1. SYSTEMLØSNING 2. SANITÆRANLEGG 3. VARMEANLEGG

Transkript

1 1. SYSTEMLØSNING Prosjektet består av to eneboliger knyttet sammen med et mellombygg. På sydfasaden av mellombygget integreres en aktiv solfangerflate i veggen (AIS). Veggen er på ca. 22 m 2 og består av : solfanger; påhengt glassfasade med aluminiumsprofiler samt en absorbatorvange bestående av modifisert lecablokk - 70 mm isolasjonssjikt; perlitt mm varmemagasin / bæring; modifisert lecablokk mm utlekting / innvendig kledning teglforblending i omliggende felt I tillegg til AIS-veggen består konseptet av et balansert ventilasjonssystem med aggregat plassert på loftet av mellombygget og en varmepumpe plassert i kjelleren (bryggerhuset). Når det er sol på AIS-veggen tilføres friskluften gjennom AIS-veggen. Dette fører til en oppvarming av luften tilført arealene, samtidig som luften transporterer solvarme inn i veggen hvor den lagres i varmemagasinet. Når det ikke er sol på AIS-veggen tappes varmelageret ved at friskluften tar opp varme fra absorbatoren før den tilføres arealene. Når varmelageret er tømt reduseres luftmengden gjennom AIS-veggen til et minimum og luften tilføres arealene direkte via aggregatet. Se forøvrig systemskjema ventilasjon ( ). AIS-veggen består av emisjonsfrie materialer og det er plassert et filter før AIS-veggen slik at eventuelle støvpartikler og forurensninger fanges opp av dette før luften tilføres arealene. På avtrekkssiden er det plassert et varmevekslerbatteri knyttet opp mot varmepumpen. Varmepumpen avgir energi til varmt tappevann, samt konvektorer og gulvvarmekretser for oppvarming av arealene. 2. SANITÆRANLEGG De to byggene er utstyrt med sanitærutstyr av normal standard. Det er servant, toalett, badekar og dusj på badene og standard utstyr på kjøkken. Varmt forbruksvann er forvarmet via varmepumpen for deretter å ettervarmes via en elektrisk varmtvannsbereder. 3. VARMEANLEGG Det er installert et vannbårent varmesystem som består av energisentral med varmepumpe, el. kassett og en varmtvannsbereder koblet mot varmepumpen for forvarming av varmt tappevann. Distribusjonssystemet består av en hovedpumpe og røranlegg med reguleringsventiler for å distribuere varmt vann til radiatorer og gulvvarmekretser. Den primære varmekilden til dette vannbårene varmeanlegget er varmepumpen, for ettervarming når denne ikke har tilgjengelig kapasitet benyttes en el. kassett.

