MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: kl SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Journalnr. Side Tittel 0006/05 03/03428 F.sak ANSA - SØKNAD OM TILSKUDD FOR Utsatt sak 0007/05 04/00650 F.sak TILDELING AV OFFISIELL ADRESSE - NAVN PÅ VEGER I VALLSET, ÅSBYGDA, TANGEN OG ESPA /05 04/02360 F.sak SØKNAD OM VIDEOKONSESJON FOR SALG AV KJØPEFILM /05 04/03552 F.sak ELSTAD - LEIEAVTALE /05 04/03065 K.sak SØKNAD OM LANDING MED SJØFLY PÅ HARASJØEN OG RASEN /05 03/02890 K.sak HELSEBEREDSKAPSPLAN Eget vedlegg 0012/05 04/04518 F.sak NOU 2004:26 HJEMFALL HØRING /05 03/00559 F.sak STANGE OVERFORMYNDERI - DIVERSE FORHOLD

2 0014/05 04/04191 F.sak SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING FRA ROAR KVANGRAVEN VED STAUR GÅRD AS /05 04/04192 F.sak SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FRA ROAR KVANGRAVEN VED STAUR GÅRD AS /05 05/00267 F.sak TILTAKSSTRATEGIER FOR BRUK AV VIRKEMIDLER I JORD- OG SKOGBRUK Eget vedlegg 0017/05 05/00303 F.sak BEMANNING PÅ BRANNKORPSETS VAKTLAG I STANGE - SPARETILTAK /05 04/01458 F.sak LOKAL ENERGIUTREDNING Eget vedlegg 0019/05 04/04116 F.sak SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV PARSELL AV HOVIN VESLE, GNR. 34, BNR. 1. KJØPER: MODELL OG METALL AS, SELGER: HELGA MOLSTADS DØDSBO /05 05/00235 F.sak KOMITEENE - REDUSERT POLITISK MØTEVIRKSOMHET /05 05/00168 F.sak REFERATSAKER Stange, den Jan Tyriberget ordfører

3 ANSA - SØKNAD OM TILSKUDD FOR 2005 Utsatt sak Saksbehandler: Kari Vasaasen Arkivsak: 03/ /04 Arkiv: 223 A Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0176/04 Formannskapet /05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Stange formannskap avslår grunnet kommunens økonomi - søknaden fra ANSA om et tilskudd på kroner for Behandling i Formannskapet, sak 0176/04 Representanten Røhne AP fremmet forslag om å utsette saken. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Saken legges fram for formannskapet på nytt. Stange, den

4 TILDELING AV OFFISIELL ADRESSE - NAVN PÅ VEGER I VALLSET, ÅSBYGDA, TANGEN OG ESPA Saksbehandler: Terje Moshaug Arkivsak: 04/ /05 Arkiv: L32 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0007/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Det fastsettes nedenstående navn på veger i Stange kommune: Veg nr. 1177: Filsetvegen Veg nr. 1178: Tomtgutua Veg nr. 1179: Øgardshøgda Veg nr. 1180: Andrew Furuseths veg Veg nr. 1182: Ingeborg Refling Hagens veg Veg nr. 1183: Pilegrimsvegen Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann Terje Moshaug

5 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Våren 2004 tok bygg- og oppmålingsseksjonen ved staben service, informasjon og forvaltning (SIF) opp spørsmålet om tildeling av offisielle adresser for 6 veger i kommunen og anmodet om at det ble fastsatt navn på parsellene. Dette gjaldt: Veg nr. 1177: Veg som går fra Rv. 24 ved Vallset kirke, forbi Filset og til Åsvangvegen. Veg nr. 1178: Også denne vegen starter ved Rv. 24, går forbi Vallset kirke, deretter også forbi Åsvang-krysset og opp til Åsvegen (i krysset ved Hekne). Veg nr. 1179: Denne vegen går ut fra Rv. 24 på toppen av Amundrudbakkene, forbi Åsengtajet og inn på Åsvangvegen mellom Åsvang og Åsen handel. Veg nr. 1180: Starter fra Gæddvegen, som går ut fra Åsbygda skole og opp mot Sigfridstad. Vegen ender ved Dillerudsrønningen. Veg nr. 1182: Dette er en veg som skal etableres på det nye boligfeltet på Korsødegården. Veg nr. 1183: Denne vegen starter ved Fv. D229 like sør for Tangen, gjennom tunet på Korsødegården og kommer opp på Fv. D229 igjen ved Skaberudsaga. Etter en saksbehandling med invitasjon til publikum og lokale organisasjoner om å fremme forslag på navn, kom det i alt 23 svar. Med utgangspunkt i en drøfting av disse forslagene fremmes følgende forslag på navn: Veg nr. 1177: Filsetvegen Veg nr. 1178: Tomtgutua Veg nr. 1179: Øgardshøgda Veg nr. 1180: Andrew Furuseths veg Veg nr. 1182: Ingeborg Refling Hagens veg Veg nr. 1183: Pilegrimsvegen Bakgrunn: Våren 2004 tok bygg- og oppmålingsseksjonen opp spørsmålet om tildeling av offisiell adresse for en del nærmere angitt adresseparseller i kommunen. Dette betyr at parsellene først må gis navn før oppsitterne kan få sin adresse. Fagmyndighet for navnetildelingen er Kultur og fritid (KoF). De vegene som skal ha navn, er: Veg nr. 1177: Veg som går fra Rv. 24 ved Vallset kirke, forbi Filset og til Åsvangvegen. Veg nr. 1178: Også denne vegen starter ved Rv. 24, går forbi Vallset kirke, deretter også forbi Åsvang-krysset og opp til Åsvegen (i krysset ved Hekne). Veg nr. 1179: Denne vegen går ut fra Rv. 24 på toppen av Amundrudbakkene, forbi Åsengtajet og inn på Åsvangvegen mellom Åsvang og Åsen handel. Veg nr. 1180: Starter fra Gæddvegen, som går ut fra Åsbygda skole og opp mot Sigfridstad. Vegen ender ved Dillerudsrønningen. Veg nr. 1182: Dette er en veg som skal etableres på det nye boligfeltet på Korsødegården. Veg nr. 1183: Denne vegen starter ved Fv. D229 like sør for Tangen, gjennom tunet på Korsødegården og kommer opp på Fv. D229 igjen ved Skaberudsaga. Høsten 2004 ble det sendt ut skriv om saken til 6 velforeninger i områdene som blir berørt. Samtidig ble det satt inn annonse/informasjon om saken i lokalpressen samt annonsert på

6 kommunens hjemmeside. Alt dette tok sikte på å invitere folk til å komme med forslag på navn. Fristen for innsending av forslag ble satt til fredag 19. november. Alt i alt kom det inn 23 svar. Noen av forslagsstillerne har flere forslag. Følgende forslag foreligger: Veg nr. 1177: Det foreslås tre navn på denne vegen: Filsetvegen foreslås av Frank Evensen, Marit Lystad Olsen og Odd Engen, Gunn-Elin Lundsbakken, Oddmund Dyresen, Struperud Vel v/liv Nordseth, Kåre Olav Botten og Ole Arnt Skaaraas. Refsalvegen eller Refsalgutua foreslås begge av Johan G. Refsahl. Veg nr. 1178: Det foreslås 10 ulike navn på denne vegen: Skåråsvegen foreslås av Frank Evensen. Tomtervegen foreslås av Marit Lystad Olsen og Odd Engen, Johan G. Refsahl, Struperud Vel og Kåre Olav Botten. Tomtvegen foreslås av Johan G. Refsahl, Struperud Vel og Kåre Olav Botten. Tomtgutua foreslås av Johan G. Refsahl. Utsiktvegen foreslås av Marit Lystad Olsen og Odd Engen. Jordbærvegen foreslås av Nina Buflod. Åsvangvegen foreslås av Gunn-Elin Lundsbakken. Storvegen foreslås av Gunn-Elin Lundsbakken. Kirkevegen foreslås av Oddmund Dyresen. Egeromvegen foreslås av Ole Arnt Skaaraas. Veg nr. 1179: Også her foreligger det mange forslag, nemlig: Øggardsvegen foreslås av Frank Evensen. Ødegårdshøgdavegen foreslås av Wenche Haslie. Høgdavegen foreslås av Marit Lystad Olsen/Odd Engen. Øvrevegen foreslås av Oddveig og Reidar Søsveen, Oddmund Dyresen, Struperud Vel og Kåre Olav Botten. Tajevegen foreslås av Wenche Nordengen og Oddmund Dyresen. Øgardshøgda (fra Gammelgrinda til Åsengtajet) foreslås av Struperud Vel og Ole Arnt Skaaraas. Klafstadvegen (fra Åsengtajet til Åsvangvegen) foreslås av Struperud Vel. Veg nr. 1180: På denne vegen er det kommet inn to forslag: Bygdevegen foreslås av Marit Lystad Olsen/Odd Engen. Bygdebergsvegen foreslås av oppsitterne i Nyvegen samt Ole Arnt Skaaraas. Det har også vært nevnt, bl.a. i Stangeavisen, at en i dette tilfellet kunne benytte anledningen til å knytte Andrew Furuseths navn til en veg i det området der han var født. Andrew Furuseth var som kjent amerikansk fagforeningsleder, som vi i fjor feiret 150-års fødselsdag for. Veg nr. 1182: På denne nye vegen forelås det i alt seks ulike navn Utsikten foreslås av Trond Chr. Hubred. Utsiktsvegen foreslås av Trond Chr. Hubred. Tangenvegen foreslås av Trond Chr. Hubred. Smibakken foreslås av Anders Røise.

