Kommunestyret. Styret. Daglig leder

Transkript

1 Sunndal Energi KF

2 Innhold HISTORISK OVERSIKT 2 STYRET 3 STYRETS BERETNING Virksomhetens art 4 Stilling og resultat 6 Arbeidsmiljø 6 Ytre miljø 6 Fortsatt drift 6 Fremtidig utvikling 6 Disponering av årsresultat 7 RESULTATREGNSKAP 8 BALANSE 9 KONTANTSTRØMSANALYSE 10 NOTER NØKKELTALL 15 REVISJONSBERETNING 16 TABELLER OG DIAGRAMMER ORD OG UTTRYKK 19 Organisasjonskart Kommunestyret Styret Daglig leder Systemansvarlig IK Drift Tilsyn/måling Økonomi/marked HISTORISK OVERSIKT Sunndal Kraftlag ble grunnlagt 10. september Kraftlaget skulle forsyne Sunndalen ovenfor Hov prestegård med strøm. Området fra sjøen og opp til Hov prestegård ble forsynt fra Aura. Norges Vassdrag og Elektrisitetsvesen anmodet i juli 1951 Sunndal kommune om å danne et felles kraftlag for hele kommunen. Fra 15. mars 1953 var dette ordnet og Sunndal Kraftforsyning i drift. Senere er følgende kraftlag sammenslått med Sunndal Kraftforsyning: Stangvik Kraftlags område i Ålvundfjorden fra Sessbø - Mulvik Kraftlag fra Ålvundeid Kraftlag fra Åram - Viset Kraftlag fra Øksendal Kraftlag fra Fra vedtok Sunndal kommune å omdanne Sunndal Kraftforsyning fra kommunalbedrift til kommunalt foretak. I samme vedtak ble det vedtatt å forandre navnet til Sunndal Energi KF. 2

3 Styret Sunndal Energi KF har et styre på 7 medlemmer, hvorav 5 velges av kommunestyret og 2 av de ansatte. Styret har denne sammensetningen: Styremedlemmer Alf Einar Bakken (styreleder) Ingrid Viseth (nestleder) Jan Silseth Oddveig Gikling Stig Rune Andreassen Anders Nedal (ansattmedlem) Jarle Vaagbø (ansattmedlem) Varamedlemmer Eystein Endreson Opdøl Liv Brevik Kari Kittelsen Knut Måløy Ole Ragnar Ekren Monica Nygård Petter Erik Innvik Inger Janne Haugan Vermøy (ansatte) Geir Sæther (ansatte) 3

4 STYRETS BERETNING Virksomhetens art Sunndal Energi KF har avsluttet sitt tredje hele driftsår etter omdannelsen fra kommunal bedrift til kommunalt foretak Sunndal Energi KF er som kommunalt foretak, 100 % eid av Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har kontor- og administrasjonsbygg sentralt beliggende på Sunndalsøra. Forsyningsområdet er Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har virksomhetsområdene nettdrift, kraftomsetning, øvrig virksomhet og vil fra 2004 også ha virksomhetsområde fjernvarme. Øvrig virksomhet inneholder regningsarbeid for andre, utleie av utstyr og drift av kommunens gatelys. Sunndal Energi KF vil og fra 2004 være kraftprodusent gjennom eierskap av 25 % av aksjene i kraftverket Jordalskraft AS. Sunndal Energi KF 50 år 15. mars 2003 feiret Sunndal Energi KF 50 år med en enkel tilstelning for ansatte og gjester på Nordlandia Sunndalsøra Hotell. I forbindelse med jubileet ble boken "Kraft i 50 år" utgitt, og gitt som gave til alle husstander i Sunndal kommune. I tillegg ble den gitt som klassesett til Sunndal ungdomsskole og Sunndal videregående skole, samt to eksemplar til bibliotekene i hver barneskole. Boken tar for seg energihistoria til Sunndal kommune fra 1900 tallet og frem til i dag. Nettvirksomheten Året 2003 har vært kjennetegnet av normale driftsforhold med få feil som har ført til strømavbrudd for våre kunder. Året har likevel for driftsavdelingen vært travel med flere større nyanlegg og ombygginger av eksisterende anlegg. For komplett oversikt henvises til siste del av årsberetningen. I tillegg til arbeidet på egne anlegg har det vært utført regningsarbeid for Hydro Aluminium Sunndal, Statnett, ABB, Telenor, Sunndal kommune, Jordalskraft AS, SuCom og andre, tilsvarende to årsverk. I 2003 har det vært lagt stor vekt på skogrydding langs linjetraseene, innsatsen er blitt økt i forhold til tidligere år. Det har det siste året ikke vært kjente feil på grunn av at tre har falt over linjene, så en ser helt klart sammenhengen mellom økt innsats på skogydding og antall feil i høyspentnettet. Av de åtte feilene vi har hatt som har ført til avbrudd for våre kunder i 2003, skriver tre av feilene seg fra overliggende nett. I 2003 er det i fordelingsnettet investert 2,650 mill. kroner inklusive anleggsbidrag. Nettvirksomheten ved Sunndal Energi KF følger det til en hver tids gjeldende reguleringsregime fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Det setter klare rammer for hvor stor inntekten kan være på nettsiden, samtidig som NVE setter mål for effektiviseringen i nettvirksomheten. I 2002 startet en ny 5 års inntektsrammeperiode, som pålegger Sunndal Energi KF å effektivisere nettdriften med 2,94 % hvert år i denne perioden. Fremover blir det en stor utfordring å nå målene som NVE setter for oss, samtidig som ønsket om krav til avkastning, kvalitet og service opprettholdes. Fra 2001 innførte NVE en KILEordning (kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi), som er et mål på hvor mye feil et everk på Sunndal Energi KF sin størrelse er normalt å ha i året. For året 2003 fastsatte NVE for Sunndal Energi KF forventet KILE-beløp til ,- kroner. Virkelige KILE-verdier for 2003 viseren kostnad på ,- kroner. Differansen på ,- kroner gir en mindre-kile for 2003, som ved avsetning gir en tilsvarende inntekt i det avlagte regnskapet. Dette kan hentes inn igjen i 2005 fra våre kunder. På grunn av den tørre og kalde høsten i 2002, og lav magasinfylling, ble det stor fokus på mulig rasjonering fremover våren 2003 med en rekke møter om rasjoneringsplaner. Vannkraftmagasinene har aldri vært så nedtappet. Hadde ikke de høge kraftprisene virket inn på forbruket på landsbasis, ville det sannsynligvis blitt rasjonering i en eller annen form. Som alle vet i dag så gikk det bra. Kundene til Sunndal Energi KF har fortsatt de laveste nettleietariffene i Møre og Romsdal. Det lokale eltilsyn DLE Det lokale eltilsyn hører til under nettvirksomheten. Som en del av det offentlige tilsynsapparat har DLE utført tilsyn etter tilsynsloven og etter rammebrev fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Ut fra rammebrev fra DSB blir det laget en tilsynsplan hvert år, og som for 2003 er gjennomført i sin helhet. I 2003 har det vært lagt vekt på tilsyn i landbruk, informasjon og systemrevisjoner hos installatørene i Sunndal kommune. Det lokale eltilsyn betjenes av to driftsingeniører. ENØK Fra ble et eget direktorat opprettet for å organisere enøkarbeidet i Norge. Direktoratet fikk navnet Enova, og ble lagt til Trondheim. Everkene ble pålagt å betale inn 0,3 øre/kwh pr. overført kwh i nettet. For Sunndal Energi KF ble det for 2003 overført ,- kroner. Siden alle våre enøkmidler blir overført til Enova, blir det svært lite å drive enøkarbeid for igjen lokalt, for å si det rett ut ingenting. Kraftomsetning Året 2003 ble det året kraftbransjen kom i fokus både på godt og vondt. På grunn av den kalde og tørre høsten i 2002, ble det lite tilsig til magasinene, som igjen førte til lav magasinfylling ved inngangen til Høsten 2002 var den mest nedbørsfattige høsten på 70 år. 4

