforløp og reell samhandling. Umiddelbare tiltak skal bidra til at mennesket funksjons- og mestringsevne bygges opp på nytt. Slik blir det mulig å fortsette et mest mulig selvstendig liv og å delta sosialt i samfunnet. Å bygge opp under en mestringsbasert utvikling skal være målet for all samhandling i Agdenes kommune. Da er det viktig at ikke grenser og tilhørighet utgjør byråkratiske hindre Mestring Kommunedelplanen er en strategisk plan som gjelder for alle aldre, funksjonsnedsettelser, behov, og innebærer en satsing på bolig, det være seg opprinnelig bolig eller omsorgsbolig som boform. Med «egen bolig» menes eid eller leid husvære, uavhengig av eierstruktur, i motsetning til institusjonsplass som følger en tjeneste (f.eks. langtidsplass). Ved at kommunen har tilbud om tjenester i egen bolig bedres mulighetene for kommunen til å fokusere på tjenester, ikke på bo-funksjonen. Innbyggerne skal stimuleres til å bo og mestre hverdagen i egen bolig lengst mulig. Det fordrer at kommunen utvikler en dertil egna boligpolitikk. En boligsosial handlingsplan 24 bør derfor beskrive kommunens konkrete målsettinger, strategier og tiltak for grupper med sosiale utfordringer knyttet til bolig. De boligpolitiske strategiene må da tydeliggjøres. Agdenes kommune skal også sikre barnefamilier med krevende omsorgsoppgaver mulighet til å kunne ha et så tilnærma "normalt" liv som mulig. Her kan støttetjenester som avlastning, støttekontakt og tilsynsordning etter skoletid etc. gjøre det mulig for barn og unge med omfattende hjelpebehov å bli boende i familiehjemmet fram til voksen alder. Agdenes kommune bør igangsette tiltak for å bedre enkeltmenneskers boevne gjennom å tilby tilpassede forebygging- og re-habiliteringstilbud, og ved å redusere omgivelsenes krav gjennom å tilrettelegge boliger og omgivelser. Tiltak for å redusere omgivelsenes krav kan være bygningsmessige endringer av boligen, tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi. Universell utforming innebærer å utforme omgivelsene slik at de fungerer for alle, også personer med ulike funksjonsnedsettelser. Eksempler på tiltak for å bedre individets forutsetninger kan være treningsgrupper for innbyggere i alle aldre i samarbeid med frivillige, lag og foreninger, behandling og opptrening ved fysikalske institutt, hverdagsrehabilitering, støttesamtaler og boveiledning. Tjenestemottakere med psykiske plager/lidelser og eller rusproblem med behov for kommunalt disponert bolig bør om nødvendig ha tilbud om dette. Dette må tydeliggjøres i en boligsosial handlingsplan. Kommunen må gi målretta og tilpasset hjelp i heimen slik at brukere mestrer egen hverdag og ivaretakelse av boforholdet. 24 Agdenes kommune har per dato ikke en revidert boligsosial handlingsplan. Siste vedtatt plan gjaldt perioden Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 25

26 Hjemmetjenestene må utvikles for å jobbe mer målrettet i et forebyggingsperspektiv. Omfanget av passive tjenester som f.eks. matombringing og praktisk bistand bør reduseres når det er mulig, mens graden av aktive tjenester bør økes, som f.eks. hjemmerehabilitering for å kunne lage mat selv og ordne hus. En godt utbygd hjemmetjeneste er helt sentral i denne kommunedelplanen hvor et av målene er å redusere presset på sykehjemmet, sikre at sykehjemmet kan nyttes til ulike korttidsopphold (medisinsk behandling, opptrening etc.) og å forhindre sykehusinnleggelser. Dette vil i stor grad bidra til at utskrivningsklare pasienter kan reise rett hjem etter avsluttet opphold hos spesialisthelsetjenesten eller etter et opphold på sykehjemmet. Agdenes kommune skal etablere et oppsøkende (ambulant) team sammensatt av ansatte med komplementære 25 ferdigheter/kompetanse. Et ambulant team skal arbeide etter samme tilnærming uavhengig av funksjon og målgruppe, for eksempel innen rus, psykiatri, rehabilitering, demens osv. (se kapitel 3.3). Hverdagsrehabilitering 26 skal være et av tiltakene til å oppnå mestring i boligen/hjemmet, og kan defineres som forebygging og rehabilitering/opptrening i eget hjem. For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter som å stelle seg selv, lage mat, handle i butikken, leke med barnebarn, være med på fritidsaktiviteter og ivareta sosiale relasjoner. Forutsetning for å lykkes med hverdagsrehabilitering er at innsatsen er tverrfaglig. Arbeidsmetoden er basert på en intensiv innsats i oppstarten med en gradvis avvikling av tiltak ettersom funksjonen bedres. Hverdagsrehabilitering gjelder personer med så vel fysisk som psykisk funksjonsnedsettelse. Hjemmetjenestene og sykehjemmet skal sikre differensiert tjenester med hverdagsmestring som ideologi. Ergoterapi er et tilbud til mennesker i alle aldre og livsfaser. En ergoterapeut tilrettelegger for mennesker som av ulike grunner har vansker med å utføre daglige aktiviteter, eller som står i fare for å få det. Ergoterapeuten anvender aktiviteter i direkte behandling og opptrening, eller indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål, gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler. Utvikling av et tilbud om hverdagsrehabilitering der det legges vekt på forebygging og tidlig intervensjon for å forhindre eller utsette et mer omfattende tilbud 27, ser prosjektgruppen gevinsten av å plassere sykehjemstjenester, hjemmebaserte omsorgstjenester i nærheten av lege-, fysio- og ergoterapitjenestene. Dette er også en forutsetning for å utveksle kompetanse mellom ulike fagområder. 25 Et team er en liten gruppe mennesker med komplementære egenskaper (faglige, mellommenneskelige, problemløsing), som er forpliktet av et felles formål, spesifikke resultatmål, og måter å jobbe sammen på, og som holder hverandre gjensidig ansvarlig for dette. 26 Hverdagsrehabilitering er en anbefalt ressursorientert arbeidsmetode i Stortingsmelding 29 - Morgendagens omsorg. Metoden oppsto primært for eldre, men er aktuell for flere målgrupper, bl.a. utviklingshemmede og personer med psykiske plager. 27 Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i norske kommuner. KS FoU-prosjekt nr Sluttrapport Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 26

27 2.13 Faglig og økonomisk bærekraftig tjenester Med fokus på faglig og bærekraftige tjenester vil kommunen være bedre beredt til å møte en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners behov. De som kommer etter oss, må få de samme mulighetene som vi i dag har til å få oppfylt sine behov. Med å sikre en bærekraftig utvikling tar vi hensyn til dagens tjenestemottakere og de som i framtid vil ha behov for tjenester. Tjenestene har utviklet seg fra passiv til aktiv deltakelse hvor innbyggerne selv ønsker å ta ansvar for egen livskvalitet om nødvendig i samarbeid med andre. Dette er en utvikling Agdenes kommune ønsker å bygge videre på. Dette lykkes vi med når vi samhandler på en systematisk måte med tjenestemottaker, pårørende, lag- og organisasjoner, frivillige etc. Agdenes kommune skal sikre at all innsats skjer på en koordinert måte, ved å sørge for sterke fagmiljø hvor ansattes kompetanse blir brukt i henhold til tjenestemottakernes behov og at det fokuseres på forebygging og bruk av teknologi. Teknologiske løsninger skal nyttes både av ansatte og tjenestemottakere. Målet er å bidra til økt livskvalitet for tjenestemottakeren og en mer effektiv utnyttelse av tidsressursen hos ansatte. Noe som fordrer at vi arbeider systematisk med utviklings- og innovasjonsarbeid. En forutsetning for å lykkes med dette er å etablere en arbeidsmåte som sikrer en helhetlig tjeneste. Det innebærer at skottene mellom de ulike tjenesteområdene viskes ut. Dette gjelder på tvers av ALL kommunal tjenesteyting / forvaltningsnivå. Ved siden av et formalisert og gjensidig samarbeid med Frivilligsenter og annen frivillig innsats vil samhandlingen med lege-, fysio- og ergoterapitjenesten være av stor betydning. Da vil ledelse, samhandling, gjensidig tillit, kompetansemobilisering og å ta i bruk nye arbeidsmetoder være av stor betydning. Vårt omdømme, som vi alle bidrar til, er med på å sikre tilgang til nye medarbeidere og lav turnover 28. En helhetlig tjeneste forutsetter at vi arbeider helhetlig, det vil si at vi tar paradigmeskiftet innen helse- og omsorgstjenesten innover oss. En faglig og økonomisk bærekraftig tjeneste forutsetter en endring i hvilke tjenester sykehjemmet tilbyr kommunens innbyggere. Sykehjemmet funksjon er å yte medisinsk behandling, behandling etc. når dette er nødvendig. Agdenes kommune vil legge til rette for ulike bofellesskapsløsninger tilrettelagt for heldøgns pleie- og omsorg. Alt henger sammen med alt, noe som betyr at vi må evne å se og forstå sammenhengene og treffe valg deretter. 28 Turnover betyr at ansatte slutter for å finne seg en annen jobb og ikke fordi de flytter fra kommunen Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 27

