TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: /1550 Deres dato: Deres referanse: Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler ved styrets leder Schirmers Gate TRONDHEIM TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Nidelven skole Adventistsamfunnets Grunnskoler Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 28 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Nidelven skole Om gjennomføring av tilsynet med Nidelven skole Om tilsynsrapporten Styrets sammensetning og møte- og uttalerett Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...26

3 Side 3 av 28 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Nidelven skole Nidelven skole ligger i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a, på grunnlaget "livssyn". Skolen er godkjent for maksimalt 60 elever. Per 1. oktober 2015 gikk det 35 elever på skolen. Elevene er fordelt på 1. til 10. trinn. Våren 2016 ble det utbetalt litt over 2,2 millioner kroner i elevtilskudd til skolen. Vi gjennomfører tilsyn med skolens årsregnskap hvert år. I 2012 førte vi i tillegg tilsyn med skolen med temaet "Elevenes rettssikkerhet - styrets ansvar", og høsten 2014 førte vi tilsyn med skolens gjennomføring av den obligatoriske Elevundersøkelsen. Skolens organisering Skolen har en skoleledelse bestående av rektor. De ansatte består ellers av kontaktlærere, lærere, assistenter og øvrige tilsatte. Skolen er organisert i et barnetrinn og et ungdomstrinn, og har fire klasser; 1.-2., 3.-4., og Skolen har også SFO for elever opp til 4. klasse.

4 Side 4 av Om gjennomføring av tilsynet med Nidelven skole Vi åpnet tilsyn med Nidelven skole i brev av 2. mars Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett, jf. friskoleloven 5-1 første og annet ledd Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid, jf. friskoleloven 2-4 annet ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og annet ledd og 9a-4 Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og tredje ledd, 9a-4, 9a-5 og 9a-6. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 23. juni I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere fikk en frist til 26. august 2016 å kommentere innholdet i den foreløpige rapporten. Vi har fått tilbakemelding om at styret ikke hadde noen bemerkninger til rapporten. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuene med elever, foreldreråd, lærere, rektor og styreleder, 3. og 4. mai 2016 Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

5 Side 5 av 28 2 Styrets sammensetning og møte- og uttalerett 2.1 Rettslige krav Styrets sammensetning Friskoler godkjent etter friskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, og styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Dette følger av friskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med friskoleloven med forskrifter og skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Tilsynet er i denne sammenheng begrenset til kontroll av om skolen har oppnevnt styret i samsvar med foretakets egne vedtekter. Møte- og uttalerett Friskoleloven 5-1 andre ledd gir møte- og uttalerett på styremøtene til daglig leder og personer fra nærmere angitte interessegrupper. Disse er: a) en representant for vertskommunen/fylkeskommunen b) en representant for elevrådet c) en representant for foreldrerådet d) en representant for undervisningspersonalet e) en representant for andre tilsatte ved skolen f) daglig leder Formålet med å gi gruppene i punkt a-e møte- og uttalerett, er å sikre dem informasjon om - og innflytelse på - styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om enkelte av styrets medlemmer tilhører de samme interessegruppene, fordi de kan ha ulike interesser i enkelte saker. Representantene for interessegruppene skal representere og uttale seg på vegne av denne gruppen, mens det bare er styremedlemmene som har et formelt styreansvar. Alle representantene har rett til å være til stede under møtene i styret uansett hvilke saker som skal opp til behandling. Hvis en av representantene, typisk fra elevrådet, ikke er myndig, skal styret sørge for at denne representanten forlater møtet under behandling av saker der det er taushetsplikt etter lov og forskrift, jf. friskoleloven 5-1 fjerde ledd. Alle representantene har rett til å si sin mening, og til å få sine uttalelser protokollført. For å sikre en betryggende saksbehandling skal innkalling til styremøtene og referat fra møtene sendes til alle styremedlemmene, representantene for de ulike interessegruppene og daglig leder. Innkallingen må sendes i god tid. Dette sikrer at alle kan forberede seg til møtet, for eksempel ved å diskutere agendaen med gruppen de representerer. 2.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrets sammensetning I vedtektene for Nidelven skole heter det at styret skal bestå av fem medlemmer og to varamedlemmer. Medlemmene skal være oppnevnt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen utpeker også styrets leder og nestleder. Generalforsamlingen avholdes hvert år.

