Norsk. Politi nr.3 // september 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk. Politi nr.3 // september 2010"

Transkript

1 Norsk Politi nr.3 // september 2010 Lovbrudd tar liv i arbeidslivet 31 mennesker har mistet livet i arbeidsulykker i Norge så langt i år. Bak dødsulykkene ligger enorme skadetall, kanskje så mange som hvert år. Side 6 19

2 Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud, Torfinn K. Weisser, Runar Kvernen Medarbeidere i denne utgave: Peter Raaum, Jan P. Solberg, Torunn Dillan Pedersen (frilansjournalister), Tomm W. Christensen, Hans Fredrik Asbjørnsen, Erik Thallaug (foto), Karoline Johnsrud, Anne D. Nilsen, Linn Støre, Tore Engen, Wemunn Aabø, Runar Kvernen (POD). Innlegg om politiets situasjon: Politidirektør Ingeling Killengreen, Politimester Anne Rygh Pedersen (Telemark pd), Per Sandberg (Frp), Erna Solberg (H), Arne Johannesssen (PF-leder), Jan Olav Frantsvold (leder av Politijuristene). Øvrige bidragsytere: Riksadvokat Tor-Aksel Busch, Økokrim, Dag Gjærum (UP), Ove Sem og Tom Espen Weie (Sør-Trøndelag pd), Anne Malm Monstad (Søndre Busketrud pd), Kjell Scmidt Pedersen (Norsk Brannvernforening), Espen Strai (PDMT), Øystein Stavdal Paulsen (Østfold pd), Anders Aspaas (Troms pd), Torill Gulbrandsen (PHS), Domstolsadministrasjonen. Førstesidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: Neste utgave: November/desember 2010 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN «Det er fullt mulig både å stramme inn og å åpne opp.» Leder Runar kvernen Redaktør Asyl og åpenhet Antall asylsøkere til Norge er nesten halvert i første halvår 2010, sammenlignet med Flere reiser hjem frivillig, mer enn dobbelt så mange uten lovlig opphold returnerer. Det kommer også langt færre enslige mindreårige asylsøkere til landet. 387 mindreårige i første halvår er en reduksjon på 69 %. På bakgrunn av tallene fra UDI og PU er nå prognosene for 2010 endret: Anslaget er at det vil komme ca asylsøkere i år, mot antatt personer ble uttransportert, mens 634 reiste frivillig. Nær 3000 returer i første halvår antas å bli doblet ut året, som planlagt. Det høyeste antallet returer noen gang. Tilstrømningen til Norge har vært stor, og utfordringene mange. Det er stor støtte for innstramminger. En human og rettferdig asylpolitikk er målet. De som har behov for beskyttelse i tråd med asylinstituttet, skal få det. De som under dekke av asyl «bare» ønsker seg et bedre liv eller tilgang til norske ordninger, skal avvises. Det skal også gjengangere, de med falsk identitet og de med kriminell bakgrunn eller hensikt. De er grunnløse asylsøkere og skal få nei. Det kommuniseres utad at Norge ikke er et særskilt gunstig land å søke seg til eller forsøke å ta seg ulovlig inn i. Asyl = reelt behov for beskyttelse. Punktum. Kritiske røster påpeker at retur til visse områder kan bryte med internasjonale anbefalinger og utsette personer for forfølgelse og fare. Uansett er mange av dem som får avslag, «ikke returnerbare», og hva skal vi tilby dem? Det er bra at disse spørsmålene reises. Men når vi iverksetter en hardere praksis overfor dem som har grunnløse asylsøknader, kan det påvirke oppfatningen vi opparbeider om alle dem som kommer hit. Både asylsøkere, og de øvrige. Da er det viktig å huske på at det er mange som er velkommen og får ja til opphold i Norge. Arbeidsinnvandrere, familiegjenforening, de som får asyl, flyktninger. Det er nå over personer i Norge med innvandrerbakgrunn. De utgjør over 11 % av folketallet. Andelen vil stige, trolig mye. Vi er et multietnisk land med mange nye muligheter, og selvsagt utfordringer. Makter vi å se på dem som får lovlig opphold, som nye og verdifulle individer? Selv om noen ikke ivaretar tilliten. Kan vi etter hvert se dem som en berikelse, som likeverdige og norske? Det er fullt mulig både å stramme inn og å åpne opp. Begge deler er av stor betydning for utviklingen av det norske samfunnet. Innhold Tema arbeidsmiljøkriminalitet Hvert eneste år dør flere mennesker i arbeidsulykker i Norge enn det er ofre for drap. I fjor mistet 42 mennesker livet, så langt i 2010 er 30 døde. Bak dødsulykkene ligger enorme skadetall, kanskje så mange som hvert år. side portrettet: janne kristiansen Janne Kristiansen er Norges første kvinnelige PST-sjef og Europas eneste kvinnelige leder av en nasjonal sikkerhetstjeneste. Men akkurat dét opptar Kristiansen fint lite. har politiet bedre økonomi? Norsk Politi har invitert en rekke av de sentrale aktørene og debattantene til å skrive et innlegg om hvordan de oppfatter situasjonen: Har politiet bedre økonomi egentlig? NY Up-sjef I juni i år omkom én person så godt som hver eneste dag på norske veier. Hele 29 personer ble drept. Dette er altfor høyt, sier den nye sjefen for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen.. dialog på tvers I et drøyt år har fire politidistrikter og Politiets utlendings enhet testet ut 22 tiltak for å bli bedre på dialog med minoritetsbefolkningen. Nå skal prosjektet evalueres. Hege Gro Høiland i Politidirektoratet er prosjektleder. 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 Etterforsking må på offensiven Felles innsats skal gi ny håndbok i brannetterforskning kronikk Tor-Aksel Busch Riksadvokat Det dagsaktuelle offentlige bildet av norsk politi er i for stor grad preget av negativisme. Oppmerksomhet knyttes til hva man ikke får til, fravær av tjenesteyting og problemer av ulik størrelsesgrad dominerer informasjonen som går ut til det publikum vi skal betjene. Organisert kriminalitet er på fremmarsj, tilsynelatende uten adekvate tiltak fra politi- og påtalemyndighet, såkalt hverdagskriminalitet oppklares ikke, og anmeldelser henlegges over en lav sko. Totalt sett ser det ut som norsk politi selv i vid forstand er den viktigste bidragsyter ved både fargevalg og penselføring når bildet tegnes. Slik kan det ikke fortsette; ganske enkelt fordi norsk politi er langt bedre enn den fremstilling man gir av seg selv. La meg kort understreke at mange har et ansvar for at bildet nyanseres, det være seg Justisdepartementet, Politidirektoratet, topplederne og mellomlederne i politidistriktene, påtalemyndigheten inkludert Riksadvokatembetet og ikke minst fagforeningene og den enkelte tjenestekvinne og -mann. Til tross for denne innledning konsentrerer jeg meg om et annet tema som fortjener oppmerksomhet, uten at det derved skal bli en faktor i den «svartmaling» jeg har beskrevet ovenfor. Hovedstrategier Allerede i Stortingsmelding nr. 23, Om bekjempelse av kriminalitet, godkjent i statsråd 20. desember 1991, fremheves to hovedstrategier ved kriminalitetsbekjempelse: n Tiltak skal settes inn med sikte på å forhindre at det begås straffbare handlinger (proaktivt forebyggende tiltak). n Tiltak skal settes inn etter at straffbare handlinger er begått; oppklaring