STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING TVERRFAGLIG MILJØARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING TVERRFAGLIG MILJØARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE"

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING TVERRFAGLIG MILJØARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Generelt om fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag Etterspørsel etter tjenester innen helse, omsorg og oppvekstsektorene Felles mål for fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstfag Fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid Miljøarbeidere / miljøarbeid Mål for utdanningen Vektlagte prinsipper Opptakskrav Organisering av studiet og arbeidsformer Organisering av studiet Arbeidsformer pedagogisk opplegg Vurderings - og eksamensformer Innhold i utdanningen tverrfaglig miljøarbeid Modul 1: felles innholdsdel Modul 2: Kommunikasjon og samarbeid, grunnlagstenkning og lovverk innen Tverrfaglig miljøarbeid Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid Modul 4: Faglig fordypning Modul 5: Praksis/prosjektarbeid Litteraturliste Vedlegg Vedlegg 1: Oversikt over utdanning i Tverrfaglig miljøarbeid Vedlegg 2: Fordypningsoppgave Veiledning Oppgaveseminar Gruppeoppgave Disposisjon fordypningsoppgave Fordypningsoppgaven vil bli vurdert etter følgende kriterier Vurdering Vedlegg 3: Praksis/ prosjektarbeid

3 Veiledning Forventninger til student, praksisveileder og lærer Oppgaver i forbindelse med praksis Praksis/prosjekt på egen arbeidsplass Tilstedeværelse i praksis Vurdering Vurderingsskjema for praksis i Tverrfaglig miljøarbeid, Sørlandets Fagskole

4 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag Lov om fagskoleutdanning ble vedtatt 2003, revidert i 2007 og gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning. I loven slås det fast hva som menes med fagskoleutdanning. Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen har et omfang på et normert studieår og skal være praktisk og yrkesrettet. Studieplanen er bygd opp etter samme mal som de godkjente rammeplanene for fagskoleutdanning for helse og sosialpersonell med videregående opplæring utgitt av Sosial og helsedirektoratet. Godkjenning av fagskoleutdanning foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 1.1 Etterspørsel etter tjenester innen helse, omsorg og oppvekstsektorene Helse, sosial og oppvekstsektorene påvirkes av samfunnsutviklingen, som i de senere årene har vært preget av gjennomgripende helse og sosialpolitiske reformer. Sektorene står overfor store utfordringer i årene fremover. Samfunnet er i rask endring og blir stadig mer komplisert, noe som fordrer en kontinuerlig utvikling av velferdstjenester. Brukergruppene stiller også store krav til kvalitet og medvirkning. Det er da vesentlig at ansatte får økt sin kompetanse for å møte disse utfordringene på en god måte. Fagskoleutdanningene skal reflektere samfunnsutviklingen og dette fordrer at studentene får et utdanningsløp hvor det blir vektlagt tid til bearbeiding og refleksjon. Den viktigste ressurs er kvalifisert personell. Tilgang på dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre de reformer som er nødvendige i tjenesten. Som grunnlag for studiemodellen ligger de utfordringer arbeidstakerne innen 1. linje tjenestens bredde og virksomhet står overfor i dag. Dette er sektorer i rask endring med stadig nye utfordringer grunnet strukturendringer, omorganiseringer, rasjonalisering og endrede brukerrettigheter. Arbeidslivet krever økt fleksibilitet og arbeidstakerne skal tilpasse seg disse endringene. De skal samtidig forholde seg til brukere med sammensatte problem og behov, og de skal være i stand til å se tjenester overfor stadig nye brukergrupper med forskjellig kulturbakgrunn. 1.2 Felles mål for fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstfag. Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag er: å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse, omsorg og oppvekstktorene. 4

5 Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og innen helse, omsorg og oppvekstsektorene spesielt, innebærer behov for nytenkning innen utdanningene. Fagskoleutdanningene er brukerfokusert og har et tverrfaglig perspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenheng, menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfag i videregående opplæring. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre de enkelte fagskoleutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet. Yrkesutøvelse innen disse fagene er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap og teori. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. 2.0 Fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid Studieplanen i Tverrfaglig miljøarbeid er en av flere i en serie av helsefaglige fagskoleutdanninger som er bygd på felles rammeplan. Studie skal bidra til at studentene utvikler nødvendig kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Modul 1 i de ulike studieplanene består av en felles innholdsdel. En sentral begrunnelse for en felles del er ønske om en felles referanseramme og et bedre samarbeid mellom ansatte innen helse, sosial og oppvekstssektoren. Ved å ha en felles innholdsdel får studentene en breddekompetanse på tvers av faggrensene. Fag- og emneområdene i modul 1 danner basis og skal videreføres i den enkelte fagspesifikke modul. De øvrige moduler skal bidra til at studentene får basiskunnskap og tverrfaglig breddekompetanse innen miljøarbeid og en fagspesifikk fordypning innen en av følgende brukergrupper: Barn og ungdom, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelse, flyktninger/innvandrere, mennesker med psykiske problem og mennesker med rusmiddelproblem. Brukerperspektivet, tverrfaglighet og helhetstenkning er vektlagte prinsipper i utdanningen. Studentene får grunnleggende fagkunnskap som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. De skal være i stand til å forstå sin egen praksis og anvende kunnskapsbaserte metoder og tiltak. 5