6 Side 6 av 28 Dere har sendt inn referater fra de to siste generalforsamlingene som er blitt avholdt, henholdsvis 9. april 2015 og 9. mars På den sistnevnte generalforsamlingen ble det valgt nytt styre bestående av leder Nina Myrdal, nestleder Svein Arve Brevik og styremedlemmene Kjell Kristian Steen, Elvar Joro og Pål Gunnar Hogganvik. Vegar Guleng og Svein-Magne Sørgård ble valgt som varamedlemmer. Vi har sjekket skolen sin registrering i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene. I enhetsregisteret er Nina Myrdal oppført som leder, Bjørn-Yngvar Nordvåg oppført som nestleder, og Elvar Joro og Svein Arve Brevik oppført som styremedlemmer. Vurdering Styret er valgt på generalforsamlingen for Nidelven skole, og sammensetningen er i samsvar med skolens vedtekter. Medlemmene som er registrert i Enhetsregisteret stemmer derimot ikke overens med de medlemmene som utgjør det nåværende styret. Registreringen skal sikre styret legitimasjon som ansvarlig for foreningens drift. Styret må derfor sørge for at registreringen i Enhetsregisteret er korrekt og i samsvar med det til enhver tid sittende styret. Konklusjon Vi vurderer at styret ikke er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen drives etter, jf. friskoleloven 5-1 første ledd, så lenge opplysningene som er registrert i Brønnøysundregistrene ikke stemmer overens med opplysningene fra skolens generalforsamling. Møte- og uttalerett til styremøtene Dere har sendt inn en oversikt til oss over representanter med møte- og uttalerett til styremøtene. Listen inneholder representant for Trondheim kommune, representant for foreldrerådet, representant for elevrådet, representant for undervisningspersonalet og representant for andre ansatte ved skolen. Vi har mottatt innkallinger og referater fra alle styremøtene som er avholdt i 2015, og fra de møtene som er avholdt frem til april i Til sammen har styret hatt 12 møter i denne perioden. Dere har en innarbeidet praksis på å sende ut innkallingen til møtene ca. to uker før, og saksdokumentene senest en uke før dersom de ikke er klare på det tidspunktet innkallingen sendes ut. Referatene sendes ofte ut i to omganger, både kort tid etter møtet og sammen med innkallingen til det neste møtet. Vurdering Innkallingene vi har mottatt bekrefter at representantene med møte- og uttalerett får innkalling og sakspapirer til styremøtene, samt referatene fra møtene. Representantene får innkallingen og papirene i god nok tid slik at de har anledning til å forberede seg til møtene sammen med den gruppen de representerer. Konklusjon Vi vurderer at styret sørger for at alle de aktuelle representantene med møte- og uttalerett får innkalling til og referater fra styremøtene. Dette er i samsvar med regelverket.

7 Side 7 av 28 3 Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid 3.1 Rettslige krav Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. I forarbeidene til loven er det derfor lagt vekt på at skolen må gjøre «sitt ytterste» for at oppholdet ikke blir til skade for elevene (Ot.prp.nr ). Skolens plikter Skolens plikt til å jobbe systematisk og forebyggende (internkontroll) Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter et «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett etter til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a. Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende. Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a m.v. Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a. Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte. Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet. Fase 6: Skolens ledelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet. Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle, jf. 9a-4. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort. Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Systemet må hele tiden evalueres.

8 Side 8 av 28 Individuelt rettet arbeid: de ansattes handlingsplikt Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg: Den ansatte må undersøke saken Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer. Mistanke innebærer en «følelse» eller en antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse. Den ansatte må varsle skoleledelsen Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen. Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det viktige er at skolen har en omforent forståelse av når det skal varsles, og hvordan det skal skje. Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv. Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette. Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1, jf. over.

9 Side 9 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Kjennskap til hvordan elevene har det For å kunne arbeide systematisk og forebyggende for å oppfylle alle elevers rett til et godt psykososialt miljø må skolen kartlegge både elevenes generelle opplevelse og den enkelte elevs opplevelse av miljøet på skolen. Skolen gjennomfører Utdanningsdirektoratets obligatoriske Elevundersøkelse for og klasse på høsten hvert år. Våren 2016 gjennomførte skolen også den frivillige Elevundersøkelsen. Resultatene fra Elevundersøkelsen tas opp til diskusjon i personalgruppa hvert år, både på personalmøter og planleggingsdager. Etter Elevundersøkelsen høsten 2014 valgte både lærerne og elevene ut tre fokusområder som de ønsket å jobbe videre med det kommende skoleåret. Dette er noe dere ønsker å fortsette med, men resultatene fra Elevundersøkelsen høsten 2015 hadde dere ikke fått jobbet med på denne måten enda. I intervjuene fremkom det at de ansatte ikke kjente seg igjen i resultatene fra undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2015, og skolen valgte av den grunn å gjennomføre vårens undersøkelse for å ha et større grunnlag å jobbe ut fra. Når resultatene fra vårens undersøkelse var klare, ville dere bruke begge undersøkelsene for å gjøre en ordentlig vurdering og evaluering av siste skoleårs undersøkelser. I tillegg til Elevundersøkelsen har skolen lokale trivselsundersøkelser. Trivselsundersøkelsene gjennomføres på klassenivå, og det er kontaktlærers ansvar at de gjennomføres. Føringen fra rektor er at undersøkelsene skal gjennomføres månedlig. I skolens nye skolemiljøplan, som er en revidering og videreutvikling av den nåværende "Handlingsplan mot mobbing", heter det at det skal gjennomføres jevnlige trivselsundersøkelser, minimum annenhver måned. I våre intervjuer med rektor og lærerne fremstod det som en innarbeidet praksis at undersøkelsen ble gjennomført jevnlig. I de aller fleste klassene ble den tatt månedlig, noen ganger annenhver måned. Det var opp til kontaktlærer å vurdere når det var en passende tid og anledning i den enkelte klassen. De lokale trivselsundersøkelsene er bygd opp på ulike måter for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevene på ungdomstrinnet svarer på en undersøkelse via "It's learning", mens elevene på barnetrinnet svarer på en undersøkelse på papir. Fra dokumentasjonen vi har mottatt ser vi at spørsmålene til de yngste elevene dreier seg om de trives på skolen, om de har venner, om de lærer og om de opplever å få hjelp. For elevene på ungdomstrinnet er undersøkelsen litt mer omfattende, men også her handler det om trivsel, relasjon til lærerne, opplevelse av skolearbeidet og om de er blitt utsatt for krenkende adferd eller sett andre ha blitt det. Undersøkelsene er først og fremst ment å være til hjelp for den enkelte lærer for å vite hvordan det står til i klassen. Undersøkelsene er i utgangspunktet anonyme, men i intervjuene med lærerne kom det frem at de i praksis ikke er anonyme, fordi klassene er så små og lærerne vet såpass mye om elevene sine at de uansett kjenner igjen hvem som har svart hva. Det ble sagt at lærerne som regel alltid vet hvordan elevene har det, før de spør om det i en slik undersøkelse. De syntes likevel at det er viktig at undersøkelsene blir gjennomført systematisk, både for å vite hvordan klassen generelt har det, og hvordan den enkelte har det. Kontaktlærerne tar vare på undersøkelsene og kan sammenligne resultatene over tid. Kontaktlærerne har også ansvaret for å følge opp resultatene i klassene sine, men det gikk frem av intervjuene at det var lav terskel for å diskutere resultatene fra undersøkelsene i de faste personalmøtene. På personalmøtene er det en fast post på agendaen som handler om klassene og elevsituasjoner, der det er naturlig at resultatene drøftes dersom det er noe å ta tak i. Gjennom diskusjon av