og iretteføring (reaktivt repressive tiltak). I meldingen understrekes den nære sammenheng det er mellom hovedstrategiene, og denne tilnærming har man gjennomgående holdt fast ved i ettertid. Over tid er jeg i stigende grad blitt urolig for at etterforsking i vid forstand er i ferd med å komme i bakleksa. Bekymringen er uttrykker bekymring: Over tid har jeg i stigende grad blitt urolig for at etterforsking i vid forstand er i ferd med å komme i bakleksa, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i sin kronikk. reell til tross for at straffesaksbehandlingen i politiet etter mange parametre viser god fremgang første halvår i år, og som vi skal glede oss over. Den offentlige debatt preges i stor grad av et forståelig ønske om det tilstedeværende, synlig politi med god beredskap og sikkerhet. Fremtredende fagforeningsledere synes i liten grad å betone med styrke viktigheten av gode etterforskere og tilstrekkelig etterforskingskapasitet. Så vidt jeg skjønner er beordring i dag ofte et nødvendig tiltak for å fylle opp etterforskerhjemlene, og unge, flinke polititjenestekvinner og -menn gjør på denne måten en slags plikttjeneste på vei til noe annet de ønsker mer. Ikke et optimalt utgangspunkt for å skape nødvendig kontinuitet, faglig utvikling, kreative miljøer, entusiasme og engasjement, vil jeg tro. For all del, dette er ingen kritikk mot de unge. I den grad beskrivelsen har sin årsak i lønnsmessige ulikheter, må slike utjevnes. Et fag Etterforsking er et fag som krever kunnskap og kompetanse. Kreativitet og fantasi kan gi gode resultater, evnen til strategisk tenkning og gode valg på veien er viktige forutsetninger. Nødvendig basiskunnskap kan og skal læres, men veiledning og utvikling i gode faglige miljøer med kloke, forstandige foresatte er påkrevd for optimale resultater. Ved Riksadvokatembetet behandler vi gjennom året som kjent en rekke straffesaker, fra tiltalespørsmålet i de alvorligste sakene til mer prosaiske klager. Kvaliteten på etterforskingen varierer, og det kan se ut som om den enkelte etterforskers egnethet og dedikasjon til arbeidet spiller stor rolle for resultatet. De rettslige rammer rundt etterforskingen er mer kompliserte enn tidligere, det være seg fra formaliakrav til utradisjonelle etterforskingsmetoder. Kravene er store, konsekvensene av feil kan bli dramatiske. Uansett hvor meget som satses på forebyggende tiltak av ulik karakter, vil det bli begått en rekke straffbare handlinger hvor oppklaring og iretteføring både forventes og framstår som det mest egnede tiltak. For dårlige resultater på etterforskingsområdet vil før eller senere gjøre noe med politiets troverdighet. Politiets oppfatning av seg selv er også viktig. Negative resultater vil etterlate et inntrykk av at man ikke er bedre, og derigjennom kunne forsterke en uønsket utvikling. Offerperspektivet skal også fremheves. En lang rekke saker er av en slik karakter at oppklaring vil være av avgjørende betydning for at fornærmede skal kunne legge overgrep bak seg og komme videre. Flere tiltak Dersom mitt inntrykk, beskrevet ovenfor, helt eller delvis samsvarer med en faktisk situasjon under utvikling, er det viktig at tiltak iverksettes. Etterforsking og iretteføring må omtales og vektlegges som en del av politiets hovedstrategi for å bekjempe kriminalitet. Ikke på bekostning av forebyggende tiltak, sikkerhet og beredskap, men like fullt som et viktig satsingsområde. Min utfordring går her særlig til politiets mellomledere og til tillitsmannsapparatet. Omtale er ikke nok, den reelle og faktiske prioritering i det daglige arbeid må samsvare med viktigheten av en god og tilfredsstillende etterforskingsfunksjon. Politiets ledere, ikke minst politimestrene, er selvsagt viktige her. Gode etterforskingsmiljøer må skapes, videreutvikles og foredles. Jeg tror vi bør satse mer på den politifaglige etterforskingsleder. Vedkommende er utvilsomt en nøkkelperson, både med tanke på oppklaring og som kvalitetssikrer. Politihøgskolen synes lydhør for viktigheten av kompetanseoppbygging hos en slik gruppe, vi må tilby gode og adekvate kurs i etterforskingsledelse. Enkelte steder rapporterer statsadvokatene om vanskeligheter med å få en etterforskingsleder som vitne i retten for å fortelle om sakens utvikling. Ganske enkelt fordi ingen har hatt denne funksjonen, i hvert fall ikke over tid. Slik kan vi ikke ha det. Gode samarbeidsrelasjoner mellom etterforskere, politifaglig etterforskingsleder og påtalemyndigheten i alle faser av en sak vil bidra til målrettet oppgaveløsning med god framdrift og nødvendig kvalitet, innenfor de rammer politiet skal arbeide etter. Norsk politi er som fremhevet innledningsvis bedre enn sitt rykte. Vi må ta vare på og utvikle etterforskingsfunksjonen. faglig sett Kjell Schmidt Pedersen, Spesialrådgiver Norsk brannvernforening Politiet har mange og mangfoldige oppgaver. Brannetterforskning er en av disse. I henhold til Riksadvokatens rundskriv av 1973 skal alle branner etterforskes av politiet. Etterforskningen av branner skal avdekke om skadeverk, mordbrann, forsikringssvindel eller alvorlige brudd på lovverket har funnet sted. Politietterforskningen, vil i tillegg til å bidra kriminalpreventivt, også ha en oppdragende effekt i forhold til avvik fra viktige lovverk og bidra til en god brannstatistikk. En god brannstatistikk er grunnlaget for gode prioriteringer av tiltak i det brannforebyggende arbeidet. Manglende rapportering I de siste årene har det vært mange branner som ikke er rapportert/etterforsket til det sentrale dataregisteret hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dette skyldes enten manglende etterforskning, manglende innrapportering eller begge deler. Sammen med antallet branner med ukjent brannårsak blir dette en vesentlig andel av de inntrufne brannene, noe figuren nedenfor viser. Tallene gjelder for perioden ,7 % Rapportert med ukjent årsak 53,4 % Rapportert med kjent årsak 30,8 % Ikke rapportertert/ etterforsket Norsk brannvernforening har tatt initiativ til å utgi en ny håndbok i brannetterforskning, spesielt rettet mot den tekniske delen av etterforskningen. Håndboka, som skal utgis i 2011, vil være et grunnlag for alle som skal utføre gransking av inntrufne branner. EkspertisE Etableringen av håndbokas innhold krever ekspertise på flere områder, så som ekspertise i etterforskningsteknikk, lover og forskrifter, brannfysikk, brannkjemi og elektroteknikk, for å nevne noen av områdene. For å gi boka det mest oppdaterte innholdet og sørge for en framstilling som balanserer godt mellom teori og praktisk forankring er det opprettet en referansegruppe. Referansegruppa skal sammen med artikkelforfatteren, som er redaktør og forfatter, delta aktivt med egne bidrag på spesielle områder, samt være kvalitetssikrere av innholdet. Referansegruppa består av representanter fra KRIPOS, Oslo politidistrikt, Politihøgskolen, FNO, forsikringsselskapene, brannvesenet, Norges Brannskole, LBK, BE, DSB og Norsk brannvernforening; 16 personer i alt. Nytt innhold Håndboka skal oppdateres på fagstoffet, basert på ny norsk og internasjonal litteratur, samt oppdatere bruken av bilder og figurer. Det som blir nytt innhold i forhold til 1988-utgaven er: En gjennomarbeidet terminologiliste, slik at alle involverte i etterforskningen og i eventuelle rettssaker snakker samme språk, og at skinnuenigheter kan unngås. Beskrivelse av moderne testmetoder og beregningsmetoder, slik at dette eventuelt kan rekvireres i spesielt vanskelige saker. Oppdatering av systemer for produktgodkjennelse og merking, som må sees i sammenheng med brudd på lover og forskrifter. Etterforskning i forhold til grove brudd på lover og forskrifter, for å sikre en bedre etterlevelse av lover og forskrifter, som vil resultere i en bedre brannsikkerhet. Behandling av spesielle temaer, så som brann i befordringsmidler og landbruksbygninger. Eget kapittel for taktisk etterforskning. Eget kapittel som behandler mulige feiltolkninger og fallgruver. Oppbygningen av håndboka vil ligne mye på oppbygningen av den nye nordiske manualen for politiets brannetterforskning, som behandler stoffet i takt med etterforskningens gang. Vi håper at håndboka vil være et bidrag til å lette politiets etterforskning. 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 T ARBEIDSMILJØKRIMINALITET Tekst: Peter Raaum Foto: Tomm Scanpix W. og Christiansen Tomm W. Christiansen Kampen skole 2002 to bygningsarbeidere omkom Er norsk arbeidsliv kriminelt farlig? Hvert eneste år dør flere mennesker i arbeidsulykker i Norge enn det er ofre for drap. I fjor mistet 42 mennesker livet, i første halvår av 2010 er 22 døde. Bak dødsulykkene ligger enorme skadetall, kanskje så mange som hvert år. Norsk arbeidsliv tar mange liv I 2007 eksploderte en av tankene på Vest Tank i Sløvåg. Ingen omkom, men to ble skadet, og flere beboere i området ble syke av luftforurensning. Hvert eneste år dør flere mennesker i arbeidsulykker i Norge enn det er ofre for drap. I fjor mistet 42 mennesker livet, så langt i 2010 er 31 døde. Bak døds ulykkene ligger enorme skadetall, kanskje så mange som hvert år. inngangsord: Bildetekst 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 ARBEIDSMILJØKRIMINALITET Forfatteren: Det sitter noen koner og barn rundt i Norge og venter på en far som aldri kommer hjem ( ). I tillegg hører de kanskje ikke stort fra mannens arbeidsgiver, fra Arbeidstilsynet eller fra politiet. Lagdommer Rune Bård Hansen ved Agder lagmannsrett kjenner norsk arbeidsmiljøkriminalitet bedre enn de fleste, som tidligere førstestatsadvokat i Økokrims miljøteam, som assisterende sysselmann på Svalbard i 2005 da en gruvearbeider døde og 11 andre var i akutt livsfare i en av de alvorligste arbeidsmiljøulykkene de siste årene, og nå som forfatter av boka «Arbeidsmiljøkriminalitet» ei håndbok i etterforskning og påtalebehandling innenfor emnet (Økokrims skriftserie, fagbok nr. 19). Han er ikke i tvil: Arbeidsmiljøkriminaliteten er et meget stort samfunnsproblem, som både tar store økonomiske ressurser og forårsaker mye lidelse og død. Etter å ha gått igjennom en rekke saker under arbeidet med boka kan en gammelmodig formulering være på sin plass: Rundt om i landet sitter mange enker og faderløse. Dette rammer jo nesten bare menn, 98 prosent av de forulykkede er menn. Det sitter noen koner og barn rundt i Norge og venter på en far som aldri kommer hjem, eller som kommer kvestet hjem. I tillegg hører de kanskje ikke stort fra mannens arbeidsgiver, fra Arbeidstilsynet eller fra politiet. Og tida går, uten svar, sier Hansen. Det eneste sikre om antallet yrkesskader i norsk arbeidsliv er at de er underrapportert. De siste offisielle tallene fra Arbeidstilsynet drøyt skader i 2009 er heftet med så stor usikkerhet at tilsynet ikke tør fastslå om et betydelig fall fra toppnivået i 1998 skyldes bedret sikkerhet eller dårlig rapportering. Det er uansett ikke mye tvil om at mørketallene er meget store, sier Rune Bård Hansen. Blant annet blir veitrafikkulykkene med yrkessjåfører ofte ikke registrert. Årsakene til arbeidsmiljøkriminaliteten kan man uttale seg litt sikrere om, selv om bildet er sammensatt: Arbeidstakere fra EU-landene i øst presses på lønn, boforhold og arbeidstid: hele spekteret av brudd innenfor sosial dumping. Tross tjukke HMS-permer og tilsynelatende gode rutiner mange steder er det fortsatt utallige episoder hver eneste dag der sikkerhetstiltakene brytes fordi man «skal bare» I en stadig tøffere konkurranse om oppdrag kan bedrifter veie risiko og straffereaksjon opp mot hverandre. Kostnadene ved å ta en snarvei virker kanskje ikke avskrekkende med dagens straffenivå. I tillegg er det en utfordring med en tøff kultur i mange av de hardest rammede bransjene. Jeg var mange år på Svalbard, der man i gruvene for bare år siden gjerne sa at tonn kull kostet ett liv, og slik var det å være gruvearbeider. Selv om mentaliteten er en helt annen i dag, eksisterer slike grunnleggende kulturtrekk i mange av de mest utsatte bygg- og anleggsmiljøene. Det er tøffe karer, og det er sikkert ikke alltid lett Rune Bård Hansen Aktuell: Forfatter av boka «Arbeidsmiljøkriminalitet», i Økokrims skriftserie, fagbok nr. 19. Yrke: Lagdommer i Agder lagmannsrett. Bakgrunn: Har bl.a. vært politiadjutant ved Asker og Bærum politidistrikt, politiinspektør ved Troms politidistrikt og politiinspektør/påtaleleder ved Nord-Jarlsberg politidistrikt. Han var førstestatsadvokat og leder av Økokrims miljøteam i Assisterende sysselmann på Svalbard og Fra 2002 til 2006 ledet han Ekspertgruppen mot miljøkriminalitet i det europeiske politisamarbeidet Baltic Sea Task Force. å gå foran for å ivareta HMS-perspektivene. Men det er vel en annen kultur enn tidligere? La meg si det slik: Jeg er ikke i tvil om at man har fokus på sikkerhet i den tunnelen som bygges rett bak i fjellet her i Tønsberg, men de har en tilleggsutfordring med en helt grunnleggende kultur som sier at du ikke skal være pyse. Tunnelgjennomslag feires med fest og kake. Det er klart man vil være med på laget som får gjennomslaget, sier Rune Bård Hansen. Samfunnsskapt risiko Hva er arbeidsmiljøkriminalitet? Det er et omfattende lovverk og en lang rekke forskrifter på dette feltet, og samtlige overtredelser er i praksis straffbelagt med opptil to års fengsel. Man kan være fristet til å kalle ethvert brudd for kriminalitet, men det blir jo feil. Det må dreie seg om overtredelser av et visst alvor: brudd som setter, eller kan sette, mennesker, miljø eller store materielle verdier i alvorlig fare. Men det er Antall arbeidsskade-dødsfall i Norge 2010 * *pr NORSK POLITI NORSK POLITI

6 ARBEIDSMILJØKRIMINALITET «Arbeidsmiljøkriminaliteten er et meget stort samfunnsproblem, som både tar store økonomiske ressurser og forårsaker mye lidelse og død.» Lagdommer Bård Rune Hansen heller ikke så enkelt, for i dagens kompliserte arbeidsliv kan en relativt liten feil med en komplisert maskin få veldig alvorlige følger. Man må ha høyde for at det er mennesker som betjener dette. Det er en samfunnsskapt risiko. Det er som i trafikken: Du kan gjøre en relativt liten feil som gjør at noen blir drept, men du er ikke nødvendigvis kriminell av den grunn. Det som er viktig fra mitt perspektiv, er å finne fram til de overtredelsene som det er viktig å reagere strafferettslig mot, både fordi overtredelsen er grov og skylden betydelig, eller fordi det er en type overtredelse som er veldig farlig, selv om det er fort gjort. Da behøver man ikke nødvendigvis reagere med voldsom straff, men med en grundig gjennomgang som kan ha forebyggende effekt. Og her skiller dette seg fra mye annet kriminalitet? Ja, det er for så vidt likhetspunkter med veitrafikken og med forurensning. Det er viktig å etterforske grundig fra starten av: Hva kan vi gjøre for å gi en straff som er avpasset det som er gjort, eller ofte ikke gjort, og sørge for at straffen forebygger? Jeg er ikke ute etter å gi alle som bryter dette, strengest mulig straff, jeg tror ikke det er riktig. Og her mener jeg politiet og Arbeidstilsynet har lagt for liten vekt på å prioritere de «riktige» sakene. Den preventive effekten av straffeforfølging har man satt altfor lite i fokus når det gjelder arbeidsmiljø. Allmennprevensjon framheves som et viktig argument for å heve straffene for vold og seksuallovbrudd. Jeg tror betydningen av allmennprevensjonen på de områdene er overdrevet. En som tenker på å begå en seksualforbrytelse, vurderer neppe slik: «Nei, nå har straffen gått opp fra to til tre år for voldtekt, så nå får jeg avholde meg». Det er ikke der det ligger. Men derimot her: En bedriftsleder som vurderer å kutte sikkerhetstiltak for å spare penger, kan fort tenke at «søren, her kan jeg komme i fengsel for denne snarveien, eller firmaet kan få en bot som er høyere enn det jeg sparer». Den preventive effekten har etter mitt syn større betydning på dette feltet enn når det gjelder mange typer tradisjonell kriminalitet. Dette må utnyttes bedre enn i dag. Her kan det spares liv. Har denne forskjellen betydning for distriktenes evne til å etterforske? Jeg tror det er mange momenter som kommer inn der. Vi har ikke mer enn mel- Antall rapporterte arbeidsskader i Norge Kilde: Arbeidstilsynet. Eksakte 2009-tall forligger ikke før i Antall skadde per 1000 sysselsatte fordelt på ulike næringer (2005-tall): Kraft- og vannforsyning 19,2 Industri 17,7 Bygge- og anleggsvirksomhet 17,2 Undervisning 12,9 Offentlig forvaltning 12,3 Helse-og sosialtjenester 12,1 Transport og kommunikasjon 11,6 Fiske 5,8 Andre sosiale og personlige tjenester 5,3 Bergverksdrift og utvinning 5,2 Jord og skogbruk 4,6 Hotell- og restaurantvirksomhet 4,4 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater 4,3 Eiendomsdrift 3,4 Finansiell tjenesteyting 1,0 Kilde: Arbeidstilsynet Støtte fra Arbeidstilsynet Rune Bård Hansen mener et samarbeid mellom politi og Arbeidstilsynet er helt avgjørende for å få en effektiv og kvalitetsmessig god saksbehandling. Samarbeidet er en nøkkel, fordi vi her har en spesialetat med store ressurser og kompetanse, med inspektører som har lang erfaring og jurister som jobber utelukkende med slike saker, sier Hansen. Han ønsker at Arbeidstilsynet skal anlom 700 og 1000 anmeldelser i året. Det er få saker i hvert distrikt, slik at etterforskningskompetansen ikke blir så stor. Og samtidig har vi et tilsyn, en aktiv fagetat med myndighet til å beramme stans og gi pålegg. Politiet ønsker heller ikke flere saker enn de strengt tatt må ta særlig ikke på et område etaten føler seg mindre fortrolig med. Evig prioritet Riksadvokaten listet arbeidsmiljøkrim blant de sju sentrale feltene i sitt prioriteringsskriv i fjor? Man har jobbet for å få opp prioriteten på dette siden slutten av 1980-tallet. Dette er faktisk det første kriminalitetsområdet som fikk et eget rundskriv fra Riksadvokaten alt i 1950, så det har vært prioritert lenge fra sentralt hold i Oslo. Enkelte politidistrikter er også flinke med arbeidsmiljøsaker. Telemark, som har erfaring med omfattende industri og mange ulykker gjennom en årrekke, ligger for eksempel langt framme i forhold til distrikter som har færre saker. Riksadvokaten uttaler at alvorlig overtredelse skal prioriteres med rask etterforskning av høy kvalitet og kort liggetid. Men uten kompetanse og prioritering blir dette dessverre i altfor liten grad en realitet i mange distrikter, sier Rune Bård Hansen. Han mener lang behandlingstid i mange saker skaper en uholdbar situasjon, selv om det kan være plausible forklaringer på hvorfor etterforskning av arbeidsulykker nedprioriteres i en travel hverdag. Det er en møysommelighet ved etterforskningsarbeidet i denne typen saker som skiller feltet fra de større kategoriene vinning, seksuallovbrudd, vold og narkotika. Tenk deg følgende: Du har hatt to timer om dette temaet på politihøgskolen, så går det åtte år, og du blir bedt om å rykke ut alene på en ulykke for åstedsgranskning og videre etterforskning. Så kommer du tilbake til stasjonen for neste dag å sitte vakt ved fengslingsframstilling. Neste dag er det en trafikkulykke som må prioriteres. Først etter en uke har du tid til å fortsette etterforskningen av arbeidsulykken. Slik er ofte hverdagen. Det er ikke vond vilje, men grunnlaget for et effektivt arbeid med arbeidsulykkene er ofte ikke til stede. Jeg tror noen relativt få og enkle grep kan sikre mye bedre resultater og samtidig faktisk kreve mindre ressurser enn i dag. Det er stressende for etterforskere og jurister å ha disse sakene liggende. Det er mye bedre med gode rutiner, ta tak i det og få gjort det som må gjøres. Svea-ulykken I 2005 mistet en mann livet i Store Norskes kullgruve på Svalbard. Ulykken skyldtes brudd på bedriftens prosedyrer. Tre av bedriftens mellomledere fikk bøter på mellom og kroner, som alle ble vedtatt. En fjerde mellomleder ble dømt til 60 dagers ubetinget fengselsstraff. Det er første gang ansatte er blitt stilt til personlig økonomisk ansvar i slikt omfang, og første gang en ansatt har fått ubetinget fengselsstraff etter arbeidsmiljølovens straffebestemmelser. Foto: Tor Richardsen / Scanpix tilsynsbesøk melde langt flere saker enn de gjør i dag, for sakene prioriteres ikke hos politiet uten en anmeldelse. Tilsynet anmelder nå bare prosent av tilfellene der etaten stanser arbeid grunnet overhengende fare for liv eller helse. Tilsynet opplever kanskje politiets vilje til å etterforske som svak? Politiet gir nok av og til uttrykk for at det ikke er kapasitet til flere saker, men dét er ikke tilsynets sak. Det er politiets problem. Arbeidstilsynet må anmelde de sakene etaten i henhold til egen anmeldelsesinstruks skal anmelde, nemlig der hvor det er fare for liv eller helse. Når tilsynet stanser et arbeid på grunn av fare for liv eller helse, er Arbeidstilsynet fører tilsyn med om lag virksomheter og vel enheter i landbruket. I 2008 ble det gjennomført rundt tilsynsbesøk og gitt pålegg eller varsler om pålegg. Etter ble det pålagt stansing av virksomhet i 1714 tilfeller, og det ble registrert 69 politianmeldelser. jo konsekvensen av instruksen at forholdet skal politianmeldes. Nå skriver inspektørene oftest en stansingsrapport og fatter et stansingsvedtak. Da er det jo bare å skrive en kort anmeldelse i tillegg, legge ved noen bilder og sende det av gårde til politiet. Det er vel en kultursak i tilsynet, og dessuten tviler nok etaten på politiets mulighet til å følge opp flere saker, men jeg synes det er altfor dårlig. Praksisen er eklatant i strid med instruksen. Oslo har mange arbeidsmiljøsaker, men i følge tilsynet i Oslo skal politiet ha gitt beskjed om at de ikke ønsker mange anmeldelser på grunn av manglende kapasitet. Det er i så fall oppsiktsvekkende, og tilsynet skulle ikke la seg skremme av det. Arbeidstilsynet bør følge sin egen anmeldelsesinstruks. Dersom politiet ikke har kapasitet, er ikke det forvaltningens problem. Rune Bård Hansen tror dette feltet speiler et generelt problem i forholdet mellom politi og forvaltning. Men Arbeidstilsynets lave anmeldelsesprosent forsterker alvoret. Dessuten, mener Hansen, skal små grep til for å få på plass en god anmeldelsespraksis og et effektivt politiapparat for håndtering av slike saker. Hvis politiet sammen med tilsynet kunne effektivisere dette og få ned skadetallene, så må det være veldig tilfredsstillende for alle parter, ikke minst politiet. Noen av de verste eksemplene på slett etterforsknings- 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 ARBEIDSMILJØKRIMINALITET Underrapporteringen av arbeidsskader er stor ifølge Arbeidstilsynet. Det meldes ca skader per år, men for perioden anslo tilsynet at det reelle skadetallet var rundt per år. og påtalearbeid og lang saksbehandlingstid er rett og slett sjokkerende. Flere anmeldelser etter stansingsvedtak vil medføre flere oppklarte saker for politiet og ha forebyggende effekt. Når ikke alle alvorlige brudd anmeldes, medfører det dessuten at vi får store mørketall, noe som er svært uheldig for videre forebyggende tiltak. Hvem skal ta initiativet til et mer avklart forhold? Påtalemyndighet og politi må ta initiativ. Arbeidstilsynet har i mange år sagt at de skal være mer aktive. Senest ved innspill til forarbeidene til den nye arbeidsmiljøloven som kom i Men det skjer jo ikke noe. Og jeg tror det er en veldig respekt for politiet i tilsynet og forvaltningen generelt. De hører i mediene om stor saksmengde med ran og vold og seksualforbrytelser, som de skjønner politiet må ta. De ønsker ikke å pushe politiet. Så det er politiet som må si «kom med flere saker». Det skal ikke elendighetsbeskrives for landet samlet, enkelte steder fungerer det bra, men totalt kunne det gjøres mye mer. Strengere straffer Du tar til orde for skjerpet straffenivå? Det er sagt i lovforarbeider når det gjelder for eksempel foretaksstraff at bøtene skal være så høye at overtredelse ikke lønner seg. Da nytter det ikke å gi kroner i bot for en grov overtredelse hvor en stor bedrift har spart betydelige beløp. Da kan man inndra besparelsen og gi bot i tillegg. Det gjør man sjelden på dette området, selv om det ligger godt til rette. Vi må tenke mer offensivt. Bøtene bærer ofte preg av usikkerhet og en passiv holdning, og at man ikke gjør tilstrekkelig bruk av de virkemidlene man har. Bare tre ganger har en domfelt fått fengselsstraff for brudd på arbeidsmiljøloven. For meg er det åpenbart at det er altfor lite, sier Hansen. Justisministeren har signalisert støtte til straffeskjerpelse? Ja, jeg har oppfattet ham slik. Ved å heve straffene ved grove overtredelser mar- v kerer vi tydelig at dette er lovbrudd vi ikke finner oss i. Når man samler 30 rumenere i en låve uten rømningsvei, må det sies klart fra: Sånn vil vi rett og slett ikke ha det. Er det en trend at det er hos underentrepenører veldig mange av feilene skjer, ofte i selskaper med utlendinger som kjenner norske HMS-regler dårlig? Det høres plausibelt ut, men jeg har ikke tall for det. De største og mest profesjonelle har dette oftere på stell, men ikke alltid. Det ser vi også fra andre områder. I tillegg har vi den faren i bedrifter som har et Engrasaken I 2008 gikk Økokrim og Arbeidstilsynet til aksjon mot et entreprenørfirma som pusset opp Ansgar Hotell i Oslo sentrum, etter mistanke om sosial dumping. De bosniske arbeiderne jobbet for kroner i timen og hadde en normalarbeidsuke på 60 timer. Økokrim konkluderte med at lønns- og arbeidsforholdene til de bosniske arbeiderne var ulovlige. Saken mot arbeidsgiveren ble likevel henlagt fordi Norge ikke har mulighet til å forfølge selskapet i Bosnia. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix «Når man samler 30 rumenere i en låve uten rømningsvei, må det sies klart fra.» Lagdommer Bård Rune Hansen Foto: Scanpix To bygningsarbeidere mistet livet I 2002 ble to bygningsarbeidere drept da deler av taket mellom 5. og 4. etasje på Kampen skole i Oslo falt sammen. Bygningen var under renovasjon. Lagmannsretten har opprettholdt en dom på betinget fengsel for uaktsomt drap for to arbeidsledere etter dødsulykken, men Oslo kommune og ett av byggefirmaene er blitt frifunnet i saken. De domfelte har anket dommen til Høyesterett. godt og innarbeidet HMS-system, at beredskapen svekkes etter hvert, og så kommer plutselig den store smellen. Langemyhrsaken I 2008 gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn ved Harald Langemyhr AS byggeplasser, kontorer og arbeiderboliger i Stavanger, Tønsberg og Oslo. Det ble avslørt underbetaling og dårlige boforhold for firmaets polske arbeidere. I juli 2008 anmeldte UDI Harald Langemyhr for å ha operert med to sett arbeidskontrakter; en som ble vedlagt søknaden om arbeidsog oppholdtillatelse, og en med langt dårligere betingelser som ble forelagt den ansatte etter at arbeidstillatelsen var godkjent. Dom i sakene har ikke falt. Foto: Scanpix To montører omkom Under demontering av en 40 meter høy tårnkran i Drammen i 2005 falt kranens bakre del ned, og to montører omkom. Kranselskapet ble blant annet dømt for flere overtredelser av arbeidsmiljøloven. Straffen ble satt til kroner. Foto: Scanpix En HMS-leder i Veidekke (se egen sak) mener så å si alle feil skyldes personfeil? Det kan være riktig, men det er samtidig litt overflatisk etter mitt syn: Hvis du ikke har en vernetjeneste og HMS-tjeneste som kontinuerlig har press på trygt arbeidsmiljø, så vil den personlige feilen lett komme. Men det er klart det gjøres mye bra arbeid. Vi har heldigvis et helt annerledes arbeidsliv enn på 1970-tallet. Med alle de ressursene som er brukt, skulle det da også bare mangle. Fafo-forskere påpeker (se egen sak) at vi tross alt har samme regelverk Europa rundt? Det blir stadig avdekket lav lønn og dårlige boforhold, såkalt sosial dumping. I slike tilfeller er det ikke nok å gi pålegg. Det må anmeldes, og man må få en skikkelig reaksjon. Vi har hatt saker hvor manualer ikke har vært oversatt til fremmede språk, som for eksempel polsk. Det er klart oversettelsen koster penger, men det er en del av prisen for å bruke utenlandsk arbeidskraft. Det er penger å spare, men i en av sakene ble det idømt inndragelse av det beløpet en oversettelse ville ha kostet, pluss bot. Da frister det ikke med gjentakelse. Slik samarbeider Arbeidstilsynet og politiet ved en ulykke Arbeidsgiver skal på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet om alvorlige ulykker i virksomheten (aml 5-2). Samme krav gjelder for gårdsbruk som drives som enmannsbruk og familiebruk. Arbeidstilsynet avgjør i samarbeid med politiet om både tilsynet og politiet skal rykke ut til ulykkesstedet, eller om det er tilstrekkelig at politiet rykker ut alene. Det er politiet som har øverste etterforskningsledelse på ulykkesstedet. Hvis Arbeidstilsynet rykker ut, gjennomfører etatens inspektør en faktainnsamling og inspeksjon på åstedet. Det skal gi grunnlag for tilsynets reaksjoner overfor virksomheten (pålegg, stansing) og være til hjelp for politiets behandling av saken. Hvis Arbeidstilsynet etter sin granskning ikke finner grunnlag for strafferettslig forfølging, skriver tilsynet et brev til politiet med melding om at etaten ikke anser videre etterforskning som hensiktsmessig ut fra et arbeidsmiljørettslig perspektiv. Hvis Arbeidstilsynet mener videre etterforskning bør gjennomføres av politiet, skriver tilsynet en begrunnet henstilling til politiet om dette. Arbeidstilsynet vil som regel komme med forslag om hvem som bør avhøres, og hva det er viktig å få svar på. Politiet skal sende etterforskningsdokumentene for arbeidsulykken til Arbeidstilsynet til uttalelse. Arbeidstilsynet skriver en tilråding til politiet om hvilke arbeidsmiljøbestemmelser tilsynet anser som overtrådt, og hvem etaten mener bør straffes for overtredelsene. Det gis ikke uttalelse om straffenivå. Politiet skal gi Arbeidstilsynet melding om påtalevedtak. Arbeidstilsynet skal også gis melding om sakens utfall ved domstolene. Tilsynet kan påklage påtalevedtaket til overordnet påtalemyndighet. Det er helt åpenbart utfordringer på HMS-feltet med utenlandsk arbeidskraft. Jeg har sett omtalt ganske mange saker i mediene som burde vært etterforsket med betydelig intensitet, og som antakelig ville resultert i ganske strenge reaksjoner. Men jeg har bare sett én eneste slik dom, og der ble det idømt kroner i bot etter ulovlig og brannfarlig innkvartering av utenlandske arbeidstakere over lang tid. Et slikt bøtenivå er åpenbart ikke tilstrekkelig avskrekkende, avslutter Rune Bård Hansen. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland Fjell, 12. mars 2009 Hva er miljøkriminalitet? forurensingskriminalitet natur-/faunakriminalitet Kunst og kulturminnekriminalitet

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet.

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet. Sosial dumping Erfaringer og utfordringer sett fra. Fafo Østforum 26.9.2006 i i Oslo VIKTIGE PRINSIPPER Utenlandske arbeidstakere skal ha samme arbeidsvilkår og arbeidsmiljøbetingelser som øvrige arbeidstakere

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016)

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet Dokument 3:15 (2015 2016) Bakgrunn Stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv; norske

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold

Detaljer

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 1 Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 2 «Alle arbeidstakere i Norge skal ha trygge og sikre arbeidsplasser og lovlige lønns-

Detaljer

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere 19.04.2013 Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere Stig Winge Direktoratet for arbeidstilsynet Avdeling Dokumentasjon og analyse Rapporten finnes her: http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/rapporter.html

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Miljøkriminalitet og verneområder

Miljøkriminalitet og verneområder Miljøkriminalitet og verneområder Fagsamling vern Lillehammer 4. september 2014 Hans Tore Høviskeland, ØKOKRIM Hva er miljøkriminalitet? Natur /fauna Forurensning Kunst og kulturminne Arbeidsmiljø Miljøkrimavdelingen

Detaljer

Politiets etterforskning av trafikkulykker

Politiets etterforskning av trafikkulykker Politiets etterforskning av trafikkulykker Trondheim 22.sept 2015 Runar Karlsen Up-sjef 21.10.2015 Side 1 Politiets innbygger undersøkelse 2015 21.10.2015 Side 2 Dette handler om hvilke lovbrudd som generer

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/ IWI/ggr RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2017/00681-015 IWI/ggr 06.06.2017 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET FØRSTE

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport

Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport 1 Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport RISIT-seminar 1. oktober 2007 Erik Jersin, Terje Skjønhals, Yngve Frøyen, Per Anders Engelsen og Lillian

Detaljer

I. Innledende kommentar 2

I. Innledende kommentar 2 STATISTIKK 2006 Innholdsfortegnelse I. Innledende kommentar 2 II. Mottatte saker/ anmeldelser 2006 2 II.1 Mottatte saker/ anmeldelser fordelt pr. region 2 II.2 Antall anmeldelser - fordelt etter politidistrikt

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00872-A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, A (advokat Haakon Borgen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor

Detaljer

Arbeidstakere som går tjenestevei

Arbeidstakere som går tjenestevei Arbeidstakere som går tjenestevei Tjenesteyting og utstasjonerte arbeidstakere i et utvidet EØS Anne Mette Ødegård Fafo Østforum 20. januar 2005 Om prosjektet Oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser. Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser. Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006 Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006 Tema Presentere hovedfunn fra ny undersøkelse om norske bedrifters bruk av

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Kulturforskjeller og utfordringer. Forsvinner de useriøse? Stein Bjørndal. Seniorinspektør Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet 1 Regional organisering Direktoratet

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

arbeidskraft på norske byggeplasser

arbeidskraft på norske byggeplasser HMS-utfordringer ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeplasser Anne Mette Ødegård, Fafo, 20.10.09 Dagens tema Hva er de viktigste HMS-utfordringene ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelser av arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping i offentlige anskaffelser. Avdelingsdirektør Anne Fikkan

Riksrevisjonens undersøkelser av arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping i offentlige anskaffelser. Avdelingsdirektør Anne Fikkan Riksrevisjonens undersøkelser av arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping i offentlige anskaffelser Avdelingsdirektør Anne Fikkan Bakgrunn Utvidelse av Schengen har gitt økning i antall arbeidstakere

Detaljer

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 STATISTIKK 2005 Innholdsfortegnelse side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 II. Saksmengdestatistikk antallet mottatte saker i 2005 3 II.1 Saksmengdestatistikk saker etter strasak-koder 3 II.2

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og vår innsats mot sosial dumping FAFO-konferanse torsdag 1. februar 2007 Arbeidstilsynet Vaktbikkja trengs I dag møter vi mange utfordringer i norsk arbeidsliv: For mange er utenfor! Kvinner

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/396), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/396), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01388-A, (sak nr. 2013/396), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2013 Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2013 Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Utgitt av: Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen

Detaljer

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood Erfaring med myndighetene og rettssystemet Terje Moss Kvalitetsdirektør Grieg Seafood A G R I E G G R O U P C O M P A N Y 1 Det er urettferdig. I Fiskeridirektoratet er det ingen nåde og ingen aksept for

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Håndbok i grunnleggende brannetterforskning

Håndbok i grunnleggende brannetterforskning Hvorfor ny håndbok? 1944 270 sider 1988 60 sider Håndbok i Formål: Øke rettssikkerheten. Øke oppklaringsprosenten. Få en mer pålitelig brannskadestatistikk. Øke interessen og kvaliteten på offentlig og

Detaljer

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Prosjektmedarbeidere: Kristin Alsos, Øyvind Berge, Mona Bråten, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård. Kvalitetssikrer: Line

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det

Detaljer

Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse

Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse Vår ref.: Dato: 09/1916 17.08.2012 Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse Sammendrag To polske statsborgere kom til Norge for å arbeide for Adecco Norge AS, divisjon bygg

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket 11.11.2016 Anne Marie Jahr Seksjonssjef dyr Romerike og Oslo Hva skal vi snakke om? Litt om Mattilsynet organisering og oppgaver Dyrevelferdsloven

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål

Koordinatorskolen. Lovverk og kontraktuelle forhold. Læringsmål Koordinatorskolen Lovverk og kontraktuelle forhold Læringsmål Målet er å gi en oversikt over de rammebetingelsene som koordinatorrollen skal operere innenfor, samt synliggjøre grensesnittet mellom ansvar

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET

ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET ARBEIDSTILSYNETS OPPGAVER, DE JURIDISKE SIDER VED HMS- ARBEIDET Lena Katrin Romestrand Rådgiver, Midt-Norge, Ålesund lena.romestrand@atil.no Stortinget Arbeids- og inkluderingsdepartementet Styring og

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016

PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016 PRIORITERINGSDIREKTIV FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I HORDALAND POLITIDISTRIKT 2015/2016 Sist regulert 21.05.15 23.03.12 14.06.12 26.06.13 15.07.15 PRIORITERINGSDIREKTIV 1. Innledning Prioriteringene for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge.

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge. Rundskriv fra Del II - nr. 1/1999 Riksadvokaten Oslo, 14. januar 1999 Ra 99-19 810/6 820/4 Statsadvokatene i Politimesteren i PRIORITERINGER FOR IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING AV ETTERFORSKING OG MÅL FOR

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Hovedspørsmål i evalueringen Hvordan har tiltakene blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad

Detaljer

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober 2016 201601086 641.1 HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV I. INNLEDNING (1) Riksadvokaten gir generelle retningslinjer

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny forskrift om politiattest i barnehager. Den gjelder fra 1. desember 2015.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny forskrift om politiattest i barnehager. Den gjelder fra 1. desember 2015. Politiattest i barnehagen Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny forskrift om politiattest i barnehager. Den gjelder fra 1. desember 2015. VEILEDNING SIST ENDRET: 20.06.2016 Forskriften er i hovedsak en

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ HST/ggr + RIKSADVOKATEN Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/00709-025 HST/ggr 30.09.2016 810.6 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN

Detaljer

Lysaker, 18. august Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON

Lysaker, 18. august Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON Til: Justis- beredskapsminister Anders Anundsen Lysaker, 18. august 2015 Deres ref. 14/7996 ETABLERING AV FAST BRANNKOMMISJON Vi takker for et positivt svar forrige måned, hvor Statsråden «mener det er

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv! ARBEIDSTILSYNET 2014 - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport På jobb for et godt arbeidsliv! I 2014 har flere arbeidstakere har fått tryggere tilsettingsforhold og mange virksomheter har blitt bedre

Detaljer

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven

Detaljer

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Flekkefjord kommune Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres referanse Vår referanse Dato 15/3356 14/00404-9/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Ulovligheter, oppfølging, prioritering, resultat. Petter Wiberg Byggesakssjef, Bergen kommune 8. Februar 2016

Ulovligheter, oppfølging, prioritering, resultat. Petter Wiberg Byggesakssjef, Bergen kommune 8. Februar 2016 Ulovligheter, oppfølging, prioritering, resultat. Petter Wiberg Byggesakssjef, Bergen kommune 8. Februar 2016 Tilgivelse eller tillatelse? Oppgradert tilsyn fra 2006 2006 2016 Hva har vi oppnådd? Kommer

Detaljer

Erfaring fra gransking av ulykker og hendelser. Karin Rognmo Mellem, HMS-rådgiver Nordkraft

Erfaring fra gransking av ulykker og hendelser. Karin Rognmo Mellem, HMS-rådgiver Nordkraft Erfaring fra gransking av ulykker og hendelser. Karin Rognmo Mellem, HMS-rådgiver Nordkraft Temadag EBL 21.Oktober 2009 Konsernet Nordkraft. Karin Rognmo Mellem Bioingeniør med etterutdanning innen veg

Detaljer

Tjenestemarkedet større og gråere?

Tjenestemarkedet større og gråere? Tjenestemarkedet større og gråere? Seminar i Fafo Østforum 30. august 2005 Line Eldring, Fafo Tjenester fra øst: Tegn i tiden.. 2004: Underskudd på tjenestebalansen med Europa utenfor Norden for første

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer