Sparte en halv ukes jobb pr. oppdrag

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 30/2008 Fredag 19. september 1. Sparte en halv ukes jobb pr. oppdrag 2. Helsegigant med etikk-krav i innkjøp 3. Økt tyngde for kommunalt innkjøpsnettverk 4. Vil bruke anbud i attføring 5. Synte ikkje god nok forretningsframferd 6. Storkonferanse, KSI-valg og CPV-koder 7. Gjennomslag for e-innkjøp i Skottland 8. Hjelp til å unngå korrupsjons-fallgruver Sparte en halv ukes jobb pr. oppdrag I dag bruker offentlige innkjøpere i gjennomsnitt en drøy uke for å gjennomføre en anskaffelse på mellom og kroner, som er den nasjonale terskelverdien for tiden. Dersom denne terskelverdien i stedet hadde vært kroner, slik den var før, ville innkjøpere i gjennomsnitt trengt nærmere halvannen uke på jobben. Det fremgår av Asplan Viaks terskelverdi-rapport, som nylig ble overlevert Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Rapporten røper imidlertid også at de offentlige innkjøperne generelt har heller dårlig totaloversikt over de samlede kjøpene som deres virksomhet gjør. Asplan Viak ble engasjert av departementet høsten Formålet var å utrede forhold knyttet til anskaffelsesregelverket med hovedvekt på å evaluere hevingen av den nasjonale terskelverdien som fant sted i 2005, og analysere konsekvensene av en eventuell ytterligere heving. To spørreundersøkelser har vært gjort i den forbindelse en mot innkjøpere og en mot leverandører. Liten oversikt Det var et viktig poeng å identifisere hvor store innkjøpsvolumer som blir berørt av en gitt heving av den nasjonale terskelverdien. En måte å få oversikt over dette på er ty til anskaffelsesprotokollene. Det er protokollplikt for alle kjøp over kroner, men Asplan Viak skriver i sin rapport: - Det er imidlertid svært få innkjøpere som har en sentral oversikt over protokollene, ettersom ansvaret for å fremskaffe protokollen ligger hos den som har foretatt innkjøpet. Det er som regel mange forskjellige personer som foretar innkjøp, og hver og en fører sin protokoll, og det har ikke vært mulig å fremskaffe en total oversikt over alle prosjekter. Vi har bedt hver enkelt innkjøper om å angi deres kjøpsvolum innenfor ulike størrelsesintervall. For å få dette til, må innkjøperne ha en oversikt over alle

2 konkurranser de har utlyst. Selv om dette kan gjenfinnes i protokollene, tyder svarene på at det er svært få som har en slik oversikt. De få som har svart, har i stor grad prøvd å anslå dette. Datakvaliteten på dette spørsmålet er imidlertid alt for dårlig. Asplan Viak baserte seg derfor på innhentet detaljoversikt over de fem siste oppdragene, og leverandørene om sitt siste leverte oppdrag. Ressursforbruket Tidsbruken ved gjennomføringen av en tilbudsprosess for et typisk oppdrag mellom og kroner varierer kraftig fra innkjøper til innkjøper, heter det i rapporten. De som bruker minst, oppgir tre timer, mens de som bruker mest ressurser, svarer at de benytter 230 timer. I gjennomsnitt bruker innkjøperne 41 timer på gjennomføring av en anskaffelsesprosess, mens de oppgir at de ville ha bruket 58 timer hvis den nasjonale terskelverdien hadde vært kroner. I gjennomsnitt for de fem siste oppdragene ligger ressursforbruket på 36 timer. På grunnlag av dette beregnes besparelsen i transaksjonskostnader ved å heve den nasjonale terskelverdien fra til kroner til å være 20 timer. Så legger Asplan Viak til grunn at prisen på en arbeidstime i det offentlige er 500 kroner, og kommer da til en gjennomsnittlig besparelse pr. oppdrag på kroner. Dersom man hever terskelverdien ytterligere, til for eksempel kroner, oppnås bare en beregnet ekstrabesparelse på 10 prosent av det innsparte timeforbruket ved hevingen fra til kroner. Det kommer bl.a. av økt kompleksitet ved større oppdrag. Helsegigant med etikk-krav i innkjøp Helse Sør-Øst RHF har startet arbeidet med å sørge for å få på plass retningslinjer som stiller krav til både etiske og sosiale forhold hos de leverandørene det blir inngått avtaler med. Retningslinjene skal utarbeides i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), innkjøpsnettverket i helseforetakene og andre parter som har arbeidet med dette. Styret vil få planen til behandling i høst. Det er enhet for innkjøp og logistikk i som skal utarbeide forslag til retningslinjer i Helse Sør-Øst. - De kravene vi stiller til leverandørene er fremstilt som både vage og vanskelig å etterprøve. Slik vil vi ikke ha det, sier viseadm.dir i Helse Sør-Øst RHF, Kristin W. Wieland. - Vi vet at vi ikke er gode nok, og har et godt stykke igjen før vi når målet om etisk handel. Hun peker på Helse Sør-Øst RHF som en offentlig sektor med særskilt ansvar. - Vi forvalter fellesskapets resurser. Manglende bevissthet i forhold til innkjøp av varer fra utviklingsland bidrar til å opprettholde fattigdom og undertrykking, understreker Wieland. Nasjonalt søkelys Ulike hendelser det siste året har satt søkelys på bedrifters handel, spesielt med utviklingsland. Tidligere i høst ble det arrangert en konferanse der temaet fairtrade og etisk handel sto på agendaen. Helse Sør-Øst RHF deltok på konferansen sammen med mange norske kommuner for å lære mer og samle erfaring til utarbeidelse av retningslinjer for innkjøp i foretaksgruppen. Side 2

3 Initiativet for etisk handel (IEH) Initiativ for Etisk Handel (IEH) var en av organisasjonene som presenterte sitt arbeid under konferansen. IEH er et ressurssenter og pådriver for etisk handel gjennom samfunnsansvarlig næringsdrift. IEH er engasjert av Barne- og likestillingsdepartementet for å utarbeide en veiledning for etiske krav i offentlige anskaffelser. Veiledningen skal etter planen bli tilgjengelig i løpet av høsten. - Dette blir et godt verktøy for oss i vårt arbeid, for å bevisstgjøre innkjøpere i foretakene våre. Utfordringen i det videre arbeidet blir kontroll av leverandører og underleverandører, sier Wieland. Kundemakt og felles forståelse Helse Sør-Øst kjøper varer og tjenester for om lag 15 milliarder kroner. - Slik sett har vi sterk påvirkingskraft som kunde. Dette må vi lære oss å benytte, sier Wieland og tenker på muligheter for å ekskludere bedrifter som ikke arbeider for å tilfredsstille de etiske retningslinjene. - Samtidig må ikke dette sees på som ensidig kundemakt. Det er også med å tydeliggjøre forventninger. Vi må samarbeide om felles standarder og virkemidler, samt dele erfaringer for å sikre etisk handel. Andre bedrifter som holdt innlegg på konferansen, snakket om en trippel bunnlinje: økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig. Vi må legge til medisinsk forsvarlighet, men ellers er kravet til etisk handel likt. Økt tyngde for kommunalt innkjøpsnettverk Når de kommunale innkjøpermiljøene møtes til årssamling og fagmøte i regi av KS Innkjøpsforum (KSI) september, er det et fagnettverk som har slått rot i og tatt inn i varmen i selveste KS. Det forteller dels om betydningen av offentlige innkjøp, dels av at det er viktig for kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon å ha kompetanse o på feltet utover det rent juridiske. Siden forrige årssamling har KSI dessuten lagt bladet sitt, Forsyning, over fra papir til nettversjon, og de har fått KS-styret til å vedta utfasing av satsingen på KS Registeret GAR (generisk artikkelregister). Fagmøtet og årssamlingen skal holde hus på Rica Dyreparken Hotell i Kristiansand, og blant programpostene på fagmøtet finner vi et foredrag om hvorledes de offentlige innkjøperne fremstår. Det er Erik Dale fra Dale+ Bang som skal stå for dette innslaget. KS-advokat Erna Larsen skal snakke om tjenestekjøp, og hennes advokatkollega i KS, Nina Ramstad, tar for seg drift av innkjøpsnettverk. Dertil er Anne Grethe Tangnæs i Helse Sør-Øst invitert til å informere om Statens standardavtaler. Virksomhetsplan Fagrådet har utarbeidet en handlingsplan for KSI, der ett av punktene dreier seg om en samhandlingsplan virksomhetsplan mellom KSI og KS. Denne skal godkjennes på årssamlingen og gjelde fram til Av forslaget til plan fremgår det at KSI organisatorisk nå er plassert i KS-staben ved økonomidirektøren. Virksomhetsplanen skal koordinere det løpende forholdet mellom KS og KSI, heter det, og den skal regulere de organisatoriske og økonomiske forholdene de to imellom. Side 3

4 Det slås fast i virksomhetsplanen at KSI er et fagforum i KS, og at KS helt ut har arbeidsgiveransvaret for koordinatoren, som for tiden er Gunn-Lise Jacobsen. I anskaffelsesfaglige spørsmål skal KSI stille sin koordinator og sitt fagråd til disposisjon for KS. Før hver årssamling skal det gjennomføres et kontaktmøte mellom KSI og adm.dir. i KS, og hvert kvartal skal KSI-koordinatoren utarbeide en kort rapport om status for oppfølging av handlingsplan, økonomi og øvrige aktuelle prosjekter til administrativ leder og fagrådets leder. Forsyning og GAR Kurs, etikk, miljøkrav og leverandørutvikling er sentrale stikkord i gjeldende handlingsplan i tillegg til satsing på nettsted og publikasjonen Forsyning. Det er òg et punkt med om folkevalgtopplæring, med andre ord et ønske om at de folkevalgte også får bedre kjennskap til regelverket for offentlige anskaffelser. Forsyning kommer ikke lenger i papirutgave, bare i nettversjon. Fagrådet informerer for øvrig i sin rapport til årssamlingen om at hovedstyret i KS kort før sommeren i år besluttet å fase ut satsingen på KS Registeret GAR. I stedet skal man lete etter andre interessenter som kan tenkes å videreføre GAR, i tillegg til å se på/sikre elementer av GAR med sikte på fortsatt bruk/eller avhending. Vedtaket i KS-styret er i pakt med den anbefalingen som KSI-fagrådet gav, nemlig at rådet er usikker på GARs fremtidige nytteverdi. Derfor anbefalte de ikke å videreføre GAR med de ressursene som prosjektet så langt har vært tilført. Registeret trenger en betydelig oppgradering og utvikling for å kunne ha tilstrekkelig gjennomslagskraft og nytteverdi, heter det i fagrådets anbefaling. Fagrådet Fagrådet i KSI har i perioden fram til årets årssamling bestått av: Knut Arthur Olsen, Larvik kommune), leder (sykmeldt), Ingrid Skaim, Kristiansand kommune, nestleder /kst. leder fra mars i år, Birgitte Gullestad, Bergen kommune, kst. nestleder fra mars i år, Marianne Skjerstad Andersen, Oppegård kommune, Knut Otto Pedersen, Vest-Agder fylkeskommune og Karina Stehl, Sørum kommune, varamedlem/kst. fagrådsmedlem fra mars 2008 og vararepresentantene Tore Rasen, Stange kommune og Johnny Indrevåg, Ålesund kommune. Vil bruke anbud i attføring Hensynet til variasjon i brukernes individuelle behov krever at attføringstiltak kan skaffes fra leverandører med ulik kompetanse og erfaring. Det er dessuten et hovedmål å sikre faglige gode tjenester av høy kvalitet, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet i et høringsnotat, der man tar til orde for bl.a. å benytte anskaffelsesregelverket for å sikre ønskede attføringstjenester. Forslaget om attføring på anbud vekker sterke reaksjoner blant attføringsbedriftene: - Vi frykter at attføring på anbud ofte vil gi et for ensidig fokus på pris og for lite vekt på kvalitet, heter det. I høringsnotatet tar Arbeids- og inkluderingsdepartementet til orde for å opprette et felles avklaringstiltak innenfor attføringsarbeidet for alle brukere med behov for en bred vurdering av arbeidsevne hvor all tilgjengelig kompetanse på området tas i bruk. Det finnes i dag tre typer avklaringstiltak. Side 4

5 - For at hensynet til variasjon i brukernes individuelle behov skal kunne ivaretas, er det viktig at tiltakene kan skaffes fra leverandører med ulik kompetanse og erfaring, heter det. Ved eventuell sammenslåing til ett avklaringstiltak og ett oppfølgingstiltak, mener departementet at styrkingen av den individuelle utformingen av tiltakene best kan oppnås gjennom å legge til grunn reglene om offentlige anskaffelser. Alternativet til å benytte reglene om offentlige innkjøp er å opprettholde et eget avklarings- og oppfølgingstiltak for brukere med nedsatt arbeidsevne som fortsatt blir kjøpt fra godkjente tiltaksarrangører, dvs. arbeidsmarkeds- og arbeidssamvirkebedrifter. Velge aktør og arena Departementet fremholder at det for Arbeids- og velferdsetaten er viktig å kunne velge aktør og arena for avklaringen ut fra hvor kompetansen er best. Tilgang til ulike aktører innebærer et mer mangfoldig og brukertilpasset tilbud, og gir den enkelte bruker og Arbeids- og velferdsetaten større valgfrihet ved valg av tilbyder. Ved å trekke inn flere leverandører øker også muligheten til å skifte ut dem som leverer dårlige tjenester. Det kan bidra til å heve kvaliteten på tjenestene. Et hovedmål er å sikre faglige gode tjenester av høy kvalitet: - Det vil fortsatt være viktig å framheve kvalitet i konkurransegrunnlaget for anskaffelse av tjenester, skriver departementet i høringsnotatet. Det legges derfor til grunn at alle avklaringstjenester skal kjøpes inn etter reglene om offentlige anskaffelser. Dette vil gi alle aktuelle tilbydere like muligheter til å tilby avklaringstjenester, og det vil også legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan følge opp og kontrollere kvaliteten på tjenesten. Sammenslåing til ett tiltak vil dessuten frigjøre administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten. Skarp reaksjon Adm. dir Petter Furulund i NHO Service, som organiserer landets 110 attføringsbedrifter med over ansatte, reagerer sterkt mot forslaget: - NHO Service har vært en aktiv pådriver for konkurranseutsetting i mange år og møtt solid motstand fra den sittende regjering. Det oppleves derfor som et stort paradoks at regjeringen nå går inn for omfattende konkurranseutsetting på det området hvor virkemidlet kanskje er dårligst egnet.vi frykter at attføring på anbud ofte vil gi et for ensidig fokus på pris og for lite vekt på kvalitet. Synte ikkje god nok forretningsframferd Ein oppdragsgjevar har plikt i tingingar til å ta opp tilhøve i dei tilboda som er komne inn, som kan vise seg å få stor eller avgjerande vekt i vurderinga ved kontrakttildeling. Det gjeld om det er manglar på eit slikt punkt, om det ikkje finst noko i tilbodet om til dømes eit avgjerande kriterium osb. Dersom oppdragsgjevaren ikkje gjer det, syner han ikkje god nok forretningsframferd, og det er brot på reglane. Det har KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) slått fast. KOFA-sak 2008/123 gjeld ei rekkje punkt i klagemålet frå den leverandøren som ikkje fekk oppdraget, men han vann berre fram på eitt av dei. Der synte det seg at oppdragsgjevaren, etter det klagenemnda kom fram til, ikkje hadde hatt ei god nok Side 5

6 forretningsframferd. I føresegnene er det eit krav til slik framferd, og då vart konklusjonen at Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde brote regelverket. Endra prosedyre Fylkeskommunen skulle gjere rammeavtale for næringsmiddel og skipa til ei tilbodstevling for det føremålet. For to av dei næringsgruppene som tevlinga gjaldt, vart prosedyren seinare lagd om. Kjøp etter tingingar kom i staden for den opne tilbodstevlinga. Nemnda peikar på at ein oppdragsgjevar i utgangspunktet skal leggje til grunn dei opplysningane som dei ulike tilbydarane kjem med når tilboda skal vurderast. Dersom det syner seg at leverandøren ikkje kan levere etter opplysningane i tilbodet, er oppdragsgjevaren verna av kontraktbrotreglane. Men dersom det trengst avklaringar undervegs, er det oppdragsgjevaren som kan ta opp slike tilhøve. Når det er tingingar, skriv KOFA, har ikkje ein oppdragsgjevar skyldnad til å ta opp alle dei sidene ved eit tilbod som kan betrast. Men det kan, heiter det, liggje føre ein skyldnad for oppdragsgjevaren til å peike på tilhøve i tilboda som kan ha stor eller avgjerande vekt ved vurderinga i samband med kontrakttildelinga. Eit underkriterium I den konkrete saka slår klagenemnda fast at oppdragsgjevaren tok opp fleire tilhøve ved tilbodet frå han som kom med klaga, tilhøve som anten var uklåre eller som burde betrast. Men det var eitt som ikkje kom opp. Nemnda meiner at oppdragsgjevaren burde teke opp med klagaren eit av underkriteria, bestilling hasteleveranse, ettersom klagaren her berre fekk eitt poeng. Etter den dokumentasjonen som er lagd fram for KOFA, var ikkje dette kriteriet i det heile med i tilbodet frå klagaren. Ein så å seie heilt tilsvarande mangel i samband med underkriteriet bestilling normal vart på den andre sida teken opp av oppdragsgjevaren i tingingane. Når oppdragsgjevaren ikkje tok opp det nemnde punktet i tingingane, meiner KOFA at då bryt han reglane for god forretningsframferd: At oppdragsgjevaren ikkje tok opp tilhøve som i den tildelingsevalueringa som følgde, gav eit negativt utslag for tilbydaren, var ikkje god forretningsframferd og særleg ikkje når dei to tilbydarane elles låg svært likt og det nemnde punktet såleis kunne ha vorte utslagsgjevande. Storkonferanse, KSI-valg og CPV-koder DIFI (Direktoratet for IKT og forvaltning) trommer sammen til stor anskaffelseskonferanse 26. november, KS innkjøpsforum skal velge tillitsvalgte på sin årssamling, Politiet kjøper varslingstjeneste, og EU tar i bruk nye CPVkoder. I stikkordsform er dette noen av de nyhetene som har dukket opp på den offentlige innkjøpsarenaen i den senere tid. I tillegg nevnes dansk statsrevisorkritikk mot forsvarskjøp av helikoptre, og svensk samarbeid mellom skattevesenet og offentlige innkjøpere for å unngå useriøse leverandører. DIFI inviterer til anskaffelseskonferanse Høstens store begivenhet for alle som er opptatt av offentlige anskaffelser, er DIFIs Side 6

7 anskaffelseskonferanse 2008 i Oslo 26. november. På dagsorden står høyprioriterte temaer i det offentlige: miljø, etikk, e-handel, annet praktisk innkjøpsarbeid, lederansvar for å nevne noe. Programmet er ikke helt klart ennå, men en lang rekke nøkkelskikkelser skal bidra, med fornyings- og administrasjonsstatsråd Heidi Grande Røys og statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, i spissen. Kommer du? Notér datoen allerede nå. Valg på kommune-tillitsvalgte På årssamlingen i Kristiansand til KS Innkjøpsforum september skal det også velges nytt fagråd med varamedlemmer, og følgende innstilling fra valgkomiteen foreligger: Tore Rasen, Stange kommune (velges for èn periode), Karina Stehl, Oslo kommune (velges for to perioder), Jonny Indrevåg, Ålesund kommune (velges for to perioder) og Øystein Nilsen, Bodø kommune (velges for to perioder). Knut Otto Pedersen, Vest-Agder fylkeskommune, er ikke på valg. Varamedlemmer alle velges for èn periode: Tor Kjærstad, Innkjøpssamarbeidet Øvre Romerike, Ewa Rosting Enge, Vefsn kommune og Anne-Kari Bakke, Molde kommune. Anonym varslingstjeneste Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) har skrevet kontrakt med Advokatfirmaet G- Partner AS på varslingstjenester for PDMT. Formålet med kontrakten er at Politiets dataog materielltjeneste (PDMT) skal ha en ekstern varslingstjeneste for eventuelle kritikkverdige forhold, og tjenesten skal være tilgjengelig for alle ansatte, kunder, brukere og leverandører. Kontrakten er et resultat av PDMTs fokus på etisk bevissthet og varslingen skal kunne skje anonymt. Anskaffelsen er foretatt ved åpen anbudskonkurranse. Avtalen er inngått for en periode på 2 år med mulighet for 2 års forlengelse (1+1 år). PDMT mottok fire tilbud og tildelingen ble gjort ut fra det mest økonomisk fordelaktige tilbudet. Svensk kamp mot useriøse Fra og med oktober skal foreningen Sveriges offentlige Inköpare (SOI) arrangere 21 halvdagsseminarer land og strand rundt i samarbeid med Skatteverket, skriver foreningens leder, Lisbeth Johnsson, i sin spalte på hjemmesiden deres. Formålet med møteserien er å drøfte hvorledes innkjøperne i det offentlige skal kunne medvirke for å unngå useriøse leverandører. SOI runder for øvrig 30 år neste år, og legger opp til stor festivitas i den anledning på sin årskonferanse i månedsskiftet mars/april neste år. EU tar i bruk nye CPV-koder Nye CPV-koder trådte i kraft i EU-området 15. september. Den omarbeidede CPVnomenklaturen skal benyttes ved all kunngjøring i EUs lysingsblad og i kunngjøringsdatabasen TED. Bruk av tidligere CPV-koder i denne sammenhengen vil ikke lenger kunne tillates. På SIMAPs nettside ( ) fins en konverteringstabell som kan brukes ved oversettelse fra gamle til nye CPV-koder. Det kan være nyttig for eksempel i forbindelse med kunngjøring av kontrakt etter en anbudskonkurranse. Også en brukerveiledning som EU-kommisjonen har utarbeidet, er tilgjengelig på SIMAP-siden. Formålet med den nye kodeutgaven er å gjøre kodene mer produkt- enn materialinnrettet, samtidig som den skal være lettere å oppdatere i pakt med den teknologiske utvikling, heter det. Side 7

8 Dansk revisorkritikk mot helikopterkjøp De danske statsrevisorene gir i en beretning til Folketinget det danske forsvaret det glatte lag for gjennomføringen av en anskaffelse av helikoptre til troppetransporter og ettersøking- og redningsoppgaver. Valget av helikoptertype og den økonomiske rammen for anskaffelsen ble offentliggjort før forhandlingene om kontrakten med leverandøren var avsluttet. Dette svekket forsvarets forhandlingsposisjon, påpeker revisorene, som kan konstaterer at resultatet av den uprofesjonelle håndteringen bl.a. er at flytimeprisen har vært oppimot det dobbelte av det som var forventet. Gjennomslag for e-innkjøp i Skottland Offentlige myndigheter i Skottland har i løpet av sju-åtte år virkelig kommet i gang med bruk av elektroniske verktøy i hele sin innkjøpsprosess, inklusive kjøp på inngåtte avtaler. Det viser tall fra bruken av den skotske offentlige nettportalen Når utviklingen her hjemme ikke går på langt nær så raskt, er den sannsynlige forklaringen forskjellen i tilgjengelige ressurser til å verve og sette det offentlige i stand til å dra nytte av e-verktøy. Der satser skottene svært mye mer enn Norge. En delegasjon fra eprocurement Scotl@nd var nylig på besøk hos vårt hjemlige DIFI (Direktoratet for IKT og forvaltning). Formålet var å utveksle erfaringer med bruk av elektroniske verktøy i offentlige innkjøp, der skottene er ansett for å være blant Europas mest suksessrike. Deres tilbud minner mye om tilsvarende fra DIFI på Ehandel.no. Skottland og Norge er om lag like stor hva folketall angår, og den offentlige sektoren er (om man tar med forvaltning og foretak) tilnærmelsesvis jevnstor målt i andel sysselsatte. Det er dessuten begge nasjoner som har store inntekter fra oljeutvinning. Ressurstilgang eprocurement Scotl@nd ble etablert i 2002 på initiativ fra de skotske myndighetene. Et team på om lag 30 ansatte arbeider med å kapre nye brukere til portalen og hjelpe dem med å organisere innkjøpsfunksjonen sin slik at de kan ta verktøyene i bruk. I tillegg kjøpes det tjenester fra et e-handelsteam i CapGemini som yter service til brukerne etter at etableringsfasen er over. Og der er kanskje først om fremst tilgangen på ressurser som skiller skottene fra deres norske kollegaer på samme arena. Her hjemme er det fem til seks DIFI-ansatte som jobber med e-handel i tillegg til hjelp fra leverandørene av ulike tjenester som er hjelpen man kan få. Småvirksomheter har dessuten muligheter for å få noe økonomisk støtte når de inviteres til å etablere seg som brukere av tjenestene og tilbudene til eprocurementscotl@nd. Det er så godt som ingen spesiell avgift for de leverandørene som ønsker å etablere seg på markedsplassen. Sammenliknet med første halvdel av 2007 lå antall ordre 31 prosent høyere i tilsvarende periode i år. En kraftig vekst i verdien på ordrene var det også: Verdien lå 93 prosent høyere i de seks første månedene i år enn tilsvarende enn i fjor, vise statistikk i deres siste nyhetsbrev. Side 8

9 Dobler hvert år Skottenes presentasjon i møtet med DIFI viste at det i deres base nå var unike leverandører og over registrerte brukere i over 90 offentlige virksomheter. Markedsplassen inneholder over 10,5 millioner varelinjer og den akkumulerte mengden med ordre hittil ligger på 2,5 millioner. Bare i juli ble det registrert en omsetning på 230 millioner engelske pund (ca. 2,5 milliarder kroner). Man regner med at om lag hver fjerde krone som benyttes i offentlige innkjøp i Skottland nå går via denne markedsplassen. Skottene opplyste at de stort sett har doblet omsetningen hvert eneste år, og det ser ut som om 2008 ikke skal bli noe unntak. På vår egen Ehandel.no er det nå 56 offentlige virksomheter, litt over 500 leverandører, en omsetning de siste 12 månedene på like under to milliarder kroner og transaksjoner i samme tidsrom. Det er publisert ca kunngjøringer elektronisk via nettportalen til skottene, og det er gjennomført i underkant av 30 e-auksjoner for ulike typer varekjøp med en samlet innsparing på anslagsvis 110 millioner kroner. Varer og tjenester Det er bare varer og tjenester det er aktuelt å benytte markedsplassen til, ikke bygg- og anleggskjøp. Heller ikke forsvarskjøp er med, ettersom det håndteres på felles nivå for alle som er en del i Storbritannia. Katalogadministrasjon inngår som et ledd i hver av kontraktene som gjøres. Ennå er det ikke etablert funksjonalitet for bruk av elektronisk faktura, men et prøveprosjekt er på gang. eprocurementscotl@nd er en del av et nasjonalt program for satsing på offentlige innkjøp. Blant de viktigste erfaringene fra driften så langt, er det å bygge relasjoner og bli dyktige på kundeoppfølging, i tillegg til å utvikle kompetanse ute hos brukerne. Hjelp til å unngå korrupsjons-fallgruver Dersom ei mindre verksemd skal gje seg ut i offentlege innkjøpstevlingar i såkalla høgrisikoland når det gjeld korrupsjon, kan det ende lukkeleg eller i ein katastrofe. Kunnskap og hjelp trengst for å kunne unngå dei verste farane. Derfor er det no etablert ein nettstad med eit interaktivt verktøy som interesserte kan nytte for å kartleggje korrupsjonsfaren undervegs i innkjøpsprosessen. I tillegg finn ein òg informasjon på nettstaden om korrupsjonsstoda i nærare 50 land. Nettstaden er driven av det danske konsulentselskapet Global Advice Network, og han er laga for å hjelpe småverksemdene med det dei treng når dei skal gjere handel i framande marknader. Pengane til å drive og utvikle nettstaden kjem frå styresmaktene i fleire land Danmark, Tyskland, Nederland, Sverige og Storbritannia, forutan vårt eige Utanriksdepartement. På nettstaden finn ein mellom anna informasjon om faremomenta som er knytte til offentlege innkjøp i såkalla høgrisikoland, og ein kan finne ut korleis stoda er i ei rekkje av dei landa som finst i denne gruppa. For tida ligg opplysningar om nærare 50 land inne i basen. Dessutan finst det verktøy som ein kan bruke i ulike fasar av ein innkjøpsprosess for å kartleggje dei risikoane ein tilbydar kan verte utsett for undervegs i prosessen. Ut Side 9

10 frå ei slik risikovurdering kan ein finne konkrete råd om korleis verksemda kan handtere utmaningane. Føremålet Føremålet med verktøya og opplysningane på nettstaden er å setje verksemdene i stand til å vurdere og unngå korrupsjonsfarane i ein innkjøpsprosess. Det vert peika på at dei som skal ta del i ei tilbodstevling, først må få kjennskap til innkjøpslovgjevinga i det landet derv ein ønskjer å få kontrakt. Men, heiter det, det er ikkje alltid at det er samsvar mellom liv og lære, og det er her opplysingane på denne nettstaden kjem inn. Det er tre kjenneteikn på ein tilbodsprosess som det er verdt å vere med på. For det første må det vere slik at alle som tek del i tevlingane, er med på like vilkår. Frå innkjøparståstaden tyder det at den som har den beste prisen og den beste kvaliteten, vinn. Det andre kriteriet gjeld innsyn. Alle deltakarane i tevlinga må handterast på like vilkår, og alle prosedyrestega må vere bygde på skrivne og kjente prosedyrar. Tildelingskriteria må vere kjende og ikkje favorisere eitt av selskapa. Dessutan inneber ein open prosess at alle som vil, kan gå attende i prosessen for å sjå kva som er gjort, og like eins at kontrakten er gjord på ein open måte. I tillegg må det vere eit ubunde system som kan ettergå gjennomføringa av tevlinga og kontrakttildelinga. Verktøy Med utgangspunkt i dette kan ein tilbydar nytte verktøyet som ligg på nettstaden, for å sjekke kva slags korrupsjonsutmaningar det er i den tevlinga der han er med. Verktøyet har fleire delar eit dokument inneheld ei utgreiing om prinsippa som ligg til grunn for sunne offentlege innkjøp og dei risikoane som finst fordi kjenneteikna på slike innkjøp ikkje er til stades. Eit anna dokument gjev rettleiing om bruk av verktøyet i ein innkjøpsprosess, og eit tredje tek for seg korleis ein skal møte dei ulike utmaningane som kan kome opp under gjennomføringa. Verktøyet er eit excelark som ein kan nytte interaktivt, der ein ved å svare på spørsmål kan vurdere og avgjere kva slags og kor høg risiko som kjem for kvart steg i innkjøpsprosessen. Bygt på dei svara som vert gjevne, vert det laga ein risikoprofil som endar i eit evalueringsskjema. Her kan då tilbydaren sjå om han står framfor eit godt eller eit dårleg tilfelle, der etterprøvinga syner seg å vere fullnøyande eller fråverande eller ein stad imellom på ein skala. Side 10