6 2.1 Miljøarbeidere / miljøarbeid. Miljøarbeidere er en felles betegnelse på flere yrkesgrupper som ivaretar et sett sammenfallende arbeidsoppgaver/funksjoner innen ulike sektorer. Dette kan for eksempel være i den kommunale helse, omsorgstjenesten, innenfor kultur- og fritidssektoren eller i skoler, barnehager og i ulike institusjoner. Det er en tverrfaglig sammensatt faggruppe bestående av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører, barne- og ungdomsarbeidere, men også ufaglærte med realkompetanse. Til tross for ulik yrkesbakgrunn og praksis vil det likevel være mange funksjoner/arbeidsoppgaver som er sammenfallende og som danner et felles faglig fundament. Miljøarbeidere står til daglig nært brukerne og skal ivareta sammensatte og krevende arbeidsoppgaver. Fagskoleutdanningen i Tverrfaglig miljøarbeid, retter seg mot arbeidstakere i kommuner og institusjoner der kravet til fleksibel tjenesteyting er nødvendig. Arbeidstakeren innen disse sektorene har ofte benevnelsen miljøarbeider. Miljøarbeiderens funksjon er ofte knyttet til direkte arbeid med brukere. Her er det vesentlig at både den enkelte brukes opplevelse av sin funksjon og den mer objektive vurderingen av fagfolk vektlegges. Miljøarbeiderens funksjon kan også knyttes til brukergrupper det iverksettes spesielle tiltak overfor og hvor brukernes problemområde gjør det vanskelig å møte dagliglivets krav og utfordringer. Miljøarbeiderens arbeidsoppgaver kan også være av mer forebyggende karakter avhengig av hvor miljøarbeideren har sitt arbeid. Miljøarbeid lar seg ikke beskrive ut i fra et ensartet faglig fundament, da dette vil være ulikt ut i fra hvilken sektor i hjelpeapparatet miljøarbeideren har sitt arbeid. I kommunal virksomhet arbeider miljøarbeidere med mange ulike brukergrupper, og dette ivaretas i denne læreplanen gjennom fordypningsområder. Begrepet miljøarbeid og miljøterapi benyttes om hverandre. Enkelte benytter miljøarbeid som en samlebetegnelse på den typen virksomhet der miljøterapi inngår som en mer målrettet metodisk tilnærming. Miljøterapi innebærer en reflektert, aktiv og kreativ nyttegjørelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser i en gitt situasjon. Hensikten er å legge til rette for utvikling, vekst og modning og gi gode og overførbare relasjonserfaringer, og derigjennom fremme og tydeliggjøre hensiktsmessige handlingsmønster. (Andersen 1997) I denne studieplanen, tar vi utgangspunkt i de faglige utfordringene miljøarbeiderne står overfor og behovene for økt kompetanse for å møte brukernes behov. Dette gjelder innen flere sektorer som for eksempel arbeid med barn og unge, eldreomsorg og migrasjonsarbeid rusmiddelavhengige/rusforebyggende, mennesker med fysiske og/eller psykisk funksjonsnedsettelse, mennesker med psykiske lidelser. Dette danner grunnlag for målsetninger og innholdet i studietilbudet. 6

7 2.2 Mål for utdanningen. Utdanningen skal stimulere studentene til helhetstenkning og økt forståelse for hverandres faglige bakgrunn/ståsted og bidra til utvikling av en felles faglig plattform. Studiet skal gi en tverrfaglig breddekompetanse innen miljøarbeid der helhetsperspektivet og brukerperspektivet er spesielt vektlagt. Gjennom dialog med praksisfeltet sikrer skolen seg informasjon om behovene i arbeidslivet, rom for å holde seg oppdatert og justere kursen. Dette er viktig for å sikre en kvalitativ god fagskoleutdanning som gir det læringsutbytte arbeidslivet har behov for. Hovedmål for studiet søkes oppnådd gjennom teorietisk forståelse og praksis. Studiemodellen er praksisnær, noe som sikres gjennom et tett samarbeid med arbeidslivet. Utdanningen skal gi studentene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, spesialisthelsetjenesten og innen pedagogisk virksomhet. Læringsmålene i studieplanen er sortert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Med begrepene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse menes: Kunnskap: - sentrale temaer, teorier, problemstillinger og metoder innenfor fagområdet - oppdatert kunnskap som følge av forskning og utviklingsarbeid - kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: - bruke kunnskap og relevante resultater fra forskning og utviklingsarbeid og treffer begrunnede valg på bakgrunn av dette - reflektere over egen faglig utøvelse og juster denne under veiledning - finne relevant fagstoff til aktuelle problemstillinger og beherske faglige verktøy Generell kompetanse: - ha forståelse for fag og yrkesetiske problemstillinger - planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekt i trå med yrkesetiske retningslinjer - formidle fagstoff, problemstillinger og løsninger gjennom relevante uttrykksformer - kan utveksle synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av god praksis Ved fullført utdanning i Tverrfaglig miljøarbeid skal studenten ha oppnådd følgende kompetanse. Kunnskap Etter fullført fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid har studenten: kunnskap om sentrale teorier, behandlingsmetoder og omsorgsmodeller innen miljøarbeid 7

8 i samarbeid med brukere, pårørende og hjelpeapparatet kunnskap til å planlegge, iverksette og evaluere miljøtiltak kunnskap om aktuelle brukergrupper og spesifikk kunnskap om selvvalgt brukergruppe kunnskap om aktuelt lovverk, sosialpolitiske føringer og den samfunnsmessige sammenhengen miljøarbeiderfaget utøves i kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere og betydningen av tverrfaglig samarbeid Ferdigheter Etter fullført fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid har studenten: relasjonskompetanse i møte med brukere, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere handlingskompetanse til å organisere og iverksette kunnskapsbaserte miljøtiltak sammen med brukere, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere økt evne til å arbeide tverrfaglig, og aktivt og kreativt benytte de ressurser som er tilgjengelig i miljøet i en gitt situasjonen relevante faglige ferdigheter for å tilrettelegge for utvikling, vekst, modning og hensiktsmessige handlingsmønster med sikte på økt mestring og livskvalitet evne til etisk og holdningsmessig refleksjon over egen rolle i miljøarbeid økt trygghet på formidling av egen fagkompetanse gjennom skriftlige og muntlige presentasjoner Generell kompetanse Etter fullført fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid har studenten: en helhetlig tilnærming i sitt møte med mennesker med ulik kulturbakgrunn og livssituasjon forståelse for offentlige og frivillige system som bidrar til lokal tjenesteutvikling og viktigheten av samarbeid med disse kompetanse og ferdigheter til kontinuerlig evaluering og forbedring av fagfeltet i samhandling med bruker, pårørende, andre yrkesgrupper og frivillige kompetanse til å identifisere interesser og ressurser i samarbeid med brukere, samt planlegge å gjennomføre praktisk metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet og størst mulig grad av mestring økt bevissthet om egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger, faglige og personlige grenser og behov for oppdatert kunnskap kompetanse til å dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid, samt vise evne til og utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte 8

