DETALJREGULERING. FLYPLASSFORMÅL SØR-VEST FOR FLYPLASSEN. 1. GANGS BEHANDLING.

Transkript

1 SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Harald Sandvik Arkiv: PLAN - Arkivsaksnr: 14/68 Løpenummer: 10345/16 Utvalg: Teknisk utvalg Delegert 1. gangs behandling av planprogram Teknisk utvalg Sak. 28/14. Fastsettelse av planprogram Teknisk utvalg DETALJREGULERING. FLYPLASSFORMÅL SØR-VEST FOR FLYPLASSEN. 1. GANGS BEHANDLING. Rådmannens innstilling til teknisk utvalgs møte den : 1. Detaljreguleringsplan Flyplassformål sør-vest for flyplassen legges ut til offentlig ettersyn i tråd med forslagsstillers forslag slik den er framstilt på plankart (dok. 82 c) og reguleringsbestemmelser (dok. 82 d). 2. Rådmannen får fullmakt til å gjøre mindre redaksjonelle endringer i plankart og bestemmelser før planen legges ut på høring. Notodden kommune, Svein Aannestad rådmann Ragnar Frøland kommunalsjef Side 1

2 Vedlegg: Dok 38 b, dok 68, dok 78 L, dok 78 m, dok 82 c, dok 82 d, dok 85 a og dok 85 b. Utlagt i saken: Dokumenter fram til 1. gangs behandling av planprogram 1. Mail korrespondanse med Søndergaard Rickfelt AS (SR), sist datert Mail korrespondanse med SR, sist datert Mail korrespondanse med SR, sist datert Mail til SR med vedlagt forslag til oppstartsmøtereferat. 5. Fakturagrunnlag gebyr for oppstartsmøte. 6. Mail korrespondanse med SR, sist datert Mail korrespondanse med SR, sist datert Mail til SR med vedlagt endelig oppstartsmøtereferat. 9. Brev fra SR med vedlagt forslag til planprogram. 10. Mail korrespondanse med SR, sist datert Mail til SR datert møteinvitasjon. 12. Mail til SR datert notat fra møte. 13. Mail fra SR med vedlagt justert planprogram, datert Mail til SR datert notat fra møte. 15. Mail fra Notodden Utvikling AS, datert Mail fra SR med vedlagt justert planprogram, datert Mail til SR med forslag til endelig forslag til planprogram, datert Mail korrespondanse med Søndergaard Rickfelt AS (SR), sist datert Melding om delegert vedtak Planprogram. Delegert sak 38/14 den Dokumenter fram til 2. gangs behandling av planprogram 20. a) Høringsbrev til div. instanser, datert b) Utkast Planprogram, datert Annonse brev til Telen, datert Mail høringsbrev til div. instanser, datert Mail til SR, datert Mail korrespondanse med NUAS, sist datert Brev fra Statens Vegvesen, datert Brev fra Heddal bondelag, datert Brev fra Telemark fylkeskommune, datert Brev fra Ulla Sem, datert Brev fra Else Aasen m.fl., datert Mail fra Signe Sem, datert Mail fra Luftfartstilsynet, datert Mail til SR, datert Mail fra Norges vassdrags- og energiverk, datert Brev fra Fylkesmannen i Telemark, datert Mail fra Luftfartstilsynet, datert Rådmannens saksframlegg, fastsetting av planprogram, datert Teknisk utvalgs vedtak, sak 28/14. Møtedato Arkivsaksnr.: 14/68 Side 2

3 Dokumenter fram til innsending av planforslag. 38 a) Brev til div. instanser m. fastlagt planprogram. b) Fastlagt planprogram, datert Fakturagrunnlag oppstartsmøte og planprogram. 40. Mail til Industriselskapet m. planprogram og høringsinnspill, datert Mail fra Industriselskapet innkalling til anbudsbefaring, datert Mail - korrespondanse med NUAS avtale om møte, sist datert Mail korrespondanse med Asplan Viak (AV) kommentar til møtereferat. Sist datert Mail korrespondanse med AV om div. plangrunnlag, sist datert Brev fra AV info om kulturminneregistreringer, datert Mail til AV om varsling av planarbeid, datert Mail fra AV. Annonse varsling av planoppstart, datert Mail korrespondanse med AV om div. plangrunnlag, sist datert Brev fra AV ang. utsatte kulturminneregistreringer, datert Brev til AV. Landbruksfaglig vurdering av planområdet, datert Mail korrespondanse med AV om div. plangrunnlag, sist datert Kopi av brev fra AV til fylkesmannen i Telemark. Områdevurderinger. Datert Kopi av brev fra fylkesmannen i Telemark til AV om områdevurderingene, datert Mail korrespondanse med NVE om flomhøyder, sist datert Mail korrespondanse med AV ang. møte, sist datert Mail korrespondanse med AV med møtereferat, sist datert Brev fra AV varsel om kulturminneregistreringer, datert Mail om samtykke til kulturminneregistrering på kommunal eiendom, datert Mail til Telemark fylkeskommune med underlag til planforummøte, datert Mail til Telemark fylkeskommune ang. deltakelse på planforum, datert Mail til AV om grunnboringer, datert Mail innkalling til planforummøte den Kopi av brev til NUAS fra Telemark fylkeskommune med arkeologisk rapport, datert Kopi av mail fra AV til Industriselskapet ang. planforum, datert Mail til AV om underlag til planforum, datert Møteinnkalling plangjennomgang hos AV. Møtetidspunkt Mail fra AV - grunnlag for møte plangjennomgang, datert Brev fra Telemark fylkeskommune referat fra planforum, datert Mail til AV med div. plangrunnlag, sist datert Mail fra AV med referat fra møte plangjennomgang, datert Mail korrespondanse med AV om planskisse, sist datert Mail - korrespondanse med AV om vann-og avløp, sist datert Mail korrespondanse med AV om overvann, sist datert Mail korrespondanse med AV om støyutredning, sist datert a) Mail fra AV med vedlagt foreløpig planutkast, datert b) Foreløpig planbeskrivelse, datert c) Foreløpig plankart, datert d) Foreløpige reguleringsbestemmelser, datert Notat fra møte med AV den Mail til AV med vedlagt kravspesifikasjon for reguleringsplaner, datert Arkivsaksnr.: 14/68 Side 3

4 Dokumenter fram til rådmannens saksframstilling til 1. gangs behandling. 78 a) Brev fra AV med planforslag og vedlegg, datert b) Planbeskrivelse, datert c) Plankart, datert d) Reguleringsbestemmelser, datert e) Landbruksfaglig vurdering, notat fra Notodden kommune (dok. 50) datert f) Arkeologisk rapport, Telemark fylkeskommune (dok. 63), datert g) Konsekvensutredning naturmangfold, datert h) Konsekvensutredning konsekvenser for fugl, datert i) Trafikkvurderinger, datert j) Vurdering av grunnforhold, flom og overvann, datert k) Klimagassutslipp, datert l) Vurdering av alternative lokaliteter, datert m) Støyanalyse, datert Mail korrespondanse med AV ang. møte, sist datert Notat fra møte med AV den Mail korrespondanse om møte med Miljøhygienisk, sist datert a) Mail fra AV med justerte plandokumenter, datert b) Planbeskrivelse, datert c) Plankart, datert d) Reguleringsbestemmelser, datert Mail korrespondanse med miljøhygienisk, sist datert Mail. Korrespondanse med AV, sist datert a) Detaljerte støysoner boliger i Merdet. Kartskisse, datert b) Detaljerte støysoner boliger på Strupa. Kartskisse, datert Rute for Timebussen. Sentrum Yli. 87. Kommunedelplan Sentrum Heddal. 88. Mail fra AV med uttalelse om støy fra SINTEF, datert Mail fra AV med uttalelse om flyskolens drift fra PILOT flyskole, datert Om saksframstillingen Denne saken er framstilt ved slik at forslagsstillers planbeskrivelse er lagt direkte inn i saken i sin helhet. Hvor rådmannen har kommentarer til planbeskrivelsen er dette merket spesielt med innrykk kursivtekst og med overskriften Rådmannens kommentar:. Til slutt har rådmannen så gjort en mer helhetlig drøfting og trukket sin konklusjon. Dette framkommer i punktene 11 og 12. Saksframstillingen her fungerer som planbeskrivelse, jf plan- og bygningsloven SAMMENDRAG Notodden kommune vedtok planprogram for «Flyplassformål Sør-Vest for Notodden Lufthavn» den Våren 2015 ble Asplan Viak engasjert av Notodden Industriselskap Arkivsaksnr.: 14/68 Side 4

5 for å utarbeide planforslag for Flyplassformålet og planarbeidet ble kunngjort i Telen mai samme år. Vedtatt planprogram skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslaget, konsekvensutredningen, samt fremdrift og prosess for medvirkning og informasjon i prosessen. Formålet med planarbeidet har vært å legge til rette for etablering av flyplassrelaterte formål i tilknytning til Notodden flyplass Tuven. Siktemålet har vært å etablere en flyskole. Det har også vært et mål å sikre øvrig areal i tilknytning til flyplassen, slik at denne kan vokse i takt med etterspørselen og ha tilstrekkelig areal som stilles av hensyn til sikkerhet. Flyplassen er i dag kategorisert som liten flyplass, men fremtidig siktemål er å oppgradere til stor flyplass, kategori C2. Det har vært drøftet ulike ønsker og mål for virksomheter som i dag har sin tilknytning til flyplassen, for mulige nyetableringer slik som eksempelvis Robote Avitation og for Pilot Flyskole som i dag har tilholdssted ved Torp Lufthavn og som ser seg om etter nye etableringsmuligheter. I forbindelse med planprogrammet ble det vurdert 8 ulike områder for flyplassutvidelse. Varslet planområde ble ansett som eneste reelle alternativ til tross for en rekke kjente utfordringer/ konflikter. Blant annet var det varslet mulig innsigelse fra Fylkesmannen i Telemark ved omdisponering av dyrka mark. En forutsetning for videre planarbeid var å gjøre en utdypende vurdering av faktisk landbruksverdi og muligheter for alternativ lokalisering for flyplassformålet. De 7 alternative delområder skulle belyses nærmere med tanke på fortettingspotensial og omdisponeringsmuligheter. Alternativene er omtalt i eget vedlegg. Alternativene har blitt vurdert med de ulike interessene/aktørene innenfor flyplassen og med Pilot flyskole. Dessuten er dette drøftet i planforumsmøte med regionale myndigheter. Konklusjon er som følger at det finnes noen fortettingsmuligheter nord for rullebanen som kan brukes til flyplassformål, men ikke tilstrekkelig for å dekke alle fremtidige behov og ønsker. Den mest arealkrevende virksomheten vil være en fremtidig Pilot flyskole med inntil 400 studenter, og behov for hangarer og undervisningslokaler, samt parkering. Denne må nødvendigvis ligge innenfor varslet planområde. Ved økt kommersiell trafikk vil det også være nødvendig med mer areal til flyoppstilling mm. Reguleringsplanen legger til rette for en slik arealbruk. Det er viktig å understreke at planforslaget først og fremt er ment til å sikre fremtidige areal. Detaljerte utbyggingsplaner foreligger ennå ikke, og må ses i sammenheng med utvikling av flyplassen forøvrig. Gjennom konsekvensutredningen er det avdekket at planforslaget og etablering av flyskole vil kunne gi betydelig økt støyforurensing som følge av flyskoletrafikk. Dette vil kunne berøre over 80 eksisterende støyømfintlige bygninger dersom flyskolen realiseres fullt ut. Planer for håndtering av støy må utarbeides før nye utbyggingstiltak settes i verk. Man ser også at kryssing av rullebanen kan bli en fremtidig utfordring dersom flytrafikken øker vesentlig utover dagens gitte konsesjon som har et tak på årlige passasjerer, og hvis sikkerhetskravene til inngjerding av flyplassen skjerpes. Tiltak og planer for å håndtere dette må løses gjennom annen prosess. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 5

6 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål for reguleringsplanen Reguleringsplan Notodden Flyplassformål er initiert av Notodden Industriselskap As som er tiltakshaver for planarbeidet. Asplan Viak har bistått i utarbeidelse av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse med tilhørende ROS-analyse og konsekvensutredning. Planprogrammet ble utarbeidet av arkitektkontoret Søndergaard Rickfelt As og vedtatt av Notodden kommune den Oppstart av planarbeidet ble varslet i Telen og på kommunens hjemmeside den Formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av flyplassrelaterte formål i tilknytning til Notodden flyplass. Siktemålet er å etablere en flyskole. Det er også behov for å sikre øvrig areal for fremtidig utvikling av flyplassen. Fig. 1. Området som ble varslet mai Arkivsaksnr.: Løpenr.: 14/ /16 Side 6

7 1.2 Historikk, målsetting og behov Notodden flyplass sin eksistens har vært diskutert i en årrekke, men lokale krefter har vist vilje og initiativ til å bevare og styrke lufthavnens posisjon. Også politisk ligger det en forankring om å satse på flyplassen. I kommuneplanens langsiktige del - Mål for utviklingen» ( ) står det følgende: «Markedsføre Notodden Flyplass som en del av kollektivknutepunktet og som et aktivum i regionsamarbeidet». I nasjonal transportplan påpekes viktigheten av å ha et godt luftfartstilbud, både sentralt og i distriktene, i forhold til sysselsetting, bosetting og næringsliv. Lufthavnstruktur må ses i sammenheng med vegutbygging. Dette signalet er med på å styrke Notoddens mulighet som en regional flyplass. Av den grunn er det satt i gang et arbeid for å se på flyplassen ekspansjonsmuligheter med tanke på flere ruteavganger og flere destinasjoner for å øke den kommersielle flytrafikken. Dette arbeidet utføres av Kongsbergregionen og det er forventet at en markedsanalyse vil være på plass i løpet av sommeren Notodden flyplass er definert som liten flyplass. Skal trafikken øke vesentlig vil dette kreve oppgradering til stor flyplass, siktemålet er å få til en kategori C2. I dette ligger økt behov til publikumsfasiliteter (terminalbygg og tilstrekkelig parkering) samt tilstrekkelig oppstillingsplass for noe større flytyper enn hva som i dag er tillatt. Det er begrensede utviklingsmuligheter innenfor det arealet som i dag er regulert til flyplassformål, og vekst vil nødvendigvis kreve større arealer enn hva som i dag er disponibelt. Samtidig som flyplassen krever større arealer å vokse på, øker etterspørselen etter Piloter på verdensbasis. I dag utdannes årlig ca 100 flyveledere ved Torp lufthavn, som er eneste flyskole på Østlandet som tilbyr integrert utdanning til trafikkflygere. Pilot Flyskole mener det er grunnlag for å utdanne ytterligere 400 studenter i året. Det er imidlertid ikke mulig å øke kapasiteten ved Torp da det ligger begrensinger i luftrommet. Denne begrensningen gjelder også for de øvrige store flyplassene slik som Gardermoen og Rygge. Av den grunn har Luftfartstilsynet anbefalt videre prosjektering og bygging av Flyskole ved Notodden. (ref sak 14/68) Rådmannens kommentar: Anbefalingen fra luftfartsverket som det vises til (ref sak 14/68) er en mail fra luftfarsverket i forbindelse med høringen av planprogrammet, datert , dok. 35 i den herværende saken. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 7

8 2. EKSISTERENDE NOTODDEN FLYPLASS TUVEN 2.1 Lokalisering Notodden flyplass ligger på Tuven, om lag 3 km fra Notodden sentrum, og avgrenses av E134 i nord og Heddøla i sør. F Seilflyområde V 15 2 E134 Til sentrum Campingplass PLANOMRÅD H E D D Ø L NATURRESERVAT Kvantum Kjøpesenter Terminal Flyverksted Fig. 2. Oversikt Notodden lufthavn og omegn. Hangar Brannstasjon (vises ikke på kartet) Arkivsaksnr.: 14/68 Side 8

9 Fig. 3. Oversikt over flyplassen. Foto: Notodden flyplass Fig. 4. Rullebanen sett fra Tuven og over mot Campingplassen i bakgrunnen. 2.2 Kort historikk Det første Braatens Safe flyet landet på Notodden i desember 1955 og var starten på flyplassens historie. Dagens rutetrafikk er et resultat av at det i 1985 oppstod et behov da Hydro trappet ned virksomheten i Notodden og Rjukan, og arbeidere i stedet ble tilbudt jobb i oljebransjen på Vestlandet. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 9

10 I tillegg til å drive kommersiell ruteflyging, er det er bredt luftsportmiljø da det foregår mye småflyaktivitet, sjøflyging, seilflyging og modellflyging. Også skoleflyvning utøves på flyplassen. Flyplassen har eget flyverksted og drivstoffanlegg som er tilgjengelig døgnet rundt for luftambulansen, redningshelikopter, politihelikopter og annen kommersiell trafikk. Flyplassen samarbeider tett med brannstasjonen. Notodden flyplass AS driver flyplassen. Selskapet er eid av Notodden kommune. 2.3 Eksisterende flytrafikk, rutestruktur, trafikkstatistikk Tallene nedenunder referer til grunnlag hentet fra «Høring søknad om fornyet konsesjon for Notodden flyplass, Tuven og Notodden sjøflyhavn» I 2013 reiste det 4581 passasjerer over Notodden flyplass (Kilde Wikipedia). Flyplassen benyttes til rutetrafikk til/fra Bergen med Bergen Air Transport As. Ruten til/fra Bergen flys 6 dager i uken med til sammen åtte flyginger (16 flybevegelser). Frem til julen 2015 gikk det også avganger til Stavanger. Flyplassen blir videre brukt av Notodden og Kongsberg Flyklubb (land- og sjøfly), Oslo seilflyklubb, Sandefjord seilflyklubb, Pilot flyskole for treningsflyging og andre flygere i forbindelse med privatflyging. I 2013 hadde flyplassen totalt 6474 bevegelser. 869 var relatert til kommersiell trafikk med totalt 4360 passasjerer. 230 av disse bevegelsene var sjøflyging. Aktiviteten knyttet til sjøflyging er noe skoleflyging tilhørende Notodden og Kongsberg flyklubb og private sjøfly som skal teknisk vedlikeholdes hos Flyteknisk As. (Kilde: Høring søknad om fornyet konsesjon for Notodden flyplass, Tuven og Notodden sjøflyhavn) 2.4 Gjeldende teknisk godkjennelse og konsesjon Notodden flyplass har i dag en teknisk operativ godkjenning som er gyldig frem til Gjeldende konsesjon utløper i , og vil da måtte fornyes. Normalt fornyes konsesjonene nå for 20 år av gangen. 2.5 Banesystem, bygg og kapasitetsbegrensninger Bane Rullebanen ved Notodden har en samlet asfaltert lengde på 1453 m, med største TORA (Take off Run Available) på 792 m, med største ASDA (Acceletation Stop Distanc Available) på 792 m, med største TODA (Take Off Distance Aviailable) på 822 m og største LDA (Landing Distance) på 762 m. Banen fikk nytt asfaltdekke i Det er ikke etablert parallell taksebane, men det er anlagt fire korte taksebaner som forbinder rullebanen med flyoppstillingsområder. I gjeldende reguleringsplan er det avsatt om lag 420 m rullebaneutvidelse østover og ytterligere 150 meter i kommuneplanen. Det er derimot ikke gjennomført analyser på hvilke operative gevinster en slik rullebaneforlengelse vil gi, og om det i det hel tatt er realiserbart. Antall flybevegelser i topptimen er i vinterhalvåret 2 stk. Om sommeren øker denne bevegelsen med opptil 20 fly i timen. Hvor mange bevegelser som kan håndteres utover dette er usikkert Terminalbygg Arkivsaksnr.: 14/68 Side 10

11 Dagens terminalbygg ligger i samme bygg som den gamle brannstasjonen, og har et areal på ca 550 m2. Denne tilfredsstiller ikke krav til hverken funksjon eller kapasitet, tidvis oppstår det forsinkelser i flytrafikken pga kø og liten plass. Det er planlagt et nytt terminalbygg med grunnflate 550m2 fordel på 2 plan. Bygget vil kunne håndtere dagens trafikkmengde som er ca 20 passasjerer i topptimen. Selv om kapasiteten vil være tilstrekkelig for dagens behov, vil mindre forsinkelser i trafikkavviklingen ofte føre til at passasjerstrømmene hoper seg opp og kapasiteten er fullt utnyttet. Det må også forventes at disse problemene vil øke dersom det ikke gjennomføres tiltak for å møte forventet trafikkutvikling de kommende årene. Til sammenligning har Geiteryggen lufthavn Skien et passasjerantall på ca (2011) og en terminal med grunnflate ca 1200m2. Stord lufthavn Sørstokken har et passasjerantall på ca (2015) og en terminal med grunnflate ca 980 m2. Fig. 5. Dagens terminalbygg Øvrig infrastruktur Brannstasjon denne stod ferdig i 2013 og inneholder bla undervisningsrom, møterom, kontorer, vognhall, verksted, vaskerom, garderober og trimrom. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 11

12 Fig. 6. Brannstasjon sett fra nord. Hangar: Ca 1400m2. Eies av Flyteknisk Notodden. Leies ut til de som ønsker parkering under tak f.eks Bergen Air og så langt kapasiteten strekker til. Det er ikke tilgjengelige hangarer for større rutefly på Notodden. Leies ut til private ved behov. Fig. 7. Hangar for utleie til privatfly Driftsbygning/Flyteknisk: Ca 1300m2. Omfatter den gamle brannstasjon og inneholder bl.a. kontrolltårn, kontorer og flyverksted. Kontrolltårnet bryter hinderflater. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 12

13 Fig. 8. Notodden flytekniske sine lokaler. Kjøpesenteret kvantum: Kjøpesenteret er etablert innenfor reguleringsformålet flyplass, og legger beslag på potensielt utviklingsareal for flyplassen. Kjøpesenteret bryter hinderflater. Fig. 9. Notodden flytekniske sine lokaler. På flysiden er det først og fremst behov for en mer moderne og funksjonell terminal som minimum kan tilfredsstille dagens trafikkmengde, men med muligheter for senere utvidelse i takt med forventet vekst. Dessuten er det ønskelig å øke arealene på flyoppstillingsområdene, da dagens fly har begrenset manøvreringsareal. Det er også forventet en viss økning i flystørrelse og samtidigheten av fly de kommende årene. I dag opererer man med 10 seters fly og maks 2 samtlige fly. Flyplassen mangler egen avisingsplattform. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 13

14 3. PLANFORHOLD 3.1 Statlige planer Nasjonal transportplan I Nasjonal Transportplan legges det fokus på å styrke nasjonale Transportkorridorer. Notodden flyplass, sammen med Stavanger, Kristiansand, Sandefjord, og Skien ligger inne i korridor 3) som omfatter Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger. Notodden er ikke nevnt spesielt utover dette. 3.2 Regionale planer Regional plan for samordna areal- og transport i Telemark I planen defineres flyplassen ved Notodden og Geiteryggen som viktige målpunkt i forbindelse med offshore virksomhet og pendling mellom arbeidsplasser Innspill til Nasjonal Transportplan fra TFK, arena for Samferdsel «Ikkje-statlege flyplassar som Torp og Notodden spelar ei særs viktig rolle for regionalt og lokalt og næringsliv og sysselsetting. Sandefjord Lufthavn Torp er viktig for store deler av befolkning og for næringsliv i Grenland. Flyplassen på Notodden spiller ei viktig rolle for næringslivet i sin del av regionen. Staten må sørge for gode og forutsigbare økonomiske rammetilhøve for begge de ikkje-statlege flyplassane, slik at dei kan bidra positivt til lokal og regional utvikling.» 3.3 Kommunale planer Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens langsiktige del - Mål for utviklingen» ( ) står det følgende: «Markedsføre Notodden Flyplass som en del av kollektivknutepunktet og som et aktivum i regionsamarbeidet» Kommuneplan med Kommunedelplan Tuvenområdet Kommuneplanens arealdel angir areal for utvidelse av dagens rullebane vestover. Dette innebærer utfylling i Heddalsvatenet. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 14

15 Fig. 10. Utsnitt av kommunedelplankartet for Tuvenområdet. Område for rullebane er noe lengre enn hva angitt i gjeldende reguleringsplan Reguleringsplan Reguleringsplan for flyplassområdet med bestemmelser ble stadfestet av Kommunal- og arbeidsdepartementet Reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er i det vesentlige fremdeles gjeldende. Det er kun gjort mindre vesentlige endringer i forbindelse med regulering av tilstøtende parseller. Rullebanen og sikkerhetsområdet er på planen vist med en bredde på 150 m samt at det er vist en mulig forlengelse av rullebanen østover på vel 400 m. Fig. 11. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan. Arkivsaksnr.: Løpenr.: 14/ /16 Side 15

16 4. TILNÆRMING TIL OPPGAVEN Området som skal detaljreguleres ble avklart gjennom planprogrammet. Varslet areal utgjør om lag 142 daa og ligger sør for dagens rullebane. Med tanke på en betydelig vekst knyttet til Notodden flyplass slik det ble angitt innledningsvis, hadde det vært formålstjenlig å utarbeide en mulighetsstudie for hvordan denne kan vokse etter gitte fremtidsscenarier og i et større perspektiv. En studie som tar for seg arealbehov, infrastrukturløsninger, operative muligheter og utfordringer, kapasitet/bruk ved rullebanen, nye sikkerhetskrav og langsiktig strategi for evt omdisponering av arealer mm. Dette ligger ikke innenfor denne planen å løse. Planen skal først og fremst regulere for utvidelsesmuligheter sør for dagens rullebane, med den hensikt å sikre fremtidig behov for flyplassrelatert virksomhet. Med flyplassrelaterte virksomheter menes både dagens virksomheter men også andre som har direkte interesse av beliggenhet nær rullebanen. Her kan nevnes ulike næringsinteresser og utdanningsinstitusjoner knyttet til flyvirksomhet. Bl.a. er det svært aktuelt for Pilot flyskole å etablere seg ved Notodden. Pilot flyskole er en internasjonal utdanningsinstitusjon som holder til ved Torp Lufthavn og som utdanner i overkant 100 piloter årlig. Utdannelsen består av 915 timer klasseromsundervisning, parallelt med trening av visuell- og instrumentflyging både i simulator og i luften. Etter endt utdanning har man kvalifisert seg til den høyeste serifiseringen for kommersielle piloter og kan fly med større selskaper. Skolen har hatt ønske om et 24/7 skolemiljø der studentene lever og bor i flymiljø gjennom hele utdanningsforløpet. 4.1 Forutsetninger, ønsker og behov: Oppdragsgiver og Notodden Flyplass har vært åpne for å se på helt nye løsninger i forhold til dagens drift og virksomhet knyttet til flyplassen. Man har vurdert samlokalisering av funksjoner, intern flytting av virksomheter innenfor regulert flyplassformål og evt annen lokalisering ulike steder i forhold til dagens rullebane. Se vedlegg for utdypende vurdering. Formålet med vurderingene har bl.a. vært «Å unngå at det reguleres unødvendig mye flyplassformål siden formålet ikke er i tråd med kommuneplanen». Til grunn for vurderinger ligger følgende forutsetninger, ønsker og behov: En flyskole må nødvendigvis ligge i nærhet av rullebanen da undervisningen skjer ved raske bytter mellom innendørs undervisning og skoleflyging. Flyskolen må dimensjoneres for inntil 400 studenter og tilhørende parkering. Det er lagt til grunn at hver student trenger 15m2 undervisningslokale, noe som tilsvarer om lag 6000m2 BRA. Med 400 studenter og antatt 80 ansatte har vi lagt til grunn et parkeringsbehov på ca 3300 m2. (basert på trafikkanalyse) Flyskolen må ha nærhet til sine skolefly. Det må dimensjoneres for en oppstilling på min. 1600m2 til disse. Skolen må ikke ha hybler tilknyttet undervisningsstedet, men dette er et ønske fra Pilot Flyskole. Dagens terminal skal bli liggende på dagens side av rullebanen. Det av hensyn til lokalisering nær på dagens arbeidsmarked og i forhold til veginfrastruktur og sentrum. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 16

17 Industriformål knyttet til fly-/flyplassinteresser må ligge i nærhet til rullebanen for test av utstyr mm. Notodden Utvikling/Industriselskap som er forslagstiller har næringsinteresser på motsatt side av rullebane innenfor regulert industri/forretningsformål. Pr dags dato er mye av dette arealet ledig. Forslagstiller ønsker primært å opprettholde muligheter for andre næringsinteresser enn flyplassrelaterte virksomheter, da det foreligger planer for utvikling innenfor dette området. Tiltak/areal som krever rivning av større, eksisterende næringsbygg har ikke vært ønskelig. Resultatet etter vurderingene, har gitt utslag i et mindre planområde med færre formål/virksomheter enn hva opprinnelig tiltenkt. Hybler tas ut av formålet, det samme gjør industri. Hybler: Her påpeker kommunen at det står flere ledige tomter i sentrum som kan nyttes til dette formålet. Det vil være mindre risikofylt å bygge studentboliger i sentrum enn i en «utkant» som avskjæres av en rullebane. Her er det bedre utleiemuligheter, også til andre studenter. Det er fordelaktig ved lave søkertall og dersom flyskolen avvikles. Studenter i sentrum er fordelaktig for studenten selv som da har et bedre og nærmere aktivitetstilbud og for næringslivet. Industri: Fylkesmannen er skeptisk til omdisponering av jordbruksområder og har varslet innsigelse til dette. Innsigelsen vil muligens opprettholdes så lenge det finnes alternativ lokalisering. Alternativ lokalisering finnes ved Teknologiparken og omegn. 4.2 Utfordringer Området som reguleres har flere utfordringer som har vært kjent fra start av planprosessen. Disse er stikkordsmessig listet opp nedenfor og konsekvensutredet i eget kapitel sammen med andre tema. Planstatus og landbruksverdier Området som skal reguleres ligger ikke inne i kommuneplan/kommunedelplan som utbyggingsområde, men som LNF. Det er i tillegg knyttet store jordbruksverdier til områder som i dag nyttes til ulik produksjon. Flom Planområdet ligger langs med Heddøla. I flomsonekart utarbeidet av NVE i 2002 dekkes hele Tuven-området av en flomsone som tilsvarer 200års flom. I gjeldende flomsonekartlegging er flomsikkert nivå definert til kotehøyde cm sikkerhetsmargin. NVE anbefaler at det i fremtiden legges på et klimapåslag på ytterligere 90 cm. Dvs at flomsikkert gulvnivå for bygg med varig opphold er k Rullebanen ligger på kotehøyde Naturverdier Tett inntil rullebanen, rett øst for planområdet, ligger Semsøyene naturreservat. Det er knyttet verdier både til reservatet og til områdene som ligger inntil dette. Videre er det avdekket verdier langs med Heddøla. Fylkesvei Fylkesvei 152, Reshjemvegen, krysser i dag rullebanen og er i dag eneste adkomst til planområdet. Restrikjonsplan i forhold til flyplassen Planen setter bl.a. begrensninger til høyder på bygg som ligger inntil rullebanen. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 17

18 5. PLANFORSLAGET - beskrivelse av tiltaket Fig. 12. Plankart Arkivsaksnr.: 14/68 Side 18

19 Fig. 13. Illustrasjon av mulig utvikling rundt flyskoletomt. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 19

20 Fig. 14. Snitt vises henholdsvis gjennom hangarbygget (nederst) og gjennom undervisningsbygget Arkivsaksnr.: 14/68 Side 20

21 5.1 Beskrivelse av planområde og formålet Gjennom utredning og dialog med de ulike aktørene/interessene har opprinnelig planer om å ta hele det varslede området (142 daa) i bruk til flyplassformål blitt redusert. Bakgrunnen for å redusere arealet, er konflikt med jordbruksinteresser. Man har valgt å konsentrere seg om areal til en fremtidig flyskole og utvidelsesmuligheter for dagens flypass, mens nye flyplassvirksomheter er tatt ut av planen. Planen omfatter nå et område på totalt 56 daa regulert til kombinasjon undervisning/næring/verksted. Alle virksomheter som etableres må ha en direkte forbindelse/behov knyttet til rullebanen og/eller flyplassen for øvrig. Hensikten er primært å klargjøre et areal for en fremtidig flyskole med inntil 400 studenter. Skolen skal kunne utvikles over tid. Øvrig areal kan nyttes til fremtidig flyoppstilling, og som avlastning for dagens flyverksted nord for rullebanen dersom området her skal kunne frigi areal til større terminal og flere parkeringsplasser. På s. 21 vises en illustrasjon hvordan området kan nyttes til henholdsvis nytt flyverksted i kombinasjon med undervisningsbygg, parkering og flyhangar til skolefly eller større fly med krav om store høyder inntil 12 m. På skissen er det lagt opp til 1,5 % stigning fra rullebanen som er maksimum for store flyplasser kategori C2. Illustrert flyhangar er vist ca 200m fra rullebanen, som tilsier minimumsavstand for å oppnå flomsikkert nivå (gjelder bygg i sikkerhetsklasse F1) uten bruk av terskler. Med gitte stigningsforhold må bygg med høyde inntil 12m ligge i overkant av 150m fra rullebanen for å klare høydebegrensninger i forhold til en stor flyplass. Avstand fra rullebanekant m Tilsier maksimum kotehøyde bygg 50 18,5 19, ,5 66,66 19, , , , , , , , , , ,5 133,33 20, , , ,07 20, , , , , , , , ,21 21,5 21, ,5 Fig. 15. Høyde- og avstandsforutsetninger med 1,5% oppfylling fra rullebane. Tilsier nytt terreng kotehøyde ved 1,5 % stigning Arkivsaksnr.: 14/68 Side 21

22 I illustrasjonen er lagt opp til å kunne dekke ca 9000 m2 BRA undervisningsbygg, 1600m2 hangar og 2000 m2 flyverksted. Det er gjort beregning av maks etasjetall ut ifra byggenes plassering og høyderestriksjoner, og med utgangspunkt i gulvhøyde 21.6 (= flomsikkert nivå) og etasjer på 4 m. På planen er det vist 113 parkeringsplasser til undervisningsdelene, men her er det rom for utvidelse. Det er regulert med utbedret adkomst fra fv. 152 og etablert nytt kanalisert T-kryss. I tilknytning til krysset er det lagt til rette for fremtidige bussholdeplasser i begge kjøreretninger. Regulert adkomstvei vil skille byggeformålet fra grøntsonen langs Heddøla. Sonen skal bevares først og fremst av hensyn til naturmiljø, men vil også ha en skjermende virkning sett fra motsatt side av Heddøla. 5.2 Eiendomsforhold Fig. 16. Kart over eiendommer innenfor planområde Arkivsaksnr.: 14/68 Side 22

23 Planforslagets areal består i stor grad av private eiendommer. Eiendommene har til dels en lang og smal teigstruktur som strekker seg fra Heddøla og frem over dagens rullebane. Innimellom ligger det større jordbrukseiendommer. Gr. nr Br.nr Hjemmelshaver Areal 38 1 Signe Sem (119,4m2+111,9m2) 231,3m Torill S. Grindalen 99,9m Ellen Solberg 99,9m Audun og Stine Dahle Berøres ikke 38 6/7 Tone R. Ryen Del av teig Notodden Flyplass Del av teig Janne og Rune Rolighetene ,2m Notodden kommune 5311,4m Notodden kommune Del av teig +100m Ulla Ragnhild Sem Del av teig ,2m Notodden kommune m Notodden kommune 833,5m Notodden kommune 615,5m Else Mary Solberg Aasen 465,5m Notodden kommune Del av teig Notodden kommune Del av teig Fig. 17. Tabell over eiendommer som berøres. 5.3 Håndtering av fv. 152 Reskjemvegen og adkomst til planområdet I dag krysser fv. 152 rullebanen. I forbindelse med planprogrammet kommenterte Luftfartstilsynet veien over flyplassen som et problem og hadde følgende uttalelse: «Omlegging av denne veien bør inn i prosjektet. Siden flyskoleaktiviteten øker trafikken, vil dette også medføre en økt risiko for alvorlige konflikter mellom fly- og vegtrafikk». Rådmannens svar på dette innspillet var i kortversjon som følger: «Rådmannen merker seg at Luftfartstilsynet ikke har knyttet noe varsel om innsigelse til vegspørsmålet, og regner derfor så langt med at LT kan akseptere den nåværende vegløsningen selv om flyskolen blir etablert på området i tråd med omtalen i planprogrammet. Det bør likevel utføres en risikovurdering av dette i forhold i ROS-analysen». Statens vegvesen hadde ingen konkrete innspill i forbindelse med planprogrammet, foruten at trafikk- og trafikksikkerhet burde være et eget utredingstema. Det er gjort en trafikkutredning som viser at Reskjemvegen i dag har en ÅDT på om lag Ved tilrettelegging for et flyskoleprosjekt med 400 studenter og ca 90 ansatte ved skole/flyverksted, vil dette jf. trafikkanalysen gi en økt ÅDT over flyplassen på om lag 232. Dette tilsvarer en trafikkøkning på om lag 5 prosent. Problematikken med kryssende trafikk som henholdsvis SVV og Luftfartstilsynet har tatt opp som tema, er drøftet med Notodden flyplass. Flyplassen er innforstått med den trafikkøkningen som et flyskoleprosjekt vil generere, men ser ikke på dette som problematisk i forhold til flytrafikk så lenge ikke rutetrafikken øker vesentlig. Å finne gode «lokale» løsninger for omlegging synes vanskelig. Se kapittel 7.1 under konsekvensutredning. Planforslaget baserer seg følgelig på at fylkesveien opprettholdes over rullebanen som i dag og at adkomst til planområdet blir fra denne. Her er det allerede etablert adkomst som i dag betjener landbrukseiendommer og campingplass. Ved realisering av planforslaget vil det være Arkivsaksnr.: 14/68 Side 23

24 behov for å utbedre adkomsten. Resultatet fra trafikkanalysen tilsier at adkomst til planområdet bør utformes som et kanalisert kryss i tråd ved vegvesenets norm, fortau bør etableres frem til rullebanen og markeres over denne og vegbommer må flyttes noe til siden. Bussholdeplasser bør etableres. E 134 Heddalsvegen 31 % Semsvegen 232 Fv Fv 132 Reshjemvegen 146 M erdevegen E Heddalsvegen % Fv 152 Reshjemvegen N o to dden F lysko le 13 % Ant ÅDT P Ansatt Elever Notodden Flyskole - Trafikk 4 % Dagens biltrafikk - ÅDT 2016 Fv 555 Søndre Vestsidaveg Asplan Viak AS Fig. 18 Beregnet ÅDT til-fra Notodden Flyskole fordelt på vegene rundt planområdet ,14 0,30 6 sek Fv 152 Reshjemvegen 6 sek Fv 152 Reshjemvegen 4 m 0,02 11 m 0, sek sek ,25 0 m ,11 3 m 61 Fv sek 1 Fv sek 13 Reshjemvegen 10 m Notodden 8 Reshjemvegen 4 m Notodden 74 Flyskole 74 Flyskole 8 Notodden Flyskole Notodden Flyskole Morgentime Ettermiddagstime Fig. 19. Beregnet timetrafikk og kryssbelastning i atkomstkrysset til Notodden Flyskole. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 24

25 Fig. 20. Planskisse av atkomstkryss til Notodden Flyskole med oppmerket venstresvingefelt og fortau. 5.4 Parkering og kollektivtrafikk Planområdet er lokalisert i et område med lav kollektivdekning, 500m til nærmeste holdeplass og ca. 3,5km til sentrum. Det er gjort en undersøkelse av bilbruken ved Torp flyplass (Pilot Flyskole), der ca. 25% av studentene har egen bil. Til forskjell fra Torp er det her ikke tilrettelagt for hybler vegg i vegg med skolen. Man kan således forvente en noe større andel bileiere utfra lokalisering og kollektivdekning. Planforslaget legger til rette for fremtidig busstopp ved å regulere 2 holdeplasser. Utfra dagens kollektivdekning forventes det ca. 24% tilreisende fra buss og en andel på ca. 26% for gående/syklende. Utfra lokalisering bør det vurderes en egen tilbringerbuss fra Notodden kollektivterminal. Dette vil kunne få ned bilbruken, som er fordelaktig. Planen har ikke mulighet til å regulere slike betingelser. Uten en slik tilbringermulighet er det lagt til grunn 1,4 reisende per bil for studenter og 1,1 reisende pr bil for ansatte, basert på reisemiddelfordeling fra Grenlandsområdet. Dette gir utslag i et parkeringsbehov for studenter på 114 plasser (0,3 plass pr elev) og for ansatte på 68 (0,8 plass pr ansatt). Dette er lagt til grunn for reguleringsbestemmelsene. Dette avviker noe fra Notodden kommunes sine vedtekter som er henholdsvis 0,4 pr elev og 0,6 pr ansatt. 5.5 Massebehov Området regulert til byggeformål utgjør et areal på om lag 63 daa. Dette er i stor grad areal som trenger direkte kontakt med rullebanen. I henhold til krav for store flyplasser kan ikke stigningen for taxebaner overstige 1,5%. I dette tilfelle må det således bygges opp et terreng med inntil 1,5% stigningen fra rullebanen og ut mot Heddøla. Oppfylling er nødvendig for å sikre arealer mot flom. Flomsikkert gulvnivå for bygg med varig opphold er 21.6 m inkl. klimatillegg og sikkerhetsmargin, hele 3 meter over dagens rullebanenivå. Langt til grunn en gjennomsnittlig oppfylling/masseutskifting på 1,5 m vil det for hele arealet kreve 1,5 m x m2 = m3 nye masser. Tallet er usikkert. Det foreligger pr dags dato ikke planer for anskaffelse av slik masse. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 25

26 5.6 Energiforsyning I Notodden kommunes Klima- og Energiplan, vedtatt , står det at det ved utarbeidelse av reguleringsplan og i alle byggesaker skal stilles krav til energifleksibilitet og klimavennlige energiløsninger. Thermokraft har konsesjon på levering av fjernvarme innenfor et nærmere angitt område på Notodden (primært sentrum), Tuven dekkes ikke av dette området. I Klima- og Energiplanen står det at kommunen bør i den grad det er mulig legge til rette for at fjernvarmenettet kan utvides til andre nærliggende områder. Tuven ligger ikke inne i slike planer. Bygg utenfor fjernvarme område har flere alternativer til fornybar oppvarming: Bioenergi med flis, pellets, evt. ved som brensel Varmepumpe med varmekilde fjell, jord, vann eller luft Solenergi for oppvarming av vann. Romoppvarming, varmtvann, bassenger, Notodden Biovarme As er etablert med skogeiere i kommunen, Notodden Utvikling, AT Skog og Notodden Energi. Selskapet vil kunne tilby ferdig varme fra flis eller pellets. Hva som er den beste løsningen for det enkelte bygg avhenger av en rekke forhold som må avklares gjennom en teknisk-økonomisk vurdering (enøkanalyse). Støtte kan fås fra Enova eller Innovasjon Norge. Nærmere avklaringer rundt energiforsyning til flyskolen og andre aktuelle virksomheter innenfor reguleringsområdet, vil måtte skje i den videre planleggingen. 5.7 Deponi for snø I forbindelse med vinteroperasjon av lufthavna, er det viktig å ha tilstrekkelig gode arealer for deponering av snø. I dag deponeres snø i området ved brannstasjon. Ved regulering til utvidet flyplassformål vil det være behov for å kjøre bort ytterligere snø fra flyoppstillingsområder og parkeringsarealer. Et område som vil være godt egnet i en slik sammenheng, er området ved dagens campingplass. Her er det store begrensninger i byggehøyder som gjør området nærmest uegnet til bygg. Dette bør for øvrig ses i sammenheng med overvannshåndtering. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 26

27 6. KONSEKVENSER FOR MILJØ På grunnlag av fastsatt planprogram er det utredet konsekvenser for de aktuelle utredingstemaene. Noen temaer er det kun knyttet krav om redegjørelse til, mens andre krever selvstendige utredninger. Der dette er utført følger utredingen med som vedlegg, mens selve essensen er omtalt nedenfor. 6.1 Landskapsbilde og vegetasjon Landskapsrommet er visuelt avgrenset av rullebanen i nord, fylkesveien i vest og elva i sør. Mot øst møter rommet en vegg av trær fra Semsøyene naturreservat. Området er flatt, svakt hellende mot elva og åpent eksponert fra omkringliggende arealer på begge sider av Heddøla. Området kjennetegnes i dag av mange små jordbruksteiger med ulike produksjoner, slik at det tidvis fremstår som et lappeteppe av vegetasjon. Dagens campingplass definerer områdets yttergrense mot fylkesveien. Ved utbygging vil området endre karakter på flere hold, a) ved at landbrukslandskapet i stor grad viskes ut, og b) ved at terrenget endres fra å helle ut mot Heddøla til å helle inn mot rullebanen. Konklusjon og evt avbøtende tiltak: Utbygging i tråd med planforslaget vil ha innvirkning på landskapsbildet da området i stor grad vil endre karakter fra landbruksområde til utbyggingsområde med store volumer. Det er derfor lagt opp til å bevare en naturlig buffer med vegetasjon mot Heddøla, samt lagt vekt på håndtering av gode overganger mellom eksisterende og nytt terreng i reguleringsbestemmelsene. Fig. 21. Området sett fra Heddøla og inn mot landarealene på flyplassiden. Trærne vil kunne stå igjen som en buffer, mens bygg i bakgrunnen vil kunne ruve over trekrone. 6.2 Naturmiljø på land og i vann Naturmiljø på land er omtalt i egen rapport. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 27

28 Det er registret 2 typer naturtypelokaliteter innenfor planområdet. De vil ivaretas gjennom planforslaget. Foruten naturtypelokalitetene er det helt ordinære områder mht til naturmangfold som berøres. Fulldyrket mark som berøres har liten konsekvens for naturmangfold. Semsøyene naturreservat som ligger utenfor planområdet vil ikke bli direkte berørt, men planforslaget kan medføre økt ferdsel i naturreservatet. Det kan påvirke naturverdiene negativt, men avhenger av omfang. Man vurderer vesentlig økt ferdsel som mindre sannsynlig. Utbyggingen vil ikke berøre strandsonen og naturmiljø i vann da det reguleres med ca 30m inngrepsfri buffer fra Heddøla, og ytterligere 50 m byggegrense. Konkusjon: Planforslaget ivaretar naturmiljøet på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder naturmiljø i forhold til forurensing, er dette omtalt under eget punkt. Fig. 22. Området ved Heddøla sett i retning nord mot Strupa bru. Vegetasjon langs kanten her bevares i en sone av 30 m. Fig. 23. Innefra naturreservatet. Reservatet berøres ikke direkte av planforslaget. 6.3 Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner er omtalt i egen rapport. Området ble i perioden undersøkt av feltarkeolog ved Telemark Fylkeskommune. Undersøkelsen ble utført ved maskinell sjakting og ved Arkivsaksnr.: 14/68 Side 28

29 overflateregistrering. Det ble ikke gjort funn av verken automatisk fredede kulturminner eller kulturminner av nyer tids dato. Konklusjon: Planforslaget berører ikke automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner. Fig. 24. Bilde fra sjakting av området. Foto TFK. 6.4 Nærmiljø og friluftsliv Fra dagens campingplass og ned til Semsøyene naturreservat går det i dag en veiforbindelse. Veien er først og fremt en privat landbruksvei, men også en viktig forbindelse til reservatet og badeplass som ligger i området der Heddøla gjør en kraftig sving. Ved utvikling innenfor planområdet vil veien nødvendigvis måtte legges noe om, med den forutsetning at veiforbindelse til landbrukseiendommene skal opprettholdes under anleggsperioden og ved ferdig utbygging. Tilgang til badeplass vil forbli tilnærmet uforandret som følge av utbygging. Konklusjon: Planforslaget vil i liten grad berører dagens muligheter for friluftsliv og allmenn ferdsel i området. Det vil være positivt for en evt undervisningsinstitusjon å ha nærhet til slike rekreasjonsområder både i fritidssammenheng men også som en del av undervisningen. 6.5 Landbruk Landbruksverdi er omtalt i egen rapport. Notodden kommune ved landbruksavdelingen har utredet landbruksverdier innenfor varslet planområde som omfatter 6 eiendommer og totalt 86 daa dyrka mark. 3 av teigene har dårlig arrondering og 1 har en uheldig fasong med en smal del i sørkant. Arealet er samlet sett likevel vurdert som lettdrevet, ytelsesrikt, stabilt og med god dyrkingsjord. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 29

30 Konklusjon og avbøtende tiltak: I løpet av planprosessen har planavgrensningen blitt redusert for å unngå omdisponering av store landbrukseiendommer. Planforslaget vil berøre de 3 minste teigene som etter realisering vil ha ingen eller begrensede driftsmuligheter. Den nest største eiendommen 38/11 på 16,7 daa spares og vil ikke bli direkte berørt av fremtidige utbyggingstiltak. Eiendom 38/4 vil bli noe berørt men vil fortsatt ha gode driftsmuligheter på sine om lag 30 daa etter realisering av planforslaget. Planforslaget berører totalt ca 40 daa. Fig. 25 og 26. Bilder tatt i retning sørøst mot Heddøla og naturreservatet. Her vises grasproduksjon og solbærplantasje. Området med solbær vil i liten grad bli berørt av planforslaget. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 30

31 7. KONSEKVENSER FOR SAMFUNN 7.1 Infrastruktur, kommunikasjon og transport Trafikksikkerhet og adkomst Trafikkanalyse følger som egen rapport. Området har i dag adkomstmulighet fra fv Fylkesveien krysser derimot rullebanen, en løsning som ikke er ideell. Man har vurdert at denne på sikt bør legges om, men ikke som del av dette planforslaget. Fylkesveien har i dag en ÅDT på Planforslaget vil kunne medføre inntil 5% økning av biltrafikken over rullebanen dersom flyskolen realiseres fullt ut med 400 studenter. Dette anses som uproblematisk utfra sikkerhetshensyn så lenge dagens ruteflytrafikk holdes på tilsvarende samme nivå som i dag. I dag stenges rullebanen ved avgang og landing av rutefly, og det er gode rutiner for hvor hvordan dette håndteres i samarbeid med brannstasjonen. Ved et fremtidig flyskoleprosjekt vil det være en trafikktopp ved skolestart og skoleslutt. Dette kan gi utslag i køer på hver side av bommen. Utover dette tidspunktet vil det være lite trafikk forbundet med flyskoleprosjektet. Fig. 27. Ved realisering av planforslaget og utvidelse av kjørareal på hver side av dagens vegbane, vil disse bommene måtte flyttes noe lengre ut til siden. Utfordringene med kryssende veitrafikk vil derimot gjøre seg gjeldende hvis ruteflygingen øker vesentlig og flyplassen omklassifiseres til stor flyplass med krav om inngjerding. Da vil veien måtte stenges hyppigere og det må opprettholdes døgnvakt for å kontrollere passasjerstrømmen over rullebanen hvis dagens situasjon skal videreføres. Dette er ikke å anse som et langsiktig tiltak og en omlegging vil på sikt tvinge seg frem. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 31

32 I kommuneplanen er det lagt inn forslag til en slik omleggingsvei. Dette er et stort tiltak der kommunen vil være avhengig av fylkeskommunen for gjennomføring. Enn så langt er ikke denne veien avsatt i regionale planer, og heller ikke prioritert viser tilbakemeldingen etter møte med Statens vegvesen desember Forskuttering og planlegging av omleggingsveien har ikke vært tema i denne planprosessen. Som alternativ løsning til kommuneplanforslaget, er det sett på andre forslag til omlegging for unngå kryssing av rullebanen. a) Muligheter for forskyving av fv. 152 vestover og forlengelse av rullebanen østover i tråd med vedtatt reguleringsplan Selv om man teoretisk sett vil kunne få en rullebane av samme størrelse som i dag, er det store usikkerhet om rullebaneforlengelse/flytting av denne er realiserbar, og om dette vil kunne gi flyplassen noen gevinster. Forslaget vil hindre en potensiell lang rullebane inntil 2000m. En slik midlertidig omlegging er derfor uaktuell. Fig. 28. Fv. 152 forskjøvet vestover b) Muligheter for omlegging øst for dagens rullebane Forslaget vil komme i konflikt med naturreservatet og hindre forlengelse av rullebanen slik denne er regulert. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 32

33 Fig. 29. Fv. 152 flyttet øst for dagens rullebane c) Muligheter for omlegging under dagens rullebane Ikke realiserbart da denne kulverten vil bli liggende for tett på Heddøla og føre vann inn i løpet. Konklusjon: Planforslaget legger opp til økt trafikk over rullebanen og utbedring av dagens adkomst til Semsøyene som tilkomst til planområdet. Dette anses som en tilfredsstillende løsning med tanke på trafikksikkerhet og forhold mellom fly og biltrafikk så lenge ikke rutetrafikken over flyplassen øker vesentlig. Ved økt flytrafikk vil veien måtte legges om i tråd med kommuneplanen da det ikke finnes andre gode alternative løsninger for omlegging Myke trafikanter og kollektivtilbud: Planforslaget gir rammer for å kunne etablere skole innenfor planområdet. Avstand fra området til sentrum og kollektivterminal er om lag 3,5 km. Til togstasjon er det ytterligere 0,5 km. Avstanden tilsier at studenter mest sannsynlig vil bruke bil for å komme seg til skolen. De som velger å sykle fra sentrum har gs-forbindelse/fortau helt frem til planområdet, men denne strekningen er ikke optimal med flere krysninger av kjøreveier og tilslutt rullebanen. Det er få rutebusser som betjener denne strekningen. Området ligger derfor dårlig til rette for myke trafikanter og med dårlig kollektivtilbud. Planforslaget regulerer imidlertid bussholdeplasser og fortau slik at evt myke trafikanter og kollektivreisende kan ivaretas på best mulig måte og sikres trygg gangvei fra skolen til holdeplass og frem til flystripa. Dette er illustrert i kapitel 5.3. Konklusjon og avbøtende tiltak: Planforslaget legger til rette for myke trafikanter og kollektivtransport ved å regulere fortau og holdeplasser. Imidlertid er det dårlig kollektivtilbud på strekningen forbi planområdet og lang avstand til sentrum der hovedstrømmen av studenter forventes å komme fra. Man bør derfor vurdere å ha en egen tilbringerbuss fra Notodden terminal til flyskolen. Dette vil minske trafikken over rullebanen og være et godt tilbud til studenter som bor i sentrum. Trafikkanalysen påpeker også fordel ved å etablere busstopp ved E134 i tilknytning til gangbru. Her er det flere ruteavganger til sentrum. Avstand til planområdet vil være omlag 300m fra busstoppet. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 33

34 Fig. 30. Forslag til holdeplass ved E134 markert ved rosa sirkel Dersom fylkesvei 152 legges om i henhold til kommuneplanen, vil avstand fra planområdet til sentrum øke betraktelig. Det vil derfor være hensiktsmessig å se på en gang- /sykkelveiforbindelse langs sikkerhetsområde, i kanten av naturreservatet og frem til teknologiparken. Dette må ses i sammenheng med en evt rullebaneforlengelse østover. Se tilsvarende løsning som i figur 30. Rådmannens kommentar: I tillegg til de nevnte buss- forbindelsene går det også en timesbuss hver time gjennom dagen fra Sentrum til Yli - og tilbake til sentrum (via Tuven og Kvantum) (dok.86). I sentrum korresponderer denne videre med andre timebusser. Slik sett vil rådmannen hevde at det allerede er et ganske bra busstilbud mellom en evt. flyskole og sentrum, og at en egen tilbringerbuss slik sett neppe er nødvendig. Mer trafikk på timebussen vil bare være et pluss for kommunen. Etter rådmannens syn har også gang- sykkelforbindelsen mellom sentrum og flyskolen en standard som bør være rimelig god for de mer voksne elevene det her er snakk om. 7.2 Vann, avløp og overvann Vannforsyning og spillvann Utfra kommunens tilsendte ledningskart datert ligger det en vannledning sør for rullebanen som etter all sannsynlighet forsyner dagens campingplass. Denne har ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke brannvannforsyning (Ø160). Nærmeste tilknytningspunkt for en vannledning Ø160 og pumpeledning spillvann, vil ligge ved rundkjøring E134, nærmest kjøpesenteret Kvantum. Avstanden er omtrent 300 m. Det antas at denne VA-traseen må utføres med styrt boring under flyplassen Overvann Fremtidig tiltak vil endre fall utfra rullebanen til inn mot rullebanen. Store arealer vil dekkes av tette, asfalterte flater. God overvannshåndtering og sikring av flomveier vil være viktig for Arkivsaksnr.: 14/68 Side 34

35 flyplassområder og omkringliggende jordbruksarealer. Kommunen har vurdert at det ikke er nødvendig med fordrøyning av overflatevann for å forsinke avrenning mot Heddøla. Det må etableres lukka systemer som kan håndtere forurensing fra fly og kjemikalier iht. gjeldene forskrifter slik at dette ikke slippes direkte ut i vassdraget. Dette settes som krav i reguleringsbestemmelsene. Løsninger må avklares gjennom prosjektering. Konklusjon: Planforslaget medfører behov for etablering av tilførselsledninger til kommunalt vann- og avløpsnett ved Tuven. Håndtering av overflatevann vil bli en del av prosjekteringen og henger sammen med hvordan man bygger opp terrenget. Ved oppfylling av terreng kan systemer for overvann etableres under bakkenivå som ikke opptas av bygg. Det må etableres systemer som kan skille evt forurenset vann fra rent. Grunnforhold og grunneierforhold må sjekkes, og ev grunneieravtaler inngås. 7.3 Forurensing Flystøy og støyømfintlig bebyggelse Flystøy er utredet i egne rapporter Om regelverket. Retningslinje T Retningslinje for støy i arealplanlegging Støysonekart utarbeides i samsvar med retningslinje T Gul støysone for flystøy omfatter områder med støynivå L den fra 52 til 62 db. Rød støysone omfatter områder med L den 62 db. Veileder til T 1442 har et eget kapittel om flystøy, jfr. M-128/2014, pkt Rød sone På grunn av begrensede muligheter for effektive tiltak i forhold til utendørs støynivå, bør alle eksisterende bygninger med støyfølsomt bruksformål som er innenfor rød sone for ny flyplass vurderes for tilbud om innløsning, avhengig av bygningens standard og utendørs støynivå. Dersom eier av boligen ikke ønsker innløsning, må boligen støyisoleres slik at det minimum tilfredsstiller kravene til innendørs støy gitt i Forurensningsforskriftens kapittel 5 (L pa24t 42 db). Isoleringstiltakenes omfang bør begrenses økonomisk til den enkelte bygnings realverdi. Årsaken til at det anbefales en streng praksis som begrenser alternative tiltak til innløsning, er at bygninger med støyfølsomt bruksformål i rød sone for flystøy i utgangspunktet er lite ønskelig på grunn av de høye utendørs støynivåene, og at kostnader ved fasadetiltak er svært høye. Gul sone For alle bygninger med støyfølsomt bruksformål som kommer innenfor gul sone, bør det vurderes å gjennomføre tiltak for å redusere innendørs støynivå. Bygningens standard og utendørs støynivå har stor betydning for hvilke isoleringstiltak som er teknisk mulig innenfor akseptable kostnadsrammer. Klasse C i NS 8175 bør tilstrebes der dette ikke er uforholdsmessig kostbart. Ved vesentlig utvidelse av eksisterende flyplass, eller ved større endringer i aktivitet som krever ny plan etter pbl., og som gir en merkbar økning i støynivået fra eksisterende flypass, bør det som hovedregel gjennomføres avbøtende tiltak, jfr retningslinjens kapittel 3.3. En merkbar økning i støynivå er definert som en økning i gjennomsnittlig (L den ) på mer enn 3 db over en avgrenset tidsperiode. Utfordring med støynivå på uteplass Kravene til støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsomt bruksformål på Lden = 52dB er svært krevende å oppnå for eksisterende bebyggelse. Dette fordi plassering av bygning er gitt og at støy fra flyplass kommer ovenfra noe som i de fleste tilfeller vil kreve Arkivsaksnr.: 14/68 Side 35

36 innbygging av uteplassene. Dette kravet er mest aktuelt for støykilder med konstant støybelastning slik som vegtrafikk, jernbane og sivile flyplasser. Utredningen SINTEF har utredet støy i forbindelse med økt flyskoletrafikk. Det er utarbeidet støysonekart som viser gjennomsnittlig støyutbredelse som følge av planen og inndeling i henholdsvis rød og gul sone etter kriterier i T Støysonekartene illustrerer hvor mange eiendommer med støyfølsom bebyggelse som vil bli liggende innenfor de enkelte sonene. Videre er det gjort en mer detaljert beregning som viser dagens og fremtidig støysituasjon på de enkelte eiendommene med støyfølsom bebyggelse. Støyberegningene er utført i 3 senarioer der det er lagt til grunn forskjellig antall flybevegelser. Dette for å se om en reduksjon i antall studenter og skoleflyginger vil ha store utslag på støysonekartene og dertil støykartlegging/støytiltak. Støysonekart. Til grunn for støysonekartleggingen ligger flytraseer, flyprofiler, trafikktall og lydnivå samt GAB-register. Det er tatt utgangspunkt i dagens støysonekartlegging som allerede er dimensjonert for trafikkøkning (prognosesituasjon). Ved å legge til flyskoleaktivitet har man fått et oppdatert støysonekart som gir et illustrert fremtidsbilde for Notodden lufthavn. Brukte trafikktall er levert av PILOT flyskole. Beregninger er gjort med programmet NORTIM. Senario 1: Maks dimensjonerende skoleflytrafikk med 400 studenter, dvs en økning i flybevegelser fra 9500 til ytterligere Resultatet viser at 83 bygninger vil bli liggende i støysoner, hvorav 3 i rød sone. Senario 2: Middels dimensjonerende skoleflytrafikk med 300 studenter, det vil si en økning i flybevegelser fra 9500 til ytterligere Resultatet viser at 64 bygninger vil bli liggende i støysoner, hvorav 3 i rød sone. Senario 3: Minimum dimensjonerende skoleflytrafikk med 200 studenter, det vil si en økning i flybevegelser fra 9500 til ytterligere Resultatet viser at 52 bygninger vil bli liggende i støysoner, hvorav 1 i rød sone. Alle alternativene viser en betydelig endring i forhold til prognosesituasjon, der kun 15 boliger ligger innenfor gul støysone. Beregning av støyømfintlig bebyggelse. På bakgrunn av støysonekartene har SINTEF beregnet dagens flystøysituasjon (prognosesituasjon) for de enkelte eiendommene som omfattes av støysonekartleggingen og fremtidig situasjon. Resultatet er illustrert i vedlagt excel-ark som definerer hvilke bygg, gateadresse og eiendom som omfattes av beregningene. Det er vist situasjon ved henholdsvis økning på , og flybevegelser. Antall støyømfintlig bebyggelse avviker noe fra resultatet i støysonekartleggingen, men viser noenlunde samme resultat. Forskjellen ligger i beregningsgrunnlaget og nøyaktighet. Senario 1: Maks dimensjonerende skoleflytrafikk med 400 studenter, dvs en økning i flybevegelser fra 9500 til ytterligere Resultatet viser at 83 bygninger vil bli liggende i støysoner, hvorav 3 i rød sone. I forhold til gjeldene retningslinjer i T-1442 skal det tilbys innløsning av 3 bygninger i rød sone. De gjenstående 80 bygningene skal kartlegges videre med tanke på behov for fasadetiltak. 44 eiendommer skal iht retningslinjene tilbys skjerming av uteplass (dvs innbygging). Senario 2: Middels dimensjonerende skoleflytrafikk med 300 studenter, det vil si en økning i flybevegelser fra 9500 til ytterligere Resultatet viser at 64 bygninger vil bli liggende i støysoner, hvorav 3 i rød sone. I forhold til gjeldene retningslinjer i T-1442 skal det tilbys innløsning av 3 bygninger i rød sone. De gjenstående 61 bygningene skal kartlegges videre med tanke på behov for fasadetiltak. 29 eiendommer skal iht retningslinjene tilbys skjerming av uteplass (dvs innbygging). Senario 3: Minimum dimensjonerende skoleflytrafikk med 200 studenter, det vil si en økning i flybevegelser fra 9500 til ytterligere Resultatet viser at 52 bygninger vil bli liggende Arkivsaksnr.: 14/68 Side 36

37 i støysoner, hvorav 1 i rød sone. I forhold til gjeldene retningslinjer i T-1442 skal det tilbys innløsning av 1 bygning i rød sone. De gjenstående 51 bygningene skal kartlegges videre med tanke på behov for fasadetiltak. 19 eiendommer skal iht retningslinjene tilbys skjerming av uteplass (dvs innbygging). Nedenfor vises hvordan Retningslinjene skal tolkes, med 4 eksempler: Dagens situasjon L den Fremtidig situasjon L den Endring L den Krav til videre støykartlegging Konsekvens og tiltak hvis retningslinjer i T-1442 følges Eks 1 6,9 db Nei, da verdien for fremtidig situasjon ikke overstiger grenseverdien på 52 db Ingen Eks 2 Eks 3 Eks 4 42 db 51,9 db 42 db 53 d 51 db 53 db 52 db 55 db 11 db 2 db 3,0 db Ja, da verdien for fremtidig situasjon overstiger grenseverdien på 52 db Ja, da verdien for fremtidig situasjon overstiger grenseverdien på 52 db Ja, da verdien for fremtidig situasjon overstiger grenseverdien på 52 db Krav til skjerming av uteplass da ny situasjon gir en økning over 3 db i forhold til dagens situasjon og samtidig ligger over 52 db Vurdering av dagens fasade- mulig fasadetiltak hvis ikke fasaden har tilstrekkelig støydemping. Sannsynlighet for fasadetiltak noe lav siden såpass lavt fasadenivå. Bygninger i generell OK tilstand vil mest sannsynlig kunne ivareta krav til innendørs støynivå. Krav til skjerming av uteplass da bygget forflytter seg fra hvit støysone til gul støysone, uavhengig av økningen av støynivå. I bestemmelsene er 3 db utgangspunktet kun for bygninger som allerede befinner seg i en støysone. Vurdering av dagens fasade- mulig fasadetiltak hvis ikke fasaden har tilstrekkelig støydemping. Sannsynlighet for fasadetiltak noe lav siden såpass lavt fasadenivå. Bygninger i generell OK tilstand vil mest sannsynlig kunne ivareta krav til innendørs støynivå. Krav til skjerming av uteplass da ny situasjon gir en økning over 3 db i forhold til dagens situasjon og over 52 db. Man slipper ikke unna kravet selv om boligen allerede ligger innenfor grenseverdien. Vurdering av dagens fasade- mulig fasadetiltak hvis ikke fasaden har tilstrekkelig støydemping. Sannsynlighet for fasadetiltak noe lav siden såpass lavt fasadenivå. Bygninger i generell OK tilstand vil mest sannsynlig kunne ivareta krav til innendørs støynivå. Fig. 31. Støysenarioer og retningslinjer for behandling av støy hht. T Det er ikke gjort sammenstilling av henholdsvis flystøy og vegtrafikkstøy. Det er bevisst for å kunne kartlegge konsekvensen av denne planen som kun omhandler flystøy. For bygg som er belastet av flystøy, må derimot tiltak vurderes utfra sum støysituasjon. Arkivsaksnr.: 14/68 Side 37