TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: /6220 Deres dato: Deres referanse: Rudolf Steinerskolen i Oslo ved styrets leder Postboks 25 HOVSETER 0705 OSLO TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Rudolf Steinerskolen i Oslo Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 35 Sammendrag Utdanningsdirektoratet har høsten 2016 gjennomført tilsyn med Rudolf Steinerskolen i Oslo. Temaene for tilsynet er "styrets sammensetning og møte- og uttalerett" og "skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø". Styrets sammensetning og møte- og uttalerett Rudolf Steinerskolen i Oslo er en stiftelse, og styret ved skolen skal bestå av fem styremedlemmer og to varamedlemmer. Styret er ikke valgt i tråd med stiftelsens egne vedtekter. Informasjonen om styrets sammensetning som er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene stemmer ikke overens med det valgte styret. Styret har ikke sørget for at representanter for undervisningspersonalet, andre tilsatte, elevrådene og foreldrerådet har fått innkalling til eller referater fra styremøtene. Elevenes psykososiale miljø - forebyggende og individuelt rettet arbeid Skolen har ikke satt seg et konkret mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. Skoleledelsen sikrer ikke at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt eller den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet på skolen. Skolen har flere generelle forebyggende tiltak som de har satt i gang, men de er i hovedsak ikke basert på kunnskapen om tilstanden på skolen. Skolen har videre ikke en felles forståelse for krenkende ord og handlinger, som inkluderer mobbing, vold, rasisme, diskriminering og enkeltstående hendelser. Skoleledelsen sikrer at de ansatte kjenner til sin handlingsplikt. Derimot sikrer de ikke at de ansatte alltid vet når og hvordan de skal undersøke, eventuelt gripe inn og varsle ledelsen når de har mistanke eller informasjon om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det er også slik at de ansatte ikke alltid undersøker, griper inn og varsler til skoleledelsen. Når skoleledelsen mottar varslinger fra de ansatte har de bestemt hvordan de skal følge det opp. Ledelsen sikrer at skolen setter i verk tiltak hvis det psykososiale miljøet ikke er ivaretatt på en god måte, og at skolen justerer tiltakene hvis de ikke har ønsket effekt. Elevenes psykososiale miljø - medvirkning, informasjon og forvaltning Skoleledelsen sikrer at elever og foreldre er kjent med sin rett til å be om tiltak som angår det psykososiale miljøet. Skoleledelsen sørger videre for å fatte enkeltvedtak med tiltak når foreldre eller elever ber om det. Skoleledelsen sikrer derimot ikke alltid at de fatter et vedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første enkeltvedtaket ikke fører til noen endring for elevens trivsel. Skolens enkeltvedtak viser til bestemmelsene i loven og beskriver de faktiske forholdene i saken. Vedtakene tar også stilling til, og begrunner, om retten til et godt psykososialt miljø er brutt. Det fremgår av vedtakene hvilke tiltak som skal iverksettes, men det fremgår ikke alltid hvilke hensyn som er vektlagt i avgjørelsen som er tatt. Vedtakene inneholder informasjon om klageretten og retten til å se sakens dokumenter, men skolen har satt egne begrensninger i klageretten, noe det ikke er anledning til. Skoleledelsen sikrer at foreldrerådet blir orientert om det psykososiale miljøet på skolen og at de tas med i planleggingen og gjennomføringen av tiltak. Derimot sikrer ikke skoleledelsen at elevene og elevrådet engasjeres i planlegging og gjennomføring av skolemiljøarbeidet. Skoleledelsen sørger ikke for å evaluere det samlede arbeidet med forebyggende tiltak, individuelt rettet arbeid, medvirkning, informasjon og forvaltning. Vedtak Denne rapporten er et enkeltvedtak. Styret ved Rudolf Steinerskolen i Oslo får en frist for å redegjøre for retting av påleggene.

3 Side 3 av 35 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Rudolf Steinerskolen i Oslo Om gjennomføring av tilsynet med Rudolf Steinerskolen i Oslo Om tilsynsrapporten Styrets sammensetning og møte- og uttalerett Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...34

4 Side 4 av 35 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Rudolf Steinerskolen i Oslo Rudolf Steinerskolen i Oslo ligger på Hovseter i Oslo kommune. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b, på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning". Skolen er godkjent for maksimalt 590 elever. Per 1. oktober 2016 hadde skolen totalt 425 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. Høsten 2016 fikk skolen utbetalt ,- i elevtilskudd. Foruten årlig tilsyn med skolens årsregnskap, har vi ikke tidligere ført tilsyn med skolen. Skolens organisering Skolen har en ledergruppe bestående av daglig leder og tre trinnledere. De ansatte består ellers av klasselærere, lærere, assistenter og øvrige tilsatte. Skolen er organisert med et barnetrinn og et ungdomstrinn. 1. klasse holder til i et lokale for seg (Barnebråten), mens barnetrinnet for øvrig og ungdomstrinnet holder til på hovedskoleanlegget. Skolen har også fritidshjem (SFO) opp til 4. trinn.

5 Side 5 av Om gjennomføring av tilsynet med Rudolf Steinerskolen i Oslo Vi åpnet tilsyn med Rudolf Steinerskolen i Oslo i brev av 22. august Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett, jf. friskoleloven 5-1 første og annet ledd Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid, jf. friskoleloven 2-4 annet ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og annet ledd og 9a-4 Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og tredje ledd, 9a-4, 9a-5 og 9a-6. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 19. desember I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten innen 16. januar Vi har ikke fått noen kommentarer fra skolen. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer med elever, elevråd, foreldreråd, lærere, fritidshjemmedarbeidere, trinnledere, daglig leder og styreleder 17., 18., 19., 20. og 28. oktober 2016 Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 35 2 Styrets sammensetning og møte- og uttalerett 2.1 Rettslige krav Styrets sammensetning Friskoler godkjent etter friskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, og styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Dette følger av friskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med friskoleloven med forskrifter og skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Tilsynet er i denne sammenheng begrenset til kontroll av om skolen har oppnevnt styret i samsvar med foretakets egne vedtekter. Møte- og uttalerett Friskoleloven 5-1 andre ledd gir møte- og uttalerett på styremøtene til daglig leder og personer fra nærmere angitte interessegrupper. Disse er: a) en representant for vertskommunen b) en representant for elevrådet c) en representant for foreldrerådet d) en representant for undervisningspersonalet e) en representant for andre tilsatte ved skolen f) daglig leder Formålet med å gi gruppene i punkt a-e møte- og uttalerett, er å sikre dem informasjon om - og innflytelse på - styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om enkelte av styrets medlemmer tilhører de samme interessegruppene, fordi de kan ha ulike interesser i enkelte saker. Representantene for interessegruppene skal representere og uttale seg på vegne av denne gruppen, mens det bare er styremedlemmene som har et formelt styreansvar. Alle representantene har rett til å være til stede under møtene i styret uansett hvilke saker som skal opp til behandling. Hvis en av representantene, typisk fra elevrådet, ikke er myndig, skal styret sørge for at denne representanten forlater møtet under behandling av saker der det er taushetsplikt etter lov og forskrift, jf. friskoleloven 5-1 fjerde ledd. Alle representantene har rett til å si sin mening, og til å få sine uttalelser protokollført. For å sikre en betryggende saksbehandling skal innkalling til styremøtene og referat fra møtene sendes til alle styremedlemmene, representantene for de ulike interessegruppene og daglig leder. Innkallingen må sendes i god tid. Dette sikrer at alle kan forberede seg til møtet, for eksempel ved å diskutere agendaen med gruppen de representerer.

7 Side 7 av Våre observasjoner og vurderinger Styrets sammensetning Rudolf Steinerskolen i Oslo er en stiftelse, og i vedtektene heter det at stiftelsen skal ha et styre på fem medlemmer og to varamedlemmer. Medlemmene i styret velges for to år av gangen. Valg til styret skal holdes årlig, og innen utgangen av september. I følge vedtektene velges styreleder av skolens medarbeidere ved særskilt valg. Styreleder skal ikke være ansatt ved skolen, men være nært knyttet til skolens virksomhet. Videre velges to styremedlemmer og ett varamedlem av skolens medarbeidere. Disse medlemmene skal være ansatte ved skolen. De siste to styremedlemmene og det siste varamedlemmet velges av skolens foreldreforening (Rudolf Steinerskolens Venner - RSV), og må være foreldre ved skolen. Vi har mottatt referat fra generalforsamlingen i RSV, avholdt 7. desember 2015, der to representanter til styret er blitt valgt. C. Zimmermann ble valgt som ett av de to medlemmene til styret, mens F. G. Kjerschow ble valgt som varamedlem. Vi har også mottatt et referat fra møte i RSV, avholdt 6. juni 2011, der E. Tronsmo ble valgt som styremedlem. Videre har vi mottatt referat fra lærermøtet den 8. oktober 2015, der de ansatte valgte P. Ingebrigtsen og E. Gabriel som styremedlemmer for lærerne. G. Backer ble valgt som varamedlem. Vi har gjennom intervjuer fått informasjon om at P. Ingebrigtsen har sluttet som ansatt ved skolen, og at G. Backer derfor har trådt inn i styret som styremedlem. Vi har i etterkant av det stedlige tilsynet mottatt referat fra lærermøtet den 27. oktober 2016, der H. Andersen ble valgt som nytt varamedlem til styret. Når det gjelder valg av styreleder har skolen sendt inn referat fra medarbeidermøte den 22. november Det fremgår av referatet at medarbeiderne sluttet seg til valgkomiteens innstilling og valgte A. M. Reistad som ny styreleder fra og med 1. januar I etterkant av det stedlige tilsynet har vi mottatt referat fra lærermøte, avholdt 3. september 2015, der det heter at valgkomiteen innstiller A. M. Reistad til ny periode som styreleder. Det står i referatet at synspunkter på dette måtte meddeles valgkomiteen innen førstkommende tirsdag klokken Vi har ikke mottatt nyere dokumentasjon vedrørende dette valget. Vurdering Foreldreforeningen valgte ett styremedlem og ett varamedlem i desember Dette er ikke i tråd med egne vedtekter som sier at valg skal gjøres innen utgangen av september. I vedtektene heter det at medlemmene i styret velges for to år om gangen. E. Tronsmo, som er det andre styremedlemmet valgt av foreldreforeningen, ble valgt i juni Hennes periode på to år løp dermed ut i juni Vi har ikke mottatt dokumentasjon på at hun er blitt gjenvalgt verken i 2013 eller i Valg av representanter fra foreldreforeningen er dermed ikke i tråd med skolens egne vedtekter. De ansatte valgte to styremedlemmer og ett varamedlem i oktober Fordi P. Ingebrigtsen har sluttet ved skolen og G. Backer har gått inn i styret som styremedlem, har de ansatte valgt ett nytt varamedlem i oktober Verken valget i 2015 eller i 2016 er foretatt innen den fristen som er nedfelt i vedtektene. Valg av representanter for de ansatte er dermed ikke i tråd med skolens egne vedtekter. Styreleder ble valgt for en toårsperiode fra og med 1. januar Denne perioden utløp 1. januar Vi har mottatt dokumentasjon på at det fra valgkomiteens side ble

8 Side 8 av 35 innstilt et gjenvalg av styreleder, i september Skolen har ikke dokumentert at A. M. Reistad faktisk ble gjenvalgt som styreleder høsten Valg av styreleder er dermed ikke i tråd med skolens egne vedtekter. I enhetsregisteret er P. Ingebrigtsen fortsatt oppført som styremedlem og G. Backer er oppført som varamedlem. F. G. Kjerschow er oppført som styremedlem, men er valgt som varamedlem. Skolens registrering i Enhetsregisteret stemmer dermed ikke overens med det nåværende styret ved skolen. Konklusjon Styret er ikke oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen drives etter, jf. friskoleloven 5-1 første ledd, så lenge skolens styre ikke er oppnevnt i samsvar med egne vedtekter. Opplysningene som er registrert i Brønnøysundregistrene stemmer ikke overens med dokumentasjonen og opplysningene vi har mottatt fra skolen. Møte- og uttalerett til styremøtene Dere har sendt inn en oversikt over representanter med møte- og uttalerett til styremøtene. Listen inneholder styrets leder og de representantene som er valgt til medlemmer i styret av henholdsvis foreldreforening og ansatte, som omtalt ovenfor. I tillegg er daglig leder og administrasjonsansvarlig nevnt som representanter som har rett til å møte og uttale seg. Dere har også listet opp en representant for bydel Vestre Aker og en representant for elevrådet for klasse. Skolen har i tillegg et elevråd for klasse som ikke har en representant med møte- og uttalerett til styret. Vi har mottatt innkallinger og referater fra styremøtene som er avholdt i perioden september 2015 til september Tilsammen har styret hatt sju møter i denne perioden. Innkallingene viser hvem som har mottatt saksliste med tilhørende dokumenter og referat. Innkallingene til styremøtene, med saksliste, sakspapirer og referat fra forrige møte, er blitt sendt ut i varierende tid før møtene. For tre av de sju møtene (1. september 2015, 15. desember 2015 og 10. februar 2016) er agenda og papirer sendt ut seks eller sju dager før møtene. For ett møte (14. september 2016) er innkalling sendt ut tolv dager før møtet, mens for ett annet (25. mai 2016) er det sendt ut dagen før selve styremøtet. For de to siste møtene (2. november 2015 og 13. april 2016) fremgår det ikke på hvilket tidspunkt saksliste med dokumenter og referat ble sendt ut. Vurdering Styremedlemmene og skolens daglige leder får innkalling til og referat fra styremøtene. Skolen har styremedlemmer som representerer foreldrene og de ansatte. Foreldrene og de ansatte har utenom dette ikke valgt representanter med møte- og uttalerett til styremøtene. Representanter for foreldrerådet og de ansatte har dermed ikke fått innkalling til eller referat fra styremøtene, slik loven krever. Innkallingene vi har fått tilsendt viser at elevrådsrepresentanten aldri er blitt kalt inn. Dette er ikke i samsvar med regelverket. For å oppfylle elevrådenes rett til å bli hørt i styremøtene, må elevrådene enten i fellesskap velge én representant på vegne av begge elevrådene, eller elevrådene må velge hver sin representant som får møte- og uttalerett. At det gis møte- og uttalerett til en representant for elevrådet for trinn er ikke tilstrekkelig for å ivareta elevrådet på barnetrinnet sin rett til å bli hørt. Gjennom intervjuene fremkom det at det var usikkerhet knyttet til oppnevningen av representanten fra bydelen, og hvorvidt det var Oslo kommune sentralt som hadde

9 Side 9 av 35 oppnevnt en bydelsrepresentant på sine vegne. Vi har mottatt en kopi av et brev som Utdanningsetaten i Oslo Kommune sendte til privatskolene i kommunen i oktober I brevet viser de til at de ofte får innkalling til å møte i styremøtene for de private skolene, og ønsker å orientere om at de ikke har anledning til å møte i styremøtene. Kommunen har en rett til å møte i styremøtene, men ikke en plikt, og har dermed også anledning til å si fra seg retten til å motta innkallinger til møter. Skolen må derfor ta kontakt med kommunen for å avklare om de ønsker å motta innkallinger med saksliste, samt referater fra styremøtene. Dersom kommunen bekrefter at de ikke ønsker å motta dette, er ikke skolen pliktig å kalle inn kommunen til styremøtene. Innkallingene til styremøtene, med tilhørende saksliste, saksdokumenter og referat fra forrige møte, er blitt sendt ut til styremedlemmene og daglig leder alt fra én dag før møtet til tolv dager før møtet. I to av tilfellene er det ikke dokumentert når dette ble sendt ut. Styret har ingen fast praksis for når agenda og papirer skal sendes ut. Kravet om at innkallinger og sakspapirer skal sendes ut i rimelig tid før styremøtet, innebærer etter vår vurdering at det sendes ut minimum én uke før møtet. Representantene med møte- og uttalerett må ha nok tid til å drøfte saker med den gruppa de representerer dersom de ønsker det. For å oppfylle kravet om å gi de ulike representantene en reell møte- og uttalerett, må styret sørge for at innkallingene sendes ut i god nok tid til alle. Konklusjon Styret har ikke sørget for at representanter for elevrådene, foreldrerådet, undervisningspersonalet og andre tilsatte ved skolen har fått innkalling til styremøtene i rimelig tid før styremøtene eller referater fra styremøtene. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 5-1 andre ledd.

