Mester i. Jeger: Professor, forfatter og krim-ekspert Leif GW Persson jager dyr og forbrytelser. Trefigurene på gulvet er skåret ut med motorsag.

Transkript

1 Mester i Jeger: Professor, forfatter og krim-ekspert Leif GW Persson jager dyr og forbrytelser. Trefigurene på gulvet er skåret ut med motorsag. 44 MAGASINET 14. MARS 2015

2 KULTUR Tekst: Vigdis Alver Foto: Jørn H. Moen Leif GW Persson (70) skriver på spreng om terror. Samtidig planlegger han et drap på en gammel kjenning. mord MED BESTEMTE STEG har Leif GW Persson (70) gått over tunet. Fra den romslige «professorboligen» inne på jaktslottet Elghammars område, og bort til stallen. Vi har sittet rundt det enorme furubordet og benkene, saget ut av et eneste tre, der han samler venner etter ei god jakt. En fryseboks her inne er full av kjøtt hjort, and, elg... På veggene henger alle jakttrofeene. Her, midt i Södermanland en times tid i bil fra Stockholm, er sporene etter adelsslekter merkbare. Vi er et godt stykke både fra nærmeste riksvei og nabo, omgitt av skog og sjøer i et vakkert landskap. Persson selv har på seg olabukser, blå genser og grønn vest. Lesebrillene er plassert på hodet. Han er professor i kriminologi, krim-analytikeren «alle» vil snakke med, frontfigur i det populære TV-programmet «Veckans brott» på SVT, spaltist i avisa Expressen, en bestselgende forfatter av blant annet kriminalromaner og kokebøker og rikskjendis utover Sveriges grenser. Han er også en ivrig jeger. Han jakter på alt. Jeg var ganske flink på skolen, best av alle i det som interesserte meg, som forbrytelser og matematikk. Jeg var tilstrekkelig bra på det jeg ville gjøre. Det jeg har oppnådd har jeg oppnådd selv, sier Persson om framgangen. Jeg er som jeg var, men tjener mye penger. Det er praktisk. Jeg sparer mye tid. De som sier penger ikke betyr noe, prater bare tull. Jeg gjør bare ting jeg liker, det gir frihet. Jeg skriver bare bøker jeg selv vil lese, at de selger er morsomt. Slik har det vært lenge, jeg funderer sjelden over det. DENNE UKA ER HAN Norges-aktuell med krimromanen «Linda som i Linda-drapet», hans første bok om den ufordragelige, sexistiske, alkoholiserte, korrupte og selvgode politietterforskeren Evert Bäckström. Faktisk er det andre gang boka kommer ut her, men den gikk ikke særlig bra i Nå håper forlaget på suksess, etter at Perssons seinere kriminalromaner har gått bra også her. Han har skrevet flere bøker med Beckström i hovedrollen etter denne. Antihelten hans finnes nå også i en TV-serie fra Fox i USA, fra februar er den også vist på svensk TV 3. I romanen som nå er klar for norske lesere blir den unge politiaspiranten Linda funnet voldtatt og drept hjemme hos seg selv. Tilsynelatende en enkel sak, men det viser seg raskt å være en langt mer komplisert gåte. Beckström drikker tett, lyver, stjeler, ser på porno og tar æren også for det kolleger utfører i jobben. Politisatiren er tydelig. Jeg har truffet politifolk som ham, han er en karikatur av dem. Slike politifolk er fulle av fordommer, og når de stemmer kan sakene oppklares raskt. Gjør de ikke det, er det verre. Beckström synes alle andre enn han selv er idioter, slik er han konsekvent, sier forfatteren. Han skutter seg litt, der han sitter. 14. MARS 2015 MAGASINET 45

3 Håper: Seinest for et par uker siden rekonstruerte Leif GW Persson ekteparet Palmes siste tur gjennom Gamla Stan og til Sveavegen i Stockholm i det populære tv-programmet «Veckans brott» på svensk TV. Han håper fortsatt på oppklaring av statsministerdrapet for 29 år siden, og er fortsatt skeptisk til politiets etterforskning. 46 MAGASINET 14. MARS 2015

4 Pinocchio: Persson samler på masker. I «Den sanne historien om Pinocchios nese» som kom ut på norsk i fjor, opptrer også den legendariske Evert Bäckström. Matelskere: Verdens rauseste, sier TV-profil og matskribent Lotta Lundgren om Persson. De ble venner da han lærte henne åskyte i serien «På jakt med Lotta og Leif» som nå vises på NRK. Godt gift: Kim er Perssons tredje kone. I 20 år har de holdt sammen, og deler en storfamilie. Når de ikke bor på Elghammar, bor de i leiligheten i Stockholm. Har antihelten hans noe med seg fra ham selv? Noen har visst spekulert i likhetstrekk. Men, nei. Persson avviser det. Legger vekt på at dersom man skal skrive om en som Beckström, så må man ha avstand, se ham utenfra. Men en karikatur må også inneholde kjærlighet, det er jo ikke slike som meg som møter sånne som ham. Og når kona blir sint på meg så kaller hun meg «Beckström». Han ler. VI HAR GÅTT TILBAKE til «professorboligen». Nå sitter Persson ved bordenden i spisestua og tar ut porsjonssnusen han har under leppa. Han kaster den til søppelbøtta ved veggen, og legger inn en ny. Snusboksen er rett foran ham. De vide dørene til det trivelige kjøkkenet er åpen. Det er som skapt for en matelsker. Persson har vist oss rundt, fra hallen i første, opp til andre etasje gjennom biblioteket med skinnmøblene, baderommet og soverommet. Over der igjen er arbeidsrommet hans. Det er gulvvarme, smakfullt innredet og mye kunst på veggene. Han leier på livstid av hertugen av D Otrante, og startet selv restaureringen for ti år siden. Arbeidet skal ha kostet mer enn å bygge et nytt hus. Han har en liten halt i skrittene når han beveger seg rundt. Det er ett år siden hofteoperasjonen. Før protesen ble operert inn, kunne han gråte av smerte. Nå sprer det seg fristende dufter rundt i huset. Ved komfyren står den svenske TV-profilen og matskribenten Lotta Lundgren (44), Perssons gode venn, og lager dagens lunsj. De to ble kjent da de lagde jaktprogrammet «Lotta og Leif» sammen. Nå er hun ofte på besøk. På kjøkkenet og flere steder i huset står det flasker med diverse innhold. Han forteller om en «hyggelig vinkjeller» som han aldri vil rekke å drikke opp, både her på Elghammar og i leiligheten han har i Stockholm. Persson drikker halve året, han slutter alltid på nyttårsaften og rører da ikke alkohol før sommeren. Når jeg ikke drikker, så har jeg slik arbeidslyst at jeg jobber hele tiden. Da blir jeg helt gal i hodet, men om jeg ikke hadde gjort det slik hadde jeg nok drukket meg i hjel. Jeg har ingen problemer med å slutte. Men en endring har likevel kommet inn i livet hans etter han startet med slankemetoden 5:2-dietten for å miste litt av overvekta. Nå holder han seg unna alkohol de to ukedagene han spiser minimalt, noe han synes er praktisk. Men jeg er ganske glad i alkohol. Den er som medisin for meg. Jeg blir uansett aldri sørpe full. Rundt omkring ham her i spisestua står mange familiebilder. Persson har seks barn med tre ulike kvinner, og åtte barnebarn. Han reiser seg og henter et familiebilde i en vinduskarm. Peker på sønnen, datteren, datterens mann, en ekskone, et barnebarn... en stor familie. De omgås mye, sier han. Og barna sine snakker han med ukentlig, alle sammen. Et stort oljemaleri er et portrett av Kim hans tredje og nåværende kone. De har vært gift i 20 år, og hun ser mye bedre ut i virkeligheten enn det der, sier Persson. Han ber Lotta hente et bilde av ham selv og Kim fra ei hylle. De har solhatter, smiler og står tett sammen. Det må være tatt i Italia et sted, mener Persson. Hun er vel hans store kjærlighet. Han smiler lurt. Det vet jeg ikke. Nå er hun det. Hun er bra, sier han. Hun er fantastisk, roper Lotta fra kjøkkenet. MENS DEN FØRSTE BOKA hans om Beckström kommer ut her, sprengskriver Persson nå på en ny kriminalroman. Han skal levere manus seinere i vår, og den kommer ut i Sverige til sommeren. Den er ikke antihelten med i, han har ikke noe med denne etterforskningen å gjøre. Tittelen er «Bombmakaren och hans kvinna», noe mer vil ikke forfatteren røpe. Men han bekrefter at handlingen snurrer rundt terror. Som i hans tidligere bøker er da altså temaet aktuelt. Terrorangrepet mot Charlie Hebdo og den påfølgende gisselaksjonen i en kocherbutikk i Paris. Terroren i Belgia som ble avverget. Angrepene i København mot en synagoge og et seminar om ytringsfrihet. Eksperten Persson har analysert de faktiske handlingene i ulike medier - et tema som opptar ham mye. Slik alle store og mindre forbrytelser gjør. Og terroren i Norge med massemorderen Breivik. Grusomt! Persson er ikke i tvil om at vi i nær framtid vil se hyppigere terrorhandlinger i Europa, men ikke av den typen terror Breivik sto bak. Han er tydelig på at terroren vi ser nå i Europa skiller seg fra den på 1970-tallet. Da hadde terroristene en politisk agenda og gikk etter politikere og bankdirektører, mens terrorismen nå rammer vanlige mennesker. Islamistene går etter mål som synagoger, og folk som publiserer ting de ikke liker. Dagens terror skaper mer frykt nettopp fordi det er tilfeldige ofre. Sannsynligheten for å bli rammet selv er liten, men redsel lar seg ikke styre slik, dessverre, sier Persson. Han understreker at islamistisk terror i hovedsak treffer andre muslimer utenfor Europa. Han er ikke overrasket over hvordan dagens terrorhandlinger blir utført. Hadde de hatt droner, ville de brukt dem i stedet for at kvinner hadde sprengt seg selv i lufta som selvmordsbombere. De handler bare ut fra egne forutsetninger. Når terror skjer her i Vesten, er vi mer følsomme. Og herfra bekjemper vi dem med våre forutsetninger. Vi kan jo ikke sende selvmordsbombere etter dem, det finnes ikke en jævel her som ville stilt opp på det. Så da sitter Vestens bekjempere der med dronene sine. De kan spise pizza mens de holder på og vet at om 50 sekunder «pang» er 50 mennesker eller flere døde. Det er som å spille dataspill. Men de vil hjem til kona etterpå, og tenker ikke på hva de har gjort tidligere på dagen. Det er et vesentlig skille mellom dem og oss. Se på bildene etter angrepet på Charlie Hebdo. Terroristene går rolig rundt på gata, akkurat som om de venter på noe. De hadde nok håpet på en skikkelig kamp med en politihær der. De har ikke hastverk. At de dør et annet sted seinere er logisk, det er det de vil. LEIF GW PERSSON i Leif Gustav Willy Persson ble født 12. mars 1945 i Stockholm. i Fra 1967 var han ansatt som ekspert og rådgiver ved Rikspolisstyrelsen. I 1977 fikk han sparken fordi han bekreftet i media at daværende justisminister var kunde hos prostituerte. I selvbiografien «Gutten til Gustav» skriver han at han ladet geværet og stakk det i munnen. Etter flere timer la han fra seg våpenet. Han fullførte sin akademiske doktoravhandling i kriminologi, og kvitterte i 1978 med debutromanen «Grisefesten» som handler om en justisminister med hang til horer. i Har skrevet ti krimbøker, og har mottatt en rekke priser. Særlig kjent er trilogien som omhandler drapet på statsminister Olof Palme, skrevet Mange er oversatt til flere språk. Har også skrevet jakt- og kokebøker sammen med Jan Guillou. Delikatesser: Det er mange jakttårn i landskapet rundt jaktslottet i Södermanland. Og matglade Persson fryser ned byttet i stallen. «Jeg er ganske glad i alkohol. Den er som medisin for meg. Jeg blir uansett aldri sørpe full.» 14. MARS 2015 MAGASINET 47

5 Uredd: Som forfatter skriver han satirisk og skarpt om politiarbeid. Som professor og ekspertkommentator legger han sjelden fingrene i mellom når han analyserer kriminalitet, lovbrytere og etterforskning. En liten bedrift: 70-åringen Persson jobber på. Ti ansatte jobber for ham med research til tv-programmet, på gården eller med økonomien. «Man må være den man er, om man ikke skader andre. Du kan ikke lære deg selv å være noen.» Islamistene har ikke problemer med å ofre livet for det de tror på. Det er ikke forenelig med vår levemåte. Det finnes ingen slike politifolk. De vil ha skuddsikre vester og lønnstillegg, og vil hjem etter arbeidsdagens slutt. PERSSON ER KJENT FOR å ikke legge fingrene imellom. Her i «professorboligen» kaller han seg selv en «kriminalpolisens Petter Northug». Trengs en som ham i samfunnsdebatten? Han tror det. Forteller at folk kommer bort til ham på gata og gir ham en klem, for noe han har sagt eller skrevet. Man må være den man er, om man ikke skader andre. Du kan ikke lære deg selv å være noen. Akkurat nå er det mange som liker meg som jeg er, akkurat nå er jeg folkekjær. Iblant blir jeg sjenert, sånn svensk sjenert. Men det er klart at dette er hyggeligere enn om noen skal «ta en». Det har ikke alltid vært slik som nå. HAN STANSER DER. Bytter snus igjen. Vil snakke mer om Breivik. Han ønsker virkelig å møte terroristen for å kunne analysere hvordan han havnet der han gjorde. Spesielt interessant synes han det er at terroristen håndsydde sin egen uniform. Og også hvordan han lagde bomba, Persson mener Breivik må ha strevd med begge deler. Men for Breivik ville det ha vært en katastrofe å bli skutt på Utøya. Han ville ha med seg finalen med all oppmerksomheten under rettssaken. Sveriges nasjonale traume, mordet på statsminister Olof Palme for 29 år siden, har Persson brukt mye tid på. Han har skrevet bøker om det, vært sterkt kritisk til politiets arbeid, og mener fortsatt mye om etterforskningen. Hans hovedteori er at drapsmannen sto og ventet på ekteparet Palme utenfor boligen og fulgte etter dem gjennom Gamla Stan, på T-banen og til kinoen på Sveavegen der Palme ble skutt etter endt forestilling. Politiet mener de har sjekket bort dette. Men jeg tror ikke møtet med drapsmannen var tilfeldig. Mange av mine beste venner er dyktige politifolk. Når vi iblant er uenige og fasiten kommer, så pleier jeg oftere å ha rett. Jeg er bedre enn dem, helt enkelt. Jeg har holdt på med dette i hele mitt liv. Mange i politiet kommer hjem og kopler ut. Jeg gjør aldri det. Forbrytelser er det eneste som rører seg i hodet mitt. Og jakt. Og dyr. DET ER INGEN TVIL OM at Persson har lyktes godt. Og når romanen med terror er levert det svenske forlaget har forfatteren flere planer. Antihelten Evert Beckströms skjebne er nøye planlagt. Han er nærmest udødelig og et forferdelig menneske. Men jeg skal ta livet av Beckström. Jeg skal skrive to bøker til om ham, og i den siste skal jeg ta livet av ham. Jeg vet hvordan jeg skal gjøre det, men det skal bli en overraskelse. Men jeg er jo ekspert på slike saker. Men først: Allerede til neste år skal han dokumentere sitt eget lange yrkesliv. Historien om Persson er også en lang klassereise. I boka «Gutten til Gustav» fra 2013 skrev han om oppveksten som arbeidersønn. Om moren som alltid var syk innbilt, viste det seg. Om hvordan han som tenåring planla å forgifte henne. Om faren som både var mamma og pappa. Som 18-åring forlot han barndomshjemmet. Mamma og jeg hadde en dårlig relasjon. Jeg var mye med pappa på jobb. Barndomsminnene er knyttet til ham, det er uvanlig for min generasjon. Han var utmerket, men det ville jo vært bedre å ha hatt en hyggelig mamma. FOR FÅ DAGER SIDEN fylte han 70 år, først til sommeren blir det fest. Kanskje et telt ute på tunet og mange gjester. Det står ikke på plassen her på jaktslottets område. Det er oppskrytt å bli eldre, det er bedre å være ung. Når man blir gammel begynner man å tenke på at man skal dø, og trives man med livet er ikke det trivelig. Alder innebærer visse usikkerhetsmomenter jeg gjerne vil unnvike. På jordene omkring eiendommen, utenfor de rutete vinduene, ligger snøen allerede bare flekkvis. Han korrigerer seg selv. Nei, jeg tenker ikke mye på dette. Men det handler ikke om mot. Om du skal være modig må du overkomme en redsel. Jeg er ikke modig, jeg er bare den jeg er. i val@dagbladet.no 48 MAGASINET 14. MARS 2015