9 kompetanse til å ha beslutningsansvar som gjelder egen praksis innen fagfeltet og ansvar for egen faglig utvikling utviklet felles faglig referanseramme og forståelse for hva fagfeltet og tverrfaglig samarbeid innebærer 2.3 Vektlagte prinsipper. Innenfor denne studiemodellen er brukerperspektivet, tverrfaglighet og helhetstenkning spesielt vektlagt. Disse prinsippene fremheves gjennom hele fagskoleutdanningen i valg av tema, læringsmetodene og organiseringen av studiet. Brukerperspektiv Arbeidstakere i dag har ansvar for å fremme brukernes muligheter for medvirkning og deltakelse slik at allmenne og spesielle rettigheter ivaretas. Yrkesutøvelse baseres på respekt for det enkelte menneskets integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Utdanningen skal fremme studentenes evne til samhandling og samarbeid med brukerne ut i fra brukernes behov. Studentene skal ivareta brukerne og deres pårørende med verdighet og respekt og opparbeide et samhandlingsperspektiv. For å kunne ta andres perspektiv, kreves det god og utvidet faglig kompetanse. Realisering av gode levekår, tilrettelegging for samfunnsdeltagelse og fokusering på likestilling og individuelle ønsker vektlegges. Dette innebærer bl.a. kunnskap om gjeldende lover og rettigheter, sosialpolitiske føringer, den samfunnsmessige sammenheng miljøarbeiderfaget utøves i, samt et grunnleggende etisk fundament bygd på toleranse og respekt. Tverrfaglighet Med tverrfaglighet menes i denne sammenhengen kunnskap om miljøarbeid innen de ulike fagområdene som utdanningen omfatter, og evne til å se ulike muligheter til samarbeid på tvers av sektorer i hjelpeapparatet. Økt forståelse og kunnskap om forskjellige samarbeidsmodeller og metoder ses på som et middel til forståelse for tverrfaglig tilnærming til brukerens behov. Helhetstenkning Helhetlig kompetanse omfatter evnen til å anvende fagkunnskap, sosiale ferdigheter og etiske kunnskap for å løse problemstillinger i arbeidssituasjonen. Gjennom kommunikasjon og refleksjon omkring egen yrkes- og livserfaring, vil etiske dilemmaer løftes frem og bidra til holdningsbearbeidelse. Som yrkesutøver i helse- og omsorgssektoren, pedagogisk virksomhet og innenfor kultur- og fritidssektoren, står en daglig overfor mennesker i forskjellige omgivelser og livssituasjoner med ulik kulturell bakgrunn. Dette mangfoldet krever at en er bevisst sin rolle og evne til å gi nødvendig omsorg, støtte og tillit i kombinasjon med fagkunnskap. 9

10 Kjennskap til egne begrensinger og forståelse for rollebegrensinger vil være nødvendig, slik at det opparbeides en innsikt i når man selv skal be om hjelp/veiledning. 2.4 Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanning innen Tverrfaglig miljøarbeid kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og sosialfag. Fagbrev som kan være aktuelle er: Omsorgsarbeider Helsefagarbeider Barne- og ungdomsarbeider Aktivitør Autorisasjon: Hjelpepleier Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Realkompetansevurderingen overlates til fylkets utdanningsavdeling, som foretar den realkompetansevurdering man har rett til etter opplæringsloven. 3.0 Organisering av studiet og arbeidsformer 3.1 Organisering av studiet Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på ett år. Sørlandets fagskole tilbyr fagskoleutdanning i Tverrfaglig miljøarbeid som deltidsstudiet over 4 semestre. Studiet gjennomføres med 8 timers undervisning 2 dager pr/uke og følger skoleruta for videregående opplæring. Studiet er modulbasert der praksis kommer mellom 3 og 4 modul. Studentene kan søke om fritak for en eller flere moduler dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende moduler fra før. Studiet består av en felles innholdsdel, tre fagspesifikke moduler og en fordypningsmodul. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal utgjøre 25 % av samlet studietid (10 uker). Det er etablert muligheter til å søke studielån via Statens lånekasse. 10

11 Studiet har følgende modulinndeling: MODULOVERSIKT Antall uker normert tid; Antall uker deltid over 2 år; Modul 1: Felles innholdsdel 9 uker 18 uker Modul 2: Grunnlagstenkning og lovverk innen miljøarbeid Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid Modul 4: 6 uker 12 uker 7 uker 14 uker Faglig fordypning 6 uker 12 uker Modul 5: Praksis/prosjektarbeid Praksis 25 % av samlet studietid = 10 uker Praksis 25 % av samlet studietid = 10 uker Totalt: 38 uker 66 uker 3.2 Arbeidsformer pedagogisk opplegg I studiet benyttes arbeidsformer som fordrer aktiv deltagelse fra studentene. Ulike pedagogiske arbeidsmetoder som brukes er arbeidsmappe, problembasert læring, dialogundervisning, forelesning, samtale- og arbeidsgrupper, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og nettstøtte ved bruk av Fronter. Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Målene og prinsippene som er beskrevet tidligere danner grunnlag for valgte arbeidsformer i fagskoleutdanningen. Studentene har erfaring fra arbeid innen helse, omsorg og oppvekst, dette gir muligheter til å benytte erfaringsbaserte undervisningsformer. Studiet krever stor grad av egenaktivitet og ansvar for egen læring gjennom selvstudie og samarbeid. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det benyttes læringsmetoder som bidrar til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til brukerne. Det legges vekt på skape godt læringsmiljø for studentene. Det vil derfor ved studiestart bli gjennomført en obligatorisk kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og muligheten for å tilrettelegge for særskilte behov. 11