10 Side 10 av 28 resultatene i personalmøtene følger dere med på trender over tid, og tar tak i utfordringer som vedvarer. Rektor blir informert fra kontaktlærerne dersom det er noe med resultatene som trenger oppfølging, både ved at hun er tilstede på personalmøtene og gjennom dialog utenom. Det er også blitt fremhevet, både i dokumentasjon, egenvurderingsskjemaer og gjennom intervjuene, at alle klassene har jevnlige klasseråd, ca. hver måned. Det er en føring fra rektor at trivsel alltid skal være tema i klasseråd ved oppstart av skoleåret. De lokale trivselsundersøkelsene brukes som utgangspunkt for hva det er naturlig å snakke om i klasserådene. Hvis det er noe i undersøkelsene som tilsier at dere bør snakke om trivsel, så gjør dere det. Gjennom intervjuene med lærerne fremgikk det også at hvordan man ønsker å ha det i klassen er et gjennomgangstema i klasserådene på alle trinn. Alle klassene har laget klasseregler. Elevene tas med i arbeidet med å lage klassereglene, og de får ta initiativ til melde inn andre saker til klasserådet. Poenget med klasserådene er blant annet at alle skal bli hørt og bli tatt på alvor. Skolen får i tillegg kjennskap til hvordan elevene har det gjennom loggbøker. Loggbøkene kan være enten for hele klassen eller for enkeltelever. I loggbøkene skriver dere ned hendelser og erfaringer, både fra klassesituasjoner og situasjoner i friminuttene. Bøkene oppleves som nyttig for å se sammenhengen i for eksempel utagerende adferd. I enkelte tilfeller er loggboken også nyttig for å finne egnede tiltak. To ganger i året gjennomføres det foreldresamtaler. I dokumentasjonen har vi sett at skolen har maler for foreldresamtalene, en mal for barnetrinnet og en mal for ungdomstrinnet. Det fremgår av malene at trivsel er tema på samtalene. I forkant av foreldresamtalene har kontaktlærer elevsamtaler. Denne formelle typen elevsamtale har også maler. På samme måte som for foreldresamtalene er det ulike maler for barnetrinnet og ungdomstrinnet, og trivsel er tema i begge malene. Intervjuene bekreftet at både elev- og foreldresamtaler gjennomføres, og at malene benyttes. Gjennom intervjuene med de ansatte ble det i tillegg fremhevet de mer uformelle samtalene med elevene som lærerne har i løpet av en skoledag eller -uke. Det er få elever i hver klasse, slik at lærerne har mulighet til å prate med elevene ofte, og dermed vet hvordan de har det. Vurdering Vi vurderer at skolen har mange kanaler å innhente kunnskap gjennom, om hvordan elevene har det på skolen. Gjennom den obligatoriske Elevundersøkelsen, de lokale trivselsundersøkelsene og klasserådene, i tillegg til observasjon både i klasserommene og ute i friminuttene, får dere kjennskap til og kunnskap om hvordan elevene generelt opplever skolemiljøet. Skolen får i tillegg kunnskap om hvordan den enkelte opplever miljøet gjennom uformelle samtaler med elevene i det daglige, og gjennom de mer formelle elev- og foreldresamtalene som gjennomføres hvert halvår. Konklusjon Vi vurderer at skoleledelsen sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt og den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet på skolen. Dette er i samsvar med regelverket.

11 Side 11 av 28 Skolens konkrete mål for å oppnå et godt miljø Skolen har en handlingsplan mot mobbing som ble tatt i bruk våren I tillegg har dere en skolemiljøplan som ble utarbeidet i februar i år, men som ikke var blitt tatt ordentlig i bruk. Det er meningen at skolemiljøplanen skal erstatte handlingsplanen, men elevrådet, foreldrerådet og styret skulle få uttale seg først, og eventuelt godkjenne den. Dette skulle skje i løpet av våren slik at planen kunne tas i bruk fra skolestart i august. Selv om skolemiljøplanen ikke var den gjeldende planen for skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø, kom det frem gjennom intervjuene at lærerne allerede hadde begynt å ta den i bruk. Det ble poengtert fra flere at de to planene ikke er i strid med hverandre, men at de heller utfyller hverandre i en periode frem til skolen vedtar at én plan skal være gjeldende. Det var lærerne selv som tok initiativ til å lage den nye planen, fordi handlingsplanen mot mobbing ikke dekket alt de ønsket å dekke, og de følte at ting ikke var helt på plass. Det ble fremhevet at den nye skolemiljøplanen er mer konkret og lettere å håndtere, og at den dekker mer enn bare mobbing. Alle lærerne har vært med på å jobbe med den nye planen. I handlingsplanen mot mobbing er det skissert et mål som heter at "alle elever ved Nidelven skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring". I skolemiljøplanen er det fremhevet at "arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Nidelven skole har som mål at hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet, at hver enkelt elev opplever et skolemiljø fritt for mobbing og krenkende atferd, at hver enkelt elev føler tilhørighet til og inkludering i egen klasse og skole og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte". Gjennom intervjuene var det hovedsakelig dette med "trygghet og trivsel" som ble fremhevet som et mål for skolen, i tillegg til at mange nevnte de tre fokusområdene som ble valgt ut i etterkant av Elevundersøkelsen 2014/2015. Ett av lærernes fokusområder var trivsel - at alle skal trives på skolen. Vurdering Alle lærerne har vært med på å utarbeide den nye skolemiljøplanen. Selv om denne planen formelt sett ikke er blitt tatt i bruk ennå, vurderer vi det slik at lærerne i stor grad har tatt i bruk den forståelsen og de rutinene som fremgår av skolemiljøplanen. Dette kommer også til uttrykk gjennom intervjuene, der flere viste til definisjoner og fremgangsmåter i denne planen, og hva årshjulet i planen sier om hvilket arbeid som skal gjøres i løpet av året. Målene i skolemiljøplanen speiler i stor grad de fokusområdene som ble valgt ut for det inneværende skoleåret, med fokus på trivsel. Intervjuene bekreftet at alle ansatte ved skolen har et stort fokus på trivsel både mellom elevene og mellom de ansatte og elevene, både i klasserommet, i friminuttene og i andre sammenhenger. Konklusjon Vi vurderer at skolen setter seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. Dette er i samsvar med regelverket.

12 Side 12 av 28 Skolens forebyggende tiltak Gjennom dokumentasjon og intervjuer har skolen gjort rede for flere tiltak som er satt i gang for å sørge for et godt skolemiljø. Et av tiltakene er trivselsleder, en ordning som kom i stand som følge av de tre fokusområdene som ble valgt ut etter skoleåret 2014/2015. Tiltaket trivselsleder går ut på at de eldste elevene har ansvar for å sette i gang en lek eller aktivitet i langfri. Denne ordningen har vært prøvd ut fra og med høsten 2015, med litt vekslende hell ifølge de elevene vi snakket med. Det fremgår også av referat fra elevrådsmøte i desember 2015 at det så langt hadde vært litt vanskelig å få med de andre elevene på aktivitetene, men at ordningen skulle fortsette fremover likevel. Det var et ønske at de største elevene deltok i større grad, slik at det ikke bare var de minste elevene som var med. Et annet tiltak som ble nevnt i noen av intervjuene, fra både lærere og elever, var en klubb for det ene klassetrinnet, som var blitt iverksatt som følge av utfordringer i elevgruppen. Det ble sett at det var behov for klassen å være sammen utover den vanlige klasseundervisningen, så det ble stelt i stand en samling fredag ettermiddag der elevene og lærerne lagde mat sammen, hørte på musikk og snakket om selvbilde. Vi ble også fortalt om andre konkrete tiltak som kortere langfriminutt og lesebenk i skolegården. Kortere langfri ble iverksatt fordi lærerne observerte at elevene kjedet seg de siste ti minuttene av friminuttet og da oppstod det gjerne konflikter og knuffing. Etter at friminuttet ble ti minutter kortere ble det mindre konflikter. Et tiltak som ikke var iverksatt enda, men som er påtenkt, var lesebenk. Det ble omtalt som et tiltak som kunne gi flere alternativer ute i skolegården, slik at ikke alle trengte å være med på lek eller ballspill, men heller kunne trekke seg tilbake og for eksempel lese en bok. Av mer generelle tiltak, som også kan være med på å skape og opprettholde et godt miljø, har skolen fast fellesmat for alle elevene to torsdager i måneden. Dette ble fremhevet som et veldig populært tiltak hos elevene og noe de gjerne ville ha hatt oftere. Ved fellesmat er det mat- og helse-gruppa som lager lunsj til hele skolen, og alle spiser sammen. I tillegg har skolen felles morgensamling med andakt, der respekt og nestekjærlighet ofte er et tema. Hvert år gjennomfører skolen en felles prosjektuke, der det velges ett tema som alle klassene jobber med. I forbindelse med prosjektuken deler dere gjerne inn elevene i grupper på tvers av trinnene. Det arrangeres også skolegudstjeneste en gang i halvåret, som elevene engasjeres i. Elevene engasjeres og deltar etter ønske og lyst, og oppgavene er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Det er både behov for de som vil opptre og ha en rolle i gudstjenesten, og for de som ønsker en mer støttende rolle i foreller etterkant. Vurdering Skolen satte i gang tiltaket "trivselsledere» for å øke trivsel og samhørighet ute i friminuttene, og for å øke trivsel og samhørighet i en klasse der det har vært utfordringer, er det blitt gjennomført klubbkveld. Skolen valgte å kutte ned på friminuttet da dere så at det ble mer uro og krangling de siste ti minuttene av langfriminuttene. Hele skolen er samlet til morgenandakt, fellesmat og til skolegudstjenester, og hvert år har dere prosjektuke som hele skolen er sammen om. Tiltakene som skolen har satt i gang er tiltak som både hver for seg, og sammen, har vist seg å bidra til et bedre miljø på skolen. Av intervjuene fremgår det at dere ønsker å være i forkant med tiltakene for å unngå konflikter og dårlig trivsel, og at når det skjer noe så er dere raskt ute med å prøve andre måter å organisere eller løse ting på.

