Revidert budsjett 2011

Transkript

1 Pressehefte Revidert budsjett 2011 Heftet inneholder pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2011

2 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Revidert nasjonalbudsjett Budsjettportalen inneholder informasjon fra alle departementene. God utvikling i norsk økonomi 2 Endringer i forbindelse med 7 Skatte- og avgiftsendringer i revidert budsjett 13 Endringar i offentleggjeringa av skattelista 15 Flere hybridbiler får lavere avgift 16 Finansministerens lysark 17 Statsbudsjettet på Internett: Pressemeldinger på Internett: Press Releases on the Internet: 1

3 Pressemelding Nr.: 21/2011 Dato: Pressetelefon: God utvikling i norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Flere er kommet i arbeid, og arbeidsledigheten har falt. Den økonomiske veksten er på vei opp og ventes å bli høyere enn trendveksten i inneværende år. Med Regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2011 legger vi grunnlaget for at den gode utviklingen skal fortsette, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Vi foreslår en bruk av oljeinntekter som målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er 15,2 milliarder kroner lavere enn i budsjettet som ble vedtatt i høst. Dermed er bruken av oljepenger 10,3 milliarder kroner under fireprosentbanen. Skatteinntektene og utbytteinntektene er vesentlig oppjustert siden i fjor høst. Regjeringen foreslår i hovedsak å bruke de økte inntektene til å styrke budsjettbalansen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. - Vi følger handlingsregelen. Under finanskrisen brukte vi budsjettet aktivt for å dempe nedgangen i norsk økonomi. Nå er veksten sterkere enn vi kan regne som normalt, og ledigheten har gått ned. Da er det riktig å stramme noe inn i budsjettet og redusere bruken av oljeinntekter. På denne måten letter vi også presset på pengepolitikken. En sterkere norsk renteoppgang enn i andre land framover kan gi en sterkere krone. Dette vil være uheldig for det konkurranseutsatte næringslivet og sette arbeidsplasser i fare, sier finansminister Johnsen. Innenfor rammen for budsjettet har Regjeringen styrket satsingen på enkelte prioriterte områder. Bevilgningene til vei og jernbane økes med til sammen 186 millioner kroner. Regjeringen foreslår også å bevilge til sammen 162 millioner kroner til kartlegging i nordområdene. I tillegg foreslås økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, til Ny Giv og til styrking av NAV. Det foreslås også en rekke andre utgifts- og inntektsendringer. Det gjelder blant annet norsk deltakelse i den militære delen av operasjonen for å gjennomføre FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1973 om Libya. Regjeringen foreslår videre å bevilge 235 millioner kroner i kompensasjon til Opplysningsvesenets fond for inntektstap som følge av Høyesteretts dom om at 2

4 tomtefesteinstruksen ikke kan gjelde for dette fondet. Det vises til egen pressemelding om bevilgningsendringene. Hovedtrekk i Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2011 Regjeringens forslag til budsjettrevisjonen gir følgende hovedtall i budsjettet for 2011: - Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er bruken av oljeinntekter på 112,9 milliarder kroner i 2011, ned fra 128,1 milliarder kroner i saldert budsjett. Forslaget innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 10,3 milliarder kroner under 4-prosentbanen, mens bruken av oljeinntekter i Nasjonalbudsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 milliarder kroner over 4-prosentbanen. - Bruken av oljeinntekter reduseres med 3,3 milliarder 2011-kroner fra 2010 til 2011, tilsvarende en innstramming på 0,3 prosent av trend-bnp for Fastlands- Norge. I Nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt opp til en reelt uendret bruk av oljeinntekter, som innebar en innstramming på 0,2 prosentpoeng. - Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra 2010 til 2011 anslås til 2,8 prosent. 3