10 Side 10 av 35 3 Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid 3.1 Rettslige krav Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. I forarbeidene til loven er det derfor lagt vekt på at skolen må gjøre «sitt ytterste» for at oppholdet ikke blir til skade for elevene (Ot.prp.nr ). Skolens plikter Skolens plikt til å jobbe systematisk og forebyggende (internkontroll) Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter et «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a. Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende. Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a m.v. Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a. Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte. Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet. Fase 6: Skolens ledelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet. Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle, jf. 9a-4. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort. Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Systemet må hele tiden evalueres.

11 Side 11 av 35 Individuelt rettet arbeid: de ansattes handlingsplikt Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg: Den ansatte må undersøke saken Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer. Mistanke innebærer en «følelse» eller en antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse. Den ansatte må varsle skoleledelsen Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen. Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det viktige er at skolen har en omforent forståelse av når det skal varsles, og hvordan det skal skje. Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv. Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette. Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1, jf. over.

12 Side 12 av Våre observasjoner og vurderinger Kjennskap til hvordan elevene har det For å kunne arbeide systematisk og forebyggende for å oppfylle alle elevers rett til et godt psykososialt miljø må skolen kartlegge både elevenes generelle og den enkelte elevs opplevelse av miljøet på skolen. Skolen har en "Tiltaksplan mot mobbing" som er blitt utarbeidet forrige skoleår og som ble godkjent av styret i mai Tiltaksplanen inneholder en oversikt over hva du skal gjøre hvis du ser, hører om eller har mistanke om at det foregår mobbing, og lister opp fremgangsmåte avhengig av om du er forelder, medarbeider, elev, klasselærer, trinnleder eller daglig leder. Videre inneholder tiltaksplanen et avsnitt om definisjonen av mobbing, forebyggende arbeid mot mobbing, avdekking av mobbing og dårlig miljø, samt reaksjonsformer/prosedyre ved mobbing eller mistanke om mobbing. I kapittelet som omhandler forebyggende arbeid mot mobbing er det listet opp at samtale om miljøet på skolen skal gjennomføres minimum to ganger per år i alle klasser og eventuelt flere ved behov, det skal være tema to ganger per år i foreldremøter, to ganger per år i lærermøtets fellesdel og to ganger per år i RSV. Videre står det at skolen skal gjennomføre Elevundersøkelsen og skolens interne spørreundersøkelse om trivsel, og at resultatene skal registreres sentralt. I etterkant av undersøkelsene skal den enkelte klasse, klasserepresentantene, RSV-ledelsen og skoleledelsen orienteres om resultatene og drøfte dem. Videre er det nevnt at det i konferansetimene skal fokuseres på det sosiale miljøet i tillegg til det faglige. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig på de to obligatoriske trinnene som er 7. og 10. trinn. Resultatene fra Elevundersøkelsen i fjor var litt svakere enn tidligere, uten at ledelsen kunne si noe om hvorfor det var slik. Det førte ikke til noen konkret oppfølging eller noen konkrete tiltak. Skolens egne spørreundersøkelsen om miljøet i klassen som gjennomføres årlig, skal være gjennomført innen utgangen av november. Av intervjuer med skolens ledelse og lærere fremgikk det at denne undersøkelsen brukes på 2. til 10. trinn. Den brukes ikke for 1. trinn på Barnebråten. Det er ingen fast praksis for å kontrollere om undersøkelsen gjennomføres og selv om det i skolens tiltaksplan heter at resultatene skal registreres, fremkom det av intervjuene at det er ikke noen rapporteringsplikt på resultatene. Ledelsen stoler på at lærerne melder fra hvis det er noe bekymringsverdig i resultatene i klassen. Det er videre ingen fast praksis for hvordan resultatene fra undersøkelsene brukes. De ulike klassene på skolen har klassens time i løpet av skoleuka. I klassens time kan alle som vil, få anledning til å si litt om hvordan de har det. Det er ingen faste føringer for gjennomføringen av klassens time, hva de skal innebære eller hvilke temaer de skal ta opp med elevene. Skolen har en sjekkliste for klasselærerne, der ett av punktene er å gjennomføre en skole-hjem-samtale hver høst og vår. Samtalen gjennomføres med de foresatte, og sosial trivsel er blant temaene som skal diskuteres i samtalen. I etterkant av det stedlige tilsynet har vi mottatt to maler for slike samtaler; én mal for konferansetime med foreldre på barnetrinnet og én mal for konferansetimer med foreldre og elever på ungdomstrinnet. Malene er datert oktober I intervjuene med skolens ansatte var det ingen som nevnte malene og at de ble brukt ved gjennomføring av konferansetimer. Det fremgikk ellers fra intervjuene med ledelsen og de ansatte at skolen får informasjon om elevene gjennom observasjoner fra lærerne og foreldrene. I tillegg ble det fremhevet at de har mye inspeksjon i friminuttene, og at lærerne generelt er tett på elevene

