MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

Transkript

1 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Eldrerådet Dato: Møtested: Sønsthagen, Hagen Tidspunkt: 14:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 15/5 Referatsaker RS 15/4 Protokoll fra møte i eldrerådet PS 15/6 Valg av leder og nestleder i eldrerådet for perioden PS 15/7 Årsmelding - eldrerådet PS 15/8 Årsbudsjett Trysil kommune PS 15/9 Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan behandling i eldrerådet Underskrift leder:

3 PS 15/5 Referatsaker 3

4 RS 15/4 Protokoll fra møte i eldrerådet

5 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28432/2015 Arkiv: Vår saksbehandler: Sølvi Sletten Valg av leder og nestleder i eldrerådet for perioden Saksnr Utvalg Møtedato 15/6 Eldrerådet Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Leders innstilling: Som leder i Trysil eldreråd velges: Som nestleder i Trysil eldreråd velges: Trysil kommune Svein Andersen Leder i eldrerådet (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 5

6 Bakgrunn I følge eldrerådslova skal rådet selv velge leder og nestleder. De skal velges blant pensjonistene. Konklusjon Saken fremmes uten forslag på kandidater. 6

7 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28388/2015 Arkiv: Vår saksbehandler: Sølvi Sletten Årsmelding - eldrerådet Saksnr Utvalg Møtedato 15/7 Eldrerådet Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Leders innstilling: Årsmelding for eldrerådet for 2015 godkjennes. Trysil kommune Svein Andersen Leder eldrerådet (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 7

8 Bakgrunn Iht 4 i Eldrerådsloven skal ER hvert år utarbeide en melding om sin virksomhet. Meldinga skal legges fram for kommunestyret. Eldrerådets årsmelding 2015: Eldrerådet i Trysil Medlemmer Årsmelding pensjonister: Svein Andersen, leder Berit Lillejordet, nestleder Kjell Reidar Lutnæs Liv Rønningen Eimund Skåret Varamedlemmer: Ivar Busk Kjellfrid Gleditsch Øivind berg Odd Lillejordet Turid Torgals Arbeidsutvalg Møter Sekretær Eldredagen arr. i Tørberget Konferanser Hedmark fylkes ER Møter med administrasjonen Folderen «Eldrerådet i Trysil» vedlagt 2 politikere: Eva Elisabeth Løken Sp Odd Ødegård Ap Svein Andersen Berit Lillejordet Eimund Skåret Varamedlemmer: Mary Skåret Martin Ottershagen Rådets sekretær ER har holdt møter til fast ukedag, torsdag. Leder har prioritert å holde møter når det er oversendt saker som er aktuelt å behandle. Det er avholdt 2 møter i I møter med spesielt innhold, i viktige saker, er også vararepresentanter innkalt. Spesielt viktige saker: Pasientreiser, Ordningen med TT-kort, Boligundersøkelse, Kollektivtransport i Trysil Engerdal. Disponering av testamentarisk gave til Hjemmetjenesten. Arbeidsutvalget har som fast praksis drøftet saker i forkant av møter. Fra etablering av eldreråd i kommunene, har det vært en forutsetning at rådet skulle disponere egen sekretær. I de siste fire-årsperioder har dette ikke vært tilfelle i Trysil, og naturligvis medført ekstra arbeid for lederne. I løpet av siste del av inneværende periode har sekretariatet blitt plassert til helseadministrasjonen, og rådet har nå en fast, og faglig kompetent sekretær - noe vi er godt fornøyd med. Eldrerådets leder holdt en kort orientering med fokus «helsetjenesten i Trysil». I 4-årsperuioden har vi vært representer på fylkets eldreråds møter på Elgstua hotell, Elverum, 2 møter /år, en 2-dagers konferanse og et dagsmøte. I år, som avslutning av fireårsperioden: Konferansene har vært til stor nytte, høy kvalitet, aktuelle tema og dyktige forelesere og med mulighet til å knytte gode kontakter. Leder har blitt holdt løpende orientert av kommunalsjef Trygve Øverby. ER er blitt gitt mulighet til å komme med innspill i forkant av saker til hovedutvalget, noe vi har satt stor pris på. Når aktuelt: Drøftingsmøte med rådmann Kristian Trengereid. Folderen ble laget for å synliggjøre ER som et lovpålagt kommunalt utvalg, distribuert internt i kommunen og eksternt. - Pensjonistforeningene i Trysil - Trysil kommune og på nett - Legesenteret (lagt ut) - Biblioteket «8