5 Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner Regnskap Anslag Totale inntekter , , ,3 1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,5 296,1 336,4 1.1 Skatter og avgifter ,0 159,2 189,2 1.2 Andre petroleumsinntekter ,5 136,9 147,2 2 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,4 768,7 824,0 2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ,7 713,5 754,6 2.2 Andre inntekter... 62,6 55,1 69,3 Totale utgifter ,7 892,9 964,8 1 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 24,7 20,1 25,0 2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,9 872,7 939,8 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland ,2 171,9 195,5 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ,8 276,0 311,3 = Oljekorrigert overskudd ,6-104,1-115,8 + Overført fra Statens pensjonsfond utland ,2 109,4 115,8 = Overskudd på statsbudsjettet... 10,7 5,3 0,0 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland ,6 166,6 195,5 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond... 91,3 90,5 117,5 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond ,5 262,4 313,0 Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland , , ,0 Markedsverdien av Statens pensjonsfond , , ,3 Statens alderspensjonsforpliktelser i folketrygden Ved utgangen av året. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Hovedtrekk og nøkkeltall for den økonomiske utviklingen Ny vekst på usikkert grunnlag i internasjonal økonomi Aktiviteten i internasjonal økonomi har tatt seg klart opp etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen. Veksten er blitt mer selvdrevet og er særlig høy i framvoksende økonomier som Kina, India og Brasil. Aktiviteten har imidlertid også tatt seg godt opp i blant annet Sverige og Tyskland. BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere var i fjor 3,7 prosent, ½ prosentpoeng høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Veksten anslås til om lag 3 prosent både for i år og neste år, om lag som lagt til grunn i fjor høst. Oppgangen internasjonalt har så langt bare gitt en svak nedgang i arbeidsledigheten. I USA har veksten i sysselsettingen vært svak, men på grunn av fall i arbeidsstyrken har ledigheten likevel gått noe ned. I Sverige og Tyskland har ledigheten falt, mens den ellers i Europa har endret seg lite. Ledigheten hos Norges handelspartnere anslås å falle fra vel 8 prosent i 2010 til om lag 7½ prosent i år og 7¼ prosent neste år. Dette er klart høyere enn før krisen. 4

6 Økte priser på olje, mat og andre råvarer har ført til at anslagene for inflasjonen er oppjustert for flere av Norges handelspartnere både for i år og neste år. Uroen i Nord- Afrika og Midtøsten utover våren bidro til å løfte oljeprisen til over 120 dollar per fat, men tidlig i mai gikk oljeprisen ned igjen til rundt 110 dollar per fat. Dersom uro rundt tilbudet i oljemarkedet skulle gi vedvarende høye oljepriser, kan veksten i internasjonal økonomi bli lavere enn anslått. Målt som andel av BNP økte budsjettunderskuddene i OECD-landene sett under ett med 6½ prosentpoeng fra 2007 til Underskuddene er fortsatt svært høye, selv om mange land har iverksatt tiltak for å styrke sine budsjetter. Bare for å stabilisere offentlig sektors gjeld som andel av BNP kreves budsjettinnstramminger på over 5 prosent av BNP for OECD-området sett under ett. Japan, USA, Storbritannia og flere mindre land må stramme inn betydelig mer. Høy statsgjeld og stort innstrammingsbehov bidrar til usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover. God utvikling i norsk økonomi BNP for Fastlands-Norge økte med 2,2 prosent i fjor, etter en nedgang på 1,3 prosent i Oppgangen gjennom 2010 var særlig drevet fram av økt etterspørsel fra husholdningene og offentlig sektor. Ny statistikk for de siste månedene indikerer at den positive utviklingen har fortsatt inn i Oppgangen ventes å tilta i styrke framover. Stor grad av optimisme, lavere arbeidsledighet, fortsatt lave renter, økende boligpriser og et historisk sett relativt høyt nivå på husholdningens sparing legger et godt grunnlag for videre vekst i privat forbruk. Dessuten ventes betydelig vekst i oljeinvesteringene i 2011 og 2012, etter en nedgang i Også investeringene i fastlandsbedriftene ventes å ta seg opp. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3¼ prosent i 2011 og nær 3½ prosent i 2012, det vil si klart over den beregnede trendveksten i økonomien på 2½ prosent. Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingsveksten har tiltatt, og arbeidsledigheten har gått ned. Etter å ha ligget på rundt 3½ prosent av arbeidsstyrken gjennom 2010, har ledigheten ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt gradvis de siste månedene. Justert for normale sesongvariasjoner utgjorde ledigheten 3,1 prosent av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Sysselsettingen anslås nå å øke med om lag personer i 2011, rundt personer mer enn lagt til grunn i fjor høst. Med om lag samme oppgang i arbeidsstyrken anslås ledigheten å holde seg rundt dagens nivå både i 2011 og Ledighetsanslaget for i år er om lag ½ prosentpoeng lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2011, og klart lavere enn det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene på 4¼ prosent. I lys av resultatet av lønnsoppgjørene legges det nå til grunn en samlet årslønnsvekst på 3,9 prosent for inneværende år. Det er en oppjustering på nærmere ¾ prosentpoeng fra anslaget i Nasjonalbudsjettet Samtidig har kronen styrket seg noe siden i høst. Høyere lønnsvekst og sterkere krone svekker isolert sett lønnsomheten for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. 5

