Publisert , revidert lexidøgn. Sykehjemmet som læringsarena. - ny døgnrytme til beste for alle. mangfold og muligheter

Transkript

1 Publisert , revidert lexidøgn Sykehjemmet som læringsarena - ny døgnrytme til beste for alle mangfold og muligheter

2 Det kan fritt kopieres fra denne modellboka hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres til å oppgi bokas navn, publiseringsdato, samt at den er utgitt av Utviklingssenter for sykehjem i Troms, og at boka i sin helhet er tilgjengelig på Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms 2

3 FORORD Forfattere av denne modellboka er fag- og utviklingskonsulent Kjersti Jenssen, Kvaløysletta sykehjem, fagutviklingssykepleierne Wenche Hansen og Sølvi Elverland, Kroken sykehjem, lektor Solveig Vorren, sykepleierutdanningen Universitet i Tromsø (UiT) Norges arktiske universitet og FoU-leder Toril Bülow, Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms. I tillegg har Elin Damsgård beskrevet prosjektet Tverrprofesjonell smerteundervisning, Solveig Vorren har beskrevet En kreativ veiledningsmodell og Bernhard Meyer Sætre har beskrevet Reflekterende prosesser og reflekterende team brukt i studentveiledning, alle fra Institutt for helse og omsorgsfag Universitet i Tromsø (UiT) Norges arktiske universitet. Takk til alle forfattere. Stadig flere helsefaglige studieretninger etterspør praksislæring i sykehjem. Denne modellboka har til hensikt å synliggjøre mangfold av helsefaglige grunnutdanninger som benytter sykehjem i Tromsø kommune som læringsarena i dag. Forfatterne håper modellboka kan bidra til en tettere dialog og styrke samarbeidet mellom praksissted og den enkelte utdanning. Videre at de ulike helsefaglige studieretninger i større grad sammen planlegger praksislæring i sykehjem. Vi ønsker at boka skal bidra til videreutvikling av modeller for praksislæring som gjennomføres i dag, samt gi inspirasjon til nye modeller for praksislæring i framtiden. Alle veiledere i sykehjem i Tromsø kommune vil få denne boka, til bruk i sin veiledning av elever, lærlinger og studenter. Midler til prosjektet er tildelt av Samarbeidsorganet mellom Tromsø kommune og Det helsevitenskapelige fakultet, Universitet i Tromsø (UiT) Norges arktiske universitet. Prosjektet ble gjennomført i 2015 og 2016 og ledet av USH Troms. Det ble avsluttet med en Dialogkonferanse 11. februar 2016 over tema Sykehjemmet som læringsarena mangfold og muligheter. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING SYKEHJEMMET SOM LÆRINGSARENA Muligheter for praksislæring Forutsetninger for vellykket praksislæring SYKEHJEMMETS FORBEREDELSER, PLANLEGGING OG ORGANISERING FØR PRAKSIS Praksiskoordinators forberedelser Velkommen til sykehjemmet PRAKSISVEILEDER I SYKEHJEM Veilederkurs Veiledermøter Trekantsamtale Kontaktperson i praksis PRESENTASJON AV UTDANNINGER SOM BRUKER SYKEHJEMMET SOM LÆRINGSARENA I MER ENN 4 UKER Vg-1 Helse- og oppvekstfag Vg-2 Helsefagarbeider Lærlinger hovedmodell Lærlinger vekslingsmodell Bachelorutdanning i sykepleie Bachelorutdanning i vernepleie MODELLER FOR PRAKSISVEILDING MER ENN FIRE UKER En-til-en veiledning Parpraksis Ressursdag med praksisveileder og/eller lærerveileder Studentens time Studentene underviser Aktivitet- og velværedag Være vert for medstudent / hospitering på annen avdeling Å gå husvakt Å lære ved å ta ansvar for å organisere og lede Å skrive logg og dagbok

5 7.0 ANDRE HELSEUTDANNINGER MED PRAKSIS I SYKEHJEM Psykologistudiet Medisin- og odontologistudiet Masterstudiet i farmasi VEIEN VIDERE MODELLER TIL INSPIRASJON Tverrprofesjonell smerteundervisning En kreativ veiledningsmodell Reflekterende prosesser og reflekterende team brukt i studentveiledning LITTERATUR VEDLEGG Invitasjon til Dialogkonferansen sykehjemmet som læringsarena

6 1.0 INNLEDNING I universitetsbyen Tromsø er det stor etterspørsel etter praksisplasser i sykehjem, og sykehjemmene i byen har lang erfaring i å tilrettelegge og gi veiledet praksis til elever og studenter fra flere ulike utdanninger. Målet er at elever og studenter som er i praksis skal ha et læringsutbytte som er i samsvar med utdanningens læringsmål for praksisperioden. Videre legger sykehjemmene til rette for gode læringsarenaer for å motivere elever og studenter til å søke jobb i sykehjem etter endt utdanning. Tromsø kommune har samarbeidsavtale med Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet. Denne avtalen inneholder blant annet hvilke studentgrupper og antall studenter på den enkelte utdanning som kommunen skal gi et praksistilbud til. En lignende avtale har kommunen med Breivika videregående skole. Foruten elever og lærlinger fra videregående skole, har følgende studentgrupper praksis i sykehjem: sykepleier-, vernepleier-, medisiner-, odontologi- og psykologistudenter. Fysioterapi-, ergoterapi-, tannpleier- og farmasistudenter har i mindre grad hatt praksis i sykehjemmene de siste årene. Modellboka starter med en beskrivelse av sykehjemmet som læringsarena i kapittel 2. I kapittel 3 beskrives sykehjemmets planlegging og forberedelse i forkant av praksis. Kapittel 4 omhandler tema praksisveileder i sykehjem og i kapittel 5 presenteres de utdanningene som har praksis utover fire uker. Kapittel 6 beskriver praksismodeller som er prøvd ut og videreutviklet over flere år på sykehjem i Tromsø kommune. Kapittel 7 tar for seg andre bachelor utdanninger i helsefag med korte praksisperioder i sykehjem. I dette kapitelet beskrives også hvordan masterstudenter i farmasi har benyttet sykehjemmet som læringsarena. Kapittel 8 gir noen tanker og refleksjoner om veien videre, og kapittel 9 beskriver tre veilednings/læringsmodeller til inspirasjon. 6

7 2.0 SYKEHJEMMET SOM LÆRINGSARENA Tromsø kommune har en praksiskoordinator, ansatt i byrådsavdelingen, som er bindeleddet mellom kommunens helse- og omsorgstjenester og de ulike utdanningsinstitusjonene. Praksisbehov fra utdanningsinstitusjonene meldes til kommunens koordinator, som har den totale oversikt over tilgjengelige praksisplasser og utdanningenes behov. I tillegg sørger praksiskoordinator for at samarbeidsavtaler er oppdaterte og blir etterfulgt. Praksiskoordinator samarbeider med de ulike enhetene om fordeling av studenter/elever. Etat for sykehjem i Tromsø kommune består av fem sykehjem/enheter. Til sammen har kommunen rundt 400 sykehjemsplasser medregnet korttidsplasser. Begrepsavklaring I denne boka benyttes betegnelsen praksiskoordinatorer for den som fordeler praksisplasser på sin enhet. Hvem som har rollen som praksiskoordinator, varierer på de fem sykehjemmene. Dette er enten fagutviklingssykepleier, fagkonsulent, sykepleier, avdelingsleder eller enhetsleder. Benevnelsen praksisveileder benyttes for den som veileder studenter, elever og lærlinger i praksis. Lærerveileder benevnes den som veileder studentene fra utdanningsinstitusjonene. Betegnelsen elever benyttes for de som tar et utdanningsforløp på videregående skole; Vg-1 og Vg-2. Lærling er en person som får videregående opplæring i bedrift etter ett til to år i videregående skole. Student har et utdanningsløp på universitet og høgskole. I denne modellboka vil betegnelsene elev, lærling og student bli benyttet, men i noen sammenhenger kan benevnelsen student bli benyttet for alle gruppene. 7

8 2.1 Muligheter for praksislæring Pasienter i sykehjem har komplekse sykdomsbilder og flere ulike diagnoser % av pasientene har en eller annen form for kognitiv svikt/demenssykdom, og ca. 40 % av de som dør i Norge dør i sykehjem. Gjennomsnittlig liggetid for pasienter er ca. to år. De vanligste dødsårsakene er lungebetennelse, influensa, hjerneslag, astma, fallulykker og kreft. Det antas at % av pasienter har smerter i livets sluttfase. Helse- og omsorgstilbudet til pasienter i sykehjem innebærer å ivareta pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Det betyr pleie og omsorg, forebygging og behandling av sykdom, samt å gi en verdig livsavslutning. Nedenfor nevnes noen områder som kan være relevant for praksislæring for elever, lærlinger og studenter. Å lære i praksis kan være: å oppdage kompleksiteten i pasientpleien gjennom pleie og stell å planlegge, gjennomføre og evaluere pasientpleien i henhold til pasientenes behandlings- og tiltaksplaner å følge opp pasienter og trene på å se helheten; pasientenes diagnoser, vurdere grunnleggende behov og ressurser, iverksette tiltak og evaluere disse å gjennomføre praktisk sykepleie i samarbeide med pasienter og kollegaer å ta ansvar for pasienten ved oppfølging og kontinuitet, eks. ernæringsbehandling å følge hygieniske prinsipp og retningslinjer få kjennskap til riktig legemiddelbruk hos eldre og legemiddelrelaterte problemer ta initiativ til aktivitet og trivsel, og gi innhold i hverdagen til den enkelte å forstå betydningen av å kjenne pasientens livshistorie å trene på relasjonsbygging og kommunikasjon å trene på prosedyrer å oppøve klinisk blikk gjennom observasjon og gjentatte erfaringer å ivareta pasientens egenverd og rettigheter, og reflektere over etiske verdier og utfordringer å gjøre seg kjent med lovverk og forskrifter som har betydning for pasient og virksomhet å forholde seg til pasient og deres pårørende gjennom erfaring i ulike situasjoner 8

9 å trene på bruk av elektronisk pasientjournal, gi muntlige rapporter og å dokumentere på ulike måter å reflektere over utført sykepleie «før-under-etter» sammen med praksisveileder, lærerveileder, medstudenter, andre ressurspersoner eller personalet i avdelingen å forstå og lære ved å integrere praktiske erfaringer og teoretisk kunnskap å utøve sykepleie ved livets slutt, og å være hos døende å lære tverrfaglig samarbeide i praktiske situasjoner å lære administrasjon og ledelse 2.2 Forutsetninger for vellykket praksislæring Forutsetninger for vellykket praksislæring for studenter, elever og lærlinger avhenger av flere faktorer. For det første, er det nødvendig å ha avklart hva læringsmålene for praksisperioden skal være. Det må avklares om praksisstedet har praksissituasjoner som studentene kan delta i slik at de når sine læringsmål. Videre har det betydning hvor mange dager/uker studenten skal være i praksis, om praksis er sammenhengende eller delt opp i ulike tidsbolker. Det har betydning hvilken form for praksis studenten skal ha. Her kan nevnes punktpraksis og veiledet praksis. Disse praksisformer krever ulike ressurser for planlegging, gjennomføring og evaluering. Det må være avklart hva den enkelte form for praksis krever i form av ressurser både fra utdanningsinstitusjon og praksisstedet. Ressurser kan være at det settes av tid til organisering, koordinering og tilrettelegging før praksisperioden. Videre kan det være behov for veiledning og oppfølging underveis av kvalifisert personell, både fra praksis og fra utdanningsinstitusjonen. Sist men ikke minst må det være klart hva som kreves avslutningsvis i form av evaluering og oppsummering etter endt praksis. Hovedgruppen helsearbeidere i sykehjem i Tromsø kommune er hjelpepleiere/ helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere. Det er disse som skal følge opp studentene i praksis. Sykehjemmene benytter også et høyt antall assistenter uten helsefaglig utdanning. En vellykket praksislæring krever at det er samsvar mellom de ressurser praksisen krever og tilgjengelige ressurser fra både praksisstedet og utdanningsinstitusjonen. 9

10 3.0 SYKEHJEMMETS FORBEREDELSER, PLANLEGGING OG ORGANISERING FØR PRAKSIS Å ta imot nye studenter og elever, krever en rekke forberedelser. Læringsmål for praksis må være klart definert før studentene/elevene fordeles på den enkelte enhet. Videre må det avklares om enheten og den enkelte avdeling har de muligheter og ressurser som kreves for at studentene/elevene skal nå sine praksismål. 3.1 Praksiskoordinators forberedelser Praksiskoordinator på enheten fordeler elever og studenter på avdelingene. I samarbeid med avdelingsleder avklares hvilke veiledere/kontaktpersoner som skal følge opp den enkelte student/elev. Utdanningen sender informasjon om hvilke studenter/elever som skal komme i praksis, samt fagplaner og annen relevant informasjon. Praksiskoordinator informerer utdanningene om hvem som blir praksisveileder/kontaktperson for hver student, og hvilke avdelinger studentene skal være på. I forkant av praksis sender praksiskoordinator ut en velkomsthilsen til utdanningsinstitusjonene og studentene med praktisk informasjon. Der det er aktuelt utarbeider sykehjemmet turnus til studenten som er tilpasset veileders turnus. 3.2 Velkommen til sykehjemmet Studentenes praksis starter med at praksiskoordinator, eller annet forberedt personale, tar imot studentene samlet. Gjennom et slikt felles møte, kan man sikre at studentene får all relevante informasjonen før de starter sin praksisperiode i avdelingene. I dette møtet kan man få anledning til å skape en felles plattform for praksis i sykehjemmet, der informasjon blir gjort kjent for alle. Det er ønskelig at lærerveileder er med på dette møtet. Praksiskoordinator informerer om sykehjemmets historie, organisatoriske oppbygging og annen relevant informasjon. Forventninger mellom studentene og praksissted avklares. Der det er relevant får studentene tilgang til datasystemene. Etter møtet får studentene omvisning på sykehjemmet og blir tatt imot på avdelingen der de skal være i praksis. I starten av praksisperioden skal studentene få brannopplæring og informasjon om rutiner ved akutte situasjoner. 10

11 4.0 PRAKSISVEILEDER I SYKEHJEM De ansatte i sykehjemmet har en stor og ansvarsfull oppgave med hensyn til sin rolle som praksisveiledere. De skal være kjent med fagplaner og retningslinjer fra skolen, og kunne følge disse. De skal være kjent med, og trygg på sykehjemmets ansvar og rolle i studentenes praksis. Veilederne har ansvar for å gi studentene en faglig innføring i faget, samtidig som de skal skjøtte sine daglige oppgaver. For at dette skal være mulig, er det viktig at veiledere får den opplæring og veiledning de trenger for å gjøre dette på en god måte. 4.1 Veilederkurs Veilederkurs arrangeres for at praksisveiledere skal være kjent med og trygge i sin rolle som veileder. Avdelingsledere sørger for at ansatte på praksisstedet får tilgang til veilederkurs som er tilgjengelige. Praksisplassen holder seg oppdatert på hvilke kurs og opplæringsmuligheter som er tilgjengelige. Sykehjemmet holder oversikt over hvem som har deltatt på slike kurs, og bidrar til at alle som har veilederansvar får slik opplæring. For å gjennomføre veilederkurs til alle veiledere, er kommunen avhengig av at utdanningsinstitusjonene arrangerer jevnlige veilederkurs. Sykehjemmet er avhengig av å ha nødvendige ressurser for å kunne ta ansatte ut av arbeidet de dagene kursene pågår. 4.2 Veiledermøter Veiledermøter er et tilbud til alle som fungerer som veiledere for studenter og elever i praksis på sykehjemmet. Disse møtene gir veilederne mulighet til å reflektere over egne opplevelser og veiledernes rolle overfor studentene/elevene. Videre får de mulighet til gjøre seg kjent med oppdatering i forhold til fagplaner og retningslinjer, samt avklare forventninger mellom skole og praksisplass. Det er viktig at veilederne har en felles forståelse av hva de skal og kan tilby studenter og elever de skal veilede. Alle veiledere møtes i forkant av praksisperioden for å planlegge praksisen sammen. Her avklares hvem som gjør hva, og veilederne blir kjent med hvilken informasjon studentene får før de starter sin praksis. Møtene organiseres og ledes av fagkonsulent eller annen ansvarlig på sykehjemmet. 11

12 På veiledermøtene drøftes veilederens rolle overfor studentene og mulige utfordringer. Veilederne skal sørge for at deres respektive avdelinger er forberedt på studentenes ankomst, og at relevant informasjon blir formidlet til avdelingene. På dette møtet avklarer man videre veiledermøter gjennom praksisperioden. Praksiskoordinator har ansvar for å kalle veiledere inn til møter i begynnelsen av praksis, omtrent midtveis i praksis og avslutningsvis i praksisperioden. I veiledermøtene får de ansatte anledning til å uttrykke sine behov, ideer og eventuelle bekymringer. De kan søke råd og veiledning av hverandre, samt at praksiskoordinator kan bistå med veiledning og annen bistand. Ved å samle veiledere på denne måten, kan man avklare saker underveis i et fora som er egnet for det. Veilederne får anledning til å dele sine erfaringer og lære av hverandre. For å kunne gjennomføre jevnlige veiledermøter trenger praksisplass en koordinator som kan arrangere disse møtene, samt å bistå veilederne i praktiske, etiske og erfaringsmessige utfordringer. Det kreves også anledning for veilederne til å frigjøre tid til å delta på disse møtene, og det er utfordrende å klare å få til møtepunkter for de ansatte som jobber turnus. Det må settes av tid til dette i den praktiske arbeidshverdagen. 4.3 Trekantsamtale Trekantsamtalen er en samtale mellom student/elev, lærer og veileder på praksisstedet. I praksisforløp som varer over litt tid, legges det opp til trekantsamtale i begynnelsen, midt i og i slutten av praksis. Vi kaller det gjerne for oppstartsamtale, midtevaluering og sluttevaluering. Oppstartsamtalen skal finne sted helt i begynnelsen av praksisperioden. De involverte parter gjør seg kjent med hverandre og avklarer gjensidige forventninger. I oppstartsamtalen legger man planen for praksislæringen og de neste trekantsamtalene. I oppstartsamtalen skal studenten/eleven presentere en foreløpig målsetting. Studentens/elevens målsettinger skal ha vekt på personlig og faglig utvikling utover det som er beskrevet i studiestedets mål for praksis. Disse målsettingene skal brukes aktivt gjennom praksis, og vil kunne justeres ved behov. 12

13 Midtevalueringen skal være midtveis i praksisperioden. Her skal veileder på praksisstedet gi en skriftlig vurdering av studentens/elevens innsats i praksis. Studenten/eleven skal være kjent med veileders vurdering før midtevalueringen, og skal ha anledning til å skrive tilleggskommentarer. På midtevalueringen skal det vektlegges hva studenten/eleven skal arbeide videre med i andre del av praksisperioden. Sluttevaluering foregår på samme måte som midtevaluering. I denne samtalen blir praksis vurdert til bestått eller ikke bestått. 4.4 Kontaktperson i praksis Flere av utdanningene som benytter sykehjem i Tromsø kommune som praksisarena, har behov for en del tilrettelegging slik at studentene skal kunne oppnå sine mål for praksis. Dette er ofte praksis som varer over kort tid, og gjerne ikke mer enn en uke. Sykehjemmet har da ansvar for at de får utført sine praksismål, og legger til rette for dette. Studier dette gjelder er f.eks. psykologi, medisin og odontologi. Studenter som har kortvarig praksis i sykehjem, får tildelt en kontaktperson som følger dem gjennom hele praksisperioden. De får ikke veiledning innen sitt fagfelt, men de får tilrettelagt slik at de kan gjennomføre praksis ut fra de krav som stilles fra studiets fagplaner. Kontaktpersonen har ansvar for å ta imot studentene, gjøre dem kjent i sykehjemmet og følge opp at de har de ressurser de trenger den tiden de har praksis. Kontaktpersonen har også ansvar for å evaluere og avslutte praksis sammen med studentene. Kontaktpersonen kan være praksiskoordinator eller det kan være en ansatt i hver av de avdelinger studentene skal oppholde seg i, litt avhengig av hvor lenge praksis varer og hvor mye tilrettelegging som kreves i avdelingene for at studentene skal få utført sine praksisoppgaver. 13

14 5.0 PRESENTASJON AV UTDANNINGER SOM BRUKER SYKEHJEMMET SOM LÆRINGSARENA I MER ENN 4 UKER Det er elever fra Vg-1, Vg-2, lærlinger, 1. og 3. års sykepleierstudenter som har veiledet praksis i sykehjem i Tromsø kommune. De har behov for en fast veileder i praksisperioden. Det er stor variasjon i alder, erfaring og modenhet for disse elevene og studentene. Vg-1 elevene er nettopp startet på sin videregående utdanning. De er år og praksisen er ofte deres første innblikk i arbeidslivet. Møtet med sykehjemmet kan for mange være en sterk opplevelse. Det kan være stor forskjell hvilken kjennskap de har til arbeidet som helsefagarbeider. Sykepleierstudenter har fullført videregående skole og alder ved oppstart på studiet vil være fra år og oppover. Mange har allerede noe arbeidserfaring. 5.1 Vg-1 Helse- og oppvekstfag Vg-1 er første året på videregående skole. Elever som har valgt studieretning Helse- og oppvekstfag skal få grunnleggende opplæring innen ulike kompetansemål som programfagene helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, og yrkesutøving. Helheten i disse programfagene skal gi elevene en plattform for videre yrkesvalg på Vg-2. Opplæringen skal være praksisnær og tverrfaglig, og skal knytte teori og praksis sammen. Elevene skal ha 140 timer praksis. Denne praksisen gjennomføres blant annet på sykehjem både høst og vårsemesteret. Elevene starter sin praksis med å være en hel uke i sammenhengende praksis. Etter den første uka, skal elevene være i praksis en fastsatt dag per uke over en periode på en eller flere måneder. Elevene får en eller flere helsefagarbeidere som har veiledningsansvar for dem gjennom hele praksisperioden. Omkring 30 Vg-1 elevene har praksis i sykehjem hvert semester. 5.2 Vg-2 Helsefagarbeider Etter å ha gjennomført Helse- og oppvekstfag vg-1, kan elevene velge mellom ni ulike retninger, Helsefagarbeider er en av disse. Vg-2 elevene har to praksisperioder; først en uke praksis, og noen uker senere kommer de tilbake for praksis i fire uker. Disse elevene har tatt et valg om å utdanne seg til 14

15 helsefagarbeidere og skal i denne praksisen tilegne seg ferdigheter innen programfagene helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, og yrkesutøvelse. Elevene vil få tildelt en praksisveileder som er utdannet helsefagarbeider/hjelpepleier og de vil følge dennes turnus, så langt det lar seg gjøre gjennom hele praksisperioden. Omkring 25 Vg-2 elever har praksis i sykehjem hvert år. 5.3 Lærlinger hovedmodell I ordinært lærlingeløp fortsetter eleven videregående opplæring, Vg-3 i bedrift i 2 år, etter Vg- 2 i skole. Lærlingen er tilsatt som arbeidstaker ved bedriften i lærlingetiden. Lærlinger kan ha praksis i kommunehelsetjenesten og spesialist helsetjenesten disse to årene. Gjennom hele lærlingetiden skal lærlingen og praksisveileder følge opplæringsplanen i kommunen og i tillegg skal de følge lærerplan i helsefagarbeiderfaget Vg-3 opplæring i bedrift. Praksisveileder og lærling skal i samarbeid sette opp arbeidskrav ut fra kompetansemålene. Praksisveileders oppgave er å ha tett oppfølging av lærlingen for å lage arbeidskravene ut fra lærlingens ståsted, individuelt ut fra modenhet og forståelse av yrkesutførelse. Etter endt lærlingetid skal lærlingen opp til en 3 dagers fagprøve. Når fagprøven er bestått, kan lærlingen søke autorisasjon som helsefagarbeider. Lærlinger er vanligvis i praksis rundt ett år på hvert praksissted. De siste årene har omkring 15 lærlinger hatt praksis i sykehjem årlig. 5.4 Lærlinger vekslingsmodell Et alternativ til hovedmodellen for lærlinger er vekslingsmodellen. Vekslingsmodellen er et tilbud til elever som har fullført Vg-1 Helse- og oppvekstfag. Gjennom dette utdanningsløpet får eleven kontinuerlig opplæring og oppfølging i både skole og bedrift i fire år. Lærlingen har status både som lærling og elev under denne modellen. 1. år VG1 Helse- og oppvekstfag Læringsarena: skole 2. år VG2 helsearbeiderfag Læringsarena: skole/bedrift 3. år VG3 helsearbeiderfag Læringsarena: skole/bedrift 4. år VG4 helsearbeiderfag Læringsarena: skole/bedrift 15

16 Opplæringen bygger på læreplanen for fellesfag yrkesfaglige utdanningsprogram, læreplanen for Vg-1 helse- og oppvekstfag og læreplanene for Vg-2 og Vg-3 helsefagarbeider. Lærlinger som følger vekslingsmodellen kommer ut i praksis ett år tidligere enn lærlinger i hovedmodellen. Opplæring på skolen foregår parallelt med praksis, og gjennom hele forløpet. Elevene er i praksis i 2-3 uker før de har 1 uke skole. Hver praksisperiode følger den teoretiske opplæringen lærlingene har fått på skolen. Omkring 15 lærlinger i vekslingsmodellen har sin praksis i sykehjem i kommunen. Lærlinger i vekslingsmodellen starter sin praksis uten å ha spesiell kompetanse innen helseog omsorg. Veiledere for en veksling-lærling må sette seg inn i en ny opplæringsplan som er ganske ulik hovedmodellen. Veileder skal bistå lærlingen slik at alle oppdrag blir gjennomført og de må ha tid og rom til tett oppfølging av lærlingene over en lengre periode. Praksisstedet må ha en egen faglig ansvarlig som følger opp veiledere og lærlinger, og som samhandler med skole og fylkeskommune. 5.5 Bachelorutdanning i sykepleie Studiet utgjør 180 studiepoeng og gjennomføres som heltids- og desentralisert deltidsstudium, og er inndelt i tre studieenheter over tre år, med 60 studiepoeng på hver studieenhet. I følge Nasjonal Rammeplan for Sykepleierutdanning skal praksisstudier utgjøre 90 studiepoeng, og være knyttet til alle hoved emner. Utdanningen kvalifiserer for utøvelse av grunnleggende sykepleie i alle ledd av helsetjenesten. Sykepleiers kompetanse bygger på erfarings- og forskningsbasert kunnskap og omfatter både profesjonsspesifikk og generell kompetanse. Den profesjonsspesifikke kompetansen omfatter kunnskap om sykepleiefagets teoretiske og empiriske grunnlag, praktisk handlingskompetanse i konkrete situasjoner og relasjonell kompetanse basert på respekt, ansvar og omsorg for pasienter. Den generelle kompetanse er knyttet til planlegging, organisering, selvstendig yrkesutøvelse, faglig oppdatering, anvendelse og formidling av erfarings- og forskningsbasert kunnskap, skriftlig og muntlig. Utvikling av observasjonsevne gjennom refleksjon over erfaring og teoretisk kunnskap er vesentlig for sykepleiers kompetanse. 16

17 Sykehjemmene gir praksistilbud til 1. og 3. års sykepleierstudenter, både heltid og desentralisert. Studentene har 8-9 ukers praksis, og alle har en fast praksisveileder. Til sammen tar sykehjemmene imot 105 heltids 1. års studenter årlig. De fleste over to perioder på vårsemesteret. Annet hvert år i høstsemesteret har rundt års deltidsstudenter praksis. Nærmere 35 heltids 3. års studenter har 9 uker praksis årlig. Denne praksisen er enten høst eller vår. I tillegg har rundt års deltidsstudenter praksis annet hvert år. 5.6 Bachelorutdanning i vernepleie Bachelor i vernepleie er en 3-årig helse og sosialfaglig utdanning og gir bachelorgrad tilsvarende 180 studiepoeng. Utdanningen gir offentlig autorisasjon. Studiets mål er å utdanne brukerorienterte og reflekterte praktikere som skal kunne bistå mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser. Vernepleierne skal være sentrale bidragsytere til å gi helhetlig og tverrfaglig tilrettelegging tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Vernepleierstudenten skal i løpet studiet få kunnskap, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike behov. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet og sette brukermedvirkning i fokus. Studiets kompetanse bygger på integrasjon av forskning, teori og praksisstudier og studentene skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid. Vernepleierens særlige kompetanse er knyttet til miljøarbeid, habilitering og rehabilitering, der brukermedvirkning står sentralt. Gjennom teoretisk og praktisk studie i disse emnene skal studentene utvikle evne til å gi omsorg, veiledning og tjenester ut fra brukerens ønsker og behov, med sikte på økt livskvalitet og velferd. Studiet bygger på helse- og sosialfaglig fagområder og gir offentlig autorisasjon, dette skal gi vernepleieren kompetanse til å se hele mennesket og gi personorientert omsorg. I vernepleiestudiet utgjør praksis 45 studiepoeng i direkte relasjon med personer som trenger bistand og ekstra tilrettelegging for å oppnå god livskvalitet. Studentene er ut på forskjellige praksisplasser alle tre årene, to praksisperioder er 10 uker og en er 11 uker. Andre studieår er 17

18 studentene i praksis med brukere som har store hjelpebehov, både medisinsk og praktisk. I denne perioden er sykehjem relevant praksisplass for å nå målene i læringsutbyttene. Det varierer fra år til år hvor mange studenter som har praksis i sykehjem. 18

19 6.0 MODELLER FOR PRAKSISVEILDING MER ENN FIRE UKER Læring i praksis er en målrettet og planlagt del av flere utdanninger, som skal gi studenten erfaring med sitt fag som yrke. Hensikten er at studenten skal lære seg til å integrere fagkunnskap i sin praktiske utøvelse av faget. For å lykkes i dette, trenger studenten veiledning og oppfølging av dyktige utøvere av faget. Anne Lise Teslo definerer veiledning slik: «Veiledning er en systematisk faglig og personlig læringsprosess hvor kunnskap, erfaring, visdom og klokhet er hjelpemidler til reflektert erkjennelse. I et anerkjennende felt legges grunnlaget for å innfri sykepleiers ønske om å forstå og bedre sine handlingsmåter som fagperson.» (Teslo 2006:22) Det er derfor avgjørende at utdanningsinstitusjon og praksisfelt har et kontinuerlig og fruktbart samarbeid i å utdanne stadig nye yrkesutøvere. Det legges stor vekt på å utvikle studentens evne til refleksjon, til stadig å gjennomtenke og revurdere egne kunnskaper, tanker og meninger omsatt i egen utøvelse av sitt fag. I denne prosessen er veiledere en viktig ressurs. Modellene som beskrives nedenfor er prøvd ut på ulike sykehjem i kommunen og anvendes for en eller flere studentgruppene. 6.1 En-til-en veiledning HVA - innebærer en-til-en veiledning En-til-en veiledning er den vanligste formen for veiledning i praksis. Det innebærer at en praksisveileder følger opp en student gjennom praksisperioden fra studenten kommer til praksisplassen til praksisen er avsluttet. HVORDAN praktisk gjennomføring Forberedelsesfasen: Praksisveileder forbereder seg ved å sette opp turnus for studenten og sette seg inn i utdanningens fag- og undervisningsplaner. Videre ved å delta på forberedelsesmøter og om mulig lese gjennom studentens personlige målsetting. 19

20 Bli kjentfasen: Praksisveileder tar imot studenten og blir enig med denne om formen veiledningen skal ha. Praksisveileder legger opp veiledning og planlegger læresituasjoner sammen med studenten fra dag til dag. Studenten skal i denne fasen gjøre seg kjent med pasientgruppene, personalgruppen, praksisplassens utforming, døgn- og arbeidsrytme, sykepleieoppgaver, lover og forskrifter som regulerer virksomheten og rutiner for øyeblikkelig hjelp. Praksisveileder forbereder og deltar i oppstartsamtale som legger rammene for læring, veiledning og samarbeid i praksisperioden, også med utdanningen. Arbeidsfasen: Praksisveileder planlegger læresituasjoner, tilbakemelding og evaluering av studenten. Studenten skal i denne fasen utføre sykepleie til relevante pasienter i henhold til krav, oppgaver og ansvar som beskrevet i undervisningsplanene. Studenten skal gjennomføre arbeidskrav og kan gjerne få innspill, forslag til tema og veiledning på arbeidskravet fra praksisveileder. Praksisveileder forbereder og deltar på midtevalueringssamtale, evaluerer studenten og gir veiledning på hvordan denne kan få godt læringsutbytte av siste del av praksisen. Avslutningsfasen: Studenten skal i denne fasen gjennomføre arbeidskrav. Praksisveileder veileder studenten i hvordan avslutte sine pasient/pårørende relasjoner og arbeidsoppgaver, samt forbereder og deltar i sluttevalueringssamtale. HVORFOR hensikt og mål Hensikten med veiledningen er at studenten skal få erfaring med, og lære av å arbeide med pasienter og sykepleieoppgaver i en praktisk hverdag. Målet er at studenten skal oppnå de læringsmålene som er beskrevet i utdanningens undervisningsplaner. Hensikten med en-til-en veiledning er å støtte studentens faglige og personlige utvikling, gjennom en løpende veiledning før, under og etter planlagte læresituasjoner. Den praktiske tilretteleggingen kan gjøres på mange ulike måter, men konkret tilbakemelding med jevne mellomrom, bruk av studentens personlige målsetting og innspill til refleksjon synes å være nyttige verktøy. RESSURSER muligheter og begrensninger En-til-en veiledning krever at praksisveileder får satt av tid i sin arbeidsplan til å forberede, gjennomføre og oppsummere et veiledningsforløp. 20

21 6.2 Parpraksis HVA - innebærer parpraksis Parpraksis innebærer at to og to studenter har samme turnus, går sammen og har samme praksis- og lærerveileder. HVORDAN - praktisk gjennomføring Studentene har samme veileder som følger opp studentene med tilrettelegging av læresituasjoner og deres læringsmål, samt evalueringer. Etter hvert som studentene er i stand til å ta ansvar og veileder vurderer at de er tilstrekkelig kompetente, kan studentene gå sammen til utvalgte pasienter uten at veileder er til stede. De kan da veilede hverandre, lære av å se hverandre, be om begrunnelse for tiltak, diskutere og dele erfaringer. Støtte av personalet og tid til refleksjon med praksisveileder, er også viktig for å bli selvstendig og ha en god læresituasjon. HVORFOR hensikt og mål Studentene har behov for å være synlige og få tilbakemelding. Ved å gå i parpraksis kan studentene få råd og lære av hverandre, og sammen. Det kan være lettere å være usikker sammen med en på samme nivå og med relativt lik kunnskap fra øvingssal og teoriundervisning. Studentene kan gi tilbakemelding på hverandres vurderinger, anvendelse av kunnskap og tilbakemelding på praktisk utførelse. Kritisk tenkning og oppøving av refleksjon er nødvendig for utvikling av kompetanse i sykepleiefaget, og parpraksis gir gode muligheter for dette. Parpraksis kan videre skape trygghet i læresituasjonene, noe som forutsetter at studentene samarbeider og er motiverte. Studentene må her som i annen veiledning støttes med forskjellige former for veiledning. RESSURSER muligheter og begrensninger Parpraksis gir mulighet for å veilede flere studenter i hver praksisperiode. Det er enklere å sette opp turnus, planlegge veiledning, finne tidspunkt for evalueringer og samtaler både for lærer og praksis. Lærerveileder kan gjennomføre veiledningsdager sammen for to studenter. Praksisveileder må være trygg på å veilede to studenter samtidig. 21

22 6.3 Ressursdag med praksisveileder og/eller lærerveileder HVA - innebærer ressursdag Veileder eller annen kompetent helsearbeider setter av en hel dag sammen med en eller flere studenter. Veileder er delaktig i pleie og stell, samhandling og diskusjon knyttet til pasienter og aktuelle problemstillinger i den praksisnære veiledningen. Studentene får råd og tips i hvordan observere, hvilke tiltak som er aktuelle for den enkelte pasient og hvordan kan tiltakene gjennomføres. HVORDAN - praktisk gjennomføring Veileder følger opp en eller flere studenter en hel arbeidsdag. Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere eget arbeid. Veileder gir fortløpende veiledning og tilbakemelding gjennom hele ressursdagen. Dagen avsluttes med oppsummering og refleksjon. Studentene får innspill og tilbakemeldinger fra annen person enn sin faste veileder. HVORFOR hensikt og mål Formålet er at studenten skal bli tryggere i sitt eget arbeid ved å gå sammen med en veileder en hel dag. For mange kan det være en støtte ved at veileder observerer studenten i arbeidet, kan rettlede eller rett og slett formidle at det de gjør er rett. Det kan gjøre at studenten får mer tro på seg selv og bli tryggere i jobben, noe som også en forutsetning for læring. Ved å se helheten rundt pasienten kan studentene bli utfordret på faglige spørsmål og gi faglige begrunnelser for sine handlinger. Evne til å gi pasientene stell og pleie som ivaretar velvære, individuelle behov og tilstand må være i fokus. Hvordan man kan ivareta ressursene hos pasienten og hva som kan bidra til god samhandling og kommunikasjon i møte med pasienten, bør også vektlegges i veiledningen. RESSURSER muligheter og begrensninger Veileder fra enten skole eller praksis må kunne sette av en hel dag til å prioritere studentenes arbeidsoppgaver. Veileder kan ikke inngå i den daglige drift denne dagen. Dersom ressursdag er sammen med lærerveileder kreves det ingen ekstra ressurser fra praksisstedet. 22

23 6.4 Studentens time HVA - innebærer studentens time Studentens time innebærer at flere studenter møtes til felles refleksjon, erfaringsdeling og faglige diskusjoner sammen med praksisveileder. HVORDAN - praktisk gjennomføring I forkant av praksis setter praksiskoordinator opp en plan for de faglige møtepunktene, tidspunkt og oversikt på aktuelle tema, samt arrangerer og leder fagtimene. Studentene kan selv bestemme innholdet og forberede seg. Dette for å få fokus på studentenes egen læring og at de skal sette ord på hva de trenger veiledning på eller refleksjon over. Studentene blir enige om hva de ønsker å samtale om. HVORFOR hensikt og mål Målet med studentens time er at studentene skal lære gjennom felles refleksjon over praksissituasjoner. Studentens time kan også ta utgangspunkt i ulike tema som er sentralt i sykehjem. Studentens time skal åpne opp for tanker rundt egen praksis, lære i samspill med andre ved å utveksle og dele erfaringer sammen. Studentene skal videre bli bevisst og utvikle forståelse for hvordan de kan møte og håndtere praksissituasjoner ut fra sentrale fagområder i sykehjem. RESSURSER muligheter og begrensninger Studentens time innebærer at praksis har en ansvarlig som kan planlegge, organisere og gjennomføre møtene. Studentene forbereder innspill til felles refleksjon. Studentens time gjennomføres flere ganger i løpet av praksisperioden. 6.5 Studentene underviser HVA- innebærer studentene underviser Sykepleierstudenter i 1. og 3. studieår har begge et arbeidskrav knyttet til fremlegg av erfaringer i praksis belyst ved hjelp av fag- og forskningslitteratur. 1. års studenter har arbeidskrav som har en praktisk og en muntlig del. I den muntlige delen legges resultatet av arbeidet frem for medstudenter, lærerveileder og avdeling/sykehjem

24 års studenter har arbeidskrav som har til hensikt at studenten skal få trening i å analysere egne praksiserfaringer som metode for kunnskapsutvikling i sykepleie. Arbeidskravet tar utgangspunkt i en sitasjon/problemstilling i inneværende praksisperiode. Studentene har et muntlig framlegg av sine erfaringer og refleksjoner for medstudenter, lærerveileder og ansatte på sykehjemmet. For begge arbeidskravene gjelder at det skal være en praksis nær og relevant problemstilling som undersøkes, gjerne i samarbeide med kontaktsykepleier. For begge arbeidskravene, inngår pedagogisk funksjon som en del av læringsutbyttet. Denne metoden benyttes av sykepleierutdanningen, og kan med fordel brukes av andre utdanninger. HVORDAN praktisk gjennomføring Veiledning og gjennomføring av arbeidskravene organiseres av lærerveiledere og studenter etter en egen plan for dette arbeidet. Muntlig fremlegg kan organiseres som åpen undervisning av fagutviklingssykepleier, lærerveileder, kontaktsykepleiere og studenter i felleskap. Det bestemmes en dato for undervisning/fremlegg ved oppstartsamtalen i praksisfeltet. HVOFOR hensikt og mål Hensikten med arbeidskravene er at studentene skal få praktisk erfaring med å undersøke en relevant problemstilling knyttet til praksiserfaringer, og drøfte disse i lys av pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning. En annen hensikt er at studentene skal få øvd seg på sykepleiens pedagogiske funksjon. Hvordan fokusere på relevante problemstillinger, hvordan belyse disse med faglitteratur, hvordan planlegge og gjennomføre undervisning på en god måte. Undervisning på praksisplassen vil gi et godt læringsutbytte da tilbakemeldinger fra praksisfeltet og medstudenter kommer umiddelbart. For praksisplassen kan det at studentene underviser, være et tilskudd til den fortløpende faglige diskusjonen og brukes til å undervise annet helsepersonell. 24

25 RESSURSER muligheter og begrensninger Arbeidskravene er alt en del av Sykepleierutdanningens undervisningsplaner. Lærere og studenter gjennomfører dette slik det er nedfelt i gjeldene fag - og undervisningsplaner. Praksiskoordinator, praksisveileder, studenter og lærerveileder må samarbeide om å organisere undervisningen i løpet av praksisperioden, dvs. tid og sted. Praksisplassen må ta ansvar for å informere om at undervisningen er åpen for alle og gi pleiepersonalet tid til å møte på relevante deler av undervisningen. 6.6 Aktivitet- og velværedag HVA - innebærer aktivitet- og velværedag En dag i praksisperioden settes av til gjennomføring av felles aktivitet- og velværedag for pasientene. Dagen kan gjennomføres av både Vg-1 og Vg-2 elever, og 1. og 3. års sykepleierstudenter. Stasjoner med ulike spill, samtale om gamle dager, trim og turgåing, sang og musikk, samt håndmassasje og neglestell er aktuelle aktiviteter. HVORDAN - praktisk gjennomføring I forkant av aktivitetsdagen får elever og studenter en introduksjon, tips og råd til hvordan gjennomføre dagen. Elever og studenter er ansvarlig for planlegging, gjennomføring og evaluering av dagen i samarbeid med aktivitetsansvarlig og praksiskoordinator ved sykehjemmet. Lærerveileder kan også være involvert i forberedelser og oppfølging. Det velges ut hvilke aktiviteter som er aktuelle, hvordan fordele og rullere mellom ulike stasjoner og hvem er ansvarlig for gjennomføring på de forskjellige aktivitetene. Avdelingene velger pasienter ut fra interesse og ressurser hos den enkelte. Servering av drikke og andre forfriskninger underveis skal bidra til hygge og trivsel. HVORFOR hensikt og mål Dagen skal bidra til positive opplevelser for både pasientene og elever/studenter. Aktivitet- og velværedagen skal bidra til kvalitetstid for pasientene, mulighet for mestring og trygghet for elever/studenter, samt kontakt og tilknytning mellom unge og eldre. Elevene får erfaring i ulike læringsmål som kommunikasjon og samhandling, helsefremmende arbeid og yrkesutøvelse. 1. og 3. års sykepleierstudenter får kjennskap til sentrale områder som personsentrert omsorg og forståelse for personen i et livsløpsperspektiv, samt er delaktig i å iverksette trivselstiltak. Gjennom nærvær og kommunikasjon er det også mulig å gjøre 25

26 relevante observasjoner av pasientens tilstand og vurdere ressurser som kan bidra til oppfølging av individuelle behov. De får øvelse i å planlegge, utføre og evaluere eget arbeid. RESSURSER muligheter og begrensninger Her kreves forberedelse i form av planlegging, organisering og innkjøp av nødvendig materiell. Dette gjøres av praksiskoordinator i samarbeid med aktivitetsansvarlig på enheten. 6.7 Være vert for medstudent / hospitering på annen avdeling HVA- innebærer det å være vert Å være vert innebærer å ta imot en student fra en annen avdeling på sykehjemmet for en dag. Å hospitere innebærer å tilbringe en dag på en annen avdeling enn den man er i ellers i praksis. HVORDAN praktisk gjennomføring Student og praksisveileder avtaler når det passer å invitere medstudent til hospitering. Praksisveileder avklarer dato med avdelingen og gir klarsignal for hospiteringen. Studenten kontakter medstudent og inviterer til hospitering. Studenten skal ha forberedt et program for dagen for studenten man er vert for, sammen med sin praksisveileder. Medstudent møter ved vaktens begynnelse og deltar i avdelingens aktiviteter og det program som er bestemt for dagen, sammen med sin studentvert. Praksisveileder oppsummerer utbyttet av dagen sammen med de to studentene før vakta er slutt. Lærerveileder, praksisveileder og student oppsummerer læringsutbytte ved midt-/sluttevaluering. Studenten som har vært på hospitering inviterer tilbake til sin avdeling etter samme prosedyre som beskrevet overfor. HVORFOR hensikt og mål Læringsutbytte kan utvides ved hospitering fordi pasientbelegg, organisering, sykepleieoppgaver kan variere fra avdeling til avdeling. Hva angår innhold kan alle læringsutbytter beskrevet i fagplan og undervisningsplan for gjeldende praksis, være relevant for hospiteringen. Studenten får øvd seg på sykepleiens pedagogiske funksjon i veiledning og undervisning. Studenten får øvd seg på sykepleiens administrative funksjon i planlegging og gjennomføring. Studentene får øvd seg på å ta ansvar for egen læring. 26

27 RESSURSER muligheter og begrensninger Denne aktiviteten kan foregå innenfor gjeldende rammer for praksis og krever at studenter og praksisveileder gjør avtaler. Innholdet i hospiteringen skal ta utgangspunkt i den daglige aktiviteten i vertsavdelingen og krever ingen særlige forberedelser bortsett fra at programmet for dagen må formes/godkjennes av praksisveileder. 6.8 Å gå husvakt HVA innebærer å gå husvakt Husvakt innebærer at en sykepleier har det sykepleierfaglige ansvar for flere avdelinger eller hele sykehjemmet. Studenten kan da gå sammen med sykepleier. HVORDAN praktisk gjennomføring Sykepleier har det overordnede ansvaret for den sykepleiefaglige kvaliteten på flere avdelinger, og utfører prosedyrer og andre sykepleieroppgaver som ikke annet helsepersonell har kompetanse til å utføre. Sykepleierstudentene går sammen med sykepleier som har husvakt og deltar i sykepleieroppgavene. Student får og gir rapport sammen med sykepleier. HVORFOR hensikt og mål Erfaring med at studentene deltar på husvakt er at de får et utvidet læringsutbytte. De kommer rundt på flere avdelinger og får delta i observasjoner, tiltak og prosedyrer av ulik karakter. De får også en utvidet innføring i et sykepleieansvar og i organiseringen av tjenesten på sykehjemmet. RESSURSER muligheter og begrensninger Aktiviteten forgår innenfor gjeldende rammer for praksis og krever at avdelingsleder i samarbeid med praksisveileder lager en plan for hvem som skal gå vakt når. Sykepleier som har hatt student med på husvakt evaluerer læringsutbyttet sammen med studenten. 27

28 6.9 Å lære ved å ta ansvar for å organisere og lede HVA innebærer å lære ved å ta ansvar for å organisere og lede En del av læringstilbudet for sykepleierstudenter i 3. år kan være å få trening i å ta hovedansvaret for en gruppe pasienter og personale i en begrenset periode av praksisen. Dersom andre studenter og elever har praksis i samme periode deltar disse i gjennomføring av dagene. Perioden kan være fra 1 til 3 dager. Dette kan for 3. års studentene konkret innebære å gå som gruppeleder, ha medisinansvar, lede og fordele arbeidsoppgaver i det daglige arbeidet i gruppen, ha ansvar for rapport og dokumentasjon, forberede, gjennomføre og gjøre etterarbeid etter legevisitten, samt å delta i pasientpleien som gir grunnlag for observasjon og gjennomføring av tiltak. HVORDAN - praktisk gjennomføring 3. års studenter har hovedansvar for å planlegge, organisere og lede arbeidsdagen. Et felles planleggingsmøte avdelingsvis mellom 3. års studentene, praksisveileder, avdelingsleder og lærerveileder anbefales. En skriftlig plan legges fram for avdelingsleder, praksisveileder, andre studenter og personalet i avdelingen, samt utdanningens lærere seinest 2 uker før planlagte dager. Planen skal godkjennes av avdelingsleder og lærerveileder. I planen skal det være presisert hvem er involvert, hvilke pasienter studentene skal ha ansvar for, hvilke vakter, arbeidsoppgaver og hvilken hjelp fra avdelingen som er nødvendig. Noen av fast personale skal være tilstede på avdelingen og lett tilgjengelig for studentene ved gjennomføringen. En sykepleier i avdelingen skal ha det faglige ansvaret og skal sikre at pasientene ivaretas på en faglig forsvarlig måte. HVORFOR hensikt og mål Hensikten for 3. års studenter er å gjøre studentrollen mer lik yrkesrollen. Ved å gi dem selvstendig pasientansvar i å lede sin egen og andres arbeidsdag er målet å styrke studentenes handlingskompetanse i faglig ledelse, samt planlegging og organisering. Studentene skal bevisstgjøre seg betydningen av å lede eget fag med fokus på sykepleiekvalitet og ansvar for sykepleietjenesten gjennom erfaringslæring. Alle studenter får kjennskap til å samarbeide med ansatte og medstudenter, samt ta initiativ, vise ansvar i generelt pleiearbeid, anvende kunnskap i grunnleggende sykepleie og arbeide selvstendig. Dersom det er rom for det, kan noen av de ansatte benytte tiden der studentene leder arbeidsdagen til faglig oppdatering og andre oppgaver etter behov. 28

29 RESSURSER muligheter og begrensninger Klare retningslinjer og forventningsavklaring fra utdanning og praksis anbefales. Er det et obligatorisk eller et valgfritt tilbud, og hvilken praksisuke skal studentovertakelse legges til. Det tilrås at praksisuke med ansvar og hvilke dager er presisert på forhånd og satt inn i turnus for studentene. Dersom første og tredje års studenter skal samarbeide om gjennomføring må lærerveiledere for begge kull være involvert. Praksisstedet må tilby veiledning underveis i planleggingen. Det kan være refleksjon over gjennomføring og innspill i forhold til kritiske faktorer. Det settes av tid til skriftlig og muntlig evaluering på slutten av siste ansvarsvakt hvor både studenter, praksisveileder, personale og lærerveiledere bør være tilstede Å skrive logg og dagbok HVA innebærer å skrive logg og dagbok Logg er en form for dagbok hvor studenten noterer ned hendelser de føler seg berørt av og ønsker å reflektere over. Det er studentens egen opplevelse av situasjonen som skal komme fram. HVORDAN - praktisk gjennomføring Studenten noterer først ned det de faktisk har sett og hørt konkret uten å tolke synsinntrykkene. Deretter skriver de ned egne tanker og refleksjoner. Aktuelle spørsmål student kan stille seg kan være: «Hva lærte jeg av dette? Hvilke erfaringer hadde jeg fra før? Hvar var nytt? Hvordan vil jeg gå videre? Hvilke mål i fag/undervisningsplanen var relevante? Hva gjorde jeg bra?» Det kan være hensiktsmessig med notisbok og penn i lommen, slik at hendelser kan noteres ned med en gang. Til logg og dagbok kan en også benytte av digitale verktøy. Det finnes mange digitale notatbøker som fungerer på mobil og nettbrett. En kan bruke bilder og videosnutter i en logg. Det er viktig å ivareta personvernet og taushetsplikten. HVORFOR hensikt og mål Å skrive logg og dagbok er en metode for at studenten skal bli mer bevisst på hva og hvordan de lærer. I loggen kan studenten følge og vurdere egen læringsutvikling. Studenten har anledning til å gå tilbake i sine notater og de kan få en bredere og kanskje ny forståelse av hendelsen/opplevelsen. Studenten kan også benytte loggen i samtale med praksis- og lærerveileder. 29

30 Loggen kan bevisstgjøre studenten i forhold til egen læring ved å: få studenten til å reflektere over hendelser i praksis bidra til å løfte refleksjonen til et analytisk og logisk nivå ta refleksjonen fra et emosjonelt til et kognitivt nivå være utgangspunkt for veiledersamtalen mellom student og veileder være en huskelapp for hva studenten ønsker å diskutere med veilederen RESSURSER muligheter og begrensninger Dette er studentens eget læringsverktøy, og krever ingen ekstra ressurser fra praksisplassen. Studenten må få anledning til å avsette tid til å føre logg i løpet av arbeidsdagen. Studenten velger selv hva som kan deles med praksisveileder, lærerveileder og medstudenter i veiledning. 30

31 7.0 ANDRE HELSEUTDANNINGER MED PRAKSIS I SYKEHJEM Studier som benytter seg av korte praksisperioder ved sykehjem er medisin/odontologistudiet og psykologistudiet. Disse studiene har praksis som varer fra èn enkelt dag og opp til en uke. Korte praksisbolker krever betydelig planlegging, organisering og tilrettelegging på sykehjemmet i forkant av at studentene kommer ut i praksis. Disse forberedelser involverer mange. Pasienter og eventuelt pårørende skal være informert og forberedt, personalet skal legge til rette for at pasientene er tilgjengelige for studentene, arbeidsrom skal være tilgjengelig. Studentene får ikke en fast praksisveileder, men har en eller flere kontaktpersoner. Det blir gjerne opprettet en kontaktperson for studentene på hver avdeling, mens praksiskoordinator har den overordnete oppfølgingen for hele sykehjemmet. Helsearbeidere i den enkelte avdeling skal være oppdatert og forberedt på hva hver studentgruppe trenger av tilrettelegging og bistand ut fra deres læreplaner. 7.1 Psykologistudiet Psykologistudiet er et profesjons-studie som strekker seg over seks år. Psykologer undersøker, behandler og forsker på menneskers atferd og mentale prosesser. Psykologens mål er å forbedre menneskers livskvalitet. En psykolog har kunnskap om hvordan tenkning foregår, og hva som skjer i hjernen når vi sanser, tenker, føler og handler. De har også kunnskap om barns utvikling, og psykiske lidelser. Omkring 20 psykologistudenter har en uke praksis med eldre i sykehjem, omsorgsbolig og hjemmetjeneste i Tromsø kommune hver høst. Dette er en obligatorisk del av psykologiutdanningen i 3. studieår. Gjennom denne praksisuka skal studentene anvende instrumenter, tester og metoder for vurdering av psykologiske funksjoner hos et utvalg pasienter på sykehjemmet. For at dette skal være mulig, må praksissted ha forberedt 5-6 pasienter til hver student, med samtykke fra pasienter og eventuelt pårørende. Studentene ønsker å få en oversikt over en mengde relevant informasjon om hver pasient, noe som praksisstedet må klargjøre for dem. 31

32 Når studentene er i praksis, trenger de et eget møterom der de kan arbeide uforstyrret med sitt datamateriale. Dette bør være et sted de kan ha tilgang til hele uka. Praksiskoordinator eller en avdelingsleder bør være tilgjengelig for studentene, og følge dem opp gjennom hele praksisperioden med faste møtepunkter. 7.2 Medisin- og odontologistudiet Yrkesstudiet i medisin er et seksårig universitetsstudium. Studentene er gjennom hele studiet i jevnlig kontakt med pasienter, og det legges vekt på at praksisen skal være så allsidig som mulig. Utdanning innen odontologi er tannlegestudiet og spesialistutdanninger i odontologi. Femårig profesjonsstudium i odontologi gir autorisasjon som tannlege. Dette gir praktiske ferdigheter, generell forståelse for kroppens fysiologi, og ikke minst en oral medisinsk kompetanse. Felleskurset «Samfunn og sykdom» for 1. års studenter i medisin og odontologi skal belyse samfunnsmessige og etiske utfordringer i lege- og tannlegeyrket i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. I starten av felleskurset, tidlig hver høst, har 150 studentene praksis en dag i kommunehelsetjenesten, herav 75 på sykehjem fordelt på to dager. Formålet med praksisdagen er å gi studentene innblikk i, og en viss erfaring fra, en sentral del av primærhelsetjenesten. Dette som en motivasjon for læring, og for å synliggjøre målet med studiet å bli lege eller tannlege. Studentene skal gjennomføre intervju med pasientene. Avdelingsledere må da ha innhentet samtykke fra pasienter som kan være aktuelle å intervjue. 7.3 Masterstudiet i farmasi Yrket farmasøyt er delt opp i to ulike beskyttende titler; Provisorfarmasøyt og Reseptfarmasøyt. Utdanningen til reseptfarmasøyt er et treårig høgskolestudium. Fullført studium gir ekspedisjonsrett for legemidler i apotek. Provisorfarmasøyt er en mastergrad i farmasi, og er en femårig universitetsutdanning. Utdanningen gir kunnskaper om legemidler, og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek. Farmasi-studenter første semester master i farmasi er selvstendige helsepersonell. Studentene har bachelor i farmasi, ekspedisjonsrett i apotek og har gjennomgått farmakologi og 32

33 farmaterapi slik at de har et godt grunnlag for å forstå legemiddelvalg, samt stille spørsmål til forskrivning. Hovedfokus i praksis er legemidler, legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. Studentene har praksis fortrinnsvis i spesialisthelsetjenesten i 7 uker på høsten. Høsten 2014 hadde 4 studenter praksis i Tromsø kommune og 2 av disse i sykehjem. Studentene trenger innsyn i rutiner rundt legemiddelhåndtering, samt tilgang til å diskutere eventuelle funn med forskriver. For å forstå bakgrunnen for de enkelte legemidler på listen trenger studentene også tilgang til legemiddellister og journalinformasjon. Studentene har behov for en plass med datatilgang for å gjennomføre legemiddelgjennomganger. Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til selvstendig utføring av legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang, herunder vurdere og planlegge individuell legemiddelterapi. Muntlig og skriftlig kommunikasjon med pasienter, leger, sykepleiere og annet helsepersonell omkring pasientens legemiddelbehandling er et annet mål for praksis i sykehjemmet. 33

34 8.0 VEIEN VIDERE Forfatternes ønske med denne modellboka å beskrive dagens situasjon når det gjelder praksislæring i sykehjem. I Meld. St. 29, Morgendagens omsorg, vektlegges det at en må forstå dagens og gårsdagens helsetjenester, for å planlegge de framtidens helse- og omsorgtjenester. Slik vi ser det, er det av betydning å kjenne dagens situasjon og ha dette som basis når morgendagens planer for praksislæring legges. Det framkommer i modellboka at mange studentgrupper allerede har praksis i sykehjem. I tillegg er det flere masterstudier, videre- og fagskoleutdanninger som også benytter sykehjem som læringsarena. Alle som gjennomfører disse studiene, og ønsker praksis i sykehjem, får tilbud om dette. Boka synliggjør at det er et stort mangfold når det gjelder varighet på praksisstudier, alder og modenhet hos den enkelte student, og de læringsmål som utdanningene ønsker at studentene skal nå i sin praksis. Bachelorgrad i tannpleie, vernepleie, fysioterapi og ergoterapi har kun periodevis hatt praksis på sykehjemmene de siste årene. Slik vi ser det, kunne disse helsefagutdanninger i større grad hatt praksis i sykehjem som en fast avtale. Pasienter i sykehjem har komplekse lidelser og sammensatte behov. Det krever at flere helsefaglige yrkesgrupper arbeider rundt pasienten. Derfor er det ønskelig at man i fremtiden legger opp til større grad av tverrfaglig samarbeidslæring. Elever, lærlinger og studenter er en viktig og nødvendig ressurs i sykehjemmene. Den kunnskapen de erverver seg i sin utdanning tar de med seg i praksis. De stiller spørsmål som krever at helsepersonell reflekterer over egen praksis, og med dette bidrar de til videreutvikling av tjenesten. Dagens elever, lærlinger og studenter er morgendagens helsearbeidere. Vi har synliggjort at studentgrupper som har korte praksisperioder krever andre ressurser enn de studentgruppene som har lengre praksis. De som har lange praksisperioder blir kjent med pasienter, pårørende, personalet og sykehjemmets rutiner. De kan med dette etter hvert arbeide mer selvstendig, og vil dermed være en tilleggsressurs i pasientens pleie- og behandlingstilbud. 34

35 Å legge til rette for gode læringsarenaer i praksis krever ressurser både fra sykehjemmets side, og fra den enkelte utdanning. Det er nødvendig å ha en tett dialog mellom begge parter, og det kreves også at utdanningene i stor grad er i dialog seg imellom når praksisplasser planlegges. Slik vi ser det, finnes det et hav av muligheter når det gjelder sykehjemmet som læringsarena. Men dette krever også nødvendige ressurser. Vi ønsker å stille følgende spørsmål til debatt før morgendagen planer for praksislæring legges: Hvilke muligheter for praksislæring finnes i sykehjem? Er det samsvar mellom utdanningenes forventinger og behov, og sykehjemmenes ressurser til å svare til disse forventningene? Er det samsvar mellom sykehjemmenes forventninger og behov, og ressursene utdanningene stiller til rådighet? Fungere samarbeidet sykehjem og utdanninger tilfredsstillende og smidig? Hvilke studentgrupper ønskes mer av, og når i studiet er det aktuelt å være i sykehjem? Har helsepersonell den kompetansen som kreves? Vi håper at denne modellboka kan være til inspirasjon når morgendagens planer legges. På dialogkonferansen 11. februar 2016 «Sykehjemmet som læringsarena - mangfold og muligheter» har alle grunnutdanninger fått tilbud om å ha et kort innlegg med følgende spørsmål: Hvorfor er sykehjem relevant som praksisplass for deres student-, elevgruppe? Hvordan er praksisen beskrevet i utdanningens læreplan? Form for praksis. Hensikt og mål, relevant innhold kan være: o Omfang o Veiledet? o Evaluert? o Hvordan foregår samarbeid med sykehjemmene? o Noen forventinger til tverrfaglighet? o Hvorfor er denne form for praksis viktig? Hvordan forbereder utdanningen studentene til å ta ansvar for egen læring i denne praksisen? Forventning til sykehjemmene Etter framleggene ble det lagt opp til en dialog mellom utdanningene og Tromsø kommune/ sykehjemmene om muligheter og begrensninger i bruk av sykehjemmene som læringsarena ut fra dagens situasjon. 35

36 9.0 MODELLER TIL INSPIRASJON 9.1 Tverrprofesjonell smerteundervisning Dette er et pilotprosjekt ved Universitetet i Tromsø/Norges Arktiske Universitet. Mange eldre i sykehjem opplever både akutte og langvarige smerter, og det kan være utfordrende å kartlegge og behandle disse. Tverrprofesjonell smertebehandling er vist å gi best resultat og best pasienttilfredshet. Bakgrunnen for dette prosjektet er et ønske om å bedre smerteundervisningen i medisin og helsefagutdanningene gjennom tverrprofesjonell samarbeidslæring, i tråd med fakultetet sin målsetning. I dette prosjektet ble to tverrprofesjonelle studentgrupper, med fire studenter i hver, samlet for å vurdere og undersøke to relevante pasienter ved et sykehjem i Tromsø. Studentene var rekruttert fra 3. års bachelorstudium i sykepleie, fysioterapi og farmasi samt 5. og 3. års medisinerutdanning. Sykepleierstudentene som var i praksis ved sykehjemmet sendte en henvisning til de andre med relevante, anonymiserte data om pasienten. Studentene hadde en dag til rådighet for å planlegge, undersøke pasienten og sammenfatte en tiltaksplan. Tiltaksplanen ble senere presentert for personalet ved sykehjemmet, inkludert sykehjemslegen. Presentasjonen skjedde i et større forum, der man også fikk diskutert studentenes forslag. Det overordnede målet med dette prosjektet er at studentene utvikler en felles forståelse for pasientens smerteproblem og erfarer tverrprofesjonelt samarbeid om en smertepasient. Vår største utfordring har vært logistikk. Et utstrakt og godt samarbeid mellom ulike institutter ved UiT, UNN og Tromsø kommune har vært en avgjørende faktor for å få dette til. God forberedelse med felles seminar for studenter og veiledere fra sykehjemmet var også viktig. En klar begrensning er at de ulike studentgruppene ikke har felles praksis på sykehjemmet, og det var vanskelig med dagens el-journal system å dele journaldata. Sykepleierstudentene som kjente pasientene fikk en sentral rolle som formidler av data og med koordinering. Veiledere fra UiT var tilstede og kunne bistå studentene. Imidlertid innebar prosjektet en mulighet for studentene til å arbeide selvstendig, i tillegg til å få en mer sammensatt forståelse av pasienters smerteerfaringer. Studentene opplevde dette som nyttig 36

37 læring. For sykehjemmet var det en mulighet til å få en grundig gjennomgang av smerteproblematikk for to pasienter. Studentenes engasjement i pasientene resulterte i bl.a. endring av medisiner og tilrettelegging for økt aktivitet for begge pasientene. 9.2 En kreativ veiledningsmodell HVA innebærer en kreativ veiledningsmodell En veiledningsgruppe, 5 6 personer og en veileder jobber samme. Utstyr ark og fargeblyanter eller pensler og malingsskrin. Veileder forklarer gangen i veiledningen og styrer prosessen. HVORDAN praktisk gjennomføring Veiledningen har flere trinn Trinn 1: Den enkelt tegner/maler symboler, figurativt eller non figurativt, som representerer viktige elementer i den situasjonen som ønskes tatt opp til veiledning. Her kan man ha med, personer som var involvert, følelser, det som er uklart og vanskelig, spørsmålene sine. Viktig å bruke symboler/figurer og ikke ord. (Ca. 20 minutter) Trinn 2: Etter tur forteller den enkelte kort om det som ligger i bildet man har laget. Da legger man frem hva de enkelte symbolene representerer for en selv. Den som legger frem kan si det som passer noe kan fortelles til alle og noe vil man kanskje holde for seg selv. ( Ca. 20 min.) Trinn 3: Deretter blir gruppen enig om hvem som skal være i fokus først. (Ca.5 min) Trinn 4: Den som er i fokus får utdype hva som ligger i tegningen/bildet. Resten stiller spørsmål til oppklaring og kommer med refleksjoner rundt de utfordringene den i fokus forteller frem. Det er viktig ikke komme med meninger om hvordan man selv ville taklet situasjonen, trekke for mye inn egne og lignende erfaringer og komme med bastante råd, med mindre den i fokus ber om det. Veileder styrer denne prosessen og sørger for at den i fokus hele tiden får komme med egne refleksjoner, tanker og følelser, på egne premisser dvs. får velge hva man vil kommentere på/ ikke kommentere på osv. (Ca. 30 min) 37

38 Trinn 5: Når den i fokus synes at man har fått tilstrekkelig støtte til å gå jobbe videre med den situasjonen man søkte veiledning på avsluttes veiledningen. Da med en kort runde på hvordan veiledningen opplevdes av den i fokus og resten av gruppen. (Ca. 10 min) Noen ganger tar en veiledningsrunde hele tiden som er satt av og andre ganger får flere være i fokus i en veiledning. HVORFOR - hensikt og mål En kreativ veiledning gir ofte god tilgang til veiledningsbehovet fordi visuell sans og den kreative delen av hjernen kobles inn i tillegg til den den kognitive som styrer den intellektuelle prosessen. Det er også morsomt og litt spennende å gjennomføre veiledning på andre måter enn den vanlige «snakke «måten. RESSURSER - muligheter og begrensninger Man trenger blanke ark, maleskrin eller fargeblyanter, og en og en halv times tid pluss organisering og planlegging i forkant 38

39 9.3 Reflekterende prosesser og reflekterende team brukt i studentveiledning Bakgrunn og hensikt Hensikten med denne veiledningsformen er å utvikle faglig bevissthet, kompetanse og trygghet som student i din kliniske praksis. Det handler blant annet om å utvikle dine ferdigheter og kunnskaper som student, samt økt bevissthet og innsikt knyttet til egne holdninger, følelser, reaksjoner og egen væremåte. Det betyr at oppmerksomheten rettes både mot egen faglig og personlig utvikling. I veiledningen presenterer og reflekterer du over egenopplevde fortellinger fra praksis med utgangspunkt i erfaringer og opplevelser. Hensikten er å øke forståelsen av en handling eller situasjon som har gjort inntrykk, satt spor hos deg. Her vil du gjennom å utforske, lære av egne og andres fortellinger gjennom å dele og reflektere over gode, problematiske og mindre gode erfaringer fra praksis. Det handler det om å være undrende og reflekterende, for bedre og forstå sammensatte/utfordrende situasjoner i den kliniske praksis. Refleksjon skal være en prosess som åpner opp for å oppdage og lære noe nytt. Den gir deg anledning til å se nye sammenhenger, mønster og perspektiver, med andre ord gi deg en ny innsikt, og som du kan ta med deg videre i praksis. Samtidig kan det være med til å åpne opp for alternative tilnærminger i en fastlåst situasjon. I veiledningen kan det handle om å gjøre et tilbakeblikk og utforske det som har skjedd, eller tenke igjennom noe som vil utfordre deg eller være vanskelig i din videre praksis. 39

40 Refleksjonsprosessen omfatter tanker, handlinger, holdninger, følelser, kroppslige reaksjoner. Når en snakker, reflekterer og analyserer, berøres og aktiveres egne erfaringer, verdier, følelser og ervervet kunnskap. Refleksjon kan motivere deg til å utforske noe nærmere, prøve ut andre tilnærminger eller å stille nye spørsmål både til teori og praksis. Det vil også bidra til at du blir mer oppmerksom på det faglige grunnlaget for din praksis og dine handlinger. Denne veiledningsformen vil være med på å øke din evne til å integrere teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Med andre ord, løfte fram de kunnskaper og ferdigheter du benytter eller har behov for rundt den aktuelle problemstillingen du presenterer. Refleksjonsrom et sted for nye innsikt «En meningsskapende atmosfære der veksling mellom lytting og snakking skaper rom der nye meninger kan vokse fram. Det å være i språket skaper nye forståelser og meninger» (Tom Andersen, 1999). Veiledingssamtale rundt en fortelling eller opplevelse fra praksis Du som studenten er i fokus for veiledningen, og blir bedt om å fortelle/legge fram en situasjon/opplevelse fra egen praksis. Det kan være noe som har gjort inntrykk, en sak du som student strever med eller er spesielt opptatt av. Med andre ord opplevelser og erfaringer som du oppfatter som utfordrende, vanskelige eller spesielt interessante. Eksempelvis et problem eller dilemma. Men det er viktig å understreke at du bestemmer hva du vil fortelle og ønsker å snakke om. Fortellingen eller historien vokser gradvis fram ved at veileder/en medstudent stiller spørsmål, og undrer seg sammen med deg. På den måten hjelper vedkommende deg til å utforske saken på en åpen måte, og få fram det som for deg er sentralt i det du forteller. Hva er det som gjør at du som student akkurat strever med denne saken, eller trekker fram nettopp 40

41 dette? Han/hun forsøker først å få en grundig forståelse av hva du strever med, og ønsker hjelp til, samt hva du ønsker å få fra det reflekterende team. Veksling mellom lytting og snakking skaper et rom der ny mening og forståelse kan vokse fram. Som veileder er det viktig å lytte mer enn å snakke. Gjennom samtalen leter du deg fram til andre alternativer, muligheter og løsninger på det du eventuelt strever med eller opplever som utfordrende. Veileder stiller undrende eller «nysjerrige» spørsmål, ut fra en «ikke vitende posisjon», for på den måten få deg til å utforske, sette ord på og finner mer ut av hva det handler om. Du vet ikke hva du har tenkt før du har sagt det (Goolishian, H.) For når du snakker, forteller du noe både til andre og deg selv. Under refleksjonen er poenget at et størst mulig mangfold av tanker og ideer hos deg som veiledes skal kunne få komme fram. Mens veileders ideer ikke skal få for stor plass, uansett hvor nyttige de kan virke. For du som er ansvarlig for å legge fram en sak, må få lov til å løse den på din egen måte. Du kommer ofte fram til andre løsninger ved å lytte til det du selv sier, men også ut fra de refleksjoner som teamet gjør seg, når de slipper til. Veileders oppgave er å stimulere til refleksjon og utforskning, for å hjelpe deg til å komme videre, se andre muligheter, løsninger eller måter å forstå det hele på. Grunnen til at de øvrige gruppemedlemmer ikke deltar i denne fasen, er at de øvrige deltakere vil være opptatt av forskjellige sider ved saken som presenteres. Spørsmålene fra gruppemedlemmene vil derfor lett bli usammenhengende, komme for raskt eller bli for mange på en gang. Det fører lett til at du som veiledes blir avsporet, eller ikke får tid til å fordype og ettertanke. Noen forslag til spørsmål Hva har du lyst å snakke om/få hjelp til? Si litt mer om det Du nevner ordet er det et ord du ofte bruker? Hvem er det mest et problem for? Hva er det viktigste for deg? Hvordan tenker x,y,z om problemet? Hvilke dilemma eller utfordringer ser du? Hva håper du vil skje? NB! Det er viktig å avklare i forkant, om det er greit for deg som veiledes, at de andre kan notere underveis i samtalen. 41

42 Reflekterende team - refleksjon over samtalen Tilhørergruppen/teamet består av dere øvrige studenter, og som her har en dialog dere i mellom. Her blir dere, etter å ha lyttet til den foregående samtale, invitert til å komme med spørsmål, refleksjoner og tilbakemeldinger på det som ble fortalt og kom fram i den forrige samtalen. Det kan være noe som har gjort spesielt inntrykk i den første samtalen/fortellingen, ting som er uklart eller andre ting rundt saksforholdet. Her er det viktig å gjenta de ord som ble brukt i samtalen. Dette kan skje ved en fri refleksjon mellom dere studenter eller ved at det stilles spørsmål. I denne del kommer det ofte viktige innspill som den som veiledes og veileder, ikke selv har tenkt på. Dermed er det med på å utvide og gi nye perspektiver og forståelsesmåter på saksforholdet, og det som kom fram i den forrige runden. I denne refleksjonssamtalen er det viktig å ikke komme med egne vurderinger, karakteristikker, synspunkter, eller meninger. Gruppemedlemmene kommer heller ikke med råd eller løsninger dersom den som blir veiledet ikke da eksplisitt har bedt om det. Råd stimulerer ikke nødvendigvis den som veiledes til å oppnå større innsikt og forståelse. Tilbakemeldingen fra det reflekterende team bør skje i en undrende, søkende form og gjerne spørrende. Eks. Jeg lurer på om. Hva ville ha skjedd om NN snakket med og lignende. Det er viktig at bare en om gangen kommer fram med sine refleksjoner. Det kan samtidig være en trening i faglig disiplin, observasjon og lytting for alle edeltakerne. Noen ideer til spørsmål medlemmene i teamet kan stille Lurer på om har tenkt på Det sier får meg til å tenke på.. Jeg får en tanke om at La oss forestille oss at.. 42

43 Det forundrer meg at Lurer på hvordan xx (den andre) tenker om dette Undres på hva xx ville ha sagt dersom han/hun var tilstede her Tro om det gir mening for xx at Fire veiledende retningslinjer for tilhørergruppen Hvilket uttrykk gjorde inntrykk? Når du lytter til hva personen(e) i sentrum for samtalen sa, hvilke uttrykk eller utsagn fanget din oppmerksomhet eller pirret din fantasi? Hvilke uttrykk gjorde spesielt inntrykk på deg? Hvilke uttrykk slo an en streng hos deg? Beskrive det bilde det skapte Hvilket bilde av personens liv og identitet (praksissituasjon)vakte disse uttrykkene til live hos deg? Hva antydet disse uttrykkene for deg som personen(e)s hensikter, håp, tro, verdier, drømmer og/eller forpliktelser? Resonans i eget liv Hvilke erfaringer har du fra eget liv som kan forklare at akkurat disse uttrykkene fanget din oppmerksomhet? Har du en egen livserfaring som ga resonans til akkurat disse uttrykkene? Eller til de bildene disse uttrykkene vakte til live? Anerkjennende bevegelse På hvilken måte har du blitt(eller kan bli) beveget(forflyttet) i eget liv fordi du har hørt disse uttrykkene? Hvor har du(kan du) beveget deg på en måte som hadde vært mulig uten å ha vært tilhører til denne samtalen? Intervju etter grupperefleksjonen Du som student eller personene i sentrum blir invitert til å reflektere over refleksjonene, hva du/de har hørt gruppen si som har gjort spesielt inntrykk eller ønsker å kommentere eventuelt utdype. Dette skjer oftest ved et nytt lite intervju. Det kan være reaksjoner på de innspill som er kommet fra medlemmene i teamet, kommentere og eventuelt gå videre på noe som er kommet fram i gruppen. Men husk at du står fritt til å kommentere eller tak i det du måtte ønske 43

44 Avslutning Hva har vært sentralt/viktig/nyttig både personlig og faglig for deg i det som i dag har vært presentert, og hvordan kan du dra nytte av det i din videre praksis og fremtidig utøvelse som sykepleier? Løfte frem sentrale perspektiv fra veiledningen i en felles samtale Det kan være konkret kunnskaper, ferdigheter, tanker rundt sykepleiefaglig teori, egne erfaringer i forhold til tema fra veiledningen, etiske spørsmålsstillinger som ikke er berørt. Hva kan være allment av det som NN i dag har snakket om? Refleksjonsnotat/Loggnotat På bakgrunn av dagens veiledning oppfordres du som student til å føre logg. Det innebærer at du i ettertid skriver ned tanker og refleksjoner knyttet til det som har oppe på veiledningen i dag. Hva har du lært i dag av egne og andre gruppedeltakeres erfaringer. Hva tenker du å gjøre videre med det du har lært? På neste samling er det fritt opp til den enkelte å dele sine loggnotater med de øvrige i gruppen. Den/ de som ble veiledet starter neste gang ut med å si noe om hva som har skjedd med utgangspunkt i det de tok opp på den forrige veiledningen. Hensikten med denne veiledningsmodell er at I tillegg til det som er beskrevet innledningsvis skal du lære å bli veiledet av og veilede medstudenter. Ideen med denne modellen er at vi lytter annerledes når vi er i dialog enn når vi bare skal lytte. Både uttrykkene i de indre og ytre samtalene blir viktige. Deltakerne, veileder inkludert, veksler mellom å intervjue og å reflektere. Taushetsplikten Det er viktig å understreke kravet om av å overholde taushetsplikten og ivareta personvernet til pasienter og pårørende, samt fortrolighet om ting det blir snakket om i veiledningen, og personene i gruppen. Ellers er det viktig å tenke over hva du vil snakke om/formidle til gruppen, for ikke å oppleve at du blottstiller deg selv. 44

45 10.0 LITTERATUR Bachelorutdanning i sykepleie. Undervisningsplan for sykepleie for 1. studieenhet og Undervisningsplan for 3 studieår. ( 2015) Institutt for helse- og omsorgsfag. Det Helsevitenskapelige fakultet. UiT Norges Arktiske Universitet. Bachelorutdanning i sykepleie. Fagplan.( 2012 Revidert ) Institutt for helse-- og omsorgsfag. Det helsevitenskapelige fakultet. UiT. Norges Arktiske Universitet. Bie, K. (2007): Refleksjonshåndboken. Universitetsforlaget. Det kongelige helse- og omsorgsdepartement (2013). Morgendagens omsorg. Meld. St 29. Eliassen, H.& Sikkula, J.(2006): Reflekterende prosesser i praksis. Universitetsforlaget. Lundby, G. (2005): Reflekterende team som hedrende seremoni. Fokus på familien Nr 3. Lamen, A.E.J. (2014): Veiledning med reflekterende tea. Erfaring fra helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Masteroppgave i helsefag, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse og omsorgsfag. UIT Norges Arktiske Universitet. Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag kompetansemål. Hentet fra Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift. Hentet fra Mæhre, K.S. & Storli, S. L (2011): Refleksjonsgrupper for sykepleierstudenter i klinisk praksis en læringsarena for dannelse mellom teori- og praksisfeltet Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, nr 1,7.årgang. Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 kompetansemål. Hentet fra Teslo, A.L. (2006): Mangfold i faglig veiledning 2. utg. Oslo Universitetsforlaget. Yrkesbeskrivelse farmasøyt. Hentet fra Yrkesbeskrivelse lege. Hentet fra Yrkesbeskrivelse odontolog. Hentet fra Yrkesbeskrivelse psykolog. Hentet fra 45

46 11.0 VEDLEGG 11.1 Invitasjon til Dialogkonferansen sykehjemmet som læringsarena Invitasjon til Dialogkonferansen i Tromsø «Sykehjemmet som læringsarena» mangfold og muligheter 11. februar 2016 Sted: Store aud, NFHE 101 SAUD Norges Fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet Konferansen er gratis, og det serveres en enkel lunsj Målgruppe: Ansatte på utdanningsinstitusjoner som etterspør, planlegger og koordinerer praksisplasser, og som veileder studenter og elever i praksis på sykehjem. Ansatte i Tromsø kommune; praksiskoordinator, ledere, fagutviklingssykepleiere og praksisveiledere. Påmelding innen 3. februar 2016: Tromsø er en universitetsby og det er stor etterspørsel etter praksisplasser i sykehjem. Sykehjemmene i Tromsø har lang erfaring i å tilrettelegge og gi veiledet praksis til elever og studenter på tvers av ulike profesjoner. Foruten elever og lærlinger fra videregående skole har følgende studentgrupper praksis i sykehjem; sykepleier-, vernepleier-, medisiner-, farmasi-, odontologi- og psykologistudenter. Å være en god læringsarena for elever og studenter er viktig for rekruttering av nyutdannet helsepersonell. 46