17. maifeiring. Les mer om

Transkript

1 Les mer om Generalforsamlingen Nr. 3 juni 2000 Dan Romanich ny leder Dugnaden 17. mai Tagging Tradisjonell graving bak nr. 25 Historiske tilbakeblikk Fremtidens borettslag Borettslagets 20-årsjubileum Jubileumsfesten går som kjent av stabelen lørdag 17 juni. Festkomitéen har laget et rikholdig og variert progam med aktiviteter hele dagen og langt utover i de små timer. Redaksjonen minner om at fullstendig program for dagen finnes på oppslagstavlene. Stopp opp og les spennende aktiviteter for store og små Valdresbulletinen er Valdresgata borettslags fellesforum. Skriv gjerne et inlegg, lever et bilde eller tips til redakasjonen. Kontakt: Olaf Hetland, 25 A Terje Skaufjord, 25 B Svein Eide, 3 B 17. maifeiring FRA BORETTSLAGETS TRADISJONSRIKE OG SÅ KOM REGNET

2 Dan tar en ny runde Jeg gleder meg til å ta fatt igjen. Jeg føler at det jeg har erfart og lært tidligere, er kommet på plass igjen. Jeg vil ikke ha noen startproblemer, og de andre som sitter rundt meg i styret er erfarne. Dan Romanich er tilbake igjen som styreleder i Valdresgata borettslag. Sist satt han som leder i to år, styremedlem i 3 år og varamedlem i ett år. Da han trakk seg som formann i 1996, ble han intervjuet i Valdresbulletinen nr.2, under den ganske spesielle overskriften «Dan tar kvelden». Men Dan Romanich tar altså en ny runde. Han virker svært langt fra å være slått ut, snarere tvert imot. Den gang i 1996 gav du uttrykk for at du var lettet over å gå av, at det stilte veldig store krav til en person å lede styret ved siden av en vanlig jobb. Hva får deg da til å gå på igjen. Du vet jo hva som venter deg? Ja, men da hadde jeg veldig mye å stå i med på jobben. Nå er jeg så heldig at jeg har kunnet trappe noe ned der. Da jeg ble forespurt, sa jeg først nei, men så tenkte jeg hvorfor ikke? Borettslaget er inne i en fin periode. Det er, tror jeg, lettere å være leder nå. Så det var ikke så helt rosenrødt den gang (i 1994)? Nei. Vi hadde fått påpakning fra revisor. Men opprettingen startet for så vidt før min tid. Jeg var veldig bevisst på bedre oppfølging av økonomien og bevisst budsjettering. Jeg følte at ting var godt i gjenge da jeg gikk av, og det føler jeg nå også. Det er vel nesten obligatorisk å spørre hva som er de viktigste sakene for borettslaget nå? Takene! Først og fremst takene, men på litt sikt også fasadene. Vi vil bli nødt til å ta en omgang med slamming av fasadene før fuktigheten trenger inn. Da vil det bli atskillig dyrere. De fleste fasadene ser ennå brukbare ut. Men vi vil utarbeide planer på forhånd, og være ute i tide. Når det gjelder skifte av tak har vi hentet inn flere tilbud. Det står mellom samme type plater som nå, takstein eller et tredje alternativ. Både pris og kvalitet teller. Å male taket er ikke aktuelt? Å male takene er som å stoppe gamle strømper. Det holder ikke lenge, og det er uforholdsmessig dyrt. Det er masse rust på takene, vi regner med at det lekker en del steder, men vi vet ikke hvor vannet renner. Det er enda mer rust på platene på takterrassene som er av samme materiale. De er blitt utsatt for slag og relativt hard behandling. De må og skiftes. Hva synes du bør skje med Ringnestomta? Dette vet jeg ikke så mye om. Jeg har hørt at det skal bygges ut mot Toftesgate/Vogtsgate. Bygger de bare ut mot Toftesgate, får vi en åpning på vår side. Det ville bli en bra løsning. Noen grunn til å tro at byggherrene ikke vil utnytte tomta maksimalt og bygge også mot Valdresgata? Antakelig ikke. Men hvor stor innflytelse har vi? Hvor langt er dette kommet? Jeg skal sette meg grundig inn i dette. Helt ærlig. Du har vært ute av styret i 3 år i hvert fall. Som en vanlig beboer, er det noe av det styret har gjort eller ikke gjort som har irritert deg i disse årene? Jeg har ikke irritert meg over noe som helst, men savnet litt synlighet fra styret av og til. Jeg kunne ønsket litt mer aktiv informasjonsvirksomhet. Hyppige oppslag på oppslagstavla og kontortid to ganger i uka satser jeg på nå. Styret har gjort det som skulle gjøres. Men la meg si det slik: ingen skal behøve å oppdage at noen graver utenfor inngangsdøra uten et de er blitt informert på forhånd. Du er vel en av urinnvånerne i borettslaget, innflyttet i 1980? Ja det er riktig. September Byggetomt på alle kanter, pukkstein og rotter. I likhet med flere andre her i borettslaget, bodde jeg i de svære blokkene på Haugenstua. Før det bodde jeg på Bøler, fra Familien min kom til Norge i Da bodde vi i de grønne krigsbrakkene oppe på Sognsvatn. Hvor kom dere fra da? Fra Beograd i det som nå kalles tidligere Jugoslavia. Min mor var bosnisk serber. Faren min var kroatisk-østerriksk-slovensk! De bodde i det daværende keiserdømmet Østerrike-Ungarn. Faren min ble født i 1900 i Wien. I 1905 flyttet bestefaren med familie til en liten by i dagens Kroatia. Der startet han det mest moderne boktrykkeri på Balkan, den første helautomatiske trykkpresse. Men de nasjonalistiske kroatiske bevegelsene gjorde etter hvert livet umulig for andre minoriteter, aller mest jøder, men også serbere og andre. Derfor flyttet familien til Beograd på slutten av 30-tallet, før krigen startet. Ganske flernasjonal bakgrunn for dine norske barn? Ja, og det er ikke alt. Min tante har drevet med slektsforskning og funnet ut

3 at vi stammer fra en sveistisk leiesoldat som kjempet i Napoleons hær. Av en eller annen grunn slo han seg ned i Kroatia og giftet seg med en kroatisk jente. I tillegg er bestefaren til Bodil, kona mi, fra Nord-Dakota i USA, og han hadde en kone som var engelsk eller skotsk. De hadde billetter med Titanic! Vi har fortsatt billettene. Men skipet gikk som kjent ned! De kom til Europa med Olympic, søsterskipet som også var bygd i Liverpool. Ikke så mange har hørt om Olympic. Røyker du alltid? Jeg tror mange med meg nesten aldri har sett deg ute i borettslaget uten en røyk i munnviken? Ja, jeg røyker nesten hele tida når jeg går ute. Ikke så mye inne. Kona gikk med på at jeg kunne anskaffe ny bil, hvis jeg slutta å røyke. Vi kjøpte ny bil, og jeg har planer om å slutte. Ja, nå vet snart hele borettslaget dette, så da holder det ikke med planer! Noe du har på hjertet før vi avrunder? Det måtte være en oppfordring til alle om å tenke på hva det innebærer å bo i et borettslag. Det er både rettigheter og plikter. Jeg håper at de som har flyttet inn her, uten tanke på det særegne med borettslagsformen, tenker over at vi som bor her har forpliktelser også. Det er heldig for dem at noen gjør jobben likevel. Men bli med! Ta din del. Det er det beste. Tagging Nå glir intervjuet over i et foredrag om og visning av tyrkiske og kurdiske tepper. Bodil, som nå er blitt registrert teppehandler i Brønnysundregisteret, viser fram og snakker, og Dan supplerer ivrig. Denne delen skal etter hvert vise seg å ta vel så lang tid enn selve intervjuet! Ingen kan ha unngått å legge merke til at borettslaget har vært utsatt for et stygt tagger-raid. Vi har sluppet relativt lett fra svineriet før, men nå har altså «noen» slått til. En person ble gjengjent og politianmeldt et par andre er sett under «mistenkelige omstendigheter», og anmeldelse vurderes. Ved tidligere «små»- tagging har styret valgt ikke å reagere, men etter det siste raidet vil tagging for fremtiden bli anmeldt. Noen vil reagere over at det har tatt så lang tid før taggingen ble fjernet. Grunnen er enkel: Skadene ved hærverket denne gangen er såpass store at det er blitt en forsikringssak, og prosessen med skadevurdering osv. tar tid. Styret ber beboere ha øynene med seg når de går kveldstur, og melde fra hvis de ser taggere i aksjon.

4 Før Borettslaget Du har sikkert hørt at det lå noen tyskerbrakker på tomta vår før Borettslaget med stor B, blei bygd men har du sett dem før? Vi har fått låne et gammalt bilde som viser området dengang det hadde adresse Sannergata 14. Tyskerbrakkene i Sannergata 14. Sånn så det ut i Du kjenner deg vel igjen? Fra venstre sees Sannergata (legg merke til Salemkirkas gamle bygning), trikken passerer krysset Toftesgate/Sannergata, Valdresgata går bak brakkene, så følger Ringnestomta og Biermannsgate mot høyre. På denne tida, omkring 1965, var det Forsvaret som disponerte brakkene. Blant annet holdt Stabsmusikken, feltprestkorpset og Forsvarets psykologitjeneste til her. (Så du kan jo si at noen av funksjonene til en viss grad blei opprettholdt...) Borettslaget sto som kjent ikke ferdig før i 1980, men tomta var regulert til boliger allerede i Midt på sekstitallet satte kommunen inn støtet for å få frigjort tomta til boliger. Tyskerbrakkene ble revet i 1972 for å gi plass til to OBOS-høyblokker på henholdsvis 21 og 15 etasjer. Blokkene skulle inneholde tilsammen 234 leiligheter og var forventet ferdigstilt i Men kommunen og OBOS ombestemte seg og ville i stedet satse på lavere bebyggelse. Samtidas massive kritikk mot høyhus var nok en sterkt medvirkende årsak til snuoperasjonen. Kommunen arrangerte en arkitektkonkurranse der firmaet F. S. Platou gikk av med seieren. Nå skulle det bygges 180 leiligheter fordelt på tre- og fire-etasjes blokker med underjordisk garasjeanlegg og forretningslokaler innpasset i bebyggelsen. De premierte arkitektene ønsket å gjenskape det gamle bystrøkets karakter i en ny drakt. I byen utfolder det offentlige liv seg på gata, ble det poengtert. De la derfor vekt på å skape gater inne på området der folk kunne møtes og samles. Uterommet skulle møbleres slik at det fikk et menneskelig preg. Men gress skulle være unntagelsen en tom gressplen har ingen møtesteder, fastslo arkitektene. Porten, oppgangen og balkongen skulle tjene som bindeledd mellom det offentlige og det private rom. Stikkord for utformingen av bebyggelsen var variasjon og fleksibilitet. Løsningen med skråtak, inntrukne og utenpåhengte balkonger og trapperom ble betegnet som utradisjonell. Arkitektene så for seg at blokkene skulle oppføres i mur eller betong med glatt murpuss noe som skulle gi muligheter for uendelige fargevariasjoner (!). Innvendig valgte arkitektene å gjøre rommene store, luftige og med originale vinkler. Beboerne skulle kunne fabulere videre på leilighetene; det skulle ikke bare finnes én mulig plassering av TV n, sofa n og bokhylla. «I store rom har man valgmuligheter, også til å lage mindre rom.», het det i arkitektfirmaets kommentar til vinnerutkastet. Helt sånn som tegningen fra 1975 viser, ble det jo ikke. Men på minst ett område må vi kunne si at arkitektene lyktes med sine intensjoner: «Gatene» i Borettslaget fungerer som møteplasser for de som ønsker å være sosiale. Småbarnsforeldre veksler noen ord i sandkassa, de øl- og spasérglade samles på torget før avmarsj, og de pratesjuke møtes på alle hjørner så snart vinteren har slippi taket. Takk til alle naboer som gjør Borettslaget vårt til et så godt sted å leve. Gratulerer med jubileet og god feiring! Av Beate Muri Vinnerutkastet i kommunens arkitektkonkurranse. Arkitektene ønsket opprinnelig å «berike det eksisterende miljøet ved å legge forholdene til rette for småforretninger» blant annet ved å legge forretningslokaler i blokkene ut mot Sannergata. Men selv om det er noen av oss som hadde satt pris på en kiosk, en pub eller et bakeri i borettslaget, er nok beboerne i nr. 1 fornøyd med sin relativt skjermede tilværelse bak Salemkirka og garasjen.

5 Fremtidens borettslag Per Eggum Mauseth har siden 1990 vært administrerende direktør i NBBL Norske Boligbyggelags Landsforbund, og er dermed alle borettslags høvding, så og si. Men i tillegg bor han i borettslag han har bodd i Valdresgata siden starten. Per har også vært involvert i vårt borettslag på annet vis Han satt i Oslo Kommunes Bygningsråd gjennom hele planleggings- og anleggsperioden, og satt dessuten for SV i Oslo Formannsskap fra Vi gjengir nedenfor Pers bidrag til Bulletines jubileumsnummer. Men når vi først «har ham her», er det fristende å spørre ham litt om dagens situasjon for borettslagsbevegelsen: Har borettslagene noen framtid på dagens elleville boligmarked? Ja, tendensen er positiv. Nedturen på boligmarkedet på slutten av 80-tallet rammet borettslagene særlig hardt prisene på borettslagsleiligheter sank så langt ned mot den «smertegrensen» som produksjonsomkostningene utgjør, at få boligprosjekter ble satt igang. Men siden 95 har tilliten til borettslagsformen økt. Svært mange vil bo i borettslag, fordi de ser fordelene ved det: Vi får gunstigere lån enn selveiere Nøkterne boliger de minst dyre leilighetene på markedet gir større valgfrihet i livet. Mange vil ikke bruke hele livet på å bygge opp boligkapital, men vil heller ha råd til hytte eller å «dra til Bali og Santiago» noen ganger i livet.» For eksempel ser vi nå en klar tendens, som kom i Sverige for år siden: Middelaldrende ektepar selger eneboligen og kjøper borettslagsleilighet for å få mer økonomisk armslag. Per tror denne tendensen vil styrke seg. Økonomisk valgfrihet oppleves som viktigere enn før. Service er viktig. Det er bekvemt å slippe å være sin egen vaktmester, sin egen forretnings-fører, sin egen vedlikeholdskonsulent, når disse tjenestene kan kjøpes kollektivt gjennom borettslaget. Per tror en av de viktige utfordringene for borettslagene vil bli å styrke denne typen kollektiv service. For egen regning føyer han til: Det er slike praktiske verdier, pluss nærheten til sentrum ikke ideologi som gjør at jeg bor i Valdresgata. Ved siden av at ordningen med forkjøpsrett for medlemmer har gjort det mulig å få datter og barnebarn i etasjen over. Men prisene, Per, prisene! Hvor er den sosiale profilen når leiligheter i Valdresgata begynner å gå for 2 millioner? Jo, selvsagt er det for dyrt, og selvsagt må vi prøve å oppnå en bedre balanse mellom bolig-produksjon og etterspørsel og dermed dempe prispresset på boliger. Men billig blir det aldri! Vi kan ikke trylle fram boliger som er billigere enn produksjonsomkostningene. Det er dyrt å bygge boliger i Norge. Drømmen om en overproduksjon av boliger som fører til prisras er kortsynt. Det som skjedde på slutten av 80-tallet, med dramatisk prisfall på boliger, er en av grunnene til underskuddet på boliger i dag. Boligbyggingen stagnerte. Det var en fin tid for de par årgangene av boligkjøpere som kom inn på boligmarkedet da det var som billigst, men dagens boligkjøpere betaler sin del av regningen for at boligproduksjonen sank under det forsvarlige i den perioden. Dessuten, Valdresgata er ikke typisk. Leilighetene er godt over gjennomsnitts borettslagsstandard, og vi ligger gunstig geografisk. Det selges fortsatt boliger til priser som er til å leve med i drabantbyer i utkantene av byen. Det er ikke noe brudd på menneskerettighetene om unge folk må bo noen år på Romsås eller Holmlia før de setter kursen mot sentrum kanskje de rett og slett kommer til å trives der. Og prisregulering på boliger kan vi glemme. Da Willoch-regjeringen i -82 opphevet pris-reguleringen, var det en kursending som ikke lar seg reversere. Flertallet av borettslags-medlemmer vil ikke akseptere prisregulering fordi det vil bety en sterk verdiforringelse av den eneste kapitalen de har. Svaret på de unge førstegangs boligkjøperenes problemer må ligge i offentlig subsidierte, prisregulerte ungdoms og utleieboliger av nøktern standard. Staten har akseptert en plan for å bygge slike boliger over en femårs-periode men finansieringen lar vente på seg. Til slutt, noen framtidsutfordringer for Valdresgata borettslag? Vi blir eldre etter hvert, og blir boende. Når skal vi vurdere å legge inn heiser i tilknytning til trappehusene? Noen borettslag har fått tilskuddsmidler fra Husbanken til heis, som et prøveprosjekt. Hvordan kan vi utbygge flere felles servicetiltak: Hva kan taket på garasjehuset brukes til? Hva om f.eks. 10 leiligheter slår seg sammen om å betale én felles regjøringshjelp? Hva med kollektiv bilavtale med bilutleiebyrå? Hva med felles bilstøvsuger i garasjebygget? Hva med å gjøre flere leiligheter tilgjengelige for funksjonshemmede? Hva med å ruste opp fellesrommet så det virkelig kan bli et samlingssted felles TV-landskamper i fotball, felles valgvaker? Utviklingen i samfunnet går ikke mot mer isolasjon, men mot mer sosial åpenhet. Det er en av utfordringene for morgendagens borettslag.

6 Blott til Vennelyst Villa Vennelyst i Holsts gate 13 sto ferdig i 1821 (bildet er fra 1963) Restene av Hanskehalléns gamle hage ligger som de fleste vet, rett bak borettslaget vårt.løkken tilhørte opprinnelig familien Grüners eiendom Nedre Foss, og den første bebyggelsen på området skal ha blitt reist av vognmann Hans Bendixen. Han forpaktet løkken på slutten av 1700-tallet og bygde stallen/låvebygningen og den lille stua som står her ennå. Rundt 1815 overtok vinhandler Sigvardt Blumenthal Petersen forpaktningen av løkken som da var på 33 3/4 mål. Han fikk seinere arveskjøte på eiendommen. I vinhandlerens eie fikk løkken navnet Vennelyst. Den herskapelige hovedbygningen vi ser på bildene, ble oppført i 1821, og den gamle stua ble degradert til drengestue. Vennelysts vinkjeller skal ha vært svært innholdsrik og godt besøkt. Det var Christianias overklasse som fikk smake på varene. Tolv år senere måtte Petersen betale for sin gjestfrihet, han gikk konkurs og løkken ble solgt på auksjon, muligens til Ole Gjerdrum som var politimester i Christiania. Politimesteren hadde visst opplevd en del ubehageligheter i forbindelse med sin takling av Torvslaget den 17. mai 1829, og ønsket derfor å komme seg vekk fra Christiania. Han søkte og fikk fogdembetet i Aker, men skal aldri ha bodd på Vennelyst. I 1858 ble Vennelyst innlemmet i Christiania. Nå var høyesterettsadvokat Jens Johannes Abilgaard Birch eier. Fjorten år senere dekket Vennelyst et areale på 50 mål. Eiendommen ble solgt til Harald Lilloe, som bygde garveri på tomta. Han leide seinere ut en etasje i hovedbygningen til garveren Christian Hallén. I begynnelsen av 1880-åra flyttet Lilloe til Maridalen og utparselleringen av Vennelyst tok til. Flere av tomtene ble overtatt av familien Hallén. Christian Hallén grunnla firmaet som seinere ble hetende Brødrene Hallén, idet han opptok sine to sønner som kompanjonger. Firmaet kjøpte den gamle garveribygningen på Vennelyst og utvidet den med hanskefabrikk, fargeri og pelsfabrikk. Fra 1891 eide Brødrene Hallén hele Vennelyst, som nå var skrumpet til 24 mål. Den ene av brødrene, Wilhelm, bygde Villa Kveldsro i Østgaards gate 17, en sjarmerende bygning med to assymetriske tårn, som dessverre ble revet i Den andre broren, Ludvig, bodde en stund i Christies gate 48, murvillaen Christian Hallén lot bygge ved siden av fabrikken rett ovenfor Christian Michelsens gate. Inntil Ludvig i 1896 flyttet inn i hovedbygningen på Vennelyst, ble den leid ut, blant annet til et barnehjem. Christian Halléns enke ble boende i murvillaen ved siden av fabrikken til hun døde omkring Etter Ludvig Halléns død i 1916, var huset bebodd av hans enke og sønn. Sønnen Thorleif Hallén som var utdannet agronom, anla en vakker hage med blomster, prydbusker og springvann på eiendommen. I 1931 tilbød han kommunen å kjøpe deler av tomta for at hagen skulle bli offentlig park. Hans plan var å bebygge ytterkantene mot nord og øst, men la hagen stå åpen mot Biermanns gate. Kommunen tok ikke imot tilbudet. Thorleif Hallén døde i 1933 og ble den siste Hallén som bebodde Vennelyst. Etter at familien flyttet, begynte kommunen å vise interesse for eiendommen. Tomta var nå delt i to av Christian Michelsens gate, men framsto likevel som en oase i bybildet. Området ble regulert til offentlig bebyggelse i I 1959 gikk blant andre ordfører Rolf Stranger inn for å legge en politistasjon til Vennelyst. Men det reiste seg en proteststorm mot å plassere politistasjonen så langt unna sentrum og den endte derfor i Victoria terrasse. Kommunen var ikke aleine om å sende Vennelyst lengselsfulle øyekast. I 1972 ønsket eieren å selge tomta til Selvaagbygg, men ble forhindret fordi kommunen benyttet seg av forkjøpsretten. Like etter kjøpte kommunen også området der fabrikken lå. Det ble utarbeidet en reguleringsplan for hele området som blant annet innebar bygging av to barnehager. Byantikvaren foreslo å regulere hovedhuset, vognremissen, drengestua, uthuset og parken til spesialområde bevaring. Resten av området skulle reguleres til trafikkområde og tomt for offentlige bygninger. Enkelte krefter ønsket at bydelens eldreomsorg skulle få disponere det gamle hovedhuset. Men politikerne fikk ikke ut fingern. Hovedhuset ble i stedet leid ut til private og fikk stå uten vedlikehold i mange år. En tilstandsrapport fastslo i 1980 at bygningene var bevaringsverdige, men brannfarlige og i sterkt forfall. Leieboerne kunne fortelle om gulv som sviktet under vekten av et fullt badekar og om snø og regn som fosset gjennom taket. De siste åtte åra sto huset med presenning. I 1983 meldte Subud Brotherhood International Foundation sin interesse for Vennelyst. Organisasjonen ønsket å etablere et pakistansk kultur- og fritidssenter i de gamle bygningene. Byantikvaren gikk inn for saken på betingelse av at eiendommen ble satt i stand og bygningenes særpreg og antikvariske kvaliteter bevart. Staten bevilget penger til prosjektet og det så ut til å skulle gå i boks. Men i september 1985 brente hovedhuset ned og alle drømmene om kulturhus ble begravd i asken. På slutten av åttitallet ble det framsatt flere forslag om boligbygging i Halléns gamle hage. Lenge så det ut som om Selvaag likevel skulle slå kloa i tomta. Men så reiste områdets beboere seg til kamp. Blant dem borettslagets energiske Tor Kalleberg, i spissen for foreningen Hallénhavens vel som blant annet besørget dugnader i villnisset. Resultatet av kampen kan vi nyte i dag. Halléns hage framstår i våre dager som en striglet offentlig park med skøytebane/fotballbane, gressplener, stier og benker. Det neste blir park og utendørs svømmebasseng på parkeringsplassen til Ringnes! Av Beate Muri

7 Årets dugnad ble en mindre synbar affære enn vanlig, i og med at store deler av arbeidsinnsatsen foregikk innendørs. Men sommerblomstene kom på plass i bedene til glede for oss alle. Ellers ble oppgangen til garasjehuset rengjort - og sist men ikke minst: Oppussingen av fellesrommet kom godt i gang - den delen av dugnaden har utvalgte beboere fortsatt på kveldstid. Vi gleder oss til å ta i bruk et nyoppusset fellesrom - det begynner å bli lenge siden sist.

8 Igjen og igjen og igjen God sommer! Jubiluemsfeiringen 17 juni kom litt for seint til at vi rekker å behandle den i et juninummer. Vi viser til (forhåpentligvis) fyldig reportasje i første nummer over sommerferien i september. Redaksjonen ønsker alle beboere en god, solrik og livgivende sommer! TRAPPEGRIND Har noen en trappegrind de ikke trenger lenger? Jeg vil gjerne kjøpe den. Bente Skjerven, nr.21, 4/5 etasje. Vi tillater oss også å ta med Bente Skjervens oppfordring til redaksjonen: Hvis dere gjerne vil ha bidrag hva med å oppgi e-postadresse? Da blir det lettere å skrive + kanskje lettere for dere også...? Sanne ord her er e-postadressen til to av redaksjonens tre medlemmer: elisae@online.no seide@online.no Borettslagets generalforsamling ble avholdt 4 mai i Salemkirken. Det har hvilt en Kardemommeby-aktig stemning over de siste årenes generalforsamlinger, og årets ble ikke noe unntak. 40 leiligheter var representert, og møteleder Thorleif Bjørke kunne assistert av Turid Larsen fra OBOS lose forsamlingen gjennom saklisten på rekordraske 35 minutter. Det etter hvert nokså rituelle benkeforslaget om moderat påplussing av styrehonoraret gikk glatt gjennom, og en viss forvirring omkring posten «disponible midler» i regnskapet ble forsøkt oppklart, uten at den godlynte forsamling så ut til å ta seg særlig nær av at oppklaringen neppe gjorde forvirringen mindre. Come-back Valgene ga imidlertid én historisk nyhet. Etter at Cecilie Winger til valgnemndas store beklagelse ba om å få slippe gjenvalg som leder, fikk vi det første skikkelige come-back'et i borettslagets historie: Dan Romanich, som gikk av som styreleder i 1996, stilte Sommeren er kommet, og det er på tide å grave opp bak nr. 25 igjen, iføle pålitelige kilder. Redaksjonen viser med en trett bevegelse til nedenstående faksimiler fra Bulletin nr. 2 fra mai 97 og Bulletin nr. 3 for juni 98. Som en beboer bemerket på Noa's forleden. Vi skriver år det året framtida begynte i vår ungdoms Science Fiction- historier. Finnes det ennå ikke i dette År 1 av framtida noe mer kreativt enn rituell årlig oppgraving for å løse problemet med vannsig fra Hallénparken? Idyllisk og rekordrask generalforsamling igjen. Vi viser til intervju med Dan andre steder i bladet. Ellers ble Hilde Martinsen, som varamedlem, eneste "nye blod" i styret. Velferdsutvalget fikk tre nye medlemmer (Ann-Kristin Aase, Anders Giæver og Tor Hernes) i tillegg til de to "gamle" (Håkon Råme og Stina Svarva). Ellers ble det gjenvalg over hele linjen. Det er vel bare å registrere at både den konfliktfrie generalforsamlingen og villigheten til å ta valg, er to sider av samme sak: Det råder ganske idylliske tilstander i borettslaget vårt. Etter generalforsamlingen er de mest sentrale personene i styret: Leder: Dan Romanich, 13C telefon Nestleder: Yngve Muri, 3B telefon Sekretær: Reidar Roeim, 1B telefon