2 Som det kommer frem av systemskjema for varmeanlegget ( ) er det dimensjonert med en tur/retur temperatur i hovedkretsen på 50/30 C. Radiatorene og gulvvarmen er dimensjonert utfra ulike temperaturnivåer. Dette er løst ved at radiatorkretsene har tur- returtemperatur på 50/40 og gulvvarmekursen som er knyttet opp mot returen av radiatorkursene regulerer seg til 35/30 ved hjelp av en innsatt shuntgruppe. Dette gjør at man får en bedre utnytelse av systemet og nyttiggjort de ulike temperaturnivåene i systemet. Styring av turvannstemperaturen gjøres ved hjelp av temperaturfølere plassert rett etter varmepumpen og el. kassetten. Ved hjelp av disse følerne oppnår vi en ønsket turtemperatur på 50 o C, og vi får benyttet den varmen vi har tilgjengelig fra varmepumpen. Innebygd i varmepumpen kan en også fastsette prioritering av energitilførsel til varmeanlegget eller til oppvarming av varmt tappevann. Prioritet er satt til oppvarming av varmt tappevann. Fordelingen av de respektive varmekursene kommer frem av tegning Det er lagt opp til 3 stk. fordelingssentraler for gulvvarmen og 2 stk. radiatorkurser. Av tegningen sees hvilke rom det er lagt gulvvarme og radiatorer. 4. LUFTBEHANDLING Det er installert et luftbehandlingsanlegg som benytter luft som er oppvarmet gjennom AISveggen. Systemet for selve ventileringen av byggen er et standard system med avtrekk i kjøkken, bad og bruksrom. Tilluften blir hovedsakelig tilført i stue og andre typiske oppholdsrom. Kjellerlokalet (kontoret) som er en separat del i bygningene er ventilert etter det samme prinsippet. Plasseringen av de forskjellige ventilene i rommene kommer frem av vedlagte tegninger. Soverom er ikke ventilert via ventilasjonssystemet. Det forutsettes utlufting via klaffeventiler og vinduer. Anlegget er dimensjonert med følgende friskluftmengder (oppgitt med hel og halv luftmengder) : Kontor 0 m_/h 180 m_/h Hus 7A 110 m_/h 220 m_/h Hus 7B 110 m_/h 220 m_/h Totalt 220 m_/h 630 m_/h Luftbehandlingsanlegget er et seksjonsbygd aggregat for innendørsplassering. Luftinntaket er plassert på taket via en Jet hette, deretter passerer luften filteret og viften før den fordeles videre. Fordelingen videre går enten via AIS-veggen eller direkte ut i kanalanlegget via et varmebatteri. Dette styres ved hjelp av et spjeld (S 1 ). For å tilføre luft til veggen føres den via en fordelingskasse og en kanal lagt under dekket ut i en fordelingskammer i underkant av AIS-veggen. Herfra føres luften videre i en spalte på yttersiden av veggen, gjennom laget av perlitt og lecablokker og inn i en samlekasse på toppen av veggen. Derfra føres luften tilbake til aggregatet. Det er den ytre spalten som fungerer som solabsorbator og hvor luften tilføres energi ved solinnstråling. Lecablokkene fungerer som varmelager og luften avgir eller opptar energien avhengig av temperaturfordeling gjennom veggen.

3 Spjeldet (S 1) som regulerer luftstrømmen styrer utfra fastsatte settpunkter i temperaturen på luften og i veggen. Se spesifikasjonen for regulering. Hvis tilluften ikke når ønsket temperatur ettervarmes den ved hjelp av det el. batteriet. I aggregatet på avtrekksiden er det installert et gjenvinningsbatteri for overføring av varme til varmepumpen. Dette batteriet er dimensjonert for hel og halv luftmengde og skal øke temperaturen til varmepumpemediet fra 5 o C til 8 o C ved at lufttemperaturen senkes fra 22 o C til 7 o C. Forøvrig er det lagt opp til at systemet skal gå på redusert luftmengde når temperaturen ute nærmer seg -20 o C og det ikke er noe varme å hente fra veggen. Ned mot dynamisk effekt. 5. ERFARINGER I gjennomføringen har vi erfart en rekke problemstillinger som er nyttige for senere anlegg av denne type. Vi har gjennomført dette som et pilotprosjekt og dette er den første fullskala installasjonen som er gjennomført på et reelt bygg. De problemstillingene som har oppstått har ført betydelige merkostnader for gjennomføringen av prosjektet. Dette gjelder både i form av gjennomføring av prosessen og fysiske utbedringer. Det er vesentlig at disse forholdene i senere prosjekter avklares på et tidlig tidspunkt slik at man får en bedre prosessgjennomføring og en mer optimal og sikrere installering av delproduktene som AIS-konseptet består av. Følgende problemstillinger er blitt avdekket i pilotprosjektet : utlufting av AIS-veggen om sommeren for å redusere temperaturene i veggen tetting av glass fasade for å hindre uønskede luftlekkasjer porøsitet av absorbarvange og varmelager for å oppnå tilfredstillende luftgjennomgang gjennom veggen installasjon av måleutstyr for å kunne etterprøve luftgjennomgang og trykkforhold i veggen plassering av vifter for å redusere overtrykket i veggen forenkling av reguleringsstrategi av veggen dimensjonering og tilpassing av varmepumpe. forenkling av systemoppbygging 6. SYSTEM SPESIFIKASJON Varmesystem Varmepumpe (vannbasert/elektrisk) I samarbeid med Normann Energiteknikk er Thermia EKO D 4,5 installert. Varmesystemet har tur-/returtemperatur på 50/30 o C og temperaturene på kjølemediet er 5/8 o C. Ved dimensjonerende forhold tilføres varmepumpen 1,5 kw (elektrisk) for å avgi 6,5 kw. Forvarmer (vannbasert)

