Kommunalt eierskap Eiere og representantskap / generalforsamling Som hånd i hanske eller gjensidig vanske?

Transkript

1 Kommunalt eierskap Eiere og representantskap / generalforsamling Som hånd i hanske eller gjensidig vanske?

2 Ulike former for kommunalt eierskap Offentlig eierskap og eiere Representantskap / generalforsamling Rollefordeling Hvordan utøve eierstyring?

3 Ombudsrollen Kontakt med innbyggerne Oppfølging av enkeltsaker Styringsrollen Strategi og politikkutforming Styring og kontroll Lederrollen Debatt og dialog Premissleverandør Arbeidsgiverrollen Kommunens omdømme Og så er det Eierrollen

4 Hvorfor etablere? 27 og 28 samarbeid Kommunalt foretak (KF) Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) Stiftelse

5 Effektivitet / Gevinst E 1 D 1 Pk 1 Mulighetskurve Gevinst ved mer fleksibel organisering? (AS, IKS, 27) Økt demokratisk underskudd? Tap av politisk kontroll? Det som illustreres ved hjelp av figuren er at effektivitetsgevinsten ved å organisere deler av den kommunale virksomheten som f.eks. et 27, IKS, SA eller AS, må vurderes til å være større enn tapet av politisk kontroll og mulig økning i det demokratiske underskuddet E x D x Pk x Politisk kontroll Kilde: Olsen, 2006

6 Kommunen står i stor grad fritt til å velge hvordan de ulike tjenestene skal organiseres: Internt i kommunen Kommunalt foretak (kap. 11 kl) Vertskommune ( 28 b og c) Samarbeid etter 27 kl Lov om interkommunale selskaper (IKS) Lov om aksjeselskap (AS) Lov om Samvirke (SA) Stiftelse Uformelt el avtalebasert samarbeid uten formell overbygning Når virksomhet legges ut i selskaper, innebærer dette at folkevalgte får en annen styringsrolle enn om virksomheten ligger i egen etat. Uansett hvordan de ulike tjenestene blir utført har kommunestyret det rettslige ansvaret overfor innbyggerne.

7 28 Vertskommunemodell hvor en eller flere kommuner kjøper tjenester fra en annen kommune, feks. Barneverntjeneste, PPT, Brann- og redningstjeneste etc. Vertskommunen har ansvar for tjenesteproduksjonen. 2 modeller: Administrativ vertskommune (oppgaver av ikke prinsipiell art) og Vertskommune med felles folkevalgt nemnd (kan treffe beslutninger av prinsipiell art delegert myndighet). 27 Flere kommuner etablerer et selskap som har som formål å produsere en tjeneste, feks. Kontrollutvalgssekretariat. Det må lages vedtekter for selskapet. Selskapet skal ha eget styre. 27 selskaper kan både være og ikke være eget rettssubjekt, men vil vanligvis være egne rettssubjekter når de har myndighet til å foreta ansettelser, vedta egne budsjetter etc.

8 En noe mer selvstendig stilling enn det som gjelder i den tradisjonelle etatsmodellen. Eget styre, kommunestyret er generalforsamling. Et KF er ikke en egen juridisk enhet, men del av kommunen som rettssubjekt. Skal ha egne vedtekter. Ansatte vil fortsatt ha kommunen som arbeidsgiver. Forvaltning av foretaket ledes av eget styre og daglig leder. Styret kan bestå av både representanter for kommunen og private aktører, eks. NN Havn KF hvor både kommunale politikere og næringsaktører fra havnen er representert. Må forholde seg til kommunebudsjettet / økonomiplanen.

9 Øverste myndighet er kommunestyret. Styret har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret har myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker. Rådmannen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Etter kommuneloven 72 nr 1 kan rådmannen instruere om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken.

10 Kan bare opprettes av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Selvstendig juridisk enhet, har eget styre. Deltakerne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Deltakerne skal opprette en skriftlig selskapsavtale. Forvaltningen av selskapet ligger hos styret og daglig leder.

11 Representantskap Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet som er selskapets eierorgan og øverste myndighet. Behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan samt andre saker som etter lov og vedtekter skal behandles i representantskapet. Hver representant har 1 stemme dersom annet ikke er bestemt i selskapsavtalen. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede i representantskapets møter.

12 Kan eies av en kommune eller fylkeskommune alene, sammen med andre kommuner og fylkeskommuner eller sammen med private rettssubjekter, har eget styre som velges av generalforsamlingen eller bedriftsforsamlingen. Eierne har begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Deltakerne skal opprette en skriftlig selskapsavtale. Selskapet ledes av styret og daglig leder. Styret har det overordnede ansvaret for at selskapet drives i samsvar med eiernes formål og innenfor rammen av lovverket.

13 Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Gjennom generalforsamlingen, utøver eierne den øverste myndigheten i selskapet. Innen 6 måneder etter utgangen av hvert regnskapsår skal det holdes ordinær generalforsamling. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, utdeling av utbytte samt andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen. Styrets leder og daglig leder har rett og plikt til å være til stede under generalforsamlingen. 1 aksje = 1 stemme.

14 Bedriftsforsamling (Aksjelovens 6-35). Etablert i 1972 som en del av en større bedriftsdemokratisk reform, obligatorisk fram til I selskaper med flere enn 200 ansatte skal det velges en bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes av generalforsamlingen.. ⅔ av medlemmene velges av generalforsamlingen og ⅓ av de ansatte i selskapet. Er plassert mellom generalforsamlingen og styret. Foretar styrevalg/valg av styreleder, fører tilsyn med styret og administrasjonen og fatter vedtak i spesielt viktige saker for selskapet, men i praksis er det ofte sandpåstrøing. Gir uttalelse til styrets forslag til årsregnskap / godkjenning av disposisjon av årsresultatet. Kan gi styret anbefalinger i hvilken som helst sak. Ett medlem, èn stemme. Det kan inngås avtale med fagforeninger som representerer minst 2/3 av de ansatte om ikke å ha bedriftsforsamling mot at de ansatte får 1 ekstra representant i styret eller 2 observatører mange bedrifter har benyttet seg av denne muligheten som ble innført i 1988.

15 Samvirkeforetak har medlemmer, men ikke eiere. Ingen begrensninger for hvem som kan være medlem. Styres av de som handler med foretaket og som dermed har direkte nytte av den virksomhet som drives. Et samvirkeforetak er ikke et selskap. Må ha egne vedtekter. Samvirkeforetak har ikke fritt omsettelige eierandeler og kan følgelig ikke kjøpes opp.

16 Årsmøte Årsmøtet er samvirkeforetakets øverste myndighet. Innen 6 måneder etter utgangen av hvert regnskapsår skal det holdes ordinært årsmøte. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, disponering av årsoverskudd (utdeling av etterbetaling ) samt andre saker som etter lov eller vedtekter hører under årsmøtet. Styrets leder og daglig leder skal være til stede under årsmøtet. Ett medlem, èn stemme. I et samvirke kan ingen ha et flertall av stemmene på årsmøtet.

17 Både kommuner og private kan opprette og delta i stiftelser. Er et selvstendig rettssubjekt. Egne vedtekter. Som stifter av en stiftelse kan kommunen verken utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd. Stifterne kan ikke løse opp stiftelsen. Stiftelse er en hensiktsmessig organisasjonsform der det er ønske om å gjøre virksomheten helt uavhengig av kommunen.

18 Styret Styret er stiftelsens øverste organ og forvaltningen av stiftelsen hører inn under styret. Styret skal sørge for at stiftelsens formål ivaretas, og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Styret skal påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Stiftelsestilsynet skal føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og stiftelsesloven.

19 Høy Lavere Forvaltning Forretning Lavere Høy Kultur o.l. Kommuneloven Etat ( 10) Institusjon ( 11) Foretak (Kap.11) Vertskommune ( 28)* Samarbeid ( 27) Grunnstruktur: - Kommunestyre - Formannskap / utvalg / styre - Rådmann Eiere : Innbyggerne Eiers (kommunens) ansvar Ubegrenset (ordfører er juridisk person) Selskap jfr. 27 Vertskommune jfr. 28 Lov om interkommunale selskaper Interkommunalt selskap (IKS) Grunnstruktur - Representantskap - Styre - Daglig leder Eiere: Begrenset (kun kommunale) Eiers ansvar: Ubegrenset (proratisk) Aksjeloven Stiftelse Grunnstruktur - Styre - Daglig leder Aksjeselskap (AS) Grunnstruktur - Generalforsamling - Styre - Daglig leder Eiere: Ubegrenset (kommunale/private) Eiers ansvar: Begrenset til innskutt kapital Samvirkeloven Samvirke (SA) Grunnstruktur - Årsmøte - Styre - Daglig leder Eiere:* Medlemmer, men ikke eiere Ansvar: Ikke økonomisk ansvar. Ett medlem, èn stemme StiftelseslovenSt Stiftelsesloven Vanligvis formål av ikke økonomisk art Stiftelse Grunnstruktur - Årsmøte - Styre - Daglig leder Ingen eier Integrert del av kommunen Direkte politisk styring og kontroll Styrerepresentanter: Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar (solidarisk økonomisk ansvar), jfr. aksje-, IKS, Samvirke- og stiftelsesloven Selvstendige rettssubjekter Indirekte politisk styring og kontroll

20 Lavt DEMOKRATISK UNDERSKUDD? Høyere Forvaltningsorganer Egne rettssubjekter Stiftelse Kommunestyre Etat Foretak IKS AS Kl. Kl. SA Deltakende kommuner *Datterselskaper blir ofte etablert som AS er. Hvis administrasjonen i morselskapet inntar styrerommet i disse selskapene kan det gi liten / minimal politisk kontroll og et høyt demokratisk underskudd. * *Datterselskaper Høy POLITISK STYRING OG KONTROLL Lav

21 Elementer i ulike selskaper Samvirkeforetak (SA) Interkommunale selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Eget rettsubjekt Ja Ja Ja Hvem kan eie Ingen begrensning Kommuner Ingen begrensning Eiers økonomiske ansvar Operativt eierorgan Ingen eiere, kun medlemmer ikke økonomisk ansvar Fullt ansvar i henhold til eierandel Kun for sin del av aksjekapitalen Årsmøtet Representantskap Generalforsamling Styringsgrunnlag Vedtekter Selskapsavtale Vedtak i representantskapet Vedtekter og stiftelsesdokument. Generalforsamlingsvedtak Styremøter Lukket Lukket Lukket Tariffavtale Kan velge fritt Kan velge fritt Kan velge fritt Formell arbeidsgiver Foretaket ved styret Selskapet ved styret Selskapet ved styret

22 Offentlig eierskap og eiere hvordan kan kommuner være profesjonelle eiere?

23 "Eg har klaga meir enn dei fleste over kor dårleg eigar den norske staten er. Politiske eigarar er uinformerte, irrasjonelle, svake for mediastøy og for lite langsiktige i sitt eigarskap. Men eg har også hatt god utsikt til private eigarar i ulike bransjar. Dei er minst like uinformerte, irrasjonelle, svake for mediastøy og for lite langsiktige i sitt eigarskap." (Einar Førde, )

24 Kommunene har tatt inn over seg at selskapsorganisering innebærer å gi slipp på en tradisjonell form for forvaltningsstyring. Men har ikke i samme grad har tatt inn over seg hva den nye rollen skal være (NF/06) Kommunestyret forvaltningsdrift Kommunestyret forretningsdrift

25 Fristilling Overføring av myndighet Styring i andre former: Eierstyring gjennom generalforsamling / representantskap / årsmøte Kontraktsstyring Styring og roller på et annet nivå: Overordnet og mer tilbaketrukket enn vanlig folkevalgt styring en armlengdes avstand

26 Hvit boks = deltakelse Svart boks = forslag / utarbeiding Kilde: Levorsen, 2005 Eierne Styret Adm.dir. Forretningsidè (visjon) Mål (overliggende) Delmål Strategi Hovedtiltak Budsjett Iverksettelse Rapportering løpende Vurdering løpende Rapportering året Vurdering året

27 Eiere Styret Adm.dir. Forretningsidè (visjon) Beslutninger = svart boks Kilde: Levorsen,2005 Mål (overliggende) Delmål Strategi Hovedtiltak Budsjett Daglig drift

28 Hvor utøves eierrollen? Generalforsamlingens / representantskapets rolle som representanter for eier. Dialog og refleksjoner

29 P O L I T I K K F O R R E T N I N G Revisor Eierkommunene Kontrollutvalgene Genfors. / Repr.skap Bedriftsforsamling* Revisor Produksjon Styret * I aksjeselskaper Daglig leder Omsetning Marketing Datterselskaper Kilde: Olsen, 2006

30 Eiermelding. Gir bevisstgjøring av det kommunale eierskapet. Vedtak om organisering / delegering av myndighet. Til formannskap, ordfører eventuelt rådmann. Dialog mellom eier og representantskap (generalforsamling). Instruksjonsmulighet.

31 Dialog mellom eier og representantskapsmedlemmer. Saksliste skal sendes ut minst 4 uker før møte i representantskap (1 uke før generalforsamling). Ordfører må vurdere om sakene er av en slik karakter at kommunen som eier bør formidle sin holdning til sine representantskapsmedlemmer. Hvis viktig sak og tidsmessig mulig legges innkallingen, eventuelt med saksbehandling av enkeltsak, fram for formannskap / kommunestyre for vurdering / vedtak. Innkallingen bør uansett alltid legges som melding til formannskapet. Instruksjonsmulighet overfor representantskapsmedlemmer. Dersom det fattes lovlig vedtak kan eier (kommunen) instruere sine representantskapsmedlemmer til å stemme i tråd med vedtaket, jf. også IKS-lovens 6 hvor det framgår at deltakerne i et IKS kan foreta nyvalg av representantskapsmedlemmer i valgperioden.

32 Inhabilitet Styremedlemmer og medlemmer av bedriftsforsamling er automatisk inhabile, jf. fvl. 6 bokstav e. Representantskapsmedlemmer ikke inhabile, men Hva hvis leder av representantskapet deltar i styremøter som observatør? Studieturer / konferanser Er det ok at selskapet betaler for representantskapsmedlemmene? Dialog mellom eier og representantskap (generalforsamling). Hvilke rutiner bør det være? Er det tilstrekkelig at eier (kommunen) får tilsendt innkalling til representantskapsmøtet eller bør representantskapsmedlemmene ha en mer aktiv rolle? Inhabilitet Fvl. 6 e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.

33 Eierstyring utøves primært gjennom: AS: Generalforsamling IKS: Representantskap SA: Årsmøte Viktigste oppgave: velge styre (eventuelt avsette styret) Viktigste rammer for eierstyring: AS: Stiftelsesdokument og vedtekter IKS: Selskapsavtale SA: Vedtekter Andre rammer for eierstyring: Aksjonæravtaler/eieravtaler Instrukser (må følge styringslinjen) Eiermøter (ikke vedtaksmyndighet) Aksjelovens Bedriftsforsamling I selskaper med flere enn 200 ansatte skal det velges en bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med 3. Generalforsamlingen velger 2/3 og de ansatte 1/3 av medlemmene. Bestemmelsene om bedriftsforsamling i lov om allmennaksjeselskaper gjelder tilsvarende. (Det kan inngås avtale med fagforeninger som representerer minst 2/3 av de ansatte om ikke å ha bedriftsforsamling). Dialog mellom kommune (eier) og representantskapsmedlemmer (eierrepresentanter) Være bevisst mht. riktig balanse mellom eier / styret

34 Kommunestyret bør gjennomføre eierdag(er) hvor de kommunale selskapene kan presentere status og utfordringer. Sammen med eiermeldingen skal den årlige eierdagen bidra til å styrke kommunens eierrolle overfor kommunale selskaper.

35

36 ENGELHART CONSULTING Karl Johan Engelhart Olsen (f. 1949) e-post: tlf , bosted: 4389 Vikeså. Utdanning: Norges Kommunal og Sosialhøyskole (NKSH), Mastergrad BI i scenarios, foresight and strategy, Executive mastergrad NHH i offentlig økonomi og ledelse, Fagstudier fra ulike universitet og høyskoler innen en rekke ulike fagfelt som jus, økonomi, ledelse etc. Arbeidserfaring: Rådmann i 17 år, samt forskjellige kommunale stillinger som bl.a. økonomisjef og plansjef (40 års arb.erfaring fra off.sektor). Veileder / sensor for mastergradsstudenter ved UiS og UiT. Prosessveileder Kommunenes Sentralforbund (KS) Arbeidende styreleder i AS / SA. Verv: Kommunestyrerepresentant, fagforeningsleder, deltatt i ulike arbeidsgrupper KS / departementer.