5 Magasinfyllingene var så lave at det ble tale om rasjonering, med den følge at kraftprisene raste i været og holdt seg høye gjennom hele året. Gjennomsnittlig elspotpris i uke var på hele 73,34 øre/kwh, og laveste gjennomsnittlige elspotpris var i uke 22 med 18,81 øre/kwh. Kraftomsetningsvirksomheten har i 2003 bestått av kjøp av kraft for videresalg i sluttbrukermarkedet, og da hovedsakelig i eget forsyningsområde. Sunndal Energi KF har i 2003 solgt 88,4 GWh eller 92.4 % til kunder i eget område, og 4,2 GWh i andres nettområder. Andre leverandører har solgt 7,3 GWh eller 7,6 % i Sunndal Energi sitt nettområde. Det er registrert et tap i nettet på 3,6 GWh av en totalt overført energimengde på 99,4 GWh, som er sammenlignet med andre everk sine tap svært bra. Det er og et mål på at distribusjonsnettet holder bra kvalitet. Totalt overført energimengde i distribusjonsnettet ble i GWh mot 108,7 i 2002, en reduksjon på hele 9,3 GWh. Det finnes flere årsaker til den store nedgangen. som høy kraftpris ved inngangen til og første del av 2003 som førte til at kundene reduserte sitt forbruk vesentlig for å spare penger. De endrede vanene hos kundene merker vi fortsatt ett år etter den såkalte "strømkrisen". I tillegg til høy strømpris, var en fin og varm vår og sommer medvirkende årsak til at strømforbruket gikk ned. Sunndal Energi KF har gjennom hele året hatt en konkurransedyktig kraftpris, for å ikke si en svært god pris sammenlignet med andre leverandører. I perioder når markedsprisen var på det høyeste, ble konsesjonskraften som Sunndal Energi KF kjøper fra Sunndal kommune brukt aktivt til å holde kraftprisene til slutbrukerne nede. Nesten 40 % ( ca. 1500) av våre kunder valgte høsten 2002 eller i løpet av 2003 fast pris, for å sikre seg mot en eventuell ny vinter med høye kraftpriser. Vår variable kraftpris ble endret hele 18 ganger gjennom året, i takt med prisendringene i markedet. Fra ble reviderte standard leveringsvilkår for levering av elektrisk kraft innført, fra samme tidspunkt ble også reviderte standard vilkår for tilknytning og avtale for nettleie innført. Konkurransen i kraftmarkedet er fortsatt hard, og vi merker godt at de store aktørene er aktive i vårt område, spesielt gjennom telefonsalg. Sunndal Energi KF tror det er sundt med konkurranse, men det er en forutsetning at konkurransen skjer på grunnlag av riktige opplysninger og at alle opplysninger om betalingsbetingelser og lignende fremkommer. Vi har på følelsen at det ikke alltid skjer når vi snakker med kunder. Kraftverk Sunndal Energi KF er medeier med 25 % i småkraftverket Jordalskraft AS, som har en størrelse på 1 MW og vil produsere ca. 4 GWh i året. Kraftverket startet prøvekjøring i midten av mars 2004, og vil være i full drift til vårløsningen. Fiberkabel Den senere tid har Sunndal Energi KF lagt rør for fiberkabel i alle grøfter som graves. Fremover vil det bli lagt ekstra mye rør i forbindelse med utbyggingen av fjernvarme. I dag er det trukket fiber i rørene fra Bane Tele sin hytte på Sjølseng til Sunndal Energi sitt bygg, og derfra videre til Rådhus, Kulturhus og Tico. Sunndal Energi KF leier ut deler av den lagte fiberen til SuCom AS, som er det lokale bredbåndselskapet hvor Sunndal Energi KF eier 15 % av aksjene. Resten av kapasiteten i fiberen skal Sunndal Energi KF bruke til eget bruk. Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet er stort sett regningsarbeid utført av driftsavdelingen. Det siste året har driftsavdelingen utført regningsarbeid for andre tilsvarende 2 årsverk. Fjernvarme 17. juni 2003 var en historisk dag for Sunndal Energi KF. Den dagen vedtok Sunndal kommunestyre, som er generalforsamlingen for Sunndal Energi KF, at det skulle bygges ut fjernvarme på Sunndalsøra. Første fase av utbyggingen har en kostnadsramme på ca. 39 mill. kroner for Sunndal Energi KF og ca. 7,7 mill. kroner for Hydro Aluminium Sunndal, som Sunndal Energi KF skal kjøpe varmen fra. I første omgang er utbyggingen på 17 GWh. Det er planlagt at anlegget skal stå ferdig 1. oktober 2004, og vil da levere fjernvarme til større næringsbygg, kommunale bygg, en del boliger og til anlegg inne på Hydro Aluminium Sunndal. Prosjektet har det vært jobbet med siden 1998, og det har tatt tid å finne en trygg økonomisk plattform for utbyggingen. Sunndal Energi KF har hatt et godt og nært samarbeid med Hydro Aluminium Sunndal og Sunndal kommune, og uten støtte fra Enova har det ikke blitt utbygging. Varmen som skal brukes i første omgang kommer fra det siste av tre renseanlegg som bygges ved den nye fabrikken til Hydro Aluminium Sunndal. Sunndal Energi KF har opsjon på å utnytte varmen fra de to første renseanleggene som er bygd, hvis behovet melder seg. Siden vedtaket 17. juni 2003 har det vært jobbet mye og godt for å få realisert utbyggingen. Når dette skrives har utbyggingen så smått startet, og alle kontrakter er inngått. I påvente av leveranse av fjernvarme fra Hydro Aluminium Sunndal, er det bygd opp fire fjernvarmeøyer, som har tatt i bruk vannbåren varme det siste året. For å gjennomføre prosjektet er det ansatt en byggeleder i 50 % stilling, samt at vi har en prosjektansvarlig fra egen organisasjon, som begge jobber tett opp mot et konsulentfirma som skal bistå oss under hele ut byggingen. 5