13 Side 13 av 35 gjennom skoledagen. Skolens undervisningsform er basert på samtaler med elevene. Mye ansvar hviler på klasselærerne, og tillit til at klasselærerne bringer informasjon videre til ledelsen hvis de avdekker noe. Det er klasselærerne som kjenner elevene best og kan se endringer over tid. Hvis elevene har noe på hjertet kan de gå til lærere, trinnledere eller andre voksne på skolen. I noen klasser finnes det en postkasse der elevene kan legge en lapp dersom det er noe de vil si fra om. Vurdering Selv om skolen har flere ulike kilder til hvordan elevene, både generelt og individuelt, opplever miljøet på skolen, vurderer vi at informasjonen er lite systematisk. Utover gjennomføringen av den lokale trivselsundersøkelsen hver høst og foreldresamtalene hvert halvår, er det få føringer fra ledelsen om hvordan lærerne skal innhente og behandle informasjon om og fra elevene. Når det gjelder Barnebråten er skoleledelsen usikre på hvordan de kartlegger elevenes trivsel der. Ledelsen regner med å få vite om det, dersom det er noe med elevene på 1. trinn som de trenger å vite om. Totalt sett er det ingen oppfølging eller kontroll av om samtaler om miljø eller deling av resultater fra undersøkelser gjennomføres i tråd med det som er omtalt i tiltaksplanen. Fra ledelsens side er det ingen systematisk oppfølging av hvilken informasjon lærerne har, og hva den sier om elevenes opplevelse av skolemiljøet. Ledelsen har tillit til at lærerne kommer til dem hvis det er noe bekymringsfullt med miljøet i klassene. Ledelsen etterspør for eksempel ikke resultatene fra de lokale trivselsundersøkelsene. Skolen har sett på resultatene fra Elevundersøkelsen, men ikke hatt noen fast praksis for å bruke resultatene inn i skolemiljøarbeidet sitt. Det er videre ingen systematisk deling av informasjon om hvordan elevene opplever miljøet på skolen. I den grad informasjon om trivsel eller resultater fra spørreundersøkelser drøftes i for eksempel lærermøter, blir det for tilfeldig hva som deles og ikke deles, da noen deler mer enn andre og det ikke er noen forventning om at alle skal dele informasjon fra sin klasse. Skolens ansatte får på den måten ingen samlet oversikt over hvordan elevene opplever miljøet. På barnetrinnet gjennomføres det foreldresamtaler uten elevene tilstede. På ungdomstrinnet får elevene være med på foreldresamtalene. Ingen av elevene vi pratet med hadde hatt elevsamtale alene med sin lærer, og lærerne bekreftet at dette ikke var noe de var pålagt å gjennomføre. Enkelte lærere gjennomfører elevsamtaler hvis det er noe spesielt. Ingen hadde elevsamtaler med alle elevene systematisk. Elevene vi snakket med etterlyste flere kanaler for å kunne snakke med læreren sin. Ikke alle synes det er like naturlig, eller ønsker, å snakke om hvordan de har det i klassens time. For mange elever kan det også være en terskel at de selv må oppsøke læreren sin og be om en prat, istedenfor at læreren kaller inn alle elevene til en elevsamtale. Alt i alt fremstår informasjonen som skolen får, både om elevene generelt og enkeltelevene, som for vilkårlig og personavhengig. Skoleledelsen har ingen klare føringer for innsamling av informasjon om elevenes opplevelse av skolemiljøet. Gjennom intervjuene fremkom det at lærerne har kjennskap til situasjonen i egen klasse, men ledelsen har basert seg på en tillit til at lærerne selv vurderer hvilken informasjon de synes det er nødvendig å gi videre. Dette sikrer ikke at skoleledelsen mottar all vesentlig informasjon om elevenes opplevelser. Det er heller ingen faste rutiner for hvordan den informasjonen som kommer til ledelsen samles og benyttes til det beste for skolens videre arbeid med skolemiljøet.

14 Side 14 av 35 Konklusjon Skoleledelsen sikrer ikke at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt og den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet på skolen. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9a-3 og 9a-4. Skolens konkrete mål for å oppnå et godt miljø Tiltaksplanen mot mobbing har en innledning der det er sitert fra Opplæringsloven 9a- 3; "Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring". Skolen har ikke, utover dette, definert klare mål for sitt eget arbeid med elevenes skolemiljø. Skolen har utarbeidet en handlingsplan for Rudolf Steinerskolen i Oslo for perioden 2014 til I enkelte av intervjuene ble denne nevnt da vi snakket om mål for skolemiljøet. I handlingsplanen er det definert en visjon: "Vi vil være en inspirerende, inkluderende og modig skole hvor engasjerte lærere arbeider for at elevene skal utvikle lyst til å lære, frihet i tenkningen og mot til å skape". Utviklingsområdene for perioden skal være "skolen", "i klassen", "på lærerværelset", "i skolegården", "skole-hjem", "markedsføring", "rekruttering", "ledelse" og "økonomi". Under hvert av disse ni områdene er det definert ett eller flere mål for det enkelte området. Under områdene "i skolegården" og "skolehjem" er det definert noen mål som ligger i grenseflaten til skolemiljø og trivsel, for eksempel det å skape gode soner for barn og ungdom i skolegården, å redusere mobilbruk i skoletiden, styrke evnen til å håndtere og løse konflikter, samt følge opp med samtale når elever slutter for å avdekke årsaken til skolebyttet. Når vi i intervjuene spurte om skolen setter seg konkrete mål for å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene, fikk vi litt ulike svar. Daglig leder sa selv at de ikke hadde skrevet ned noe mål. Flere klarte heller ikke å komme på noe konkret mål, mens noen andre i hovedsak definerte det som at alle skal trives, ha det bra og utvikles, at det ikke skal være mobbing eller at man ikke skal tolerere mobbing. Vurdering Verken skolens handlingsplan for eller tiltaksplanen mot mobbing gir noen konkrete føringer for skolens daglige arbeid med å skape et godt skolemiljø for elevene. Selv om noen av målene i handlingsplanen omhandler ting relatert til skolemiljø og trivsel, kan ikke noen av målene sies å være et overordnet mål for skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Vi vurderer at de ansatte ved skolen heller ikke har noen klar, felles forståelse for at de har et konkret mål som alle jobber mot når det gjelder det psykososiale miljøet. Konklusjon Skolen har ikke satt seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9a-3 og 9a-4.

15 Side 15 av 35 Skolens forebyggende tiltak Skolens tiltaksplan mot mobbing har et avsnitt som handler om forebyggende arbeid mot mobbing. Ett av punktene er å drive trivselstiltak i samarbeid med elever, lærere og foreldre. For dette punktet er det laget et eget tillegg til tiltaksplanen. Dette tillegget ble opprinnelig utarbeidet høsten 2012 av elevrådene, kollegiet og RSV. Det ble revidert høsten 2015 som følge av at selve tiltaksplanen ble revidert. I tillegget listes det opp en rekke tiltak som kan gjøres i klassene, i skolegården, på fritidshjemmet, i kollegiet og i foreldregruppene. Som eksempel er det nevnt det å ha respekt for medelever og lærere, ha en god språkbruk og en hyggelig samtaleform overfor alle og ha arbeidsro i timen. Videre handler det om å for eksempel ha arrangementer utenom skoletiden, fremføre og vise ting for hverandre i klassen eller på tvers av klassene i tillegg til månedsfestene, ha en trygg og fast fadderordning, velge aktivitetsledere blant elevene (trivselsledere), arrangere lekegrupper i friminuttene og ha tilstrekkelig med inspeksjon ute i skolegården. Skolen har en håndbok for skoleåret; "sekkepostens håndbok", som deles ut til alle elevene/foreldrene på skolen og som også er tilgjengelig på skolens nettside. I håndboka beskrives året ved skolen, og det står at markering av årstidsfester, høytider og andre begivenheter er en ryggsøyle i skolens sosiale liv året igjennom. Eksempler på begivenheter er høstmarked, Mikaelsfesten, Lanternefesten, julemarkedet, Lucia, Julespillet og vinterball for å nevne noen. Månedsfestene er også viktige for skolen og elevene, der klassene viser for hverandre noe fra undervisningen, for eksempel sang, fløytespill, eurytmi, kjemiforsøk eller lignende. I de fleste intervjuene ble alle disse festene og begivenhetene trukket frem som samlende aktiviteter for elever, foreldre og lærere ved skolen. Trivselslederordningen er et prosjekt ved skolen som ble satt i gang våren Opplegget går ut på at trivselslederne organiserer ulike aktiviteter i det store frikvarteret, mandag til torsdag hver uke. Ordningen ble innført for å ivareta det psykososiale miljøet på skolen, og ifølge redegjørelse fra skolen og intervjuene vi gjennomførte, har det vært en suksess så langt. For noen år tilbake hadde skolen en større mobbesak, og ledelsen oppdaget da at de ikke hadde et fungerende apparat for å håndtere slike saker. Skolen opplevde også at en rekke elever sluttet, og flere av dem oppga mobbing som årsak. Som følge av blant annet disse hendelsene satte skolen i gang et arbeid med håndtering av mobbing som tema, og engasjerte psykolog Jan Mossige for å bistå dem i det forebyggende arbeidet. Som et ledd i dette arbeidet begynte skolen også å revidere sin tiltaksplan mot mobbing, som ble ferdigstilt våren Sommeren 2015 opplevde skolen igjen at det var endel elever i en konkret klasse som valgte å slutte på skolen. Foreldrene til elevene ble kontaktet for å få vite årsaken. De opplevde at det var flere elever i klassen med problemer, og det ble oppgitt å være manglende ledelse i klassen og at læreren ikke håndterte utfordringene. Som svar på dette satte skolen i gang tiltak rettet mot den aktuelle klassen i form av ekstra lærerressurser og oppfølging av klasselærer. På 1. trinn på Barnebråten har skolen organisert klassene slik at det er elever og to lærere i hver klasse. Det ble dermed en stor overgang fra 1. klasse på Barnebråten til 2. klasse på skolen, med større klasser og bare en lærer. Som følge av dette kom det et ønske fra småklasselærerne om tiltak for å kunne være mer tilstede for barna. I noen år nå har derfor skolen praktisert å ha to lærere på de laveste trinnene også på skolen. Først kom det i stand dersom det var et konkret behov i klassen, mens det de siste årene har vært slik at det har vært to lærere i alle klassene på de laveste trinnene. Skolen har bitt seg merke i en uttalelse fra Jan Mossige om at hvis man klarer å skape et