7 Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før Mrd. kroner Privat konsum ,6 3,7 3,5 Offentlig konsum ,1 2,2 2,3 Bruttoinvesteringer i fast kapital ,0-8,9 6,8 Herav: Oljeutvinning og rørtransport 126,6-12,6 7,5 Bedrifter i Fastlands-Norge ,0-4,2 7,4 Boliger... 77,2-3,5 7,0 Offentlig forvaltning... 83,1-5,9 5,5 Etterspørsel fra Fastlands-Norge ,0 1,8 3,7 Eksport ,5-1,3 1,7 Herav: Råolje og naturgass ,7-6,5-2,0 Tradisjonelle varer ,5 5,0 4,5 Import ,5 8,7 6,5 Herav: Tradisjonelle varer ,0 8,4 6,8 Bruttonasjonalprodukt ,1 0,4 2,1 Herav: Fastlands-Norge ,8 2,2 3,2 Andre nøkkeltall: Sysselsetting, personer... -0,2 1,1 Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)... 3,6 3,2 Årslønn ¾ 3,9 Konsumprisindeksen (KPI)... 2,5 1,8 KPI-JAE... 1,4 1,3 Råoljepris, kroner pr. fat Driftsbalansen (pst. av BNP)... 12,9 14,2 Tremåneders pengemarkedsrente... 2,5 3,0 Konkurransekursindeksen... 95,7 94,4 Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt... 7,4 7,3 1 Beregnet i faste 2007-priser der ikke annet er angitt. 2 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser. 3 Utenom lagerendring. 4 Regnskapstallet for 2010 er et foreløpig anslag fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Nasjonalregnskapets anslag for 2010, som ble publisert noe tidligere, er på 3,6 pst. 5 Løpende priser. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. 6

8 Pressemelding Nr.: 22/2011 Dato: Pressetelefon: Endringer i forbindelse med Ved revisjonen av statsbudsjettet for 2011 har Regjeringen lagt vekt på at budsjettpolitikken ikke skal bidra til en særnorsk renteøkning og sterkere kronekurs. Regjeringen foreslår derfor å bruke økte strukturelle skatteinntekter og høyere utbytteinntekter til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 15,2 milliarder kroner sammenlignet med Nasjonalbudsjettet På enkelte områder har Regjeringen samtidig funnet rom for utgiftsøkninger som ikke følger av utviklingen i regelstyrte ordninger. Med Regjeringens forslag anslås den finanspolitiske innstrammingen, målt ved endringen i statsbudsjettets strukturelle, oljekorrigerte underskudd fra 2010 til 2011 som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge, til 0,3 prosent, mot 0,2 prosent i Nasjonalbudsjettet Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2011 anslås nå til 112,9 milliarder kroner, som er 15,2 milliarder kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet Med en forventet fondsavkastning i 2011 på 123,2 milliarder kroner vil den anslåtte bruken av oljeinntekter ligge 10,3 milliarder kroner under 4-prosentbanen, mens bruken av oljeinntekter i Nasjonalbudsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 milliarder kroner over 4-prosentbanen. Bevilgningsendringer som er fremmet tidligere i år bidrar til å øke det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 1,3 milliarder kroner, mens bevilgningsendringer som fremmes i forbindelse med bidrar til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 3,3 milliarder kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter øker med 8,7 milliarder kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger, mens utgiftene øker med 5,4 milliarder kroner. Dette omfatter både endrede utgiftsanslag for regelstyrte ordninger og enkelte andre bevilgninger der uforutsette behov og endrede forutsetninger gjør det nødvendig med bevilgningsendringer. Regjeringen har også prioritert noen utvalgte formål utover dette. 7

9 Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2010 til 2011 anslås nå til 2,8 prosent, sammenlignet med regnskapet for I Nasjonalbudsjettet 2011 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2010 til 2011 anslått til 2¼ prosent. Økningen i anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes både lavere utgifter i 2010 enn lagt til grunn i fjor høst og høyere utgifter i Høyere lønnsvekst enn tidligere lagt til grunn bidrar til at statsbudsjettets samlede prisvekst også øker. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,3 prosent, mot 5,0 prosent i Nasjonalbudsjettet Høyere lønnsvekst enn tidligere antatt bidrar både til økte utgifter og økte inntekter på statsbudsjettet. Virkningen på skatteinntektene som følger av høyere lønnsvekst er innarbeidet i anslaget på 13,2 milliarder kroner i økte strukturelle skatteinntekter. På utgiftssiden av budsjettet foreslås det økte utgifter på til sammen 2,9 milliarder kroner knyttet til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret. Resultatet av årets lønnsoppgjør for staten anslås å gi en lønnsvekst på 3,9 prosent. Samlet lønnsvekst for Norge anslås også til 3,9 prosent, mens det i saldert budsjett ble lagt til grunn en lønnsvekst på 3¼ prosent. I tillegg viser beregninger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene at lønnsveksten i 2010 ble høyere enn lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør. I tråd med retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden gis det etterslepskompensasjon i årets trygdeoppgjør for høyere lønnsvekst i 2010 enn det som ble lagt til grunn i fjor. På bakgrunn av nye opplysninger om utgiftsutviklingen i de regelstyrte ordningene i folketrygden foreslår Regjeringen å redusere de samlede bevilgningene til folketrygden utenom arbeidsledighetstrygd med 135 millioner kroner i forhold til saldert budsjett. De største endringene i anslagene for folketrygden gjelder alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Flere personer under 67 år velger å ta ut alderspensjon enn tidligere antatt, og de samlede utgiftene til alderspensjoner under folketrygden foreslås økt med 2,9 milliarder kroner. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon foreslås satt ned med i alt 2,6 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett. Utgiftsreduksjonene skyldes lavere vekst i antall mottakere og lavere gjennomsnittlig ytelse per mottaker enn tidligere anslått. Bevilgningene til planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad foreslås redusert med i alt 940 millioner kroner. Forslaget innebærer reduserte utgifter til planlegging av CO2-fangst på 375 millioner kroner, mens utgiftene til planlegging av transport og lagring av CO2 reduseres med 565 millioner kroner. Som følge av at det åpnes for å utrede alternative teknologier til aminteknologi, er det forventet at de samlede utgiftene til prosjektet med CO2-fangst vil øke. Utgiftene i 2011 reduseres imidlertid som følge av at anslått varighet av prosjektet forlenges. Regjeringen foreslår videre å bevilge 235 millioner kroner i kompensasjon til Opplysningsvesenets fond for inntektstap som følge av Høyesteretts dom om at tomtefesteinstruksen ikke kan gjelde for dette fondet. 8

10 Regjeringen foreslår at det bevilges 261 millioner kroner for å dekke utgifter til det norske bidraget til militæroperasjonen i Libya. I tillegg foreslår Regjeringen økte utgifter på 42 millioner kroner til å øke kvoten for overføringsflyktninger med 250 plasser på bakgrunn av situasjonen i Middelhavsområdet. Regjeringen foreslår økte utgifter på til sammen 162 millioner kroner til kartlegging i nordområdene. Forslaget inkluderer 100 millioner kroner til Oljedirektoratet for å gjennomføre geologisk kartlegging i nordområdene i tråd med Stortingets tilsagnsfullmakt som ble vedtatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for Videre foreslås det 62 millioner kroner til kunnskapsinnhenting i forbindelse med den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, herunder 44 millioner kroner til Mareano-programmet. Utgiftene til Mareano-programmet foreslås benyttet til kartlegging av havbunnen vest for grenselinjen i Barentshavet og til å fullføre kartleggingen av Nordland VI. På Samferdselsdepartementets budsjett foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Nasjonal transportplan med til sammen 186 millioner kroner. Blant annet foreslås bevilgningene til riksveiinvesteringer økt med 110 millioner kroner, som skal gi mer midler til planlegging, bedre veibelysning, midtdelere og utbedring av svinger på utsatte områder. Videre foreslås det 40 millioner kroner til vedlikeholdsoppgaver på jernbanen blant annet på strekningene Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Østfoldbanen. Regjeringen foreslår å styrke nivået på arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne med plasser for andre halvår Dette innebærer økte utgifter på 67 millioner kroner, inkludert personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten. I lys av den bedrede situasjonen i arbeidsmarkedet foreslås det samtidig å redusere antallet tiltaksplasser for ledige med plasser i gjennomsnitt for året, tilsvarende plasser i andre halvår. Som følge av redusert ledighet, vil andelen ledige som kan få tilbud om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak øke noe, sammenlignet med hva som lå til grunn i saldert budsjett I tillegg reduseres bevilgningsbehovet som følge av lavere utgifter i 2011 til tiltak gjennomført i 2010, samt overført ubrukt bevilgning fra Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak foreslås samlet redusert med 296 millioner kroner. For å styrke Arbeids- og velferdsetaten foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til drifts- og vedlikeholdsoppgaver med 104 millioner kroner. Dette er blant annet knyttet til modernisering av IKT-systemene i etaten, arbeidet for å avdekke trygdemisbruk, oppfølging av IA-tiltak og administrative ressurser til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak. Ny Giv er et prosjekt for å øke fullføringen i videregående opplæring. Regjeringen foreslår å øke utgiftene til prosjektet med 55 millioner kroner i 2011, både for å gjennomføre flere kompetanseutviklingstiltak i 2011 og for å gi bedre oppfølging til elever med svake grunnleggende ferdigheter. På Miljøverndepartementets budsjett foreslår Regjeringen å bevilge 57 millioner kroner til behandling av lakseparasitten Gyrodactulus salaris i Vefsn-regionen. Spredning av 9

11 parasitten til tre store vann i Vefsn-regionen ble påvist i desember Videre foreslås det å bevilge 45 millioner kroner for å stabilisere grunnen under Bryggen i Bergen der lekkasjer av grunnvann har ført til setningsskader på bygningene. Regjeringen foreslår 25 millioner kroner til å etablere et treårig prosjekt ved Nordfjord sjukehus for å utvikle tjenestetilbudet rettet mot de pasientgrupper som i framtiden vil ha størst behov for spesialisthelsetjenester lokalt. Videre foreslår Regjeringen 5 millioner kroner til å opprette et lokalmedisinsk senter for kommunene i Sogn ved sykehuset i Lærdal, i samarbeid mellom Helse Førde HF og kommunene lokalt. Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 30 millioner kroner til rehabiliteringsprosjekter og utstyr i universitets- og høyskolesektoren. Bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) foreslås økt med 5,3 millioner kroner. Midlene vil bli benyttet til økt bemanning og investeringer i kjøretøy. Videre foreslår Regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til anskaffelse av utstyr og materiell til Beredskapstroppen i Oslo politidistrikt. Inntektene utenom skatter, avgifter og renter foreslås økt med til sammen 8,6 milliarder kroner. Av dette utgjør utbytteinntekter 6,7 milliarder kroner. Endringene skyldes i hovedsak nye opplysninger om utbyttebetalingene fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementet. Utbyttet fra Statkraft øker med 2,8 milliarder kroner som følge av vesentlig bedre resultat i 2010 enn tidligere anslått. De største økningene for de børsnoterte selskapene gjelder DnB NOR ASA, Telenor ASA, og Norsk Hydro ASA. Utenom utbytter øker inntektene som følge av at garantiansvaret for den eldste SUS/Baltikum-ordningen under Garanti-instituttet for eksportkreditt opphørte i 2010, og det foreslås å tilbakeføre 142 millioner kroner til statskassen. Utgifter til ODAgodkjente flyktningtiltak i Norge på budsjettene til Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet refunderes over Utenriksdepartementets budsjett. Det foreslås at refusjonsinntektene økes med 116 millioner kroner i tråd med samlede økte ODA-godkjente flyktningutgifter. Tabellen under oppsummerer forslag om bevilgningsendringer i Statsbudsjettet 2011 som er fremmet tidligere i år, og Regjeringens forslag til endringer i samleproposisjonen som fremmes samtidig med. Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er heller ikke tatt med i oversikten over utgifts- og inntektsforslag. 10

12 Tabell 1.1 Anslagsendringer og forslag om bevilgningsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen mill. kroner Endrede utgifter og inntekter fremmet tidligere i år, nettoeffekter Økt bostøtte til høye energiutgifter 321 Overgangsregler for pensjonistbeskatningen, netto 320 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 310 Nødnett (trinn 1), endringer i framdrift, netto 174 Oppryddingstiltak ifm. grunnstøtingen av Godafoss 110 Utvidet tollfri handel med landbruksvarer etter EØS-avtalen 35 Redningshelikoptertjenesten 14 Reindriftsavtalen 7 + Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen Inntekts- og trygdeoppgjør mv Pensjonskostnader i helseforetakene Merverdiavgiftskompensasjon til kommunene 500 Statens lånekasse for utdanning 290 Militæroperasjonen i Libya 261 Kompenasjon til Opplysningsvesenets fond 235 Vei og jernbane 186 Kartlegging i nordområdene 162 Lostjenesten 140 Pensjoner utenom folketrygden 137 Poliklinisk virksomhet i helseforetakene 125 Eksportfinans ASA, utbetaling i henhold til garantiavtale 106 Driftsutgifter til Arbeids- og velferdsetaten 104 Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år 89 Nødnett, utbygging av trinn 2 78 Elektrisitetssparing i husholdningene 70 Gyrobehandling i Vefsn-regionen 57 Ny Giv 55 Bryggen i Bergen 45 Økt kvote for overføringsflyktninger 42 Anslagsendringer i folketrygden -112 Integreringstilskudd og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere -135 Barnetrygd og kontantstøtte -142 Arbeidsmarkedstiltak -296 Bostøtte -379 Planlegging av fullskala CO 2 -håndtering på Mongstad -940 Andre endringer, netto Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter Økte utbytteinntekter, netto

13 Nedbetaling av driftskreditter fra helseforetakene Avslutning av SUS/Baltikum ordningen 142 Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge 116 Skatte- og avgiftsendringer 74 Andre forslag, netto Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv. = Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Kilde: Finansdepartementet

14 Pressemelding Nr.: 23/2011 Dato: Pressetelefon: Skatte- og avgiftsendringer i revidert budsjett Regjeringen foreslår mindre endringer i skatte- og avgiftsopplegget for Følgende endringer er omtalt i egne pressemeldinger: Offentliggjøring av skattelisten Engangsavgift på hybridbiler Andre endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett: Regjeringen foreslår at skattytere som flytter til andre stater i EØS, og som derfor ikke lenger er skattepliktige til Norge, kan utsette inntektsføring av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo på samme måte som skattytere i Norge. Hel eller delvis utflytting i forbindelse med fusjoner og fisjoner der et selskap i en annen EØS-stat er overtakende selskap, skal også være omfattet av denne regelen. For å motvirke uheldige skattetilpasninger, foreslår Regjeringen å innføre et toårskrav i fritaksmetodens regler om realisasjon av andel i deltakerlignet selskap. Etter gjeldende regler er henholdsvis skattefritak for gevinst og fradragsrett for tap avhengig av hvordan aksjeporteføljen i det deltakerlignede selskapet på realisasjonstidspunktet fordeler seg mellom aksjer innenfor og utenfor fritaksmetoden. Ved å justere det deltakerlignede selskapets aksjeportefølje rett forut for salget av andelen, vil selger kunne tilpasse seg inn i eller ut av fritaksmetoden, avhengig av hvorvidt andelen forventes å bli solgt med gevinst eller tap. Når kravet til porteføljens sammensetning etter endringen må oppfylles over en toårsperiode, vil muligheten for slike skattetilpasninger reduseres. Endringen vil gjelde for gevinster og tap som blir realisert fra og med 13. mai Økt likestilling mellom gifte og samboende fremmes ved at Regjeringen foreslår flere endringer i arveavgiftsloven slik at de gjeldende reglene for ektefelleuskifte får tilsvarende anvendelse på samboeruskifte. 13

15 Regjeringen foreslår rett til to fribeløp i arveavgiften for alle barnebarn. I grunnlaget for beregning av arveavgift er det et fribeløp på kroner per giver/arvelater per mottaker/arving. Utdelinger fra uskiftebo til barnebarn gir i utgangspunktet bare rett til ett fribeløp per mottaker. Ved utdeling til felles barn blir det automatisk to fribeløp ett fra hver av foreldrene. Regjeringen foreslår en endring som innebærer at denne regelen får anvendelse på utdelinger fra uskiftebo (ektefelleuskiftebo og samboeruskiftebo) til felles livsarvinger, det vil si utdelinger til for eksempel barnebarn. Regjeringen varsler i revidert budsjett at Finansdepartementet vil arbeide videre med ulike problemstillinger knyttet til avskrivinger for visse produksjonsinnretninger i industrianlegg, herunder spørsmål om lovteknisk avgrensing, avskrivingssats og økonomiske virkninger. Departementet vil komme tilbake til saken i budsjettet for

16 Pressemelding Nr.: 24/2011 Dato: Pressetelefon: Endringar i offentleggjeringa av skattelista Regjeringa foreslår å endre reglane for offentleggjeringa av skattelista. Informasjon om inntekts- og skattehøve er ein sentral føresetnad for samfunnsdebatten, og det er difor viktig at skattelista er offentleg. Samstundes er det viktig å styrkje personvernet og å hindre uønska kommersiell bruk av skattelista, seier finansminister Sigbjørn Johnsen. Regjeringa foreslår at skattelista skal vere tilgjengeleg for publikum på Skatteetaten sine nettsider. For å hindre at nokon lastar ned heile eller delar av lista, må den som søkjer i lista logge seg på med MinId. Vi foreslår å løyve 11,5 millionar kroner for å sikre ei god teknisk løysning for dei som loggar seg på med MinID. Kravet om å logge seg på kan få fleire til å bruke MinID og kommunisere elektronisk med den offentlege sektoren, sier Johnsen. Media skal framleis få ein elektronisk kopi av skattelista, og kan nytte opplysningane til journalistisk verksemd. For å få kopi av lista, må kvar redaksjon inngå ei avtale med Skattedirektoratet om ikkje å publisere heile eller deler av skattelista på Internett. Dette vil sikre at media framleis kan bruke skattelista til kritisk journalistikk om økonomiske tilhøve og skattesystemet, seier finansminister Sigbjørn Johnsen. Opplysningar om avdøde personar og personar under 18 år skal ikkje lenger vere ein del av lista. Departementet foreslår vidare å avvikle ordninga med å gjere papirlister tilgjengelege på skattekontora. Endringane får verknad for skattelista som blir lagd ut til hausten. 15

17 Pressemelding Nr.: 25/2011 Dato: Pressetelefon: Flere hybridbiler får lavere avgift Regjeringen foreslår å utvide ordningen med avgiftsnedsettelser for hybridbiler til også å omfatte hybridbiler basert på ny teknologi. Elbiler er i dag fritatt for engangsavgift, mens det er gitt lettelser i engangsavgiften for biler som benytter både elektrisitet og konvensjonelt drivstoff (hybridbiler). Avgrensningen av hvilke kjøretøy som faller inn under lettelsene for hybridbiler, ble laget med utgangspunkt i de hybridbilene som var på markedet da reglene ble innført. I løpet av høsten vil det komme ladbare hybridbiler på markedet som faller utenfor dagens avgrensning, og som etter gjeldende regelverk vil regnes som vanlige biler med forbrenningsmotor. Det er liten grunn til å opprettholde et slikt skille, og Regjeringen foreslår derfor å utvide ordningen slik at også de nye hybridbilvariantene vil omfattes av hybridbildefinisjonen. Dette gjelder eksempelvis Opel Ampera, men det er grunn til å tro at det også vil komme andre hybridbiltyper som ville falt utenfor dagens avgrensning. 16

18 Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansdepartementet Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 2005= 100 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder: Reuters EcoWin og Finansdepartementet 2 17

19 Finansdepartementet og veksten i Norge klart over trend BNP-vekst, historiske tall og anslag, prosent Norges Handelspartnere Trendvekst BNP Fastlands-Norge Fastlands-Norge Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 3 Finansdepartementet Sysselsettingen vokser raskere enn vi så for oss i fjor høst Sysselsettingen har økt med personer siden 1. kvartal i fjor (AKU) Vi anslår nå en økning på knapt personer (1,1 pst.) fra 2010 til 2011, opp fra et anslag på personer i NB11. Sysselsetting (AKU). Vekst i antall personer over 12 måneder

20 Finansdepartementet Internasjonalt gir store gjeldsproblemer usikkerhet for veksten Offentlig sektors bruttogjeld Prosent av BNP Risikopåslag i renten på statsgjeld Differanse i effektiv avkastning (yield), 10 år. Prosentpoeng Spania Hellas Irland Portugal Kilde: OECD Kilder: Reuters EcoWin og Finansdepartementet Finansdepartementet Høyt lønnskostnadsnivå i Norge 160 Timelønnskostnader i industrien i Norge i forhold til hos handelspartnerne i EU. Felles valuta Indeks, Handelspartnerne i EU = Kilder: TBU og Finansdepartementet 19