6 Stilling og resultat Det fremlagte resultatregnskapet med balanse og tilhørende noter for 2003 gir etter styret sin vurdering et godt bilde av Sunndal Energi KF sin økonomiske stilling. Regnskapet for 2003 er gjort opp med et driftsresultat på ,- kroner og et resultat etter skatt på ,- kroner, mot ,- i Resultatet ser meget bra ut tallmessig, men går en dypere inn i tallene finner en at det er bokført en mindreinntekt på hele ,- kroner, som er penger vi fortsatt har utestående fra våre kunder på grunn av at vi har tatt inn for lite på nettleien i Dette er penger vi må hente inn i 2005 gjennom nettleien. Videre kan det ligge en utgift på kraftkjøp, som ikke er tatt inn i regnskapet på ca. 1,2 mill. kroner, hvis Hydro Energi og de andre store kraftprodusentene vinner frem i rettsaken mot den norske stat i spørsmålet om overskuddskatten skal være en del av selvkosten for å regne ut konsesjonskraftprisen. Konsesjonskraftprisen ble redusert fra med ca. 1,8 øre/kwh etter at Stortinget vedtok i plenum at overskuddskatten ikke skal være med å danne grunnlaget for beregning av konsesjonskraftprisen. Sunndal Energi KF mener det er så innlysende at overskuddskattene ikke skal være med å danne grunnlaget for beregning av konsesjonskraftprisen, at vi har valgt å ikke ta noen forbehold om det i regnskapet. Sunndal Energi KF hadde i 2003 en omsetning på ,- kroner, mot ,- kroner i Den vesentlige årsaken til omsetningsøkningen er den høye kraftprisen. Egenkapitalprosenten er på vei oppover igjen, etter den ble redusert i 2000 på grunn av innføringen av ansvarlig lån på 24 mill. kroner. For 2003 er den på 62,63 %, som utgjør 62,677 mill. kroner. Likviditeten er fortsatt god, og på samme nivå som i I 2003 investerte Sunndal Energi KF brutto til sammen 5,187 mill. kroner mot 5,625 mill. kroner i Anleggsbidrag er på 0,794 mill. kroner. Resultatet fra virksomhetsområdene før skatt viser at nettdrift har et overskudd på 4,059 mill. kroner, kraftomsetning et overskudd på 5,469 mill kroner og øvrig virksomhet et underskudd på 0,223 mill. kroner. Underskuddet for øvrig virksomhet skriver seg hovedsaklig fra at driftskostnader med fjernvarmeutbyggingen er ført på dette området, og at kostnadene med det er større enn inntektene fra regningsarbeidet som er utført. Fortsatt har vi ingen avklaring for prinsippet med avregning av sentralnettkostnadene i Aura, som påførte Sunndal Energi KF ekstra kostnader i størrelsesorden 1 mill. kroner etter at Statnett kjøpte nettanleggene i Aura av Statkraft Regnskapet er ført i henhold til gjeldende lover og regler i regnskaps loven. Personale Ved utgangen av 2003 hadde Sunndal Energi KF 19 ansatte og 18,5 årsverk, hvorav 3 kvinner og 16 menn. Ved utgangen av 2002 var det 18 ansatte og 18 årsverk. Siden i fjor er det ansatt en byggeleder for fjernvarme i 50 % stilling. Det valgte styret består i dag av 2 kvinner og 3 menn. De ansatte er representert med 2 menn i styret, hvor første vara til styret er en kvinne. Arbeidsmiljø Sunndal Energi KF har et godt arbeidsmiljø, som blir ivaretatt gjennom målrettet arbeid. Sykefraværet i 2003 var på bare 56 arbeidsdager av totalt 4691 utførte dagsverk, som gir et sykefravær på 1,19 %. I 2002 var sykefraværet på 125 arbeidsdager og 2,75 %. Sunndal Energi KF er medlem av Sunndal Bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenesten har holdt det årlige førstehjelpskurset og ellers deltatt aktivt i det forebyggende helsearbeidet. Sist år ble den obligatoriske opplæringen i driftsfor skrifter gjennomført i samarbeid med Rauma Energi AS og Svorka Energi AS, for å inspirere og lære av hverandre. Foredragsholdere fra Nord-Trøndelag 6 Elektrisitetsverk ble innleid til å gjennomgå forskriftene, og opplæringen gikk over to dager. Sunndal Energi KF har eget arbeidsmiljøutvalg, hvor det i 2003 ble av holdt 1 møte. Arbeidsutvalget består av 3 representanter fra arbeidstaker og 3 fra arbeidsgiver. Sekretær for utvalget er systemansvarlig for internkontrollen. Det er ikke registrert skader eller arbeidsulykker ved bedriften i Skal vi unngå ulykker/uhell ved Sunndal Energi KF også fremover, må det fokuseres på HMS - arbeidet, og la det bli en viktig del av strategiarbeidet og arbeidet med trivsel i bedriften. Ytre miljø Sunndal Energi KF forurenser ikke eller innvirker negativt på det ytre miljø. Alt avfall blir forsvarlig tatt vare på og levert godkjent mottak. Med den pågående fjernvarmeutbyggingen vil Sunndal Energi KF være med på fortsterke denne profilen ytterligere, ved å omgjøre spillvarme fra Hydro Aluminium Sunndal til vannbåren varme for oppvarming og tappevann i næringsbygg og boliger. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2003 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Medeierskap/allianser Sunndal Energi KF har de siste årene prøvd å delta i selskaper og allianser som tilfører bedriften merverdier. Sunndal Energi KF har i dag aksjer i SuCom AS (bredbånd), Jordalskraft AS (minikraftverk), Energi 1 Kraft AS (avregning mot Nord Pool), Trønderkraft AS (innkjøpsselskap) og Sunndal Nasjonalparksenter AS. I tillegg er Sunndal Energi KF medlem av DFV (Driftsforum Vest) som består av everkene Rauma Energi AS, Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS, Nordmøre Energiverk AS og Sunndal Energi KF. I tillegg er Sunndal Energi KF medlem av følgende organisasjoner: KS Bedrift, EBL, FSN (Forening for strategisk nettutvikling) og Sunndal Næringsforening.

