Kommunestyret. Styret. Daglig leder

Transkript

1 Sunndal Energi KF

2 Innhold HISTORISK OVERSIKT 2 STYRET 3 STYRETS BERETNING Virksomhetens art 4 Stilling og resultat 6 Arbeidsmiljø 6 Ytre miljø 6 Fortsatt drift 6 Fremtidig utvikling 7 Disponering av årsresultat 7 RESULTATREGNSKAP 8 BALANSE 9 KONTANTSTRØMSANALYSE 10 NOTER NØKKELTALL 15 REVISJONSBERETNING 16 TABELLER OG DIAGRAMMER ORD OG UTTRYKK 19 Organisasjonskart Kommunestyret Styret Systemansvarlig IK Daglig leder Drift Fjernvarme Tilsyn måling Økonomi/marked HISTORISK OVERSIKT Sunndal Kraftlag ble grunnlagt 10. september Kraftlaget skulle forsyne Sunndalen ovenfor Hov prestegård med strøm. Området fra sjøen og opp til Hov prestegård ble forsynt fra Aura. Norges Vassdrag og Elektrisitetsvesen anmodet i juli 1951 Sunndal kommune om å danne et felles kraftlag for hele kommunen. Fra 15. mars 1953 var dette ordnet og Sunndal Kraftforsyning i drift. Senere er følgende kraftlag sammenslått med Sunndal Kraftforsyning: Stangvik Kraftlags område i Ålvundfjorden fra Sessbø - Mulvik Kraftlag fra Ålvundeid Kraftlag fra Åram - Viset Kraftlag fra Øksendal Kraftlag fra Fra vedtok Sunndal kommune å omdanne Sunndal Kraftforsyning fra kommunal bedrift til kommunalt foretak. I samme vedtak ble det vedtatt å forandre navnet til Sunndal Energi KF.

3 Styret Sunndal Energi KF har et styre på 7 medlemmer, hvorav 5 velges av kommunestyret og 2 av de ansatte. Styret har denne sammensetningen: Styremedlemmer Alf Einar Bakken (styreleder) Ingrid Viseth (nestleder) Jan Silseth Oddveig Gikling-Bjørnå Stig Rune Andreassen Anders Nedal (ansattmedlem) Jarle Vaagbø (ansattmedlem) Varamedlemmer Eystein Endreson Opdøl Liv Brevik Kari Kittelsen Knut Måløy Ole Ragnar Ekren Monica Nygård Petter Erik Innvik Inger Janne Haugan Vermøy (ansatte) Geir Sæther (ansatte) 3

