GHB. side 6. Nr årgang. Foto: Jørgen Steen

Transkript

1 GHB side 6 Nr årgang Minimal narkotikakontroll i fengsler Gunilla (22): Mitt liv som narkotikakurér Foto: Jørgen Steen

2 annonser

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Lederen Kommentaren GHB Rustesting Hittegods var 47 kilo heroin Smått og godt Smått og godt Fengsel Antwerpen Bry Deg - også på byen Mitt liv som narkotikakurér Oppdrag Huntington Smått og godt NNPF-markedet NNPF samarbeidspartnere Neste Motgift kommer i juni. Frist for innlevering er 5. mai

4 lederen Klart for lokallag i NNPF! Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening I løpet av de siste årene har aktiviteten i NNPF øket ganske betraktelig. Hvorvidt det enkelte medlem har merket så mye til utviklingen er jeg litt usikker på, men vi som lever med foreningen hver eneste dag merker i hvert fall at vi er en betraktelig mer aktiv forening nå enn for kun få år tilbake. Det arrangementet som de fleste av dere trolig mest forbinder med NNPF er høyst sannsynlig de årlige utdanningskonferansene. Naturlig nok vil også dette bladet Motgift være langt fremme i bevisstheten når NNPF nevnes. Vi har i tillegg en ikke ubetydelig kursaktivitet mot både næringsliv og offentlig forvaltning, vi deltar i samfunnsdebatten om narkotika rundt om i lokalpresse og riksmedia, og har et stort engasjement i forbindelse med etablering av nettverksbygging i ulike lokalmiljøer under «Bry deg» filosofien. Videre er det stadig ulike fora der NNPF er representert og er med på å sette dagsorden uten at dette nødvendigvis måtte fremstå så veldig tydelig for det enkelte medlem. Foreningen har de siste årene også hatt en formidabel økning i medlemsmassen. Det som er mest gledelig i denne forbindelse er at vi ser ut til å ha klart å engasjere også den nye generasjon kolleger, også de av dere som egentlig har andre primærfunksjoner enn å arbeide med narkotikasaker. Narkotikabekjempelse engasjerer fortsatt, og som narkotikapolitisk forening er etter min mening NNPF sitt sterkeste kort at vi til tross for skiftende politiske prioriteringer, variasjonene i etatenes evne og vilje til å ta narkotikabekjempelsen på alvor og ulike populistiske utspill om hva som gavner samfunnet mest vedrørende narkotika, har klart å holde fast ved helhetstanken i narkotikabekjempelsen. Betydningen av en balansert fordeling av tilbudsdempende, forebyggende og rehabiliterende tiltak har alltid fremstått som et av NNPF sine hovedbudskap sammen med betydningen av solid kunnskap om faget. I politipopulistiske tider, der fokuseringen på organisert kriminalitet til tider har overskygget det faktum at det hele til syvende og sist handler om menneskeskjebner, har det vært både viktig og riktig for foreningen å minne om dette. NNPF står imidlertid ved et veiskille i nær fremtid. Det er dessverre grenser for hvor mye en forening som vår tåler av utvikling før dugnadsånden møter veggen. Engasjement for en frivillig forening er og vil alltid være et overskuddsfenomen. I tider der mulighetene for foreningen med utsikt til ytterligere økt aktivitet kanskje overstiger evnen, er det lett å begynne å tenke på å begrense aktiviteten. Dette blir forhåpentligvis ikke tilfelle for NNPF. Et viktig skritt videre for å kunne holde aktivitetsnivået og engasjementet oppe i fremtiden er opprettelse av ulike lokallag i NNPF. Dagens ordning med en organisasjon der det meste initieres sentralt vil trolig ikke fungere om vi skal komme oss videre. Derfor ønsker styret i NNPF at medlemmer av foreningen i distriktene går sammen og etablerer lokallag. Det vil i løpet av kort tid bli lagt ut foreløpige vedtekter for NNPFs lokallag på våre internettsider med eget skjema for å registrere det enkelte lokallag. Dette er allerede i ferd med å bli satt i system på sørlandet, der foreningens første lokallag allerede har etablert seg med et interimstyre og planene er klare for å arrangere det første lokale fagseminar i NNPFs lokallags regi. Vi i styret i NNPF vil naturligvis etter beste evne bistå de som ønsker å opprette lokallag og med dette være med på å utvikle organisasjonen videre. Flere lokallag kan med tiden gi foreningen det løftet den fortjener for å få etablert en daglig fast drift av foreningen med alt dette har å bety for å øke aktiviteten vår ytterligere. Jeg håper at det er mange av dere som tar denne utfordringen, søker sammen og oppretter lokallag i NNPF, trenger dere hjelp så ta kontakt, og husk at ingen lag er for små! Herved er utfordringen gitt lykke til! ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Lars Holmen (lars.holmen@nnpf.no) Redaktør: Jørgen Steen (jorgen.steen@motgift.no) Redaksjon: Svend Arne Eriksen Grethe Larssen Hilde Henriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Norsk Tidsskriftreklame Postboks 6384 Etterstad, 0604 Oslo Telefon Faks Design og førtrykk: vinceweb.no Per Frederiksen URL: Epost: tips@motgift.no nnpf@nnpf.no Bankkonto: Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten Trykk: Weinco Grafiska, Malmø

5 kommentar Av: Grethe Larssen Hipp hurra og heroin Oslo - Europas heroinhovedstad nummer én. Det eniges om at det er et tiltagende problem, at noe må gjøres. Det er uenighet om hva og hvordan det skal gjøres. Det prates. Og det prates. Og det prates. Problemet vokser og utviklingen overlates til våre barns generasjoner, «Du pappa hvorfor sitter den mannen på gata og sover..?» Rusten stemme, slørete blikk, «Du.. er du snill og hjelpe meg med en femmer til bussen?» Jeg gløtter så vidt opp under paraplyen da jeg tre meter lengre bort i gata passerer en annen misbruker sittende med bøyd hode bak en stiv pappbit med dårlig tekst; «Kan du vere så snill å hjelpe en narkoman med noen kroner. Tusen takk!» Et 7-11 krus står plassert et godt stykke ut på fortauet. For å unngå å velte det skubber jeg bort i en nigerianer som uten ord, uten blikk haster videre og runder hjørnet. Han er målrettet, konsentrert. Hun sjangler mot meg, lukten når meg før hun rekker å komme helt bort. «Du, kan jeg stille deg et spørsmål du hak - ke noen ekstra kroner du kan gi en stakkars narkoman vel?» Jenta med dårlig ånde og store skorpeløse sår i ansiktet følger tett på meg i 20 meter før hun søker ly for regnet. Klistret inntil veggen står to østeuropeiske prostituerte henslengt og blåser tyggegummibobler. I sine minimale arbeidsantrekk blir de avbrutt fra hubba bubba-konkurransen når den konsentrerte nigerianeren nærmer seg. Lavmælt mumlig, urolige bevegelser, slukøret følger de ham. Det skimtes av blå og røde sedler som skifter hender. Plutselig er jenta med den dårlig ånden der igjen, hopper foran meg og skriker «jeg trenger heroin, ikke sant!! Skjønner ru eller??». Hvor er jeg tenker jeg... Etter ti uker borte fra Oslo på hospitering hos utenlandske kollegaer slår denne hverdagen nederst ved praktgaten Karl Johan mot meg. Hva har skjedd? Sannheten er at det er en realitet som har utviklet seg sakte de siste 15 årene. Dette har fått grobunn i et samfunn hvor den generelle rus- og kriminalpolitikken langt fra holder til mål. Et sted hvor politikere troner på sin høye hest, bestemmer og bevilger og føler at de er medvirkende i en surrealistisk film de få gangene de sitter i baksetet på en blålysbil og glaner med måpende munn. Jeg derimot ser det bare ennå klarere nå. Jeg får en lei bismak i munnen av dette bybildet som oftere og oftere møter meg, deg og japanere med store kameraer hvor attraksjonen av en ustelt mann med knekk i knærne foreviges i deres feriealbum. Stadig flere sier de er redde for å ferdes i Oslo og går omveier fra paradegaten når turen med barna i utgangspunktet skal være en hyggelig lørdagsbegivenhet. Stadig økende antall sprøytenarkomane i Norge blir konstatert med den største risikoen for overdosedødsfall. I verdensammenheng troner vi på rustoppen i forhold til innbyggere. På troppen troner vi også som å være et av verdens rikeste og beste land å bo i. Paradoksalt nok. For en kriminell er Norge et mekka. Gevinsten er stor og straffen liten. Moralen er blitt mindre og etterspørselen større. Og i tillegg til lite bekjempende ressurser dukker snillisme og naivitet opp hvor Ola Dunk og høye herrer lukker døren bak seg etter endt arbeidsdag og sier; jaja - godt det ikke gjelder meg. Når den årlige statistikken legges frem ristes det på hodet og en og annen mediakåt politiker uttaler seg om den fatale ruspolitikken som ikke er i tråd med virkeligheten. Virkeligheten er nemlig den at Skippergata med omegn er blitt Red Light District i uorganisert form. De prostituerte mangler bare glassbur, dopet skytes for åpen scene, strippeklubbene er lysskye, hallikene frekventerer kontrollerende og langerne lokker til seg stadig yngre kunder. Trengselen i gata begynner å bli stor med stadige nykommere. Flere skvises sammen rundt Akerselvas bredder ved nye flotte boligbygg, hvor unge nystiftede familier ikke tørr å la barna leke utendørs. Er det ikke på tide å våkne opp fra illusjonen om et trygt og urnorskt samfunn og følge med på utviklingen som faktisk er i ferd med å skje? Våkne opp og se at prioriteringer for illegale varer som penger, våpen, dop og menneskehandel svinner hen kontrollmessig mens den øker organisert på tvers av grensene? David mot Goliat blir fort en realitet hvis det ikke hostes opp langsiktige tiltak for å få bukt med et problem som er økende og virker vedvarende. Det må skje noe mer enn ett ikke-gjør-det-igjen klapp på skulderen, kortsiktig rehabilitering, null ettervern og knurring på statspenger. Banalt enkelt sagt tatt ut av den fulle kontekst selvfølgelig. Stadig flere beslag blir gjort på utgående trafikk da Oslo blir betegnet som et fristed for kjøp av narkotika. Rus har kommet for å bli. Kriminaliteten vil vedvare. Men naiviteten kan det gjøres noe Kommentarer og leserbrev sendes på epost til tips@motgift.no