7 Fremtidig utvikling Sunndal Energi KFs virksomhet preges i stadig større grad av konkurranse og krav om økt effektivitet i alle ledd. Det er fortsatt store utfordringer i å være konkurransedyktig til enhver tid når det gjelder å ha riktig kraftpris og riktig produkt. Det ligger store utfordringer til å tilpasse nettdriften til rammebetingelsene som myndighetene setter/krever. I årene fremover blir det viktig å finne ut hva det nye inntektsrammeregimet, som kommer fra 2007, vil sette som krav til oss. Vi vil starte med å tilpasse oss det vi tror vil komme. I arbeidet med å tilpasse oss rammebetingelsene er det viktig å ta vare på eierens krav til avkastning, samtidig som vi som lokalt everk skal ha kundene i fokus. Og da i fokus både når det gjelder nivå på kraftpris, kvalitet på nett, mulighet til å bli tilkoplet nettet. Våre kunder skal vite at de har et lokalt everk. Den største utfordringen i 2004, blir å få gjennomført den vedtatte fjernvarmeutbyggingen innenfor vedtatte rammer og tidsplan. Når dette skrives er alle kontrakter inngått, byggingen av varmesentral er startet opp, og det første lasset med fjernvarmerør ankommet. Graving og legging av rør er begynt inne på Hydro, og vil starte rett etter påske utenfor verksporten. Planen er at vi skal levere fjernvarme 1. oktober til Hydro Aluminium Sunndal og kundene på Øra-siden av Driva bru. Det innebærer at det må graves og legges ca. 70 m fjernvarmerør hver dag fra nå og til 1. oktober. Det igjen innebærer at det stilles store krav til disiplin fra entreprenørene for å holde tidsplanen. Vår oppgave blir å påse at tidsplanen holdes. Parallelt med utbyggingen har vi og en oppgave i å finne utnyttelsesmuligheter for resten av tilgjengelig varme fra Hydro, en oppgave vi må samarbeide med Sunndal kommune og Sunndal Næringsselskap om. Som en del av fjernvarmeutbyggingen vil det bli lagt rør for fiber i alle grøfter som er åpne. Ca. 1 april vil begge generatorene i Jordalskraft AS være på lufta, og Sunndal Energi KF har vært med å bygge det første minikraftverket i nyere tid i Sunndal kommune. Det har vært mye arbeid og lærerikt. Fremover blir det å vurdere om Sunndal Energi KF skal delta i nye prosjekt, og hvor stort engasjement vi skal delta med. De siste årene har 3 hyttefelt fått innlagt strøm i Grødalen, og stadig flere ønsker strømtilknytning til sine fritidshus/hytter. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har det siste året vært opptatt av hvordan everkene vedlikeholder og fornyer sine anlegg, så for 2004 blir det viktig at Sunndal Energi KF viser at de tar disse problemstillingene alvorlig. Det blir derfor viktig at det settes av midler for å tilfredstille myndighetenes krav. Fra ble det vedtatt en ny lov som pålegger everkene, innen utgangen av 2004, å lage lokale energiutredninger, som etter lovteksten skal beskrive fremtidige energisystem og forbruk i kommunene. Sunndal Energi KF er kommet godt i gang med arbeidet, og en mal for utredningen er laget. Fremover blir det å innarbeide Sunndal kommune sine planer i utredningen, gjennom møter med de aktuelle tjenesteområder. Utredningen skal før jul legges frem i åpent møte. Sunndal Energi KF vil også det kommende året være opptatt av å utvikle eierskapene i de selskapene vi er medeiere i. Viktig blir det også å videreføre samarbeidet med Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS, Rauma Energi AS og Nordmøre Energiverk AS gjennom DFV. Det kommende året blir det svært travelt på grunn av fjernvarmeutbyggingen, og med bare tilførsel av en 50 % stilling vil vi få stor slitasje på organisasjonen. Det blir viktig å få alle ansatte til å være positiv gjennom hele det kommende året, så vi klarer å opprettholde det gode miljøet og det lave sykefraværet vi har ved Sunndal Energi KF. For å takle fremtiden og overleve i en stadig mer konkurranseutsatt bransje blir planlagt strategiarbeid hvor styret og ansatte deltar viktig det kommende året, for å stå best mulig rustet til å takle fremtidige utfordringer. Styret i Sunndal Energi KF vil takke alle ansatte for et godt samarbeid og for god innsats i Disponering av overskudd for 2003 Styret i Sunndal Energi KF foreslår følgende disponering av årets overskudd på kr ,- : Utbytte til eier kr ,- Overført til annen egenkapital øremerket fjernvarme kr ,- Overført annen egenkapital kr ,- Sum kr ,- Sunndalsøra, 22. april 2004 Alf Einar Bakken styreleder Ingrid Viseth nestleder Jan Silseth styremedlem Oddveig Gikling styremedlem Stig Rune Andreassen styremedlem Anders Nedal ansattmedlem Jarle Vaagbø ansattmedlem Jørund Kvande daglig leder 7

8 RESULTATREGNSKAP Tall i 1000 kr DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTER Salgsinntekter 9 kr Sum driftsinntekter kr Varekostnader kr Lønnskostnader m.m. 2 kr Ordinære avskrivninger 3 kr Andre driftskostnader kr Tap på fordringer 6 kr Sum driftskostnader kr DRIFTSRESULTAT kr FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter 9 kr Finanskostnader kr Nettofinanskostnad kr RESULTAT FØR EKSTRAORDINÆRE POSTER kr EKSTRAORD. INNTEKTER OG KOSTNADER Ekstraordinære inntekter kr Resultat av ekstraordinære poster kr RESULTAT FØR SKATT kr Skattekostnad 10 kr ÅRSRESULTAT kr OVERFØRINGER Disposisjonsfond kr

9 BALANSE PR Tall i 1000 kr EIENDELER NOTER Anleggsmidler Utsatt skattefordel 10 kr Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3.4 kr Maskiner og anlegg m.m. 3.4 kr Finansielle anleggsmidler 8 kr Andre langsiktige fordringer kr Sum anleggsmidler kr Omløpsmidler Varelager og forskudd til leverandører 7 kr Kortsiktige fordringer 6.9 kr Kasse, bank, postgiro 5 kr Sum omløpsmidler kr SUM EIENDELER kr GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Disposisjonsfond 12 kr Investeringsfond kr Sum egenkapital kr Langsiktig gjeld Ansvarlig lån 11 kr Sum langsiktig gjeld kr Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld kr Betalbar skatt 10 kr Skattetrekk og andre trekk kr Skyldige offentlige avgifter kr Annen kortsiktig gjeld 9 kr Sum kortsiktig gjeld kr SUM GJELD OG EGENKAPITAL kr Alf Einar Bakken styreleder Ingrid Viseth nestleder Jan Silseth styremedlem Oddveig Gikling styremedlem Stig Rune Andreassen styremedlem Anders Nedal ansattmedlem Jarle Vaagbø ansattmedlem Jørund Kvande daglig leder 9

10 KONTANTSTRØMANALYSE Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad kr Periodens betalte skatt kr Ordinære avskrivninger kr Nedskrivning av finansielle anleggsmidler kr 0 Reduksjon/Økning kundefordringer kr Reduksjon/Økning leverandørgjeld kr Endring andre omløpsmidler og kortsiktig gjeld kr Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter kr Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetaling ved salg av anleggsmidler kr 0 0 Utbetaling ved kjøp av anleggsmidler kr Utlån kr Utbetaling ved kjøp av finansielle anleggsmidler kr Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter kr Kontantstrømmer fra finansaktiviteter Nedbetaling av gjeld kr 0 Netto kontantstrømmer fra finansaktiviteter kr 0 0 Netto endring i likvider gjennom året kr Likviditetsbeholdning kr Likviditetsbeholdning kr Likviditetsbeholdning stemmer overens med kontanter, post/bankinnskudd pr NOTER NOTE NR. 1, REGNSKAPSPRINSIPPER Driftsinntekter Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Betalbar skatt/endring utsatt skatt Inntektsføring skjer ved levering. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling ett år etter balansedagen, samt varer tilknyttet varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlers økonomiske levetid. Pensjonsordninger finansiert via sikrede ordninger er ikke balanseført. Pensjons premien anses i disse tilfellene som pensjonskostnad og klassifiseres sammen med lønnskostnader. Betalbar skatt er beregnet på bedriftens skattemessige resultat. Utsatt skattefor del er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier og er ført under anleggsmidler i balansen som immateriellt eiendel. 10

11 NOTE NR. 2, LØNNSKOSTNADER M.V. Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Andre lønnskostnader er negativ p.g.a. aktivert lønn som er inntektsført. Godtgjørelser: Lønnskostnader daglig leder Styret Revisor Pensjonsforpliktelsene i selskapet er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring, som dekker alle fast ansatte. NOTE NR. 3, AVSKRIVNINGER Avskrivningsnoten for vil etter dette se slik ut: Biler Inventar o.ldatautstyr Ford.nett Bygninger Fjernst. Målere Bredbånd Fjernvarme Kostpris Tilgang i året Anleggsbidrag Salg i året Kostpris Akk.avskr Bokført verdi Årets avskr Avskr.tid 8 år 8 år 4 år 30 år 50år 10 år 15 år 15 år 30 Avskr.plan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Av lønnskostnadene er ,- kr. aktivert i balansen. 11

12 NOTE NR. 4, BRUTTO INVESTERINGER DE 5 SISTE ÅR (Beløp i hele 1000) Biler Andre transportmidler Inventar/verktøy Datautstyr Fordelingsnett Bygninger Fjernstyring/telesamband Målere Fjernvarme Bredbånd Sum NOTE NR. 5, BUNDNE INNSKUDD I BANK Av innestående i bank er kr ,- bundne skattetrekksmidler. NOTE NR. 6, FORDRINGER Utestående fordringer er verdsatt til pålydende. Det er avsatt en delkrederavsetning på kr ,- for forventet tap på utestående fordringer. Kostnadsført tap på utestående fordringer i 2003 utgjør kr ,-. NOTE NR. 7, VARELAGER Varelageret er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det er tatt hensyn til nedskrivning for ukurans. NOTE NR. 8, LANGSIKTIGE FORDRINGER Det er i løpet av året innbetalt overkurs i Jordalskraft AS på kr ,-. Inngående balanse viser tidligere kjøpte aksjer i følgende selskap: Trønderkraft AS kr ,- Energi 1 Kraft AS kr ,- Sucom AS kr ,- Jordalskraft kr ,- Sunndal Nasjonalparksenter kr ,- NOTE NR. 9, SEGMENTINFORMASJON Tallene er i DISTRIB.NETT 2003 RESULTAT Driftsinntekter Driftskostnader* Driftsresultat MER-/MINDREINNTEKT Faktisk inntekt Tilbakeført mindreinntekt inkl. renter 801 Kostnader i overliggende nett Justert faktisk inntekt Justert tillatt inntekt Årets beregnede mindreinntekt

13 Inngående saldo mindreinntekt inkl. renter Årets beregnede mindreinntekt Avsatt andel KILE-saldo** -331 Tilbakeført merinntekt inkludert renter 801 Renter mer-/mindreinntekt -243 Akkumulert mindreinnt. inkl. renter pr BALANSE Sum driftsmidler etter fordeling pr Sum driftsmidler etter fordeling pr Gjennomsnittlige driftsmidler % påslag for nettkapital 563 Avkstningsgrunnlag Avkastning 7.1 % * Driftskostnader etter fordeling av felleskostnader ** Innholder avsatt andel KILE-saldo KILE er kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi. Beregning av mer-/mindre-kile vises som følger: Beregning av mer-/mindre KILE (Beløp i hele 1000) KILE-ramme fra NVE Faktisk KILE i eget nett Akkumulert mindre-kile Avsatt andel av KILE-saldo til mindreinntekt kr RESULTAT PR. RESULTATENHET Felles- Marked Distribusj.- Øvrig Totalt virksomhet DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføring Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av energi Kjøp av overføringstjenester Lønn og andre personalkostn Andre driftskostnader Tap på fordringer Avskrivninger Sum driftskostnader nett Fordeling felleskostn Driftsresultat Mindreinntekt Driftsresultat etter mindreinntekt

14 VIRKSOMHETSOMRÅDENES BOKFØRTE VERDI PÅ DRIFTSMIDLER Marked Distr.nett Øvrige virks. Totalt Høyspenningsnett Nettstasjoner Lavspenningsnett Kundespesifikke anlegg Fjernvarme Transportmidler Inventar og utstyr Bygninger Andre driftsmidler Sum driftsmidler NOTE NR. 10, SKATT Resultat før skatt Permanente forskjeller: Kontingenter Renteinntekter skatt 0 Rentekostnader skatt Kontingenter ikke fradragsberettiget Midlertidige forskjeller: Skattepliktig inntekt Skattefri virksomhet: Kraftomsetning Distribusjonsnett Øvrig virksomhet Korrigert skattepliktig inntekt % betalbar skatt 0 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller Endring Omløpsmidler økning Anleggsmidler økning Sum midlertidige forskjeller % skatt av utsatt skatt Skattekostnad i resultatregnskapet Betalbar skatt 0 Endring utsatt skatt For mye avsatt tidligere år Sum bokført skattekostnad NOTE NR. 11, ANSVARLIG LÅN Det er avtale om et ansvarlig lån til Sunndal kommune på 24. mill. kr. Lånet forrentes med 6%. Lånet er avdragsfritt. 14