4 STYRETS BERETNING Virksomhetens art Sunndal Energi KF har avsluttet sitt femte hele driftsår etter omdannelsen fra kommunal bedrift til kommunalt foretak Sunndal Energi KF er som kommunalt foretak, 100 % eid av Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har kontor- og administrasjonsbygg sentralt beliggende på Sunndalsøra. Forsyningsområdet er Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har virksomhetsområdene nettdrift, kraftomsetning, fjernvarme og øvrig virksomhet. Virksomhetsområdet fjernvarme rapporterer for første gang for et helt år i Øvrig virksomhet inneholder regningsarbeid for andre, utleie av utstyr og drift av kommunens gatelys. Sunndal Energi KF er også kraftprodusent gjennom 25 % eierskap av aksjene i kraftverket Jordalskraft AS. Åpning av fjernvarmeanlegg 24. februar 2005 ble fjernvarmeanlegget offisielt åpnet av direktør i Enova Eli Arnstad, og med 75 offisielle gjester til stede. Det var da blitt investert nærmere 46 mill. kroner i anlegget. Flere detaljer om fjernvarme-anlegget kommer under virksomhetsområde fjernvarme. Nettvirksomheten Året 2005 har vært kjennetegnet av normale driftsforhold med få feil som har ført til strømavbrudd for våre kunder. Året har likevel for driftsavdelingen vært travel med flere større nyanlegg og ombygginger av eksisterende anlegg. Det som har tatt mest ressurser er ombyggingen/forsterkningen av 22 kv linjen mellom Erstadenga og Jordalsgrenda, for å kunne ta i mot strøm fra Norsk Grønnkraft sine to kraftverk i Jordalsgrenda. Ombyggingen har hatt en kostnadsramme på ca. 6,5 mill. kroner. Ombyggingen har beklageligvis ført med seg en god del strømstanser for innbyggerne på strekningen. I tillegg har driftsavdelingen deltatt aktivt i fjernvarmeutbyggingen gjennom hele året. Alt innmålingsarbeid er gjort av driftsavdelingen, for deretter å tegne traséene inn på vårt kartverk. For komplett oversikt over større nyanlegg og ombygginger henvises til siste del av årsberetningen. I tillegg til arbeidet på egne anlegg har det vært utført regningsarbeid for Hydro Aluminium Sunndal, Statnett, ABB, Statkraft AS, Sunndal kommune, Jordalskraft AS, SuCom AS med flere, tilsvarende 1,5 årsverk. I 2005 har det vært lagt stor vekt på skogrydding langs linjetraséene, innsatsen er blitt økt i forhold til tidligere år. Myndighetene med DSB har også fokusert på skogrydding langs linjetraséene det siste året. Det har det siste året ikke vært kjente feil på grunn av at tre har falt over linjene, så en ser helt klart sammenhengen mellom økt innsats på skogrydding og antall feil i høyspentnettet. I 2005 er det registrert seks feil i distribusjonsnettet, en feil er registrert i overliggende nett. Tallene bekrefter at distribusjonsnettet til Sunndal Energi KF har god standard og leveringskvalitet. I forbindelse revisjoner og ombygginger har det vært 28 utkoplinger det siste året. Totalt overført energimengde i distribusjonsnettet ble i ,1 GWh mot 102,8 i 2004, en reduksjon på 2,7 GWh. I tillegg ble det solgt 9,87 GWh fjernvarme. Nedgangen av overført elektrisk energi fra 2004 til 2005 er mindre enn ventet på grunn av innføringen av fjernvarmen. I 2005 er det i fordelingsnettet investert 10,196 mill. kroner inklusive anleggsbidrag. Nettvirksomheten ved Sunndal Energi KF følger det til enhver tids gjeldende reguleringsregime fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Det setter klare rammer for hvor stor inntekten kan være på nettsiden, samtidig som NVE setter mål for effektiviseringen i nettvirksomheten. I 2002 startet en ny 5 års inntektsrammeperiode, som pålegger Sunndal Energi KF å effektivisere nettdriften med 2,94 % hvert år i denne perioden. Fremover blir det en stor utfordring å innfri kravene som NVE setter, samtidig som egne ønsker om krav til avkastning, kvalitet og service opprettholdes. Fra 2001 innførte NVE en KILE-ordning (kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi), som er et mål på hvor mye feil et everk på Sunndal Energi KF sin størrelse, normalt vil ha i året. For året 2005 fastsatte NVE for Sunndal Energi KF forventet KILE-beløp til ,- kroner. Virkelige KILE-verdier for 2005 viser en kostnad på ,- kroner. Differansen på ,- kroner gir en mindre-kile for Mindre-KILEN fra 2003, 2004 og 2005 med renter på til sammen kr ,- inntektsføres i regnskapet for Denne kan hentes inn igjen i 2006 og 2007 fra våre kunder. Gjennom hele 2005 har mediene vært opptatt av kraftbalansen i Møre og Romsdal, og med rette. Får vi ikke tilført ny kraft inn til fylket, enten gjennom bygging av ett eller to gasskraftverk og en ny 420 kv linje fra Sogn, vil det være for lite elektrisk kraft i Møre og Romsdal når Ormen Lange starter innfasingen i løpet av høsten Allerede vinteren 2007/2008 kan vi få se begynnelsen av den kommende kraftkrisen. Det lokale eltilsyn DLE Det lokale eltilsyn hører til under nettvirksomheten. Som en del av det offentlige tilsynsapparat har DLE utført tilsyn etter tilsynsloven og etter rammebrev fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Ut fra rammebrev fra DSB blir det laget en tilsynsplan hvert år, og som for 2005 er gjennomført i sin helhet. Virksomheten har vært basert på målstyring, risikovurdering og prinsippet om internkontroll. I 2005 har det vært lagt vekt på tilsyn i landbruk, informasjon og systemrevisjoner hos installatørene i Sunndal kommune. Gjennom avtale med bondelagene i Sunndal kommune, har Sunndal Energi KF gjort avtale om å kontrollere alle aktive gårdsbruk i løpet av en tre-års periode. Det lokale eltilsyn betjenes av to driftsingeniører. Lokale energiutredninger Gjennom Energilova er alle everk pålagt å utarbeide lokale energiutredninger for hver kommune. Sunndal Energi KF er dermed pålagt å lage en lokal energiutredning for Sunndal kommune. Første utgave av den lokale energiutredningen for Sunndal kommune ble ferdig i 2004, og presentert i et offentlig møte i Sunndal kulturhus torsdag 27. januar Sunndal Energi sto selv for utarbeidelsen av utredningen. Utredningen bør være et godt og nyttig dokument for både kommunens innbyggere og Sunndal kommune. I 2005 er utredningen revidert og oppdatert. I den reviderte utgaven er de innspill som vi har mottatt til forbedringer gjennom det siste året og de siste tilgjengelige oppdateringer fra SSB medtatt. Energiutredningen for Sunndal kommune kan leses på vår hjemmeside ENØK Fra ble et eget direktorat opprettet for å organisere enøk-arbeidet i Norge. Direktoratet fikk navnet Enova, 4

5 og ble lagt til Trondheim. Everkene er pålagt å betale inn 1,0 øre/kwh pr. overført kwh i nettet. For Sunndal Energi KF ble det for 2005 overført ,- kroner. Siden alle våre enøkmidler blir overført til Enova, blir det svært lite å drive enøkarbeid for igjen lokalt. tror det er sunt med konkurranse, men det er en forutsetning at konkurransen skjer på grunnlag av riktige opplysninger og at alle opplysninger om betalingsbetingelser og lignende kommer frem. Vi registrerer at det ikke alltid skjer når vi snakker med kunder. I budsjettet for 2006 vedtok styret byggetrinn 2, som medfører en investering på 12,6 mill. kroner. Byggetrinn 2 skal i all hovedsak være ferdig i Når byggetrinn 2 er ferdig vil Sunndal Energi KF ha investert nærmere 59 mill. kroner i fjernvarmeutbyggingen på Sunndalsøra. Kraftomsetning Ved inngangen av 2006 hadde Norge en magasinfylling på 73,8 % mot 70 % ved inngangen av Selv om magasinfyllingen ved inngangen av året var svært god for årstiden, var gjennomsnittlig spotpris for januar ,66 øre/kwh høyere enn samme måned i Året 2005 ble et spesielt år hvor kraftprisene steg desto lengre en kom utover året. Gjennomsnittlig spotpris for januar 2005 var 19,15 øre/kwh mot 31,81 øre/ kwh for januar Året 2005 blir etter alt og dømme et vendepunkt for prissetting av kraft. Det europeiske markedet har blitt premissgiver for fastsetting av kraftprisen, og spesielt virker kullprisen og CO 2 avgiften inn på prisfastsettingen. Med det underskuddet vi har i kraftbalansen for Midt-Norge, er det lite trolig vi får se annet enn sporadisk de kraftprisene vi så ved inngangen av Kraftomsetningsvirksomheten har i 2005 bestått av kjøp av kraft for videresalg i sluttbrukermarkedet, og da hovedsakelig i eget forsyningsområde. Sunndal Energi KF har i 2005 solgt 87,3 GWh eller 91,3 % (det samme som i 2004) til kunder i eget område, og 5,9 GWh i andres nettområder. Andre leverandører har solgt 8,3 GWh eller 8,3 % i Sunndal Energi sitt nettområde. Det er registrert et tap i nettet på 4,5 GWh av en totalt overført energimengde på 100,1 GWh, som er lavt sammenlignet med andre everk. Det er og et mål på at distribusjonsnettet holder bra kvalitet. Oslo tingrett ga i januar kraftprodusenten Hydro medhold i at Olje- og energidepartementets retningslinjer for beregning av konsesjonskraftprisen levert i perioden januar 2003 til 24. juni 2004 som ugyldig. Hva dette medfører for Sunndal Energi og Sunndal kommune kommenteres under avsnittet Stilling og resultat. Sunndal Energi KF har gjennom hele året hatt konkurransedyktig kraftpris. Nesten 21 % (ca. 950) av våre kunder har fast pris. Vår variable kraftpris ble endret hele 11 ganger gjennom året, i takt med prisendringene i markedet. Konkurransen i kraftmarkedet er fortsatt hard, og vi merker godt at de store aktørene er aktive i vårt område, spesielt gjennom telefonsalg. Sunndal Energi KF Fjernvarme 17. juni 2003 var en historisk dag for Sunndal Energi KF. Den dagen vedtok Sunndal kommunestyre, som er generalforsamlingen for Sunndal Energi KF, at det skulle bygges ut fjernvarme på Sunndalsøra. Første fase av utbyggingen hadde en kostnadsramme på ca. 47 mill. kroner for Sunndal Energi KF. Det har vært jobbet med prosjektet siden 1998, og det har tatt tid å finne en trygg økonomisk plattform for utbyggingen. Sunndal Energi KF har hatt et godt og nært samarbeid med Hydro Aluminium Sunndal og Sunndal kommune, og uten støtte fra Enova hadde det ikke blitt noen utbygging. Varmen som brukes kommer fra renseanlegg nr. 3 av tre renseanlegg ved den nye fabrikken til Hydro Aluminium Sunndal. Sunndal Energi KF har opsjon på å utnytte varmen fra de to første renseanleggene som er bygd, hvis behovet melder seg. Mandag 4. oktober 2004 startet arbeidet med å fylle vann i fjernvarmerørene og onsdag 8. oktober 2004 ble første kunde, som var Sunndal helsetun, tilkoplet fjernvarmenettet, 8 dager etter planen. 24. februar 2005 ble fjernvarmeanlegget offisielt åpnet av direktør i Enova Eli Arnstad, sammen med 75 gjester. Mesteparten av 2005 gikk med til å gjøre ferdig byggetrinn 1, det står nå igjen stort sett bare oppussing og opprydding til våren. Endelig regnskap overfor Enova skal avlegges i august Byggetrinn 1 er gjennomført godt innenfor budsjett. Til sammen er det lagt ca m rør og 9000 m fjernvarmegrøft. I de samme grøftene er det også lagt fiberrør for fremtidig fiberkabel. Ved første oppfylling av rørene ble de fylt med liter vann. Ved årsskiftet var 22 større kunder, 4 borettslag og 3 eneboliger tilknyttet fjernvarmenettet. Til sammen ble det solgt 9,87 GWh fjernvarme i For å gjennomføre byggetrinn 1 ble det ansatt en byggeleder i 50 % stilling, samt en prosjektansvarlig fra egen organisasjon. Begge jobbet tett opp mot konsulenten som bisto oss under utbyggingen. Byggelederen avsluttet sitt engasjement 1. desember Kraftverk Sunndal Energi KF er medeier med 25 % i småkraftverket Jordalskraft AS, som har en størrelse på 1 MW og produserte 4,2 GWh i Første generator ble satt i drift i april Sammen med to grunneiere og TrønderEnergi AS har Sunndal Energi KF startet arbeidet med å planlegge en utbygging av Erga, som ventes å stå ferdig våren Konsesjonssøknad vil bli sendt høsten Kraftverket vil produsere ca. 35 GWh. Sunndal Energi KF vil eie 34 % i Småvoll Kraftverk AS. Fiberkabel Sunndal Energi KF eier i dag 51 % av bredbåndselskapet SuCom AS. Sunndal Energi KF har lagt fiberrør og fiberkabel i alle fjernvarmegrøfter. I dag er det lagt sammenhengende fiberkabel fra Bane- Tele sin fiberhytte på Sjølseng til Sunndal Energi, og videre fra Sunndal Energi til Svømmehallen, og mellom strategiske punkt på strekningen. Sunndal Energi KF leier ut deler av den lagte fiberen til SuCom AS. SuCom AS leier rom i Sunndal Energi sitt bygg, hvor de har etablert en serverpark for utleie av ASP-tjenester til det lokale næringsliv. Sunndal Energi KF har også tatt over ansvaret for antennemastene som SuCom AS benytter seg av i Sunndal kommune. Alle nye master som bygges utføres av Sunndal Energi KF, som igjen leier mastene ut til SuCom AS. Gjennom 51 % eierskap i SuCom AS er vi indirekte også medeier i bredbåndselskapet Orkidenett AS, som leverer bredbånd til 15 kommuner på Nordmøre og Romsdal. SuCom AS eier 50 % av aksjene i Orkidenett AS. Svorka Aksess eier den andre halvdelen. Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet er stort sett regningsarbeid utført av driftsavdelingen. Det siste året har driftsavdelingen utført regningsarbeid for andre tilsvarende 1,5 årsverk. Stilling og resultat Det fremlagte resultatregnskapet med balanse og tilhørende noter for 2005 gir etter styret sin vurdering et godt bilde av Sunndal Energi KF sin økonomiske stilling. 5

6 Regnskapet for 2005 er gjort opp med et driftsresultat på ,- kroner og et resultat etter skatt på ,- kroner, mot ,- i Årsresultatet for 2005 er ,- bedre enn budsjettert, og det må vi si oss fornøyd med.. Det ble budsjettert med en omsetning på 98 GWh i 2005, det ble omsatt 100,1 GWh, som er 2,1 GWh mer enn budsjettert. Videre ble det budsjettert 12 GWh fjernvarme, det ble omsatt 9,87 GWh fjernvarme som vi er svært godt fornøyd med, selv om det er litt under budsjettet. I regnskapet for 2005 har vi gjort to disposisjoner som påvirker resultatet. I virksomhetsområde kraftomsetning har vi ført en kostnad på ,- kroner, som følge av at Oslo tingrett i januar 2006 ga Hydro Energi medhold i at overskuddsskatten skulle være en del av konsesjonskraftprisen i perioden til Dommen blir anket til Lagmannsretten av Staten gjennom LVK. Siden det er falt dom i saken er det naturlig å ta antatt kostnad som overskuddsskatten har villet påført kjøper av kraften inn i regnskapet, og at kostnaden settes i balansen til saken er ferdig behandlet i rettsapparatet. Venter med å ta med eventuelt påløpne rentekostnader. Kostnaden fører til at overskuddet reduseres med kroner, som gjør at virksomhetsområde kraftomsetning går med et overskudd på bare ,- kroner i Den andre saken som påvirker resultatet i positiv retning er at vi i regnskapet for 2005 tar inn akkumulert mindre KILE for årene 2003, 2004 og 2005 med renter på til sammen ,- kroner. Dette er penger vi ikke har tatt inn fra våre kunder enda, men som vi vil gjøre i 2006 og Årsaken til at vi tar inn den akkumulerte mindre kilen i år er at vi vil få et nytt inntektsrammeregime fra og med 2007 som sier at kilesaldo skal være null når det nye regimet begynner. Sunndal Energi KF hadde i 2005 en omsetning på ,- kroner, mot ,- kroner i Egenkapitalprosenten har i 2005 økt med 2,59 %, fra 47,22 % til 49,81 %, og er igjen på vei oppover etter opptaket av lån vi gjorde til fjernvarmeutbyggingen. Egenkapitalen er pr ,799 mill. kroner. Likviditeten er fortsatt god. I 2005 investerte Sunndal Energi KF brutto til sammen 20,020 mill. kroner mot 28,942 mill. kroner i 2004 og 5,187 mill. kroner i Av denne summen er 8,001 mill. kroner brukt til fjernvarmeutbygging og 10,196 mill kroner til fordelingsnett. Driftsresultatet fra virksomhetsområdene viser at nettdrift har et overskudd på 4,328 mill. kroner, kraftomsetning et overskudd på 0,388 mill kroner, fjernvarme et overskudd på 1,689 mill. kroner og øvrig virksomhet et underskudd på 0,034 mill. kroner. Regnskapet er ført i henhold til gjeldende lover og regler i regnskapsloven. Støtte til lag og organisasjoner Sunndal Energi KF deler hvert år ut sponsorstøtte til lag og organisasjoner som jobber mot barn og ungdom. Kundeundersøkelse Som i 2004 ble det i oktober 2005 gjennomført en markedsanalyse blant 200 av kundene til Sunndal Energi KF av Nordfakta markedsanalyse AS. Markedsanalysen var et samarbeid med fire av våre naboeverk, for at en kunne sammenligne resultatene everkene imellom. Undersøkelsen er gjennomført blant husholdningskunder. Resultatet av analysen var oppløftende for Sunndal Energi KF. Av de fem everkene som ble sammenliknet kom Sunndal Energi KF ut best på de fleste områder undersøkelsen tok for seg. Oppsummeringen til Nordfakta markedsanalyse AS konkluderer med at Sunndal Energi KF oppnår en total tilfredshet på 84 poeng ( av 100 mulige på en gjennomsnittskala fra 0 100), tre poeng mer enn i Resultatet av markedsanalysen bør alle ansatte ved Sunndal Energi KF ta som en fjær i hatten. Personale Ved utgangen av 2005 hadde Sunndal Energi KF 19 ansatte og 18,5 årsverk, hvorav 4 kvinner og 15 menn. Ved utgangen av 2004 var det samme antall, men 3 kvinner og 16 menn. Det valgte styret består i dag av 2 kvinner og tre menn. De ansatte er representert med 2 menn i styret, hvor første vara til styret er en kvinne. Arbeidsmiljø Sunndal Energi KF har et godt arbeidsmiljø, som blir ivaretatt gjennom målrettet arbeid. Sykefraværet i 2005 var på 198 arbeidsdager av totalt 4821 utførte dagsverk, som gir et sykefravær på 4,12 %. Av dette var langtidssykefravær 2,67 %. I 2004 var sykefraværet på 87 arbeidsdager og 1,81 %. Sunndal Energi KF er medlem av Sunndal Bedriftshelsetjeneste. I 2005 har alle arbeidstakere vært igjennom en enkel helsesjekk gjennom bedriftshelsetjenesten. Årlig gjennomføres sikkerhetskurs med gjennomgang av driftsforskrifter for høy- og lavspenningsanlegg, samt kurs i førstehjelp og nedfiring. Sunndal Energi KF har eget arbeidsmiljøutvalg, hvor det i 2005 ble avholdt 1 møte. Arbeidsutvalget består av 3 representanter fra arbeidstaker og 3 fra arbeidsgiver. Sekretær for utvalget er systemansvarlig for internkontrollen. Fjernvarmeutbyggingen har krevd mye av alle ansatte, så mye at det til tider har slitt på organisasjonen. De ansatte har vært klar over at det kom til å bli to travle år i 2004 og Alle har taklet det på en utmerket måte. Ansatte i Sunndal Energi KF har i 2005 avholdt et strategimøte hvor fremtidige strategier ble diskutert og forankret. Det er ikke registrert skader eller arbeidsulykker ved bedriften i Skal vi unngå ulykker/uhell ved Sunndal Energi KF også fremover, må det fokuseres på HMS - arbeidet, og la det bli en viktig del av strategiarbeidet og arbeidet med trivsel i bedriften. Ytre miljø Sunndal Energi KF forurenser ikke eller innvirker negativt på det ytre miljø. Alt avfall blir forsvarlig tatt vare på og levert godkjent mottak. Med den pågående fjernvarmeutbyggingen vil Sunndal Energi KF være med på å forsterke denne profilen ytterligere, ved å omgjøre spillvarme fra Hydro Aluminium Sunndal til vannbåren varme for oppvarming og tappevann i næringsbygg og boliger. Når utbyggingen er ferdig er det beregnet at det vil redusere CO 2 - utslippene med nærmere 5000 tonn. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2005 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Medeierskap/allianser Sunndal Energi KF har de siste årene deltatt i selskaper og allianser som tilfører bedriften merverdier. Sunndal Energi KF har i dag aksjer i SuCom AS (bredbånd), Jordalskraft AS (minikraftverk), Energi 1 Kraft AS (avregning mot Nord Pool), Trønderkraft AS (innkjøpsselskap) og Sunndal Nasjonalparksenter AS. Sunndal Energi KF startet i 2004 arbeidet sammen med 2 grunneiere og TrønderEnergi AS med å bygge ut Erga. Etter hvert vil Småvoll Kraftverk AS bli 6

7 stiftet. Konsesjonssøknad blir sendt høsten I tillegg er Sunndal Energi KF medlem av DFV (Driftsforum Vest) som består av everkene Rauma Energi AS, Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS, Nordmøre Energiverk AS og Sunndal Energi KF. I tillegg var Sunndal Energi KF medlem av følgende organisasjoner i 2005: KS Bedrift, FSN (Forum for strategisk nettutvikling), Norsk Fjernvarme og Sunndal Næringsforening. Sunndal Energi KF har meldt seg ut av EBL med virkning fra , på grunn av EBL sitt standpunkt og deltakelse som hjelpeintervenient i Hydro Energi sitt søksmål mot den norske stat for å få omgjort staten sitt standpunkt om at overskuddskatten ikke blir tatt med i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen. Fremtidig utvikling Sunndal Energi KFs virksomhet preges i stadig større grad av konkurranse og krav om økt effektivitet i alle ledd. Det er fortsatt store utfordringer i å være konkurransedyktig til enhver tid når det gjelder å ha riktig kraftpris og riktig produkt. Det ligger store utfordringer til å tilpasse nettdriften til rammebetingelsene som myndighetene setter/krever. I årene fremover blir det viktig å finne ut hva det nye inntektsrammeregimet, som kommer fra 2007, vil sette som krav til oss. Vi har allerede startet med å tilpasse oss det vi tror vil komme. I arbeidet med å tilpasse oss rammebetingelsene er det viktig å ta vare på eierens krav til avkastning, samtidig som vi som lokalt everk skal ha kundene i fokus. Og da i fokus både når det gjelder nivå på kraftpris, kvalitet på nett, mulighet til å bli tilkoplet nettet. Våre kunder skal vite at de har et lokalt everk. De største utfordringene i 2006, blir å gjennomføre andre byggetrinn i fjernvarmeutbyggingen, få konsesjon til å bygge ut Erga, gjennomføre plan for fornying av linjenettet vårt samt å holde trykket oppe på linjerydding. En like stor utfordring i 2006 er kraftbalansen i Møre og Romsdal og Midt-Norge. Det blir viktig å være med å påvirke utbyggere og politikere så det blir vedtatt utbygging av gasskraftverk i Møre og Romsdal, og ikke bare prat. Får vi ikke tilført ny kraft til fylket gjennom et eller to gasskraftverk og en ny 420 kv fra Sogn, vil det være for lite elektrisk kraft i Møre og Romsdal når Ormen Lange starter innfasingen i løpet av høsten Allerede vinteren 2007/2008 kan vi få begynnelsen av den kommende kraftkrisen. Den kommende kraftkrisen vil berøre alle våre kunder gjennom høye kraftpriser, som blir en utfordring i seg selv å forklare. Med stadig flere minikraftverk under planlegging i Sunndal kommune, vil det oppstå overføringsproblemer på flere linjestrekninger som vil måtte løses i årene fremover. Får Småkraft AS klarsignal for utbygging av Usma og Ljøsåa kraftverk må 22 kv linjen fra Branstad til Aura oppdimensjoneres. En annen oppgave vi ser for oss utover i 2006 er å finne nye utnyttelsesmuligheter for å kunne bruke mer fjernvarme på Sunndalsøra. Det er en oppgave vi må samarbeide med Sunndal kommune og Sunndal Næringsselskap om. Sunndal Energi må også vurdere gjennom året om en skal delta i utbygging av flere minikraftverk. De siste årene har 3 hyttefelt fått innlagt strøm i Grødalen, og det er kommet klare signaler om at flere ønsker strømtilknytning til sine fritidshus/hytter i området. Kommende år vil flere hyttefelt på Neslandet og Nesøya bli tilknyttet strømnettet. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har det siste året vært opptatt av hvordan everkene vedlikeholder og fornyer sine anlegg, så for 2006 blir det viktig at Sunndal Energi KF viser at vi tar disse problemstillingene alvorlig. Det blir derfor viktig at det settes av midler for å tilfredstille myndighetenes krav. Sunndalsøra, 21. april Sunndal Energi KF vil også det kommende året være opptatt av å utvikle eierskapene i de selskapene vi er medeiere i. Viktig blir det også å videreføre samarbeidet med Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS, Rauma Energi AS og Nordmøre Energiverk AS gjennom DFV (Driftsforum Vest). Styret i Sunndal Energi KF har vedtatt å kjøpe aksjer i produkt- og tjenesteleverandør- selskapet Enteca AS, for å styrke Sunndal Energi KF på kort og lang sikt. Ca. 20 selskaper i Norge har tegnet aksjer i selskapet til nå. Det er mindre selskaper som Sunndal Energi KF som samler seg for å styrke hverandre, og for å komme styrket ut av konkurransen fremover. Også det kommende året blir det svært travelt på grunn av fjernvarmeutbyggingen. Det blir viktig å videreføre det positive engasjementet som de ansatte viser. For å takle fremtidige utfordringer i en stadig mer konkurranseutsatt bransje, blir planlagt strategiarbeid hvor styret og ansatte deltar viktig de kommende årene. Styret vil i løpet av våren 2006 utarbeide strategiplan for Sunndal Energi KF som vil bli evaluert gjennom en strategisamling hvor styret og ansatte deltar høsten Styret i Sunndal Energi KF vil takke alle ansatte for et godt samarbeid og for meget god innsats i Disponering av overskudd for 2005 Styret i Sunndal Energi KF foreslår følgende disponering av årets overskudd på kr ,-. Utbytte til eier ,- Overført annen egenkapital ,- Sum ,- 7

8 RESULTATREGNSKAP Tall i 1000 kr DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTER Salgsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Tap på fordringer Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader Nettofinanskostnad RESULTAT FØR EKSTRAORDINÆRE POSTER EKSTRAORD. INNTEKTER OG KOSTNADER Ekstraordinære inntekter 0 0 Resultat av ekstraordinære poster 0 0 RESULTAT FØR SKATT Skattekostnad ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til utbytte Overført annen egenkapital øremerket fjernvarme Overført annen egenkapital SUM OVERFØRINGER

9 BALANSE PR Tall i 1000 kr EIENDELER NOTER Anleggsmidler Utsatt skattefordel Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3, Maskiner og anlegg m.m. 3, Finansielle anleggsmidler Andre langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager og forskudd til leverandører Kortsiktige fordringer 6, Kasse, bank, postgiro Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Avsetning for forpliktelser Langsiktig gjeld Ansvarlig lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt 0 0 Skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Sunndalsøra, 21. april

10 KONTANTSTRØMANALYSE Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad kr Periodens betalte skatt kr Ordinære avskrivninger kr Gevinst ved salg av anleggsmidler kr Reduksjon/økning kundefordringer kr Reduksjon/økning leverandørgjeld kr Endring andre omløpsmidler og kortsiktig gjeld kr Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter kr Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetaling ved salg av anleggsmidler kr Utbetaling ved kjøp av anleggsmidler kr Utlån kr Utbetaling ved kjøp av finansielle anleggsmidler kr Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter kr Kontantstrømmer fra finansaktiviteter Innbetaling fra ny langsiktig gjeld kr Nedbetaling av gjeld kr Utbetaling av utbytte kr Netto kontantstrømmer fra finansaktiviteter kr Netto endring i likvider gjennom året kr Likviditetsbeholdning kr Likviditetsbeholdning kr Likviditetsbeholdning stemmer overens med kontanter, post/bankinnskudd pr NOTER NOTE NR. 1, REGNSKAPSPRINSIPPER Driftsinntekter Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Betalbar skatt/endring utsatt skatt Inntektsføring skjer ved levering. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling ett år etter balansedagen, samt varer tilknyttet varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlers økonomiske levetid. Pensjonsordninger finansiert via sikrede ordninger er ikke balanseført. Pensjonspremien anses i disse tilfellene som pensjonskostnad og klassifiseres sammen med lønnskostnader. Betalbar skatt er beregnet på bedriftens skattemessige resultat. Utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier og er ført under anleggsmidler i balansen som immateriellt eiendel. 10

11 NOTE NR. 2, LØNNSKOSTNADER M.V. Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Andre lønnskostnader er negativ p.g.a. aktivert lønn som er inntektsført. Godtgjørelser: Lønnskostnader daglig leder (kr er fastlønn) Styret Revisor Pensjonsforpliktelsene i selskapet er dekket av kollektiv pensjonsforsikring som dekker alle fast ansatte. NOTE NR. 3, AVSKRIVNINGER Avskrivningsnoten for vil etter dette se slik ut: Biler Inventar o.l Datautstyr Ford.nett Bygninger Fjernst. Målere Bredbånd Fjernvarme Kostpris Tilgang i året Anleggsbidrag Salg i året Kostpris Akk.avskr Bokført verdi Årets avskr Avskr.tid 8 år 8 år 4 år 30 år 50år 10 år 15 år 15 år 30 Avskr.plan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Av lønnskostnadene er kr. aktivert i balansen. 11