16 Side 16 av 35 godt miljø på de laveste klassetrinnene er det sjelden det utvikler seg til problemer senere. Dette var dermed et forebyggende tiltak som skolen satte i gang for at hovedlæreren skulle få hjelp til å skape et godt faglig og sosialt miljø i klassen så fort som mulig fra starten av 2. klasse. Vurdering Skolen har satt i gang flere tiltak for trivselen ved skolen, som en del av et generelt forebyggende arbeid. Flere av de tiltakene som skolen har gjort er en naturlig del av steinerskolens tradisjon og organisering. Slike tiltak vil være med på å skape et godt miljø på skolen og vil være tiltak som bringer elever, foreldre og lærere sammen. Skolen har også satt i gang tiltak som trivselsleder-ordningen og to-lærersystem på de laveste trinnene. Tiltak av denne typen har skolen hovedsakelig satt i gang basert på generell kunnskap eller sunn fornuft om hva som kan skape et godt miljø for elevene. Som følge av enkelthendelser eller informasjon om utfordringer i enkelte klasser, har skolen også satt inn tiltak rettet mot de konkrete utfordringene, som nevnt ovenfor. I enkelte klasser har også klasselærerne av eget initiativ satt i gang tiltak. Ett eksempel på det er en postkasse i klassen der man kan legge en lapp hvis det er noe man ønsker å si fra om. Slik det ble fremstilt i intervjuene, var det ingen spesiell plan bak et slikt tiltak, annet enn at den enkelte læreren syntes det var en god idé for sin klasse. Siden skolen mangler systematisk kjennskap til hvordan elevene individuelt og generelt opplever det psykososiale miljøet, vurderer vi at de ulike tiltakene ikke er direkte knyttet til skolens kjennskap om elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet, utover de enkelttilfellene som er nevnt. De forebyggende tiltakene som skolen setter i verk må ta utgangspunkt i hvordan elevene ved skolen opplever skolemiljøet. Ved å kartlegge hvordan elevene generelt og enkeltvis har det på skolen, får skoleledelsen informasjon som vil gjøre dem i stand til å se hvilke tiltak som vil være nødvendige og mest effektive for å skape et godt skolemiljø for hele skolen. Generelle forebyggende aktiviteter og tiltak er viktig, og der gjør skolen mye bra. Dette kan likevel ikke erstatte at skolen kjenner til den faktiske situasjonen ved skolen og bruker den informasjon aktivt i sitt forebyggende arbeid. Konklusjon Skoleledelsen sikrer ikke at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9a-3 og 9a-4. Felles forståelse for krenkende ord og handlinger Skolens tiltaksplan mot mobbing inneholder en definisjon av mobbing. Definisjonen er at mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd, som blant annet trakassering, baksnakking, overseing, unnlate å invitere, utestenging og negative blikk, fra en eller flere personer rettet mot en annen. Det heter videre at det skal være gjentagelse over tid og en ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold. Skolen har også et ordens- og oppførselsreglement. Reglementet er delt inn i punkter for orden og punkter for oppførsel, og omtaler også tiltak ved brudd på reglene. Når det gjelder oppførsel er det nevnt at medelever, ansatte og andre som elevene møter i skolehverdagene skal behandles med respekt uansett kjønn, nasjonalitet, religion, livssyn, seksuell orientering m.m. Det heter også at det ikke er tillatt å mobbe eller medvirke til mobbing og at det ikke er tillatt å utøve vold eller true med fysisk vold.

17 Side 17 av 35 I sjekklista for klasselærerne heter det at klasselærer skal gjennomgå skolens ordensregler og skolemiljø i klassen innen 1. september hvert år. De fleste elevene og lærerne bekreftet gjennom intervjuene at dette skjedde. Videre heter det i sjekklista at det skal utarbeides trivselsregler i klassen i samarbeid med elevene innen 15. september hvert år. Ingen av elevene eller lærerne nevnte dette da vi spurte om hvilke regler som finnes for hva som er akseptert og ikke akseptert. Det kom derimot frem fra intervjuer, både med lærere og elever, at klassene snakker sammen om hva som er greit og ikke greit, og at dette er et tema i for eksempel klassens time. Vurdering Gjennom intervjuene kom det frem av de ansatte ofte prater om enkelthendelser med hverandre, både i lærermøter, trinnmøter og i andre sammenhenger. Det fremstår likevel som for tilfeldig hvem som deltar i diskusjonene og om alle bidrar med eksempler til diskusjoner om hva som er grei oppførsel eller ikke. Når det gjelder involvering av elevene i hva som er krenkende ord og handlinger, så fremstår det som at lærerne i stor grad prater med elevene i sine egne klasser. Det mangler likevel en felles struktur og praksis for at dette foregår og hvordan det foregår. Gjennom intervjuer fremstår det som veldig personavhengig hvordan lærerne snakker med elevene i sin klasse om oppførsel og regler for oppførsel, utover at ordensreglementet blir gjennomgått hver høst. Terskelen for hva som gis av informasjon til elevene om dette, og også terskelen for hva det reageres på overfor elevene, blir derfor ulik blant skolens ansatte. Definisjonen av mobbing i skolens tiltaksplan er for snever i den forstand at den fokuserer på mobbing som en gjentakende adferd og at det skal være en ubalanse i forholdet mellom den som mobber og den som blir mobbet. For å oppfylle lovens krav om å ha en felles forståelse for krenkende ord og handlinger, må skolens definisjon inkludere både mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser. Det må heller ikke være slik at det skal være en ubalanse i maktforholdet. Dersom en elev opplever noe som krenkende, så er det krenkende selv om det verken er gjentakende eller en ubalanse i forholdet. En felles forståelse må inkludere alle de ansatte på skolen, og når skolen har enes om en felles terskel for hva som er akseptert og ikke-akseptert, må elevene gjøres kjent med dette. Konklusjon Skolen har ikke en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger, som inkluderer både mobbing, vold, rasisme, diskriminering og enkeltstående hendelser. Dette medfører at elevene heller ikke er blitt gjort kjent med hva som er krenkende ord og handlinger. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. De ansattes handlingsplikt Som nevnt i kapittelet "kjennskap til hvordan elevene har det", inneholder tiltaksplanen mot mobbing en oversikt over hva man skal gjøre hvis man ser, hører om eller har mistanke om at det foregår mobbing, og lister opp fremgangsmåte avhengig av man er en forelder, medarbeider, elev, klasselærer, trinnleder eller daglig leder. Når det gjelder medarbeidere heter det at "hvis du som lærer eller medarbeider ser eller har mistanke om mobbing, skal du ta kontakt med klasselærer, eventuelt trinnleder. Du skal gripe direkte inn hvis den aktuelle situasjonen krever det". For klasselærere gjelder det at de ".. skal følge opp og gjennomføre saksgangen i samarbeid med trinnleder". Det vises til avsnittet i tiltaksplanen som handler om reaksjonsformer/prosedyrer ved mobbing. For trinnledere heter det at de ".. skal hjelpe klasselærer i aktuelle mobbesaker". Til slutt heter det at "daglig leder skal orienteres om alle mobbesaker. Daglig leder skal eventuelt fatte et enkeltvedtak". Under avsnittet "reaksjonsformer/prosedyre ved mobbing eller

18 Side 18 av 35 mistanke om mobbing", heter det at ved mistanke om mobbing skal klasselærer, eller eventuelt trinnleder, danne seg et bilde av hva som er problemet. Klasselærer skal orientere trinnleder, som protokollerer saken. Gjennom intervjuer med daglig leder ble det fremhevet at han sørger for at de ansatte kjenner til handlingsplikten gjennom tiltaksplanen og gjennom informasjon på lærermøter. For de som ikke deltar på lærermøtene, eksempelvis kontormedarbeidere og vaktmester, sørger daglig leder for å informere dem om dette spesielt. For assistenter og fritidshjem-medarbeidere som ikke deltar på lærermøtene er det baseleder som gir informasjon videre. Daglig leder uttalte at Barnebråten er et svakt punkt her, og at de ansatte der kan gå glipp av denne informasjonen. De ansatte på Barnebråten deltar ikke på lærermøtene på skolen mer enn ca. en gang i måneden, men daglig leder fremholder at referater fra møtene sendes ut til alle per e-post og ligger tilgjengelig i permer for de ansatte. Både gjennom intervjuer og egenvurderingsskjemaer fremkommer at det er ulikt når lærerne reagerer, og at det er noe variasjon i når og hvordan det undersøkes. Elevene bekreftet også dette. Noen ansatte aksepterer handlinger og uttalelser som andre slår ned på. Noen ansatte vektlegger også i større grad at det skal være mobbing før det gjøres noe, eller at det skal observeres for å se om det er noe som gjentar seg over tid. Det ble likevel fremhevet at alle vil gripe inn hvis de ser en konkret hendelse. I følge daglig leder skal han alltid bli varslet om mobbesaker, men han fremhevet at han også får informasjon om andre hendelser og saker. Lærerne går som oftest til trinnleder med de sakene de har, og trinnleder skal bringe det videre til daglig leder. Det fremgikk av intervjuene med de ansatte at det kan variere hvilke saker som bringes oppover i systemet. Assistenter og faglærere varsler hovedsakelig til den eller de aktuelle klasselærerne, og regner med at klasselærer tar det videre. I mange tilfeller vil det være alvorligheten av saken som avgjør om informasjonen meldes videre, både til klasselærer og videre fra klasselærer til trinnleder. Mange fremhevet i intervjuene at de løser endel saker selv, særlig hvis det er enkelthendelser, og at det ikke er alt som er verdt å varsle om. På Barnebråten for eksempel løser de hovedsakelig sakene sine selv, og kobler inn skoleledelsen først når det er snakk om alvorlige saker eller hendelser. Vurdering Skoleledelsen må gjøre alle ansatte kjent med elementene som inngår i handlingsplikten, både plikten til å undersøke forholdet, plikten til å gripe inn dersom det er nødvendig og mulig og plikten til å varsle skoleledelsen. Skoleledelsen må i den forbindelse sørge for at de ansatte har en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger. Dette er nødvendig for å sikre at alle ansatte reagerer på de samme hendelsene eller de samme uttalelsene. Skolen må også ha en innarbeidet fremgangsmåte for hvordan de ansatte skal oppfylle handlingsplikten sin. Denne fremgangsmåten må dekke alle elementene i handlingsplikten, både "undersøke", "gripe inn" og "varsle". Skoleledelsen har sørget for at de ansatte kjenner til handlingsplikten, og at den innebærer en plikt både til å undersøke saken nærmere, eventuelt gripe inn, samt å varsle ledelsen når de har kjennskap eller mistanke om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Handlingsplikten er omtalt i skolens tiltaksplan, og ifølge intervjuene blir de ansatte minnet på denne jevnlig i løpet av et skoleår, både gjennom lærermøter og gjennom e-poster. Som allerede omtalt ovenfor, inneholder skolens tiltaksplan en definisjon av mobbing som ikke inkluderer enkeltstående krenkelser eller ytringer. Det er viktig at det fremgår tydelig i kommunikasjonen med de ansatte at handlingsplikten ikke begrenser seg til mobbesaker, slik det kan fremstå av tiltaksplanens beskrivelser. Gjennom intervjuer og egenvurderingsskjemaer er det blitt fremhevet av flere, at de ansatte i praksis ikke