oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393

Transkript

1 oktober 2006 Videreutdanning/ fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring IS-1393

2 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Utgitt: Oktober 2006 Bestillingsnummer: IS-1393 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet Kontakt: Avd. for sosial- og helsepersonell Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, OSLO Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Sosial og helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@shdir.no Tlf.: (tirs-tors 12-14) Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1393 Illustrasjoner: Lars Fiske

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt for videreutdanning/fagskoleutdanning i helse- og sosialfag... 4 Innledning... 4 Samfunnsutvikling og etterspørsel etter helse- og sosialtjenester... 5 Felles mål og retningslinjer... 5 Organisering og omfang... 6 Praksis... 6 Opptakskrav... 6 Arbeidsformer... 7 Vurderingsformer... 7 Modul 1: Felles innholdsdel... 8 Mål... 8 Innhold Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet Samfunnsfaglige emner... 9 Videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Historikk Behov for kompetanse innen miljøarbeid Organisering og arbeidsformer Modulinndeling Teori Praksis Vurdering Begrepsavklaring Mål for videreutdanning/fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Sluttkompetanse Innhold i modulene Modul 2: Grunnlagstenkning og lovverk innen miljøarbeid Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid Modul 4: Faglig fordypning Modul 5: Praksis/prosjektarbeid... 16

4 GENERELT FOR VIDEREUTDANNING/- FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG Innledning Lov om fagskoleutdanning ble vedtatt i Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning (tilbyder), og som har søkt eller søker om godkjenning av fagskoleutdanningen. Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår (normert tid). En fagskoleutdanning skal være praktisk og yrkesrettet, mens en høgskoleutdanning er akademisk og forskningsbasert. Godkjenning av fagskoleutdanning foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Videreutdanning(fagskoleutdanning) i helseog sosialfag kan etter søknad til NOKUT omfattes av fagskoleloven. De første NO- KUT-godkjente fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag forelå høsten Det er det enkelte fagskolestudium som blir godkjent av NOKUT. Det gis ingen generell godkjenning av den enkelte fagskoletilbyder eller av den enkelte studieplan. Arbeid med å utvikle planer for videreutdanninger i helse- og sosialfag for personer med videregående opplæring har vært et sentralt tiltak både i Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell og i Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) ga i perioden , foreløpig godkjenning av til sammen 7 ulike planer for videreutdanning i helse- og sosialfag. SHdirs foreløpige godkjente planer bygger på utprøvinger ved ulike utdanningsinstitusjoner. De utprøvete planene er deretter evaluert av eksterne evalueringsgrupper som har laget planutkast som er sendt på høring. Planene er deretter godkjent av SHdir og trykket i vår serie. Alle disse planene har en varighet på et studieår (normert tid). Denne planen er også et resultat av dette arbeidet og SHdir anbefaler at den brukes som grunnlag ved søknad om NOKUT-godkjenning av fagskolestudier i faget. De første NOKUT-godkjente fagskoleutdanningene høsten 2005 bygger på SHdirs foreløpige godkjente planer. Det samme er tilfelle for mange av de som seinere har søkt NO- KUT om godkjenning. 4

5 Samfunnsutvikling og etterspørsel etter helse- og sosialtjenester Helse- og sosialarbeideres daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand. De siste årene har vært preget av helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Brukerne stiller også store krav til kvalitet på tjenestene og muligheter for egen medvirkning. Samfunnet endrer seg raskt, og blir stadig mer komplekst. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling av velferdstjenestene. Det er viktig at ansatte deltar i denne utviklingen. Både grunn- og videreutdanninger må reflektere samfunnsutviklingen. Dette fordrer at ansatte som deltar i et utdanningsløp får tid til bearbeiding og refleksjon. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og sosialtjenesten. Tilgang på kvalifisert personell er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen denne tjenesten. Felles mål og retningslinjer Hovedmålsettingen for videreutdanning i helse- og sosialfag: Videreutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og innen helse- og sosialsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning innen utdanningene. Videreutdanningene er derfor tverrfaglige, og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglige i denne sammenheng, menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og sosialfagene i videregående opplæring og ev. andre. Planene gir rammer og innhold i videreutdanningene. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre de enkelte videreutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet. De er således nasjonale styringsmidler for sosial- og helsemyndighetene. Videreutdanningene skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Yrkesutøvelsen foregår i et samspill av praktiske erfaringer og relevant teori. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse- og sosialfaglige området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. Videreutdanningene har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. 5

6 Organisering og omfang Planene for videreutdanningene består av: en modul med felles innholdsdel to eller flere faglige moduler en fordypningsmodul Modulinndeling Felles innholdsdel: 9 uker De fagspesifikke moduler til sammen: uker (inkl praksis) Fordypningsmodulen: 3-8 uker (inkl praksis) Til sammen: 38 uker Modulene har således en samlet normert studietid på ett år. Den enkelte videreutdanning kan tilrettelegges som heltids- eller deltidsstudium. Modulene tas normalt i rekkefølge. Modulbevis utstedes for hver modul. Innholdet i de ulike modulene er nærmere beskrevet under den enkelte videreutdanning. Praksis Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå videreutdanningenes målsettinger. Praksis skal utgjøre minimum 25 % av samlet studietid (i sum minimum 10 uker). Studenten skal ha faglig veiledning i praksistiden og oppfølging av en fagperson med tilsvarende eller høyere utdanning. Felles innholdsdel (Modul 1) er en ren teorimodul. Praksis skal ellers være relatert til innholdet i den enkelte modul. Form, innhold og gjennomføring av praksis kan være forskjellig i de ulike videreutdanningene. Dette vil være nærmere beskrevet under den enkelte videreutdanning. Opptakskrav Generelt for opptak til videreutdanningene innen helse- og sosialfag kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse og sosialfag, aktivitørutdanning eller tilsvarende. I tillegg kreves minimum et år med relevant yrkespraksis etter videregående skole. Det kan i særskilte tilfelle gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til det enkelte studiested å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. 6

7 Arbeidsformer Videreutdanningene legger vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene. Det forutsettes at arbeidsformene skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Arbeidsformene bør også være med på å støtte studentenes egne initiativ. Arbeidsformene skal tilrettelegges slik at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Vurderingsformer Vurderingsformene må ha sammenheng med videreutdanningenes mål, innhold og arbeidsformer, for eksempel mappevurdering. Etter hver praksisperiode skal praksis vurderes som godkjent/ikke godkjent. Det avlegges skriftlig eksamen med karakterer. Studenten skal bruke kunnskaper og ferdigheter fra videreutdanningens teorigrunnlag og studentens egen praksiserfaring. Det avlegges eksamen for hver modul. Det utstedes modulbevis for hver avsluttet/bestått modul. Eksamen kan være felles for de faglige modulene. Det utstedes kompetansebevis/vitnemål når alle modulene er bestått. For øvrig organiseres eksamen innenfor rammene av regler som fastsettes ved det enkelte studiested. 7

8 MODUL 1: FELLES INNHOLDSDEL Mål Felles innholdsdel i de ulike videreutdanningene skal bidra til at studentene utvikler nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene. Denne referanserammen skal danne basis for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. En sentral begrunnelse for en felles del er også ønsket om et bedre samarbeid mellom alle ansatte innen helse- og sosialsektoren. I tillegg er det et mål at studentene oppnår en breddekompetanse på tvers av faggrensene. Fag- og emneområder i Modul 1 danner basis og skal videreføres i den enkelte fagspesifikke modul. Innhold 1. Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet 1a. Innledende tema 1b. Etikk 1c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 2. Samfunnsfaglige emner 2a. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 2b. Sosiologi og psykologi Felles innholdsdel skal bidra til at de som har gjennomgått videreutdanningene: tar utgangspunkt i brukernes behov, planlegger og organiserer tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver ser sin egen yrkesrolle i et kritisk lys tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold bidrar til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud har kunnskap om andre yrkesgrupper 8

9 1. GRUNNELEMENTER I HELSE- OG SOSIALFAGARBEIDET 1 a. Innledende tema helse- og sosialfagenes historie og utvikling teoretiske perspektiver og teorier innen helse- og sosialfagene studieteknikk IKT 1 b. Etikk menneskerettighetene samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling yrkesetikk taushetspliktens etiske sider makt, tvang og kontroll etiske dilemmaer, etikk og moral 1 c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning tverrkulturell kommunikasjon kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner roller: bruker helse- og sosialarbeider pårørende oppøving av evne til samarbeid veiledningsteori og veiledning 2. SAMFUNNSFAGLIGE EMNER 2 a. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer konsekvenser for levekår og opplevde helse- og sosialproblemer lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå offentlig og privat ansvar og omsorg profesjonalisering i helse- og sosialsektoren finansiering av tjenestene og brukerbetaling kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling 2 b. Sosiologi og psykologi familien som sosial og kulturell institusjon helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold makt avmakt utviklingsteorier livsløpet emosjoner, behov og motivasjon holdninger forsvarsmekanismer og kriseteori gruppepsykologi og nettverksteori 9

10 VIDEREUTDANNING/FAGSKOLEUTDANNING I TVERRFAGLIG MILJØARBEID Historikk Planen har vært utprøvd ved Solhaugen videregående skole i Narvik og ved Stryn videregående skole Behovet for kompetanse innen miljøarbeid De siste 15 årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Kommunene har fått ansvar for å gi tilbud til stadig flere brukergrupper som tidligere fikk sine tilbud i spesialisthelsetjenesten, jf. HVPU - reformen, nedbygging av psykiatriske langtidsinstitusjoner, rusreformen m.v. Gjennom disse sosialpolitiske reformer samt forskrift om individuell plan, ønsker statlige myndigheter å skape helhetlige, koordinerte og individuelt tilpassede tjenestetilbud, der brukermedvirkning står i fokus. Målet for brukergruppene er økt livskvalitet, mestring og selvstendighet i eget liv. Dette kan oppnås ved egen bolig, sosialt fellesskap, meningsfullt livsinnhold, samt dekkende helse - og sosiale tjenester som er tilgjengelig for råd, hjelp og bistand. Den enkeltes behov for hjelp og støtte skal avgjøre hvilke tilbud som skal gis. Disse må bygge på faglig anerkjente prinsipper dokumentert virkning tilfredsstillende kvalitet Arbeid med mennesker i ulik alder og med forskjellige funksjonshemninger forutsetter ofte samhandling og koordinering mellom ulike faggrupper og mellom forvaltningsnivåene. Ansatte må få økt sin kompetanse for å kunne påta seg nye oppgaver og utfordringer. Videreutdanningen i tverrfaglig miljøarbeid tar utgangspunkt i de utfordringer som arbeidstakere innen de ulike sektorene i hjelpeapparatet, eldreomsorg, kultur- og fritidssektoren og pedagogisk virksomhet i skoler og barnehager står overfor i dag. Det er behov for å styrke kompetansen hos yrkesutøvere som er miljøarbeidere på ulike områder og nivå. Videreutdanningen vil være nyttig å tilby i områder hvor det er behov for et videreutdanningstilbud til miljøarbeidere innen flere tjenesteområder i kommunesektoren. Det vises for øvrig til egen plan for videreutdanning i miljøarbeid innen rus. Organisering og arbeidsformer Arbeids- og undervisningsformer i utdanningen skal bidra til å sikre en helhetlig kompetanse. Dette omfatter evne til å anvende fagkunnskap, sosiale ferdigheter og etiske holdninger for å løse utfordringer i arbeidssituasjonen. Utdanningen må være praksisnær og legges til rette slik at studentene opplever at teori og praksis blir integrert. Undervisningen skal stimulere til og motivere for yrkesfunksjonen gjennom kommunikasjon og refleksjon. Studentene må bidra med engasjement og egenaktivitet for å nå studiets mål. Veiledning benyttes ved oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosesser. Studentene skal tilegne seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre gjennom prosessorientert kollegaveiledning. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. 10

11 Studiet bør organiseres slik at studentene får mulighet til å kombinere studier med arbeid. Innføringen i teori må knyttes til praksis. Organiseringen av studiet må styrke den praksisnære profilen på utdanningen. Modulinndeling Innholdet i modulene er i det vesentligste formulert på et overordnet nivå. Det enkelte studiested kan foreta tilpasninger. Studiet organiseres i moduler der teori og praksis kombineres. Forelesninger benyttes i teorimodulene. I tillegg består studiet av fordypningsoppgave, eksamensoppgave, praksisstudier og prosjektarbeid. Teori Teorien skal relateres til praksis, og være relevant for å nå målene i utdanningen. Teorien skal være oppdatert, og inneholde grunnleggende fagstoff og begreper. Det kan benyttes bøker, artikler, meldinger og utredninger. Teorien skal være tilpasset nivået/målgruppen i utdanningen. Praksis Et av målene for fagskoleutdanning innen for helse - og sosialfag er at utdanningen skal ha en praksisnær tilnærming. Det kan velges mellom to hovedformer for praksis. 1. Praksisutplassering på arbeidsplasser for miljøarbeidere i kommunene eller i institusjoner som er egnet for studenter som ikke har praksis innen den aktuelle sektoren eller med den aktuelle brukergruppe. 2. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid med aktuell brukergruppe. Studentene skal i praksisperioden gis anledning til å gjøre et endringsarbeid/ utviklingsarbeid i miljøarbeid på egen arbeidsplass. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutviking på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar. Praksisplassen/prosjektpraksisen skal godkjennes av skolen. Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon bidrar til å tydeliggjøre den enkelte students personlige og faglige grenser i arbeidet med mennesker med rusmiddelmisbruk. Fordypningsoppgaven fra begge praksisformene skal ta utgangspunkt i et av områdene studenten har arbeidet med i praksisperioden. Vurdering Eksamensformen skal ha sammenheng med videreutdanningens mål, innhold og arbeidsformer. Det er viktig at vurderingene har ulike former som skriftlige oppgaver, gruppeoppgaver, muntlige fremlegg og prosjektarbeid. Skriftlige oppgaver kombinert med muntlige fremlegg ivaretar målene med utdanningen. Oppgaveskriving som er tilpasset denne målgruppen bidrar også til refleksjon og bearbeiding av egen praksis i relasjon til teori. Det gjennomføres eksamen etter hver modul. Begrepsavklaring Miljøarbeidere Miljøarbeidere - er en felles betegnelse på flere yrkesgrupper som har sammenfallende arbeidsoppgaver/ funksjoner innen ulike tjenesteområder. Det er en tverrfaglig sammensatt faggruppe bestående av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører, barneog ungdomsarbeidere, mfl. Til tross for ulik yrkesbakgrunn og praksis vil det likevel være mange funksjoner/arbeidsoppgaver som er sammenfallende og som danner et felles faglig fundament. Miljøarbeidere står til daglig nært brukerne og skal ivareta sammensatte og krevende arbeidsoppgaver. Miljøarbeid Miljøarbeid er forståelsen, begrunnelsen og gjennomføring av systematisk planlagte handlinger basert på faglig og etisk kompetanse, eller på vegne av en bruker slik at bruker oppnår mest mulig selvstendighet i eget liv og styrket livskvalitet. 11

12 MÅL FOR VIDEREUTDANNING/FAGSKOLEUTDANNING I TVERRFAGLIG MILJØARBEID Utdanningen har som mål: at studentene skal ha en tverrfaglig breddekompetanse innen miljøarbeid og en fagspesifikk fordypning innen et av følgende arbeidsområder: barn og ungdom, eldre, mennesker med funksjonshemning, flyktninger/asylsøkere, mennesker med psykiske problem og mennesker med rusmiddelproblem, der tverrfaglighet, helhetstenkning og brukerperspektivet er spesielt vektlagte prinsipper. at studentene skal ha grunnleggende fagkunnskap som er relevant for miljøarbeid i ulike sektorer i kommunal virksomhet, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. De skal være i stand til å forstå sin egen praksis og anvende kunnskapsbaserte metoder og tiltak. å stimulere studenten til utvikling av faglig og personlig trygghet og økt kompetanse i møtet med de ulike aktørene i dette feltet, både brukere, pårørende og samarbeidspartnere. at studentene blir stimulert til helhetstenkning og økt forståelse for hverandres faglige bakgrunn/ståsted. å sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Sluttkompetanse Yrkesutøver som har gjennomført videreutdanning i miljøarbeid har følgende kompetanse: økt kunnskap om aktuelt lovverk, sosialpolitiske føringer og den samfunnsmessige sammenhengen miljøarbeiderfaget utøves i. kunnskap innenfor miljøarbeid der helhetlig tenkning, breddekompetanse og brukermedvirkning er spesielt vektlagt. utviklet evne til etisk og holdningsmessig refleksjon i arbeidet. 12

13 økt bevissthet om egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og evne til å identifisere egne grenser både faglig og personlig. handlingskompetanse som gjør at yrkesutøveren kan bidra i organisering og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak sammen med brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere og være et bindeledd mellom bruker og andre deler av hjelpeapparatet når hjelpebehov avdekkes, og ha kunnskap om hvor man kan innhente nødvendig kompetanse. økt trygghet på formidling av egen fagkompetanse gjennom skriftlige og muntlige presentasjoner. økt forståelse for tverrfaglig samarbeid på tvers av ulike sektorer og fagområder som rus, psykisk helsearbeid, flyktninger/asylsøkere, pleie- og omsorgstjenester, barnevern og arbeid med barn og ungdom. ha dybdekompetanse innenfor selvvalgt fordypningsområde, og kunnskap om målgruppen. Yrkesutøver som har fullført videreutdanning innen miljøarbeid skal: kunne arbeide innen behandlings-, omsorgs- og rehabiliteringstiltak innen kommunal og privat sektor, samt i institusjoner i spesialisthelsetjenesten. 13

14 INNHOLD I MODULENE Modul 1: Felles innholdsdel 1. Grunnelementer i helse- og sosialfaget 2. Samfunnsfaglige emner 9 uker Modul 2: Grunnlagstenking og lovverk innen miljøarbeid 1. Kommunikasjonsprosessen 2. Veiledning 3. Grunnlagstenking 4. Lovgivning 6 uker Modul 3: Teorier og arbeidsmåter i miljøarbeid 1. Miljøarbeiderens ansvars-, funksjons- og kompetanseområde 2. Tverrfaglig samarbeid 3. Planlegging/organisering med utgangspunkt i brukerens behov og i samarbeid med brukeren 6 uker Modul 4: Faglig fordypning 1. Spesifikt tema 2. Felles tema 7 uker Modul 5: Praksis/prosjektarbeid 10 uker 14

15 MODUL 2: GRUNNLAGSTENKING OG LOVVERK INNEN MILJØARBEID 1. Kommunikasjonsprosessen kunnskap om formidlingsmåter kommunikasjon og samarbeid etiske holdninger og formidlinger av disse til de ulike brukergruppene 2. Veiledning veiledning, undervisning og rådgiving veiledning i forhold til brukere og pårørende/familie kollegaveiledning og personlig utvikling sosialpolitiske føringer og rammevilkår i helse og sosialsektoren og i pedagogiske virksomheter ulike teoretiske forståelsesmodeller som danner grunnlag for miljøarbeid 4. Lovgivning aktuelt lovverk med forskrifter og rundskriv lovbaserte rettigheter og plikter for de ulike brukergruppene og saksbehandling 3. Grunnlagstenking definisjon og kunnskap om de ulike gruppene utviklingen av omsorgen for de ulike brukergruppene i et historisk perspektiv MODUL 3: TEORIER OG ARBEIDSMÅTER I MILJØARBEID 1. Miljøarbeiderens ansvars-, funksjons- og kompetanseområde rusomsorg psykisk helsearbeid barnevern/arbeid med barn og ungdom eldreomsorg arbeid med funksjonshemmede arbeid med flyktninger og asylsøkere 2. Tverrfaglig samarbeid modeller og metoder for tverrfaglig samarbeid teamarbeid, ansvar og roller samarbeid mellom ulike sektorer i hjelpeapparatet og innen pedagogisk virksomhet 3. Planlegging og organisering med utgangspunkt i brukerens behov og i samarbeid med brukeren helhetstenkning, koordinering og individuell tilpasning av tiltak rammer og ansvarsområde rollen som individuell koordinator holdninger og etiske vurderinger ved valg av tiltak helhetstenkning, koordinering og individuell tilpasning brukerperspektiv og brukermedvirkning brukerens miljø, kulturbakgrunn og livssituasjon kartleggingsverktøy og arbeidsmetoder i miljøarbeid, herunder kjennskap til musikkterapi og andre kreative behandlingsformer samarbeid med pårørende, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner 15

16 MODUL 4: FAGLIG FORDYPNING Studenten skal fordype seg innenfor en aktuell brukergruppe og knytte aktuell teori opp mot denne gruppen 1. Spesifikt tema studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om den aktuelle brukergruppen sine spesifikke problemer og hjelpebehov studentene skal tilegne seg kunnskap om behandlingsmetoder, omsorgsmodeller, tilrettelagte tiltak i regi av hjelpeapparatet, brukere m.fl. 2. Felles tema spesifikke tilnærminger til konfliktforebygging og krisehåndtering konflikter; bruk av vold, trusler, tvang og makt forebyggende tiltak, rehabilitering og habilitering fysisk aktivitet, kost og ernæring nettverksbygging, sosial kompetanse, integrering i nærmiljøet, isolasjon/ ensomhet oppvekstforhold og sosial kompetanse MODUL 5: PRAKSIS/PROSJEKTARBEID Studentene skal gjennomføre praksis. Det kan velges mellom to hovedformer for praksis, enten som praksis på arbeidsplasser for miljøarbeidere eller som praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass. Studentene skal gjennom praksis/prosjektarbeid: sette teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter som miljøarbeider se betydningen av tverrfaglig samarbeid synliggjøre egen kompetanse og rolle utvikle relasjonskompetanse til brukere og kolleger Studentene som gjennomfører prosjekt på egen arbeidsplass skal i tillegg: tilegne seg kunnskap om praktisk prosjektarbeid som metode og kunne anvende dette i sitt arbeid omsette sin teoretiske kunnskap fra videreutdanningen gjennom et praktisk prosjektarbeid innenfor miljøarbeid planlegge, gjennomføre og evaluere et prosjekt i samsvar med målene og det faglige innholdet i utdanningen stå ansvarlig for planlegging og gjennomføring av prosjektet samt utarbeide prosjektrapport i samsvar med de oppsatte kriteriene Studentene skal tilegne seg kunnskap innen et selvvalgt fordypningstema og utarbeide en fordypningsoppgave. Det skal skrives rapport fra praksis ved begge praksisformer. 16

17

18

19

20 Sosial- og helsedirektoratet PB 8054 Dep, 0031 Oslo Universitetsgt. 2 Tel: Faks: Design: Creuna as Trykkeri: Print House AS Mnd/år: 10/2006