13 Side 13 av 28 Konklusjon Vi vurderer at skoleledelsen sikrer at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. Dette er i samsvar med regelverket. Felles forståelse for krenkende ord og handlinger I handlingsplanen mot mobbing heter det at "skolen godtar ingen former for krenkende handlinger der noen blir utsatt for negativ behandling, enten fysisk eller psykisk". Det står videre at det ses spesielt alvorlig på krenkende handlinger i form av mobbing, og det vises til en definisjon på mobbing som går på at en person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og at det er en ubalanse i makt- og styrkeforholdet mellom mobber og mobbeoffer. Videre har planen en liste over hva negative handlinger kan innebære, og det listes opp erting, plaging, latterliggjøring, fysiske skader som slag, skubbing, sparking, klyping og fastholding, isolering, utfrysning, ryktespredning, bakvaskelse, manipulasjon, trusler og indirekte mobbing via sms, e-post, chatting og internett. I den nye skolemiljøplanen er det innledningsvis en definisjon på krenkende adferd/krenkende ord og handlinger. Denne definisjonen inkluderer mobbing, utestengning, vold, rasisme og diskriminering. Det står også formulert at elevene har ulike grenser for hva som oppleves som krenkende, og at det er elevenes egen oppfatning av å bli krenket som bestemmer i hvilken grad ord eller handlinger faller innenfor definisjonen. Det står videre at krenkende adferd også inkluderer krenkende ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. En av grunnene til at dere begynte arbeidet med å lage en ny plan var at den gamle planen ikke favnet om alt dere ønsket at den skulle. Den nye planen har derfor et bredere fokus og inneholder en videre definisjon som inkluderer krenkende adferd, også enkeltstående hendelser, i tillegg til mobbing. I noen av beskrivelsene i planen er det kun mobbing som er omtalt, men hovedsakelig omtales både mobbing og krenkende ord og handlinger. Som beskrevet ovenfor har lærerne allerede tatt i bruk den nye planen og dens innhold, selv om planen som dokument ennå ikke er offisielt vedtatt og tatt i bruk. Det fremgår av dokumentasjon og intervjuer at alle ansatte var med på å lage den nye planen og i den forbindelse har alle vært med på å utarbeide definisjonene. Det er dermed forståelsen i skolemiljøplanen dere legger til grunn for arbeidet med det psykososiale miljøet. Gjennom intervjuene har det også blitt fremhevet fra alle at dere har en lav terskel for å snakke sammen om enkelthendelser på skolen, og at dette er fast post på personalmøtene. Gjennom å diskutere saker sammen opplever dere at dere sikrer en enighet om hvilke hendelser dere skal reagere på, og hvordan dere skal reagere på de ulike hendelsene. Alle fastholder at skolen har en felles forståelse for hva som er krenkende adferd, og at de ansatte slår ned på de samme tingene. De to planene, både handlingsplanen og skolemiljøplanen, har vært planer for de ansatte ved skolen. Det er planlagt, som nevnt ovenfor, at den nye skolemiljøplanen skal diskuteres i elevrådet. Fra høsten 2016 er det tenkt at den skal være en plan som også elevene generelt skal ha kjennskap til. Ingen av elevene vi intervjuet kjente til den nåværende handlingsplanen for mobbing, men foreldrene vi snakket med mente å ha fått den utdelt i foreldremappa. Noen lærere var av den oppfatning av at elevene skulle ha kjennskap til handlingsplanen, men det var enighet om at den ikke var blitt delt ut til elevene. Noen fremhevet at elevene har fått indirekte kjennskap til innholdet i planen gjennom at lærerne har fortalt om de viktigste punktene i den.

14 Side 14 av 28 I tillegg til planene har skolen et ordensreglement. Dette blir alle elevene gjort kjent med, og må signere på ved oppstart. Ordensreglementet inneholder regler for hvordan elevene viser respekt og ansvar for seg selv og andre, hvordan de behandler skolen, skolegården og skolens utstyr og hvordan de skal oppføre seg i timene for best mulig utbytte av undervisningen. I tillegg er det en liste over hva som ikke er tillatt på skolen, og hvilke tiltak som kan iverksettes ved brudd på ordensreglementet. I listen over hva som ikke er tillatt, er det blant annet nevnt at det ikke er lov til å banne eller bruke krenkende språk eller å mobbe, plage eller bruke vold. I intervjuene kom det frem at lærerne går gjennom reglene i klassene, og at de snakker mye om hvordan man skal og ikke skal være mot hverandre. Alle klassene lager i tillegg egne klasseregler for hvordan de ønsker å ha det i klassen. Flere av elevene sa at de hadde snakket om krenkende adferd, og at de visste hvor grensa gikk for hva som var akseptabel oppførsel overfor andre. Vurdering Både lærerne og elevene fremhevet i intervjuene at det snakkes mye om hva som er akseptabel oppførsel på skolen, at dere prater om krenkende ord og handlinger og at elever kan oppleve ord og handlinger ulikt. Både rektor og lærerne har bekreftet at de ansatte alltid snakker sammen om enkelthendelser som oppstår på skolen, og diskuterer dem for å finne gode løsninger. Forholdene på skolen fremstår som oversiktlige, både ute og inne, og beskrivelsene fra de ansatte tyder på en bevissthet rundt det å ha kontroll på det som skjer. I enkelte av beskrivelsene i skolemiljøplanen er skolen litt inkonsekvent og omtaler kun mobbing, men gjennomgående har planen et fokus på både mobbing og krenkende adferd. Gjennom omtale av planen og hva som anses som god adferd, fremstår det likevel som tydelig at skolen har inkludert krenkende ord og handlinger i den felles forståelsen. I tillegg til en bevissthet rundt hva som er krenkende ord og handlinger, og et fokus på å ta tak i hendelser så fort de oppstår, har alle lærerne vært med på å arbeide frem den nye skolemiljøplanen. Både prosessen med å utarbeide denne, og selve dokumentet i seg selv, virker å ha gitt lærerne et bedre, felles verktøy for å ta tak i uønskede handlinger og hendelser blant elevene. Konklusjon Vi vurderer at skolen har en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger, at denne forståelsen inkluderer både mobbing, vold, rasisme, diskriminering og enkeltstående hendelser, og at elevene er blitt gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. Dette er i samsvar med regelverket. De ansattes handlingsplikt Handlingsplanen mot mobbing inneholder et kapittel som heter "Avdekking av mobbing". I kapittelet beskrives det blant annet hva de ansatte må være oppmerksomme på hos elevene, hvordan vakt- og tilsynsordningene ved skolen skal foregå, hvordan kommunikasjonen mellom lærer, elev og foreldre skal være, og det er skissert hvordan man skal gå frem ved mistanke om mobbing. Det står at alle har plikt til å melde umiddelbart til kontaktlærer ved den minste mistanke om mobbing og at ansatte på skolen skal innhente informasjon om mulig mobbing ved observasjon av elevene. I den nye skolemiljøplanen, kapittel 6 "Håndtering av mobbing og krenkende atferd", siteres det fra opplæringsloven 9a-3 andre ledd, som omtaler handlingsplikten. Dere oppsummerer handlingsplikten i en punktliste, og skriver at handlingsplikten gjelder hvis

15 Side 15 av 28 man ser, mistenker eller blir gjort oppmerksom på at en elev blir mobbet. Videre står det at handlingsplikten gjelder for alle ansatte ved skolen, inkludert ledere, lærere, vaktmester, kontorpersonale og rengjøringspersonale. Intervjuene med rektor og lærere bekrefter at alle de ansatte kjenner til handlingsplikten, og hva den innebærer, både gjennom informasjon fra ledelsen, gjennom diskusjoner på møter, fra HMS-permen som alle må lese og signere på at de er innforstått med, samt gjennom arbeidet med den nye skolemiljøplanen. Alle som oppdager hendelser eller mistenker at noen blir utsatt for noe som er krenkende, skal undersøke saken, varsle ledelsen og eventuelt gripe inn. Gjennom intervjuene fikk vi fortalt flere historier fra lærerne om hendelser de hadde oppdaget eller fått informasjon om, og det kom frem på hvilken måte de hadde tatt tak i situasjonene på. I de fleste tilfeller handlet det om å snakke med de involverte elevene, og eventuelt foreldrene, for å undersøke hva saken dreide seg om eller å observere elevene, gjerne etter samtale og drøfting med andre lærere, først og fremst kontaktlæreren til eleven eller elevene det dreide seg om. Videre har det kommet frem, både gjennom egenvurderingsskjemaene og gjennom intervjuene, at lærerne er tett på elevene i både timene og friminuttene, at de tar tak i situasjoner som krever det, gir tilsnakk umiddelbart ved uønsket språkbruk og korrigerer uønsket adferd når det er behov for det. Skolen har et skjema, "avviksmelding - trusler, vold, mobbing og annet", som de ansatte skal bruke for å melde inn hendelser til rektor. Det fremkom gjennom intervjuene at det var litt ulik forståelse av i hvilke tilfeller det skulle brukes. Dette bekreftes også gjennom enkelte av egenvurderingsskjemaene, der det er skrevet at varsling til rektor skjer enten gjennom uformelle samtaler eller skriftlig gjennom skjema. For noen av lærerne fremstod det som naturlig å fylle ut skjemaet for å varsle rektor, for andre var det naturlig å varsle på andre måter. Vurdering I skolemiljøplanen omtales handlingsplikten, og at den gjelder dersom man ser, mistenker eller blir gjort oppmerksom på at en eller blir mobbet. Som allerede omtalt ovenfor, er det enkelte av beskrivelsene i skolemiljøplanen som omtaler kun mobbing, selv om planen ellers har hovedfokus både på mobbing og krenkende adferd. Det er viktig at det fremgår tydelig at handlingsplikten ikke begrenser seg til mobbesaker. Gjennom intervjuer og egenvurderingsskjemaer er det blitt bekreftet at de ansatte i praksis ikke legger en så snever forståelse til grunn for hvilke situasjoner de tar tak i. Rektor sørger for at de ansatte kjenner til handlingsplikten, og at den innebærer å undersøke saken, varsle ledelsen og eventuelt gripe inn dersom de har mistanke eller informasjon om at en elev er blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kjennskap til handlingsplikten gis gjennom informasjon ved oppstart hvert skoleår, ved at de ansatte blir bedt om å lese gjennom HMS-permen ved oppstart av hvert skoleår og signere på det, og gjennom at dere ofte snakker om innholdet i handlingsplanen og skolemiljøplanen både på personalmøter og planleggingsdager. Rektor har ønsket at de ansatte skal bruke skjemaet «avviksmelding» når de skal varsle henne om hendelser med krenkende adferd eller mobbing. Ikke alle lærerne har benyttet dette skjemaet når de har varslet rektor. Noen har i stedet valgt å varsle muntlig eller på andre måter. Det er likevel bekreftet gjennom intervjuer at varslingene kommer frem til rektor, selv om det er ulik fremgangsmåte og ulik terskel for bruk av skjemaet. Vi ser at en uklar fremgangsmåte for varsling kan medføre at det i enkelttilfeller kan glippe, og at rektor ikke blir varslet om de sakene hun skal varsles om. Vår vurdering er likevel at rektor har sikret at de ansatte kjenner til sin plikt til å varsle, og at hun er blitt varslet

16 Side 16 av 28 om alle episoder med mobbing eller krenkende handlinger, selv om varslingen har foregått på ulik vis. Vi vurderer at de ansatte ved skolen virker å ha lav terskel både for å undersøke forhold de blir gjort oppmerksomme på eller oppdager, og til å gripe inn i situasjoner dersom det er behov for det. Vi vurderer også at lærerne varsler skoleledelsen om de hendelsene de observerer eller blir gjort oppmerksomme på. Dette bekreftes gjennom intervjuer, samt utfylte skjemaer som beskriver hendelser der ansatte har oppdaget, undersøkt og grepet inn i situasjoner. Konklusjon Vi vurderer at skoleledelsen sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke forholdet, varsle skoleledelsen og eventuelt gripe inn, og hvordan de skal undersøke, varsle og gripe inn, når de har mistanke om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Dette er i samsvar med regelverket. Vi vurderer likedan at de ansatte undersøker de faktiske forholdene når de har mistanke eller informasjon om at en elev er blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, at de ansatte varsler skoleledelsen og at de ansatte griper inn dersom det er nødvendig og mulig. Dette er i samsvar med regelverket. Oppfølging av varslinger I skolens handlingsplan mot mobbing er det et avsnitt som handler om skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket. Avsnittet består av en lang kulepunktliste som gjelder kontaktlærers oppfølging. Til slutt i denne listen er det to punkter som heter "informere rektor om ønsker om enkeltvedtak" og "kort skriftlig rapport leveres til rektor". Videre beskrives rektors oppfølging som består av å skrive enkeltvedtak, bistå kontaktlærer i oppfølging av saker og eventuelt kontakte andre instanser ved behov. Skolemiljøplanen har et tilsvarende kapittel 6.1 "Prosedyre ved mistanke om mobbing og krenkende atferd", der det beskrives hvordan ansvarsfordelingen er mellom ansatt som ser hendelsen, rektor og kontaktlærer når det gjelder oppfølgingen av hendelser. Videre beskrives det i kapittel 6.2 at ved varsling fra ansatte om kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, så skal rektor etter å ha undersøkt saken, avgjøre om det skal fattes enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3 andre ledd. I planen beskrives det videre at dersom eventuelle tiltak iverksettes gjennom et enkeltvedtak, så skal tiltakene evalueres gjennom observasjon og samtale. Det skal også foretas en vurdering av om det er behov for ytterligere tiltak. I dokumentasjonen dere har sendt inn til oss inngår det utfylte eksempler av skjemaet "avviksmelding". Disse eksemplene viser hvordan rektor følger opp de varslingene hun får gjennom utfylte skjemaer. Gjennom intervjuene fremkom det også at rektor i stor grad er tilstede i skolehverdagen, at det er lav terskel for å prate med rektor - både for lærere og elever - og at rektor på den måten blir involvert i mange saker tidlig i prosessen. Som omtalt i kapittelet ovenfor om forebyggende tiltak, har vi sett at skolen, gjennom observasjon, har oppdaget behov for å sette i verk tiltak for skolemiljøet. Det var enighet blant lærerne om at observasjoner og varslinger til rektor er blitt tatt tak i og at det er blitt iverksatt tiltak. Eventuelle tiltak er også blitt vurdert og evaluert fortløpende. Dette bekreftes blant annet gjennom et oppfølgingsvedtak som dere har fattet. Vurdering Fremgangsmåten som beskrives i handlingsplanen mot mobbing legger i for stor grad ansvaret på kontaktlærer. Ved avdekking av mobbing eller krenkende handlinger, skal

17 Side 17 av 28 rektor varsles og involveres på et tidlig tidspunkt. Skolemiljøplanen fremstiller derimot en fremgangsmåte som oppfyller lovens krav, der det allerede i punkt to står at den ansatte, etter å eventuelt ha grepet inn i situasjonen, skal varsle rektor. Gjennom dokumentasjon og intervjuer har vi sett og hørt at rektor følger opp de varslingene hun får, og at det er lav terskel for å vurdere tiltak, fordi dere ikke ønsker at noe skal få vokse og bli et stort problem. Skolen evaluerer og vurderer fortløpende hvilke tiltak som eventuelt må justeres for å ha best mulig effekt for den eller de elevene det gjelder. Konklusjon Vi vurderer at skoleledelsen sikrer at varslinger fra ansatte følges opp. Videre vurderer vi at ledelsen sikrer at skolen iverksetter tiltak når det avdekkes at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt skolemiljø ikke er ivaretatt. Vi vurderer også at ledelsen sikrer at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevens eller elevenes rett blir ivaretatt. Dette er i samsvar med regelverket. Evaluering av skolens arbeid Skoleledelsens evaluering av det samlede arbeidet med forebyggende tiltak og individuelt rettet arbeid vil bli vurdert sammen med evaluering av det samlede arbeidet med medvirkning, informasjon og forvaltning i kapittelet nedenfor.

18 Side 18 av 28 4 Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning 4.1 Rettslige krav Skolens plikter Skolen har plikt til å fatte enkeltvedtak Elever og foreldre har rett til å be skolen om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 tredje ledd. Skolen har plikt til å gjøre alle elever og foreldre kjent med denne retten dersom de henvender seg til skolen. Informasjonen må formidles slik at det er forståelig for elever. Dette innebærer at innholdet/formidlingen må tilpasses ulike elevgrupper og årstrinn. Når skolen får en slik forespørsel fra en elev eller forelder, så har skolen plikt til snarest mulig å behandle saken etter forvaltningsloven. Det vil si at skolen ved rektor må undersøke om eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø og deretter fatte et enkeltvedtak i saken, og at dette må skje så raskt som mulig. Enkeltvedtaket kan enten inneholde et tiltak som foreldrene eller eleven ber om eller et helt annet tiltak. Enkeltvedtaket kan også konkludere med at det ikke skal settes inn tiltak fordi skolen ikke mener det er nødvendig. I alle tilfeller må skolen fatte et enkeltvedtak, og følge reglene som gjelder for enkeltvedtak i forvaltningsloven. Forvaltningsloven stiller følgende krav til enkeltvedtaket: Det må være skriftlig, jf. 23. Det må vise til reglene som vedtaket bygger på og beskrive de faktiske forholdene som har hatt betydning i saken, jf. 24 og 25. Det må inneholde informasjon om retten til å klage, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. 27. Skolen kan heller ikke sette egne begrensninger i klageretten, for eksempel ved å kreve at klage må være begrunnet. Det må inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter etter 18 og 19, jf. 27 tredje ledd. I tillegg har skolen plikt til å utrede saken godt nok, jf. 17, i tillegg til å ivareta reglene om taushetsplikt, jf e. Dersom forespørselen om tiltak gjelder det psykososiale miljøet til flere elever og det systematiske arbeidet ved skolen, er det enda flere som kan be om tiltak etter 9a-3 tredje ledd. Elev og foreldre skal forstås i vid forstand, det vil si at forespørselen kan komme fra grupper av foreldre eller elever, foreldrekontakter, elevrådsmedlemmer samt råd og utvalg ved skolen. Det stilles ingen krav til forespørselen, det vil si at den både kan være muntlig eller skriftlig. Dersom skolen er i tvil om at en elev eller forelder har bedt om tiltak, må skolen avklare dette med vedkommende elev eller forelder. Skolen har veiledningsplikt overfor elever og foreldre, jf. forvaltningsloven 11. Alle slike forespørsler må videreformidles til rektor, da det er rektor som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Skolen har plikt til å sikre brukermedvirkning Det er flere grupper og råd som har rett til å bli involvert i skolemiljøarbeidet, eller bli orientert om forhold som gjelder skolemiljøet.