6 ghb Starten på året har vært preget av en rekke overdoser og et dødsfall på GHB blant ungdom flere steder i landet. TEKST OG FOTO: JØRGEN STEEN En torsdagskveld tidlig i vinter omkom en 20-åring fra Ålesund etter å ha inntatt det narkotiske stoffet GHB. Noen dager senere skjedde det syv overdoser av GHB på Sandnes. Seks av personene ble innlagt på Stavanger universitetssjukehus. Den siste stakk fra sykehuset før innleggelsen. Overdoseofrene var i alderen år Politiet i Stavanger og Mandal har etter disse episodene gjort betydelige beslag av GHB, mens politiet i Oslo pågrep tre svensker med én kilo av stoffet GBL. SØVNREGULERENDE GHB (Gamma Hydroxy Butyrat) er lett å fremstille og ble første gang fremstilt for nærmere femti år siden. GHN finnes naturlig i kroppen i små mengder som signalsubtans i hjernen. Mengden naturlig GHB antas å spille en rolle ved regulering av søvn. Tidligere ble også GHB benyttet som narkosemiddel, med de uforutsigbare effektene dette medførte gjorde at det bel erstattet av mer egnede medikamenter. I Norge er ikke GHB registrert som legemiddel. øke muskelmassen. GHB har i en rekke sammenhenger blitt omtalt som flytende ecstasy, men ecstasy og GHB er forskjellige både når det gjelder kjemisk sammensetning og virkning. GBL (gammabutyrolakton) og 1,4-butandiol likner GHB. 1,4-butandiol har noe kraftigere virkning enn GHB. De benyttes alle som rusmidler. FARLIG GHB kan være svært farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død. Mangel på kunnskap om selve styrken på GHB ved inntak kan altså få fatale følger. Løsningen som inntas kan være sterkere enn det en vanlig brukerdose antas å være (0,5-5 gram GHB) eller løsningen kan inneholde GBL og eller 1,4 butandiol. Ved gjentatt bruk av GHB må dosen gjerne økes for å oppnå samme ruseffekt. Dette skyldes at det utvikles toleranse for noen av GHBs virkninger. GHB tas raskt opp i kroppen og skilles ut i løpet av få timer. Dødsfall rapportert ved bruk av GHB skyldes ofte pustestans. Risikoen for bevisstløshet og død øker ved samtidig bruk av andre dempende stoffer, som alkohol og valium. BRUKSMÅTER GHB kan forekomme som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også settes intravenøst. som likner alkohol. GHB kan fremkalle rus hvor brukeren føler seg oppstemt. Rusen inntrer gjerne i løpet av minutter. Inntak av GHB kan også føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet. Karakteristisk for personer som er bevisstløse som følge av GHB inntak, er at de etter kort tid plutselig våkner opp. INGEN MOTGIFT Det finnes ingen spesifikk behandling for GHB-overdose. Viktigst er det å yte førstehjelp og sikre frie luftveier. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig. Abstinens utvikles gjerne i løpet av kort tid etter avsluttet bruk av stoffet. Brukeren kan i flere måneder deretter oppleve nedstemthet, angst, hukommelsesproblemer og søvnvansker. Risikoen for tilbakefall er stor. GHB kan vanligvis påvises få timer etter avsluttet inntak i blod, og inntil ca 12 timer i urinen. Faren for overdose ved inntak av GHB er altså overhengende stor spesielt for de som ikke har brukt det før. Vinterens overdoser blant unge mennesker er skremmende. Forebygging og opplysningsvirksomhet er alfa og omega for å unngå lignende situasjoner i fremtiden. Kilder: Nasjonalt Folkehelseinstitutt fakta om GHB Motgift 03/2000 Illustrert informasjon om alkohol, narkotika og doping Kripos HISTORIE GHB skal tidligere ha blitt gitt til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep på samme måte som Rophypnol ble benytet. GHB brukes i kroppsbyggermiljøer for å GHB er et dempende stoff med virkninger VIRKNINGER

7 trafikk bilister rustestet Veikantundersøkelsen er over og bilister er rustestet. Funnene av illegale stoffer er høyere enn forventet. AV ROAR S. LARSEN, NESTLEDER NNPF Mer enn bilførere har i løpet av 2005 og 2006 blitt kontrollert for å kartlegge forekomsten av rusmidler i trafikken. TØI utarbeidet planene for hvor og når bilistene ble stanset. Personbiler og varebiler ble stanset av UP, mens Statens vegvesen stanset tunge kjøretøy. UP og Vegvesenet hadde ikke ha noe med selve datainnsamlingen å gjøre; den ble foretatt av Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen var frivillig og anonym. 25 STOFFER I BILISTENES SPYTT Hvilke stoffer som kan påvirke kjøreferdighetene finnes i kroppen til norske bilister? Det var spørsmålet Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Transportøkonomisk institutt (TØI) ønsket å få svar i TEST-prosjektet. I samarbeid med Utrykningspolitiet (UP) ble det fra april 2005 til mars 2006 samlet inn spyttprøver fra nesten tilfeldig utvalgte bilførere i Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Vestfold og Telemark. Nå foreligger det første resultatet av prosjektet. Av totalt 33 stoffer som ble undersøkt ble det funnet 25 stoffer i bilistenes spytt. Forekomsten av alkohol blant vanlig bilister var på ca. 0,2 %. Dette er omtrent det samme nivået som for 25 år siden, da TØI gjennomførte en lignende undersøkelse for alkohol. I en kommentar sier professor Jørg Mørland ved Folkehelsa til Motgift at for alkohol er funnene indikasjon på blodnivåer over 0,2 promille. FUNNENE HØYERE ENN FORVENTET Rundt fire prosent av bilistene hadde trekantmerkede legemidler i kroppen. Dette er legemidler som kan nedsette kjøreferdigheten. Sovemidlet Zopiklon (Imovane) var hyppigst forekommende legemidlet blant bilistene som ble undersøkt. Dette stemmer overens med at Zoplikon topper de offisielle salgstallene for denne typen medikamenter. Av illegale rusmidler som ble undersøkt, ble THC, virkestoffet i cannabis (hasj), oftest funnet. Dette stoffet forekommer også oftest blant dem som blir stanset av politiet for påfallende kjøring. Funnene av andre stoffer representerer mer enn spor, men vi vet foreløpig ikke godt nok hvilke konsentrasjoner i blod de kan være uttrykk for, forklarer Mørland. - Jeg ville tro funnene repre senterer inntak av stoffet i løpet av de siste 12, kanskje - 24 timene før prøvetakning, men er ikke helt sikker opplyser professoren På spørsmål opplyser Mørland at funnene av illegale stoffer var høyere enn forventet. THC og amfetamin finnes riktignok hyppig i prøver dere tar fra mistenkte, men i TEST så vi på en helt uselektert bilførergruppe. RUS OG RISIKO På spørsmålet om hvilke konsekvenser funnene av illegale rusmidler har for bilistenes risikoøkning, svar Mørland at man i øyeblikket ikke er sikker på hvor stor risikoøkningen for de enkelte stoffene er mht å kunne fremkalle ulykke. Alle stoffene har etter all sannsynlighet en viss risikoøkende virkning. Således er en hver slik påvisning uttrykk for en risikoøkning som vi ikke kjenner størrelsen av. Mørlands foreløpige konklusjon etter TEST er at politiet ved å øke kontrollvirksomheten samt sette terskelen lavere for å ta blodprøve/klinisk undersøkelse, vil fange opp en god del førere som er påvirket og som ikke samles opp i dag. - Dette er imidlertid mest synsing. Når vi får analysert våre data nærmere, kan det tenkes at vi kan svare mer eksakt på dette, understreker den engasjerte professoren. DATAMATERIALET Ca. 90 prosent av alle bilførere som ble spurt om å delta, ble med i undersøkelsen. Internasjonalt regnes dette som en høy deltakerprosent. I overkant av 80 prosent av bilførerne som ble inkludert i studien var førere av personbiler, mens det var 15 prosent førere av varebiler, 2 prosent førere av lastebiler og 1 prosent var førere av moped/motorsykkel. Gjennomsnittsalderen til førerne som ble inkludert i studien var 45 år, noe som passer godt med gjennomsnittsalderen til vanlige bilister i Norge. 7

8 smugling Svelget 2 kilo kokain Den kvinnelige narkotikakureren svelget 2 kilo kokain. Så sprakk en av posene. Den 40 år gamle kvinnen ble arrestert på flyplassen i Roma, mistenkt for narkotikasmugling. Kvinnen hadde fløyet til Roma fra Caracas i Venezuela. Mens kvinnen satt i avhør, merket polititjenestemennene at hun virket ruset og ble stadig dårligere, og hun ble sendt til sykehus. Da kirurgene åpnet magesekken hennes fant de 150 små poser med til sammen 2 kilo kokain. En av posene hadde sprukket, melder det italienske nyhetsbyrået Telenews. Narkotika i undertøyet Tollerne fant hasj i trusa og amfetamin i BH-en til en 21 år gammel Göteborg-kvinne. I kvinnens truse ble det funnet 40 gram hasj. I bh'en ble det avdekket et mindre kvantum amfetamin. Kvinnen er nå tiltalt for flere tilfeller av narkotikalovbrudd og narkotikasmugling, etter at hun ble stoppet i tollen da hun kom med ferjen fra Fredrikshavn til Göteborg i oktober i fjor. 90-åring smuglet heroin Huang Fang-hou (90) er dømt til ti års fengsel etter at han ble tatt med 1,6 kilo heroin. 90-åringen fra Taiwan fikk også en bot på kroner etter at han ble avslørt som smugler i Kambodsja. Han er den eldste utlendingen som noen gang er tatt for narkotikasmugling i landet. (VG Nett) Ekspolitimann fikk ti års fengsel i Sverige En tidligere svensk politimann er dømt til ti års fengsel for smugling av 69 kilo amfetamin til Sverige. Den 45 år gamle mannen ble pågrepet sammen med en annen mann i juni 2006, idet narkotikaen ble smuglet inn i Sverige. Amfetaminpartiet hadde de to mennene hentet i Amsterdam. De to kjørte i hver sin bil, og den tidligere politimannen krysset først Øresundbrua for å sjekke om svenske tollere var på vakt. Mannen ringte deretter til kameraten som ventet på dansk side, og han kjørte deretter narkotikaen inn i Sverige. I bagasjerommet på den ene bilen fant svensk politi 69 kilo amfetamin, og hjemme hos en av mennene fant de ytterligere 9 kilo. 45-åringen fikk sparken fra politiet på slutten av 1990-tallet på grunn av sine nære bånd til motorsykkelklubben Hells Angels. (NTB- TT) Hittegods va Å finne eieren til hittegods kan være en prøvelse. Akkurat det fikk politiet i Stjørdal nylig erfare. Det ble god fangst - men uten eier og opphav. TEKST LARS KOSTVEIT FOTO JAN ERIK SVENDSEN Køen foran luka for bortkommet eller gjenglemt bagasje på flyplasser er ofte skrekkelig lang. De fleste mangler en koffert eller bag full av klær, tannbørster og litt vond sprit kjøpt for 5 kroner hos en lokal kjøpmann. Etter kort tid kommer svetten og synlig irritasjon over udugelige flyselskap. Men det er noen som ikke stiller seg i denne køen selv om kofferten de mangler inneholder verdier for mange millioner. De svetter nok minst like mye som de som står i køen, og ønsker seg nok i enda større grad bort fra flyplassen og antakeligvis bort fra landet. Det er ingen som venter på disse passasjerene i ankomsthallen med blomster og norske flagg, og dersom turen ikke går som planlagt vil passasjeren bli tatt imot av «familien» med alt annet enn gjensynsglede. STIKKPRØVER AV TOLLVESENET Bagasje som blir stående igjen på rullebåndet er flyselskapene sitt ansvar. Uten noe merking vil disse koffertene bli overlevert Tollvesenet som foretar stikkprøver av all denne bagasjen. I midten av juli i fjor ble en slik koffert oppdaget på Oslo Lufthavn Gardermoen. Ingen etterlyste den og den var ikke merket på noe vis. 14 dager senere Det var her på baggasjeutleveringen på Oslo Lufthavn Gardermoen at kofferten ble funnet. (Foto: Knut Bry, OSL) Beslaget Totalt 46,9kg Ca. 12 kg med 62% heroinklorid Ca. 23 kg med base; 31% rent Ca. 12 kg med base, 26% rent Destinasjon: Ukjent Opprinnelse: Ukjent, men trolig Asia og Singapore Ingen positive svar på de tekniske undersøkelser av kofferten: Verken DNA eller fingeravtrykk, eller opprinnelse av «taggen» på kofferten. ble denne kofferten registrert i «World tracer», som er et internasjonalt register for gjensatt bagasje. Over en måned etter at kofferten havnet på Gardermoen ble kofferten flydd til Trondheim lufthavn, Værnes, og satt på hovedlageret for gjenglemt bagasje. Her sitter det et team som jobber med å finne opprinnelsen og eierskap til bagasjen. På den aktuelle kofferten var håndtaket borte og det var klistra på en falsk «tag». Hvis det hadde vært videoovervåkning av rommet hvor kofferten til slutt ble åpnet ville nok ansiktsuttrykket til vedkommende som åpnet den gått sin seiersgang på politiets og tollvesenets intranett. Kofferten inneholdt 46,9 kilo heroin. BAKOVERSVEIS Politioverbetjent Jan Erik Svendsen, Stjørdal lensmannskontor ble tilkalt og dro til flyplassen. Jeg har jobba med narkotikasaker i år, men fikk virkelig bakoversveis da jeg så innholdet i kofferten. Jeg skjønte med en gang at det var heroin det var snakk om og det i større mengder enn jeg noen gang hadde sett før, sier Svendsen. Tollvesenet ble

9 smugling ar 47 kilo heroin 46,9 kilo heroin inneholdt denne kofferten. Foto: Tollvesenet tilkalt og kom samme dag med påvisningsutstyr for å indikere at det var heroin i kofferten. Det var 50 pakker på ca. en kilo i kofferten og Svendsen tok ut to pakker som han sendte til Kripos som en «hastesak». Svaret kom dagen etterpå og konstaterte det alle hadde mistanke om, det var heroin. Det var et hovedspørsmål vi umiddelbart stilte. Kan noen si oss hvilken flight denne kofferten kom med? Men det er ingen som kan svare oss nøyaktig, kun at den sannsynligvis kom på kvelden den 12. juli eller natt til 13. I disse terrortider er det nesten utrolig at en koffert med bruttovekt på 53 kilo, merket med «Heavy-tag» ikke kan gjøres rede for, uttrykker en noe frustrert Svendsen. Det eneste etterforskningen har kommet frem til er at nummeret på den falske «tagen» tilhører en flyoperatør i Singapore. Resten av tallkombinasjonen på denne «tagen» stemmer ikke med noen flyplass i verden. Vi antar at kofferten også har vært innom i Bangkok, men der stopper alle spor, sier Svendsen, som vil berømme samarbeidet med tekniske eksperter fra SAS Braathens. Europol har vist stor interesse for denne saken og de har fått tilsendt alle opplysningene vi sitter på. Vi har selvsagt tatt DNA-prøver og fingeravtrykk flere steder både på kofferten og pakkene med heroin uten at det har gitt resultater, forklarer Svendsen. Med den terrortrusselen verden opplever er det betenkelig at en 50 kilo tung koffert full av heroin kan komme seg gjennom mange kontroller på flere flyplasser uten å bli oppdaget. Heldigvis ble den til slutt funnet av hederlige folk og heroin for mangfoldige millioner er borte fra markedet og en eller flere bakmenn sitter uten god fortjeneste. Slik sett har også denne historien en god slutt. Ekstreme VG metoder To dager etter at kofferten ble åpnet på Værnes ringte det en journalist fra VG til Operasjonssentralen i Nord Trøndelag politidistrikt. Han spurte om kofferten og hadde meget detaljert kunnskap om funnet som var gjort. Det var veldig få som visste om det som hadde blitt funnet og arbeideren som først åpnet kofferten hadde fått streng beskjed om å ikke si noe. VGjournalisten gikk så langt at han kontaktet den 13 år gamle datteren til denne arbeideren og spurte om pappa hadde snakket om en koffert i løpet av helgen. Det sier litt om pågåenheten, sier en oppgitt Svendsen. I første artikkel som VG hadde om saken, fire dager etter funnet, refererte de til etterretningssystemet som Tollvesenet bruker, PUS. Det er mye som tilsier at en utro tjener fra Tollvesenet har fått noen kroner inn på konto etter å ha tipset VG om saken

10 smått og godt Voldsom narkotika-auke Lensmann Bjørn Harding Karlsen er uroa over eit vaksande ungdomsrusmiljø i Indre Ryfylke. Politiet kjenner til at barn og ungdommar heilt ned i årsalderen vankar i eit eige lokalt ungdomsrusmiljø. Me veit at det er eit felles miljø med skuleungdommar frå Sauda og Suldal som kjem saman og rusar seg på narkotika. Den utviklinga er me redd for og uroa over, seier Harding Karlsen. Tala for såkalla tunge narkotikasaker har hatt ein auke på heile 100 prosent, frå 8 saker i 2005 til 16 saker i (NTB) Ville smugle tabletter til Stavanger Dobling i Gran og Lunne Vinningskriminaliteten holder seg høy, mens antall narkotikasaker er mer enn doblet fra 91 saker i 2005 til 189 saker i Det viser statistikken over antall håndterte saker ved Gran og Lunner lensmannskontor i Rekordøkning i Rakkestad Narkotikaforbrytelsene i Rakkestad har økt fra 68 til 160 saker fra 2005 til i fjor. Dette er så mye at betjentene ved Rakkestad lensmannskontor kunne ønske seg et helt årsverk tilegnet narkotikasaker alene. Eksplosiv økning i beslag Tollerne på Flesland fikk i 2006 seks nye medarbeidere. Det har resultert i hyppigere kontroller og større beslag. Nå kan vi gjøre jobben vår skikkelig, sier kontorsjef for grensekontrollen, Arne Nilsen. I 2006 gjorde tollerne enda flere beslag enn året før. På Flesland ble det i 2005 stoppet 4900 passasjerer mot 7300 i Det gav en stor økning i beslag - både når det gjelder forenklede forelegg og tyngre smuglersaker. _ I 2005 skrev tollerne ut 957 forenklede forelegg på Flesland, mens i fjor skrev de ut 1439 slike forelegg. Av typen tyngre saker som Tollvesenet må rapportere inn til politiet, skrev tollerne 122 rapporter i 2005 mot 185 slike rapporter i fjor. Færre anmeldelser Antallet narkotikasaker har økt i Sør- Trøndelag politidistrikt. Samtidig synker antallet anmeldte forbrytelser. Antallet narkotikasaker øker med 25 prosent etter å ha gått ned siden Narkotikastatistikken sier ifølge politiet lite om den faktiske narkotikabruken, men avspeiler i stor grad politiinnsatsen. Med andre ord - økningen skyldes at narkotikasaker er blitt høyere prioritert av politiet i Økningen er sterkest for de store narkotikasakene, som øker fra 29 til 51. En mann (29) bosatt i Tyskland er tiltalt for å ha innført valium-tabletter til Norge. Tablettene var ment for Stavanger. Mannen ble tatt i Kristiansand, og tablettmengden beslaglagt. Han var med ferjen fra Hirtshals til Kristiansand og ble stoppet av tollere. Stoffet skulle han transportere videre til Stavanger. Dette skjedde i august i fjor. Razzia mot marihuana-klinikker Amerikansk politi har gått til aksjon mot elleve marihuanaklinikker i Los Angeles. Føderale politifolk gikk til aksjon mot nærmere et dusin medisinske marihuana-klinikker i California. Det ble tatt beslag i store mengder bearbeidet marihuana, samt våpen og penger, melder AP. En rekke personer ble arrestert, men ingen har foreløpig blitt siktet i saken. Velgerne i California stemte i 1996 for den såkalte Compassionate Use Act, som gjør marihuana til medisinsk bruk tilgjengelig på resept. Det føderale amerikanske narkotikapolitiet DEA anerkjenner ikke delstatens lovgivning på dette området. Lokale myndigheter i byen sier de er overasket over aksjonen, og at de fikk vite om razziaen først mens den pågikk. - Dagens aksjon viser at disse etablissementene ikke er noe annet enn fronter for salg av narkotika, som bringer kriminelle aktiviteter til våre nabolag og narkotika nær våre barn og skoler, sier lederen for DEA i Los Angeles, Ralph W. Partridge til AP. Tredobbelt pillebeslag i Akershus Tollerne i Oslo og Akershus beslagla tre ganger så mange tabletter med narkotiske stoffer i løpet av fjoråret, enn de gjorde året før. Internett og post er en økende kilde til smugling, sier kontrollsjef Oddvar Sæter i Tollregion Oslo og Akershus til NRK. Han forteller at de enkle beslagene er mindre, men at de til gjengjeld er flere enn før. Det tyder på at det er mange personer som bestiller piller over internett. Narkotikatabletter som kommer til landet gjennom internett og posten blir avslørt med røntgen i postterminalen på Alnabru. Vanligvis har de sin opprinnelse i Thailand eller andre steder i Østen. Norsklæreren forklarte 2. klassingene om ordet «sansynligvis» da lille Petter på vindusrekka spurte: Frøken, er det klump i fis? Frøken ble stram i maska, og sa: Nei, Petter det er det ikke. Ååå, sa Petter. Da har jeg sansynligvis bæsja på meg

11 Hasjbeslag på København-bussen Beslaget av hasj skjedde om kvelden 16. januar. I forbindelse med kontroll av bussen fra København markerte narkotikahunden «Dusty» på en koffert i bagasjerommet. Ingen av passasjerene ville vedkjenne seg kofferten, som senere viste seg å inneholde to kilo hasj. Tollerne mistenkte en nordmann i 20-års alderen for smuglingen og han ble overlevert politiet. Bingo-bestemor dømt for narkotikasalg Den 62-år gamle bestemoren fra USA solgte narkotika for å finansiere bingoavhengigheten sin. Etter et tips ble Leticia Villareal Garcia stoppet av politiet nær Bisbee, sørøst i Arizona, i februar De fant nærmere 100 kilo marihuana gjemt i bagasjerommet på bilen hennes. (VG Nett) Drapstruet narkotikahund Narkotikahunden Agatas matskål voktes av sikkerhetsvakter 24 timer i døgnet. Agata har mottatt drapstrusler. Columbianske narkotikasmuglere betaler dollar til den som klarer å få has på Colombias beste narkohund. Agata er sannsynlig den første hunden som noen gang har fått drapstrusler. Men det forhindrer ikke den fem-årige golden retrieveren å snuse fram kokain på flyplassen i byen Leticia, Jegere fant ni kilo hasj Det er det største beslaget noensinne i Stor- Elvdal. Hasjen ble funnet noen hundre meter fra riksveg 3 et sted mellom Øverengsmoen og Bjøråneset. Jegerne ringte umiddelbart politiet etter funnet, siden de mistenkte at dette kunne være akkurat det som nå er bekreftet. Hasjen ble funnet i november. Tatt med store mengder narkotika En narkotikaliga på Stord er rulla opp av politiet. Fire personer er så langt arrestert i en av de største narkotikasakene på øya Narkotikatrafikk på skinner Hele ni store kokainbeslag gjorde tollerne på utenlandstoget fra Göteborg i Dessuten ble det i en tiende sak konfiskert hele fem kilo amfetamin. Alt uten at Østfold-tollerne har gjort noe spesielt for å øke sin kontrollvirksomhet blant togpassasjerer. Det er spesielt to metoder som har gått igjen i de mange store tog-beslagene: Innvendig smugling og smugling i dobbeltbunnede kofferter. Tollvesenets supereffektive narkohunder har også bidratt til de mange togbeslagene. Foto: Karin B. Nørsterud/norden.org Narkotika verdt en million på Mo Tre menn i 20-årene er siktet for å ha skaffet og oppbevart heroin og metamfetamin til en gateverdi på rundt en million kroner. Det var i november i fjor at politiet i Rana fant narkotikaen, da de ransaket hjemmet til den ene mannen. Da fant de rundt 800 gram metamfetamin og 40 gram heroin. Politiadvokat Stig Morten Løkkebakken sier beslaget er stort i nordnorsk sammenheng. Politiet har grunn til å tro at mesteparten av stoffet skulle omsettes i Rana, sier han. To av mennene er bosatt i Rana, mens den tredje bor i Bærum. (nrk.no) 15-åring kjøpte piller av kamerat - ble lam En 15 år gammel gutt er delvis lam etter at han tok piller han skal ha kjøpt av en kamerat på Hof skole i Vestfold. Det er en del etterforskning som gjenstår. Dette er en meget alvorlig sak, som er prioritert fra vår side, sier lensmann Torgeir Ødegård. 15-åringens kamerat og en kvinne har status som siktet i saken. Ifølge lensmannen var det trolig koffeinpiller som gjorde gutten delvis lam. Vi har fått opplyst at det skal være snakk om koffeintabletter. Pillene er sendt til analyse, så nå må vi vente og se hva resultatet av analysen blir, sier Ødegård. (ANB-NTB) Voldtok kjærestens kusine i narkoreir En kokk i 20-årene er dømt for å ha voldtatt kjærestens kusine. I leiligheten ble det oppbevart opptil 70 kg hasj. Voldtekten skjedde i november 2005, da kokken var på fest sammen med kjæresten i en leilighet i Loddefjord. Leiligheten i Loddefjord der voldtekten skjedde, er også sentral i en stor narkotikasak. En 23 år gammel person som har bodd der, er tiltalt for oppbevaring av store mengder narkotika. Sammen med en 22-åring og en 35-åring er 23-åringen tiltalt for å ha oppbevart minst 70 kilo hasj, ett kilo amfetamin og 23 gram heroin i leiligheten, samt på en annen adresse. Da politiet ransaket leiligheten tre måneder etter voldtekten, fant de 29 kilo hasj, 149 gram amfetamin og 23 gram heroin. 15

12 fengsel Minimal narkotikakon t Narkotikakontrollene i flere norske fengsler er svært lav om den i det hele tatt er tilstede. Totalt sett gjør vi en for dårlig jobb, sier Svein Pettersen i region nordøst i Kriminalomsorgen. TEKST OG FOTO OLE MARTIN BERG Antall undersøkelser av kroppens hulrom sank fra 22 i 2004 til fattige fem kontroller i Året etter, i 2006, ble kun 3 slike kontroller gjennomført. Antall røntgenundersøkelser er halvert fra 22 til 11 sist år og nedgangen i bruk av Pacto-toalett tilsvarende. Dette til tross for at slike undersøkelser i gjennomsnitt ga resultat i en tredjedel av kontrollene. Statistikken viser også at antall beslag av narkotika har falt med ca. 30 prosent fra de to siste årene. Årsaken til nedgangen er at vi har færre narkomane inne til soning nå, sier inspektør Kjell Hansen ved Ullersmo fengsel. Fengselet har ikke utført én eneste kontroll av disse typene i Han innrømmer at fokuset er endret etter at fengselet mistet sine to stillinger som hadde ansvar for narkotikakontrollen. Ansvaret er nå fordelt på inspektørene, men disse har igjen andre oppgaver som også skal ivaretas. Han avviser at økonomi er årsak til at kontroller ikke gjennomføres. Vi gir færre permisjoner nå enn tidligere, og det medfører at de innsatte har mindre mulighet til å smugle inn narkotika. Men har vi mistanke, gjennomfører vi de kontrollene som må til, legger han til. FOR DÅRLIG JOBB Svein Pettersen i region nordøst i Kriminalomsorgen koordinerer narkotikatjenesten i den regionen med størst tetthet av anstalter og flest innsatte i Norge. Han er ikke fornøyd med narkotikainnsatsen ute i anstaltene. Anstaltene har selv ansvar for å bruke kontrollmetodene som er tilgjengelige. Vi kommer ofte med anbefalinger om tiltak, men møter altfor ofte argumenter om at økonomien ikke tillater dette. Han understreker at eksempelvis Pacto-kontroller er kostbare, ofte binder dette 2 tjenestemenn i 2-3 døgn. Men vi har også eksempel på at en innsatt er observert i å svelge narkotika, ikke har blitt fulgt opp med kontroll. Dette er ikke tilfredsstillende, understreker Pettersen. Totalt sett gjør vi en for dårlig jobb. Personellet rundt i fengslene har stadig fått flere oppgaver i takt med økende antall innsatte. Kontrolltiltakene blir nok valgt bort fordi tjenestemennene/ -kvinnene ikke har tid, sier Pettersen. Selv om narkotikatjenesten er ute med hunder, gjør vi heller ikke her en tilstrekkelig innsats. Personsøk med hund er en ressurskrevende aktivitet. Ofte skjer besøk på kvelder og i helger når det er dyrest å ha personell på jobb. Kontrollnivået til narkotikatjenesten i regionen har økt det siste året: Dette skyldes at vi har fått tilført en hundestilling, sier Pettersen. Vi føler likevel at vi utfører brannslukking, fordi vi dekker to regioner og kontrollhyppigheten i de enkelte anstaltene blir altforfor liten. Ifølge levekårsundersøkelsen fra FAFO av 2004 har ca. 60 % av innsatte i norske fengsler et misbruksproblem i perioden før de ble satt i fengsel. Likevel er nær 90 % av urinprøver som tas innenfor murene, uten påvisning av illegalt inntak av narkotika. Antallet innsatte som får metadon og Subutex er økende. Om lag 4 % av de innsatte får medikamentell behandling. Kriminalomsorgen konkluderer med at narkotikamisbruket i fengslene har vært stabilt de senere årene. Vi ble med Narkotikatjenesten i Nordøstre distrikt på aksjon i Bruvoll Fengsel. Bruvoll er nytt som fengsel, men er nok mest kjent som Sivilforsvarets leir i Nord-Odal, der mange polititjenestemenn og kvinner i Norge har startet sin politikarriere. Leiren er midlertidig omgjort til fengsel for å korte ned soningskøen i Norge. Med på aksjonen var fire hundeførere med hver sin firbeinte kompis, Per Arne Hansen og «Kino», Per Berg og «Hedda», Pär Trygve Lie og «Pluto» og Harald Granmark og «Dexter». Til daglig er hundeførerne stasjonert på Lillestrøm, men i følge Pär Trygve Lie, er de ikke mye inne på kontoret. Narkotikatjenesten dekker et stort geografisk stort område. Fra Vestre Slidre i Valdres til Lot drapsdømt hasjsmugler slippe unna En nederlandsk mann rundt 30 år er siktet for å ha smuglet 45 kilo hasj til landet. Problemet er at mannen ikke er pågrepet. En tirsdag morgen i januar kom en nederlandsk mann i land med «Peter Wessel». I Larvik skulle han hente varer som kom til landet dagen før. Tollerne hadde allerede mandag mistanker om lasten, men hadde ikke kontrollert hva den inneholdt. Da mannen kom for å hente varene, sa tollerne at de skulle kontrolleres på Torp. Mannen fikk beskjed om å kjøre til Torp, men møtte aldri opp. På Torp fant tollerne 45 kilo hasj skjult i vaskepulver. Den rundt 30 år gamle mannen er drapsdømt i Nederland, men skal ha sonet ferdig dommen. Politiet har foreløpig ikke informasjon om mannens bakgrunn, men antar at han er bosatt i Nederland

13 fengsel troll i fengsler Sarpsborg/Fredrikstad-området har de ansvar for 22 anstalter, inkludert store fengsler som ILA, Oslo og Ullersmo, så de er mye ute i felten. Kontrollene legger de opp etter etterretning fra anstaltene. Dette gjør tjenesten mer effektiv. Lie medgir likevel at etterretningen kunne vært mye bedre. Til nå har utdanningen av tjenestemenn og kvinner ikke vært god nok, og det er ennå mye å hente på bedret holdning og årvåkenhet i fengslene. DEL AV GRUNNUTDANNINGEN Alle landets 12 hundeførere har kurs i «Tegn og symptomer på narkotikamisbruk». Det legges nå opp til at «Tegn og symptomer» skal være en del av grunnutdanningen i kriminalomsorgen. Lie håper at dette vil få yngre tjenestemenn og kvinner interessert og bevisst rundt problematikken. Likevel er Lie bekymret for kontrollnivået i sin egen region: Vi står overfor en utvidelse av antall fengselsplasser på ca. 200 når Halden fengsel står ferdig om et par år. Ikke bare er dette en kraftig økning i antall innsatte, men anstalten representere også en økning i arealer og fasiliteter som skal kontrolleres. Jeg håper at Narkotikatjenestens ressurser øker i takt med denne utbyggingen. Når vi skal foreta en aksjon som denne, er vi avhengig av at det er planlagt på forhånd i samarbeid med anstalten. Vi ønsker at de innsatte skal stå oppstilt og under oppsyn når vi kommer, sier Lie som presiserer at de innsatte ikke vet noenting. Det første vi gjør, er å la hundene gå systematisk i søk på de innsatte. Dette kan vi gjøre rutinemessig, det kreves altså ikke noen bestemt mistanke. Deretter søker vi gjennom celler og fellesrom uten at de innsatte er til stede. Da kan vi jobbe uforstyrret, sier Lie. På gitt signal svinger bilene inn, de innsatte blir orientert om hva som skal skje og hundene er ivrige etter å komme i gang med jobben. Mens de innsatte er oppstilt på rad og rekke, står fengselsvaktene og observerer dem. De er klare til å gripe inn, dersom noen innsatte plutselig får det travelt med å rote i lommene eller til å kaste fra seg stoff. De fleste tar kontrollen med godt humør. Selv om det er kaldt i Nord-Odal er det ingen av de 58 innsatte som klager over å måtte stå oppstilt den halve timen personsøket pågår. Han ser litt brydd ut idet hunden snuser nærmere på lommene hans og markerer Med ett blir «Hedda» interessert i en av karene som er nylig ankommet. Han ser litt brydd ut idet hunden snuser nærmere på lommene hans og markerer. Mannen fra vestlandet blir ført ut av rekkene sammen med et par andre som hundene viste stor interesse for. Disse blir nå ført ut av rekkene og inn til ytterligere undersøkelser, herunder kroppsvisitasjon. Hundene får også ta seg god tid til å gjennomsøke cellene til karene. Denne gangen var det stort sett lommerusk som ga hundene trang til å markere. Slik er det ofte, forklarer Lie. Vi beslaglegger ikke mye narkotika, og de gangene det skjer, er det oftest brukerdoser. De innsatte har mange muligheter til å skjule stoff, og kroppens hulrom blir ofte benyttet. I mange tilfeller får de innsatte inn små mengder stoff som raskt blir spredt og raskt inntatt. MOBILTELEFON I RUMPA Vi hadde informasjon om at noen hadde kastet inn narkotika over gjerdet fra bil i fart forbi fengselet forut for denne aksjonen, sier Lie. Innkast er en vanlig måte å smugle stoff inn i fengselet, og det kan være vanskelig å fange opp for vokterne. Oftest merker fangevokterne at det er uro blant de innsatte. Noen dager tidligere ble to av de innsatte tatt i å sniffe Subutex som den ene hadde fått av helsetjenesten i fengselet. Fantasien er nærmest grenseløs. Ved et tilfelle ble det avdekket at en som møtte til soning smuglet en mobiltelefon i rumpa. Denne ble avslørt i røntgenkontroll. Når det gjelder brukerutstyr og utstyr som benyttes til innsmugling av stoff, har vi mange eksempler på stor kreativitet. Slik smugles det Utfordringer i kø 17

14 fengsel Slik smugles det Fantasien er grenseløs: En person som møtte til soning smuglet en mobiltelefon i rumpa. Utfordringer i kø Vanlige Vanlge smuglingsforsøk: Amfetamin i lighter (øverst) og kaviartube som gjemmested og brukerutstyr. Med alle muligheter de innsatte har, er det utopisk å tro at vi skal klare å holde norske fengsler fri for narkotika. Det sier førstebetjent Morten Sørensen har ansvar for sikkerheten, herunder narkotikakontrollen ved Bruvoll Fengsel, som legger til: Våre kontrolltiltak kan avsløre en del av misbruket, og kan til en viss grad virke forebyggende. Vi har imidlertid også en utfordrende oppgave med å rehabilitere innsatte med misbruksproblematikk. Med høy beleggsprosent og press på de ansatte, står derfor utfordringene i kø. Et eksempel på dette er samarbeidet med helsetjenesten. Innsatte skal ha samme pasientrettigheter som den øvrige befolkning og helsetjenesten har naturligvis et annet fokus enn de øvrige ansatte. Vi har dessverre eksempler på at helsepersonell har medvirket til å skaffe sprøyter til innsatte og at kontrollen med Metadon og Subutex har vært for dårlig. Dette har ført til at noe av medikamentene blir solgt videre, eller spart opp til de har nok til å oppnå rus, sier Sørensen. Justisdepartementet følger nøye med på utviklingen på illegal rusmisbruk i kriminalomsorgen, sier rådgiver Finn Dotsetsveen i Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning. Kriminalomsorgen har store utfordringer med å tilrettelegge for at innsatte med langvarig rusavhengighet skal kunne få rehabilitering og hjelp med sine rusproblemer. Vi er ikke tilfreds med at innsatte «ruser» seg under straffegjennomføringen. For å kunne forebygge og bekjempe rusmisbruk i kriminalomsorgen er det under utarbeidelse en ny russtrategi som skal være ferdig i 2007, sier Dotsetsveen, som legger til: Bekjempelse av illegalt rusmisbruk i kriminalomsorgen har høy prioritet. De forskjellige kontrolltiltakene, som bruk av røntgen, kroppslig undersøkelser og spesialtoalett (pacto-toalett), har falt betydelig. Ser vi på beslag av narkotika har det vært en nedgang siste året sammenlignet med tidligere år. Nedgangen i antall beslag kan ha sammenheng med at enkelte hundeekvipasjer ikke har vært operative store deler av Dette skyldes dels at kriminalomsorgen har mistet hunder (døde) og at opplæring av nye tar tid. Tatt i betraktning det høye belegget for å få ned soningskøene og med dette stor belastning på de ansatte, anstrenger de ansatte seg for å forhindre illegalt rusmisbruk under straffegjennomføringen, sier Dotsetsveen. måter å skaffe seg tilgang på narkotika mens man er i fengsel: Narkotika kastes over gjerdet. Innsmugling i kroppens hulrom. Ved fremstilling i retten, lege/ tannlegebesøk eller til og med til avhør hos politiet. Her har gjerne den innsatte avtalt med noen på forhånd om at de skal utplassere stoff eller de får anledning til å møtes for å overlevere stoffet personlig. Det er flere eksempler på at politiet har vært behjelpelig med å kjøre den innsatte innom bopel etter avhør, under påskudd at den innsatte skal hente andre ting, og på den måten fått tilgang til stoffet sitt. Ved arbeidsplass der innsatte jobber. Ved permisjoner. Besøk i fengselet. Under frimerker. Doble postkort. Narkotika oppløst på papir. Mer sjelden, men ikke mindre alvorlig, er at ansatte har smuglet inn narkotika til innsatte. Helsepersonell i fengselet gir legale legemidler i uforholdsmessig store doseringer slik at medisinene gir rus. Spesielt gjelder dette benzodiazepiner og lignende. For dårlig kontroll med at innsatte som får Metadon og Subutex Nært hundesamarbeid Narkotikahundeførerne i Kriminalomsorgen har et utstrakt samarbeid med både politi og tollvesenet i forbindelse med trening og aksjoner. Tollvesenet har lært opp Kriminalomsorgens ekvipasjer i søk på personer. Dette har tollvesenet drevet med i mange år, og besitter god kompetanse på. Politiet ber ofte om bistand dersom de har aksjoner der mange leiligheter skal ransakes. Hundene til politiet og Kriminalomsorgen gjennomgår den samme opplæringen og hundeførerne trener ofte sammen. Hundene blir godkjent på politihøgskolens opplæringssenter på Sæter Gård. Samarbeidet har for Pär Trygve Lies del gått enda lengre. Etter å ha slitt ut en Springer Spaniel, overtok han «Pluto» av eks-hundefører i politiet, Bente Hauger da hun ble pensjonist. Noe av det siste «Pluto» og Bente gjorde sammen, var å vinne NM. Det er med andre ord grunn til å frykte ekvipasjen når den er på ferde innenfor og utenfor murene

15 antwerpen Europas El Maghreb Å være kriminell i Belgia er ikke negativt i marokkanernes tankemåte, med mindre de blir tatt av politiet. Blir de tatt får de ingen hjelp av andre. De som blir tatt skylder ofte på andre. TEKST OG FOTO: SYNNØVE LABRÅTEN El Maghreb er det arabiske navnet på Marokko og betyr stedet hvor solen går ned. Byen Antwerpen ligger kun én times kjøring fra Brussel Belgia. Byen har vel innbyggere og en stor del av disse er innvandrere. Det er blant annet marokkanere i byen, hvor nesten alle deler av verdens befolkning er representert. Utgangspunktet for at marokkanerne kom til Belgia på tallet var at myndighetene ønsket dem til landet for å gjøre jobber som belgierne ikke ville ha. De fleste marokkanerne er berbere og kommer fra området Rif i Marokko. Dagens status er at mange står uten arbeid, er analfabeter, og i stor grad livnærer seg på handel med narkotika. HASJ OVER DISK Marokkanerne har etablert seg i to områder i byen. Dette er områder hvor prisene på hus og leiligheter er lave og ingen belgiere vil bo lenger. Området hadde tidligere vikti ge forretningsgater, men i dag finnes kun illegale marokkanske puber, telefonbutikker og små matbutikker. I de marokkanske pubene kan hvem som helst kjøpe hasj til eget bruk over disk. Det er også mulig å bestille større kvantum, men dette er ikke vanlig. I gatene ved innkjøringen til de marokkanske områdene var det utplassert barn, helt ned i 5 års alder utstyrt med mobiltelefon. Barnas oppgave var å varsle de eldre når spesielle biler (sivile politibiler) samt «hvite» var på vei inn i området. Vi kjørte gjennom området en ettermiddag. Med en gang vi nærmet oss området så vi nettopp disse barna som tok opp telefonen og ringte. Disse barna er «avlet» opp til å bli kriminelle. Barna blir fortalt hvordan de skal unngå politiet Alle barna har hver sin «coverstory» de forteller om de blir tatt. Det er far i familien som er sjefen, barna er dealere. Politiet i Antwerpen mente de fleste 18 åringer i byen har bachelor i «dealing». Å være kriminell er ikke negativt i marokkanernes tankemåte, med mindre de blir tatt av politiet. Blir de tatt får de ingen hjelp av andre. De som blir tatt skylder ofte på andre. Dette fører til at det hver uke er skyting og kamper i det marokkanske miljøet/området. FAMILIEBEDRIFT Marokkanerne i dette området driver også kontraspaning. For politiet er spaning i området nesten umulig da alle marokkanere varsler alle. Det er nå mange tredje og fjerde generasjons marokkanere i Antwerpen. De fleste har søsken, eller foreldre som driver innførsel og omsetning av bla. hasj fra Marokko. Marokkanerne bedriver også annen kriminell virksomhet som grove ran og grove voldshandlinger. De gjør det meste for å tilegne seg penger. I de fleste sakene politiet i Antwerpen ruller opp er det nesten alltid en mindreårig som har narkotikaen på seg, eller som sier at det tilhører dem om de blir tatt. Dette til tross for at både far, mor eller eldre søsken er sammen med dem når de blir tatt. Det er slik det er i den marokkanske kulturen. Det er far i familien som bestemmer hvilke kontakter familien skal ha, han tar vare på familiens ære, barna må følge hans regler og han bestemmer deres oppførsel. Negative kommentarer om familien kan være dødelige for den som fremsetter dem. Alle ærekrenkelser vil bli straffet. Å holde familieæren er topp prioritert hos berberne. Det verste som skjer er når foreldrene blir tatt. Dette vil skape et negativt rykte for familien og rakker ned på familiens ære. Organiseringen av narkotikahandelen foregår mellom marokkanske leverandører og mottagere. Kurerleddet blir som oftest utført av belgiere. Dette for å redusere sjansen for å bli tatt. 19

16 antwerpen Europas El Maghreb Hasjen blir dyrket i et tørt fjellområde i Marokko som blir kalt Rif. Fra Rif blir hasjen fraktet til byene Tanger, Sebta og Melilla. Fra disse byene blir hasjen fraktet videre i små 5-6meter lange trebåter. Samme typer båter som blir brukt til menneskesmugling. Hasjen blir kastet ut av båtene på spesielle steder ved Gibraltar i Spania. En del av hasjen blir fraktet videre i mindre personbiler fra Spania til Antwerpen, eller kommer med skip fra Spania i enorme kontainere. Bilene som blir benyttet til transporten er ofte leiebiler fra Belgia med påsatte falske skilt og med fri kilometer. Bilene ble tidligere betalt kontant og ble leid på falske førerkort. Det er ikke lenger lov å betale kontant eller ha fri kilometer. Bilene betales nå med kort, men ofte benyttes en annens id. Kurerene kjører bilene ned til Spania og leverer de der fra seg til personer i organisasjonen. Disse preparerer bilen med hasj. Kureren kjører deretter bilen tilbake til Antwerpen. Kureren får ca. 250 Euro for hver kilo hasj de transporterer. Hasjen koster Euro pr kilo avhengig av kvalitet i Marokko. I Belgia koster 1 kilo hasj ca. 800 Euro. kommer til denne kaien er lastet med kontainere med kaffe. I mange tilfeller viser det seg at innenfor rad 3 med kaffe i kontaineren, befinner det seg hasj innpakket i kaffeemballasje. Det siste store beslaget var 14 tonn hasj fra Marokko i desember Det er sjelden mindre beslag enn 500 kg på disse båtene. I den senere tid er det beslaglagt større mengder med hasj blandet med lim. Dette skal være billigere å produsere og ha en sterkere virkning. Denne typen selges kun til hvite, ikke til marokkanere. Fra Antwerpen blir hasjen distribuert i stor grad videre til Holland med trailere, personbiler og tog. Fra Holland blir hasjen videre distribuert til resten av Europa. Politiet i Antwerpen har tett samarbeid med politiet i Holland. Årsaken til at hasjen først kommer til Antwerpen og ikke direkte til Holland er i stor grad at de «store sjefene» er lokalisert i Antwerpen. De skal ha sin del før partiet blir videresendt. Disse «store sjefene» rekrutterer selv de som skal frakte narkotikaen videre. De fleste marokkanere tar sjansen på å drive narkotikahandel. De risikerer i verste fall å få maks 6 år for omsetning av 2-3 tonn hasj. Belgia har for få fengsler. Det kan bo opp til seks personer på hver celle. Havnen i Antwerpen er Europas tredje største. Havneområdet består av over 1000 kaier. På kai nr blir de fleste beslagene tatt. ENORMT HAVNEOMRÅDE Havnen i Antwerpen er Europas tredje største. Havneområdet består av over 1000 kaier. På kai nr blir de fleste beslagene tatt. Hasjen fra Marokko kommer til Det føderale politiet i Antwerpen som jeg STORT ENGASJEMENT kaien for kaffelast. De fleste av skipene som besøkte hadde 7 team á 4 mann til bekjem pelse av narkotikakriminalitet. De hadde lite ressurser, ingen leiebiler, dårlig samband, lite bistand til spaning, månedslønn på Euro og mange lange arbeidsdager uten betalt overtid. Teamet på 4 som jobber opp mot marokkanere hadde pr saker gående. De gjorde det meste av etterforskning, pågripelser og ransakinger selv. Metodene og tenkemåten er på mange måter likt det vi gjør her. Jeg er utrolig imponert av deres engasjement og «stå på vilje». En av etterforskerne gikk bevæpnet 24 timer i døgnet da det ble kjent at det var skuddpremie på han på Euro. Likevel fortsetter han fordi han ønsker å gjøre noe med et voksende problem som myndighetene ikke bevilger midler til. Da jeg var tilbake på min egen arbeidsplass tenkte jeg: Vi er jammen heldige, vi har passelig arbeidspress, bra tilgang på leiebiler, mulighet til å benytte telefonkonferanse, bra videoutstyr, MEN jeg skulle gjerne jobbet i saker med slike beslag som de har i Antwerpen. Tusen takk til detective Allain Pannier ved Føderale politiet i Antwerpen, lag 3 på spaning og etterretning ved Asker og Bærum pd, og ikke minst takk til NNPF for stipendet jeg fikk i Haugesund som gjorde denne turen mulig.

17 BRY DEG PÅ BYEN - et samarbeid med utelivsbransjen BRY DEG si nei til narkotika er som prosjekt godt kjent i mange sammenhenger. I forkant av utdanningskonferansen i Haugesund ble det mellom styret og lokale representanter diskutert hvordan NNPF kunne trekke enda flere med i BRY DEG prosjektet lokalt. TEKST TORBJØRN NERVIK D.Y. FOTO JØRGEN STEEN Målgruppen som pekte seg ut var utelivsbransjen. Utelivsbransjen er en bransje med nær kontakt til både lovlige og ulovlige rusmidler og er således også en bransje som burde ha et stort potensial til å drive forebygging. Haugesund har etter byens størrelse en ganske formidabel stor utelivsbransje. Årsaken til dette er at byen på mange måter er et regionssenter og skal betjene by og omland med til sammen nærmere innbyggere. Bransjen oppleves likevel i det store og hele av det lokale politi som seriøs og lett å samarbeide med. Bry Deg prosjektet handler om å skape engasjement og bevisstgjøre voksne og unge på deres holdninger til narkotika. Gjennom å søke og skape et engasjement blant eiere og ansatte i utelivsbransjen håper NNPF at flere av deres gjester bevisstgjøres på narkotikaproblemet. I alt for stor grad synes mange å være likegyldige til andres bruk av narkotika og dette medfører en følelse av ak sept for narkotikamisbruk i enkelte miljøer. Et Bry Deg uteliv konsept ble tenkt ut, men forutsetningen for å gå i gang i Haugesund var selvsagt at bransjen selv ønsket å være med. Selv om utelivsbransjen i Haugesund teller mange steder, er 6-7 av de mest populære stedene styrt av et driftsselskap Inventum. Videre er det i Haugesund etablert et vaktselskap, Vaktco, som leier ut vakthold / dørvakter til svært mange av byens utesteder. Undertegnede tok derfor innledningsvis kontakt med ledelsen hos disse største aktørene i bransjen og responsen herfra var klar. «Dette vil vi være med på Haugesund skal bli en god pilot». Med en slik respons fra disse var det klart at vi måtte gå i gang. Dersom NNPF kunne få til et vellykket pilotprosjekt i Haugesund, så er tanken at kunnskapen herfra kan brukes mange andre steder i landet. BRY DEG UTELIVKONSEPTET Konseptet hadde i utgangspunktet 3 bestanddeler - Bry Deg foredrag/kurs for bransjens ansatte, Bry Deg plakater på utestedene og Bry Deg merking av de ansatte. Det ble bestemt at utestedene ikke skulle måtte begrense sin deltakelse i prosjektet p.g.a. store kostnader. Alt koster penger og for å dekke inn de største kostnadene valgte vi lokalt å forespørre Lions Club Haugesund om samarbeid og økonomisk støtte. Etter kort tid kom svaret derfra også dette positivt. En forespørsel fra undertegnede med antydning om ,- ble av Lions styret selv gjort om til kr ,-! Støtten er virkelig blitt lagt merke til lokalt da LC Haugesund i denne sammenheng også har fått profilert seg gjennom at alle BRY DEG plakater på utestedene har Lions logo påtrykket. Videre fikk LC Haugesund i forbindelse med feiringen av sitt 40 års jubileum en pengegave fra Lions Club Tonjer til videre støtte i BRY DEG prosjektet. Tiden frem til konferansen var kort og mye måtte skje fort. Planen ble å arrangere kurs i forkant av konferansen og så klare å ha Bry Deg plakater på stedene og Bry Deg merking av de ansatte klare til konferansen. Tidligere og dårlige erfaringer med skriftlige orienteringer gjorde at undertegnede valgte å ta for seg alle aktuelle utesteder og besøkte samtlige eiere / ansvarlige personlig, for muntlig å presentere konseptet i alt 30 utesteder. Gleden var imidlertid stor over at samtlige var positive til å være med i prosjektet og svært mange uttrykte på forskjellig vis «endelig skjer det noe med problemene vi ser». Det bør nok legges til at utestedene allerede på dette tidspunkt ble lovet at det ikke skulle koste dem penger å være med på dette, men akseptere å bruke tid på kurs. KURS OG FOREDRAG Med en slik kjempeflott respons var det bare å gjøre klar kursinvitasjon sammen med Ole Vidar Øiseth. Invitasjon til 3 timers kurs med 2 valgfrie dager ble sendt samtlige utesteder og responsen ble langt over alle forventninger. Til sammen mer enn 130 ansatte, med alt fra eiere, dørvakter, bar og garderobepersonell meldte seg på. Alle disse stilte på kurs etter anmodning fra sin arbeidsgi- 21

18 bry deg ver, men helt frivillig og uten å få betalt. Et av utestedene stilte velvillig opp med gratis kurslokale og spanderte kaffe og billig mineralvann på deltakerne. Selv med stor påmelding var spenningen rimelig stor hva gjaldt fremmøte på kurset, mandag 2.oktober. Imidlertid ble all skepsis gjort til skamme og 70 personer møtte opp første dag. Videre møtte lokal TV-stasjon og lokal avis opp for å dekke prosjektet. Ole Vidar kjørte foredrag i kjent stil med stor vekt på motivering av de fremmøtte til å ta sin del av ansvaret for at Bry Deg Uteliv prosjektet skal bli vellykket. Foredraget hadde ellers stort fokus på hvordan de ansatte kunne bidra i prosjektet gjennom å tørre og vise sitt standpunkt. Ole Vidar fikk som vanlig svært mange gode tilbakemeldinger på sitt foredrag. Ved kursavslutning mottok alle deltakerne boka «Illustrert informasjonsmateriale om narkotika, alkohol og doping» gratis. BRY DEG PÅ BYEN PLAKATER Etter de to kursdagene begynte et intenst arbeid med å produsere innrammede Bry Deg plakater til alle stedene. Alle stedene skulle ha sin logo på sin plakat. NNPFs grafiske samarbeidspartner Per Fredriksen fikk tilsendt alle logoer og produserte digitale plakater i rekordtempo, som til slutt ble skrevet ut på politidistriktets fargekopimaskin lokalt. Alle stedene skulle ha minst 3 stk. hver og noen skulle ha flere. Mange hadde også sterkt ønske om å ha plexiglass i stedet for glass av sikkerhetsmessige grunner. 110 stk rammer ble tigget og velvillig levert av OBS Haugesund, mens plexiglass ble «tigget» og velvillig levert av lokal glassmester O. Kalland alt til en verdi av ca kr I løpet av noen hektiske timer i helga før konferansen startet ble alle plakatene levert på utestedene med pålegg om å få disse montert senest innen onsdagen før konferansen. De aller fleste utestedene fulgte dette opp og man finner derfor nå plakatene lett synlig ved inngangspartiet og andre steder inne i lokalene ofte ved toalettene. Plakatene sier noe om bekreftelse på samarbeidet med NNPF, og hvor den enkelte bedrift på flere måter klargjør sin holdning til illegale rusmidler forbundet med besøk på stedet. Klart og tydelig vil gjester som måtte tenke på å bruke illegale rusmidler eller reklamere for slike, bli fortalt at de ikke er ønsket som gjester. Denne onsdagen ble det også arrangert Folkemøte om narkotika på Rica Maritim og var den dagen vi ønsket å bekjentgjøre prosjektet. Både lokal Tv-stasjon, lokal radio og lokal avis hadde store innslag/oppslag om prosjektet denne dagen. Over 30 utesteder i Haugesund deltar på Bry Deg-prosjektet, og det synlige bevis finner man ved inngangspartiet og andre steder inne i lokalene ofte ved toalettene. mottatt. Mange av de ansatte bærer nå denne nåla fast på arbeidsantrekket sitt og en del bruker det også på sitt sivile antrekk. I alt er det delt ut 550 slike nåler. Under og etter utdanningskonferansen ble det også distribuert et stort antall (ca 850 stk.) glassbrikker med BRY DEG budskapet på til utestedene som er med. Disse ble på kort tid så populære at det knapt finnes noen igjen på utestedene alle er stjålet med hjem av gjester, men for en gangs skyld er stjeling bare hyggelig! Da har vi oppnådd at temaet diskuteres hjemme også. Videre er det også delt ut ca 150 BRY DEG armbånd. VEIEN VIDERE For NNPF har det vært viktig at utestedene og de ansatte ikke skulle begrense sitt engasjement p.g.a. kostnader med BRY DEG retning av regulære Tegn og Symptomer kurs. Det NNPF etter hvert, men likevel ganske snart må ta stilling til for å holde engasjementet oppe, er om det er mulig å tilby utelivsbransjen i Haugesund gratis eller meget rimelig kurs. Svært mange i denne bransjen er unge og lite bemidlede deltidsarbeidere. Utelivsbransjen flere steder i landet har over tid etterlyst mer kunnskap og bedre samarbeid med bl.a. politi i forbindelse med narkotikaproblematikk. NNPF har her en gylden mulighet til å viderebringe BRY DEG uteliv prosjektet og signaler tyder på at flere steder er i gang med lignende tiltak. I Haugesund jobbes det også med å dra Bry Deg prosjektet videre til andre lokale arenaer. BRY DEG - PERSONALMERKING Bry Deg merkingen av personalet på utestedene skulle også vært ferdig til konferansen, prosjektet. Alt, både kurs/kursholder, men dette lot seg ikke gjøre. Til personalet Illustrert informasjonsmateriale, plakater, ble det produsert ei BRY DEG nål med rød nåler, glassbrikker m.v. har derfor så langt skrift, dog i noe billigere metall enn sølv. vært kostnadsfritt for bedriftene. Det er Denne ble ikke ferdig til utlevering før i begynnelsen åpenbart et stort ønske og behov for mer på desember, men er meget godt kursing av bransjen og da kurs som er mer i RESULTAT Håpet er at prosjektet skal få leve over tid, men vi er avhengig av at engasjementet holdes oppe også av andre enn lokale NNPF representanter nemlig bedriftene selv. Selv Fortsetter på side 34 >>>

19 kurér Nei, jeg angrer ingenting, å angre er å se bakover, men jeg vil ikke gjøre det igjen. Det eneste jeg kan endre nå er framtiden. Neste side»

20 kurér Kl. 10:10 den 29. november 2004 endret livet seg dramatisk for da 19-årige «Gunilla» fra Sverige: Hun ble pågrepet med 1,5 kg kokain på flyplassen i Madrid - på vei til Sverige. TEKST OG FOTO: TOR FREDRIKSEN, NLO MADRID 28 «Gunilla» ble født i 1985 i en liten by med ca innbyggere syd for Stockholm. Hennes oppvekst var ikke av det vanlige slaget, men preget av vold, mobbing, fosterhjem og behandlingshjem. Hun bodde hjemme fram til hun var 14 år. På grunn av mye vold og uro i hjemmet måtte hun flytte til fosterhjem. VANSKELIG OPPVEKST Fra fengselets spartanske besøksrom forteller hun at hun hadde en vanskelig oppvekst. Hun har alltid hatt rødt hår og fregner og ble mobbet fra hun var liten. Aggresjonen tok hun ut både hjemme og på skolen. Av skolegang har hun fullført klasse og har nesten ett år på gymnaset, men hun begynte tidlig å skulke. Når hun ikke var på skolen var hun i sentrum og nasket. Hun fikk en tvilsom bekjentskapskrets og fikk snart en bestillingsliste over hva hun skulle naske; - parfyme, elektronikk, klær m.m. Hun ble tatt av politiet flere ganger. Hun fullførte 9. klasse mens hun bodde på et behandlingshjem. Hun ble etter hvert gitt en sosialleilighet og pendlet daglig til et gymnas i Eskilstuna. Mye mobbing og voldelig oppførsel medførte at hun ikke fullførte første året. Som 15-åring ble hun gravid første gang og tok abort. 17 år gammel ble hun gravid igjen og i 2003 fødte hun sin datter. Hun var eneforsørger i nesten ett år, men fikk, etter et anstrengt forhold med en norsk gutt, et nervøst sammenbrudd med påfølgende forsøk på å skade seg selv med tabletter og kniv. Datteren bor nå hos sin far. VERVINGEN Med dårlig selvtillit og få venner benyttet hun et datingfirma på internett og kom i kontakt med en amerikaner i Stockholm. Amerikaneren hadde en venninne som var prostituert og etter en tid lot hun seg overtale til å forsøke seg som prostituert. Merkelig nok plaget det meg lite å bli hore, sier «Gunilla», som ved hjelp av nye utenlandske «venner» annonserte på internett og benyttet kundenes hotellrom. Mens hun ventet på en klient i en bar traff hun en afrikaner som ville hjelpe henne med å tjene penger, helt uten risiko selvsagt! Hun ble godt kjent med denne mørkhudede personen og fikk tre valg: 1. Han hadde en «fetter» som hadde behov for dokumentasjon på at han var bosatt i Sverige og gjerne bosatt sammen med en svensk jente. Dette skulle gi SEK rett i lomma hver måned. 2. Hun kunne også reise til Norge for å hente en pakke hun forsto at det var kokain. Modusen var kynisk, men enkelt: Hun skulle ta med seg sin datter i barnevogn, rei