4 OSO 17R 300. Dobbelmantlet bereder 300 l - rustfri akkumulator. Ø580x1600H. Eksisterende bereder (elektrisk) OSO 18R 300, 5 kw, 300 l. Ø580x1760H. Elkassett (elektrisk) Nobø type EK N12, 12 kw. 149x245x637. Elkassetten må forigles mot sirkulasjonspumpen på varmeanlegget. Pumpe (elektrisk) Pumpene i oppvarmingssystemet trenger samlet ca. 1 kw. Ekspansjonskar Ekspansjonskar på krets for gulv- og radiatorvarme, Flexcon 2 (V=2l) eller tilsvarende. Ekspansjonskar på krets for kjølemediet, Flexcon 2 (V=2l) eller tilsvarende. Gulvvarmekretser / Radiatorer (vannbasert) Dimensjonerende effekt 45 W/m 2, fordelt på gulvvarme og radiatorer utfra effektbehovet for de respektive delene/etasjene. Det installeres strupeventiler på hovedfordeling til radiatorer og gulvvarme for å kunne innregulere korrekte vannmengder. Det er benyttet radiatorer av typen Jaga av ulik størrelse og effekt. De respektive radiatorene er plassert i følgende rom: 100W: WC i 7A (1 stk.) 250W: spisestue i 7B (2 stk.) 400W: kjøkken, stue 1 og arbeidsrom i 7B (3 stk.) 450W: vask, stue 1, soverom 3 og 4 i 7B (4 stk.) 500W: vaskerom i 7A og soverom 2 i 7B (2 stk.) 600W: stue 3 i 7A og soverom 1 i 7B (3 stk.) 700W: spisestue, stue 3, soverom 1, 2 og 4 i 7A (5 stk.) Gulvvarmekretser skal i henhold til Wirsbo legges med c/c 300. Gulvvarme legges i følgende rom: Kontor Kjeller 1 krets 800W 1 krets 800W 1 krets 1200W Leilighet 7A VF+Kott 1 krets 700W Stue 1 1 krets 500W Bad 1 krets 800W Leilighet 7B VF+Hall 1 krets 800W Stue 2 2 kretser 500W/900W Bad 1 krets 500W

5 Regulering Temperaturen på gulvvarmekretsene reguleres med romtermostater som er plassert i de forskjellige rommene. Disse sender signaler til en transformatormodul som er plassert i bryggerrommet, som igjen sender signaler til de respektive termoelektriske elementene som stenger og lukker tilførselen til de enkelte kretsene. På radiatorene reguleres temperaturen med termostatventiler som står på hver radiator. Innebygd i varmepumpen er det regulering av selve hovedsirkulasjonen. Denne fordeler energi til varmt tappevann og varmekursene avhengig av behovet. Turvannstemperaturen til varmekursene er utekompensert. Ventilasjonsanlegg Lyddempere Det er installert lyddempere på samtlige til- og fraluftskanaler som går til leilighet 7A, 7B samt kontoret. Tilsvarende Auranor LSR Luftspjeld Det er installert reguleringsspjeld på samtlige til- og fraluftskanaler som går til leilighet 7A, 7B samt kontoret. Tilsvarende Auranor DRS ø160. Luftinntak/Luftavkast Det er installert en kombihette med tilluft og avkast over tak, tilsvarende Auranor 01-KAI-T. Tilluftsventiler Det er installert sirkulære tilluftsventiler montert direkte på kanal, plasseres i tak eller på vegg, tilsvarende Auranor TLH. Rektangulær tilluftsventil er montert på kanal for bakkantinnblåsning, tilsvarende Auranor TLK. Avtrekksventiler Det er installert sirkulære avtrekksventil montert på kanal, plasseres i tak eller i vegg. Tilsvarende Auranor UBA. Aggregat Det er installert et enhetsaggregat type Novema. Byggemålene er ca. 2800x700x850 (LxBxH), inkl. samlekassene. Luftmengder Tilluft : 620 m 3 /h Fraluft : 660 m 3 /h

6 Aggregatet har følgende oppbygging : Tilluftsdel - Termisk isolert inntakskanal - Termisk isolert samlekasse - Filter - Tilluftsvifte (100W), trykkregulert (elektrisk) - Luftfordeler - Spjeld - Varmebatteri, 5 kw (elektrisk) - Samlekasse Fraluftsdel - Samlekasse - Filter - Fraluftsvifte (100W), trykkregulert (elektrisk) - Luftfordeler - Gjenvinningsbatteri, 2 kw (glykolblanding) - Lyddemper - Termisk isolert samlekasse - Termisk isolert avkastkanal Regulering Styringsstrategi for ventilasjon i kombinasjon med energiopptaket i veggen er utarbeidet i eget vedlegg.

7 Styringsstrategi AIS Konfidensielt!! Systemet er prosjektert for å jobbe med varierende luftmengder og under varierende trykkforhold. På grunn av dette benyttes en trykkregulert vifte. Luftmengde og trykkvariasjonene kommer av varierende behov for friskluft avhengig av bruk av arealene og av andel av luftmengdene som føres gjennom AIS-veggen. Vi ønsker derfor å regulere luftmengden og om luften skal tilføres gjennom AIS-veggen etter følgende sekvenser: Urfunksjon Mandag - Fredag Redusert drift : Tilluft = xxx m_/h, Settpunkt = 17 Pa (77 %) Fraluft = xxx m_/h, Settpunkt = 84 Pa (69 %) Normal drift: Tilluft = xxx m_/h, Settpunkt = 23 Pa (xx%) Fraluft = xxx m_/h, Settpunkt = 78 Pa (69%) Kontordrift : Spjeld tilluft (SM3) og fraluft (SM4) i åpen stilling Kan overstyres ved opptrekksbryter (2 t) Lørdag og søndag Redusert drift : Tilluft = xxx m_/h, Settpunkt = 17 Pa (77 %) Fraluft = xxx m_/h, Settpunkt = 84 Pa (69 %) Normal drift: Tilluft = xxx m_/h, Settpunkt = 23 Pa (xx%) Fraluft = xxx m_/h, Settpunkt = 78 Pa (69%) Kontordrift : Spjeld tilluft (SM3) og fraluft (SM4) i lukket stilling. Kan overstyres ved opptrekksbryter (2 t) Ettervarmebatteri : Manuell av og på regulering ihht. fyringssesong Reguleringssekvenser AIS-vegg Tillufttemperatur; Kompensert tilluftregulering utfra avtrekkstemperatur. T avtrekk = 18 C, T tilluft = 24 C T avtrekk = 20 C, T tilluft = 20 C Styring AIS-veggen Spjeld SM1 Spjeld SM1 styrer luftgjennomgang gjennom AISveggen. Ved lukket stilling går all luft gjennom AIS-veggen. Ved åpen stilling går i prinsippet ingen luft gjennom AIS-veggen.

8 Oppstart Ettervarme Min. temperatur Min luftgjennomgang Utlufting sommer Absorbatortemperatur > temp i varmemagasin, lukker SM1 for luftgjennomgang gjennom AISveggen. Temp. differansen på 5 C ved oppstart. Hvis temperatur etter vegg < ønsket tillufttemperatur ettervarmes luften via el. varmebatteri i aggregatet. Hvis temperatur etter vegg < 13 C åpnes spjeld SM1, minimum luft gjennom veggen. For å sikre overtrykk på veggen og dynamisk effekt, er det en min. begrensning på SM1 på 70% lukket. Ved en temperatur > 60 C på absorbatoren om sommeren, åpnes spjeld S2b for utlufting av veggen. Konfidensielt!!