15 NOTE NR. 12, EGENKAPITAL DISP.FOND INVEST.FOND SUM Egenkapital Årets overskudd Egenkapital NØKKELTALL LØNNSOMHET Forklaring Totalkapitalens rentabilitet 10,52% 8,35% 7,18% 1,93% Resultat før ekstraordiære poster + finanskostnader i % av gj.sn. totalkapital. Egenkapitalens rentabilitet 14,91% 10,53% 10,05% 0,25% Resultat før ekstraordi nære poster skatte kostnad i % av gj.sn. egenkapital. Overskuddsgrad 19,21% 16,54% 14,83% 5,37% Driftsres. + finansinnt. i % av driftsinntekter. Kapitalens omløpshastighet 0,55 0,50 0,48 0,36 Driftsinntekter dividert på gj.sn. totalkapital. LIKVIDITET Likviditetsgrad 1, balanselikviditet 2,99 2,54 1,99 1,63 Omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2, kassalikviditet 1,38 1,06 1,07 1,11 Mest likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. SOLIDITET Egenkapitalprosent 62,63% 59,82% 55,93% 51,52% Egenkapital i % av totalkapital. Jordalskraft AS 15

16 REVISJONSBERETNING 16

17 TABELLER OG DIAGRAMMER NETTVIRKSOMHETEN Det siste året har vært et travelt år med mange nyanlegg, fornying av eldre anlegg samt regningsarbeid for Hydro, ABB, Statnett, Telenor, SuCom, Jordalskraft AS, Sunndal kommune med flere. Følgende større anlegg har vært utført i 2003: *Ny 22 kv linje fra Reinset Kraftverk til Reinset gård *Høyspent kabel til modernisert Reinset kraftverk *Ny nettstasjon på Flatvad i ifb. med nytt fellesfjøs * Ny nettstasjon ifb. med Viklandet transformatorstasjon *Ny lavspent tilførsel til Ålvundeid kirke *Ny nettstasjon ved Overgangsstasjonen i Øyagata * Ny nettstasjon ifb. kraftverksbygget til Jordalskraft AS *Ny mastetrafo ved Smiset * Ombygging fra lavspent luftlinje til lavspent kabel i det nye boligfeltet på Øksendalsøra * Div. arbeid etter flommen STATISTIKK OVER ELEKTRISKE ANLEGG PR OBJEKT PR TILGANG AVGANG PR Høyspent kabel 24 kv (km) 45,458 1,122 0,097 46,483 Høyspent kraftnett 24 kv (km) 143,526 0,248 0, ,578 Transformatorer (stk.) Transformatorer (kva) Lavspent kabel (km) 192,658 5,054 0, ,228 Lavspent luftnett (km) 127,022 0,868 3, ,124 Kabelskap (antall) Gatelys (antall) AVBRUDD PÅ GRUNN AV FEIL Avbruddsårsak Antall feil Ikke levert KILE energi kwh Kr Mennesker/personale Omgivelser Teknisk utstyr Planlagt utkopling Årsak ukjent Utkopling i overliggende nett Sum

18 KUNDEDATA Antall kunder 4413 Antall nybestillinger 501 Målerbytte og lignende 99 Antall opphør 537 Antall avstengninger 18 TILSYNSAVDELING Kontroll av antall nyinstallasjoner 26 Kontroll av antall eldre installasjoner 130 Kontroll av næringsvirksomheter 4 Kontroll av jordfeil 31 Kontroll av gårdsbruk 9 Undervisning av skoleelever 120 KRAFTOMSETNING Nedenfor vises tabeller over kraftkjøp siden 1983, oversikt over kraftsalg i 2003 og Nordpools spot pris i Aura

19 KRAFTSALG NETT 2003 KUNDEGRUPPE ANTALL KUNDER FORBRUK MWh Husholdning Næringer små Næringer store Elkjeler Sum overført Tap i nettet 3648 Sum Salg fra andre leverandører NORDPOOLS SPOTPRIS øre/kwh ORD OG UTTRYKK SPENNING STRØM EFFEKT ENERGI V: Volt er enhet for elektrisk spenning kv: 1 kilovolt = 1 tusen volt VA: Voltampere gir ytelsen eller effekten til en generator eller transformator kva:1 kiloampere = 1 tusen VA A: Strømmen måles ampere (A) som er et mål for den mengden elektrisitet som strømmer gjennom ledningen W: Watt er enhet for måling av effekt kw: 1kW = 1 tusen W MW: 1MW = 1 tusen kw kwh: Kilowattime er en enhet for energi MWh: 1 megawattime = 1 tusen kwh GWh: 1 gigawattime = 1 million kwh TWh: 1 terrawattime = 1 milliard kwh 19

20 Sunndal Energi KF Mongstugata 9, 6600 Sunndalsøra Telefon Fax Internett: