Bakgrunn skjerpete energikrav:
|
|
- Karsten Gustavsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Høringsmøte om nye energikrav i byggeforskriften
2 Bakgrunn skjerpete energikrav: 40 % av landets energibruk, økende energibruk i bygg Kyotoavtalen forplikter- opptil 15 % av klimagassutslippene kommer fra bygningsmassen EU-direktiv krever endringer Soria Moria-erklæringens mål 2 Kommunal- og regionaldepartementet
3 Forslag 30 % skjerping Hvorfor er 30 % skjerping valgt Mange alternativer utredet Det lønner seg med energivennlige bygg To modeller foreslås Et ambisiøst og krevende mål Høringsinstansenes synspunkter imøteses 3 Kommunal- og regionaldepartementet
4 Om fritidsboliger og laftede hus Fritidsboliger: Krav til nye fritidsboliger > 80 m2. Høy standard og størrelse. Sterkt økende el-bruk Laftede hus: Tradisjonell byggetradisjon må tas vare på Laftede boliger og fritidsboliger unntas fra isolasjonskrav til vegg 4 Kommunal- og regionaldepartementet
5 Effekter av 30 % skjerping CO2- utslipp reduseres årlig med 0.15 mill tonn 500 mill kwh reduksjon i årlig energibehov Tilsvarer nesten et Altakraftverk og årlig energibruk for boliger 5 Kommunal- og regionaldepartementet
6 Konsekvenser for næringen Behov for omstilling som kan kreve kostnader i en overgangsfase Nye byggemetoder må utvikles Kunnskap og gode eksempler fins, men må spres 6 Kommunal- og regionaldepartementet
7 Markedet modnes for endring Økende interesse for energivennlige boliger og bygg 3000 lavenergiboliger - satsing fra Enova og Husbanken Sterkt økende etterspørsel hos ferdighusfirma Næringsbygg med redusert energibehov og lavere driftsutgifter 7 Kommunal- og regionaldepartementet
8 Åpen høringsprosess Ønsker god kommunikasjon i høringsprosessen Nye krav fra 1. januar 2007med overgangsperiode til 1. januar Kommunal- og regionaldepartementet
9 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Nye energikrav Oslo STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK
10 BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv (2002/91) 2
11 Arbeidsprosessen: : Forprosjekt SINTEF 2002: Hovedprosjekt SINTEF. Etablering av referansegruppe 2003: SINTEF leverer forslag til nye krav; både kravsinnretning og ambisjonsnivå Våren 2004: Informasjonsmøte om implementering av EU-direktivet Høsten 2004: CIVITAS/Gurigard utarbeider eget forslag, på bakgrunn av SINTEF-utredningen Våren 2005: Erichsen & Horgen kostnadsberegner energitiltakene i SINTEF-forslaget Høsten 2005: Soria-Moria erklæringen Høsten 2005/våren 2006: Mer ambisiøse tiltakspakker kostnadsberegnes Juni 2006: Høring igangsettes
12 Hovedstruktur: Regulering av energibehov Regulering av energiforsyning 4
13 Hvordan formulere kravet? Alt. 1 : Krav om at samlet netto energibehov ikke skal overskride et fastsatt rammenivå Alt. 2: Krav om gjennomføring av spesifikke energitiltak 5 Samme miljømessig ambisjonsnivå i begge alternativene.
14 RAMMEKRAVSMODELLEN - Rammenivået uttrykkes i kwh/kvm år - Rammenivået er fremkommet ved å beregne netto energibehov for et referansebygg der de listede energitiltakene er gjennomført 6
15 Rammekravsnivået baseres på: moderat vindusareal (20%) U-verdi yttervegg 0,16 (W/ m 2 K) U-verdi tak/gulv 0,13 U-verdi vindu 1,1 Virkning av kuldebroer skal reduseres til et minimum Tetthet 1,5 oms ved 50 Pa Varmegjennvinninggrad 80% SFP-faktor næringsbygg 2/1, bolig 2,5 ( kw/m 3 s ) solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling temperaturstyring 7
16 Hvorfor regulere netto energibehov? - Unngår favorisering av elektrisitet til oppvarming - Sikrer god bygningskropp (bruk av eksempelvis varmepumpe kan ikke kompensere dårlig isolasjonsnivå) 8
17 RAMMEKRAVSMODELLEN + Gir stor mulighet for omfordeling + Gir tallstørrelse som kan nyttes i energimerket 9 + Gir incentiv for intelligent /integrert og kostnadsoptimalisert design
18 DATAELEMENTER: ENERGITILTAK BRUKSAVHENGIGE DATA RAMME- KRAV KLIMADATA 10
19 BRUKSAVHENGIGE DATA Innetemperaturer Driftstider Energibehov til varmtvann Internvarmetilskudd Energibehov til belysning og utstyr 11
20 I kontrollberegningen låses bruksavhengige data klimadata 12
21 Låste klimadata samme isolasjonsnivå i hele landet 13
22 ENERGITILTAKSMODELLEN + Enklere dokumentasjonsmetode + Motarbeider ikke målsetning om økt arealeffektivitet 14
23 OMFORDELING /TEKNISK BYTTE Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav til varmeioslasjon (U-verdi yttervegg 0,22 og U- verdi tak/gulv 0,15) 15
24 REGULERING AV ENERGIFORSYNING Bygg skal innrettes slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av nye fornybare energikilder, dersom dette er lønnsomt i et livssløpsperspektiv 16
25 VIRKEOMRÅDE UTVIDES: Fritidboliger > 80 kvm 17
26 MILJØMESSIG EFFEKT 30 % redusert energibehov Resultat etter 10 års drift: 5 TWh pr. år 1,6 mill. tonn CO2 pr. år 18
27 PRIVATØKONOMI Inntjeningstid < 20 år Årskostnader <0 Nåverdi >0 19
28 TIDSPLAN Høringsfrist : Utforming av veiledningsmateriell og kurstilbud: Høsten Ikrafttredelse: Overgangsbestemmelse: 2 år 20
29 Utredninger og grunnlagsmateriale for nye krav 40 kwh/m²år? Seniorforsker, Dr.ing Tor Helge Dokka Seniorforsker, Dr.ing Tore Wigenstad Seniorforsker, Phd Stud. Marit Thyholt SINTEF Byggforsk AS 400 kwh/m²år? Byggforsk 1
30 Energirammemodellen fra 2003 Forhøyet ambisjonsnivå 2006, reviderte rammetall, energitiltak, kostnader og lønnsomhet Ting som bør debatteres Kobling til energimerking++ Byggforsk 2
31 Krav legges på totalt netto energibehov Alle energiposter tas med Miljøvennlig/energieffektiv energiforsyning godtgjøres ikke Rammenivå foreslått lagt på tilnærmet dagens nivå + krav til nye energiposter (vifter&pumper, kjøling, lys, etc.) + krav til varmegjenvinning og litt skjerpet krav på vinduer Lønnsomhet stort sett basert på tidligere analyser Energipost Romoppvarming Varmebatteri Tappevann Vifter Belysning Utstyr Kjøling TOTALT Energibehov kwh/m²år Rapport: STF A03524 M. Thyholt, TH. Dokka; SINTEF Byggforsk 3
32 Foreslått 2003-nivå lå ca. på de 10 % beste byggene ihht. enovas energistatistikk Rapport: STF A03524 M. Thyholt, TH. Dokka; SINTEF Byggforsk 4
33 Fordeler/ulemper med rammemodell + Modellen er relativt godt utredet og har også vært kjent i flere år (åpen rapport) + Gir incentiv for energieffektiv/kompakt bygningskropp + Strammer opp dagens rammemodell- vanskligere å manipulere + Gir incentiv for smart og kostnadsoptimalisert design av bygg (god fleksibilitet) + Er rimelig i tråd med EUs bygningsenergidirektiv + Gir et beregnet/estimert energibruk (netto) som er kompatibelt mot kommende energimerkeordning Krever en form for energiberegning mer komplisert dokumentasjonsmetode Gir ikke incentiv for arealeffektivitet. "Straffer" i utgangspunktet små eneboliger, eller bygg som er mindre kompakte enn modellbyggene. Byggforsk 5
34 Rapport: SBF 51 A06008, Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk AS Byggforsk 6
35 Rapport: SBF 51 A06008, Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk AS Byggforsk 7
36 Rapport: SBF 51 A06008, Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk AS Byggforsk 8
37 Lavenergi-standard på nærings/yrkesbygg, fordrer en betydelig omlegging av byggeskikk Langt bedre passiv design av bygninger er påkrevd: Fornuftig fasadedesign/kontroll på solbelastning Godt isolerte bygg med minimaliserte kuldebroer Bruk av passive strategier som termisk masse og nattventilasjon for å redusere kjøle- og ventilasjonsbehovet Bort fra at dårlig passiv design skal rettes opp med massive tekniske installasjoner Ventilasjon med 80 % gjenvinning er meget ambisiøst, særlig i bygg med spesielle funksjoner (kjøkken, restauranter, deler av sykehus,.) Behov for bedre sertifisering av ventilasjonsaggregater/anlegg Balansert ventilasjon i leilighetsbygg kan være en utfordring STF50 A05207 Wigenstad & Thyholt: For alle bygningskategorier, med unntak av småhus bør det legges til 3 kwh/m²år for å ta hensyn til kuldebroer. For småhus utgjør kuldebrorverdiene omlag 2,0 kwh/m²år. Byggforsk 9
38 U-verdi på 0.16 W/m²K for yttervegg bør trolig endres til 0.17 W/m²K, for å ta hensyn til alternative løsninger U-verdi gulv på grunn bør trolig økes fra 0.13 til 0.15 W/m²K av samme grunn Det er behov for betydelig mer fokus på kuldebroer* Kuldebroer er vanskelig å eliminere, men bør reduseres kraftig. Bør trolig inn eget transmisjonsledd for kuldebroer (Ψ - metoden, tysk modell) Tetthetskrav er ambisiøst, men fullt mulig å få til. Krever opplæring, fokus og KS på byggeplass og bedre detaljanvisninger Vinduer med U = 1.1 W/m²K er et ambisiøst krav. Kan oppnås i dag med 3-lags glass med trekarm og varmkant, men vil med noe produktutvikling også kunne oppnås med tolags glass. Kondensproblemer på godt isolerte glass, ikke stort problem, men må tas hensyn til ved planlegging. Tykkere vegger stjeler areal (ute eller inne) mange vil velge omfordeling til 20 cm vegg, men OBS! for kuldebroer * STF50 A05207 Wigenstad & Thyholt: For alle bygningskategorier, med unntak av småhus bør det legges til 3 kwh/m²år for å ta hensyn til kuldebroer. For småhus utgjør kuldebrorverdiene omlag 2,0 kwh/m²år. Byggforsk 10
39 Netto energi behov Oppvarming Tappevann Vifter Belysning Div. Utstyr Kjøling Systemtap (regulering, distribusjon & produksjon) Tilført energi Energikilde 1 (eks. EL) Energikilde 2 (eks. olje) Energikilde 3 (eks. bio) Nye merkenivåer: C B A Småhus: Blokker: X X X Vektingsfaktor 1 (eks. 1.0) Vektingsfaktor 2 (eks. 1.0) Vektingsfaktor 3 (eks. 0.35) = VEKTET LEVERT ENERGI Byggforsk 11
40 Verktøy for planlegging og bygging av lavenergibygg Byggforsk 12
41 Byggforsk 13
42 Litt Go fot teori fritt etter N.A. Eggen Utfordringer/krav Det optimale utfordrings-evne rommet 40 kwh/m2år 120 kwh/m2år 400 kwh/m2år kwh/m2år 40 kwh/m2år Evner Tid Byggforsk 14
43 Husbankens arbeid med lavenergiboliger Are Rødsjø Regionkontor Midt-Norge
44 Husbanken: nasjonale mål regionale resultater
45 Vi trenger resultater som monner.
46 Lindås Park, Gøteborg, Sverige
47 Halvert energibehov og livsstils-merking i Nederland
48 Brogården, Alingsås, Gøteborg
49 Det fins tre typer aktører : - De som får ting til å skje - De som ser på at ting skjer - De som lurer på hva som skjedde
50 Vårt mål er 50% redusert energibehov i nye boliger
51 Hva skal vi selge? Hvem vil kjøpe dette produktet??
52 Velg energikilde Vis og kontroller energiforbruket Utnytt solenergi Effektiviser el-forbruket Reduser varmetapet
53 2 fokus: Lavenergiboliger Ca 100 kwh/m2 år Passivhus Ca 65 kwh/m2 år
54 Markedsgjennombrudd Hva skal til? Produksjon Etterspørsel Ambisjoner og vilje Kunnskap og kompetanse Produksjonsevne Lønnsomhet og konkurranse Rasjonelle begrunnelser Følelser Verdier
55 Systemhus, Bodø Lavenergiboliger Hammerfest Alta Storfjord Mesterhus, Bodø Storelva, Tromsø Elverhøy Terrasse, Levanger Lerkendal, Trondheim Husby Amfi, Stjørdal I-BOX, Tromsø Kulsås Amfi, Trondheim Smedstumoen, Lillehammer Rosenborg, Trondheim Quernerområdet, Oslo Nordfjordeid Mesterhus, Lillestrøm Isobo, Sola Sandnes Nydalen, Oslo Enebolig, Kongsberg Dvergsnes, Kristiansand Løren, Oslo Dybdalshei, Arendal Lillesand Hetland Agder, Arendal Venstøp, Skien
56 400 treff daglig
57 Gratis til nedlasting
58 Ambisjoner og samarbeid langsiktig metodisk og utholdende bygningsfaglig og markedsmessig internasjonalt og nasjonalt gir resultater og energi
59 Høringsinnspill Nye energikrav i TEK Boligprodusentenes Forening Kommunal og regionaldepartementet 21.juni 2006 Adm. direktør Per Jæger
60 Utgangspunktet Boligprodusentene aksepterer en forskriftsrevisjon Forskriften er ett minimumsnivå Viktig med mer vekt på bygningsteknisk kvalitet og langlivete energiløsninger Eget satsingsområde i samarbeid med Enova Bedriftene har spart 40 GWh i 2005
61 Men revidert forskrift skal gjelde for hele byggebransjen krav til ytelser må kunne tilfredsstilles med konstruksjonsløsninger som vi er trygge på; ellers kan revideringen bl.a. resultere i økt byggeskadeomfang! økning i kostnadsnivå må stå i rimelig forhold til oppnådd energireduksjon for strengt kravsnivå kan føre til at flere norske byggevareprodusenter og mindre byggefirma blir utkonkurrert
62 Undervurderte investeringskostnader for boliger vil merkostnad til kunde være minst 60 % høyere enn i høringsforslaget det er ikke tatt hensyn til arealtapskostnaden for tykkere vegger ( 10 cm) (vel 7 m 2 BRA for en standard enebolig) arealtap = lavere markedspris pr m² forutsetter solavskjerming. Ikke medtatt i kostnadsanalysen. Gratis? vanskeligere å nå mål om tilgjengelighet for alle
63 Varmetap og energiberegning Ved beregning av forskriftsnivået (kwh/m 2 ) er det brukt feil varmetapsverdier. Ved å bruke riktige verdier vil rammekravet ikke tilfredsstilles med angitte konstruksjonsløsninger Vi legger til grunn 129 kwh/m 2 for småhus og 112 kwh/m 2 for blokker Høringsforslaget representerer en skjerpelse på vel 55 % i forhold til dagens TEK
64 Uprøvde løsninger Forskriftsnivået baseres på et utførelsesnivå vi ikke har erfaring med: byggfukt og uttørkingsforhold med superisolerte konstruksjoner? overopphetingsproblematikk? utvendig kondens/rim for vinduer? vekt på 3-lagsvinduer 10 kg pr kvm
65 Lavenergikonsepter 40% av våre medlemmer har 40% vil utvikle i løpet av Men lavenergiboligene som boligprodusentene tilbyr i dag greier ikke det nye kravsnivået! Utstrakt testing - oppfølging
66 Fornyebare varmeanlegg Hjemmel for pålegg om varmeanlegg for ny fornybar energi dersom lønnsomt i livsløpsperspektiv. Hvem avgjør det?
67 Beregning av U-verdi på hele vinduet Summen av: 1. U-verdi på midten av glasset 2. U-verdi langs kantene på glasset 3. U-verdi på ramme/karm 1 2 3
68 U-verdien endres med utforming for samme type glass og karm Ramme glass, med U-verdi 0,9 1,3 1,5 1,4 Vil forslaget fra KRD føre til endret byggeskikk?
69 2-lags, standard karm: 1,5 W/m 2 K 2-lags, isolert karm og super spacer: 1,2 W/m 2 K 3-lags, standard karm: 1,1 W/m 2 K 3-lags, isolert karm og super spacer: 0,8 W/m 2 K
70 Foto: Ingvar Serigstad Serigstad Bygg
71 Luftlekkasjer Krav til håndverksmessig utførelse og oppfølging blir kraftig skjerpet Dagens kravsnivå er 4,0 h -1 småhus Forslaget om 1,5 h -1 er ikke realistisk Uforandret på blokk
72 Tykkere vegger enn 20 cm er symbolpolitikk Arealkrevende 10 cm ekstra (utover) utgjør 4 m 2 økt BYA for småhus 10 cm ekstra (innover) 7-8 m 2 BRA for SINTEFs småhusmodell Strengere krav til fuktsikring Ingen lønnsomhet
73 Alternativer 180 TEK 97 Forslag TEK 2007 Forslag Boligprodusentene kwh/m Oppvarming Vifter Beboer Totalt Oppvarming Vifter Beboer
74 Alternativer Boligprodusentenes forslag 180 TEK 97 Endret lekkasjetall (20 cm vegg) Endret veggtykkelse (lekkasjetall 2,5 h -1 ) % kwh/m Oppvarming Vifter Beboer TEK 97 4,0 h-1 2,5 h-1 1,5 h-1 15 cm 20 cm 25 cm 30 cm
75 Vårt forslag: 40% reduksjon av oppvarmingsbehovet! Beholde 20 cm vegg kraftig fordyrende arbeidsoperasjoner med veggtykkelser ut over 20 cm arealkrevende (økning fra 15 til 25 cm stjeler 7 m 2 for en standard enebolig) Beholde 2-lags vinduer ikke alle vindusprodusenter kan levere 3-lags vinduer 3-lagsvinduer er tunge (HMS), gir 10 % mindre dagslys og er utsatt for utvendig kondens/riming Lekkasjetall 2,5 h -1 dagens nivå i veiledningen er 4,0 h -1, lekkasjetallet bør i denne omgang settes til 2,5 h -1, med et signal om skjerping om 5 år (tilsvarende som gjort i Danmark). Ventilasjon?
76 Kompetanseheving i alle ledd Opplæring av prosjekterende Elektroniske hjelpemidler og verktøy må utvikles (Building Smart-sjekkere) Opplæring av utførende Større krav til håndverkere og entreprenører
77 Byggfeil og byggekostnader Standardisering og robuste løsninger Reklamasjoner Bustadoppføringslova. Hvem tar risikoen?
78 Utviklingsbehov Byggdetaljblader opp mot lavenergi- og passivhusnivå (ytterveggskonstruksjoner, energieffektiv ventilasjon, luftlekkasjer, kuldebroer, solskjerming, termisk klima, fuktsikring m.m.) Klimadata Beregningsstandarder (nasjonale, internasjonale) Beregnings- og prosjekteringsverktøy Kontrollsystemer og verktøy for kvalitetssikring Nye læreplaner og lærebøker
79 Betydelige omstillingskostnader for bransjen etterutdanning og kursing av alle aktører omprosjektering av alle hustyper nye beregningsprogrammer nye kvalitetssikringsrutiner og tettere kontroll og oppfølging
80 Program for energiriktige løsninger Boligprodusentene inviterer til etableringen av et aksjonsprogram for energiriktige løsninger Hva med ett samarbeid med Enova?
81 Erfaringer med balansert ventilasjon og varmegjenvinning på PILESTREDET PARK 1 Innlegg i forbindelse med høringen av nye tekniske forskrifter ved Arne Linja Prosjektsjef Pilestredet park Skanska Norge AS
82 PILESTREDET PARK 2 MOP - krav Totalt årlig netto energibehov pr. brutto gulvareal i oppvarmede deler av bygningen Boligblokk 100 kwh/m2 pr.år
83 PILESTREDET PARK 3 Dette førte bl.a til 1 Balansert ventilasjon med varmegjenvinning 2 Varmestyringssystem
84 PILESTREDET PARK 4 Separate aggregater På felt H og B, til sammen 338 leiligheter valgte vi separate aggregater i hver leilighet Disse ble plassert i en bod, med tilkobling til sluk Ved overtagelse ble det gitt muntlig informasjon, samtidig som det ble overlevert en skriftlig vedlikeholdsinstruks i FDV-permen
85 PILESTREDET PARK 5 Vi fikk fort klager fra beboere for at det var for varmt i leilighetene. Beboere etterlyste kjøling. Ingen effekt ved å åpne vinduet Senere målinger viser at i 2200 timer 25 % av året er temperaturen 25 C 730 av disse timene er i tidsrommet 1700 til 2400 I 5 av årets måneder er det ikke behov for romoppvarming. Temperaturløftet i kanalnettet varierer, men er ca fra 4 til 6 grader
86 PILESTREDET PARK 6 Driftsforhold Anbefalt middels viftehastighet brukes av ca 70 % Ca 30% kjører på full hastghet og øker energibruken med 30% 90 % skifter luftfilter når en lampe lyser 18 % gjør rent fettfilter på kjøkkenet som anbefalt 3 % følger anbefalingen om rengjøring av fettfilter i aggregatet Konklusjon er at vedlikeholdet ikke blir ivaretatt av den enkelte beboer
87 PILESTREDET PARK 7 Varmestyringssystem Ved aktivt bruk kan man spare fra 3 5% energi. Det vil ta 11 timer å senke temperaturen fra 21,5 til 17 grader C Tilsvarende vil det ta 9 timer å varme opp igjen. Dette skyldes bl.a. god varmeisolasjon, og lav infiltrasjon Konklusjon er at det er andre forhold som gjør at det er vanskelig å regulere temperaturen Varmestyringssystemet er for komplisert og delt opp i for mange soner
88 PILESTREDET PARK 8 Balansert ventilasjon med varmgjenvinning. Noen konklusjoner: God rensing av uteluft der hvor det er nødvendig Vanskelig å få raske temperaturendringer Ca ½ part av året ( kanskje mer) ingen behov for varmegjenvinningen Treg justering av temperaturen Stort sett for varmt Sparer ikke nok energi i forhold til innvestering
89 PILESTREDET PARK 9 Egenvarmen som tilføres leiligheten ved lys og utstyr har større betydning ved god varmeisolasjon. Dette gjør fyringsesongen kortere. I store deler av året - Ingen behov for den varmen som gjenvinnes. Seperate energimålere i hver leilighet sparer energi.
90 PILESTREDET PARK 10 Felles aggregater I de øvrige 360 leilighetene er det valgt felles trykkstyrte aggregater med varmegjenvinnig plassert på tak eller i kjeller Det kan virke som om dette fungerer bedre. Færre klager fra beboere. Mulighet for profesjonelt vedlikehold Lavere temperaturløft i kanaler
91 PILESTREDET PARK 11 Noen tanker: Nye krav må ikke ødelegge motivasjon til å tenke på andre måter for oppvarming. For eksempel forvarmet og renset luft gjennom fasaden. Kanskje en form for dobbeltfasader kombinert med vinterhager Konsesjonsbelagt område for bruk av fjernvarme hindrer kreativ tenkning på alternative energikilder Hvor bra er det med fjernvarme og forurensing til nærområder???
92 Prosjekt Husby Amfi
93 Prosjekt Husby Amfi BYGGET Byggestart måneder byggetid 56 leiligheter Fra 51 m² m² Superisolert bygningskropp Superisolerte vinduer Yttervegger: 300 millimeter Tak/gulv.: 400 millimeter U-verdi < 0,96 Bevisst kuldebro bryting Balansert ventilasjonsanlegg Effekt > 80 % Datastyring RS-485/232 I/O-bus esmart styreprogram erapport oppfølging i garantitiden Gråvannsanlegg varmegjenvinning Effekt > 70 %
94 Prosjekt Husby Amfi Den utbygningsrettede. Veien framover? Standard 90 m² kr kr kr kr kr kr kr kr Husby Amfi 90 m² kr kr kr kr kr kr kr kr Fortjeneste Husby Amfi kr kr kr kr kr kr kr kr Totalt kr kr kr kr kr kr kr kr kr Det er ikke tatt hensyn til ytterligere positive inntekter via kapitalisering av frigjort beløp En beboer i Husby Amfi vil de neste 10 år ha en stadig økning i kjøpekraften pr år, i forhold til en "vanlig" beboer i Norge. Estimert energipris i 2006 pr KWh kr 0,78
95 Prosjekt Husby Amfi Den personrettede. Hva skjer med lommeboken? Pris pr m² Vanlig bolig Stjørdal i tilsvarende område kr ,00 Tillegg Husby Amfi kr 1 000,00 Sum kr ,00 Økning i % 4,87 Husby Amfi Vanlig bolig Prosjektkostnad 90 m² kr ,00 kr ,00 Renter 3,5 % kr ,00 kr ,00 Energikostnad kr 5 265,00 kr ,00 Sum renter og energi Spart beløp kr ,00 kr ,00 kr 2 466,00 kr 0,00 Selv med en økning i prisen på 4,87 % sparer beboerne i Husby Amfi kr 6,76 pr dag fra de flytter inn
96 Prosjekt Husby Amfi Takk for oppmerksomheten. Bjørn Breivik
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign
DetaljerHusbankens arbeid med lavenergiboliger og passivhus 2000-2007. Are Rødsjø Avdelingsdirektør Region Midt-Norge
Husbankens arbeid med lavenergiboliger og passivhus 2000-2007 Are Rødsjø Avdelingsdirektør Region Midt-Norge Hvor er vi? Hvor vil vi? Hvordan kommer vi dit? "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv
DetaljerNye energikrav i tekniske byggeforskrifter
Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerHvilke krav til gode løsninger?
Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerEnergikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010
TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerEU- energidirektivet setter spor i norske bygg
EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og
DetaljerEU-direktiv om energibruk I bygninger
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT EU-direktiv om energibruk I bygninger Krav til energiytelse i nye og rehabiliterte bygg Oslo 13.05.04 Brita Dagestad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK,
DetaljerEnergi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening
Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge
DetaljerNye energikrav i TEK forslag og anbefalinger
Norsk bygningsfysikkdag 30. november 2006 Thon Hotel Vika Atrium, Oslo Nye energikrav Konsekvenser for småhusprodusenter Lars Myhre Mesterhus Norge Nye energikrav i TEK forslag og anbefalinger Krav TEK
DetaljerINTENSJON KRAV TILTAK
PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m
DetaljerAnbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering
Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk
DetaljerKriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerTiltak i nye og eksisterende bygg
Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken
DetaljerEnergikonsept Strindveien 4
Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerMyndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)
Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv
DetaljerM U L T I C O N S U L T
1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerSak 15/1311 høring nye energikrav til bygg
Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerBoliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong
Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker
DetaljerForretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg
DetaljerBirger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering
Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerNorske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
Detaljer14-2. Krav til energieffektivitet
14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene
DetaljerSlik møter vi utfordringen i Skanska
Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern
DetaljerVedlegg 1. Høringsforslag 30.mai 2006. endringer i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven
Vedlegg 1 Høringsforslag 30.mai 2006 endringer i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1. NYE ENERGIKRAV 1.1 Bakgrunn og formål med revisjonen Energibruken i den norske bygningsmassen utgjør
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerEnergikrav til bygninger i et internasjonalt klima-og miljøperspektiv. Veien videre. Kursdagene NTNU 6-7.01.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima-og miljøperspektiv. Veien videre Kursdagene NTNU 6-7.01.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEFORSKRIFTEN (TEK) Hva oppnådde vi med 07-revisjonen? Hvordan
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
DetaljerForeløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter
Foreløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk 1 Disposisjon Krav til prosjektene Fra målsetning til ferdig bygg Status Sirskjær Status Egenes Park Status Prekestolhytta
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerUtvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering
DetaljerFremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi
BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det
DetaljerEksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør
Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²
DetaljerEnergibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?
Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global
DetaljerKunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012
Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerEnergi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk
Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,
DetaljerBodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS
2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerElvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening
Elvarmens plass i framtidens boliger Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Oslo, 10.09.2013 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser
DetaljerNOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD
NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a
DetaljerUtfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening
Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerEnergikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerUtnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger
Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger
DetaljerHvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter
Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk
DetaljerEr lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?
Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Ny energimerkeordning og EUs energidirektiv Dr.ing. og byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Konklusjoner Er lavenergiboliger og
DetaljerNorske Rørgrossisters Forening
Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerMoltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen
Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerFERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:
FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS
DetaljerHvorfor må energibruken ned?
Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor
DetaljerHøringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15
Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
DetaljerEnergibudsjett for boliger
Kursdagene i Trondheim 6. januar 2009 Energibudsjett for boliger Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Tema Nye energikrav : Hvilke løsninger velger vi for småhus Spesielle utfordringer med nye energikrav?
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a
Detaljer