Tillatelse for utslipp ved rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2012/8075 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Kleveland Statens vegvesen Serviceboks ARENDAL Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: Tillatelse for utslipp ved rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune Statens vegvesen Region sør har søkt Fylkesmannen om utslippstillatelse for arbeid med rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune. Fylkesmannen gir tillatelse på nærmere vilkår. Virksomheten skal betale gebyr for behandling av søknaden. Vedtakene om tillatelse og gebyr kan påklages til Miljødirektoratet. Vi viser til søknaden fra Multiconsult Norge på vegne av Statens vegvesen Region sør av 6. februar 2015, og oppdatert søknad av 4. mars 2015 om tillatelse til utslipp i forbindelse med rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lierbakkene i Lier kommune. Bakgrunn Statens vegvesen Region sør (heretter kalt SVV) skal gjøre tiltak i tunnelen for blant annet å forbedre drenasjesystemet, skifte ut det elektriske systemet, sikre tak og vegger og etablere stopplommer og nye tekniske rom. Arbeidet inkluderer noe boring og sprengningsarbeid for uttak av m 3 fjell, påføring av sprøytebetong, og boring for bolting til bergsikring. Som en følge vil prosessvann fra anlegget inneholde partikler fra borevann og sprengning, høy ph fra sprøytebetongen, nitrogen fra sprengstoffrester, og noe olje. I tillegg vil arbeidet forårsake utslipp av støy, og potensielt utslipp av støv. Offentlig høring Søknaden om utslippstillatelse var opprinnelig på offentlig høring fra 25. mars til 8. mai Fylkesmannen mottok to uttalelser i høringsrunden. Et sammendrag av uttalelsene er gjengitt under. Lier kommune Kommunen ønsker en varslingsrutine der de er nevnt, slik at de blir løpende orientert om eventuelle hendelser som kan påvirke helse og/eller miljø negativt. De vil da ha mulighet til å svare raskere på eventuelle henvendelser fra innbyggerne. Videre er kommunen opptatt av at utslipp av vann med høy ph ikke skal føre til skade for miljøet i Damtjernbekken. De vil at det skal stilles strenge krav til overvåkningen av utslippet. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 8 Kommunen påpeker at det er lagt ned et vesentlig arbeid i å bedre vannkvaliteten i Lierelva og tilførselsbekkene. Dette har blant annet ført til at sjøørreten igjen gyter i Damtjernbekken (også kalt Fosskollbekken) og Ilabekken. Kommunen er opptatt av at Liervassdragets unike kvaliteter ikke må bli skadelidende. Sissel Bastesen og Anita Tvenge Naboene bor nærmest åpningen til tunnelen og påpeker at de allerede er plaget med støy fra veien. De er bekymret for å utsettes for enda mer plager. De stiller spørsmål ved støymålinger som er gjort i området og mener disse ikke er representative. Naboene mener støyen har økt de siste årene og ønsker mer støyskjerming. Virksomhetens kommentarer til høringsuttalelsene Lier kommune SVV skal sørge for at kommunens servicetorg tas med i varslingsrutinen til utførende entreprenør. De viser til at kontinuerlig måling av ph-verdi og turbiditet i avløpsvannet skal inkluderes i kravene til overvåkning av bekken. Ved overskridelse av grensene satt i tillatelsen, vil entreprenøren bli varslet automatisk, og utslippet stanses. Det skal også settes krav til vedlikehold av rensesystemet. Utslipp av vann med høy ph skal derfor ikke forekomme. Som en del av kontrakten med entreprenøren er det utarbeidet en plan for ytre miljø, som blant annet omhandler tiltak for å unngå skader på vassdragene. SVV skal sikre at tiltakene følges opp av entreprenøren. Sissel Bastesen og Anita Tvenge SVV viser til at utførende entreprenør skal følge krav til støyutslipp fra anleggsarbeid i støyretningslinjen T-1442(/2012). De viser til at uttalelsen gjelder trafikkstøy fra normal drift av tunnelen, og påpeker at tiltaket ikke skal endre (eller forverre) dagens situasjon. Arbeidet utløser derfor ikke krav om støyreduserende tiltak for driften. Videre skriver SVV at det skal avholdes et møte for beboere i området, der det skal gis informasjon om arbeidet og beboere kan stille spørsmål. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Generelt grunnlag for tillatelsen Ved avgjørelse av om tillatelsen skal gis og ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket, sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket vil medføre. Videre har vi lagt vekt på hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger sier at «vanlig forurensning» fra midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt uten særskilt utslippstillatelse. Arbeidet med driving av fjell og arbeid inne i tunnelen vil imidlertid omfatte boring og sprengning på linje med pukkverksdrift, og bruk av sprøytebetong. Nitrogen fra udetonert sprengstoff, steinstøv fra driving av fjellet, og avrenning fra sprøytebetong vil kunne føre til

3 Side 3 av 8 utslipp av forurenset vann. Det vil også være en fare for utslipp fra anleggsmaskiner, men risikoen ansees å være tilsvarende sannsynligheten og omfanget av et trafikkuhell på vei. For å kunne følge opp vannforskriften 4 om miljømål for overflatevann, som sier at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand», settes det stadig strengere krav til rensing av utslipp før avløpsvann møter vann og vassdrag. Hovedsakelig fordi aktivitetene vil føre til et punktutslipp i en liten og sårbar resipient, har Fylkesmannen vurdert at arbeidet er søknadspliktig etter forurensningsloven 7 og 11. Arbeidet innebærer vedlikehold og forbedring av et eksisterende anlegg, og det er ikke et spørsmål om tillatelse for tiltaket skal gis, men på hvilke vilkår. Vi vurderer saken på bakgrunn av den innsendte informasjonen, lignende tillatelser og generelle krav til utslipp. Vi understreker at all forurensning fra anleggsarbeidet i utgangspunktet er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte grensene, plikter SVV å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for i tillatelsen. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, samt forskrifter fastsatt i medhold av denne loven, er straffbart. Denne tillatelsen til utslipp fritar ikke virksomheten fra plikten til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikten til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. I tillegg til kravene i forurensningsregelverket og vannforskriften, skal alle saker som berører naturmangfoldet i følge naturmangfoldloven 7 vurderes etter prinsippene i 8-12 i samme lov. Det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Vanntype, økologisk tilstand og vannkvalitetsmål Vannresipienten (mottaksstedet for utslipp til vann) fra anleggsområdet er Damtjernbekken. Bekken renner fra Damtjern til Lierelva og er i databasen Vann-Nett vurdert som en moderat påvirket vannforekomst. Dette kommer hovedsakelig påvirkning av bakterier og næringssalter fra landbruksområder og avløp. Bekken vil også være påvirket av veisalt og øvrig avrenning fra veianlegg. I tillegg viser målinger gjort av Lier kommune at konsentrasjonen av nitrogen ved utløpet til Damtjern er i tilstandsklasse «svært dårlig». Nitrogenet kommer fra rester av sprengstoff i overflatevannet fra Lierskogen pukkverk og anleggsområder på Gjellebekk og i Leirdalen. Bekken karakteriseres med begrepene [små, moderat kalkrik, klar], jamfør 1). Aktuelle nasjonale vannmiljømål er oppgitt i vannforskriften med veiledere. Om naturmangfoldloven Planforslaget berører naturmangfold i liten grad arealmessig, og området er allerede påvirket av motorveien. Det er hovedsakelig utslipp til vann som kan påvirke naturmangfoldet. Det er 1 Direktoratsgruppa Vanndirektivet Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

4 Side 4 av 8 likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Miljødirektoratet og i Artsdatabankens artskart. Det framkommer at det ikke er registrert arter av særlig stor forvaltningsinteresse, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper som kan antas å bli påvirket verken i planområdet eller nedstrøms anleggsområdet. Nedstrøms anlegget er det riktignok registrert typer av mose og sopp som har særlig stor forvaltningsinteresse. Artene er likevel ikke funnet i bekken, men langs bredden. Det er derfor lite trolig at disse artene vil bli berørt av tiltaket. Det er ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8, om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. Fordi naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget, og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legger Fylkesmannen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Samfunnsmessig sammenheng SVV utfører en viktig samfunnsoppgave gjennom drift og vedlikehold av nasjonale veianlegg. Det planlagte arbeidet vil forbedre et anlegg som allerede er i drift. Inngrepene i forbindelse med oppgraderingen ansees som små fordi ingen nye arealer vil påvirkes. Anleggsarbeidet vil derfor på sikt føre til bedre rensing av avløpsvannet fra tunnelen fordi det eksisterende renseanlegget forbedres. Vi legger stor vekt på dette, men understreker at omgivelsene ikke skal bli utsatt for uforholdsmessig stor belastning som følge av arbeidet. Anleggsarbeidet har begrenset varighet, og noen ulemper må påregnes. Samtidig skal arbeidet pågå i ett år. Med fastboende naboer så nær anleggsområdet, må virksomheten ta ekstra hensyn og begrense ulempene så langt det går. Spesielt må det tas hensyn ved arbeid om natten og i helgene. Fylkesmannens kommentar til høringsuttalelsene Høringsuttalelsen til Lier kommune omhandler utslipp til vann, og poengterer at både Damtjernbekken og Lierelva må beskyttes. Vi setter pris på kommunens uttalelse og arbeidet som er gjort for å forbedre tilstanden i vassdragene. SVV svarer på kommunens punkter, og viser til konkrete tiltak som skal gjøres for å sikre at utslippene ikke fører til skade på omgivelsene. Fylkesmannen tar dette til etterretning. Uttalelsen fra naboene gjelder støyen fra veitrafikken på E18. Dette er, som SVV påpeker i kommentaren til uttalelsen, ikke en problemstilling som er knyttet til anleggsarbeidet. Støy fra veianlegg skal behandles etter krav om støykartlegging i forurensningsforskriften kapittel 5. Kommunen er ansvarlig for å innhente og sammenstille informasjon fra eierne av ulike støyproduserende anlegg, men Fylkesmannen er forurensningsmyndigheten. Dette innebærer at Fylkesmannen skal kontrollere at bestemmelsene i forskriften blir overholdt. Vi har ikke mottatt en ferdigstilt kartlegging fra kommunen og vil følge opp dette som en egen sak. Vurdering av driftsopplegg Gjennom søknad, tilleggsopplysninger og kommentarer til høringsuttalelsene informerer virksomheten om at alt tunnelvann i anleggsfasen skal ledes via et renseanlegg som holder tilbake suspendert stoff og olje, og som har mulighet for nøytralisering av ph-verdi ved

5 Side 5 av 8 behov. Utslipp av støy og støv er lite beskrevet, utover at kravene i støyretningslinjen skal overholdes, og at støvspredning skal begrenses gjennom renholdsrutiner. Vi går derfor ut fra at arbeidet ikke vil føre til støy- og støvspredning utover typisk anleggsarbeid. Fylkesmannen skal i denne sammenhengen ta stilling til forhold som kan føre til skadelige utslipp. Vi forutsetter at tiltak ikke settes i gang uten at andre nødvendige tillatelser og godkjenninger foreligger. Utslipp til vann SVV foreslår følgende grenseverdier for utslipp av renset avløpsvann: Parameter Konsentrasjon enhet Suspendert stoff 100 mg/l Olje 5 mg/l ph 6-9 Fylkesmannen mener at det ved overholdelse av disse grenseverdiene ikke vil være fare for skadelige utslipp til Damtjernbekken. Grensen for partikler (suspendert stoff) følger anbefalingen i naturmiljøvurderingens oppsummering. Vi er enige i denne vurderingen, og mener det er sannsynlig at et utslipp av partikler på inntil 100 mg/l ikke vil føre til skadelig nedslamming av bekken. Grensen for utslipp av olje ligger også godt under kravet til utslipp fra normale oljeutskillere (50 mg/l). Nitrogen og ph Fylkesmannen aksepterer at det er vanskelig å redusere nitrogenutslipp, fordi tilgjengelige rensesystemer blir omfattende å bruke ved denne typen aktivitet. I tillegg er det planlagte omfanget av sprengning og dermed mengden sprengstoff som fører til avrenning av nitrogen relativt lite. Det er derfor ikke noen grunn til å sette krav til utslipp av nitrogen. Samtidig er det allerede registrert høye konsentrasjoner av nitrogen i Damtjernbekken. Ved høy ph i vannet vil nitrogen forme ammoniakk, som er akutt giftig for vannlevende organismer. Med avrenning fra sprøytebetongen, som kan gi avrenning med ph opp mot 11, kan ytterligere nitrogen fra sprengstoffrestene føre til fiskedød. Det er derfor det er viktig at ph, ved behov, justeres før utslipp til bekken. SVV viser til at ph skal måles kontinuerlig og at utslippet skal stanses inntil eventuelle feil er rettet opp. Det henvises til bruk av saltsyre (HCl) eller svovelsyre (H 2 SO 4 ) for justering av høy ph. De kommenterer likevel at ph-regulering skal unngås så langt det lar seg gjøre, ettersom bruk av syrer innebærer risiko for dannelse av giftige biprodukter, feildosering og generell fare ved håndtering. Fylkesmannen ønsker å påpeke at et system for å justere ph kun skal brukes ved behov. Men det skal være tilgjengelig, og operativt. Bruk av karbondioksidgass (CO 2 ) som alternativ metode er ikke diskutert utover at det er vanligere å bruke sterkere syrer i Norge. Metoden medfører mindre sannsynlighet for utilsiktede utslipp enn ved bruk av sterke syrer. Bruk av CO 2 kan riktignok gi en giftvirkning ved at vannlevende organismer kveles når CO 2 -nivået i vannet blir for høyt 2. For å justere ph lavere enn ph 8 må det tilsettes stadig større konsentrasjoner av CO 2. Risikoen for giftige nivåer av gassen i vannet øker derfor også. Ved justering fra høy ph ned til ph 8 er imidlertid 2 Statens vegvesens rapport nr. 244, «ph-regulering av tunneldrivevann med CO 2 -gass».

6 Side 6 av 8 effekten av tilsatt CO 2 stor uten at konsentrasjonen er så stor at den får giftig virkning 3. I dette tilfellet er hensikten å holde ph under 9, og risiko for utslipp med giftvirkning på vannlevende organismer vil være mindre ved bruk av CO 2 sammenliknet med bruk av saltsyre eller svovelsyre. Virksomheten skal derfor velge tilsetting av CO 2 for regulering av ph. Forsøpling Tennlunter og plastfibre fra sprøytebetong har vist seg å bli et omfattende forsøplingsproblem i og langs vassdrag og sjø, og spredning må begrenses så langt det lar seg gjøre. I søknaden er det ikke henvist til valg av fibre i betongen, men vi forutsetter at renseanlegget, i tillegg til rensing av lettere oljefilm og partikler, også vil kunne fjerne slik forsøpling. Hvis dette ikke er tatt hensyn til i planleggingen, må tiltakshaver vurdere krav til bruk av metallfibre i sprøytebetongen, eller rensesystemer som fanger opp plastforsøpling i avløpsvannet. Grunnvann SVV har gjennomført en undersøkelse av grunnvannsbrønner i området, for å kontrollere om anleggsarbeidet påvirker vannkvaliteten i drikkevannsbrønner, og vannivået i energibrønner. Fylkesmannen tar dette arbeidet til etterretning, men påpeker at eventuelle skader på grunnvannsbrønner ikke ligger under vår myndighet. Dette vil være en privatrettslig sak mellom grunneier og SVV. For øvrig er Mattilsynet rette myndighet for drikkevannskvalitet. Vi vil derfor ikke sette noen krav til videre undersøkelser av brønner i utslippstillatelsen. Støy og rystelser Ved arbeid som omfatter sprengning, vil rystelser kunne skape ubehag og usikkerhet for naboer. Fylkesmannen tar derfor utgangspunkt i kravet i forurensningsforskriften 30-8, som omfatter tidsrom for sprengning og varsling av naboer. Som SVV har henvist til, er det satt egne grenseverdier for anleggsstøy i støyretningslinjen T- 1442/2012. Ved overholdelse av disse kravene skal ikke virksomhetens nabolag bli belastet med mer støy enn det man må kunne akseptere i en anleggsperiode. Fylkesmannen tar derfor utgangspunkt i disse for fastsetting av krav i tillatelsen. Grenseverdiene skjerpes ved anleggsarbeid av en viss lengde. I dette tilfellet er det totale arbeidet forventet å skulle pågå i ett år. Støykravene skjerpes da med 5 db dag og kveld utendørs, jf. retningslinjens tabell 5. SVV kommenterer i sitt svar på utkastet til tillatelse at anleggsperioden vil kunne forlenges hvis arbeid på natten blir begrenset med driftstider. De påpeker at kravene i T-1442/2012 skal overholdes, og at arbeidet skal tilrettelegges slik at naboene ikke blir belastet. Alternativet til arbeid om natten krever omkjøring om dagen, noe som vil føre til større ulemper for trafikantene. For øvrig informerer de om at det legges opp til jevnlig kontakt med naboene. Fylkesmannen velger på bakgrunn av denne informasjonen å legge større vekt på at anleggstiden bør begrenses, men forutsetter at spesielt støyende arbeid utenom normale arbeidsdager og -tider likevel unngås så langt det lar seg gjøre. Spesielt impulslyder kan være slitsomme selv om de teknisk sett ikke overskrider støykravene. Dersom slik drift likevel ikke kan unngås om natten eller i helgene skal de nærmeste naboene varsles i god tid. Ved behov for spesielt støyende aktiviteter skal det da tilbys alternativ losji i disse periodene. 3 Statens vegvesens rapport nr. 298, «Bruk av CO 2 -gass for å senke ph i tunneldrivevann».

7 Støvnedfall Side 7 av 8 Det er lite trolig at arbeidet vil medføre store støvplager, ettersom det ikke skal foregå knusing på området, og masser som tas ut forutsettes å skulle kjøres bort fortløpende. Støv kan normalt reduseres relativt lett gjennom vanning og feiing. Så lenge veiareal støvdempes og rengjøres, mener vi at det er liten sannsynlighet for at naboene blir vesentlig belastet. Ved klager på støv skal imidlertid SVV sette ut støvmålere ved gjeldende bolig, med utgangspunkt i grenseverdien i forurensningsforskriften Målingene skal ikke opphøre før det kan dokumenteres at kravene overholdes. Risikoklasse Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jamfør forurensningsforskriften 39-3 og Risikoklassen skal angi forurensningspotensialet til virksomheten. Plassering i risikoklasse har betydning for hvor ofte en virksomhet vil bli kontrollert av forurensningsmyndigheten, og for hvor stort gebyr virksomheten må betale for hver inspeksjon. Se tabell 1. Tabell 1. Grunnlag for fastsettelse av risikoklasse for virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven, gjennomsnittlig tilsynsfrekvens og gebyr for inspeksjon. Med resipient mener vi mottaksstedet for utslipp. Risikoklasse Utslipp og potensial for utslipp Resipient Kontroll (inspeksjon eller revisjon) 1 Stort Svak Hvert 2. år Stort Middels 2 Stort God Hvert 3. år Moderat Svak 3 Moderat Middels Hvert år Lite Svak 4 Moderat God Hvert år Lite Middels Gebyr for inspeksjon (kr) (per ) Vi vurderer det slik at utslipp og potensialet for utslipp fra anleggsdriften til SVV er moderat og at vannresipienten er middels. Vi plasserer derfor anlegget i risikoklasse 3. Konklusjon Fylkesmannen mener det er akseptabelt at Statens vegvesen Region sør får utslippstillatelse for aktivitet i forbindelse med rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen. Vi mener de positive virkningene av anleggsdriften på sikt er større enn eventuelle negative konsekvenser som følge av forurensing fra driften. Vi forutsetter da at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i utslippstillatelsen og forurensningsregelverket for øvrig. Vedtak om tillatelse 1. Fylkesmannen i Buskerud gir Statens vegvesen Region sør utslippstillatelse i forbindelse med rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune.

8 Side 8 av 8 2. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen. Vi viser til vedlagte tillatelse. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven 11 og 29, jamfør 16. Vedtak om gebyr Vi viser til varsel om vedtak om gebyr i brev av 11. juni Vi har ikke mottatt noen uttalelser til varselet. Fylkesmannen fatter derfor følgende vedtak: Statens vegvesen Region sør skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3 jamfør Klageadgang Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned fra Miljø og klima Klageskjema. Kunngjøring Vi vil kunngjøre vedtaket i Lierposten og på Fylkesmannens nettsted Virksomheten skal betale kostnaden for kunngjøringen i avisen. Med hilsen Runar Schau Carlsen kst. avdelingsdirektør Kirsten Kleveland Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet blir bare sendt elektronisk. Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp under rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen for Statens vegvesen Region sør Kopi til: Multiconsult Lier kommune Sissel Bastesen Buskerud fylkeskommune drammen@multiconsult.no postmottak@lier.kommune.no ybastese@online.no postmottak@bfk.no

9 Tillatelse Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp under rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen for Statens vegvesen Region sør Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11, jamfør 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 4. februar 2015, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 3 til og med side 9. Tillatelsen gjelder fra 26. juni Hvis hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen to år etter at tillatelse er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for omfanget av virksomheten, slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Virksomhetsdata Virksomhetens navn Statens vegvesen Region sør Beliggenhet/gateadresse E18 Fosskolltunnelen Postadresse Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal Kommune og fylke Lier, Buskerud Org. nummer (bedrift) NACE-kode og bransje Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked Fylkesmannens referanser Tillatelsesnummer Saksnummer ephorte Risikoklasse T 2012/ Anleggsnavn Anleggsnummer E18 Fosskolltunnelen Tillatelse gitt: 26. juni 2015 Endringsnummer: - Sist endret: - Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Runar Schau Carlsen kst. avdelingsdirektør Kirsten Kleveland 1 Jamfør forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

10 Tillatelse etter forurensningsloven Side 2 av juni 2015 Innholdsfortegnelse 1. Rammer Generelle vilkår Utslippsbegrensninger Plikt til å redusere forurensing Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Risikovurdering og forebyggende tiltak Avvikshåndtering Utslippsgrenser Utslipp til vann Sanitæravløpsvann Støy Støv Grunnforurensning Kjemikalier Avfall Generelle krav Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Etablering av beredskap Varsling av akutt forurensning Utslippskontroll Måling av utslipp til vann Gjennomføring av målinger Lagring av dokumentasjon fra utslippskontroll Ansvarsforhold Eierskifte Nedleggelse Tilsyn... 9

11 Tillatelse etter forurensningsloven Side 3 av juni Rammer Tillatelsen gjelder forurensning fra utslipp under rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune. Kravene omfatter utslipp av støv, støy og anleggsvann fra driving av fjell, boring og påføring av sprøytebetong. Tillatelsen forutsetter at anlegget etableres og drives slik som beskrevet i utslippssøknaden og tilknyttede dokumenter. Ved planer om vesentlige endringer, inkludert utskifting av utstyr, skal virksomheten søke om endring av tillatelsen. Dette gjelder selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte utslippsgrensene etter at endringene er gjennomført. Hvis annet ikke er klart bestemt i denne tillatelsen, skal den ansvarlige til enhver tid drive virksomheten i samsvar med alle relevante krav i det gjeldende forurensningsregelverket. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponentene fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Dette gjelder likevel ikke utslipp av stoffer på prioritetslisten, oppført i vedlegg 1. Disse stoffene er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt hvis utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på eventuell fare for utslipp av stoffene på prioritetslisten. 2.2 Plikt til å redusere forurensing Selv om virksomheten overholder kravene i forurensningsregelverket, skal virksomheten arbeide kontinuerlig for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. For å unngå og/eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal virksomheten ta utgangspunkt i den teknologien som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold gir de beste resultatene, jamfør forurensningsloven Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jamfør internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt Tiltak ved økt forurensningsfare Hvis det oppstår fare for økt forurensning som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner, plikter virksomheten å iverksette tiltak. Tiltakene skal eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, og kan om nødvendig innebære redusert eller innstilt drift.

12 Tillatelse etter forurensningsloven Side 4 av juni Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll i samsvar med internkontrollforskriften 2. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert Risikovurdering og forebyggende tiltak Virksomheten skal vurdere om aktivitetene ved virksomheten kan medføre fare for forurensning av det ytre miljø, jamfør internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 6, og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Risikovurderingen skal være dokumentert, og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning av vann, grunn og luft, og utslipp av støy. Ved endringer i driften skal risikovurderingen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av forurensning, inkludert akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser forurensningen kan medføre. Med utgangspunkt i risikovurderingen skal virksomheten om nødvendig iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Avvikshåndtering Avvik (brudd på forurensingsregelverket) som er av en viss alvorlighet og/eller som er stadig gjentakende, skal avvikshåndteres i samsvar med bestemmelsene i internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 7. Dette inkluderer undersøkelse av årsakene til at avvikene har skjedd, vurdering og iverksetting av strakstiltak for å rette avvikene og vurdering og iverksetting av avbøtende tiltak for å hindre at lignende avvik skal skje på nytt. Avvikshåndteringen skal dokumenteres skriftlig. 3. Utslippsgrenser 3.1 Utslipp til vann Håndteringen av vann fra anlegget skal sikre at den totale påvirkningen fra aktivitetene ikke overskrider grensene under. Parameter Til Damtjernbekken/ Fosskollbekken Suspendert stoff (SS) 100 mg/l Olje 5 mg/l ph 6-9 Tabell 1. Maksgrenser for utslipp til vann fra anleggsdrift. For justering av ph skal bruk av karbondioksidgass (CO 2 ) velges fremfor bruk av sterke syrer. 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 6. desember 1996 nr (internkontrollforskriften)

13 Tillatelse etter forurensningsloven Side 5 av juni 2015 Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under de fastsatte grensene og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten blir varig endret. Den til enhver tid gjeldende veilederen for tilstandsklassifisering av vann skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene over, skal tiltak iverksettes for enten å forbedre renseprosessen eller samle opp og levere prosessvannet til godkjent mottak Sanitæravløpsvann Virksomhetens sanitæravløpsvann skal håndteres i henhold til krav fra Lier kommune. 3.2 Støy For støy gjelder grenseverdiene i kapittel 4 i den oppdaterte Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012), utgitt av Miljøverndepartementet. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid (LpAeq12h 07-19) Tabell 2. Støykrav, gjengitt fra T-1442/2012 tabell 4. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 mndr Tabell 3. Støykrav, gjengitt fra T-1442/2012 tabell 5. Støykrav på kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) i brukstid Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 4 skjerpes med 0 db 3 db 5 db Ved helge- og nattarbeid med spesielt støyende drift skal naboer varsles i god tid i forveien og ved behov tilbys alternativ losji. 3.3 Støv Virksomheten skal legge opp aktiviteten på en slik måte at sjenerende støv ikke spres til omgivelsene. Masser som håndteres og veianlegg skal støvdempes. Veianlegg skal vaskes og feies ved behov. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf.

14 Tillatelse etter forurensningsloven Side 6 av juni 2015 krav i forurensningsforskriften Ved klager skal det settes i gang målinger. Målingene skal ikke avsluttes før det kan dokumenteres at kravene overholdes. 3.4 Grunnforurensning Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Virksomheten plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetens område og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, og vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Forurensningsmyndigheten skal varsles hvis det er grunn til å anta at tiltak vil være nødvendig. 4. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal virksomheten dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jamfør også punkt 2.5 om internkontroll. Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe 3. Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket Avfall 5.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 5. 3 Jamfør produktkontrolloven av nr. 79 3a 4 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1. juni 2004 nr. 930

15 Tillatelse etter forurensningsloven Side 7 av juni 2015 Avfall som oppstår i virksomheten skal søkes gjenbrukt i virksomhetens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 6. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 6.1 Etablering av beredskap Virksomheten skal etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer, jamfør punkt Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år. 6.2 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles etter gjeldende forskrift 6. Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 7. Utslippskontroll 7.1 Måling av utslipp til vann Virksomheten skal gjennomføre målinger av utslipp til vann slik at det kan dokumenteres at kravene i punkt 3.1 overholdes. Med målinger mener vi prøvetaking, analyse og/eller beregning. 7.2 Gjennomføring av målinger Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp, og skal omfatte komponenter som er regulert gjennom grenseverdier Veilederen er tilgjengelig på Virksomheten skal ha et måleprogram som inngår i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Måleprogrammet skal være utarbeidet innen anlegget tas i drift. Måleprogrammet skal beskrive både prøvetaking, analyse og/eller beregning, herunder: prøvetakings- og analysemetode valg av måleperioder/ -tidspunkt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes beregning av usikkerhet i målingene for rapporteringspliktige komponenter Virksomheten er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret, blant annet ved å utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Fylkesmannen kan etter søknad akseptere at annen 6 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9. juli 1992 nr. 1269

16 Tillatelse etter forurensningsloven Side 8 av juni 2015 metode blir brukt, dersom virksomheten kan dokumentere at den er mer formålstjenlig. bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne kvalitetssikre egne analyser ved å delta i ringtester kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart redusere usikkerheten ved målingene mest mulig 7.3 Lagring av dokumentasjon fra utslippskontroll Virksomheten skal ta vare på alle prøveresultater og annen dokumentasjon fra kontrollen og overvåkingen av driften. Opplysningene skal lagres i minst fem år, og de skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten, jamfør forurensningsloven Ansvarsforhold Virksomheten er ansvarlig for at kravene i utslippstillatelsen blir overholdt. Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å innhente tillatelser fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, brann, elektrisitet, eksplosjonsvern eller smittevern. Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å betale erstatning for forurensningsskade, jamfør forurensningsloven 10 og kapittel Eierskifte Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal Fylkesmannen varsles om eierskiftet så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. 10. Nedleggelse Hvis anlegget blir nedlagt eller virksomheten stanser for en lengre periode, skal den ansvarlige gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikata eller ferdige varer, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift 7. De tiltak som treffes i denne forbindelse skal rapporteres til Fylkesmannen innen tre måneder etter nedleggelse eller stans. 7 Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall

17 Tillatelse etter forurensningsloven Side 9 av juni 2015 Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 11. Tilsyn Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger føre tilsyn med anleggene til enhver tid, jamfør forurensningsloven 50.

18 VEDLEGG 1 Stoffer på prioritetslisten, jamfør punkt 2.1 Prioritetslisten inneholder stoffer og stoffgrupper som er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Myndighetenes mål er at bruk og utslipp av disse stoffene skal bli stanset eller vesentlig redusert. Prioritetslisten blir jevnlig gjennomgått og oppdatert. Se Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Tris(2-kloretyl)fosfat Nitromuskforbindelser: Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluoroktansyre (PFOA) Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Oktametylsyklotetrasiloksan Dekametylsyklopentasiloksan Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI TCEP NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA D4 D5