9 Trysil Svein Andersen, leder ER-Årsmelding 2015 Konklusjon Årsmelding for eldrerådet 2015 godkjennes. 9

10 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28234/2015 Arkiv: 151 Vår saksbehandler: Sølvi Sletten Årsbudsjett Trysil kommune - behandling i eldrerådet Saksnr Utvalg Møtedato 15/8 Eldrerådet Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Budsjett rådmannens innstilling 2 Årsbudsjett Trysil kommune Øvrige saksdokumenter: Leders innstilling: Eldrerådet gir følgende uttalelse til Trysil kommunes årsbudsjett: Trysil kommune Svein Andersen Leder i eldrerådet (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 10

11 Bakgrunn Eldrerådet er et rådgivende organ for Trysil kommune. Rådet skal behandle saker på alle sektorer som berører elders levekår. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyre vedtar årsbudsjettet. Vurdering Konklusjon Saken sendes ut til rådets medlemmer uten forslag til uttalelse. 11

12 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 24936/2015 Arkiv: 151 Vår saksbehandler: David Sande Årsbudsjett Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Budsjett rådmanns innstilling Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommunes årsbudsjett for 2016 vedtas i samsvar med fremlagte budsjettdokument (datert ). Driftsbudsjettet for 2016 fordeles som netto rammebevilgninger til sektorområder. Rådmannen gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningene på de enkelte virksomheters budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger. Investeringer i budsjettet for 2016 er kr ,-, og finansieres med kr ,- i lån, kr i tilskudd fra Husbanken, kr i kompensasjon for betalt merverdiavgift, kr i refusjon andre kommuner (SÅTE-ikt) og kr ,- i bruk av fond. I investeringsrammen ligger kr ,- til videreformidling av startlån. Låneramme for nye låneopptak på kr ,- til finansiering av kommunens investeringer i 2016 godkjennes i samsvar med gjeldene budsjett og regnskapsforskrifter. Det søkes Husbanken om kr til videreformidling av startlån/tilskudd. I henhold til kommunens finansreglement har rådmannen myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon. Rådmannen gis myndighet til å inngå leasingavtaler for anskaffelse av maskiner, utstyr og transportmidler når dette dekkes innenfor vedtatte driftsbudsjettrammer. Endringer av stillinger gjennomføres i samsvar med det som framgår av budsjettdokumentet. Tilskudd og overføringer til lag, foreninger og organisasjoner betinger at kommunen gis full innsynsrett i bruken av midlene, og gir kontrollutvalget adgang til å føre kontroll med hvordan midlene forvaltes. Rådmann gis myndighet til å disponere kompetansefond ( og ) for å sikre kommunens kompetansebehov. TRYSIL KOMMUNE Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) 12

13 Bakgrunn Kommunelovens 46 setter krav til kommunens budsjett. Formannskapet skal fremme sin innstilling til budsjett til kommunestyret. Rådmannens oppgave i forbindelse med budsjett er å utarbeide forslag på tiltak som gjør at aktiviteten utføres i henhold til lover, forskrifter og i samsvar med de økonomiske rammer som er tilgjengelig. Rådmannen har utarbeidet et forslag til budsjettet 2016 som er i balanse og med et lite overskudd/reserve. Salderingstiltak er fordelt på to lister, en for prioriterte salderingstiltak og en for ikke prioriterte salderingstiltak. Endelig prioriteringer gjøres av formannskapet og kommunestyret selv. Behandling av budsjett må sees i sammenheng med økonomiplan. Dette for å sikre at konsekvenser av tiltak blir innarbeidet i hele planperioden. Kommunestyret vedtok i økonomiplan for en kontortaksering innen eiendomsskatt. I rådmanns forslag til budsjett 2016 er det lagt til grunn en 10 % økning i takstgrunnlag og en økning av skatteinntekter med 1,75 MNOK. Vurdering Arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplan for ble initiert allerede da budsjett for 2015 og økonomiplan ble vedtatt. For å komme i økonomisk balanse i planperioden ga kommunestyret rådmann ansvar for å gjennomføre en full gjennomgang på alle tjenesteområder for å finne områder hvor det kan være økonomiske gevinster ved å endre tjenesteproduksjonen og/eller ved å utføre tjenester på en mer rasjonell og kostnadseffektiv måte. Med endring i tjenesteproduksjonen ligger det å kartlegge områder hvor aktivitet/tjenester kan reduseres, eventuelt fjernes. Resultatene av de prosjekter som har vært gjennomført viser at det er rom for rasjonalisering og effektivisering som følge av endringer i demografi, organisering og rutiner mv. Administrasjonen vil at prosjektenes fokus/mål videreføres, men nå som en naturlig del av den daglige driften. Rådmann forventer at alle sektorer, ledere og ansatte melder inn de områder de mener kan rasjonaliseres og effektiviseres fortløpende når endrede driftsforutsetninger oppstår. Med endrede driftsforutsetningen menes endring i brukersammensetning, brukerbehov, teknologi og bemanning og som ikke medfører endring i den politisk vedtatte aktiviteten. Endringer i politisk vedtatt aktivitet legges frem for politiske organer i henhold til reglement for budsjettmyndighet. Kommunen har de tre siste årene hatt til dels store positive resultater. Dette har blitt analysert og sett opp mot inneværende års budsjett og budsjett for Årsakene til avvik ligger i flere forhold og som har gjort at budsjettforutsetningene for kommende år har blitt feil. Et forhold er sammenhengen mellom grunnbemanning, vikarer og sykelønnsrefusjoner. Flere avdelinger har hatt positive avvik på vikarbruk og sykelønnsrefusjoner. Grunnbemanningen har blitt styrket flere steder noe som igjen gir redusert behov for vikarer ved sykefravær og annet fravær. Det er også andre inntekter/refusjoner som er blitt undervurdert i tidligere års budsjetter. I rådmanns budsjettforslag 2016 er flere budsjettforutsetninger endret, og som har bidratt positivt og redusert behov for salderingstiltak. De «reservene» som har ligget i tidligere års budsjetter er fjernet. Det at «reservene» er fjernet setter større krav for budsjettoppfølging gjennom året. De med selvstendig budsjett ansvar må ha enda mer fokus gjennom året slik at avvik mellom budsjett og regnskap avdekkes så tidlig som mulig. Tiltak i budsjett 2016 Tiltak innarbeides i budsjett som følge av endringer i brukersammensetning, brukerbehov, faglige behov, politiske føringer eller andre føringer/myndighetskrav som ikke er meldt inn som grunnlagsendringer. I budsjettet er tiltakene sortert inn i fire kategorier; nye tiltak (prioritert), nye tiltak som ikke er prioritert, salderingstiltak (prioritert) og salderingstiltak som ikke er prioritert. Nye tiltak er ny aktivitet, men salderingstiltak består av redusert aktivitet eller økning i inntekter. I rådmanns forslag til budsjett 2016 er det innarbeidet tiltak (og grunnlagsendringer) for å komme i økonomisk balanse. De fleste av tiltakene er resultater av arbeidet med å se på tjenesteområder for å finne økonomiske gevinster. Mange av salderingstiltakene har etter rådmanns syn ikke mye politikk i seg, tiltakene kunne egentlig blitt iverksatt administrativt og innarbeidet som grunnlagsendringer, etter som de har små eller ingen konsekvenser for brukere og ansatte. For å komme i økonomisk balanse i økonomiplanperioden har rådmann forutsatt at prosjektet med fokus på økonomiske gevinster på tjenesteområder videreføres, og at dette skal gi grunnlag til tiltak og/eller grunnlagsendringer utover i planperioden. I tillegg er det lagt inn bruk av fond på fem millioner ut hele økonomiplanperioden. Fondet som skal brukes er premieavviksfondet, og dette fondet vil være brukt opp ved utgangen av planperioden. Kompetansehevende tiltak vil det alltid være behov for. Alle sektorer har avsatt midler til kurs mv., men det kan være enkelte områder som har behov for styrking utover de midlene som er avsatt i de årlige budsjetter. Det kan også være behov for å gjennomføre rekruttering slik at man kan få overlapping i enkelte nøkkelstilling, det er ikke avsatt midler til dette formålet i budsjett for Kommunen har tidligere år avsatt midler til opplæring, utdanning 13

14 og rekruttering. Rådmann ber derfor om å kunne disponere midler fra kommunens kompetansefond ( og ) til dette formålet. Ved utgangen av 2015 er det ca 1,5 MNOK på fondet. Gebyrer og betalingssatser 2016 I budsjettets kapittel 8 fremgår alle gebyrer og betalingssatser som vedtas av kommunestyret. Endringer i gebyrsatser er gjort med bakgrunn i endringer i kommunens kostnadsutvikling (lønns og prisvekst) og endringer i satser gitt av sentrale myndigheter. Investeringer/lånegjeld I forslag til budsjett 2016 er investeringsnivået fortsatt høyt. Det ligger inne to store prosjekter; ombygging av Aldershjemmet, som er igangsatt, og avsluttes sommeren 2016, ombygginger ved Trysil ungdomsskole og Innbygda skole. Saken om skolebygg legges frem som en egen sak, men midler for gjennomføring er innarbeidet i budsjett 2016 og økonomiplan I tillegg er det 15 andre investeringsprosjekter som ligger inne i rådmanns forslag til budsjett. Til sammen er det litt over 101 MNOK i investeringsutgifter, men mye av dette finansiere av tilskudd og refusjoner (mva og andre kommuner). Kommunens «egenandel» er 54 MNOK og mye av dette finansieres av tilskudd (rentekompensasjon på skolebygg 18 MNOK), gebyrinntekter (selvkost 14,9) og avdrag og renter på videreutlån (Startlån) og husleieinntekter (11 nye omsorgsboliger i gml. aldershjemmet). Trysil kommune har høy lånegjeld. Ved utgangen av 2015 vil kommunen ha ca 578 millioner kroner i gjeld. 52,6 millioner finansiere delvis av Staten i form av kompensasjonstilskudd for renter og avdrag på investeringer med statlige føringer. 310 millioner dekkes inn med gebyrer på vann- og avløp (selskost). 17 millioner finansieres med innbetalte renter og avdrag på kommunens utlån (Startlån). 15,3 millioner finansieres med overføringer fra Trysil kommuneskoger KF (SØIR-garanti). Resten (183,1 millioner kroner) må kommunen finansiere med frie inntekter (inkl husleieinntekter). Ved inngangen av 2016 er ca 1/3-del av lånene sikret med fastrenteavtaler. Finansiering av investeringer i bygg og anlegg foreslås med bruk av lån. Egenkapitalinnskudd i KLP må finansieres med egenkapital (fond). I 2015 er det en del prosjekter som ikke vil bli avsluttet og disse prosjektene er budsjettert opp igjen i 2016 med det som forventes gjenstår i forhold til bevilgning for Uforutsette hendelse (buffere) Uforutsette hendelser tilsier at kommunen må ha reserver. Dette er hendelser som endringer i sammensetning av brukere og endringer i ytre rammebetingelser som overføringer fra staten i form av rammetilskudd og skatt. I rådmanns forslag til budsjett for 2016 er det kun 2,6 mill kroner i midler til uforutsette hendelser. Om det ikke oppstår uforutsette hendelser vil tilsvarende beløp være resultatet ved regnskapsårets slutt. De siste årene har det vist seg å ikke være behov for en reserve. Konklusjon Forslag til budsjett 2016 er stramt og utviklingen i innbyggere tilsier at det ikke blir noe større økonomiske handlingsrom i planperioden. Ansatte som blir berørt av tiltak i budsjett 2016 vil bli tatt vare på i henhold til Trysil kommunes reglement for slike situasjoner. Rådmann mener at budsjettet for 2016 bidrar til at innbyggere, brukere og besøkende skal kunne føle at det er godt og trygg, og hvor alle får ivaretatt sine behov på en kvalitativ og god måte. Kommunen ivaretar de krav som myndighetene setter til vår tjenesteyting. Det at budsjett for 2016 er stramt tilsier at økonomistyringen må være god. Innføring av ny aktivitet er svært krevende, og forutsetter en omprioritering av ressurser. Kommunen har en anstrengt økonomi som gir et begrenset handlingsrom i årene som kommer. Dette medfører at sektorene selv må omprioritere og prioritere innenfor egne rammer. Rådmanns forslag til budsjett legges frem med et lite overskudd/buffer på 2,6 mill kr. Overskuddet tilfredsstiller IKKE målet om 3% netto driftsresultat. Fylkesmannens oppfordring om tilstrekkelig driftsbalanse og en sunn økonomisk utvikling er heller ikke tilfredsstilt. 14

