Sjekkposten NR Fredsmegleren. Levekårsundersøkelse blant veteraner SIDE 5. Forsvarsminister Espen Barth Eide: Jeg føler meg hjemme SIDE 6

Transkript

1 Sjekkposten NR Fredsmegleren SIDE 10IDE 6 Levekårsundersøkelse blant veteraner SIDE 5 Forsvarsminister Espen Barth Eide: Jeg føler meg hjemme SIDE 6 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 «Jeg føler meg hjemme» SIDE 6 Redaktør katrine.sviland@nvio.no Mange av leserne har merket seg endringene i sekretariatet den siste tiden, og det er med store forventninger jeg nå tar over redaktøransvaret for Sjekkposten; forventninger både til meg selvog til alle jeg skal samarbeide med. Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Aktuelt Leder...4 Levekårundersøkelse blant veteraner...5 Intervjuet: Jeg føler meg hjemme Portrettet: Thorvald Stoltenberg Nekrolog: Hugo Munthe-Kaas...13 Aktuelt hjemme: - Balkan ble sammenlignet med Holocaust...15 Aktuelt ute: Dette har vi tro på Aktuelt hjemme: Påsketur med NVIO Aktuelt hjemme: Min tur ut Aktuelt hjemme: Veterandagen Aktuelt hjemme: «Jeg er redd for at pappa skal dø» Aktuelt hjemme: Stor familiedag på Akershus festning Kontakt med leserne En dag i desember i Kfar Chouba Help for heroes...30 Australia minnes sine veteraner!...31 Krig for fred...32 Invitasjoner Medlemsfordeler...36 Adresser...37 Lokalforeningsoversikt Sjekkposten NR Fredsmegleren SIDE 10IDE 6 Levekårsundersøkelse blant veteraner SIDE 5 Forsvarsminister Espen Barth Eide: Jeg føler meg hjemme SIDE 6 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Utgiver: NVIO v/presidenten bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: e-post: katrine.sviland@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i juni med deadline 1 juni. Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Styrk Trykk: Norby Grafisk as Med ny redaktør vil dere merke at Sjekkposten vil gjennomgå noen endringer fremover. Med fem års studier i journalistikk og medievitenskap bak meg, tar jeg naturlig nok med meg noen journalistiske arbeidsmetoder inn i arbeidet med Sjekkposten; jeg kommer altså til å satse på en økning av egenproduserte saker i kommende utgaver. Jeg håper dere blir fornøyde! Etter godt over et år i NVIO har jeg møtt mange veteraner rundt om i landet, og jeg har satt stor pris på mottakelsen jeg har fått av de lokalforeningene jeg har allerede har besøkt. Forhåpentligvis får jeg møte flere av dere snart! Dessverre er det ikke mye lokalstoff i denne utgaven av Sjekkposten, men jeg håper mange flere av dere har lyst til å formidle aktivitetene som foregår ute i de forskjellige lokalforeningene. Det skjer mye bra rundt om i Norge, og det er lokalforeningene som binder NVIO sammen. Dette er deres medlemsblad, og jeg skal gjøre alt jeg kan for at dere, gjennom Sjekkposten, får ut informasjon om hva dere foretar dere! Husk at redaksjonen er her for å hjelpe dere, og jeg håper derfor dere tar kontakt om dere ønsker hjelp til å formidle deres budskap. Generelt ønsker jeg tilbakemeldinger på Sjekkposten- og hva dere ønsker å lese om. Da får dere det medlemsbladet dere ønsker! I denne utgaven møter dere blant annet en åpenhjertig Thorvald Stoltenberg, som kaster lys over det som skjedde i bakgrunnen av hans arbeid som fredsmegler under Balkan-konflikten. Dere får også lese om hvorfor den nye forsvarsministeren mener Forsvaret må ta noen grep for å modernisere seg. Jeg håper dere setter pris på lesningen! - Og husk at alle tilbakemeldinger ønskes velkommen! Katrine Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på Kameratstøtte.no eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon:

3 :leder: :aktuelt: hjemme Presidenten har ordet Når dette leses er NVIOs landsmøte samlet i Sandefjord for å gjøre opp status for årene 2010 og 2011, og for å se fremover i minst to år. På årets landsmøte er det rekorddeltakelse av antall lokalforeninger, og det tolker jeg som en meget stor anerkjennelse og interesse for det NVIO står for, og daglig utretter Som president er det med stor glede og stolthet jeg ønsker alle hjertelig velkommen til Sandefjord fra 20. til 22. april. Glede fordi vi i fellesskap skal tenke fremover og legge løpet for de neste to årene, og i noen sammenhenger tenke enda lenger frem i tid. Stolthet fordi vi har: Gjennomført en periode med stor og viktig veteran- og pårørendeaktivitet, og fordi NVIO betraktes som en interesseorganisasjon Etablert stadig flere veteranaktiviteter og veteranmøteplasser Et meget godt kameratstøttetilbud som sammen med vår samarbeidspartner Mental Helse omfatter hele landet Videreført Stiftelsen Veteranhjelp for veteraner og deres familier som har behov for øyeblikkelig hjelp Utviklet frivillig veteranhjelp 24/7 med tanke på kontakt og oppfølgning med psykolog, psykiater, advokat, lege og saksbehandler i NAV. NVIO har hjulpet mange hundre siden forrige landsmøte Den særskilte kompensasjonsordningen på plass og klagenemda fungerer meget tilfredsstillende Startet opp arbeidet med forskriftene til erstatningsordningen - 65 G Etter nærmere tre års arbeid avsluttet arbeidet med Gulfveteranenes særlige helseproblemer Lokalt og sentralt vært mere synlige i presse, radio og tv Hatt et svært godt og konstruktivt samarbeid med den militære og politiske ledelse i Forsvaret /Forsvarsdepartementet, samt regjeringspartiene, opposisjonen på Stortinget, ombudsmannen for Forsvaret og Bæreias venner. Jeg håper at NVIO i løpet av landsmøtet vil tilstrebe en oppfyllelse av de forventningene som vi har skapt hos våre medlemmer. Videre håper jeg NVIO vil påta seg det ansvar som ligger i å være Norges toneangivende og fremtidsrettede «På årets landsmøte er det rekorddeltakelse av antall lokalforeninger, og det tolker jeg som en meget stor anerkjennelse og interesse for det NVIO står for og daglig utretter.» veteranorganisasjon med tilstedeværelse, aktivitetstilbud, hjelp og støtte der hvor medlemmene og deres familie bor. Med dette som utgangspunkt føler jeg meg trygg på at vi får et konstruktivt og sosialt landsmøte som kan legge et nytt grunnlag for det videre arbeid til beste for NVIOs medlemmer og deres familier. Odd Helge Olsen. President NVIO Til høsten skal Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomføre en levekårsundersøkelse blant personell fra forsvar og politi, som har har vært på oppdrag i internasjonale operasjoner. Omtrent 3000 veteraner skal delta, og disse plukkes tilfeldig fra diverse misjoner. Hvilke operasjoner som plukkes ut er ennå ikke endelig avklart, men det antydes Libanon, Gulfkrigen, Bosnia og Afghanistan. NVIO har anbefalt at også veteraner fra operasjonen i Somalia bør inkluderes. Av KAtrine SvilAnd Veteraner fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret under Norsk Militær Tattoo 2010 Levekårundersøkelse blant veteraner Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet, og SSB har det fulle faglige ansvaret for planlegging og gjennomføring. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ulike sider ved veteraners levekår og sammenligne dette med levekårene blant andre grupper i befolkningen. Det er også et mål å kartlegge om - og i hvilken grad tjenesten i utlandet kan ha påvirket levekårene. For å sikre at aktuelle problemstillinger fanges opp, har SSB satt sammen en referansegruppe bestående av personer fra fagmiljøer med kunnskap om veteraner, som skal bidra med råd til utformingen av et spørreskjema. I tillegg til NVIO er også KOL, NROF og PEFO representert i gruppen. Selve undersøkelsen skal gjennomføres ved at et tilfeldig utvalg av veteraner intervjues ved hjelp av et firesiders strukturert spørreskjema og telefonintervju. Telefonintervjuet vil ta cirka 40 minutter, og veteranen vil bli varslet per brev i forkant. Tidspunktet for samtalen avtales i samarbeid med begge parter. Spørreskjema med selvrapportering vil inneholde mer personlige spørsmål som kan være vanskelig å besvare på telefon. Dataene vil bli behandlet og analysert av SSB i etterkant, og alle svar som kommer inn vil bli behandlet i henhold til personopplysningsloven. Resultater vil kun bli offentliggjort i anonym form. 4 5

4 :intervjuet: Forsvarsministeren om sin nye rolle, veteransak, fremtidens internasjonale operasjoner- og hvorfor Forsvaret trenger å modernisere seg. Jeg føler meg hjemme Etter å ha jobbet i fire år som statssekretær for Anne Grete Strøm-Erichsen og ett år for Grete Faremo, føler seg Espen Barth Eide seg allerede hjemme i rollen som forsvarsminister. Av KAtrine SvilAnd De mer lange linjene i forsvarspolitikken som nå er i ferd med å kompletteres har han også vært med på å forme som statssekretær. - Nå går vi inn i den neste langtidsplanen på basis av at vi har oppfylt den forrige, og jeg må si - all ære til Strøm-Erichsen og Faremo som for første gang i kjent historie har fått fullfinansiert langtidsplanen, der både politikerne har gitt alle pengene de har lovet og Forsvaret har gjort alle de tiltakene de har lovet. Så vi har kommet i en riktig balanse, og det er ikke noen grunn til å endre noe av det, sier han. Forsvarsministeren ser heller ingen grunn til å endre fokuset på veteransak som en samfunnssak, og ikke bare noe som angår Forsvaret. - Jeg synes handlingsplanen for ivaretakelse av veteraner er en god plan, og jeg har hvert fall tenkt til å ta den på veldig stort alvor og følge opp den, sier han. - En handlingsplan vil jo normalt ikke inneholde alle mulige tiltak på alle nivåer, den setter ut noen retninger, noen konkrete valg og en filosofi. Så må de forskjellige virksomhetene, altså veteranorgansasjonene, FSAN, departementet og andre offentlige myndigheter, følge den opp i praksis. Det jeg føler er bra med den prosessen er at man klarte å gjøre veteransak til noe mer enn bare Forsvarets sak. Problemet tidligere var at Forsvaret nok erkjente et ansvar for veteraner, mens man i helsevesenet så på veteraner som kun en ny gruppe som hadde krav på de samme svarene som andre, og kanskje ikke så mye fokus på veteranenes særskilte utfordringer - som jeg håper de har nå, sier Barth Eide. Hva skjer videre med toårsprosjektet Forsvarets veterantjeneste? - Det er jo et toårsprosjekt nettopp fordi man skal se hvordan det går videre. Poenget er ikke at man skal bare ha det i to år og avslutte det; prosjektet skal ikke bli noe mindre. Man skal finne formen på dette for neste korsvei. Og det svaret kommer vi jo tilbake til. Men fokuset har økt - og det skal ikke gå nedover igjen. Og forsvarsministeren har fulgt med på arbeidet, både som statssekretær Forsvardepartementet og i Utenriksdepartementet. Dermed har han sett på arbeidet også fra et annet ståsted. -I UD hadde man diskusjonen om mer universialisering av dette til lignende grupper i samfunnet, og det gjaldt da særlig diplomater som har tjenestegjort eller tjenestegjør i særlige vanskelige områder. Nå igjen har jeg jo gått inn i dette igjen. Men det er jo andre som har fulgt veteranarbeidet tettere, blant annet min politiske rådgiver Kathrine Raadim, som har hatt fullmakten til å drive med dette i det daglige - både for Grete Faremo og meg. Og hun har gjort en bra jobb, sier han. Fra forsvarsministerens tid i Ud var det et ønske fra de ansatte å få til en lignende erstatningsordning som Forsvarets veteraner har fått, og den såkalte særskilte kompensasjonsordning. Dette skjedde ikke. Espen Barth Eide mener det er viktig å se på eventuelle svakheter i denne ordningen i lys av prosessen som har vært for å få det til - og hvor mye bedre ordningen har blitt. - Alle andre steder enn i Forsvaret anses dette som gullstandarden når det gjelder erstatninger. Og det er veldig mange offentlige tjenestemenn som ønsker å få noe som ligner på det Forsvaret har fått. Sånn sett ser jeg på det som en god ordning, sier han. - Det var jo ikke et mål at flest mulig skulle få 65 G, men at det skulle være anledning til å gå opp til 65 G. Men det er jo da være en funksjon av hvor alvorlig skaden er, og det er jo en skjønnsmessig vurdering i forhold til den enkelte sak. Det er en robust ramme, den går mye lengre enn tilsvarende ordninger ellers i staten. Det betyr ikke at den enkelte erstatning skal være større, men at rommet for hvor høyt man kan gå er blitt 65 G, sier Barth Eide. - Så det at så mange ikke kommer opp på 65 G er jo på en måte gledelig, for det betyr at det ikke er så mange som anses å ha et skadeomfang som når maksimumsgrensen. Det kan være mange som mener selv at de vil ha det, men dette er jo ikke vurderinger jeg sitter og gjør; disse vurderingene gjøres av fagfolk i en prosess, sier han. Forsvarsministeren kan likevel peke på utfordringer i forbindelse med innføringen av den særskilte kompensasjonsordningen. - Da vi innførte den særskilte kompensasjonsordningen kom jo øyeblikkelig spørsmålet om at de som kom tidligere ikke ville få en like god ordning. Problemet har jo vært at muligheten for å dokumentere nye saker har av åpenbare grunner vært enklere enn å dokumentere gamle saker. Så det man har gjort med de tidligere tilfellene er at man har gitt et romsligere og større rom for skjønn, altså man har vært mer liberal når man går tilbake til 1978 og Libanon med årsakssammenhenger, men på en annen side uten å gå helt opp til 65 G, sier han. -Det var litt av det som var avveiningen. Så på èn måte en bedre ordning, og på en annen måte en mer avgrenset ordning i - Det har skjedd masse i forhold til anerkjennelse, og jeg synes spesielt hjemkomstseremonien, det at du ikke bare lander på Gardermoen og vinker farvel, men at de samles er veldig viktig. samlet omfang, fordi man rett og slett ikke sitter på så gode data fra den tiden som fra i år. Men så har jeg sagt før at det at man ikke har gjort dette for lenge siden er jo en unnlatelsessynd som mange partier må ta medansvar for- også mitt. Det har jo vært mange regjeringer som ikke tok tak i det før Anne Grete Strøm-Erichsen endelig tok tak i dette. Den er uendelig bedre enn det den var. Anerkjennelse er et viktig moment i arbeidet med veteransaker, mener forsvarsministen. Selv har han deltatt på alle hjem- FORTS NESTE SIDE 6 7

5 intervjuet: :intervjuet: Jeg føler meg hjemme... komstseremonier etter sin tiltredelse i rollen som statsråd. -Det har skjedd masse i forhold til anerkjennelse, og jeg synes spesielt hjemkomstseremonien, det at du ikke bare lander på Gardermoen og vinker farvel, men at de samles er veldig viktig. På vei hjem fra for eksempel Afghanistan, men også andre operasjoner nå, er det viktig med felles debrief - at man tar tak i alle og forteller soldatene hvilke rettigheter de har, sier han. - Og samlingen med familie har blitt veldig bra, og vi har funnet en bra form som jeg har inntrykk av at soldatene liker. Det skal alltid være en statsråd tilstede på disse seremoniene, og i de fleste tilfeller vil det jo bli meg. Da snakker jeg med hver enkelt personlig og prøver å formidle takknemligheten for at de har stilt opp. Så dèt og medaljen de får er anerkjennelse der og da, og den oppfølgingen de får etterpå blir den videre anerkjennelsen. ifølge forsvarsministeren er det lite som tyder på at operasjoner som de i Irak og Afghanistan vil skje igjen med det første. - Amerikanerne har sagt det veldig tydelig selv i sin Defence strategic guidance, så den type hærtunge, lange landmilitære bidrag med betydelig intensitet egentlig er noe de prøver å styre vekk fra. Det blir heller et styrkenærvær med større fokus på sjø og luft, sier han. - Og nektelse. Det vil si at man er tilstede i for eksempel Sør-Korea og Japan- for å ha en viss kontroll på Kinas fremvekst. Barth Eide mener det er sannsynlig at vi nå ser slutten på en 20-års periode, som startet med Balkan, og som fortsatte med Afghanistan og Irak, hvor vi har hatt et høyt operasjonstempo med NATO eller Forsvarsminister Espen Barth Eide på sitt kontor. - Kanskje den virkelig store bølgen veteraner vi har sett nå vil flate litt ut, og det vil igjen gi mulighet til enda bedre utvelgelse og bedre oppfølging hvis dette volumet går ned. andre vestlige koalisjoner som ramme. - Det vil bety enten at vi er mindre ute eller at vi er tilbake i FN-rammen med operasjoner som ligner mer på det vi gjorde i Tchad enn det vi gjorde i Afghanistan, sier han. - Det er sannsynlig at det blir mer rom for å delta på FN-sporet. Eventuelt en gang innimellom en type Libya-operasjon, uten at jeg tror det kommer til å skje ofte. Det er jo alltid vanskelig å spå fremtiden. Om forsvarsministeren har rett i sin prognose vil det bety at Norge produserer færre veteraner. - Kanskje den virkelig store bølgen veteraner vi har sett nå vil flate litt ut, og det vil igjen gi mulighet til enda bedre utvelgelse og bedre oppfølging hvis dette volumet går ned, sier han. Har operasjonshyppigheten slitt ut Forsvaret? - Forsvaret har gjort en strålende jobb i Afghanistan, og da jeg var der nede i desember fikk jeg inntrykk av at ting gikk bedre enn noen gang, så det er ikke slik at dette sliter ut Forsvaret. Men samtidig skal vi være klar over at det har vært en konstant belastning som gjør at mange mennesker har seks-syv kontingenter bak seg, og det er nok bra om disse får litt sammenhengende tid hjemme. For det finnes eksempler på soldater som har vært ute i snitt seks måneder i året over en lang periode? - Ja, det er noen. Et eksempel er de som flyr NAD-helikopterne, de har korte perioder ute; men de er ute hyppig fordi det er så få av dem, så på en måte er det som en slags pendlerjobb, men det er klart at dette ikke er noe man kan gjøre for alltid. Dette er et tak man har kunnet gjøre en periode. Men det blir mindre av det, tror jeg. Det vil aldri bli mindre for alle fordi det er noen kapasiteter man alltid trenger, noen sambandstjenester, noen etterretningsfunksjoner- som gjør at det fortsatt vil være slik at noen vil være ekstra belastet, sier han. Forsvarsministeren er likevel fornøyd med at Forsvaret har klart å spre byrden og erfaringen. - Det å være ute er på en måte en byrde, men det bygger også kompetanse, og gir uten tvil karrieremessige fortrinn. Da det bare var forbeholdt Hæren, var det de som fikk all belastningsproblematikken, men de fikk også alle de gode impulsene fra utenlandstjenesten. Av begge de grunnene var det viktig at andre deler av Forsvaret kom mer inn, sier han. - Vi klarte å opprettholde antallet i Afghanistan, vi har ligget mellom i mange år nå. Men antallet fra Hæren har gått ned og Luftforsvaret og Sjøforsvaret har stilt med bidrag slik at de også har vært en del av det. Når vi i tillegg kan gjøre operasjoner som Adenbukta som er helt maritimt og Libya som var helt luftmilitært, betyr det at det ikke er noen piloter som var i Libya som har vært veldig belastet i Afghanistan, og det er heller ingen som seilte Fritjof Nansen i Adenbukta som har vært plaget av Afghanistan-belastning. Så ved å spre dette på hele Forsvaret så gir det en rettferdig spredning av byrden, men også like viktigen rettferdig spredning av internasjonal kompetanse. etter de mer nærliggende utfordringene med ferdigstillingen av langtidsplanen for Forsvaret, retter Barth Eide fokuset til en mer langsiktig utfordring - å løfte Forsvaret som en kunnskapsorganisasjon. Nå er basevalgene er gjort og det er blitt foretatt et generasjonsløft på materiellsiden; tredje søyle for Forsvaret er personell og kompetanse. Den utfordringen tror jeg blir sentral i hele min periode som forsvarsminister, sier han. - Der er det fortsatt for tradisjonelt. Vi har masse flinke folk, men Forsvaret har ikke i stor nok grad omstilt seg til å være en kunnskapsorganisasjon. Det er noe med hierarkier og ledelsesfunksjoner som gjenspeiler en litt for tradisjonell tilnærming - til det gamle løpet der man kom inn som soldat og ut som general, og jo høyere grad jo klokere var du. Det er ingen bedrift som ville turt å drive med det, en tanke om at er man eldst så er man klokest. Det er lenge siden man sluttet med det, og der må Forsvaret også ta noen grep, sier Barth Eide. - Dette blir ikke den tradisjonelle forsvarsdebatten ettersom dette ikke nødvendigvis dreier seg om penger, men om hvordan menneskene brukes, sier han. Og det er kognitiv bredde forsvarsministeren ønsker for personellet i Forsvaret. - Vi må ha folk som er mer forskjellig inn i besluttende organer, slik at ikke alle blir kopier av hverandre. Og flere kvinner. Hele diskusjonen om verneplikt for begge kjønn går under det; det er en av de mulige svarene for å sørge for at Forsvaret gjenspeiler samfunnet på en bedre måte enn det har gjort til i dag, sier han. - På 90-tallet uttalte makt-og demokratiutredningen at de tre versting-sektorene i Norge var politi, kirke og Forsvaret. Men nå er det bare å innse at kirken og politiet har gjort ganske mye med dette- nå er det vår tur. - Det å være ute er på en måte en byrde, men det bygger også kompetanse, og gir uten tvil karrieremessige fortrinn. Mange soldater er opptatt av at det må gjøres noe med 35-årsregelen; kommer dette til å bli diskutert videre? - Det vil være en del av helheten. Det er jo viktig å si at det problemet slår ulikt ut for de forskjellige forsvarsgrenene. Problemet er nesten ikke-eksisterende i sjø-og luftforsvaret; der er tvert i mot problemet at kompetent personell forsvinner selv om man ønsker å beholde dem. Så de som når 35-årsaldersgrensen er nesten alltid blitt tilbudt noe annet før de kommer dit. Men i Hæren er jo dette en utfordring- det er flere som vil fortsette etter fylte 35, sier han. - Og helt ærlig har vi hatt en runde på dette i Stortinget, for dette er jo noe vi skal se på. Mange er nok enige i at det ikke bare er å trylle den bort. 35-årsregelen kom jo for en grunn, men vi må finne noe som fungerer i dag- og ikke gå tilbake til slik det var før. Vi må finne en måte for de som vil ha en videre karriere; en mykere overgang til andre deler av Forsvaret. Så det er utfordringen. 8 9

6 :portrettet: :portrettet: Han har sett det mørkeste rommet i mennesket. Likevel er Thorvald Stoltenberg sta i troen på det gode. Fredsmegleren Året er Familien Stoltenberg sitter rundt spisebordet, midt i middagen, når telefonen ringer. I andre enden er FNs generalsekretær, Boutros Boutros Ghali. Han lurer på om Thorvald kan ta over etter tidligere amerikansk utenriksminister, Cyrus Vance, som sjefsforhandler for FN. Det sier Thorvald nei til. Av KAtrine SvilAnd Men Boutros Ghali er en luring skulle det vise seg. - Grunnen til at jeg sa nei, var at de hadde begynt å komme over kneika med Osloprosessen, og jeg hadde lyst til å være med på den fullt ut. Jeg hadde stor tro på den, både at man skulle komme frem til en avtale, og at avtalen ville bli nyttig og bra for utviklingen i Midt-Østen. Nå i det siste har det jo gått annerledes enn det jeg trodde den gang, men det visste jeg ikke- og hadde lyst til å være med på sluttføringen av det som for meg var en viktig prosess. Jeg hadde levd med Midt-Østen-problemene siden jeg ble voksen, sier Stoltenberg senior. - Så ringte han igjen, og jeg sa nei. Thorvald Stoltenberg sitter lett henslengt i gul plysjstol i stua si. På balkongen med utsikt over Kongen og Oslofjorden står han hver morgen - uansett vær - og ser ut over området han vokste opp i. Og føler at livet er bra. Han har invitert Sjekkpostens utsendte for å fortelle om tiden da han var FNs mann på Balkan. Han veksler mellom å mimre over den tiden, by på isvann med sitron, passe på at gjestene er komfortable - og vise en intens interesse over besøkets bakgrunn og situasjon. Så intens er interessen for meg som person, at den føles totalt ektefølt. Nå er også "Det handler om mennesker" tittelen på hans selvbiografi. Og for mennesker har Thorvald et unikt talent. - Boutros Ghali ringte også til Gro Harlem Brundtland, og hun sa også nei. Etter en stund får jeg forespørsel om jeg så snart som mulig kunne komme og ha en samtale med han i new York, og det gjorde jeg naturligvis. Da fortalte han om at det eneste partene var enige om at jeg skulle være sjefsforhandler for FN, og at jeg burde føle det som en moralsk forpliktelse. Men jeg følte jeg måtte tenke på det - og også snakke med statsministeren om det. Så dro jeg hjem til Norge der plutselig norsk presse sto og ventet. Hvilken moral hadde jeg som ikke ville ta på meg jobben? - Hver gang jeg oppriktig prøvde å være upartisk, ble det voldsomme protester. luringen Boutros Ghali hadde lekket forespørselen til den franske avisen Le Monde. - Da jeg kom hjem var de vel så godt informert om dette som jeg var. Dermed oppsto det litt press rundt meg og i media om at dette kunne jeg ikke si nei til, og jeg følte et ansvar, så jeg og Gro ble enige om at jeg skulle gjøre det. Så da dro jeg ned 1.mai 1993, sier han. Sånn begynte det. Thorvald kom ned til Cyrus Vance og EUs forhandler, David Owen. Duoen var i gang med å presse Milocevic til å godta Vance- Owenplanen. Det gjorde Milocevic. - Dermed begynte jeg å ane at jeg kunne snu neste dag og fly hjem; og da gjaldt det å være rask, så de utnevnte en ny utenriksminister innen jeg hadde kommet hjem, ler han. Så viste det seg at serberne i Bosnia ikke godtok den samme planen- og den røyk i løpet av natta. - Cyrus Vance dro hjem syk av utmattelse. Og det var tøft, det må jeg si, sier Thorvald. - Han rådet meg sterkt til å både ta sjefsforhandlerjobben og jobben med ansvar for all FNs aktivitet på Balkan. Og det gjorde jeg. Men i løpet av de første to-tre månedene skjønte jeg at det var umulig å gjennomføre. Det var en hundre prosents arbeidsoppgave å være forhandler, og hvis man samtidig skulle ha ansvar for operasjonene på fronten og landjorda ville man sannsynligvis gjøre begge deler dårlig. Så med en gang jeg merket dette ba jeg om å konsentrerte meg om det som opprinnelig var forespørselsen - å være forhandler. det godtok Fns generalsekretær, og etter en måned eller to kom den japanske - Jeg tror det viktigste vi gjorde med Oslo-prosessen var å holde den hemmelig. For hadde vi ikke gjort det, ville den sprukket tidlig. representanten for generalsekretæren for å ta seg av FNs strategi og taktikk når det gjaldt krigen på Balkan, og Stoltenberg kunne konsentrere seg om forhandlingene. Men forhandlingene skulle vise seg å være nærmest en umulig oppgave. - Det vanskeligste med forhandlingene.. - Jeg er i tvil den dag i dag om noen av partene egentlig ønsket en forhandlet fred, sier Thorvald etter en tenkepause. en av de første kveldene deltok fredsforhandler Stoltenberg på en middag med partene i konflikten. De holdt alle en tale til ære for han som hadde tatt på seg jobben å hjelpe dem. Og selv holdt Thorvald en takketale. Han bedyret sitt løfte om å gjøre sitt beste for å bidra til en forhandlet fred. Applausen bredte seg i rommet. Nytt løfte fra deres forhandler: han vil gjøre sitt beste for å være upartisk. FORTS NESTE SIDE 10 11

7 :portrettet: :portrettet Fredsmegleren Nekrolog Hugo Munthe-Kaas Stillhet i rommet. Så kom protestene fra alle kanter. - Det likte ingen, og det sa de rett ut. "Vi gikk inn for deg som forhandler, fordi vi vet at du kjenner folkene på Balkan, og hvis du kjenner folkene på Balkan, så må du være enig med meg- Milocevic! Nei, du må være enig med meg- Boban, sjef for kroatene i Bosnia. Nei, med meg som er president i Kroatia!" Så det ble en håpløs situasjon. Hver gang jeg oppriktig prøvde å være upartisk, ble det voldsomme protester. De godtok rett og slett ikke at jeg var upartisk. Stoltenberg hadde også et annet problem som virket inn på rollen hans. Verdenspressen var rett utenfor dørene. -Den part som ikke til en hver tid ikke var fornøyd med utviklingen i forhandlingene, kunne når som helst gå ut med informasjon om forhandlingene til verdenspressen, som deretter slo det stort opp - som så førte til at den part som fikk skylda ikke ville fortsette å forhandle. Dette gikk igjen hele tiden, sier Thorvald. Og etter en pause. THORVALD STOLTENBERG er født 8. juli 1931 i Oslo. Han er gift med tidligere statssekretær Karin Stoltenberg, og sammen har de barna Ninni, Camilla og nåværende statsminister Jens Stoltenberg. Han var også svoger til sin etterfølger Johan Jørgen Holst, ettersom Karin Stoltenberg er søster av Holsts kone, Marianne Heiberg. Hans onkel på morssiden var den kjente operasangeren Ivar F. Andresen. Han har vært utenriksminister Paul Smines - Jeg tror det viktigste vi gjorde med Osloprosessen var å holde den hemmelig. For hadde vi ikke gjort det, ville den sprukket tidlig. Du tirrer partene hele tiden og du får ikke den nødvendige ro mellom partene til å holde på med prosessen, sier han. - Men jeg kan ikke se deg i øynene i dag og si at partene ville ha fred. Jeg er ikke sikker på at de ville det. De enkeltpersonene som var involvert i forhandlingene, var til grader avhengig av krigens fortsettelse - egne økonomiske grunner. Du hadde ikke lov til å overlevere olje og gass til for eksempel serberne, men vi så jo i kikkerten at kolonne på kolonne med olje og gass-bensinbiler gikk fra serberne inn til kroatene for å hjelpe kroatene til å bruke mot serberne, sier han. - nei, nå skal jeg lukke døren før du begynner å klapre tenner her. Thorvald har tatt en pause og er på vei mot balkongdøra. - Jeg pleier å lukke igjen døra når jeg ser at gjestene begynner å fryse. Thorvald humrer. Det er blitt sagt om Thorvald Stoltenberg at han er en av veldig få mennesker som kan få tilfeldige samtalepartnere til å føle : f a k t a : både i Brundtland II- og Brundtland III-regjeringen, og forsvarsminister fra 1979 til 1981, i Brundtlands første regjering. Etter sin politiske karriere var han blant annet president i Norges Røde Kors. Stoltenberg var russepresident i Oslo i 1950 og senere formann i Norsk Studentunion. Han har studert i Østerrike, Sveits, USA og Finland, og tok juristeksamen i Året etter begynte han å jobbe i Utenriksdepartementet, og tjenestegjorde blant annet som visekonsul i San Francisco, ambassadesekretær i Beograd og Norges ambassadør til Danmark. I 1990 var han i en kortvarig periode FNs høykommissær for flyktninger, og i FNs fredsmegler på Balkan. Thorvald Stoltenberg ledet i 2009 og 2010 Stoltenberg-utvalget, nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige i Norge. Nylig har blitt med i en kommisjon gjennom FN som ønsker å fremme en ny narkotikapolitikk. - Så fant de ut når krigen brøt ut at den var slett ikke en populær krig, dermed begynte de å kalle det etnisk rensing og religionskrig. seg som verdens viktigste person, at han lar samtalepartneren gå fra seg med en trygg forvissning om at møtet har betydd noe for begge to. Thorvalds vesen er på det beste vanskelig å beskrive, men han skal fortelle mer om betydningen av møter med mennesker. Nå er han igjen i gang med beretningen om tiden på Balkan. det ble en forvirrende konflikt. - Det fantes et bånd i sikkerhetsavdelingen for FN; dette var før min tid der, men det ble tatt opp et bånd som viser en bosnisk general som ringer sin venn, den serbiske generalen. Først spør han hvordan det går med kona til generalen. Etter han får et svar, spør han andre hvordan det står til med hans kone. Deretter spør han om han Stoltenberg ble i tildelt Snill Guttstatuetten i 1989, og ble årets Peer Gynt i I 2004 ble han utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn, sølv, av den sørafrikanske ordenen O. R. Tambos følgesvenner for «for usedvanlig bidrag til idealene om et demokratisk, rettferdig ikke-rasistisk Sør-Afrika og for å ha fremmet internasjonal solidaritet mot undertrykkelse og kolonialisme». Han har også mottatt den litauiske Medaljen for 13. januar. Han er tildelt Torstein Dales minnepris og er æresmedlem av Norges Røde Kors. Kilde: Wikipedia kan få kjøpt granater fra serberen fordi han forfølger kroatisk general - som også er en felles venn av dem. Disse gikk sammen på krigsskolen i Serbia! De kjente hverandre godt, forklarer Thorvald. - Så spør serberen: "betaler du i hard valuta?" "Ja, det skulle han gjøre. Så var alt greit- de skulle møtes i et veikryss og overlevere granatene. - Men så sier plutselig serberen: "er det nødvendig å gjøre det så vanskelig? Kan vi ikke bare si at jeg beskyter den kroatiske generalen- og så betaler du? Så kan jeg fortelle hvor mye som er blitt brukt, eller du kan telle opp selv?". Det ble de enige om. Like etter begynte beskytningen av den kroatiske generalen. Thorvald stopper opp. Tar en kunstpause. - Sånn var det på alle områder! Og folk kunne ikke tro det her hjemme. Jeg følte intenst at det var en krig som ikke dreide seg om etnisk rensing eller religion. Det var noen ambisiøse jarler som satt rundt omkring og ville fylle tomrommet etter Tito. Dermed var det i starten en ren tradisjonell Balkankrig. Krig på Balkan betyr land og mennesker, sier han. Men krigen fikk et annet navn. - Så fant de ut når krigen brøt ut at den var slett ikke en populær krig, dermed begynte de å kalle det etnisk rensing og religionskrig. Så fikk altså kroatene støtte fra Østerrike og Tyskland. Bosnierne fikk støtte fra USA og Iran. Og ikke så mye, men litt støtte fra de muslimske land generelt. Og amerikanerne gav nok også mye støtte til bosnierne ut fra hva de trodde var etiske grunner. Nemlig at de trodde at bosnierne var de som var svakest og hardest rammet. At de ble hardest rammet tror jeg nok det ikke er tvil om. Men om de var svakest er jeg ikke sikker på. De fikk militær støtte til utstyr og opplæring, blant annet fra amerikanerne. Så de økte nok sin styrke gjennom krigen. Intervjuet fortsetter i neste utgave av Sjekkposten.. Oberstløytnant Hugo Conrad Munthe-Kaas gikk bort 19. mars, 90 år gammel. Han var blant de høyest dekorerte nordmenn fra 2. verdenskrig, en pioner i det norske spesialstyrkemiljøet, og ikke minst en stor inspirasjonskilde for yngre generasjoner soldater og offiserer. Et bilde av ham som 4-åring er beskrivende. Han drar på en kjelke med fire snøballer pent stablet. Ikke rare ammunisjonen, brukte han å si. 14 år senere, i april 1940, ble han med sin far på Narvikfelttoget - to år under vernepliktig alder. Faren var bataljonsjef, og Hugo opererte som kurer og skarpskytter. Av disse erfaringene kunne han fortelle at det tar omlag en uke å omstille seg fra fred til krig, mens omstillingen fra krig til fred, dersom man overlever, tar resten av livet. Hugos tid som agent for Special Intelligence Service brakte ham gjennom hard trening og krevende operasjoner. En av de endte nesten skjebnesvangert for to norske og to franske soldater bak fiendens linjer i Norge. Ved å utvise omfattende mot og kløkt maktet han å redde dem rett foran nesen på fienden. For denne aksjonen ble Hugo belønnet med Krigskorset med sverd, Distinguished Service Medal, Croix de Guerre med bronsepalme og Ridder av Legion d Honneur. I 1944, etter å ha gått Krigsskolen i London, ønsket han seg tilbake til fronten og gjorde tjeneste på motortorpedobåt under D-dagen. Hugos tjeneste etter krigen var blant annet som militærattache i London, sjef for Hærens fallskjermjegerskole, etterretningssjef for FNstyrkene i Kongo, og sjef for Garnisonen i Sør- Varanger. Hugo Munthe-Kaas var en djerv agent, tapper soldat og avholdt offiser, og med et uforglemmelig glimt i øyet. Vi lyser fred over hans minne. På vegne av de som har mistet en venn, mentor og forbilde. Ola Bøe-Hansen Kommandørkaptein Forsvarets stabsskole 12 13

8 Bøker til glede og nytte :aktuelt: hjemme Husk å benytte deg av våre medlemstilbud på flotte prydbøker, diktsamlinger og annen aktuell litteratur. Bruk kupongen i bladet eller gå inn på vår hjemmeside for å bestille i vår nettbutikk. - Balkan ble sammenlignet med Holocaust :aktuelt: hjemme Spionene i fare Denne boka omhandler jakten på "Tirpitz" og GESTAPOS opprulling av spionsenderne "Scorpion" på Trøndelag Teater og "Lerken" i Hasselvika. NVIO har fått 500 eksemplarer av boka Spionene i fare, skrevet av Asbjørn Øksendal. Bøkene selges nå videre til NVIOs medlemmer for kr. 100,-. Overskuddet fra salget går uavkortet til Stiftelsen Veteranhjelpen. Kr 100,- INNTEKTEN FRA SALGET AV denne boka GÅR uavkortet TIL STIFTELSEN VETERANHJELPEN. stk Asbjørn Øksendal, Spionene i fare stk Vidar Lehman, Blå beret, raud jord Navn:... Postadresse:... Sted:... Bestillingen sendes: NVIO, bygg 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo. Det kan også sendes e-post bestilling til post@nvio.no Libanon-boka Historie, religion, politikk, borgerkrig, FN-innsatsen - og ikke minst: turistlandet! Boken om Libanon gir en god oversikt over det sammensatte og kaotiske landet, på en lettlest måte. Forfatter: Erlend Larsen. Kr 200,- AV PRISEN GÅR KR 150,- TIL STIFTELSEN VETERANHJELP stk Irene Ulstein Soleim, Oppdrag Hjemmefront stk Erlend Larsen, Libanon oppdrag hjemmefront Den første boken som forteller historien om de som bærer den største byrden når Norge sender soldater til internasjonale operasjoner ,- nordmenn har tjenestegjort i krigsområder. Konene deres eller samboerne, mennene, barna, foreldrene sitter igjen hjemme, uten mulighet til å ringe sine kjære og uten å vite hva de egentlig driver med. Her er fortellingen om frykten for at soldaten skal dø, om savnet, om å takle hverdagens små og store utfordringer på egen hånd, og å oppdage at utfordringene langt fra er over når soldaten vender hjem. Full tittel: Oppdrag hjemmefront - De norske soldatenes usynlige støtteapparat. Forfatter: Irene Ulstein Soleim. Kr 299,- blå beret, raud jord I denne boken skildrer en av våre mest erfarne veteraner livet i felten, fra Bagdad via Gaza og Libanon til Sarajevo. Vidar Lehmann har vært lege og offiser i fredsbevarende FNstyrker i flere perioder siden 1960-årene. Leseren får et levende innblikk i både hverdag og dramatiske hendelser. Lehmann forteller f.eks. om hvordan det var å debriefe de nederlamdske FN-soldatene som ikke klarte å stanse massakeren ved Srebrenica - og om hvordan det var å jakte på kjernevåpen i ørkenen i Irak. Boka har egne kapitler om traumer og senskader som har rammet mange veteraner. Her blir og Khiam-rapporten offentliggjort for første gang. Men først av alt er denne boken et sterkt forsvar for de opprinnelige ideene om hva FN skal være. Kr 299,- Stiftelsen Veteranhjelp er en stiftelse som gjør det mulig å gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste pårørende som er kommet i en akutt økonomisk krise, og som trenger økonomisk hjelp. Den er registrert i Enhetsregisteret og i Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende Balkan-konflikten ble på mange måter en test for hvordan det internasjonale samfunnet skulle gå inn i konflikter hvor indre krefter var drivkraften. Av Svein BOlStAd I dokumentarene Sporene til Sarajevo og Srebrenica, byen som kunne ofres, som ble vist på NRK Brennpunkt våren 2011, satte journalist og regissør Ola Flyum og hans team søkelyset på dynamikken i det politiske spillet som omga konflikten, og viktige brikker som må være på plass før man går inn i konfliktområdet med militære styrker. Ola Flyum har bakgrunn fra undersøkende journalistikk gjennom arbeid sammen med Alf R. Jacobsen i Brennpunktredaksjonen i NRK. Ved å dyrke kontakter har han fått et unikt innblikk i verden som er skjult for de fleste. - Konflikten på Balkan tok opp i seg mye av retorikken fra 2.verdenskrig, sier Flyum. I følge Flyum gikk konflikten allerede så tidlig som i 1991/92 inn i en fase hvor propaganda fikk en betydelig plass. Han sammenligner mediadekningen med Gulfkrigen, hvor denne foregikk hele døgnet. Det var så ekstremt at befolkningen så på lokale tv-sendinger for å lokalisere de stridene partene. - Verden hadde et ekstremt behov for nyhetsdekning - å bli foret med nye bilder hele tiden. Kapitalsterke bosniske eksilmiljøer så fort verdien av dette, og hyret inn et PR-selskap med jødisk bakgrunn. Disse fikk relativt raskt terminologien over på etnisk rensing og dro paralleller til holocaust, sier han. Definisjon av begreper ble også viktig for retorikken. Konflikten i Rwanda var et klart folkemord, mener Flyum. Folkemord i betydning at man gikk etter alle, man drepte alle uavhengig av alder og kjønn. - Balkan ble sammenlignet med Holocaust, begrepet fikk dermed en utvidet betydning og ble omtalt som en kulturutryddelse. Det internasjonale samfunnet omtalte Srebrenica som et folkemord, men her ble ikke kvinner, barn og gutter under år og eldre drept. Haag-domstolen måtte omdefinere bruken av folkemord til også å omfatte denne handlingen. Pressen ble et viktig bidrag for å få fram nyansene i begrepene, sier han. De involverte partenes bevisste spill på ideologiske og etniske skiller, resulterte blant annet i en konflikt mellom den politiske ledelsen i Bosnia, med president Izetbegovic i spissen - og den daværende hærsjefen Sefer Halilovic. Ifølge Flyum dreide den seg om bruken av Mujahedinsoldater i området - og signaleffekten dette hadde for viktige støttespillere i den arabiske verden. Soldatenes deltagelse åpnet de økonomiske kranene i land som Saudi Arabia, De Arabiske Emirater og eksilmiljøer i USA, noe som var viktig for å få inn våpen og utstyr til den bosniske hæren. - Allerede i juli 2001 hadde man indikasjoner på at krefter knyttet til mujahedinkrigere med bakgrunn fra Bosnia ville gjennomføre en større aksjon, sier Flyum. Dette peker på et viktig moment - betydningen av etterretning i konflikter. - Det blir mer og mer avgjørende for å skjønne dynamikken i en konflikt, og risikoene forbundet med å sende inn militære styrker i konfliktområdet, sier han. - For å ivareta sikkerheten til de som settes inn i konfliktområdet må man ha gjort hjemmeleksa si, og man må vite at styrkene har den kraften som er nødvendig for å kunne utføre oppdraget. Militær tenkemåte fanger opp flere av disse aspektene. Man Regissør Ola Flyum sender ikke folk ut i regnvær uten skikkelig beskyttelse, sier Flyum. Han sammenligner med Libanonkonflikten: - Der hadde man et klart mandat, en avtale var på plass og partene hadde i en viss respekt for bereten. På Balkan var det stikk motsatt. Der ble styrkene kastet inn uten at noe var på plass, parter som ikke ville forholde seg til FN, som satte FN i skvis og som bevisst trakk FN inn i konflikten som en part, sier han. - Klart mandat og det å framstå med kraft blir viktigere og viktigere ved innsettelse av styrker i konfliktområder i framtiden. Det er viktig at det internasjonale samfunn er villig til å stille opp militært, som viktige bidrag for å oppnå fred, men at man må være bevist på forutsetningene og at de militære styrkene brukes med vett. Det er viktig å tenke helhetlig, og diplomatisk innsats må matche den militære innsatsen. Samspillet mellom diplomati, bistand og militære midler blir viktigere og viktigere i internasjonale konflikter i fremtidenjamfør Afghanistan. 15

9 Terje Haaverstad reiser til Afrika for å bygge opp en stat Dette har vi tro på Terje Haaverstad har jobbet i Forsvarsdepartementets avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i flere år. Nå reiser han til Afrika for å hjelpe Sør-Sudan på beina. Produksjon av smykker et prosjekt der vanskeligstilte kvinner kan tjene en slant. Før sommeren reiser tre nordmenn til det nye landet Sør-Sudan for å hjelpe til med etableringen av et forsvarsdepartement i hovedstaden Juba. - Jeg føler meg vanvittig heldig som får lov til å gå inn og gjøre en jobb som er så viktig, sier prosjektleder Terje Haaverstad. - Det ligger til rette for at vi skal kunne klare å gå inn med en innsats som faktisk kan gjøre en forskjell. Målet er å assistere et land som akkurat er født, til å kunne ha sivil demokratisk kontroll over de væpna styrkene. Det er hovedproblemet i dag - at dette er en nasjon som har vært i borgerkrig i flere tiår. Nesten alle som har posisjoner i landet har bakgrunn i en eller annen geriljabevegelse. Sør-Sudan løsrev seg fra Sudan etter et overveldende flertall i en folkeavstemning i fjor, og staten oppsto offisielt 9.juli samme år. Sammen med Storbritannia og USA var Norge en drivende kraft i utviklingen av fredsavtalen mellom Khartoum og Juba i 2005, og Norge har siden den gang vært involvert både med bistand og bilateral støtte til landet. - Når Norge har sagt A, så sier de gjerne B, og har da sakte men sikkert utviklet seg til å bli et hovedsamarbeidsland i Afrika - i nyere tid. Derfor er det naturlig at Norge ser hvor de kan gå inn og bidra til å da gjøre en forskjell, som det så fint heter, sier Haavertads - Vi kommer inn for å bygge opp strukturer likt det vi har i Europa, men etter den lokale konteksten For kort tid siden ble det bestemt av utenriksministeren og daværende bistandsminister, Erik Solheim, at man skulle si ja til å gå inn med et pilotprosjekt i seks måneder i samarbeid med Forsvarsdepartementet. - Prosjektets hensikt er å lage et programdokument for en senere langsiktig innsats hvor vi går inn på de områdene som vi er blitt enig med sør-sudanesiske myndigheter å gå inn på. Nå er det blitt innstendig bedt fra sør-sudanesiske myndigheter om at siden staten nå eksisterer, må de ha sivil kontroll over styrkene og et statsapparat som fungerer, uansett om det er problemer - mellomstatlig eller intern. Det er ikke noen vei utenom, så man kan like gjerne begynne nå. Det er langsiktig innsats uansett. Selv har Haaverstad tidligere deltatt på en lignende prosess; et treårig prosjekt som hadde som hovedprosess å assistere det nye landet Montenegro, i Den innsatsen skal evalueres nå, så jeg kan på en måte ikke dokumentere suksessen, bortsett fra at vi mener selv at det har vært en suksess, og vi har lært veldig mye av den prosessen, sier Haaverstad. Nå skal den replikeres i Sør-Sudan, og prosessen har gått fra ITS-stadiet til forstudiestadiet. I oktober i fjor ble et team fra Forsvarsdepartementet, Forsvaret, NORAD, og tenketanken DECAF sendt ned for å vurdere om Haaverstads team skulle gå inn. De gjorde enda en vurdering om det var grunnlag for å gå i gang med et FORTS NESTE SIDE 16 17

10 :aktuelt: ute «Dette har vi tro på...» prosjekt. Rapporten, som ble behandlet i utenriksdepartementet, ga grønt lys. - vi kommer inn for å bygge opp strukturer likt det vi har i Europa, men etter den lokale konteksten. Det er veldig viktig å forstå at vi ikke kommer for å gi dem noe vi har, som funker bra hos oss. Det er ikke sånn det er. Det vi gjorde i Montenegro er ikke nødvendigvis direkte overførbart til Juba, det er bare at vi må ha et startpunkt - og det er at det går an hvis du følger de prinsippene som gjelder, sier han. - De kan være veldig mange ettersom hvilken plattform du har. Har du bistandsplattform så er det ti prinsipper som er gitt ut av OECD for hvordan du skal gå inn. Hvis du har andre typer fokus - for eksempel Forsvarets fokus - at du skal få ting til å henge sammen, da er det ikke nødvendigvis bistandssiden som er den viktigste. La oss si at du har interessesiden og du har idealismesiden, det er det med å møtes i det. Har du forståelsen for det så tror jeg du har et ganske bra grunnlag. Haaverstad sier at prosjekter i Afrika er spesielle i den forstand at du må være forberedt på det uventede. Og du må være forberedt på tilbakeslag - og bruke de gode kreftene som finnes. De sier selv i Juba at den hjernekraften som finnes kommer fra diasporaen, og at det må rekrutteres folk fra utsiden til Juba for å delta i dette. Du kan ikke rekruttere lokalt, på kort sikt i alle fall. De som skal danne den ansvarlige kjernen i et sånt departement, de må ha vært utdannet i utlandet - det finnes ingen bønn, for det er ikke utdanningsinstitusjoner der som de kan tas fra, sier Haaverstad. - De som sitter i Juba nå, som vi skal sparre mot er ofte høyt utdannede folk som har studert i for eksempel USA, og som har sittet i regjeringen i Khartoum. Men sørsudaneserne ble skuffet ut av regjeringskontorene i Khartoum da landet ble selvstendig.. Og det er en lang vei å gå. Andelen analfabeter i Sør-sudan er stor, sier han. - Det er en økonomi som er basert på olje, og det er ikke bærekraftig, for oljen vil ta slutt en dag. Over 98 % av statsinntektene kommer fra oljen, og det er ikke bra. Landet har naturressurser som ikke er kartlagt enda, men det er hevet over tvil at de har så store naturressurser at de kan klare seg fint uten oljen på sikt. Det er både mineraler og jordbruk, og fiske, utrolig nok. Nilen renner gjennom sør-sudan. Det er et fantastisk land med utsikter for fremtiden hvis dette blir gjort riktig. Det er et land jeg har trua på. ifølge Haaverstad er en hovedutfordring at landet mangler infrastruktur, og det lager naturlig nok praktiske begrensninger. Han tror prosjektet i Sør-Sudan vil vare lenger enn operasjonen i Aghanistan. -Jeg mener at hvis vi sier 15 år, så har vi ikke tatt hardt i. Det tar tid å bygge kompetanse, det er ikke bare å levere et produkt og så flyr de selv, sier han. - Dette er en innsats som er en vekst, sikkerhetsreform som er forsvarsrettet; det er en vekstnæring. Det er et prosjekt som kommer til å få en ganske høy profil etter hvert og kan danne en modell for hvordan det kan gjøres andre steder. Vi har jo andre steder som Libya, Myanmar - mange land som helt åpenbart kommer til å trenge støtte, vi har andre land som kommer til å vakle i forbindelse med den arabiske vårens etterspill. Og du har flere land i vest-afrika, Mali for eksempel. Lista er uendelig over hvor man kan gå inn og gjøre ting. Og dette med å gjøre en forskjell, det er ikke bare en floskel. Haaverstad mener Norge har en historie å lene seg på, som åpner dører i Sør-Sudan. - Hvis du er i Sør-Sudan og spør noen om hva de vet om Norge, med mindre de har blitt hjulpet av Strømme-stiftelsen eller Kirkens Nødhjelp, så vil de aller aller fleste si at Norge kjenner de ikke så mye til. Men - Vi har stor tro på at dette kommer til å gå bra, men det vil ta tid, og kreve mye svette og mannskap i krokene antagelig. Norske i Sør-Sudan representert ved Terje Haaverstad og en av de mange bilene til Norsk Folkehjelp. Norwegian Peoples Aid, altså Norsk Folkehjelp, det er synonymt med Norge. De takker Norsk Folkehjelp for at de klarte seg gjennom de vanskelige årene. Og sånt glemmer de ikke. Og det kan vi nyte godt av, sier han. Haaverstad sier at Sør-Sudan er kommet for å bli som satsningsområde, og oppfordrer veteraner som ser på Afrika som en mulighet til å holde et øye på landet. Norge har jo vært der i forbindelse med UNMISS en god stund, hvert fall siden Det er et område som virkelig anbefales, pluss at Afrika er jo fantastisk, sier han. - Jeg tror jeg kommer til å holde på med dette pilotprosjektet, og så bli i en periode etter det hvis situasjonen i landet holder seg så stabilt som nå - så kan det godt bli 1-2 år. Men det er viktig å si at vi går inn på en vei her nå som er, om ikke et alternativ, så en komplementær sak til militær utenriksinnsats, som går på siden av det rent militære. Hvis vi ser på Afghanistan, så bruker de veldig mye tid på å jobbe mot lokale Dette er Sør-Sudans egentlige framtid. Første generasjon pa veldig lenge som har levd neste hele livet i fred. - De som sitter i Juba nå, som vi skal sparre mot er ofte høyt utdannede folk som har studert i for eksempel USA myndigheter, men de kommer ingen steder for viljen er ikke helt tilstede, og det er en slags disconnect mellom og distriktene og hovedstaden. Akkurat den samme utfordringen ser vi i Sør-Sudan, mellom Juba og distriktene. Likevel tror Haaverstad på suksess. - Vi har stor tro på at dette kommer til å gå bra, men det vil ta tid, og kreve mye svette og mannskap i krokene antagelig. Vi kommer til å bygge på de små suksessene. Den lille fremgangen kommer vi til å bygge videre på og dra hele lasset med etter hvert, sier han. Om det blir norske styrker i Sør-Sudan, vil det i tilfelle bli i en fredsbevarende operasjon med islett av fredsbygging, ifølge Haaverstad. - Hvis det blir det, så blir det med en FNinnsats. Spørsmålet er om vi har den type styrker som det er behov for der nede. Det vi vet er at det er behov for helikoptre. Det vi også vet er at Norge jo ikke har så mange helikoptre. Jeg tror at vi skal være forberedt på at sånne store deployeringer som vi har sett i Afghanistan og Libanon, kommer vi nok ikke til å se der nede, sier han

11 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Påsketur med NVIO 2012 Fem veteranfamilier dro avgårde til Høyfjellstua i Fageråsen i Trysil for å delta på NVIOs påsketur Av vibeke StrAnd 16 store og små fra Alta til Hønefoss var var samlet på hytta. Første dagen gikk med på å bli kjent, lage påskepynt og grilling av pølser i peisen, som ble barnas favoritt. Dagene kom og gikk og ble fyllt med alpint, langrenn og aking i akebakken. På ettermiddagen var det kakao på afterskien og på kveldstid var det filmer, singstar og spill. Jentene hadde satt av en ettermiddag til "spa-dag" med badstu, hårkur og ansiktsmaske. Men det gikk ikke lang tid før alle gutta hoppet i badstuen med restene av ansiktsmasken og hårkur i håret. Torsdagen var alle 16 invitert over til hytta til familien Bergtun på andre siden av fjellet. Der var det grilling med flere veteraner som var gjester hos familien Bergtun. Hele sju store pizza gikk ned på høykant, da det ble invitert til " mini- veterantreff" på hytta i Fageråsen, fredag. NVIO vil gjerne takke Marianne fra Aksess for flotte gaver til alle deltakere

12 :aktuelt: hjemme bygge nettverk med andre unge i samme situasjon, sier Tomter. Min tur ut foregår i perioden juni 2012, og programmet inneholder aktiviteter som kajakk/kanopadling, bygging og overnatting i gapahuk, førstehjelp, ballspill og besøk på Tusenfryd. En temakveld med fokus INTOPS inngår også som en del av ukesoppholdet. Sjekkposten vil komme tilbake med mer informasjon om arrangementet i neste nummer. Min tur ut Når far eller mor reiser ut i krigen, sitter mange barn og unge igjen med et hav av følelser og savner det å kunne dele tankene med noen i samme situasjon. Nå ønsker Forsvarets veteransenter på Bæreia å tilby disse ungdommene en arena, der de kan møte andre som skal ha, har eller har hatt et familiemedlem deployert til en av Forsvarets internasjonale operasjoner. Av irene UlStein SOleiM Som en del av regjeringens handlingsplan har Forsvarets veteransenter (FVS) satt fokus på familiedimensjonen i Forsvaret. Prosjektet Min tur ut er forankret hos Forsvarets sentrale familieforum, som mener at målgruppen barn og ungdom i alderen år er den som er minst ivaretatt. FVS ser på Min tur ut som en arena for barn/ungdom til å få oppleve det å dra ut fra familien til trygge omgivelser og meningsfylte aktiviteter. FVS gjennomfører dette prosjektet som en pilot i 2012, og mener å treffe en målgruppe det er lite satsing på i Forsvaret for øvrig. Arrangementet foregår på Forsvarets veteransenter som ligger ved Bæreiavannet, en kort kjøretur fra Kongsvinger. Her gis barn og ungdom i alderen år, som har, skal eller har hatt et familiemedlem deployert til en av Forsvarets internasjonale operasjoner, muligheten til å møtes på en felles arena i regi av FVS. Ungdommene får Forsvarets veteransenter, Bæreia. anledning til å utveksle erfaringer og bygge nettverk med andre i samme situasjon. -Det er ikke bare soldaten som drar fra familien, det er hele familien som deployerer. Dette er opphavet til navnet Min tur ut, forteller kaptein Ola Tomter, som leder prosjektet og er aktivitetsoffiser ved FVS. Han er klar på at ungdommene i denne aldersgruppen er de som har sitter inne med flest spørsmål, og som ennå ikke er så modne at de helt forstår omfanget av at et nært familiemedlem bidrar i et krigsområde på vegne av Norge. - Vi ønsker derfor å samle disse til en uke her på Bæreia fullspekket med ulike aktiviteter, og med en unik mulighet til å : f a k t a : Forsvarets veteransenter ligger i naturskjønne omgivelser på Bæreia ved Kongsvinger. Hit kan personell, både tjenestegjørende og ikke-tjenestegjørende, som på vegne av den norske stat har deltatt i en militær operasjon, samt deres nærmeste pårørende, komme for å koble av fra hverdagen. Senteret benyttes også av Krigspensjonister og krigsenker fra 2. verdenskrig, de frivillige veteranorganisasjonene, Forsvaret og forsvarets personell for øvrig. Forsvarets veteransenter er ikke et sted for behandling og/eller rehabilitering, men et sted for rekreasjon og samhold. Veteransenteret tilbyr et bredt spekter av aktiviteter, både innendørs og ute i den flotte naturen rundt Bæreia; blant annet et fullt utstyrt treningsrom, terapi-basseng (temperatur ca. 33 grader), spill- og filmrom, biljard- og dartrom og flere TV-stuer. Nytt av året er en brygge forberedt spesielt for kano- og kajakkpadling. I tillegg kan du få låne fullt turutstyr med telt, sovepose, liggeunderlag, kokeapparat og så videre. Senteret har avtaler med flere lokale aktivitetsoperatører, som den lokale golfklubben, Kongsbadet (Kongsvinger badehall), ridesenter og Kongsvinger Jeger- og fiskeforening. Kilde: Forsvaret.no Veterandagen 2012 Her er det offisielle programmet for markeringen av Veterandagen i hovedstaden 8. mai 2012: 0800 Flaggheising 0815 Kransenedleggelse på Retterstedet - tale v/stortingspresident Dag Terje Andersen 0900 Kransenedleggelse på Nasjonalmonumentet tale v/statsminister Jens Stoltenberg (Hans Majestet Kongen til stede) 1000 Åpning av INTOPS-utstillingen v/forsvarsminister Espen Barth Eide. (Hans Majestet Kongen til stede) Gudstjeneste i Oslo Domkirke Prosesjon fra Oslo Domkirke til Akershus festning 1200 alutt fra Akershus festning 1200 Åpen dag på Akershus festning Veterandagen i Kongsberg Skip i Oslo havn 1240 Kransenedleggelse i Minnelunden - tale v/forsvarssjef Harald Sunde 1430 Drilloppvisning på festningsplassen 1528 Overflyging Akershus festning 1530 Medaljeseremoni 1630 Feltkonsert med Stabsmusikken 1900 Tale ved Karpedammen scene - tale v/ leder for Utenriks- og forsvarskomiteen lne M. Søreide Eriksen 1910 Konsert v/karpedammen scene 2000 Arrangementet avslutter NVIO avdeling Kongsberg markerer veterandagen i samarbeid med Vestfold/Telemark Heimevernsdistrikt 03 og Kongsberg kommune. Programmet starter klokken i Prestegårdsparken. Tale ved ordfører i Kongsberg, Vidar Lande. Det vil bli kransnedleggelse og appeller ved veteranmonumentet. Vi oppfordrer alle veteraner i regionen om å delta på markeringen

13 Oversiktsbilde av den norske leiren Camp Nidaros ved Mazar-E-Sharif i Afghanistan :aktuelt: hjemme «Jeg er reddfor at pappa skal dø» Mens Ine Sofie Mortensens far er i Afghanistan, tenker hun hver eneste dag på at han kan dø, eller bli skadet. Samtidig er hun ubeskrivelig stolt av å være datter av en soldat. Av irene UlStein SOleiM Faren er nå i sitt andre oppdrag som stabsoffiser i Mazar-e-Sharif. Han holder til i en stor militærleir omgitt av tykke murer. Likevel føler Ine (21) på redselen hver dag. En frykt for at han enten skal bli hardt skadet, eller dø og komme hjem i en kiste. -Jeg er redd. Litt hver eneste dag. Samtidig er det viktig å ikke glemme at det kan skje en ulykke med meg neste gang jeg krysser gaten, sier hun. -Siden dette er andre gangen pappa er i Afghanistan, har jeg naturlig nok litt flere spørsmål om hva jobben hans går utpå nå, enn forrige gang - både fordi jeg har blitt eldre enn sist, og fordi jeg tør å være mer nysgjerrig og interessert. Jeg sitter inne med litt mer kunnskap og "trygghet" nå. Selv om jeg ikke konkret vet hva han gjør fra dag til dag der nede, er mitt inntrykk er at den jobben han gjør er viktig og at han jobber i et "trygt" område, forklarer Ine. TUNGT Å TA FARVEL Faren hennes reiste fra Gardermoen militære flyplass en kveld i februar. Mange familiemedlemmer velger å følge sine soldater hit, for å ta farvel. På det tidspunktet befant imidlertid Ine seg i utlandet, og hadde derfor ikke denne muligheten. -Planen var i utgangspunktet at jeg skulle være med til flyplassen da pappa skulle reise, men egentlig er jeg glad for at jeg ikke ble med, for det hadde gjort avskjeden mye tyngre for meg. Likevel var det veldig viktig for meg å få prate med pappa på Skype før han reiste, så jeg fikk sagt hadet "på ordentlig" i stedet for over sms eller telefon. Utover det prøvde jeg å ikke tenke så mye på det, sier Ine. Ines far har også tidligere deltatt i oppdrag på vegne av Norge. Da hun var bare to år, var han i Libanon i et år. Hun har bare vage minner fra denne tiden, men et inntrykk sitter spikret: -Da pappa skulle reise fra meg, nektet jeg å si farvel. Jeg har et bilde av pappa foran meg i uniform og at jeg trekker meg bort fra han. Etter hva mamma har fortalt, var jeg ganske trassig og ville ikke si hadet og gi han en klem. Ganske trist å tenke på nå som jeg er litt eldre, og kan forstå at pappa kan ha syntes det var veldig leit, sier hun. SAVNER INFORMASJON OG NETTVERK Ine er skuffet over at hun ikke fikk noen som helst form for oppfølging som datter Ine Sofie Mortensen og pårørende da faren dro på sitt første oppdrag til Afghanistan. Heller ikke denne andre gangen føler hun at informasjonen er tilstrekkelig. En liten brosjyre i posten med litt informasjon om hvordan man kommer i kontakt med de som er på utenlandsoppdrag, er det eneste hun har mottatt. Hun fikk imidlertid delta på en familiedag, rett etter at faren var deployert. -Arrangørene av familiedagen skal ha masse skryt for fint opplegg for de som skal sende ut noen i nær familie. I mitt tilfelle hadde jo pappa allerede reist, og jeg skulle ønske jeg hadde fått være med på en slik familiedag allerede første gang han skulle på utenlandsoppdrag, og jeg var gammel nok til å forstå hva det dreide seg om, sier hun. Ine forteller at hun i liten grad snakker med vennene sine om at hun har en far som bidrar i Afghanistan. Hun savner å tilhøre et nettverk der hun får treffe andre i samme situasjon fysisk. -Det er klart vennene mine spør om hva pappa gjør der nede og om jeg syns det er skummelt, men det stopper liksom der. Det er også litt av tanken rundt at jeg tenker det er viktig med et nettverk, selv om jeg har pårørendetelefoner jeg kan ringe til dersom jeg ønsker å prate, bemerker hun. Samtidig har hun blitt fortalt at oppfølgingen og forsøket på å bygge et nettverk rundt familien/pårørende har blitt veldig mye bedre enn det var da faren var i Libanon. -Da mamma gikk hjemme med oss tre barna følte hun seg alene mye av tiden og fikk ikke noen beskjeder om hva som skjedde der nede annet enn fra nyheter, sier hun. USIKKER OG STOLT Ine forteller at hun reagerer på medieoppslag relatert til Afghanistan. Hun er mer på vakt når faren er ute i oppdrag i et krigsområde. -Når jeg hører ord som Afghanistan eller Meymaneh, er jeg litt mer obs og på vakt, sier hun. Samtidig er hun ikke så opptatt av hvordan Forsvaret blir omtalt i mediene. Hun er klar på at hun har sin egen oppfatning og sin opplevelse av hvordan det er å ha en far som frivillig deltar i internasjonale operasjoner på vegne av Norge. -Jeg syns vi skal være glade vi har et så godt forsvar som vi har. Hvordan Forsvaret fremstilles har jeg ikke gitt noen ekstra tanker. Jeg har mitt forhold til det, og da får alle andre mene det de vil. Jeg er og blir datter av en soldat, og velger å være stolt av det, sier Ine. NVIO tilbyr via kameratstøtte.no et anonymt lavterskeltilbud der soldater, veteraner og familie kan sette ord på sine tanker og få svar fra fagpersonell. Basert på regjeringens handlingsplan I tjeneste for Norge tiltak 30, vil Forsvaret i tett samarbeid med NVIO legge til rette for et landsdekkende tilbud for pårørende etter modell av kameratstøtteordningen. Forsvarets veterantjeneste (FVT) skal lede og koordinere gjennomføringen av en rekke tiltak i regjeringens handlingsplan. For å gjøre dagens tilbud lettere tilgjengelig ønsker veterantjenesten å fungere som Én dør inn. Det betyr, at den som kontakter FVT kan få profesjonell bistand til å vurdere sin situasjon og til å finne veien videre. Kilde: Forsvaret.no/Regjeringens handlingsplan I tjeneste for Norge : f a k t a : Forsvarets veterantjeneste skal i samarbeid med en rekke etater og organisasjoner både i og utenfor Forsvaret evaluere eksisterende ordninger og tiltak samt foreslå eventuelle forbedringer av tilbudet til veteraner og deres pårørende. Prosjektteamet skal også lede arbeidet med å utrede og vurdere hvordan ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner bør organiseres i fremtiden. Veteranene eller deres familier kan henvende seg til Forsvarets veterantjeneste ved å ringe , sende e-post til veterantjenesten@mil.no, ta kontakt på Facebook eller møte opp på Akershus festning i Oslo. Kilde: Forsvaret.no : f a k t a : Kameratstøtte.no er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO og Mental Helse Norge. Bakgrunnen for samarbeidet, var et ønske om å bidra til bedre helse og livskvalitet for nåværende og tidligere soldater og deres pårørende, med en meldingstjeneste hvor man kan dele tanker og erfaringer med en likemann. Landsdekkende kameratstøttetelefon: Meldingstjeneste: Facebook: kameratstøtte.no Kilde: kameratstøtte.no 24 25

14 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Hederstegn til ny ordfører Foto: Sigbjørn Kristiansen Øverst: Yngve, Maria og Inger Johanne Alnes. Nederst: Kevin Olsen og Magnus Nordmann, noen av barna som koste seg under familiedagen Stor familiedag på Akershus festning Mange spennende aktiviteter både for foreldre og barn. Her tar Trond Werner fra NVIO avd. Oslo med barna på tur. Av Kjell Edvard Olsen På forrige veterankveld i Hedmarkforeningen delte vi ut forbundets hederstegn i sølv til den nye ordføreren i Stor-Elvdal kommune, Even Moen. Even har lang erfaring fra mange utenlandstjenester, og som mangeårig nestleder i NVIO avdeling Hedmark har han jobbet aktivt med veteransaken. Dessverre måtte Even trekke seg fra styret da han ble ordfører. Vi ønsker han lykke til som ordfører! Forsvarsmuseet arrangerte onsdag 22. februar Den store vinterferiedagen. I tillegg til spennende utstillinger på museet, fikk barn og foreldre anledning til å kjøre med beltevogner, hest og vogn, møte Forsvarets hundeskole med hvalper, se og høre ekte svartkruttskyting og gå på skattejakt. KriStin BjerKli Leder Trond Werner og nestleder Per Chr. Jacobsen i NVIO avdeling Oslo, stilte opp med beltebil, dekorert med NVIO-flagg, til glede for både store og små som fikk seg en tøff rundtur i snøfonnene på festningen. - Vi har kjørt barn rundt på vinterferiedagen tidligere i denne doningen her. I fjor stilte vi dessuten opp på åpent arrangement på Veterandagen her på festningen, og på "Den store kule dagen" for kreftsyke barn, med motorsykler og minijeep. Det var virkelig tilfredstillende å se hvor lykkelige de syke barna ble da de fikk sitte på en tur på motorsykler, og kjøre jeep, forteller Jacobsen. Sjekkposten tok en prat med noen av de frammøtte barna for å høre hva de syntes: Kevin Olsen og Magnus nordmann: Hvordan var det å kjøre lukket beltebil? Kevin: - Kjempekult Magnus: - Morsomt Hva var det mest spennende? Kevin: - Da den kjørte over den store snøfonna der borte, og bilen stod rett opp i været. Skal dere prøve flere kjøretøy her? Magnus: - Vi skal prøve den andre åpne beltebilen også, og hest og kjerra. Hva annet har dere lyst til å se her i dag? Begge: - Vi skal se alt! - Nå skal vi se på narkotika- og minesøkerhundene Var dere her da de fyrte av kanonene? Begge: - Ja. Skvatt skikkelig da de ble fyrt av, men vi ble ikke redde altså. Yngve, Maria og inger johanne Alnes: Hvordan var det å kjøre åpen beltebil? Yngve: - Morsomt. Maria: - Veldig spennende å kjøre beltebil. inger johanne: - Interessant. Hadde ikke forventet å kjøre noe sånt i vinterferien. Var det litt skummelt å kjøre over den store snøfonna? Alle: - Nei, ikke skummelt men gøy! Skal dere prøve flere kjøretøy her? Maria: - Gjett om! inger johanne: - Vi skal prøve alt. Hva annet har dere rukket å gjøre her i dag? inger johanne: - Vi så på narkotika- og minesøker hundene. De var å kjempesøte. Utrolig at de klarer å finne sånne ting. Sjekkposten retter: I bildeteksten på side. 28 sto det at Kjell Edvard Olsen er president i NVIO. Dette stemmer ikke. Og side 20 i siste spalte skal det selvsagt stå I tillegg ble nesten 800 bosniere drept av serbiske snikskyttere, og ikke bosniske slik det står i teksten

15 :kontakt: med leserne :kontakt: med leserne En dag i desember i Kfar Chouba - Kan man bokstavelig talt se granater komme farende mot seg over himmelen? I alle år har vi ment at det var tilfelle denne flotte desemberdagen i Vi så noe et glimt av refleks i solen, som straks etter eksploderte i et drønn vel meter i rett linje fra lagets posisjon. Vi var i landsbyen Kfar Chouba, der troppen var blitt utstasjonert da vi avløste Norbatt I i Sør-Libanon. Kfar Chouba ligger høyt oppe i fjellene, 1200 meter over havet, oppe på Golan. Av Ø.H. johansen Tropp 3/kp B, med unntak av et geværlag, var blitt utstasjonert her i september Det fantes ikke et eneste helt hus i landsbyen, alt var blitt bombet sønder og sammen to år før av israelske fly fordi PLO hadde etablert seg i området. Ingen strøm, ingen hele hus, ingen infrastruktur, ingen butikker og bare noen få mennesker, som holdt ut mer eller mindre fordi de ikke hadde mulighet til å flykte ut av området. Laget bemannet en kombinert OP/CP døgnet rundt, ved innfarten til Chouba. Utsikten over Sør-Libanon var fantastisk. Lengst i øst så vi konturene av korsfarerborgen Beaufort, i sør så vi langt inn i Israel, i nord lå B'kaadalen mot Beirut og i øst reiste Golanhøydene seg videre oppover. Om dagen kontrollerte vi de få bilene som kjørte inn og ut av Kfar Chouba. Vi fylte sandsekker og enda flere sandsekker - og temmelig idiotisk; drev sluttet orden. Om natten var vi OP og rapporterte uregelmessigheter og beskytning videre til kompaniet. I tillegg gjennomførte vi hver natt patruljer gjennom ruinene, i bekmørke, med påsatte bajonetter! For et lag med seks mann var den største utfordringen å få seg et par timers søvn per døgn. Krigshandlinger i vår umiddelbare nærhet så vi lite til, kampene forgikk i Beirut denne høsten. Etter et par mannskapsforsterkninger i desember ble laget flyttet nesten opp til toppen av Golan, rett nedenfor en israelsk militær radarinstallasjon. Øyensynlig skulle vi ikke være der. Israelerne begynte øyeblikkelig med trakassering ved å sende mg-salver rett over eller rett ved vår posisjon. Laget ble trukket ut og ned til den sør-østlige utkanten av Kfar Chouba. - Ikke langt nok vekk, mente sannsynligvis IDF og mobiliserte SLA (South Lebanese Army, eller Haddad-styrken, som vi kalte dem), med major Saad Haddad som sjef. SLA mente øyensynlig at løsningen var kanon og startet beskytning med 155 mm feltartilleri. Vi så den første granaten eksplodere, fikk ropt GAUPE men vi hadde et lite problem, vi hadde vært i denne posisjonen såpass kort tid at vi ikke hadde fått opp eget beskyttelsesrom, ergo søkte vi dekning i en åpen kjeller rett ved huset og OP'en vi hadde etablert oppe på et tak. Den neste granaten hørte vi ikke komme. Den landet rett ved - ti meter fra kjelleren vi hadde krøpet sammen i. Dritt og steiner haglet inn over oss. Men vi priset oss lykkelig over at den ikke hadde landet tre - fire meter lengre fram, da hadde det blitt litt av et smell siden vårt ganske store ammolager (20-30 håndgranater, mange M-72, stykk 84mm granater, tusenvis av håndvåpenammunisjon.) som lå lagret mellom vårt primitive dekningsrom og nedslaget. De neste fem granatene landet rett ved oss. At granater plystrer fikk vi konstatert. Vi hadde flaks. Haddad kunne like godt ha lyktes med å ta livet av oss. Etter beskytningen forløp dagen rolig, natten likeså med innlagt nattpatrulje/ambush og vakt på OP'en. - Merkelig mange israelske soldater som holder øye med stillingen vår fra toppen av Golan, kunne troppsjef Rist og jeg konstatere tidlig om morgenen dagen etter fra vår posisjon på OP'en. Etter ytterligere en halv time, nå alene, oppdager jeg plutselig et libanesisk flagg som beveget seg bak en bakketopp, festet høyt oppe på en tynn radiomast. Dette var nok årsaken til publikumet. Og hva var nå dette? Svaret kom som et lite sjokk, dagen etter at syv 155mm granater landet i posisjonen vår. Først kommer en Willys påmontert en 106mm rekylfri kanon, så en Sherman-tank, et par PPKer, ytterligere et par Willys med kanoner, nok en Sherman-tank og et par små lastebiler fulle med bevæpnet milits, pluss et par israelskproduserte jeeper. I helsike gjør jeg nå, alene på OP'en og resten av laget på fem mann i senga etter nattpatruljen? Jeg skriker mot huset der laget ligger at det kommer stridsvogner fra Israel alle i stilling! Jeg prøver å få kontakt med troppssjef på radioen, men ingen svarer. Prøver flere ganger å få kontakt med troppen før noen svarer. Gjentar at stridsvogner kjører mot stillingen. Haddad må ha hatt med seg over hundre mann som han hadde transportert gjennom det nordlige Israel fra Maryajoun. En av Sherman-tanksene peiset forbi OP'en mens jeg snakket med troppsstaben og en Willys kjører en annen vei, utenfor vår kontroll, mot sentrum av Chouba, med en rødhårig israelsk offiser om bord. Laget kom seg ut i stillingene, med en 84 mm Carl Gustav og en MG-3. Resten av Haddads avdeling stoppet cirka 150 meter fra vår stilling da de så at vi siktet på dem. Man tenker relativt raskt når adrenalinet stiger. En av tankene var om det ikke var lurest å trekke seg ut så fort som bare det i ly av terrenget. Seks av oss mot over hundre mann med kanoner og pansrede kjøretøyer? Feige, fornuftige eller bare idiotiske nok til å bli? Vi ble. Skalleberg og Gravdal bemannet Carl Gustav'en. Sivertsen og Normann bemannet MG'en, med hovedoppgave å holde nede snipers som SLA hadde plassert ut blant steinene ved siden av veien. Yngstemann, Johnsen, fikk med seg tre M72 og ordre om å snike seg mellom steinene mot Sherman-tanksen, som hadde kjørt forbi i en støvsky og plassert seg med kanonen pekende mot stillingene til resten av troppen nedenfor i terrenget, og ta ut stridsvognen hvis det ble åpnet ild. Selv lå jeg mellom Carl Gustav'en og MG'en med radio og to - tre M-72 tilgjengelig. Over radio hadde vi fått beskjed om at bataljonens NK var på vei mot Chouba fra Saqi. SLA-militsen og vi stirret på hverandre en god stund inntil jeg tok sjansen på å gå ut på veien og vinket at en av jeepene skulle kjøre nærmere. Våpnene våre var naturligvis skarpladde. En jeep kjørte opp mot våre stillinger og ut steg ingen ringere enn Saad Haddad selv, og kurisiøst nok en israelsk oberst med stor mage. Jeg ble bommet for en sigarett av majoren (han døde senere av lungekreft) og fikk fortalt han at han kunne vente i stillingen til oberstløytnant Sleppen ankom. Han var pratsom og fortalte at vi ikke kunne bli der vi var fordi dette var SLAs område. Uvanlig nok skrøt soldatene hans av oss mens vi ventet: - Very good sergeant and soldiers! Vi får anta at det gjaldt deres observasjon av hvordan vi reagerte og utgrupperte da de rykket mot oss. Haddad ga oss 24 timer på å trekke oss ut av Kfar Chouba, hvis ikke ville han angripe oss med artilleri og bombekastere. Bataljonsjef Hunstad forsterket troppen med en PKK og 20 mann og var meget tydelig i en pep-talk til troppen: - Vi trekker oss ikke en millimeter tilbake! Vi regnet med at mange av oss ville bli drept eller såret under et slikt angrep, men vi hadde ingen tunge krumbanevåpen å svare med så vi måtte bare finne god dekning før ragnarokk og gjøre oss klar når Haddad sendte inn militsen. Folk hadde nok med sine egne tanker i timene og natten som fulgte et par stykker i andre ledd av troppen måtte Dagens Kfar Chouba er langt roligere. dimitteres etter denne opplevelsen. Vi hadde ingen splinthåndgranater så sjokkgranatene, som vi hadde to - tre stykker av hver, fikk tapet en ring av tunge spiker rundt seg. Om dette var lovlig eller ikke fikk komme i neste omgang. 25 minutter før fristen gikk ut ble vi trukket ut. I følge sjefen, oberst Hunstad, som jeg pratet med noen år etter, hadde han selv tatt avgjørelsen om å trekke avdelingen ut av Chouba. Han hadde orientert sine overordnede om den prekære situasjonen, men ikke hørt noe fra Forsvaret i Norge, fra UNIFIL ledelsen i Naqura eller FN i New York. Jeg kunne ikke risikere å miste av mine menn for å verne om en utbombet ruinby langt vekke fra Norge, fortalte den da pensjonerte obersten. Troppssjef Rist mente at et par av gutta hadde gjort seg fortjent til noe mer enn det lille risikotillegget etter dette, og anbefalte forfremmelse. Anbefalingen gikk greit videre oppover i Norbattsystemet, men som alle husker så var forsvaret hjemme i Norge lite imponert av folk med erfaring fra FN. Hva skulle mobiliseringsforsvaret med folk med slik erfaring? Norbatt beholdt CP/OP'en vi hadde i Kfar Choubas nordlige innkjørsel, bemannet med et geværlag, resten av byen overtok Haddad. De tre andre geværlagene og troppstab ble flyttet ned til Kfar Hamam. IDF hadde dermed full kontroll over denne innfartsveien fra Golan og inn i hjertet av Sør-Libanon, som de blant annet benyttet under bakkeangrepet i En hektisk dag i Kfar Chouba ble etterfulgt av rolige dager, så nye alvorlige episoder. Norbatt fikk sine første falne i denne perioden. UNIFIL, som var av brigadestørrelse (cirka 1/26-del av styrken som står i Afghanistan i dag) mistet over 50 soldater det første halvannet året og mer enn 250 ble skadd og såret i samme periode. Situasjonen i Libanon, med våre gode relasjoner til sivilbefolkningen var sannsynligvis svært annerledes enn det våre folk opplever i dagens Afghanistan. Men antakeligvis setter det å ha med seg skarpladd våpen på do og i sengen, overalt og hele tiden, samtidig som du ikke helt kan slappe av fordi noen kan finne på å sende et skudd eller granat i din retning, relativt like spor hos enkeltmennesker, og tar tid å bearbeide. Stort sett ble avdelingene som kom hjem fra Libanon på dette tidlige stadiet aldri debriefet, men dimittert rett fra flyet

16 :kontakt: med leserne :kontakt: med leserne Help for Heroes Sommeren 2011 gjennomførte 15 venner noe som aldri hadde vært gjort før. For å samle inn penger til organisasjonen Help for Heroes (H4H) besteg de på 48 timer de 20 høyeste fjelltoppene i Wales. Ingen trodde målsetningen var gjennomførbar og det viste seg også å bli en strabasiøs tur. De innsamlede midlene ble gitt til H4H. Av rasmus FAlcK Help for Heroes ble startet av ekteparet Bryn og Emma Pary etter et dypt gripende besøk til veteraner på sykehuset Sally Oak Hospital sommeren De ønsket å bidra til å hjelpe skadde og sårede veteraner. Andre som har hjulpet organisasjonen er vennene Malcolm og Keith. De fullførte nylig sin mammutsykkeltur fra Vancouver til Mexico. Turen som var på 2000 engelske mil ble tilbakelagt på 22 dager. Hensikten var å samle inn penger til H4H. Noe av grunnen til ønsket om å støtte organisasjonen var at de begge to har sønner som tjenestegjør i den britiske hær. Den første ideen til H4H var å gjennomføre en sykkeltur fra Caen til Cannes og å samle inn pund. Ideen vokste og ekteparet tok utfordringen, nemlig å Husk at du finner NVIO på Facebook og web samle inn 8 millioner pund for å bygge et nytt rehabiliteringssenter for veteraner. Den store Big Battlefield Bike Ride ble gjennomført i mai Ekteparet syklet 350 engelske mil gjennom Frankrike sammen med 300 syklister. Blant deltagerne var generaler og korporaler, husmødre og forretningsfolk. Åtte måneder senere hadde de lykkes med å nå målet, nemlig å samle inn de åtte millionene. Pengene fortsatte å strømme inn. Help for Heroes hadde truffet en nerve i befolkningen og ble raskt et nasjonalt fenomen. PASSERT ÈN MILLIARD Siden starten har ekteparet lykkes med å samle inn 129 millioner engelske pund. På hjemmesiden finner man en daglig oppdatering av innsamlede midler, men også en presentasjon av prosjekter som har fått midler. Det er også en oversikt over fremtidige prosjekter som trenger penger for å bli realisert. Bedrifter oppfordres til å gi og på denne måten bidra til sitt samfunnsansvar. De fleste pengene kommer imidlertid fra enkeltpersoner, og ofte er dette lokale initiativ. Det kan være aktiviteter som kakelotterier, kunstnere som gir malerier som auksjoneres bort, det er samlet inn penger på puber, sangkor holder konserter, det er avholdt løp for veteranbiler; det utføres utlodning på bryllupsjubileer og flere andre ting. Pressen har bidratt med flotte omtaler av mange av disse lokale aktiviteter. Forsvarssjefen uttalte da også nylig at det britiske folk har en lang tradisjon for å vise sin støtte for våre soldater. Det er en stor støtte å vite at så mange mennesker bidrar med sitt her hjemme for å være sikker på at våre kvinner og menn får de best mulige behandlingstilbud. Australia minnes sine veteraner! Årlig reiser en rekke australiere til Gallipoli i Tyrkia for å minnes de mange som falt der under den første verdenskrig. I forbindelse med 75-års dagen i 1990 deltok Australias statsminister og New Zealands guvernør, veteraner og turister på andakten ved morgengry. Stadig flere unge deltar, mange omsvøpt i det australske flagg, mens andre har på seg de grønne og gule t-skjorter som kjennetegner Australia. Flere har tatoveringer av det australske flagget. Av rasmus FAlcK Deltakerantallet øker stadig og er nå på om lag For noen år siden var en rockekonsert en del av minnestunden. Mange oppfatter dette som et tegn på at de yngre på denne måten ønsker å hedre tidligere generasjoners krigsinnsats. Andre hevder at dette er et tegn på nasjonal stolthet. Da den første verdenskrig brøt ut hadde Australia bare vært et samveldeland i 13 år. Det var et sterkt ønske om å markere nasjonen. Australia og New Zealand utrustet et ekspedisjonskorps med det senere så kjente navnet Australia and New Zealand Army Corps (ANZAC). ANZAC var en del av de alliertes felttog for å erobre Gallipoli halvøya. Planen var utarbeidet av Winston Churchill. Hensikten var å åpne veien til Svartehavet for de allierte sjøstridskrefter. Man ønsket å erobre Istanbul, hovedstaden i det Ottomanske rike, som var alliert med Tyskland. Ekspedisjonskorpset ble landsatt 25. april 1915 og møtte voldsom motstand fra tyrkerne. Det som var ment som et raskt felttog trakk ut, og etter åtte måneder ble det besluttet å trekke ut. Det var en rekke falne. Australia mistet og New Zealand soldater. Nyhetene om landgangen 25. april gjorde Medlemmer fra Australia's Federation Guard minnes hvert år Gallipoli. et sterkt inntrykk hjemme og datoen ble fort en minnedag. Selv om felttoget mislykkes, ble det skapt en legende som ble en viktig del av den nasjonale identitet i begge land. I 20-årene ble ANZAC-dagen etablert som en nasjonal minnedag for de australiere og newzealendere, som mistet livet under den første verdenskrig. Befolkningen i Australia var den gang på 5 millioner, hvorav deltok i krigen. Tilsvarende var tallene for New Zealand en million innbyggere og krigsdeltagere. I dag minnes man alle som har falt og deltatt i alle kriger siden den første verdenskrig slik som for eksempel Korea, Vietnam, Irak og Afghanistan. I Australia har man faktisk et eget symbol i bronse for alle veteraner som ønsker å ha det på sin grav. Gallipoli var en liten del av første verdenskrig. Likevel fikk felttoget en stor betydning som et viktig symbol for landenes nasjonale identitet. Hele befolkningen er involvert i høytidelige minneseremonier i takknemmelighet og nasjonal stolthet for alle de kvinner og menn som har kjempet og falt. Dagen er blitt Australias største nasjonaldag. Det avholdes minnegudstjenester ved daggry da landingen fant sted. Senere på dagen marsjerer tidligere soldater i de større byer og på mange tettsteder. Minnehøytideligheter avholdes ved krigsminnesmerker over hele landet. Det avholdes også minnestunder ved de fleste skoler. De senere år har det vært avholdt en spesiell ANZAC-fotballkamp på Melbourne Cricket Ground. Dette er blitt en av landets viktigste sportsbegivenheter. Kampen markerer ANZAC ånden mot, oppofrelse, utholdenhet og kameratskap. Før kampstart er det en minneseremoni. Last post og nasjonalsangen spilles. Det er tilskuere. Kampen vises på TV. Det avholdes også en egen rugbykamp mellom landslagene fra Australia og New Zealand. Og som en general kåret til årets navn i Australia uttalte: - Dette er ikke veteranenes dag. Dagen tilhører ikke forsvaret selv om de har et ansvar for dagen. Dette er hele folkets dag! 30 31

17 :kontakt: med leserne Leatherman før Kr 1.100,- Kampanjepris på vårt restlager: Krig for fred? Mini Maglight Kr 250,- Nå Kr 550,- Nå Kr 125,- Kampanjepris på : Mini maglight før kr. 250,- nå kr. 125,- Letherman før kr ,- nå kr. 550,- Pengene går til Stiftelsen Veteranhjelpen. Norge har i lengre tid vært involvert i internasjonale militære krigsoperasjoner i Adenbukta, i Libya og i Afghanistan. Av Sverre j. AUne nvio AvdelinG KriStiAnSAnd Krigsoperasjonene krever både økonomi og materiell, og personell for å håndtere oppgavene på vegne av den norske regjering. Unge norske soldater sendes til disse krigsoperasjoner, og mange invalidiseres psykisk og fysisk, eller blir drept. Disse ofre får minimalt med oppmerksomhet i sine hjemland. Det synes å være triste visjoner norske myndigheter har for den tredje verdens problemer, når krigsoperasjonene eskalerer og synes endeløse. Og det grenser til absurd politikk når norsk deltakelse i krigsoperasjoner fører til at flyktningestrømmen fra områdene øker. Det er faktisk et udemokratisk virkemiddel å bombe andre land for dernest å kreve at de endrer sitt styresett. NATOs stående styrker i Atlanterhavet er i dag voktere for vestlig skipsfart som trues daglig utenfor Somaliakysten i Adenbukta. En norsk fregatt deltar i styrken der, og de patruljerer i havområdet for å hindre somalisk piratvirksomhet. Dette betyr at pirater robber skipslaster som fraktes nær deres kyst. Dette uttrykker og forteller en del om økonomisk ulikhet i forholdet mellom NATO-landet Norge og det fattige afrikanske landet Somalia. Det oppleves absurd at Vestens gods og gull av Mannskap ombord på et Orion P3N overvåkingsfly leter etter pirater utenfor Somalia forbruksvarer seiler forbi i Adenbukta, og internasjonale marinestyrker fra Vesten må passe på frakten, og om nødvendig drepe pirater. NATOs stående styrker i Atlanterhavet ble opprettet i sin tid under den kalde krigen for å forsvare det europeiske kyst- og havområde. Når de nå er i tjeneste i Adenbukta, er de langt vekk fra sitt egentlige område. På samme måte har det vært med krigsoperasjonene i Libya og Afghanistan. Våre soldater er langt vekk. U-landspolitikk er ikke tjent med å være militarisert. De viktige politiske virkemidler bør ha målet for en ny økonomisk verdensorden og styrking av helsehjelp i U-land. Målet må være å hjelpe den tredje verden til likeverd og demokrati, der de militære styrker gjerne kan være vaktbikkjer, men hjelpeorganisasjonene og diplomatiet må få gjøre jobbene sin. Krig løser ikke noe for sivilbefolkningen. NVIO gratulerer : NVIO avdeling Nordmøre med sitt 30-årsjubileum 6. mai! NVIO avdeling Gudbrandsdalen med sitt 20-årsjubileum 8. april! NVIO avdeling Søre Sunnmøre med sitt 20-årsjubileum 30. april! NVIO avdeling Østfold med sitt 15-årsjubileum 24. april! 32

18 :aktuelt: invitasjoner Barnas ferie I denne utgaven av Sjekkposten følger det med et familietilbud fra Stena Line- med full fokus på barna. Tar du med deg barna på Barnas båt, er du sikret at de blir underholdt fra første stund. Spenningen starter med èn gang de kommer ombord; her finnes det pirater som trenger hjelp til å befri piratvennene sine fra fengsel- og hele veien over til Danmark får barna være med på et spennende rollespill. Ønsker man et opphold i Fredrikshavn er en overnatting på The Reef et must for badeglade barn. Hotellet har enormt badeland utformet som en magisk øy, komplett med strandbarer, fossefall, langgrunn strand- og en vannsklie. Men selv om ferien er lagt opp til at barna blir underholdt hele veien, kan man kanskje vurdere en tur i Stena Lines nye spa. Her får de voksne garantert en rolig og avslappende opplevelse. Invitasjon til veteraner fra internasjonale operasjoner bosatt på Ringerike: Ordførerne i Ringerike, Hole, Jevnaker og Modum kommuner ønsker å hedre alle lokale veteraner som har tjenestegjort i utlandet fra 2.Verdenskrig og frem til i dag. I den anledning inviteres det til en markering i Ringerikshallen tirsdag 8.mai fra kl Det tilbys bevertning som baguetter, kaffe og mineralvann. For påmelding, kontakt Heidi Brudal på telefon: eller e-post: heidi.brudal@online.no innen 27.april. 34

19 :medlemsservice: :medlemsservice: Medlemsfordeler Som medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr. Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for oss å finne seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere slik at alle medlemmer kan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få til gunstige avtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva medlemmene selv ønsker som medlemsfordeler. Ta gjerne kontakt om dere har forslag. Full info om medlemsfordeler finner du på Brilleland Gjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIO sine medlemmer følgende: Komplett brille: 10%, Solbrille: 10% Produkter fra Aksess & Daylight NVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær hos Aksess & Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs nettbutikk. Justissektorens kursog øvingssenter Som medlem i NVIO får du medlemspriser på overnatting hos JKØ i Stavern. For bestilling/priser, se kontaktinformasjon på feriesenterets hjemmeside eller ring direkte til senteret for priser. Hurtigruten NVIO har inngått en avtale med Hurtigruten og medlemmene vil etter hvert få spennende tilbud på reiser i Bestilling til: BI Reiser v/bjørn Inge Nordland, tlf: Discover Travel Som medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge 1000,- i rabatt per person. Oppgi at du er medlem i NVIO når du skal bestille din drømmeferie. Se og tlf: Lilleput reiser Reiser til skjulte, greske perler! April t.o.m. 11/6 og 13/8 8/10 10 % rabatt. Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjøres på telefon, og medlemsnummer må oppgis. Tlf , Siftelsen Arkivet Stiftelsen Arkivet gir alle NVIO`s medlemmer gratis omvisning (full pris kr. 60.-) i Gestapokjelleren samt tilgang til vårt bibliotek som har en av landets største samlinger av okkupasjonshistorie. Se stiftelsenarkivet.no Falstadsenteret. NVIO medlemmer får inngang til student/honnør pris. Nobels fredssenter NVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobels fredssenter. Barn under 16 år har gratis adgang. Husk å vise NVIOs medlemskort i billettluken! Sandefjord paintball NVIOs medlemmer får 15% rabatt mot fremlagt medlemsbevis hos Sandefjord Paintball. post@sandefjordpaintball.no Artic glass Andøya Medlemmer av NVIO får 30 % på håndlagede glassprodukter fra Arctic glass Andøya. Seniortilbud SATS Som NVIO medlemmer over 60 år får en rekke fordeler dersom du ønsker å melde deg inn i SATS. Benytt deg av muligheten til å få en gratis prøvetime på ditt lokale SATS senter. Kupong for gratis prøvetime finner du nederst på siden. For mer informasjon om denne medlemsfordelen, priser, SATS sentere, hvordan melde deg inn, og info. til allerede SATS medlemmer - se menyvalg: Medl.fordeler, Seniortilbud SATS. Hotel Express Norge Medlemmer av NVIO får medlemskort hos Hotel Express Norge til kr. 1360,- + mva (ordinær pris: 1780,- +mva). Medlemskortet er er gyldig i 12 måneder fra utstedelse og gir inntil 50 % rabatt på over 180 medlemshoteller i Norge samt over 5000 hoteller verden over. Rabattene gjelder for både enkelt-og dobbeltrom. For mer informasjon ring og spør etter Jan-Erik (direkte ) eller send mail janerik@hotel-express.no og henvis til NVIOavtalen Magnor glassverks fabrikkutsalg Magnor Glassverks fabrikkutsalg tilbyr NVIOs medlemmer 20 % rabatt av fabrikkpris på Magnors krystall og porselensserviser. Fabrikkprisen er allerede % lavere enn veiledende pris. På Magnor finnes fabrikkutsalg, sesongbutikker og porselen- og interiørutsalg. Rabatten gjelder ved fremvisning av gyldig medlemskort. Eidskog Lys Eidskog Lys har den glede å tilby NVIO sine medlemmer rabatt i vårt fabrikkutsalg lokalisert på Matrand i Hedmark kommune. Vi gir 10 % rabatt på alt i butikken. Sortimentet inneholder selvsagt kvalitetslys fra egen produksjon men også et stort utvalg av servietter, gaver og interiør samt klær og smykker. Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider VETERANER Forsvarets Veterantjeneste/ Forsvarets Veteransenter Roger Helmers: myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Kameratstøtte.no: Dovrefjell alliansen: World Veterans Federation: Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: neplus/veteransandmilitaryfam ilyhealth.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: Forsvarsnett: Norges Offisersforbund: Forsvarsnett: Befalets Fellesorganisasjon: Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): Norsk Tjenestemannslag NTL: Personellforbundet: Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for Forsvarets Forum: FN-sambandet: Folk og Forsvar: Milforum Norske reserveoffiserers forbund PSyKISK HELSE- ORGANISASJONER Mental Helse Modum Bad Senter for Krisepsykologi: HELSE Doktor Online Norsk Pasientskadeerstatning Fritt sykehusvalg RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere NaNorge ANDRE NyTTIGE NETTSIDER Advokaten: pårørende: Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørendetelefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: Tlf: oholsen@bluezone.no oholsen1@gmail.com Visepresident Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: ka-dyr@online.no Styremedlem Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: heidi.brudal@online.no Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Mob: Tlf: Fax: annekari.andreassen@gmail.com Styremedlem Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: valr@online.no Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: Mobil: Kontor Banak Mil tlf: oleynden@online.no Forbundstyret i NVIO 2010/2012 Styremedlem Amund Flesvik Vestre Hurdalsvei Maura Mob: amu-fles@online.no 1. Varamedlem Kjell Brosten Øvre Stokkavei Stavanger Tlf: Mob: ksb@scantech.no 2. Varamedlem Frank Freding Langstranda Bodø Mob: ffreding@hotmail.com 3. Varamedlem Sigurd Jentoft Pedersen Aronnesvn Alta Mob: sijepe@gmail.com 4. Varamedlem Per Morten Bjørnstad Korvaldveien Mjøndalen Tlf: Mobil permortenbjornstad@gmail.com 5. Varamedlem Dag Handal Hammerslandsgr Søreidgrend Tlf: Mob: dhandal@rocketmail.com Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eynden, Sigurd Jentoft Pedersen Region 2: Nordland Kjetil Valrygg, Frank Freding Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder, Vestfold, Telemark Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Dag Handal Region 6: Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Oppland, Hedmark Heidi J. Brudal, Amund Flesvik, Per Morten Bjørnstad

20 :amedlemsservice: :medlemsservice:e Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: , Mobil: post@alta.nvio.no, NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil Privat post@asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: post@aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Odd Egil Berntsen Kronstad Hovedgård Kronstadveien Bergen Mobil: Tlf: post@bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: , Telefon: post@bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen Telefon: Mobil: post@drammen.nvio.no, NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: post@follo.nvio.no, NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: post@froya-hitra.nvio.no, NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: o-hartveit@hotmail.com post@forde.nvio.no NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): , Mobil: Telefon: (a): post@meloy.nvio.no, NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina Telefon: Mobil: post@gjovik-toten.nvio.no NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: post@glamdal.nvio.no, NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Arne Hovland Sørbygdsveien 338, 2636 Øyer Mobil: Telefon: , post@gudbrandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: , Mobil: post@hadeland.nvio.no NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: post@hamar.nvio.no, NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: post@hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Knut Forn Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: , Mobil: post@harstad.nvio.no NVIO avd.haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: , Mobil: post@haugaland.nvio.no, NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: post@havoysund.nvio.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: , M: post@hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn Kongsberg, Mobil: post@kongsberg.nvio.no, NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: Mobil: post@kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: , Mobil: post@kvalsund.nvio.no, NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Lund Haugav Husnes Tlf: post@kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: post@mandal.nvio.no, NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: Kontor Banak: Mil tlf post@midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: , tlf: , post@namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien Skjetten Mob.tlf post@nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien Averøy M: post@nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Telefon: post@ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: post@oppdal.nvio.no, NVIO avd. Oslo Leder: Trond Werner Postadr: Bygn. 55, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Telefon: , post@oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Kveldssolgata 78, 8618 Mo i Rana Telefon: Mobil: post@rana.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533, Tyristrand Mobil.: post@ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn Hundvåg Mobiltelefon: post@rogaland.nvio.no, NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: , Tlf: post@romsdal.nvio.no, NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: , Fax post@roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund PB. 75, 8201 Fauske. Mobil: post@salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: , Mobil: Fax: post@sandefjord.nvio.no, NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: Mobil: post@sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: post@svalbard.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: post@sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: , Mobil: post@sor-varanger.nvio.no, NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: Mobil: post@tana.nvio.no, NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mobil: post@troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: post@tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: post@trondelag.nvio.no, NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: , Mobil: post@valdres.nvio.no, NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: post@vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei Myre Mobil: Telefon: post@vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567, 5703 Voss, Tlf: , Mobil: post@voss.nvio.no, NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. ytre-helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: Mobil: post@ostfold.nvio.no, NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Telefon: Mobil: post@ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner SEKRETARIATET: NVIO, Bygning 60 Oslo Mil/Akershus 0015 Oslo Telefon post@nvio.no Forbundets hjemmeside: Bankgiro Org.nr Fung. Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Informasjonssjef/redaktør: Katrine Sviland Mobil: e-post: katrine.sviland@nvio.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: , e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: , e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: e-post: bjonaes@online.no Helse: Geir Stamnes Mobil: e-post: gstamne@online.no Familiestøtte: Irene Ulstein Soleim mobil: , irene.soleim@nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO Bli fan av oss Facebook 38 39