STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING TVERRFAGLIG MILJØARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING TVERRFAGLIG MILJØARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Generelt om fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag Etterspørsel etter tjenester innen helse, omsorg og oppvekstsektorene Felles mål for fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstfag Fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid Miljøarbeidere / miljøarbeid Mål for utdanningen Vektlagte prinsipper Opptakskrav Organisering av studiet og arbeidsformer Organisering av studiet Arbeidsformer pedagogisk opplegg Vurderings - og eksamensformer Innhold i utdanningen tverrfaglig miljøarbeid Modul 1: felles innholdsdel Modul 2: Kommunikasjon og samarbeid, grunnlagstenkning og lovverk innen Tverrfaglig miljøarbeid Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid Modul 4: Faglig fordypning Modul 5: Praksis/prosjektarbeid Litteraturliste Vedlegg Vedlegg 1: Oversikt over utdanning i Tverrfaglig miljøarbeid Vedlegg 2: Fordypningsoppgave Veiledning Oppgaveseminar Gruppeoppgave Disposisjon fordypningsoppgave Fordypningsoppgaven vil bli vurdert etter følgende kriterier Vurdering Vedlegg 3: Praksis/ prosjektarbeid

3 Veiledning Forventninger til student, praksisveileder og lærer Oppgaver i forbindelse med praksis Praksis/prosjekt på egen arbeidsplass Tilstedeværelse i praksis Vurdering Vurderingsskjema for praksis i Tverrfaglig miljøarbeid, Sørlandets Fagskole

4 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag Lov om fagskoleutdanning ble vedtatt 2003, revidert i 2007 og gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning. I loven slås det fast hva som menes med fagskoleutdanning. Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen har et omfang på et normert studieår og skal være praktisk og yrkesrettet. Studieplanen er bygd opp etter samme mal som de godkjente rammeplanene for fagskoleutdanning for helse og sosialpersonell med videregående opplæring utgitt av Sosial og helsedirektoratet. Godkjenning av fagskoleutdanning foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 1.1 Etterspørsel etter tjenester innen helse, omsorg og oppvekstsektorene Helse, sosial og oppvekstsektorene påvirkes av samfunnsutviklingen, som i de senere årene har vært preget av gjennomgripende helse og sosialpolitiske reformer. Sektorene står overfor store utfordringer i årene fremover. Samfunnet er i rask endring og blir stadig mer komplisert, noe som fordrer en kontinuerlig utvikling av velferdstjenester. Brukergruppene stiller også store krav til kvalitet og medvirkning. Det er da vesentlig at ansatte får økt sin kompetanse for å møte disse utfordringene på en god måte. Fagskoleutdanningene skal reflektere samfunnsutviklingen og dette fordrer at studentene får et utdanningsløp hvor det blir vektlagt tid til bearbeiding og refleksjon. Den viktigste ressurs er kvalifisert personell. Tilgang på dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre de reformer som er nødvendige i tjenesten. Som grunnlag for studiemodellen ligger de utfordringer arbeidstakerne innen 1. linje tjenestens bredde og virksomhet står overfor i dag. Dette er sektorer i rask endring med stadig nye utfordringer grunnet strukturendringer, omorganiseringer, rasjonalisering og endrede brukerrettigheter. Arbeidslivet krever økt fleksibilitet og arbeidstakerne skal tilpasse seg disse endringene. De skal samtidig forholde seg til brukere med sammensatte problem og behov, og de skal være i stand til å se tjenester overfor stadig nye brukergrupper med forskjellig kulturbakgrunn. 1.2 Felles mål for fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstfag. Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag er: å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse, omsorg og oppvekstktorene. 4

5 Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og innen helse, omsorg og oppvekstsektorene spesielt, innebærer behov for nytenkning innen utdanningene. Fagskoleutdanningene er brukerfokusert og har et tverrfaglig perspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenheng, menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfag i videregående opplæring. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre de enkelte fagskoleutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet. Yrkesutøvelse innen disse fagene er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap og teori. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. 2.0 Fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid Studieplanen i Tverrfaglig miljøarbeid er en av flere i en serie av helsefaglige fagskoleutdanninger som er bygd på felles rammeplan. Studie skal bidra til at studentene utvikler nødvendig kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Modul 1 i de ulike studieplanene består av en felles innholdsdel. En sentral begrunnelse for en felles del er ønske om en felles referanseramme og et bedre samarbeid mellom ansatte innen helse, sosial og oppvekstssektoren. Ved å ha en felles innholdsdel får studentene en breddekompetanse på tvers av faggrensene. Fag- og emneområdene i modul 1 danner basis og skal videreføres i den enkelte fagspesifikke modul. De øvrige moduler skal bidra til at studentene får basiskunnskap og tverrfaglig breddekompetanse innen miljøarbeid og en fagspesifikk fordypning innen en av følgende brukergrupper: Barn og ungdom, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelse, flyktninger/innvandrere, mennesker med psykiske problem og mennesker med rusmiddelproblem. Brukerperspektivet, tverrfaglighet og helhetstenkning er vektlagte prinsipper i utdanningen. Studentene får grunnleggende fagkunnskap som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. De skal være i stand til å forstå sin egen praksis og anvende kunnskapsbaserte metoder og tiltak. 5

6 2.1 Miljøarbeidere / miljøarbeid. Miljøarbeidere er en felles betegnelse på flere yrkesgrupper som ivaretar et sett sammenfallende arbeidsoppgaver/funksjoner innen ulike sektorer. Dette kan for eksempel være i den kommunale helse, omsorgstjenesten, innenfor kultur- og fritidssektoren eller i skoler, barnehager og i ulike institusjoner. Det er en tverrfaglig sammensatt faggruppe bestående av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører, barne- og ungdomsarbeidere, men også ufaglærte med realkompetanse. Til tross for ulik yrkesbakgrunn og praksis vil det likevel være mange funksjoner/arbeidsoppgaver som er sammenfallende og som danner et felles faglig fundament. Miljøarbeidere står til daglig nært brukerne og skal ivareta sammensatte og krevende arbeidsoppgaver. Fagskoleutdanningen i Tverrfaglig miljøarbeid, retter seg mot arbeidstakere i kommuner og institusjoner der kravet til fleksibel tjenesteyting er nødvendig. Arbeidstakeren innen disse sektorene har ofte benevnelsen miljøarbeider. Miljøarbeiderens funksjon er ofte knyttet til direkte arbeid med brukere. Her er det vesentlig at både den enkelte brukes opplevelse av sin funksjon og den mer objektive vurderingen av fagfolk vektlegges. Miljøarbeiderens funksjon kan også knyttes til brukergrupper det iverksettes spesielle tiltak overfor og hvor brukernes problemområde gjør det vanskelig å møte dagliglivets krav og utfordringer. Miljøarbeiderens arbeidsoppgaver kan også være av mer forebyggende karakter avhengig av hvor miljøarbeideren har sitt arbeid. Miljøarbeid lar seg ikke beskrive ut i fra et ensartet faglig fundament, da dette vil være ulikt ut i fra hvilken sektor i hjelpeapparatet miljøarbeideren har sitt arbeid. I kommunal virksomhet arbeider miljøarbeidere med mange ulike brukergrupper, og dette ivaretas i denne læreplanen gjennom fordypningsområder. Begrepet miljøarbeid og miljøterapi benyttes om hverandre. Enkelte benytter miljøarbeid som en samlebetegnelse på den typen virksomhet der miljøterapi inngår som en mer målrettet metodisk tilnærming. Miljøterapi innebærer en reflektert, aktiv og kreativ nyttegjørelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser i en gitt situasjon. Hensikten er å legge til rette for utvikling, vekst og modning og gi gode og overførbare relasjonserfaringer, og derigjennom fremme og tydeliggjøre hensiktsmessige handlingsmønster. (Andersen 1997) I denne studieplanen, tar vi utgangspunkt i de faglige utfordringene miljøarbeiderne står overfor og behovene for økt kompetanse for å møte brukernes behov. Dette gjelder innen flere sektorer som for eksempel arbeid med barn og unge, eldreomsorg og migrasjonsarbeid rusmiddelavhengige/rusforebyggende, mennesker med fysiske og/eller psykisk funksjonsnedsettelse, mennesker med psykiske lidelser. Dette danner grunnlag for målsetninger og innholdet i studietilbudet. 6

7 2.2 Mål for utdanningen. Utdanningen skal stimulere studentene til helhetstenkning og økt forståelse for hverandres faglige bakgrunn/ståsted og bidra til utvikling av en felles faglig plattform. Studiet skal gi en tverrfaglig breddekompetanse innen miljøarbeid der helhetsperspektivet og brukerperspektivet er spesielt vektlagt. Gjennom dialog med praksisfeltet sikrer skolen seg informasjon om behovene i arbeidslivet, rom for å holde seg oppdatert og justere kursen. Dette er viktig for å sikre en kvalitativ god fagskoleutdanning som gir det læringsutbytte arbeidslivet har behov for. Hovedmål for studiet søkes oppnådd gjennom teorietisk forståelse og praksis. Studiemodellen er praksisnær, noe som sikres gjennom et tett samarbeid med arbeidslivet. Utdanningen skal gi studentene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, spesialisthelsetjenesten og innen pedagogisk virksomhet. Læringsmålene i studieplanen er sortert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Med begrepene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse menes: Kunnskap: - sentrale temaer, teorier, problemstillinger og metoder innenfor fagområdet - oppdatert kunnskap som følge av forskning og utviklingsarbeid - kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: - bruke kunnskap og relevante resultater fra forskning og utviklingsarbeid og treffer begrunnede valg på bakgrunn av dette - reflektere over egen faglig utøvelse og juster denne under veiledning - finne relevant fagstoff til aktuelle problemstillinger og beherske faglige verktøy Generell kompetanse: - ha forståelse for fag og yrkesetiske problemstillinger - planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekt i trå med yrkesetiske retningslinjer - formidle fagstoff, problemstillinger og løsninger gjennom relevante uttrykksformer - kan utveksle synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av god praksis Ved fullført utdanning i Tverrfaglig miljøarbeid skal studenten ha oppnådd følgende kompetanse. Kunnskap Etter fullført fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid har studenten: kunnskap om sentrale teorier, behandlingsmetoder og omsorgsmodeller innen miljøarbeid 7

8 i samarbeid med brukere, pårørende og hjelpeapparatet kunnskap til å planlegge, iverksette og evaluere miljøtiltak kunnskap om aktuelle brukergrupper og spesifikk kunnskap om selvvalgt brukergruppe kunnskap om aktuelt lovverk, sosialpolitiske føringer og den samfunnsmessige sammenhengen miljøarbeiderfaget utøves i kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere og betydningen av tverrfaglig samarbeid Ferdigheter Etter fullført fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid har studenten: relasjonskompetanse i møte med brukere, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere handlingskompetanse til å organisere og iverksette kunnskapsbaserte miljøtiltak sammen med brukere, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere økt evne til å arbeide tverrfaglig, og aktivt og kreativt benytte de ressurser som er tilgjengelig i miljøet i en gitt situasjonen relevante faglige ferdigheter for å tilrettelegge for utvikling, vekst, modning og hensiktsmessige handlingsmønster med sikte på økt mestring og livskvalitet evne til etisk og holdningsmessig refleksjon over egen rolle i miljøarbeid økt trygghet på formidling av egen fagkompetanse gjennom skriftlige og muntlige presentasjoner Generell kompetanse Etter fullført fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid har studenten: en helhetlig tilnærming i sitt møte med mennesker med ulik kulturbakgrunn og livssituasjon forståelse for offentlige og frivillige system som bidrar til lokal tjenesteutvikling og viktigheten av samarbeid med disse kompetanse og ferdigheter til kontinuerlig evaluering og forbedring av fagfeltet i samhandling med bruker, pårørende, andre yrkesgrupper og frivillige kompetanse til å identifisere interesser og ressurser i samarbeid med brukere, samt planlegge å gjennomføre praktisk metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet og størst mulig grad av mestring økt bevissthet om egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger, faglige og personlige grenser og behov for oppdatert kunnskap kompetanse til å dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid, samt vise evne til og utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte 8

9 kompetanse til å ha beslutningsansvar som gjelder egen praksis innen fagfeltet og ansvar for egen faglig utvikling utviklet felles faglig referanseramme og forståelse for hva fagfeltet og tverrfaglig samarbeid innebærer 2.3 Vektlagte prinsipper. Innenfor denne studiemodellen er brukerperspektivet, tverrfaglighet og helhetstenkning spesielt vektlagt. Disse prinsippene fremheves gjennom hele fagskoleutdanningen i valg av tema, læringsmetodene og organiseringen av studiet. Brukerperspektiv Arbeidstakere i dag har ansvar for å fremme brukernes muligheter for medvirkning og deltakelse slik at allmenne og spesielle rettigheter ivaretas. Yrkesutøvelse baseres på respekt for det enkelte menneskets integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Utdanningen skal fremme studentenes evne til samhandling og samarbeid med brukerne ut i fra brukernes behov. Studentene skal ivareta brukerne og deres pårørende med verdighet og respekt og opparbeide et samhandlingsperspektiv. For å kunne ta andres perspektiv, kreves det god og utvidet faglig kompetanse. Realisering av gode levekår, tilrettelegging for samfunnsdeltagelse og fokusering på likestilling og individuelle ønsker vektlegges. Dette innebærer bl.a. kunnskap om gjeldende lover og rettigheter, sosialpolitiske føringer, den samfunnsmessige sammenheng miljøarbeiderfaget utøves i, samt et grunnleggende etisk fundament bygd på toleranse og respekt. Tverrfaglighet Med tverrfaglighet menes i denne sammenhengen kunnskap om miljøarbeid innen de ulike fagområdene som utdanningen omfatter, og evne til å se ulike muligheter til samarbeid på tvers av sektorer i hjelpeapparatet. Økt forståelse og kunnskap om forskjellige samarbeidsmodeller og metoder ses på som et middel til forståelse for tverrfaglig tilnærming til brukerens behov. Helhetstenkning Helhetlig kompetanse omfatter evnen til å anvende fagkunnskap, sosiale ferdigheter og etiske kunnskap for å løse problemstillinger i arbeidssituasjonen. Gjennom kommunikasjon og refleksjon omkring egen yrkes- og livserfaring, vil etiske dilemmaer løftes frem og bidra til holdningsbearbeidelse. Som yrkesutøver i helse- og omsorgssektoren, pedagogisk virksomhet og innenfor kultur- og fritidssektoren, står en daglig overfor mennesker i forskjellige omgivelser og livssituasjoner med ulik kulturell bakgrunn. Dette mangfoldet krever at en er bevisst sin rolle og evne til å gi nødvendig omsorg, støtte og tillit i kombinasjon med fagkunnskap. 9

10 Kjennskap til egne begrensinger og forståelse for rollebegrensinger vil være nødvendig, slik at det opparbeides en innsikt i når man selv skal be om hjelp/veiledning. 2.4 Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanning innen Tverrfaglig miljøarbeid kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og sosialfag. Fagbrev som kan være aktuelle er: Omsorgsarbeider Helsefagarbeider Barne- og ungdomsarbeider Aktivitør Autorisasjon: Hjelpepleier Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Realkompetansevurderingen overlates til fylkets utdanningsavdeling, som foretar den realkompetansevurdering man har rett til etter opplæringsloven. 3.0 Organisering av studiet og arbeidsformer 3.1 Organisering av studiet Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på ett år. Sørlandets fagskole tilbyr fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid som deltidsstudiet over 4 semestre. Studiet gjennomføres med 8 timers undervisning 2 dager pr/uke og følger skoleruta for videregående opplæring. Studiet er modulbasert der praksis kommer mellom 3 og 4 modul. Studentene kan søke om fritak for en eller flere moduler dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende moduler fra før. Studiet består av en felles innholdsdel, tre fagspesifikke moduler og en fordypningsmodul. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal utgjøre 25 % av samlet studietid (10 uker). Det er etablert muligheter til å søke studielån via Statens lånekasse. 10

11 Studiet har følgende modulinndeling: MODULOVERSIKT Antall uker normert tid; Antall uker deltid over 2 år; Modul 1: Felles innholdsdel 9 uker 18 uker Modul 2: Grunnlagstenkning og lovverk innen miljøarbeid Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid Modul 4: 6 uker 12 uker 7 uker 14 uker Faglig fordypning 6 uker 12 uker Modul 5: Praksis/prosjektarbeid Praksis 25 % av samlet studietid = 10 uker Praksis 25 % av samlet studietid = 10 uker Totalt: 38 uker 66 uker 3.2 Arbeidsformer pedagogisk opplegg I studiet benyttes arbeidsformer som fordrer aktiv deltagelse fra studentene. Ulike pedagogiske arbeidsmetoder som brukes er arbeidsmappe, problembasert læring, dialogundervisning, forelesning, samtale- og arbeidsgrupper, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og nettstøtte ved bruk av Fronter. Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Målene og prinsippene som er beskrevet tidligere danner grunnlag for valgte arbeidsformer i fagskoleutdanningen. Studentene har erfaring fra arbeid innen helse, omsorg og oppvekst, dette gir muligheter til å benytte erfaringsbaserte undervisningsformer. Studiet krever stor grad av egenaktivitet og ansvar for egen læring gjennom selvstudie og samarbeid. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det benyttes læringsmetoder som bidrar til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til brukerne. Det legges vekt på skape godt læringsmiljø for studentene. Det vil derfor ved studiestart bli gjennomført en obligatorisk kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og muligheten for å tilrettelegge for særskilte behov. 11

12 Arbeidsmapper Arbeidsmapper er et læringsverktøy som benyttes gjennom hele studiet. Arbeidsmapper er oppgaver som er praksisnære, erfaringsbaserte og bygger på tema og læringsmål i modulene. Oppgavene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles i neste oppgave. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning under arbeidet med oppgavene. I veiledningen vektlegges arbeidsprosess, refleksjon over faglige problemstillinger og studentens læringsarbeid. Ved bruk av arbeidsmapper får studentene en aktiv rolle og læreren en veiledende og støttende rolle. Sluttproduktet vurderes i forholdt til aktuelle mål og måloppnåelse. Arbeidsmappene er muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av disse. Det arbeides individuelt eller i gruppe. Antall arbeidsmapper vil variere avhengig av modulens størrelse. Modulene avsluttes med en moduloppgave/eksamen og vil bygge på arbeidsmappers mål og tema, og veiledning og vurdering som er gitt på disse. Arbeidsmappene samles og dokumenterer innsats, fremskritt og prestasjoner. Arbeidsmappene bidrar til en læringsprogresjon mot moduloppgavene/eksamen for å gi best mulig læringsutbytte. Problembasert læring (PBL) er en læringsform som benyttes i arbeidsmappene ved gruppearbeid. Ved å arbeide i grupper kan studentene benytte hverandres kunnskap og forståelse. PBL innebærer at læring tar utgangpunkt i egen erfaring fra arbeidslivet og andre arenaer. Denne læringsformen har vist seg å være godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring, som dermed har nødvendig forforståelse til å sette teori i perspektiv mot praksis. Problembasert læring er en studentsentrert, hvor lærer inntar veilederrollen. Forelesninger Forelesninger er en undervisningsform som egner seg godt til presentasjon av basiskunnskaper. Denne form for undervisning vil være mer eller mindre vektlagt alt etter hvordan studiet er organisert. Seminarer I noen tilfeller vil det være nyttig å belyse et emne fra flere synsvinkler og med ulike pedagogiske virkemidler. Seminarformen kan her være godt egnet. Metoden passer særlig godt i sammenhenger der praksisfeltet inviteres til å delta. Det er også aktuelt å arrangere seminarer på tvers av de helsefaglige utdanningene ved skolen. Eksterne forelesere/ekskursjoner Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder i Tverrfaglig miljøarbeid. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til praksisfeltet og andre læringsinstitusjoner innen helse, omsorg og oppvekstssektoren blir benyttet. Skolen deltar også på aktuelle eksterne kurs. Studiegrupper Arbeid i studiegrupper kan gi en mer aktiv tilnærming til lærerstoffet enn det som til eksempel forelesninger kan gi. Særlig nyttig kan denne undervisningsmetoden være ved fordypning og bearbeiding av problemstillinger som er mangeartede og kompliserte. Studiegruppene skal også bidra til å gi studentene en sosial forankring. 12

13 Medansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp er at studentene har medansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene er bevisste i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Innenfor studieplanens rammer gis det muligheter for at studentene kan delta aktivt i utvikling av læresituasjoner, metoder og valg av litteratur samarbeid med studiets lærere. Læringsplattform Fronter Studentene vil bruke Fronter som et digitalt kommunikasjonsverktøy. Intensjonen er at studentene skal ved hjelp av Fronter kommunisere med faglærere, svare på oppgaver etc. Dette vil kreve at studentene får god innføring i verktøyet fra skolens side før de tar det i bruk. Studentene må ha egne PC er. Selvstudium En del av studietiden er ikke timeplanlagt. Det forventes derfor at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene, og at det dannes evt. formelle studiegrupper. Fordypningsarbeid Fordypning innebærer at studentene skal utvikle og systematisere kunnskap om selvvalgt brukergruppe i forhold til Tverrfaglig miljøarbeid. Praksis Praksis varer i 10 uker og er en obligatorisk del av utdanningen. Praksis kan gjennomføres på to måter. Praksis på egen arbeidsplass dersom studenten har sitt daglige arbeid med aktuelle brukergrupper, eller som praksisutplassering på arbeidsplasser for miljøarbeidere i kommunene eller institusjon. 3.3 Vurderings - og eksamensformer Formålet med vurdering er å sikre en akseptert standard i opplæringen og må ses i sammenheng med fagskoleutdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Vurdering vil ha ulike formål, bl.a. å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd Hva skal vurderes? målene for opplæringen slik de er fastsatt i studieplanen studentens helhetlige kompetanse vurderingen skal vise i hvilken grad studenten har nådd studieplanens mål 13

14 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper vurdering: vurdering underveis avsluttende vurdering Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere studenter i arbeidet med å nå studiets opplæringsmål. Vurdering underveis innebærer vurdering av arbeidsmapper og oppgaver knyttet til praksisperioden. Vurdering vil bli gitt både skriftlig og muntlig. Vurderingskriterier utarbeides for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Eksamen modul 1 Alle arbeidsmapper i modulen må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Ekssamen er en skriftlig gruppeoppgave med påfølgende muntlig individuell høring for å sikre en helhetlig vurdering av studenten. Eksamensoppgaven dekker temaene i modul 1. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer. Avsluttende oppgaver modul 2 og 3 Modul 2 og 3 avsluttes med moduloppgave. Alle arbeidsmapper må være bestått før moduloppgaven kan gjennomføres. Moduloppgaven vurderes med bokstavkarakterer. Modul 5, Praksis For å bestå modul 5 må alle oppgaver og praksis være bestått. Ved fravær utover 10 % vurderes praksis til ikke bestått. Vurderingsform av praksis er bestått/ikke bestått. Avsluttende eksamen, modul 4 Alle modulene må være gjennomført og bestått før avsluttende eksamen kan avlegges. Avsluttende eksamen er fordypningsoppgaven i modul 4. I fordypningsoppgaven integreres emner fra hele utdanningen. Det gjennomføres en muntlig individuell høring, knyttet til oppgaven og øvrig relevant pensum, for å sikre en helhetlig vurdering av studenten. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer. Kompetansebevis/vitnemål Det utstedes kompetansebevis/vitnemål når alle modulene og eksamen er bestått. Karakterskala Karakterskalaen går fra A til F der A er beste karakter. Det kreves karakter E for bestått modul/eksamen. 14

15 Karakterskalaen synliggjør studentens måloppnåelse Nivå Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Over middels grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Under middels grad av måloppnåelse A B C D E F Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene. Studenten viser tilstrekkelig innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt og sammenheng i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 4.0 Innhold i utdanningen tverrfaglig miljøarbeid 4.1 Modul 1: felles innholdsdel Læringsutbytte etter gjennomført og bestått felles innholdsdel. Kunnskap Studentene skal: ha utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene. ha kunnskap om hvordan menneskesyn og ulike forståelsesformer kan påvirke holdninger og handlinger i en tverrfaglig tilnærming ha kunnskap om andre yrkesgrupper Ferdigheter Studentene skal: ta utgangspunkt i brukernes behov, planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder reflektere over og begrunne handlingsvalg ut fra forståelse av egen atferd og i ulike relasjoner, samt lære og handle etisk reflektert i samspill med bruker, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere. 15

16 Generell kompetanse Studentene skal: reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver kunne ta medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndigheter om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold kunne se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys Emner Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet. helse- og sosialfagenes historie og utvikling teoretiske perspektiver innen helse- og sosialfagene studieteknikk og IKT Etikk menneskerettigheter samfunnsmessige perspektiver og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktiske hendinger yrkesetikk taushetspliktens etiske sider makt, tvang og kontroll etiske dilemmaer, etikk og moral Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning tverrkulturell kommunikasjon kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner roller: bruker helse- og sosialarbeider pårørende oppøving av evne til samarbeid veiledningsteori og veiledning Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer konsekvenser for levekår og opplevde helse og sosialproblemer lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå offentlig og privat ansvar og omsorg profesjonalisering i helse- og sosialsektoren 16

17 finansiering av tjenestene og brukerbetaling kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Sosiologi og psykologi familien som sosial og kulturell institusjon normalitet og avvik makt og avmakt utviklingsteorier livsløpet emosjoner, behov og motivasjon holdninger forsvarsmekanismer og kriseteori gruppepsykologi og nettverksteorier kulturelt mangfold Arbeidskrav og vurdering: Gjennomføre arbeidsmapper ut fra gitte temaer knyttet til modulens innhold, individuelt/ gruppe Arbeidsmappene kan være skriftelige, muntlige, praktiske eller en kombinasjon av disse. For å kunne ta avsluttende eksamen må alle arbeidsmapper være bestått Modulen avsluttes med eksamen som er en skriftlig gruppeoppgave med muntlig individuell høring for å sikre en helhetlig vurdering av studenten. Eksamen vurderes i forhold til grad av måloppnåelse av læringsmål og formelle krav til oppgaveskriving. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer. 4.2 Modul 2: Kommunikasjon og samarbeid, grunnlagstenkning og lovverk innen Tverrfaglig miljøarbeid Læringsutbytte etter gjennomført og bestått modul 2. Kunnskap Studenten skal: ha kunnskap om kommunikasjon, ulike brukergrupper og deres behov samt innsikt i relevant lovverk ha kunnskap om egen kompetanse i tverrfaglig samarbeid Ferdigheter Studenten skal: anvende relevante formidlingsmåter og kommunikasjonsteknikker i møte med brukere, pårørende og samarbeidspartnere forstå betydningen av tverrfaglig samarbeid 17

18 kunne gi og ta imot veiledning samarbeide med ulike yrkesgrupper om å tilrettelegge og koordinere tiltak i samarbeid med brukere, pårørende og samarbeidspartnere Generell kompetanse Studenten skal: være bevisst sitt ansvar og rolle i møte med mennesker med ulik kulturbakgrunn, livssituasjon og behov Emner Kommunikasjonsprosessen Kunnskap om formidlingsmåter/kommunikasjonsteknikker Refleksjon over egne holdninger og formidling av disse til ulike brukergrupper Bevissthet rundt egen rolle og kompetanse, og betydningen av tverrfaglig samarbeid Veiledning Kunnskap om ulike veiledningsformer og metoder Kunne gi veiledning til aktuelle brukergrupper og deres pårørende Kollegaveiledning Samarbeid Aktuelle yrkesgrupper og deres kompetanse Koordinering og tverrfaglig samarbeid omkring oppfølging av brukerne/samarbeidsmodeller Samarbeid med brukere, pårørende, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og annet nettverk Kunnskap om brukergrupper/grunnlagstenkning Omsorg for og arbeid med: o Barn og ungdom o Mennesker med funksjonsnedsettelse o Rusmiddelavhengige o Mennesker med psykiske lidelser o Flyktninger og innvandrere o Eldre Lovgivning Kjennskap til aktuelt lovverk med forskrifter o Lov om sosiale tjeneste o Lov om psykisk helsevern 18

19 o Lov om barnevern o Lov om pasientrettigheter o Lov om spesialisthelsetjenesten o Helsepersonelloven o Kommunehelsetjenesteloven o Forvaltingsloven o Lov om folketrygd o Lov om helse miljø og sikkerhet o Annet relevant lovverk Arbeidskrav og vurdering: Gjennomføre arbeidsmapper ut fra gitte temaer knyttet til modulens innhold, individuelt/ gruppe Arbeidsmappene kan være skriftelige, muntlige, praktiske eller en kombinasjon av disse Alle arbeidsmapper må være bestått før moduloppgaven kan gjennomføres. Modulen avsluttes med en moduloppgave individuelt eller i gruppe med utgangspunkt i en brukergruppe der studenten skal vise grunnlegende kunnskap om modulens tema. Moduloppgaven vurderes i forhold til grad av måloppnåelse av læringsmål og formelle krav til gjennomføring. Oppgaven vurderes med bokstavkarakterer. 4.3 Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid Læringsutbytte etter gjennomført og bestått modul 3. Kunnskap Studenten skal: ha kunnskaper om ulike teoretiske forståelsesmodeller, miljøarbeiders ansvar, kompetanse, funksjonsområde samt forståelse av viktigheten av brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid ha kunnskap om samarbeidspartnere og deres kompetanseområde ha kjennskap til faktorer som påvirker funksjonsevnen hos aktuelle brukergrupper ha kjennskap til ansvars, funksjons og kompetanseområder til aktuelle brukergrupper Ferdigheter Studenten skal: anvende ulike teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid i møte med brukere ha forståelse for og evne til å samarbeide tverrfaglig ha forståelse for og innsikt i møte med brukeren, og kunne planlegge og organisere i et tverrfaglig perspektiv kunne foreslå og iverksette tiltak for å styrke funksjonsevnen til bruker 19

20 Generell kompetanse Studenten skal: ha kunnskap om forebyggende tiltak, tidlig intervensjon, rehabilitering og habilitering og nettverksarbeid ha kjennskap til spesifikke tilnærminger til konfliktforebygging og krisehåndtering Emner Teoretiske forståelsesmodeller Ulike teoretiske forståelsesmodeller som danner grunnlag for miljøarbeid, som for eksempel systemteoretisk forståelse, kognitiv forståelse, humanistisk forståelse, psykodynamisk forståelse, medisinsk/biologisk forståelse og atferdsteoretisk forståelse Miljøarbeiders ansvars funksjons og kompetanseområde Kjennskap til miljøarbeiders ansvars funksjons og kompetanseområde i forhold til følgende brukergrupper: o Barnevern/arbeid med barn og ungdom o Arbeid med mennesker med funksjonsnedsettelse o Arbeid med mennesker med psykiske lidelser o Arbeid med rusmiddelavhengige o Arbeid med eldreomsorg o Arbeid med flyktninger og innvandrere Forebygging /tidlig intervensjon Spesifikke tilnærminger til konfliktforebygging og krisehåndtering, vold, trusler og tvang Tverrfaglig samarbeid Modeller og metoder for tverrfaglig samarbeid Samarbeid mellom ulike sektorer innen helse- og oppvekst Kommunikasjon, samarbeid og relasjonskompetanse Planlegging og organisering med utgangspunkt i brukerens behov og i samarbeid med brukeren Brukerperspektiv/brukermedvirkning Helhetstenkning Forebyggende tiltak, habilitering og rehabilitering Individuell plan Rollen som individuell koordinator Holdninger og etisk vurdering ved valg av tiltak Brukerens miljø, kulturbakgrunn og livssituasjon Oppvekstforhold og sosial kompetanse 20