15 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 28352/2015 Arkiv: 145 Vår saksbehandler: Sølvi Sletten Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan behandling i eldrerådet Saksnr Utvalg Møtedato 15/9 Eldrerådet Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan rådmannens forslag 2 Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan Øvrige saksdokumenter: Leders innstilling: Eldrerådet gir følgende uttalelse til handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan for perioden : Trysil kommune Svein Andersen Leder i eldrerådet (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 15

16 Bakgrunn Eldrerådet har som hovedmål å ivareta de eldres levekår etter intensjonene i lov om eldreråd og FNs prinsipper for eldres rettigheter. I samsvar med disse overordnede målene skal rådet følge med på kommunens politiske og administrative virksomhet, og aktivt delta og påvirke i sammenhenger som har betydning for eldres levevilkår i Trysil. Vurdering Konklusjon Saken fremmes uten forslag til uttalelse. 16

17 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 24995/2015 Arkiv: 145 Vår saksbehandler: David Sande Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan Rådmanns forslag Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommunes handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan for vedtas i samsvar med det fremlagte dokumentet (datert ) TRYSIL KOMMUNE Bjørn Myhre konstituert rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) 17

18 Bakgrunn Kommuneloven 44 setter krav om at kommunen må vedta en rullerende økonomiplan, med en oversikt over sannsynlige inntekter og forventede utgifter i en planperiode på fire år. Videre gir plan og bygningsloven føringer i forhold til kommuneplan og en handlingsdel. Økonomiplan kan inngå i handlingsdelen. Handlingsdelen av kommuneplan og økonomiplan er satt sammen i et og samme dokument. Hensikten er å få frem sammenhenger fra kommunens overordnede kommuneplan og inn i kommunens fireårige handlingsdel og videre inn i økonomiplan samt ned til kommende års budsjett. Økonomiplanens første år er det samme som kommende års budsjett, og må sees i sammenheng med behandling av budsjett Vurdering Kommuneplanens mål og føringer (kapittel 2) Kommunens hovedmål og delmål som ligger i kommuneplanen skal være retningsgivende for kommunens mer detaljerte planlegging, både når det gjelder den fysiske og den økonomiske planleggingen. Hovedmål og delmål i kommuneplanen er gjengitt. I tillegg er det innarbeidet en beskrivelse av sentrale og regionale myndigheters føringer overfor kommunen. Hensikten med kapittelet er å få frem de områder/forhold som kommunen må ta innover seg i sitt plan og budsjettarbeid. Kommunes utvikling(kapittel 3) Dokumentet inneholder en redegjørelse for kommunens økonomiske status ved inngangen til planperioden, og utvikling i innbyggertall med en framskriving av innbyggertallet. Videre er det beskrivelser av utviklingen i kommunen på de forskjellige sektorene kommunen har valgt å organisere sine tjenester på. Avslutningsvis er det gjort en oppsummering/konklusjon i forhold til kommuneplanens føringer, sentrale og regionale føringer og den utviklingen som kommunen er i. Framskriving av budsjett 2015 i planperioden (kapittel 4) Økonomiplanen bør inneholde en oversikt over hvordan kommunens økonomiske handlefrihet vil utvikle seg dersom dagens aktivitetsnivå videreføres, og med ulike nøkkeltall og utvikling i disse. Konsekvensjustert budsjett og utvikling i nøkkeltall er meget viktig i vurderingen om kommunens totale aktivitet er for høy sett i forhold til påregnelige inntekter. Tiltak i planperioden (kapittel 5) For å kunne nå mål i kommuneplanen, gjennomføre sentrale-, regionale og kommunale føringer, samt oppnå økonomisk balanse må det utarbeides tiltak som kommunestyret må prioritere og vedta. Tiltakene sorteres inn i fire grupper; nye prioriterte tiltak, ikke prioriterte tiltak, dvs udekkede behov, prioriterte salderingstiltak ikke prioriterte salderingstiltak, dvs udekkede behov. Når kommunens innbyggertall reduseres, reduseres også kommunens inntekter og aktivitetsnivået må tilpasses de økonomiske rammer. Kommuneloven setter krav om økonomisk balanse. Det er naturlig at listen over salderingstiltak som får mest fokus, men det er viktig å samtidig ha fokus på hva er det som ligger igjen av aktivitet. Budsjettdokumentet beskriver hva som ligger i kommunestyrets bevilgning. Saldert økonomiplan (kapittel 6) Kravet til kommunens budsjett og økonomiplan er at det er samsvar mellom utgifter og inntekter og at tiltak og tallgrunnlag er realistisk. Når alle tiltak i kapittel 5 og investeringer i kapittel 7 er prioritert og vedtatt, innarbeides disse inn i de økonomiske oversikter slik at det økonomiske balansen i planperioden synligjøres. Innvesteringer i planperioden (kapittel 7) Alle investeringer som skal gjennomføres i planperioden må prioriteres, vedtas og innarbeides inn i økonomiske oversikter. De tiltak det ikke er mulig å prioritere legges også frem slik at udekkede behov blir synliggjort. Formelle krav Kommuneloven setter et absolutt krav til budsjettbalanse. For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Formannskapets forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Konklusjon Administrasjon og organisasjon videreføre et sterkt fokus på økonomistyring og finne områder hvor det kan være økonomiske gevinster ved å endre tjenesteproduksjonen og/eller ved å utføre tjenester på en mer rasjonell og 18

19 kostnadseffektiv måte. Med endring i tjenesteproduksjonen ligger det å kartlegge områder hvor aktivitet/tjenester kan reduseres, eventuelt fjernes. Rådmanns forslag til Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan legges frem med et lite overskudd/buffer i planperioden. Overskuddet tilfredsstiller IKKE målet om 3 % netto driftsresultat. Fylkesmannens oppfordring om tilstrekkelig driftsbalanse og en sunn økonomisk utvikling er heller ikke tilfredsstilt. 19