12 Arbeidsmapper Arbeidsmapper er et læringsverktøy som benyttes gjennom hele studiet. Arbeidsmapper er oppgaver som er praksisnære, erfaringsbaserte og bygger på tema og læringsmål i modulene. Oppgavene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles i neste oppgave. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning under arbeidet med oppgavene. I veiledningen vektlegges arbeidsprosess, refleksjon over faglige problemstillinger og studentens læringsarbeid. Ved bruk av arbeidsmapper får studentene en aktiv rolle og læreren en veiledende og støttende rolle. Sluttproduktet vurderes i forholdt til aktuelle mål og måloppnåelse. Arbeidsmappene er muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av disse. Det arbeides individuelt eller i gruppe. Antall arbeidsmapper vil variere avhengig av modulens størrelse. Modulene avsluttes med en moduloppgave/eksamen og vil bygge på arbeidsmappers mål og tema, og veiledning og vurdering som er gitt på disse. Arbeidsmappene samles og dokumenterer innsats, fremskritt og prestasjoner. Arbeidsmappene bidrar til en læringsprogresjon mot moduloppgavene/eksamen for å gi best mulig læringsutbytte. Problembasert læring (PBL) er en læringsform som benyttes i arbeidsmappene ved gruppearbeid. Ved å arbeide i grupper kan studentene benytte hverandres kunnskap og forståelse. PBL innebærer at læring tar utgangpunkt i egen erfaring fra arbeidslivet og andre arenaer. Denne læringsformen har vist seg å være godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring, som dermed har nødvendig forforståelse til å sette teori i perspektiv mot praksis. Problembasert læring er en studentsentrert, hvor lærer inntar veilederrollen. Forelesninger Forelesninger er en undervisningsform som egner seg godt til presentasjon av basiskunnskaper. Denne form for undervisning vil være mer eller mindre vektlagt alt etter hvordan studiet er organisert. Seminarer I noen tilfeller vil det være nyttig å belyse et emne fra flere synsvinkler og med ulike pedagogiske virkemidler. Seminarformen kan her være godt egnet. Metoden passer særlig godt i sammenhenger der praksisfeltet inviteres til å delta. Det er også aktuelt å arrangere seminarer på tvers av de helsefaglige utdanningene ved skolen. Eksterne forelesere/ekskursjoner Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder i Tverrfaglig miljøarbeid. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til praksisfeltet og andre læringsinstitusjoner innen helse, omsorg og oppvekstssektoren blir benyttet. Skolen deltar også på aktuelle eksterne kurs. Studiegrupper Arbeid i studiegrupper kan gi en mer aktiv tilnærming til lærerstoffet enn det som til eksempel forelesninger kan gi. Særlig nyttig kan denne undervisningsmetoden være ved fordypning og bearbeiding av problemstillinger som er mangeartede og kompliserte. Studiegruppene skal også bidra til å gi studentene en sosial forankring. 12

13 Medansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp er at studentene har medansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene er bevisste i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Innenfor studieplanens rammer gis det muligheter for at studentene kan delta aktivt i utvikling av læresituasjoner, metoder og valg av litteratur samarbeid med studiets lærere. Læringsplattform Fronter Studentene vil bruke Fronter som et digitalt kommunikasjonsverktøy. Intensjonen er at studentene skal ved hjelp av Fronter kommunisere med faglærere, svare på oppgaver etc. Dette vil kreve at studentene får god innføring i verktøyet fra skolens side før de tar det i bruk. Studentene må ha egne PC er. Selvstudium En del av studietiden er ikke timeplanlagt. Det forventes derfor at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene, og at det dannes evt. formelle studiegrupper. Fordypningsarbeid Fordypning innebærer at studentene skal utvikle og systematisere kunnskap om selvvalgt brukergruppe i forhold til Tverrfaglig miljøarbeid. Praksis Praksis varer i 10 uker og er en obligatorisk del av utdanningen. Praksis kan gjennomføres på to måter. Praksis på egen arbeidsplass dersom studenten har sitt daglige arbeid med aktuelle brukergrupper, eller som praksisutplassering på arbeidsplasser for miljøarbeidere i kommunene eller institusjon. 3.3 Vurderings - og eksamensformer Formålet med vurdering er å sikre en akseptert standard i opplæringen og må ses i sammenheng med fagskoleutdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Vurdering vil ha ulike formål, bl.a. å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd Hva skal vurderes? målene for opplæringen slik de er fastsatt i studieplanen studentens helhetlige kompetanse vurderingen skal vise i hvilken grad studenten har nådd studieplanens mål 13

14 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper vurdering: vurdering underveis avsluttende vurdering Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere studenter i arbeidet med å nå studiets opplæringsmål. Vurdering underveis innebærer vurdering av arbeidsmapper og oppgaver knyttet til praksisperioden. Vurdering vil bli gitt både skriftlig og muntlig. Vurderingskriterier utarbeides for muntlig og skriftlig oppgaveløsning. Eksamen modul 1 Alle arbeidsmapper i modulen må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Ekssamen er en skriftlig gruppeoppgave med påfølgende muntlig individuell høring for å sikre en helhetlig vurdering av studenten. Eksamensoppgaven dekker temaene i modul 1. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer. Avsluttende oppgaver modul 2 og 3 Modul 2 og 3 avsluttes med moduloppgave. Alle arbeidsmapper må være bestått før moduloppgaven kan gjennomføres. Moduloppgaven vurderes med bokstavkarakterer. Modul 5, Praksis For å bestå modul 5 må alle oppgaver og praksis være bestått. Ved fravær utover 10 % vurderes praksis til ikke bestått. Vurderingsform av praksis er bestått/ikke bestått. Avsluttende eksamen, modul 4 Alle modulene må være gjennomført og bestått før avsluttende eksamen kan avlegges. Avsluttende eksamen er fordypningsoppgaven i modul 4. I fordypningsoppgaven integreres emner fra hele utdanningen. Det gjennomføres en muntlig individuell høring, knyttet til oppgaven og øvrig relevant pensum, for å sikre en helhetlig vurdering av studenten. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer. Kompetansebevis/vitnemål Det utstedes kompetansebevis/vitnemål når alle modulene og eksamen er bestått. Karakterskala Karakterskalaen går fra A til F der A er beste karakter. Det kreves karakter E for bestått modul/eksamen. 14

15 Karakterskalaen synliggjør studentens måloppnåelse Nivå Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Over middels grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Under middels grad av måloppnåelse A B C D E F Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene. Studenten viser tilstrekkelig innsikt i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt og sammenheng i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 4.0 Innhold i utdanningen tverrfaglig miljøarbeid 4.1 Modul 1: felles innholdsdel Læringsutbytte etter gjennomført og bestått felles innholdsdel. Kunnskap Studentene skal: ha utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene. ha kunnskap om hvordan menneskesyn og ulike forståelsesformer kan påvirke holdninger og handlinger i en tverrfaglig tilnærming ha kunnskap om andre yrkesgrupper Ferdigheter Studentene skal: ta utgangspunkt i brukernes behov, planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder reflektere over og begrunne handlingsvalg ut fra forståelse av egen atferd og i ulike relasjoner, samt lære og handle etisk reflektert i samspill med bruker, pårørende og aktuelle samarbeidspartnere. 15

16 Generell kompetanse Studentene skal: reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver kunne ta medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndigheter om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold kunne se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys Emner Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet. helse- og sosialfagenes historie og utvikling teoretiske perspektiver innen helse- og sosialfagene studieteknikk og IKT Etikk menneskerettigheter samfunnsmessige perspektiver og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktiske hendinger yrkesetikk taushetspliktens etiske sider makt, tvang og kontroll etiske dilemmaer, etikk og moral Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning tverrkulturell kommunikasjon kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner roller: bruker helse- og sosialarbeider pårørende oppøving av evne til samarbeid veiledningsteori og veiledning Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer konsekvenser for levekår og opplevde helse og sosialproblemer lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå offentlig og privat ansvar og omsorg profesjonalisering i helse- og sosialsektoren 16

17 finansiering av tjenestene og brukerbetaling kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Sosiologi og psykologi familien som sosial og kulturell institusjon normalitet og avvik makt og avmakt utviklingsteorier livsløpet emosjoner, behov og motivasjon holdninger forsvarsmekanismer og kriseteori gruppepsykologi og nettverksteorier kulturelt mangfold Arbeidskrav og vurdering: Gjennomføre arbeidsmapper ut fra gitte temaer knyttet til modulens innhold, individuelt/ gruppe Arbeidsmappene kan være skriftelige, muntlige, praktiske eller en kombinasjon av disse. For å kunne ta avsluttende eksamen må alle arbeidsmapper være bestått Modulen avsluttes med eksamen som er en skriftlig gruppeoppgave med muntlig individuell høring for å sikre en helhetlig vurdering av studenten. Eksamen vurderes i forhold til grad av måloppnåelse av læringsmål og formelle krav til oppgaveskriving. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer. 4.2 Modul 2: Kommunikasjon og samarbeid, grunnlagstenkning og lovverk innen Tverrfaglig miljøarbeid Læringsutbytte etter gjennomført og bestått modul 2. Kunnskap Studenten skal: ha kunnskap om kommunikasjon, ulike brukergrupper og deres behov samt innsikt i relevant lovverk ha kunnskap om egen kompetanse i tverrfaglig samarbeid Ferdigheter Studenten skal: anvende relevante formidlingsmåter og kommunikasjonsteknikker i møte med brukere, pårørende og samarbeidspartnere forstå betydningen av tverrfaglig samarbeid 17

18 kunne gi og ta imot veiledning samarbeide med ulike yrkesgrupper om å tilrettelegge og koordinere tiltak i samarbeid med brukere, pårørende og samarbeidspartnere Generell kompetanse Studenten skal: være bevisst sitt ansvar og rolle i møte med mennesker med ulik kulturbakgrunn, livssituasjon og behov Emner Kommunikasjonsprosessen Kunnskap om formidlingsmåter/kommunikasjonsteknikker Refleksjon over egne holdninger og formidling av disse til ulike brukergrupper Bevissthet rundt egen rolle og kompetanse, og betydningen av tverrfaglig samarbeid Veiledning Kunnskap om ulike veiledningsformer og metoder Kunne gi veiledning til aktuelle brukergrupper og deres pårørende Kollegaveiledning Samarbeid Aktuelle yrkesgrupper og deres kompetanse Koordinering og tverrfaglig samarbeid omkring oppfølging av brukerne/samarbeidsmodeller Samarbeid med brukere, pårørende, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og annet nettverk Kunnskap om brukergrupper/grunnlagstenkning Omsorg for og arbeid med: o Barn og ungdom o Mennesker med funksjonsnedsettelse o Rusmiddelavhengige o Mennesker med psykiske lidelser o Flyktninger og innvandrere o Eldre Lovgivning Kjennskap til aktuelt lovverk med forskrifter o Lov om sosiale tjeneste o Lov om psykisk helsevern 18

19 o Lov om barnevern o Lov om pasientrettigheter o Lov om spesialisthelsetjenesten o Helsepersonelloven o Kommunehelsetjenesteloven o Forvaltingsloven o Lov om folketrygd o Lov om helse miljø og sikkerhet o Annet relevant lovverk Arbeidskrav og vurdering: Gjennomføre arbeidsmapper ut fra gitte temaer knyttet til modulens innhold, individuelt/ gruppe Arbeidsmappene kan være skriftelige, muntlige, praktiske eller en kombinasjon av disse Alle arbeidsmapper må være bestått før moduloppgaven kan gjennomføres. Modulen avsluttes med en moduloppgave individuelt eller i gruppe med utgangspunkt i en brukergruppe der studenten skal vise grunnlegende kunnskap om modulens tema. Moduloppgaven vurderes i forhold til grad av måloppnåelse av læringsmål og formelle krav til gjennomføring. Oppgaven vurderes med bokstavkarakterer. 4.3 Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid Læringsutbytte etter gjennomført og bestått modul 3. Kunnskap Studenten skal: ha kunnskaper om ulike teoretiske forståelsesmodeller, miljøarbeiders ansvar, kompetanse, funksjonsområde samt forståelse av viktigheten av brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid ha kunnskap om samarbeidspartnere og deres kompetanseområde ha kjennskap til faktorer som påvirker funksjonsevnen hos aktuelle brukergrupper ha kjennskap til ansvars, funksjons og kompetanseområder til aktuelle brukergrupper Ferdigheter Studenten skal: anvende ulike teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid i møte med brukere ha forståelse for og evne til å samarbeide tverrfaglig ha forståelse for og innsikt i møte med brukeren, og kunne planlegge og organisere i et tverrfaglig perspektiv kunne foreslå og iverksette tiltak for å styrke funksjonsevnen til bruker 19

20 Generell kompetanse Studenten skal: ha kunnskap om forebyggende tiltak, tidlig intervensjon, rehabilitering og habilitering og nettverksarbeid ha kjennskap til spesifikke tilnærminger til konfliktforebygging og krisehåndtering Emner Teoretiske forståelsesmodeller Ulike teoretiske forståelsesmodeller som danner grunnlag for miljøarbeid, som for eksempel systemteoretisk forståelse, kognitiv forståelse, humanistisk forståelse, psykodynamisk forståelse, medisinsk/biologisk forståelse og atferdsteoretisk forståelse Miljøarbeiders ansvars funksjons og kompetanseområde Kjennskap til miljøarbeiders ansvars funksjons og kompetanseområde i forhold til følgende brukergrupper: o Barnevern/arbeid med barn og ungdom o Arbeid med mennesker med funksjonsnedsettelse o Arbeid med mennesker med psykiske lidelser o Arbeid med rusmiddelavhengige o Arbeid med eldreomsorg o Arbeid med flyktninger og innvandrere Forebygging /tidlig intervensjon Spesifikke tilnærminger til konfliktforebygging og krisehåndtering, vold, trusler og tvang Tverrfaglig samarbeid Modeller og metoder for tverrfaglig samarbeid Samarbeid mellom ulike sektorer innen helse- og oppvekst Kommunikasjon, samarbeid og relasjonskompetanse Planlegging og organisering med utgangspunkt i brukerens behov og i samarbeid med brukeren Brukerperspektiv/brukermedvirkning Helhetstenkning Forebyggende tiltak, habilitering og rehabilitering Individuell plan Rollen som individuell koordinator Holdninger og etisk vurdering ved valg av tiltak Brukerens miljø, kulturbakgrunn og livssituasjon Oppvekstforhold og sosial kompetanse 20

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Utgitt:

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid

Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Studietilbud for fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid Faglig fordypning Personlig utvikling Kollegasamarbeid Målgruppen er blant annet hjelpepleiere, helsefagarbeidere

Detaljer

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1394

oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1394 oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1394 Videreutdanning/fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus Utgitt:

Detaljer

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring

Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring oktober 2008 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse Gjelder for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1599 Fagskoleutdanning i miljøarbeid rettet

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID

VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13 Tel:

Detaljer

UTDANNINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE

UTDANNINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE UTDANNINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID VED SØRLANDETS FAGSKOLE Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i helse- sosial og oppvekstfag 3 1.1 Behov for kompetanse

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221

januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 januar 2005 Videreutdanning i veiledning IS-1221 Videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer IS-1221 ISBN 82-8081-062-5 Utgitt av

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Helse, aldring og aktiv omsorg AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: AOF Fredrikstad, Sarpsborg, Askim Helse, aldring og aktiv omsorg Dato for vedtak: 15.08.2013 Fagskolepoeng:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Videreutdanning i ELDREOMSORG

Videreutdanning i ELDREOMSORG november 2002 Videreutdanning i ELDREOMSORG for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Forebyggingsdivisjonen Avdeling for informasjon og kommunikasjon Pb 8054 Dep, 0031 Oslo Keysers gt.13

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220

januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 januar 2005 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie IS-1220 Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Januar 2005 Bestillingsnummer

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams

Detaljer

juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering

juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering juli 2004 Videreutdanning i rehabilitering Videreutdanning i rehabilitering for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Juli 2004 Bestillingsnummer IS-1187 ISBN 82-8081-046-3 Utgitt av Sosial-og

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg

Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i Aldring og helse aktiv omsorg Revidert utkast 25. mars 2010 25. mars 2010 Innledning Denne nasjonale planen, som har fått navnet Nasjonal plan for fagskoleutdanning

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten. for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring

Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten. for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring desember 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i spesialrenhold i helsetjenesten for renholdspersonell og helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1395 Videreutdanning/fagskoleutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg

NASJONAL PLAN FOR. Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg NASJONAL PLAN FOR Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 4. februar 2011 Innledning Denne nasjonale planen,

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013 Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid Folkeuniversitetet Øst September 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Lillestrøm, Hamar, Rena, Kongsvinger,

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Godkjent i NOKUT Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Region 1:

Detaljer

ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID

ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID Kode: BARNUNG160-B Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte den 16.juni 2004 (sak 038/2004) med senere

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Sterilforsyning i helsetjenesten

Oslo kommune Utdanningsetaten. Sterilforsyning i helsetjenesten Oslo kommune Utdanningsetaten Sterilforsyning i helsetjenesten Sterilforsyning i helse Bakgrunn og overordnet mål: Med forbehold om godkjenning av studietilbud vil Fagskolen Oslo Akershus tilby fagskoleutdanning

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Fagskolen i Troms Studieplan for fagskoleutdanning i HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG Planen bygger på Nasjonal plan for Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg", NUFHO februar 2011. Læringsutbyttebeskrivelse

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Praksisprogram for fagskoleutdanning i: Psykisk helsearbeid og rusarbeid Høst 2014 Innhold 1 Innledning... 1 2 Organisering og omfang... 1 3 Læringsutbytte... 1 4 Krav for å kunne få et praksissted godkjent...

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer