Tillatelse for utslipp ved rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2012/8075 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Kleveland Statens vegvesen Serviceboks ARENDAL Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: Tillatelse for utslipp ved rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune Statens vegvesen Region sør har søkt Fylkesmannen om utslippstillatelse for arbeid med rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune. Fylkesmannen gir tillatelse på nærmere vilkår. Virksomheten skal betale gebyr for behandling av søknaden. Vedtakene om tillatelse og gebyr kan påklages til Miljødirektoratet. Vi viser til søknaden fra Multiconsult Norge på vegne av Statens vegvesen Region sør av 6. februar 2015, og oppdatert søknad av 4. mars 2015 om tillatelse til utslipp i forbindelse med rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lierbakkene i Lier kommune. Bakgrunn Statens vegvesen Region sør (heretter kalt SVV) skal gjøre tiltak i tunnelen for blant annet å forbedre drenasjesystemet, skifte ut det elektriske systemet, sikre tak og vegger og etablere stopplommer og nye tekniske rom. Arbeidet inkluderer noe boring og sprengningsarbeid for uttak av m 3 fjell, påføring av sprøytebetong, og boring for bolting til bergsikring. Som en følge vil prosessvann fra anlegget inneholde partikler fra borevann og sprengning, høy ph fra sprøytebetongen, nitrogen fra sprengstoffrester, og noe olje. I tillegg vil arbeidet forårsake utslipp av støy, og potensielt utslipp av støv. Offentlig høring Søknaden om utslippstillatelse var opprinnelig på offentlig høring fra 25. mars til 8. mai Fylkesmannen mottok to uttalelser i høringsrunden. Et sammendrag av uttalelsene er gjengitt under. Lier kommune Kommunen ønsker en varslingsrutine der de er nevnt, slik at de blir løpende orientert om eventuelle hendelser som kan påvirke helse og/eller miljø negativt. De vil da ha mulighet til å svare raskere på eventuelle henvendelser fra innbyggerne. Videre er kommunen opptatt av at utslipp av vann med høy ph ikke skal føre til skade for miljøet i Damtjernbekken. De vil at det skal stilles strenge krav til overvåkningen av utslippet. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 8 Kommunen påpeker at det er lagt ned et vesentlig arbeid i å bedre vannkvaliteten i Lierelva og tilførselsbekkene. Dette har blant annet ført til at sjøørreten igjen gyter i Damtjernbekken (også kalt Fosskollbekken) og Ilabekken. Kommunen er opptatt av at Liervassdragets unike kvaliteter ikke må bli skadelidende. Sissel Bastesen og Anita Tvenge Naboene bor nærmest åpningen til tunnelen og påpeker at de allerede er plaget med støy fra veien. De er bekymret for å utsettes for enda mer plager. De stiller spørsmål ved støymålinger som er gjort i området og mener disse ikke er representative. Naboene mener støyen har økt de siste årene og ønsker mer støyskjerming. Virksomhetens kommentarer til høringsuttalelsene Lier kommune SVV skal sørge for at kommunens servicetorg tas med i varslingsrutinen til utførende entreprenør. De viser til at kontinuerlig måling av ph-verdi og turbiditet i avløpsvannet skal inkluderes i kravene til overvåkning av bekken. Ved overskridelse av grensene satt i tillatelsen, vil entreprenøren bli varslet automatisk, og utslippet stanses. Det skal også settes krav til vedlikehold av rensesystemet. Utslipp av vann med høy ph skal derfor ikke forekomme. Som en del av kontrakten med entreprenøren er det utarbeidet en plan for ytre miljø, som blant annet omhandler tiltak for å unngå skader på vassdragene. SVV skal sikre at tiltakene følges opp av entreprenøren. Sissel Bastesen og Anita Tvenge SVV viser til at utførende entreprenør skal følge krav til støyutslipp fra anleggsarbeid i støyretningslinjen T-1442(/2012). De viser til at uttalelsen gjelder trafikkstøy fra normal drift av tunnelen, og påpeker at tiltaket ikke skal endre (eller forverre) dagens situasjon. Arbeidet utløser derfor ikke krav om støyreduserende tiltak for driften. Videre skriver SVV at det skal avholdes et møte for beboere i området, der det skal gis informasjon om arbeidet og beboere kan stille spørsmål. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Generelt grunnlag for tillatelsen Ved avgjørelse av om tillatelsen skal gis og ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket, sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket vil medføre. Videre har vi lagt vekt på hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Forurensningsloven 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger sier at «vanlig forurensning» fra midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt uten særskilt utslippstillatelse. Arbeidet med driving av fjell og arbeid inne i tunnelen vil imidlertid omfatte boring og sprengning på linje med pukkverksdrift, og bruk av sprøytebetong. Nitrogen fra udetonert sprengstoff, steinstøv fra driving av fjellet, og avrenning fra sprøytebetong vil kunne føre til

3 Side 3 av 8 utslipp av forurenset vann. Det vil også være en fare for utslipp fra anleggsmaskiner, men risikoen ansees å være tilsvarende sannsynligheten og omfanget av et trafikkuhell på vei. For å kunne følge opp vannforskriften 4 om miljømål for overflatevann, som sier at «tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand», settes det stadig strengere krav til rensing av utslipp før avløpsvann møter vann og vassdrag. Hovedsakelig fordi aktivitetene vil føre til et punktutslipp i en liten og sårbar resipient, har Fylkesmannen vurdert at arbeidet er søknadspliktig etter forurensningsloven 7 og 11. Arbeidet innebærer vedlikehold og forbedring av et eksisterende anlegg, og det er ikke et spørsmål om tillatelse for tiltaket skal gis, men på hvilke vilkår. Vi vurderer saken på bakgrunn av den innsendte informasjonen, lignende tillatelser og generelle krav til utslipp. Vi understreker at all forurensning fra anleggsarbeidet i utgangspunktet er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte grensene, plikter SVV å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for i tillatelsen. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, samt forskrifter fastsatt i medhold av denne loven, er straffbart. Denne tillatelsen til utslipp fritar ikke virksomheten fra plikten til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikten til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. I tillegg til kravene i forurensningsregelverket og vannforskriften, skal alle saker som berører naturmangfoldet i følge naturmangfoldloven 7 vurderes etter prinsippene i 8-12 i samme lov. Det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Vanntype, økologisk tilstand og vannkvalitetsmål Vannresipienten (mottaksstedet for utslipp til vann) fra anleggsområdet er Damtjernbekken. Bekken renner fra Damtjern til Lierelva og er i databasen Vann-Nett vurdert som en moderat påvirket vannforekomst. Dette kommer hovedsakelig påvirkning av bakterier og næringssalter fra landbruksområder og avløp. Bekken vil også være påvirket av veisalt og øvrig avrenning fra veianlegg. I tillegg viser målinger gjort av Lier kommune at konsentrasjonen av nitrogen ved utløpet til Damtjern er i tilstandsklasse «svært dårlig». Nitrogenet kommer fra rester av sprengstoff i overflatevannet fra Lierskogen pukkverk og anleggsområder på Gjellebekk og i Leirdalen. Bekken karakteriseres med begrepene [små, moderat kalkrik, klar], jamfør 1). Aktuelle nasjonale vannmiljømål er oppgitt i vannforskriften med veiledere. Om naturmangfoldloven Planforslaget berører naturmangfold i liten grad arealmessig, og området er allerede påvirket av motorveien. Det er hovedsakelig utslipp til vann som kan påvirke naturmangfoldet. Det er 1 Direktoratsgruppa Vanndirektivet Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann.

4 Side 4 av 8 likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Miljødirektoratet og i Artsdatabankens artskart. Det framkommer at det ikke er registrert arter av særlig stor forvaltningsinteresse, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper som kan antas å bli påvirket verken i planområdet eller nedstrøms anleggsområdet. Nedstrøms anlegget er det riktignok registrert typer av mose og sopp som har særlig stor forvaltningsinteresse. Artene er likevel ikke funnet i bekken, men langs bredden. Det er derfor lite trolig at disse artene vil bli berørt av tiltaket. Det er ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8, om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. Fordi naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget, og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legger Fylkesmannen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Samfunnsmessig sammenheng SVV utfører en viktig samfunnsoppgave gjennom drift og vedlikehold av nasjonale veianlegg. Det planlagte arbeidet vil forbedre et anlegg som allerede er i drift. Inngrepene i forbindelse med oppgraderingen ansees som små fordi ingen nye arealer vil påvirkes. Anleggsarbeidet vil derfor på sikt føre til bedre rensing av avløpsvannet fra tunnelen fordi det eksisterende renseanlegget forbedres. Vi legger stor vekt på dette, men understreker at omgivelsene ikke skal bli utsatt for uforholdsmessig stor belastning som følge av arbeidet. Anleggsarbeidet har begrenset varighet, og noen ulemper må påregnes. Samtidig skal arbeidet pågå i ett år. Med fastboende naboer så nær anleggsområdet, må virksomheten ta ekstra hensyn og begrense ulempene så langt det går. Spesielt må det tas hensyn ved arbeid om natten og i helgene. Fylkesmannens kommentar til høringsuttalelsene Høringsuttalelsen til Lier kommune omhandler utslipp til vann, og poengterer at både Damtjernbekken og Lierelva må beskyttes. Vi setter pris på kommunens uttalelse og arbeidet som er gjort for å forbedre tilstanden i vassdragene. SVV svarer på kommunens punkter, og viser til konkrete tiltak som skal gjøres for å sikre at utslippene ikke fører til skade på omgivelsene. Fylkesmannen tar dette til etterretning. Uttalelsen fra naboene gjelder støyen fra veitrafikken på E18. Dette er, som SVV påpeker i kommentaren til uttalelsen, ikke en problemstilling som er knyttet til anleggsarbeidet. Støy fra veianlegg skal behandles etter krav om støykartlegging i forurensningsforskriften kapittel 5. Kommunen er ansvarlig for å innhente og sammenstille informasjon fra eierne av ulike støyproduserende anlegg, men Fylkesmannen er forurensningsmyndigheten. Dette innebærer at Fylkesmannen skal kontrollere at bestemmelsene i forskriften blir overholdt. Vi har ikke mottatt en ferdigstilt kartlegging fra kommunen og vil følge opp dette som en egen sak. Vurdering av driftsopplegg Gjennom søknad, tilleggsopplysninger og kommentarer til høringsuttalelsene informerer virksomheten om at alt tunnelvann i anleggsfasen skal ledes via et renseanlegg som holder tilbake suspendert stoff og olje, og som har mulighet for nøytralisering av ph-verdi ved

5 Side 5 av 8 behov. Utslipp av støy og støv er lite beskrevet, utover at kravene i støyretningslinjen skal overholdes, og at støvspredning skal begrenses gjennom renholdsrutiner. Vi går derfor ut fra at arbeidet ikke vil føre til støy- og støvspredning utover typisk anleggsarbeid. Fylkesmannen skal i denne sammenhengen ta stilling til forhold som kan føre til skadelige utslipp. Vi forutsetter at tiltak ikke settes i gang uten at andre nødvendige tillatelser og godkjenninger foreligger. Utslipp til vann SVV foreslår følgende grenseverdier for utslipp av renset avløpsvann: Parameter Konsentrasjon enhet Suspendert stoff 100 mg/l Olje 5 mg/l ph 6-9 Fylkesmannen mener at det ved overholdelse av disse grenseverdiene ikke vil være fare for skadelige utslipp til Damtjernbekken. Grensen for partikler (suspendert stoff) følger anbefalingen i naturmiljøvurderingens oppsummering. Vi er enige i denne vurderingen, og mener det er sannsynlig at et utslipp av partikler på inntil 100 mg/l ikke vil føre til skadelig nedslamming av bekken. Grensen for utslipp av olje ligger også godt under kravet til utslipp fra normale oljeutskillere (50 mg/l). Nitrogen og ph Fylkesmannen aksepterer at det er vanskelig å redusere nitrogenutslipp, fordi tilgjengelige rensesystemer blir omfattende å bruke ved denne typen aktivitet. I tillegg er det planlagte omfanget av sprengning og dermed mengden sprengstoff som fører til avrenning av nitrogen relativt lite. Det er derfor ikke noen grunn til å sette krav til utslipp av nitrogen. Samtidig er det allerede registrert høye konsentrasjoner av nitrogen i Damtjernbekken. Ved høy ph i vannet vil nitrogen forme ammoniakk, som er akutt giftig for vannlevende organismer. Med avrenning fra sprøytebetongen, som kan gi avrenning med ph opp mot 11, kan ytterligere nitrogen fra sprengstoffrestene føre til fiskedød. Det er derfor det er viktig at ph, ved behov, justeres før utslipp til bekken. SVV viser til at ph skal måles kontinuerlig og at utslippet skal stanses inntil eventuelle feil er rettet opp. Det henvises til bruk av saltsyre (HCl) eller svovelsyre (H 2 SO 4 ) for justering av høy ph. De kommenterer likevel at ph-regulering skal unngås så langt det lar seg gjøre, ettersom bruk av syrer innebærer risiko for dannelse av giftige biprodukter, feildosering og generell fare ved håndtering. Fylkesmannen ønsker å påpeke at et system for å justere ph kun skal brukes ved behov. Men det skal være tilgjengelig, og operativt. Bruk av karbondioksidgass (CO 2 ) som alternativ metode er ikke diskutert utover at det er vanligere å bruke sterkere syrer i Norge. Metoden medfører mindre sannsynlighet for utilsiktede utslipp enn ved bruk av sterke syrer. Bruk av CO 2 kan riktignok gi en giftvirkning ved at vannlevende organismer kveles når CO 2 -nivået i vannet blir for høyt 2. For å justere ph lavere enn ph 8 må det tilsettes stadig større konsentrasjoner av CO 2. Risikoen for giftige nivåer av gassen i vannet øker derfor også. Ved justering fra høy ph ned til ph 8 er imidlertid 2 Statens vegvesens rapport nr. 244, «ph-regulering av tunneldrivevann med CO 2 -gass».

6 Side 6 av 8 effekten av tilsatt CO 2 stor uten at konsentrasjonen er så stor at den får giftig virkning 3. I dette tilfellet er hensikten å holde ph under 9, og risiko for utslipp med giftvirkning på vannlevende organismer vil være mindre ved bruk av CO 2 sammenliknet med bruk av saltsyre eller svovelsyre. Virksomheten skal derfor velge tilsetting av CO 2 for regulering av ph. Forsøpling Tennlunter og plastfibre fra sprøytebetong har vist seg å bli et omfattende forsøplingsproblem i og langs vassdrag og sjø, og spredning må begrenses så langt det lar seg gjøre. I søknaden er det ikke henvist til valg av fibre i betongen, men vi forutsetter at renseanlegget, i tillegg til rensing av lettere oljefilm og partikler, også vil kunne fjerne slik forsøpling. Hvis dette ikke er tatt hensyn til i planleggingen, må tiltakshaver vurdere krav til bruk av metallfibre i sprøytebetongen, eller rensesystemer som fanger opp plastforsøpling i avløpsvannet. Grunnvann SVV har gjennomført en undersøkelse av grunnvannsbrønner i området, for å kontrollere om anleggsarbeidet påvirker vannkvaliteten i drikkevannsbrønner, og vannivået i energibrønner. Fylkesmannen tar dette arbeidet til etterretning, men påpeker at eventuelle skader på grunnvannsbrønner ikke ligger under vår myndighet. Dette vil være en privatrettslig sak mellom grunneier og SVV. For øvrig er Mattilsynet rette myndighet for drikkevannskvalitet. Vi vil derfor ikke sette noen krav til videre undersøkelser av brønner i utslippstillatelsen. Støy og rystelser Ved arbeid som omfatter sprengning, vil rystelser kunne skape ubehag og usikkerhet for naboer. Fylkesmannen tar derfor utgangspunkt i kravet i forurensningsforskriften 30-8, som omfatter tidsrom for sprengning og varsling av naboer. Som SVV har henvist til, er det satt egne grenseverdier for anleggsstøy i støyretningslinjen T- 1442/2012. Ved overholdelse av disse kravene skal ikke virksomhetens nabolag bli belastet med mer støy enn det man må kunne akseptere i en anleggsperiode. Fylkesmannen tar derfor utgangspunkt i disse for fastsetting av krav i tillatelsen. Grenseverdiene skjerpes ved anleggsarbeid av en viss lengde. I dette tilfellet er det totale arbeidet forventet å skulle pågå i ett år. Støykravene skjerpes da med 5 db dag og kveld utendørs, jf. retningslinjens tabell 5. SVV kommenterer i sitt svar på utkastet til tillatelse at anleggsperioden vil kunne forlenges hvis arbeid på natten blir begrenset med driftstider. De påpeker at kravene i T-1442/2012 skal overholdes, og at arbeidet skal tilrettelegges slik at naboene ikke blir belastet. Alternativet til arbeid om natten krever omkjøring om dagen, noe som vil føre til større ulemper for trafikantene. For øvrig informerer de om at det legges opp til jevnlig kontakt med naboene. Fylkesmannen velger på bakgrunn av denne informasjonen å legge større vekt på at anleggstiden bør begrenses, men forutsetter at spesielt støyende arbeid utenom normale arbeidsdager og -tider likevel unngås så langt det lar seg gjøre. Spesielt impulslyder kan være slitsomme selv om de teknisk sett ikke overskrider støykravene. Dersom slik drift likevel ikke kan unngås om natten eller i helgene skal de nærmeste naboene varsles i god tid. Ved behov for spesielt støyende aktiviteter skal det da tilbys alternativ losji i disse periodene. 3 Statens vegvesens rapport nr. 298, «Bruk av CO 2 -gass for å senke ph i tunneldrivevann».

7 Støvnedfall Side 7 av 8 Det er lite trolig at arbeidet vil medføre store støvplager, ettersom det ikke skal foregå knusing på området, og masser som tas ut forutsettes å skulle kjøres bort fortløpende. Støv kan normalt reduseres relativt lett gjennom vanning og feiing. Så lenge veiareal støvdempes og rengjøres, mener vi at det er liten sannsynlighet for at naboene blir vesentlig belastet. Ved klager på støv skal imidlertid SVV sette ut støvmålere ved gjeldende bolig, med utgangspunkt i grenseverdien i forurensningsforskriften Målingene skal ikke opphøre før det kan dokumenteres at kravene overholdes. Risikoklasse Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jamfør forurensningsforskriften 39-3 og Risikoklassen skal angi forurensningspotensialet til virksomheten. Plassering i risikoklasse har betydning for hvor ofte en virksomhet vil bli kontrollert av forurensningsmyndigheten, og for hvor stort gebyr virksomheten må betale for hver inspeksjon. Se tabell 1. Tabell 1. Grunnlag for fastsettelse av risikoklasse for virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven, gjennomsnittlig tilsynsfrekvens og gebyr for inspeksjon. Med resipient mener vi mottaksstedet for utslipp. Risikoklasse Utslipp og potensial for utslipp Resipient Kontroll (inspeksjon eller revisjon) 1 Stort Svak Hvert 2. år Stort Middels 2 Stort God Hvert 3. år Moderat Svak 3 Moderat Middels Hvert år Lite Svak 4 Moderat God Hvert år Lite Middels Gebyr for inspeksjon (kr) (per ) Vi vurderer det slik at utslipp og potensialet for utslipp fra anleggsdriften til SVV er moderat og at vannresipienten er middels. Vi plasserer derfor anlegget i risikoklasse 3. Konklusjon Fylkesmannen mener det er akseptabelt at Statens vegvesen Region sør får utslippstillatelse for aktivitet i forbindelse med rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen. Vi mener de positive virkningene av anleggsdriften på sikt er større enn eventuelle negative konsekvenser som følge av forurensing fra driften. Vi forutsetter da at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i utslippstillatelsen og forurensningsregelverket for øvrig. Vedtak om tillatelse 1. Fylkesmannen i Buskerud gir Statens vegvesen Region sør utslippstillatelse i forbindelse med rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen i Lier kommune.

8 Side 8 av 8 2. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for tillatelsen. Vi viser til vedlagte tillatelse. Hjemmel for vedtaket er forurensningsloven 11 og 29, jamfør 16. Vedtak om gebyr Vi viser til varsel om vedtak om gebyr i brev av 11. juni Vi har ikke mottatt noen uttalelser til varselet. Fylkesmannen fatter derfor følgende vedtak: Statens vegvesen Region sør skal betale kr i gebyr for behandling av søknaden. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3 jamfør Klageadgang Vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Informasjonsark om klage på forvaltningsvedtak kan lastes ned fra Miljø og klima Klageskjema. Kunngjøring Vi vil kunngjøre vedtaket i Lierposten og på Fylkesmannens nettsted Virksomheten skal betale kostnaden for kunngjøringen i avisen. Med hilsen Runar Schau Carlsen kst. avdelingsdirektør Kirsten Kleveland Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Dokumentet blir bare sendt elektronisk. Vedlegg: Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp under rehabilitering av E18 Fosskolltunnelen for Statens vegvesen Region sør Kopi til: Multiconsult Lier kommune Sissel Bastesen Buskerud fylkeskommune drammen@multiconsult.no postmottak@lier.kommune.no ybastese@online.no postmottak@bfk.no