28 2.14 Ledelse og innovasjon Fokus på ledelse er avgjørende for å skape innovasjonskultur i offentlig sektor. Ledere må være bevisst sin rolle i organisasjonen, både som fanebærer for nye ideer og utvikling av dem, og som den som gir mandat for at organisasjonen jobber systematisk med innovasjon (Gjeldsvik 2007). Det kan være behov for nye typer ledere, og følgende framstilling kan være nyttig for å få fram dette (Storey og Salaman 2005). Innovative ledere fokuserer på resultater med mål om å skape utvikling ved å: sørge for regulert selv-regulering tilskynde prosjekt- og nettverkssamarbeid utvikle de kreative talentene fremme læring mobilisere og fokusere skape innovative prosesser Innovasjon krever at det er plass til ledelse. Den kommunale omsorgstjenesten i Norge er kjennetegnet av å ha store driftsenheter og svært få ledere, som i hovedsak må sikre og ivareta rene administrative og driftsmessige oppgaver (RO 2004). Ledere som utvikler medarbeidernes kompetanse, delegerer oppgaver og oppmuntrer til medvirkning, bidrar til å gjøre virksomheten mer innovativ. I innovasjonsmeldingen ((St meld nr. 7 ( )) vektlegges det at det er et lederansvar å legge til rette for en innovasjonskultur i offentlig sektor. God innovasjonsledelse og innovasjonskompetanse vil ikke bare kunne redusere motstand mot nye løsninger og endrede arbeidsrutiner, men bidra til at de ansatte er med på å utforme nye løsninger. Flere studier har pekt på at lederskap og godt utviklet medarbeiderskap er de viktigste pådriverne for innovasjon. For å lykkes med innovasjon må lederskapet være tydelig. Ringholm m.fl. (2011) gjennomførte en undersøkelse av innovasjonsprosesser i syv norske kommuner. Her trekker de fram følgende kjennetegn; åpenhet for nye idéer, ledere som støtter opp under innovasjonsprosessene, risikovillighet og høy grad av tillit mellom kollegaer. Ledelse er avgjørende for å skape en innovasjonskultur i omsorgstjenesten. Ledere skal gå foran ved å lede an og vise vei. Noe som fordrer bevissthet om egen rolle. Derfor er lederskap forskjellig fra det å administrere og organisere virksomheten. Ledere skal sørge for at vedtatt mål for virksomheten gjennomføres. Dette skjer ved blant annet å skape motivasjon og entusiasme hos medarbeiderne. Ledere som er bevist dette vil oppnå mindre motstand mot nye løsninger og endrede arbeidsrutiner. Resultatet blir høyere motivasjon hos ansatte og bedre tjenestekvalitet for den som mottar tjenesten. Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 28

29 Derfor er en av de viktigste suksessfaktorene for gjennomføring av denne kommuneplanen å sikre et innovativt lederskap. Omstillingskompetanse vil dermed bli en nøkkelfaktor ved gjennomføring av denne planen Bygg En oversikt over dagens bygningsmasse er vist i tabell 5 under: Bygg Bygge-år Antall boenheter Brannanlegg Varslingsanlegg Agdenes helsesenter / Ja Ja Agdenes helsesenter tilbygg Ja Ja Hamnahaugen omsorgsbolig Ja Ja Hamnahaugen trygdepensjonat Hamnahaugen aldersbolig (78-boligene) Ja Nei Nei Nei Hamnahaugen "styrerboligen" Nei Nei Blekkan boform I Ja Nei Blekkan boform I tilbygg Ja Nei Blekkan boform II Ja Nei Blekkan boform III Ja Nei Mølnhaugan trygdepensjonat Ja Nei Tabell 5: Kilde: Ole Edvard Meland, Teknisk fagleder/brannsjef Tabell 5 viser at en stor del av dagens bygningsmasse som i dag blir benyttet til omsorgsformål er av eldre dato. Noe som betyr at kommunen de nærmeste årene møter utfordringer når det gjelder å kunne tilby boformer som alternativ til dagens sykehjem. 29 Agdenes helsesenter har 27 sengerom, herav 12 rom med dusj og WC. (6 stk. i 1a og 6 stk. i gamle hybelavdeling) De resterende 15 enheter har felles dusj/wc. Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 29

30 Tabell 6 under viser målgruppen i de ulike bygningene. Bygg Agdenes helsesenter 30 Agdenes helsesenter tilbygg Målgruppe "Sykehjemspasienter" (dagtid, avlastning, korttid, langtidsopphold). "Sykehjemspasienter" (dagtid, avlastning, korttid, langtidsopphold). Heldøgns bemanning Hamnahaugen omsorgsbolig Eldre/uføre med behov for heldøgns tilsyn. Ja Hamnahaugen trygdepensjonat Hamnahaugen aldersbolig (78- boligene) Eldre med behov for praktisk bistand og enkelte for trygg bosituasjon Eldre med behov for praktisk bistand og enkelte for trygg bosituasjon Hamnahaugen "styrerboligen" Psykisk utviklingshemming Ja Blekkan boform I Psykisk utviklingshemming Ja Blekkan boform I tilbygg Psykisk utviklingshemming Ja Blekkan boform II* Psykisk utviklingshemming Nei Blekkan boform III Psykiatri Nei Mølnhaugan trygdepensjonat Eldre med behov for praktisk bistand og enkelte for trygg bosituasjon Tabell 6: Kilde: Rådmann John Ola Selbekk. *Boform II har tilgang på personell fra Boform I. Ja Ja Nei Nei Nei Agdenes helsesenter ble ferdigstilt i I 1999/2000 ble bygningen utvidet med 6 plasser. Før kommunen tar stilling til renovering eller nybygg er det viktig å få klarlagt hvilke funksjoner et framtidig sykehjemtilbud skal ivareta, fordi dette vil ha betydning for innretning og utforming. Prosjektgruppa foreslår en endring av hvilke oppgaver et framtidig sykehjem skal/må ivareta. Slik det er i dag blir sykehjemmet i det vesentligste benyttet som et botilbud til personer med behov for trygghet, pleie og behandling. Prosjektgruppa ser behovet for en endring i hvordan et framtidig sykehjemstilbud bør innrettes. Et framtidig sykehjemstilbud skal som tidligere nevnt dekke kommunens behov for å yte medisinsk behandling innenfor kommunens ansvar. Kommunen har, og vil få, et økt ansvar for tilbud til innbyggere med behov for lindrende behandling ved f.eks. kreftsykdom, rehabilitering/opptrening mm. Det vil være behov for å ha mulighet til innleggelse hvor det er behov for akutt hjelp og utredning som ikke krever innleggelse i sykehus. Dette i tillegg til interkommunale øyeblikkelig hjelp døgnoppholds-tilbudet (ØHD) som er etablert ved Orkdal sykehus 31. Det kan også være aktuelt å ha tilbud om annen type korttidsopphold, f.eks. avlastning. Prosjektgruppa ser at det vil kunne bli behov for mulighet for isolasjon av en pasient ved smitte. Dette er et tilbud prosjektgruppa foreslår å sikre gjennom et framtidig samarbeid med andre kommuner. 30 Agdenes helsesenter har 27 sengerom, herav 12 rom med dusj og WC. (6 stk. i 1a og 6 stk. i gamle hybelavdeling) De resterende 15 enheter har felles dusj/wc. 31 Tilbudet skal være et alternativ før, i stede for, og etter sykehusinnleggelser samt bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Det skal gjelde for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle, eller yte omsorg til. Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 30

31 Når det gjelder personer med demenssykdom og behov for langtids pleie, vil det være fullt mulig å sikre disse et trygt og faglig godt tilbud ved å bygge bofellesskap med døgnbemanning. Ved en slik innretning skal et framtidig sykehjemstilbud først og fremst ivareta behovene for ulike typer korttidsopphold hvor det er et underliggende medisinsk behov til stede. Velger kommunen en slik løsning, vil behovet for antall sykehjemsplasser reduseres. Forutsetningen er at en del plasser erstattes med omsorgsboliger i bofelleskap. Agdenes kommune har i dag en dekningsgrad 32 på sykehjemsplasser på 18 %. Samla dekningsgrad for sykehjemsplasser og omsorgsbolig med heldøgns tjenester er 33 %. Oppsummert; "Nye Agdenes helsesenter" skal tilby helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester, basert på sammenhengende pasientforløp som tar utgangspunkt i den enkeltes helhetlige behov, og hvor tjenestene gis i en planlagt og uavbrutt kjede. Sykehjemmet vil inneha en helt sentral rolle når det gjelder sikkerhet og trygghet for innbyggerne uansett alder. Det betyr at sykehjemmene slik vi kjenner det i dag avvikles som boform med utgangspunkt i følgende overordnede prinsipper: Langtidsopphold på sykehjem avvikles som tjeneste og erstattes med botilbud i omsorgsfellesskap med heldøgns omsorg (bofellesskap) Omsorgsfellesskap bygges og bemannes slik at de representerer samme trygghetstilbud som i dag gis ved sykehjemmet 33 Tjenestene utmåles etter beboernes behov og i henhold til gjeldende lovgivning Omsorgsfellesskapene tilrettelegges for demente med hensyn til fysisk utforming Hamnahaugen omsorgsbolig er et slikt bofellesskap. I dag dekkes tjenestebehovet av hjemmetjenesten og fra sykehjemmet. I framtid skal bofellesskapene ha tilgang til den samme døgntryggheten som ved sykehjemmet. Det betyr at Hamnahaugen omsorgsbolig i dag ikke tilfredsstiller fullt ut et slikt krav. Når det gjelder bygningsmassen ved Agdenes helsesenter slik den framstår i dag, vil det være behov for omfattende ombygging/renovering for å få til funksjonelle løsninger både mht. planløsning og arealstørrelse. I tillegg vil en ombygging måtte tilfredsstille nye tekniske krav. Ved ombygging eller rivning må en vurdere omfanget av en ombygging både mht. om arealene er funksjonelle til ny bruk og nye byggeregler fra Eksakt kostnadsforskjell mellom renovering og nybygg må utredes separat. I tillegg må framtidige driftskostnader tas med i regnestykket. Et framtidig bygg må ivareta behovet for helhetlige tjenester ved å sikre korte avstander mellom de ulike tjenesteområdene. Enhetsprisen for sykehjem angir prosjektkostnader for sykehjem på ca ,- kr/m2 BTA, eks. utomhus 35 og inventar og utstyr, men inklusive moms. For 2015 er gjennomsnittet av 32 Antall plasser i forhold til antall eldre 80 år og eldre 33 Se "rom for trygghet og omsorgs" en veileder utarbeidet ved utforming av omsorgsboliger og sykehjem 34 Teknisk Forskrift (TEK 10) 35 Kilde: Nøkkeltall er gitt av "Norsk Prisbok" 2014, bygningstype 7.2 Sykehjem, konto Bo- og behandlingssenter Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 31

32 den statlige 36 tilskuddsandel pr. boenhet 50 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader. Dette fordeles med 45 prosent pr. omsorgsbolig og 55 prosent pr. sykehjemsplass. Anleggskostnadene pr. boenhet i omsorgsboliger og sykehjem, er kroner i landet utenfor definerte pressområder. De maksimale tilskuddssatsene er kroner for en omsorgsbolig og kroner for en sykehjemsplass. Se nærmere beskrivelse av de bygningsmessige forholdene utarbeidet av teknisk fagsjef (vedlegg 6). 3. Visjon I forordet til denne kommuneplanen ble følgende uttalt; "Vi skal bli best på pleie- og omsorgstjenester". Prosjektgruppa mener at dette er noe vi som kommune i fellesskap skal strekke oss etter. En ting er sikkert; å bli best kommer ikke av å vedta denne planen, men av et systematisk "hardt" arbeid hvor alle bidrar. Verdigrunnlaget skal danne grunnlag for all aktivitet innen pleie og omsorg. Alle ansatte, samarbeidspartnere og innbyggere skal være kjent med dette. For og lykkes er det viktig at alle tar ansvar for egen helse og utvikling. Derfor blir det å mestre en sentral faktor for opplevd livskvalitet. All tjenesteyting skal sikres gjennom helhetlige og individuelt tilrettelagte tiltak, det vil si "skreddersøm", uansett hvor tjenestene ytes fra. Agdenes kommune skal legge til rette for at flest mulig skal kunne bo i egen bolig lengst mulig. Pleie og omsorgstjenestens visjon: "Mestring og livskvalitet" For å sikre mestring og livskvalitet skal vi sørge for: nødvendig helsehjelp, forebygging, rehabilitering, behandling og pleie- og omsorg kvalitativt gode tjenester gjennom kompetanseutvikling og høy grad av kompetansemobilisering reell brukermedvirkning at tjenestene samsvarer med nasjonale og kommunale føringer at tjenestene er individuelt tilpassa og helhetlig 36 Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 32

33 at tjenestene er samordna der dette er nødvendig at vi har en organisasjons- og lederstruktur som støtter opp om tjenestemottakernes behov for helhetlige tjenester og som sikrer en effektiv bruk av tilgjengelige ressurser at innbyggernes og tjenestemottakerne har et avklart forventingsbilde til hva slags tjenester som ytes at kommunen har et godt omdømme 3.1 Overordna mål Overordna mål for pleie og omsorgstjenesten er at alle innbyggerne i Agdenes kommune opplever mestring, livskvalitet og som utgangspunkt selv har ansvar for eget liv og helse. Dette gjøres mulig gjennom målretta og helhetlige tjenester hvor vår kompetanse nyttes med utgangspunkt i tjenestemottakernes behov. Et helhetlig tjenesteløp sikres ved at ALLE tjenesteyter (ansatte) arbeider mot det samme målet og i tett samarbeid med tjenestemottakere og om nødvendig deres pårørende. Gjennom samarbeid med frivilligsenter og annen frivillig innsats, skal vi bidra til å sikre trygghet og mulighet for en aktiv tilværelse. Alle tjenester skal ytes med utgangspunkt med hverdagsrehabilitering som ideologi. Tjenestene skal være tilgjengelige, fleksible og effektive. Dette forutsetter reell samhandling mellom alle nivå. Behandling, inklusive ulike korttidstilbud ivaretas av sykehjemmet og gjennom interkommunale tilbud. For de som ikke lengre kan bo i opprinnelig bolig, har vi tilbud om bolig i bofellesskap. Bofellesskapene er bygd slik at vi oppnår stordriftsfordeler og har samme døgntryggheten som vi i dag forbinder med sykehjemmet. For de som ikke trenger heldøgns trygghet har vi tilbud om annen boform. 3.2 Forutsetninger Agdenes kommune har en organisasjon som er tilpassa de utfordringene vi står overfor. Ansatte i hjemmetjenesten og sykehjemmet organiseres som en tjeneste med en leder. Dette anses som en av forutsetningene for å oppnå helhetlige tjenester, noe som gir oss mulighet til økt fagmiljø og bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse. Dette sammen med tjenesten for funksjonshemmede og øvrige kommunale tjenester. Vi har fokus på forvaltning 37 for å sikre at tjenestemottakere får den bistanden de har behov for. De som har ansvaret for forvaltningsoppgavene er ofte innbyggernes første møte med pleie og omsorg. Alle vedtak som omhandler tjenester ytt av pleie og omsorg ivaretas her. Forvaltningsorganet ledes av en fagansvarlig og skal sammen med oppnevnte fagteam og lederne sikre tjenestemottakeren koordinerte/helhetlige tjenester gjennom å legge til rette for reell samhandling på tvers når det er behov for det. Videre skal forvaltningsorganet bidra 37 Forvaltning er å utrede og fatte vedtak om tjenester Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 33

34 til at tjenestemottakere og pårørende gjøres oppmerksom på fordelingen av ansvar og plikter. Likeså å ha en god dialog med spesialisthelsetjenesten og innen områder hvor vi har valgt interkommunale løsninger. Det forutsettes at de som ivaretar forvaltningsoppgavene har god nok kompetanse på forvaltning, saksbehandling og kommunikasjon. Figur 2 under illustrerer forvaltningsorganet og sammenhengen med øvrige tjenester. Figur 2: Illustrasjon på enhetlig vedtakspraksis og en helhetlig tjeneste Vi har en organisasjon som er tilpassa de utfordringer vi står overfor. Vi må påregne at nye oppgaver kommer. Derfor blir en av suksessfaktorene at vi framstår som EN pleie og omsorgstjeneste, med fokus på at organisasjonens totale kompetanse som skal kunne nyttes der det er behov. Dette får vi til ved høy grad av kompetansemobilisering som igjen fordrer fleksibilitet. I planperioden vil det være behov for rekruttering av nye medarbeidere. Dette er et lederansvar og skjer med utgangspunkt i en strategisk kompetanseplan. For å sikre en framtidig bærekraftig tjeneste vil det være behov for et kontinuerlig fokus på hvordan vi nytter ressursene våre, det vil si faglig og økonomisk styring. Vi har et lederskap som tenker, handler, er motiverte og evner å utvikle en framtidsretta og bærekraftig tjeneste i samarbeid med øvrige ansatte. Her vil fokus på et aktivt medarbeiderskap være av stor betydning. Gjennom offentlig legearbeid/fastlegeordningen 38 skal kommunen sikre tilgjengeligheten til legetjenester. Legetjenesten har, og vil ha, en sentral rolle i arbeidet med å sikre helhetlige 38 Jfr. rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforeningen, ASA 2310 Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 34

35 og koordinerte tjenester. Det er derfor et mål å integrere legen(e) mer. Det samme gjelder andre med spesialkompetanse som fysioterapi og ergoterapi. For å sikre en aktiv omsorg samarbeider vi med pårørende og all frivillighet. Enten det er gjennom Frivilligsenteret, lag- og organisasjoner, annen frivillig innsats og andre kommunale faggrupper, for eksempel kultur. Det skal opprettes ulike fagteam i pleie- og omsorgstjenesten. Områder hvor fagteam skal dekke er: innen alvorlig sykdom som lindrende behandling ved kreft, demens, psykiatri, hverdagsrehabilitering/ rehabilitering/habilitering m.m. Innen hvert fagteam utpekes en person som er fagteamets kontaktperson. Sammen utgjør disse et overordna fagteam og ledes av forvaltningsorganets fagansvarlig. Det enkelte fagteam og det overordna fagteamet er opprettet for å spre og utnytte kompetanse. Teamene skal bidra til å utvikle og kvalitetssikre tjenestetilbudene og hjelpe til med utredninger, planlegging og tilrettelegging. Teamene skal også bidra med veiledning, undervisning, rådgivning og kunnskapsformidling til tjenestemottakere, pårørende og kollegaer. For å kunne sikre alle med behov for tjenester er det viktig at tjenestetilbudene blir gitt til rett tid og med rett innsats. Figur 3 under illustrerer hvordan omsorgstrappa i Agdenes kommune vil bli bygd opp. Figur 3: Omsorgstrappa Forslag til kommunedelplan pleie og omsorg Agdenes kommune Side 35

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene AGDENES KOMMUNE 2015-2022. "Sammen sikre en bærekraftig tjeneste"

Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene AGDENES KOMMUNE 2015-2022. Sammen sikre en bærekraftig tjeneste AGDENES KOMMUNE Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene 2015-2022 "Sammen sikre en bærekraftig tjeneste" Vedtatt i kommunestyret 24. juni 2015 Sammendrag Målet med denne kommuneplanen er å sikre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/146 FRAMTIDAS OMSORG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F00 &32 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/15 Formannskapet 15.04.2015 Side 2 av 5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler:

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 17.06.2015 Tid: 10:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Folkehelse og morgendagens omsorg

Folkehelse og morgendagens omsorg s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 06.02.2007 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG

OM INNOVASJON I OMSORG OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utvalgsleder Kåre Hagen: Presentasjon av NOU 2011:11, Fagakademiet, Bergen

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.09.2015 Tid:

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Helga Katharina Haug fung. avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse om førebyggande heimebesøk til eldre Sogn og Fjordane, 30. mai 2013 1

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer