Hva skjer i kommunene etter kommunereformen? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Transkript

1 Hva skjer i kommunene etter kommunereformen? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Hvis vi skal se litt inn i spåkula Hva tror dere om handlingsrommet framover?

3 Status kommunereformen og regionreformen Oppgavene til nye regioner kommer 15 oktober, Behandling i stortinget i høst Jevnaker og Lunner går til Viken Lite nytt interkommunalt samarbeid Regionkommunene mer opptatt av egen nytte enn å hjelpe Noen unntak i Oppland: Midt - Gudbrandsdalen BV Land Lite helhetlig styring av interkommunalt samarbeid «NHO kartet»

4 Kommunereformen fortsetter

5

6 Hvordan? Frivillig står fast ut denne stortingsperioden Lokkemidlene fortsetter i all hovedsak Basistilskuddet blitt endret Ikke prisjustering regionalpolitiske tilskudd Ny distriktsindeks? Selskapsskatten? Generalistkommuneprinsippet?

7 I n ntektsutjevn in gen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt per innbygger i pst av landsgjennom - snittet % 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp. 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C

8 Utfordringsbilder 1. Demografiske endringer

9 Politisk lederskap i interkommunalt samarbeid

10 Samtidig har de folkevalgte et betydelig handlingsrom når det gjelder å ta i bruk ulike styringsmidler overfor de ulike organiseringsformene Det framstår som helt klart at det største potensialet for utøvelse av folkevalgt lederskap ligger i etableringsfasen, der valg av organiseringsform og etablering av virksomheten skjer. I driftsfasener lederskapet overfor virksomhet utenfor kommunens egen driftsorganisasjon i større grad henvist til å skje med indirekte styringsmidler. Det kan gi betydelige utfordringer med henblikk på folkevalgt forankring, klare ansvarslinjer og kontroll. Men også i denne fasen er det styringsmidler tilgjengelig for de fleste organiseringsformene slik vi har vist her. Bevisstgjøringav folkevalgte om at de har ansvaret for det overordnede lederskapet og hvordan de kan lede på hensiktsmessig måte står sentralt. I dette arbeidet har trolig administrasjonen i kommunen en viktig rolle. De folkevalgte er avhengige av god administrativ støtte også når oppgaver løses utenfor kommunens egen driftsorganisasjon. Vi har sett at folkevalgt lederskap kan bli lagt til et fåtall av de folkevalgte, altså de som oppnevnes til å representere kommunen i styrende organer, når oppgaver legges utenfor kommunens egen driftsorganisasjon. Det er opp til de folkevalgte i hver enkelt kommune å finne riktig balanse mellom å etablere nye og mindre styringsarenaer for et lite utvalg av de folkevalgte og å involvere hele kommunestyret i styringen.

11

12 Eva Sørensen

13

14

15 Når virksomhet legges ut i selskaper, innebærer dette at du som folkevalgt får en annen styringsrolle enn om virksomheten ligger i egen organisasjon Uansett hvordan de ulike tjenestene blir utført har kommunestyret det rettslige ansvaret overfor innbyggerne

16 Hvordan styrer vi selskaper / samarbeid Ved å sitte i styret? Nei, ved å velge riktig styre Ved å utvikle eierstrategi for selskapet hvorfor eier vi Hva vil vi oppnå Effektiv tjenesteproduksjon Næringsutvikling Finansiell avkastning Ved å utarbeide en god eiermelding til kommunestyret Bruk tid på å diskutere eierskapet grundig minst en gang pr år

17 M ulighet for eierstyring Eierstyring utøves primært gjennom: AS: Generalforsamling IKS: Representantskap Viktigste oppgave: velge styre (eventuelt avsette styret) Viktigste rammer for eierstyring: AS: Stiftelsesdokument og vedtekter IKS: Selskapsavtale Andre rammer for eierstyring: Aksjonæravtaler/eieravtaler Instrukser (må følge styringslinjen) Eiermøter (ikke vedtaksmyndighet)

18 KS sin anbefalinger går på Eierstyring Selskapsledelse Kontroll

19 Hva vil eier med selskapet? Hva var formålet ved etablering og har det skjedd endringer? Hvilken selskapsform er valgt og hva er begrunnelsen for valget? Hvordan ser styringsmodellen ut? Hvilken relasjon har selskapetil eierkommunene? Opererer vi i et marked eller har vi monopol på denne tjenesten? Hva er markedet og hva skal vi utføre? Er det krav til økonomisk utbytte?

20 Avveining mellom direkte styring og effektivitet Selskapsorganisering mer indirekte styring Selskapsorganisering effektivitet stordriftsfordeler KMD viser til at utfordringene med å svekke kommunestyrets rolle tilsier videre arbeid med kommunefusjoner Fortsatt behov for interkommunale samarbeid uansett Forankring og eierstyring Representantskap Eiermøter Eierutvalg i egen kommune Eiermelding

21 Tips og råd fra KS Eierskapsmelding Eierorgan i egen kommune (formannskapet?) Faste tilbakemeldingsrutiner Bruk styringsdokumentene aktivt Fokus på samfunnsutvikling «Alle» må ville det