12 NOTE NR. 4, BRUTTO INVESTERINGER DE 5 SISTE ÅR (Beløp i hele 1000) Biler Andre transportmidler Inventar/verktøy Datautstyr Fordelingsnett Bygninger Fjernstyring/telesamband Målere Fjernvarme Bredbånd Sum NOTE NR. 5, BUNDNE INNSKUDD I BANK Av innestående i bank er kr ,- bundne skattetrekksmidler NOTE NR. 6, FORDRINGER Utestående fordringer er verdsatt til pålydende. Det er avsatt en delkrederavsetning på kr ,- for forventet tap på utestående fordringer. Kostnadsført tap på utestående fordringer i 2005 utgjør kr ,-. NOTE NR. 7, VARELAGER Varelageret er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det er tatt hensyn til nedskrivning for ukurans. NOTE NR. 8, FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Aksjer I løpet av året er det kjøpt flere aksjer i Sucom AS på kr ,-. Utgående balanse viser aksjeverdier i følgende selskap: Utgående balanse Eierandel Trønderkraft AS kr ,- 5,5% Energi 1 Kraft AS kr ,- 12,0% Sucom AS kr ,- 51,0% Jordalskraft inkl. overkurs kr ,- 25,0% Sunndal Nasjonalparksenter kr ,- - kr ,- Utlån Utgående balanse viser en sum på kr ,- som består av følgende poster: Ansvarlig lån til Jordalskraft kr ,- Ansvarlig lån til SuCom AS kr ,- NOTE NR. 9, SEGMENTINFORMASJON Tallene er i DISTRIB.NETT 2005 RESULTAT Driftsinntekter Driftskostnader* Driftsresultat MER-/MINDREINNTEKT Faktisk inntekt Tilbakeført mindreinntekt inkl. renter 266 Kostnader i overliggende nett Justert faktisk inntekt Justert tillatt inntekt Årets beregnede mindreinntekt 124 Inngående saldo mindreinntekt inkl. renter

13 Årets beregnede mindreinntekt -124 Avsatt andel KILE-saldo** Tilbakeført mindreinntekt inkludert renter 266 Renter mindreinntekt -196 Akkumulert mindreinnt. inkl. renter pr BALANSE Sum driftsmidler etter fordeling pr Sum driftsmidler etter fordeling pr Gjennomsnittlige driftsmidler % påslag for nettkapital 560 Avkstningsgrunnlag Avkastning 7,6 % *Driftskostnader etter fordeling av felleskostnader **Innholder avsatt andel KILE-saldo KILE er kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi. Beregning av mer-/mindre-kile vises som følger: (Beløp i hele 1000) Beregning av mer-/mindre KILE KILE-ramme fra NVE Faktisk KILE i eget nett Akkumulert mindre-kile Avsatt andel av KILE-saldo til mindreinntekt kr Av dette er kr mindre-kile og kr renter på mindre-kile. RESULTAT PR. RESULTATENHET Marked Distrib. nett Fellesvirksomhet Fjernvarme Øvrig Totalt DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføring Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av energi Kjøp av overføringstjenester Lønn og andre personalkostn Andre driftskostnader Tap på fordringer Avskrivninger Sum driftskostnader Fordeling felleskostn Driftsresultat Mindreinntekt Driftsresultat etter mindreinntekt Fordeling felleskostn Driftsresultat Mindreinntekt Driftsresultat etter mindreinntekt

14 VIRKSOMHETSOMRÅDENES BOKFØRTE VERDI PÅ DRIFTSMIDLER Marked Distr.nett Øvrig virks. Totalt Høyspenningsnett Nettstasjoner Lavspenningsnett Kundespesifikke anlegg Fjernvarme Transportmidler Inventar og utstyr Bygninger Andre driftsmidler Sum driftsmidler NOTE NR. 10, SKATT Resultat før skatt Permanente forskjeller: Kontingenter Renteinntekter skatt Rentekostnader skatt Kontingenter ikke fradragsberettiget 0 Midlertidige forskjeller: Skattepliktig inntekt Skattefri virksomhet: Kraftomsetning Distribusjonsnett Øvrig virksomhet Korrigert skattepliktig inntekt Anvendelse av fremførbart underskudd Skattepliktig inntekt 0 28% betalbar skatt 0 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller Endring Omløpsmidler økning Anleggsmidler økning Gevinst og tapskonto Avsetning for forpliktelser Underskudd til framføring Sum midlertidige forskjeller % skatt av utsatt skattefordel Skattekostnad i resultatregnskapet Betalbar skatt 0 Endring utsatt skattefordel Endring utsatt skatt gjelder Sum bokført skattekostnad

15 NOTE NR. 11, AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Det er for 2005 avsatt kr ,- som avsetning for forpliktelser i balansen. Dette er en antatt kostnad under kraftkjøp som overskuddsskatten ville ha påført kjøper av kraften. Oslo Tingrett ga i januar 2006 kraftprodusentene medhold i at overskuddsskatten skulle være en del av grunnlaget for å regne ut konsesjonskraftprisen i perioden til Dommen er anket av Staten gjennom LVK. NOTE NR. 12, ANSVARLIG LÅN Det er avtale om et ansvarlig lån til Sunndal kommune på 24. mill. kr. Lånet forrentes med 6%. Lånet er avdragsfritt. NOTE NR. 13, EGENKAPITAL EGENKAPITAL ØREMERKET FJERNVARME SUM Egenkapital Årets overskudd Avsatt utbytte Egenkapital NØKKELTALL LØNNSOMHET Forklaring Totalkapitalens rentabilitet 5,27% 5,54% 10,52% 8,35% Resultat før ekstraordiære poster + finanskostnader i % av gj.sn. totalkapital. Egenkapitalens rentabilitet 8,28% 7,69% 15,24% 10,53% Resultat før ekstraordinære poster skattekostnad i % av gj.sn. egenkapital. Overskuddsgrad 14,46% 13,34% 19,21% 16,54% Driftsres. + finansinnt. i % av driftsinntekter. Kapitalens omløpshastighet 0,36 0,42 0,55 0,50 Driftsinntekter dividert på gj.sn. totalkapital. LIKVIDITET Likviditetsgrad 1, balanselikviditet 3,03 2,69 2,52 2,54 Omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2, kassalikviditet 1,48 1,40 1,16 1,06 Mest likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. SOLIDITET Egenkapitalprosent 49,81% 47,22% 60,13% 59,82% Egenkapital i % av totalkapital. 15

16 REVISJONSBERETNING 16

17 TABELLER OG DIAGRAMMER NETTVIRKSOMHETEN Det siste året har vært et travelt år med mange ny-anlegg, fornying av eldre anlegg samt regningsarbeid for Hydro, ABB, Statnett, SuCom, Jordalskraft AS, Statkraft AS, Sunndal kommune med flere. Følgende større anlegg har vært utført i 2005: Ny nettstasjon Bruflata Ny nettstasjon trafo Grødal Ny nettstasjon Sande Skole Ny nettstasjon Synnahaugen, Nesøya Mastetransformator Storbolken fornyet Ny forsterket linje på strekningen Erstadenga Jordal Avgr. Husby kablet Ny effektbryterkiosk Erstadenga Ny nettstasjon Åfarhjell Ny nettstasjon Norsk Grønnkraft Ny koblingskiosk Øyabrua, Jordal Div. høyspentkabel i Jordalsgrenda/Jordal området Ny nettstasjon Jordal Ny høyspentkabel over Nesøysundet til nettst. Synnahaugen og nettst. Nesøya Ny nettstasjon Nesøya Høyspent kabel til nettstasjon Åsheim Ny nettstasjon Åsheim Lavspentkabling ved Åsheim, Synnahaugen (hytter) Strøm til hytter Ålvundfjord(Anders Røkkum hyttefelt) Flytting av kabelmast Nedre Furu Lavspent til Sande skole Lavspent til boliger Bruflata Nytt gatelys på Sjølland og Tredal skole Utskifting av ca. 100 gatelysarmaturer med PCB innhold Legging av fiberrør i alle fjernvarmegrøfter Innmåling av alle fjernvarme og fiberrør med GPS Div. lavspentarbeid i flere av lavspentkretsene Skogrydding Antennemast Jordalsgrenda, Synnahaugen og Fale Fiberkabel på Gjøra STATISTIKK OVER ELEKTRISKE ANLEGG PR OBJEKT PR TILGANG AVGANG PR Høyspent kabel 24 kv (km) 47,999 5,725 0,520 53,204 Høyspent kraftnett 24 kv (km) 143,398 8,074 9, ,822 Transformatorer (stk.) Transformatorer (kva) Lavspent kabel (km) 00,674 3,648 0, ,007 Lavspent luftnett (km) 122,382 0,535 0, ,362 Kabelskap (antall) Gatelys (antall) AVBRUDD PÅ GRUNN AV FEIL Avbruddsårsak Antall feil Ikke levert KILE energi kwh Kr Mennesker/personale Omgivelser Teknisk utstyr Planlagt utkopling Årsak ukjent Utkopling i overliggende nett Sum

18 KUNDEDATA Antall kunder 4436 Antall nybestillinger 475 Målerbytte og lignende 133 Antall opphør 432 Antall avstengninger 11 TILSYNSAVDELING Kontroll av antall nyinstallasjoner 41 Kontroll av antall eldre installasjoner 147 Kontroll av næringsvirksomheter 16 Kontroll av jordfeil 37 Kontroll av gårdsbruk 19 Undervisning av skoleelever 120 KRAFTKJØP 2005 Nedenfor vises tabeller over kraftkjøp siden 1984, oversikt over kraftsalg i 2005 og Nordpools spot pris i Aura 2005 GWh

19 KRAFTSALG NETT 2005 KUNDEGRUPPE ANTALL FORBRUK KUNDER MWh Husholdning Næringer små Næringer store Elkjeler 1 8 Sum overført Tap i nettet 4506 Sum Salg fra andre leverandører NORDPOOLS SPOTPRIS 2005 øre/kwh Uke ORD OG UTTRYKK SPENNING STRØM EFFEKT ENERGI V: Volt er enhet for elektrisk spenning kv: 1 kilovolt = 1 tusen volt VA: Voltampere gir ytelsen eller effekten til en generator eller transformator kva: 1 kiloampere = 1 tusen VA A: Strømmen måles ampere (A) som er et mål for den mengden elektrisitet som strømmer gjennom ledningen W: Watt er enhet for måling av effekt kw: 1kW = 1 tusen W MW: 1MW = 1 tusen kw kwh: Kilowattime er en enhet for energi MWh: 1 megawattime = 1 tusen kwh GWh: 1 gigawattime = 1 million kwh TWh: 1 terrawattime = 1 milliard kwh 19

20 Sunndal Energi KF Mongstugata 9, 6600 Sunndalsøra, Tlf Fax Internett::