7 Enga foreslås av Bodil Evensen Kulstad og Kjetil Kulstad. Vikavegen foreslås av Tore Melberg. Veg nr. 1183: På denne siste vegstrekningen foreslås det 8 navn: Kongsvegen foreslås av Edvard Vangen og Bjarne Lien. Kongevegen foreslås av Edvard Vangen og Anders Røise. Strandvegen foreslås av Tove Madsen og Ingeborg Sveen. Gamlevegen foreslås av Bodil Evensen Kulstad og Kjetil Kulstad. Badevegen foreslås av Tore Melberg. Sigurd Røises veg (gjennom tunet på Korsødegården til der den kommer inn på vegen fra tidligere Tangen trevare- Bendalen) foreslås av Kåre Jonsrud. Sagvegen (fra Bendalen til Fv. D229) foreslås av Kåre Jonsrud. Pilegrimsvegen foreslås av Trond Vangen. Vurdering: I Stange kommune er ansvaret for å fastsette navn på vegparseller/gater overlatt kulturforvaltningen som saksforbereder og formannskapet som vedtaksorgan. Når navnet er fastsatt, står så oppmålingstjenesten for selve adressetildelingen. Som en vil ha sett av ovenstående, har vi fått inn mange forslag å velge blant. Før vi går over på vurderingen av hver enkelt veg, vil vi trekke fram noen forhold og trekk som er viktig å ha i tankene når det skal fastsettes navn på veger/gater: 1. Alle stedsnavn, også gate- og vegnavn, har en adressefunksjon, som skal gjøre det enklere for folk å finne ut hvor en person eller familie bor. I våre dager, med mer omfattende forbindelse mellom folk og steder, har denne funksjonen fått enda større betydning enn før. Som ei side ved denne funksjonen har vi det viktige moment at en bør hindre misforståelser, og det vil bl.a. bety at en ikke bør bruke samme navn i samme geografiske område. Så kan en diskutere om dette geografiske område bør være postnummeret, kommunen eller et enda større område, for eksempel Hamar tettsted med sine forsteder i Stange (Ottestad) eller Ringsaker. Vi vil iallfall forsøke å unngå å bruke samme navn innen kommunen, men også samrå oss med Hamar i området som grenser opp mot Hamar. 2. Stedsnavn, herunder veg- og gatenavn, har også et kulturvernaspekt. Det betyr bl.a. at en bør legge vekt på historiske navn, navn med tradisjon, eller navn som knytter an til personer eller virksomhet i det området vegen ligger, og helst velge slike navn om det er mulig. I Stange har vi i mange år hatt dette for øye når vi har fastsatt navn som Dragonvegen, Rekomfaret, Peter Skredders veg eller Møllevegen. Knyttet til dette momentet, vil vi legge vekt på at det blir en viss variasjon, slik at en ikke bare benytter -vegen eller -gata som bestemmelse, men bruker også andre ord, som vi også har gjort i Stange i mange år, eksempelvis: -faret, -gutua, -bakken og -stien. 3. Selve skrivemåten må følge reglene i lov om skrivemåten av stadnamn med tilhørende forskrifter, dvs. at det skal tas utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen, slik det heter i 4 i loven, men at skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk, som det også heter i fortsettelsen i samme paragraf. Drøfting av forslagene ut fra ovenstående føringer:

8 1. Veg nr. 1177: Flertallet av forslagene har stoppet opp ved Filsetvegen. De som har begrunnet forslaget, har stort sett varianter av at dette er det navnet som har vært og blir anvendt av folk. Alternativet hos Johan G. Refsahl legger vekt på at to av gardene langs vegen heter Refsal nordre og søndre, og at det også er mange bruk ellers langs vegen som er skilt ut fra Refsal. I dette tilfellet velger vi å slutte oss til flertallet og fremmer forslag om at veg nr skal hete Filsetvegen. 2. Veg nr. 1178: Blant de ti forslagene til navn på denne vegen er både Kirkevegen, Storvegen og Åsvangvegen anvendt på andre veger i kommunen. Vi velger derfor å se bort fra dem. Mange av forslagene anvender det nåværende gardsnavnet Tomter i en eller annen form. En av forslagsstillerne (Kåre Olav Botten) knytter sitt forslag til det forhold at Tomter er det gamle navnet på kirka og skolekretsen. Det er fristende å føye til at Tomternavnet i sin tid også har vært anvendt på bygda. Med dette og den lokale uttalen som utgangspunkt vil vi foreslå at veg nr 1178 skal hete Tomtgutua. 3. Veg nr. 1179: Flere av forslagene til navn på denne vegen knytter an til eiendommen Hval øvre nordre, g.nr. 374, br.nr. 1, som heter Ødegarden eller Øgarden med lokal uttale. Vi har Øggardsvegen (Frank Evensen), Ødegårdshøgdavegen (Haslie) eller Øgardshøgda (Struperud vel). Høgdavegen er også et forslag med samme lokale tilknytning og avledning fra Øgardshøgda. Alternativet til å bruke dette navnet kunne være Øver- eller Øvrevegen, som også anvendes lokalt. Dette navnet finner vi imidlertid fra før i kommunen (Øvrevegen i Ottestad). Av denne grunn og ut fra lokal uttale velger vi å foreslå at veg nr 1179 skal hete Øgardshøgda. 4. Veg nr. 1180: Denne vegen går ut fra en av vegene i kommunen med det mest karakteristiske navnet, nemlig Gæddvegen, som går fra sentrum forbi Tingstad og mot Sifgridstad. Vegen som skal ha navn, har alltid vært kalt Nyvegen lokalt, og forslaget om å bruke betegnelsen Bygdeberg(s)vegen kommer fra oppsitterne langs Nyvegen. Også Ole Arnt Skaaraas foreslår Bygdebergsvegen. Nyvegen kunne i seg selv vært OK, men også her råker vi på navnet annetsteds i kommunen, nemlig Nyvegen i Ottestad. I dette tilfellet velger vi å foreslå Andrew Furuseths veg som navn på veg nr. 1180, så meget mer som denne vegen faktisk går framover mot Furusetstua, der han ble født i 1854, og fikk navnet Anders Andreassen. 5. Veg nr. 1182: Så godt som alle de foreslåtte navnene på denne vegen er allerede i bruk i Stange, enten direkte eller gjennom former som ligner. Vi har således både Tangenvegen (Tangen), Vikavegen og Utsiktvegen (begge Ottestad) i kommunen fra før. I tillegg finner vi også vegene Engavegen (Ottestad) og Smiuvegen (Ilseng) som vegnavn i Stange. Om vi skal holde oss strengt til regelen om ikke å bruke samme eller beslektede navn på flere veger i kommunen, har vi ikke så mange muligheter. Slik vi ser det, kunne Smibakken brukes, og det ville også være et godt navn ut fra tradisjonshensyn. Alternativet måtte være å trekke inn et helt nytt forslag, og da havner jeg på Ingeborg Refling Hagens veg, som en måte å hedre forfatteren og opphavspersonen bak Suttungbevegelsen på, med et vegnavn på hennes eget hjemsted Tangen. Vår konklusjon blir altså at vi foreslår det siste alternativet, at veg nr gis navnet Ingeborg Refling Hagens veg. 6. Veg nr. 1183: I Stange eksisterer fra før navnene Gamlevegen (Ilseng) og Kongsvegen (Stangebyen). Denne vegstrekningen på Tangen er den siste, mest autentiske delen av den

9 gamle kongevegen gjennom bygda. Begrepet kongeveg er knyttet til det som kalles generalvegmesterperioden i vårt land, som med enkelte kortere avbrudd og endringer varte i perioden Kongevegen på østsida av Mjøsa ble anlagt i den perioden da Bernt Anker var generalvegmester ( ). Kongevegene var datidens hovedveger, noen ganger også kalt landeveger, mens lokale veger gikk under benevnelsen bygdeveg. På grunnlag av ovenstående finner vi at Kongevegen nok ville være det beste navnet. Den merkede pilegrimsleden gjennom Stange følger også denne samme traseen. Det betyr at også det foreslåtte vegnavnet Pilegrimsvegen er et aktuelt alternativ. Når vi nøler med å bruke navnet Kongevegen, så skyldes det selvsagt at det ligner svært på Kongsvegen (fra Stange), og at muligheten for misforståelser derfor vil være store. Av den grunn velger vi å foreslå navnet Pilegrimsvegen som navn på veg nr Utrykte vedlegg: Skriv fra oppmålingsavdelingen og 23 forslag fra publikum

10 SØKNAD OM VIDEOKONSESJON FOR SALG AV KJØPEFILM Saksbehandler: Terje Moshaug Arkivsak: 04/ /05 Arkiv: U62 &18 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0060/04 Kommunestyret /05 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet tildeler kommunal konsesjon for næringsmessig framvisning og omsetning av film eller videogram i Stange til nedenstående personer: Nr Firma Adresse Konsesjonshaver 1. Vio Produkter/Prokla Media Grimerud gård Reidar Skaiaa 2. Brugata Kiosk & Video Brugata 37, 2212 Kongsvinger Knut Johnsen 3. Stange Elektriske Forretning AS 2335 Stange Frank Simensen 4. Vallset Trafikksenter Bjørn Melby AS Gata 11 Bjørn Melby 5. -nille A/S, avd. Stange Storgt. 18, 2335 Stange Ann-Helen S. Malmgren 6. Posten Norge AS - Stange postkontor Postboks 140, 2336 Stange Terje Demroen 7. Stange Bok & Papir Storgt. 13, 2335 Stange Franck Tønseth 8. Romedal Bensin & Service Postboks 53, 2334 Romedal Ingun Bakstad 2. Konsesjonen innvilges for perioden Konsesjonshaverne plikter å sette seg inn i og rette seg etter lov om film og videogram og forskriftene til denne samt de kommunale konsesjonsbetingelsene i Stange. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann Terje Moshaug

11 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Gjeldende konsesjoner for framvisning og omsetning av film eller videogram i næring i Stange utløp egentlig 30. juni Av forskjellige grunner hadde ingen av konsesjonshaverne søkt om fornyelse innen den frist på tre måneder som konsesjonsbetingelsene hadde bestemt, og dermed ble heller ikke saken husket på. Av den grunn fant vi å måtte prolongere gjeldende konsesjoner ut 2004 og lyse ut de nye konsesjonene for perioden med søknadsfrist 23. desember 2004, mens en søknad fra Narvesen ble behandlet administrativt etter fullmakt og konsesjon tildelt ut Etter den nye utlysningsrunden har det kommet 8 søknader, og rådmannen foreslår at alle får konsesjon. Bakgrunn: Gjeldende kommunale konsesjonsbetingelser for visning og omsetning av film og videogram ble sist revidert og enstemmig vedtatt i kommunestyresak 0076/2000 og trådte i kraft pr Her heter det at alle som vil drive næringsmessig visning eller omsetning av film og videogram i Stange må ha kommunal konsesjon, etter betingelser fastsatt med hjemmel i lov om film og videogram av 15. mai 1987 nr. 12. Andre betingelser i Stange er bl.a. at konsesjonen gis til enkeltperson, ikke bedrift gis kun til personer over 18 år forutsetter at det ikke omsettes film/videogram til barn under 10 år og at en følger aldersgrensene som filmen/videogrammet er merket med krever at den som driver med utleie bør tilstrebe bredde i utvalget og et rimelig mangfold samt gi tilbud på norskproduserte program eller program for barn gis for en periode på inntil 4 år Tidligere har det vært anvendt politisk behandling en gang i hver kommunestyreperiode og en samlet behandling av søknadene som er innkommet etter utlysning av ordningen. Eventuelle enkeltsøknader i perioden behandles administrativt. Det heter for øvrig i konsesjonsbetingelsene at konsesjonshaver plikter å søke om fornyelse tre måneder før konsesjonen utløper. Forrige gang det var en samlet vurdering, var i desember 2000, da det ble innvilget 8 konsesjoner i perioden fram til 30. juni Ingen av disse 8 hadde oppfylt betingelsene om å søke fornyelse innen 30. mars 2004, slik som forutsatt, men Narvesen søkte iallfall litt før 1. juli, noe som også hadde sammenheng med at de i fjor åpnet det nye salgsleddet sitt i Stangebyen i Jernbanetorget. Fordi fristene ikke var overholdt, og de gamle konsesjonene derfor var utløpt, ble disse prolongert ut Samtidig ble den nye søknadsrunden utlyst med frist 23. desember. Alle med tidligere konsesjon ble tilskrevet, samtidig som ordningen ble annonsert i pressen og på kommunens hjemmeside. Det har kommet 8 søknader.

12 Dette gjelder: Nr Firma Adresse Konsesjonshaver 1. Vio Produkter/Prokla Media Grimerud gård Reidar Skaiaa 2. Brugata Kiosk & Video Brugata 37, 2212 Kongsvinger Knut Johnsen 3. Stange Elektriske Forretning AS 2335 Stange Frank Simensen 4. Vallset Trafikksenter Bjørn Melby AS Gata 11 Bjørn Melby 5. -nille A/S, avd. Stange Storgt. 18, 2335 Stange Ann-Helen S. Malmgren 6. Posten Norge AS - Stange postkontor Postboks 140, 2336 Stange Terje Demroen 7. Stange Bok & Papir Storgt. 13, 2335 Stange Franck Tønseth 8. Romedal Bensin & Service Postboks 53, 2334 Romedal Ingun Bakstad Følgende bedrifter og konsesjonshavere har ikke søkt om fornyelse av konsesjonen: COOP Prix, Ottestad, COOP Marked Ilseng, Karin s Video, Bjarne Finstads Gavesenter, Tangen Kiosk og Rimi Ottestad. Samme dag som arbeidet med ny tildeling av videokonsesjon her i Stange startet, innløp rundskriv fra Kulturdepartementet, der det vises til nylig vedtatt ny 100 i Grunnloven om at Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes med mindre det er nødvendig for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Konsekvensen når det gjelder kommunale konsesjoner for omsetning av film og video vil etter departementets mening være at det ikke lenger kan knyttes innholdskrav til slike konsesejoner, med mindre formålet med kravene er begrenset til å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Noen av bestemmelsene i Stanges konsesjonsbetingelser har nettopp dette formål, jfr. ovenfor om alder på konsesjonshaver m.m. For øvrig mener departement at den kommunale konsesjonsordningen fortsatt kan opprettholdes og at det innenfor rammene av gjeldende regelverk kan knyttes vilkår til konsesjonene som ikke gjelder innholdet i tilbudet. Vi kan ikke se at dette skaper problemer i Stange. Innhold i tilbudet omtales i våre betingelser kun i 5 f, og da bare som en henstilling om å tilstrebe bredde i tilbudet og at det bør foreligge mangfold i sjangerutvalget, i tilbudet på barnefilm og norskprodusert film. Vurdering: Videomarkedet har vært gjennom en lang utvikling. Da loven ble vedtatt på 1980-tallet, skyldtes det at politikerne i lengre tid hadde blitt utsatt for krav om å gjøre noe for å beskytte publikum, og særlig barn og unge, mot de verste utglidninger på området. I dag synes dette ikke å være noe stort problem lenger en kan vel heller si at eventuelle problemer har forflyttet seg til eteren og hva en kan finne fram til på internettet. Likevel finnes altså lover, forskrifter og kommunale konsesjonsbetingelser, og bidrar sitt til at markedet kan kontrolleres for uakseptable tilbud. På grunnlag av ovenstående gjennomgang foreslår rådmannen at alle søkere tildeles kommunal konsesjon for omsetning av film og videogram i Stange kommune i perioden Utrykte vedlegg: 8 søknader

13 ELSTAD - LEIEAVTALE. Saksbehandler: Terje Moshaug Arkivsak: 04/ /04 Arkiv: 614 C Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0009/05 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner følgende avtale mellom Stange historielag og kommunen: 1. Følgende lokaler i bygningen på Stange kommunes eiendom Elstad, g.nr. 93, bnr. 5, stilles gratis til disposisjon for Stange historielag i perioden : 1. etasje og alle rom i 2. etasje med untak av rom disponert av Stange lydavis. 2. Stange kommune er i avtaleperioden ansvarlig for utvendig vedlikehold av eiendommen, betaler strøm og kommunale avgifter, samt holder bygningen forsvarlig forsikret. 3. Historielaget kan etter særskilt avtale med kommunen tilpasse lokalene også bygningsmessig til sine behov, men dog slik at dette ikke går ut over husets egenart og rominndelingen. 4. Stange historielag er ansvarlig for innvendig vedlikehold, møblering m.v. av de lokalene laget disponerer. Historielaget må også dekke de kontormessige utgifter, herunder telefon og drift av kontormaskiner. 5. Denne avtalen er ikke til hinder for at Stange kommune kan bygge ut tomtene på Elstad og naboeiendommen Sole. 6. Avtalen kan forlenges etter behov og nye forhandlinger. Oppsigelse av avtalen kan skje med 6 måneders varsel. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann Terje Moshaug

14 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Etter ønske fra Stange historielag og flere møter om saken legges fram forslag til avtale mellom historielaget og Stange kommune som innebærer at bygningen på kommunens eiendom Elstad stilles gratis til disposisjon for historielaget i perioden Avtalen inneholder også en passus om at den kan forlenges om dette anses ønskelig. Det foreslås en 6 måneders gjensidig oppsigelsesfrist. Rådmannen anbefaler at avtalen godkjennes. Bakgrunn/ vurdering: Stange kommune lot i 1984 etter politisk behandling Stange historielag få disponere kontorer gratis på Sole i Stangebyen sammen med bl.a. Stange kunstforening. Dette ble mulig etter at de kommunale kontorene på Sole var flyttet til Rådhuset, som var tatt i bruk samme år. Senere ble kulturskolen flyttet fra Rådhuset til 2. etasje på Sole, og da måtte samtidig hisorielaget flytte sitt kontor til naboeiendommen Elstad sammen med bl.a. Stange lydavis. Det ble ikke inngått noen avtale mellom kommunen og historielaget om bruken av kontorer på Sole eller Elstad; det ble bare forutsatt at det gamle vedtaket om gratis bruk av Sole stod ved lag også på Elstad. Stange historielag tok i vår kontakt med Stange kommune med ønske om å etablere klarere forhold (avtale) rundt lagets disponering av eiendommen Elstad i Stangebyen. De ønsket samtidig å få vite hva som skulle skje med Elstad, som ikke var vedlikeholdt på svært mange år og begynte å se forfallent ut. Om det ble inngått avtale som sikret historielaget kontorer over et rimelig antall år, antydet historielaget at de kunne utføre noe vedlikehold på dugnad. I møte 24. mars ble saken drøftet mellom partene. Det ble da besluttet at eiendomsavdelingen skulle gjøre en tilstandsvurdering av bygningen og beregne kostnadene med istandsetting, og at man deretter skulle treffes på nytt når dette var gjort. Det ble også bestemt at man skulle utforme en avtale basert på tilsvarende avtaler om bruk av kommunale bygninger (for eksempel de nedlagte skolene på Åsen og Hågenrud eller bygningene på Kjonerud). I møte 9. september 2004 kom partene sammen på nytt. Følgende deltok: Stange historielag: Stange kommune: Leder Gerd Skiaker Stenberg og nestleder Egil M. Kristiansen Rådmann Erik H. Haugerud, eiendomssjef Ole Kr. Sjøli og virksomhetsleder Terje Moshaug På møtet ble det endelig besluttet at man kunne utføre arbeidene på taket på bygningen i 2004 fordi det var ledige investeringsmidler etter at istandsettingen av taket på Rødbygningen på Kjonerudtunet var blitt vesentlig rimeligere enn forventet. Riving av verandaen samt skraping og maling ble det besluttet å utføre i 2005 på dugnad av Stange historielag, mot at kommunen holdt maling og redskaper. Første trinn i denne istandsettingen er senere gjort, til en kostnad av om lag kr Til neste år gjenstår arbeid med sandblåsing, maling, utskifting av råtne bord, riving av lysthus og ny inngangsdør. Dette vil koste anslagsvis kr og planlegges i hovedsak utført på dugnad av Stange historielag. Avtalen var ikke ferdig til møtet i september, men er senere utformet i samråd med Stange historielag. De fleste punktene var det enighet om. Stange historielag ønsket imidlertid å få garanti for at kommunen skulle stille lokaler til disposisjon i framtida, på Elstad eller andre

15 steder. Det het i en tilbakemelding fra historielaget i denne anledning at de utretter et stort arbeid med å dokumentere kommunens historie på svært mange områder.(.) Det har vært tradisjon i kommunen at husrom blir holdt for laget. Viss det blir vanskelig med forlengelse av kontrakten for kontorlokaler, håper historielaget at kommunen stiller andre lokaler til disposisjon. Rådmannen finner ikke at et slikt punkt hører hjemme i en avtale om bruken av Elstad, men signaliserer for øvrig at kommunen vil forsøke å bidra i en slik tenkt situasjon i framtida, men altså uten å binde seg i avtalen som inngås om Elstad. Med dette som utgangspunkt er det enighet om følgende avtale: Mellom Stange kommune og Stange historielag inngås følgende avtale: 1. Følgende lokaler i bygningen på Stange kommunes eiendom Elstad, g.nr. 93, bnr. 5, stilles gratis til disposisjon for Stange historielag i perioden : 1. etasje og alle rom i 2. etasje med untak av rom disponert av Stange lydavis. 2. Stange kommune er i avtaleperioden ansvarlig for utvendig vedlikehold av eiendommen, betaler strøm og kommunale avgifter, samt holder bygningen forsvarlig forsikret. 3. Historielaget kan etter særskilt avtale med kommunen tilpasse lokalene også bygningsmessig til sine behov, men dog slik at dette ikke går ut over husets egenart og rominndelingen. 4. Stange historielag er ansvarlig for innvendig vedlikehold, møblering m.v. av de lokalene laget disponerer. Historielaget må også dekke de kontormessige utgifter, herunder telefon og drift av kontormaskiner. 5. Denne avtalen er ikke til hinder for at Stange kommune kan bygge ut tomtene på Elstad og naboeiendommen Sole. 7. Avtalen kan forlenges etter behov og nye forhandlinger. Oppsigelse av avtalen kan skje med 6 måneders varsel. Utrykte vedlegg: Referat fra møte mellom Stange historielag og Stange kommune samt tilstandsvurdering av bygningen på Elstad.

16 SØKNAD OM LANDING MED SJØFLY PÅ HARASJØEN OG RASEN Saksbehandler: Leif Skar Arkivsak: 04/ /05 Arkiv: K01 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0010/05 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Landing med fly på Rasen godkjennes for året 2005 med inntil 5 (fem) landinger. 2. Tillatelsen gjelder Fonnafly Oslo 3. Landingene skal være knyttet til utnyttelse av Malungen gjestegård sine servicetilbud. 4. Landingene skal skje i tidsrommet 15.juni til ut året 5. Stange kommune v/planavdeling skal varsles en uke før landing skjer. 6. Ordningen evalueres når året er slutt. 7. Vedtaket er fattet med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr.82, 6. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann Jørn A. Haugen

17 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Stange kommune mottok 19.august 2004 søknad om landing med sjøfly på Harasjøen og Rasen Stange kommune. Begge innsjøene ligger i Romedal allmenning. Målet med flyturen er å benytte Malungen Gjestegård sine servicetilbud. Fonnafly ønsker i første omgang en forsøksordning med inntil 10 landingstillatelser pr. år på Harasjøen og Rasensjøen. Tjenesten er rettet mot bedriftsmarkedet med henblikk på jakt, fiske og eventmarkedet. Den type motorferdsel i vassdrag reguleres av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr.82. Etter å ha undersøkt saken noe nærmere, viste det seg at verken Malungen Gjestegård eller allmenningen var kjent med søknaden. Planavdelingen sendte derfor et brev til disse for å innhente synspunkter. I brev datert har Romedal allmenning ved Rune Brenna støttet søknaden om landing på Rasensjøen, men frarådet Harasjøen fordi landing her er i konflikt med eldre og nyere hyttefelt. Almenningen mener også at satsning på utmarksbasert næring er avhengig av at myndighetene legger forholdene best mulig til rette. Begrenset antall landinger på Rasensjøen kan ha stor betydning for driften ved Malungen Gjestegård, heter det i brevet. Uoppfordret har Naturvernforbundet i Hedmark v/ Torstein Hervland engasjert seg i saken ved å kommentere søknaden pr brev datert Naturvernforbundet er kritisk til behovet for sjøfly fordi det er god veiadkomst via R24 og mener at sjøfly vil virke generelt støybelastende for området. En eventuell tillatelse beskrives som en uthuling av intensjonene i det aktuelle lovverket. Malungenområdet beskrives videre som en naturperle og forbundet mener at en økning av tekniske inngrep og virksomheter generelt vil redusere naturverdiene i området. Vurdering: I henhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr.82. er det forbudt med motorferdsel i vann som er mindre enn 2 kvadratkilometer. Rasensjøen og Harasjøene er begge mindre enn 2 kvadratkilometer. Etter motorferdsellovens 6 kan kommunen imidlertid gi tillatelse til bruk av motorfartøy og luftfartøy etter søknad når det foreligger særlige grunner. I rundskriv T 1/96 er det angitt at det er en fordel om kommunen i størst mulig grad dekker behovet for unntak gjennom forskrift etter lovens 5. Etter lovens 5 første ledd bokstav a) kan kommunestyret ved forskrift legge ut bestemte steder for landing og start med motordrevet luftfartøy i områder hvor slik aktivitet ikke er hjemlet direkte i loven. Kommunen skal forut for vedtak foreta en bred vurdering av alle interesser som knytter seg til områdene. Det enkelte landingssted må vurderes ut fra de ferdsels og transportbehov som foreligger. Samtidig må det tas hensyn til at det voldes minst mulig skade og ulempe for naturmiljø, næringsdrift, friluftsliv, boligområder og lignende. Videre må det legges vekt på grunneiernes og andre bruksberettigedes interesser. Ved innføring av lokal forskrift vil det i utgangspunktet være fri adgang til å foreta landing og start, dersom ikke kommunen begrenser adgangen på det enkelte sted til bestemte formål og til bestemte tider. Slik begrensning kan blant annet komme på tale av hensyn til dyrelivet, naturmiljøet eller friluftslivet. Kommunen kan også styrke næringen i distriktet, begrense adgangen til å gjelde selskaper eller enkeltpersoner som driver ervervsmessig

18 luftfartsvirksomhet. Dersom kommunen ønsker å føre kontroll med de flygninger som foretas, kan det fastsettes at det skal gis melding om de flygninger som er foretatt til de utlagte steder. Slik meldingsplikt vil gi kommunen nyttig erfaringsmateriale for fremtidig praktisering av loven. Søknaden kan behandles etter 6 som enkeltsøknad. Det må da foretas en konkret og grundig vurdering av hver enkelt søknad. Dispensasjon vurderes kun i spesielle tilfeller, jf. begrepet særlige grunner. Ved vurdering av om særlige grunner foreligger, vil det være av betydning om motorferdselen er nødvendig og har et nytteformål, eller om det er preg av unødvendig kjøring eller fornøyelseskjøring. At transportøren anser transporten for økonomisk lønnsom er ikke avgjørende, dersom transporten ikke isolert sett dekker reelt og nødvendig behov. Er kravet til særlige grunner oppfylt, vil det bero på et fritt forvaltningsmessig skjønn om det skal gis tillatelse. Skjønnsvurderingen innebærer en helhetsvurdering av saken der behovet for transport vurderes mot skader og ulemper som ferdselen kan forårsake. Dersom søknaden imøtekommes, kan kommunen sette vilkår for tillatelsen, jf. lovens 6 annet ledd. Myndighet til å avgjøre enkeltsøknader etter 6 er lagt til kommunestyret i den enkelte kommune med mindre myndighet på området er delegert til annet politisk utvalg eller tjenestemann. Vedtak i henhold til 6 i motorferdselloven kan påklages. Rådmannen anbefaler at det fattes vedtak med hjemmel i 6 slik at kommunen kan få noe erfaring med eventuelle skader for naturmiljøet og ulemper for friluftsliv. Det er også uklart hva dette vil bety for Malungen gjestegård sin drift. Etter ett års pøveordning vil dette kunne bli bedre dokumentert. Eneste særlige grunn er eventuelle positive ringvirkninger for Malungen Gjestegård. Landinger bør derfor kun skje knyttet til utnyttelse av Malungen Gjestegård sine servicetilbud. Det er vanskelig å se at så få landinger skal ha betydning for naturmiljøet og dyrelivet knyttet til Rasen. I vårt naturdataregister har vi ikke registrert spesielt sårbare vannlevende hekkende fuglearter eller andre dyrearter. Fuglearter som er registrert er hekkende kanadagås, jaktende fiskeørn og kongeørn. På tallet var det oter i vassdraget. Dette er ikke dokumentert siden. Bever har imidlertid etablert seg fast i den senere tid. Ellers er det vanlige andefugler og vadere i området. Det generelle fugle-/dyrelivet trenger mest mulig ro i den mest sårbare tiden. Landinger bør derfor begrenses til tidsrommet 15.juni til ut året ved en evt. prøveordning. Harasjøen vil ikke bli aktuelt fordi grunneier ikke ønsker dette av hensyn til hyttelivet og det er betydelige allmenne friluftsinteresser hele året i form av bading, fisking og krepsing. Rv 24 går langs Rasen i dag og det er vanskelig å hevde at så få landinger med sjøfly skal forringe naturmiljøet vesentlig ved økt støy. Vedlegg:

19 HELSEBEREDSKAPSPLAN Saksbehandler: Hege Raastad Basmo Arkivsak: 03/ /04 Arkiv: G01 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0011/05 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Plan for helsemessig og sosial beredskap v.1.0 datert 19.november 2004 godkjennes. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann

20 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Stange kommune har ikke tidligere hatt plan for helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsplan) og har fått frist til fra Helsetilsynet i Hedmark om å få en slik plan på plass. Planen har vært til intern høring hos virksomhetene innen helse- og sosial, stedfortreder for kommuneoverlegen og beredskapsansvarlig. Det er mottatt tre uttalelser med kun mindre korreksjoner/endringer som alle er tatt til følge. Bakgrunn: Lov om helsemessig og sosial beredskap 2-2 av 23. juni 2000 nr.56 pålegger kommunene å ha en administrativt og/eller politisk godkjent plan for kommunens helsemessige og sosiale beredskap. Statens helsetilsyn kartla våren 2003 status i kommunene vedrørende slike planer. Denne kartleggingen er fulgt opp fra Helstilsynet i Hedmark og i brev datert 10. september 2004 ble Stange kommune gitt frist til 1. februar 2005 å ha slik godkjent helseberedskapsplan på plass. Vurdering: Foreliggende helseberedskapsplan er en førstegenerasjonsplan og det er behov for en samlet videreutvikling av kommunens beredskapsplaner. Det forutsettes at hver helse-/sosialtjenestevirksomhet har beredskapsplaner som dekker ekstraordinære situasjoner av mindre omfang i egen virksomhet/tjenesteområde (for eksempel brann i del av sykehjem). Eget vedlegg: Plan for helsemessig og sosial beredskap.