Revidert budsjett 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidert budsjett 2011"

Transkript

1 Pressehefte Revidert budsjett 2011 Heftet inneholder pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2011

2 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Revidert nasjonalbudsjett Budsjettportalen inneholder informasjon fra alle departementene. God utvikling i norsk økonomi 2 Endringer i forbindelse med 7 Skatte- og avgiftsendringer i revidert budsjett 13 Endringar i offentleggjeringa av skattelista 15 Flere hybridbiler får lavere avgift 16 Finansministerens lysark 17 Statsbudsjettet på Internett: Pressemeldinger på Internett: Press Releases on the Internet: 1

3 Pressemelding Nr.: 21/2011 Dato: Pressetelefon: God utvikling i norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Flere er kommet i arbeid, og arbeidsledigheten har falt. Den økonomiske veksten er på vei opp og ventes å bli høyere enn trendveksten i inneværende år. Med Regjeringens forslag til endringer i budsjettet for 2011 legger vi grunnlaget for at den gode utviklingen skal fortsette, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Vi foreslår en bruk av oljeinntekter som målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er 15,2 milliarder kroner lavere enn i budsjettet som ble vedtatt i høst. Dermed er bruken av oljepenger 10,3 milliarder kroner under fireprosentbanen. Skatteinntektene og utbytteinntektene er vesentlig oppjustert siden i fjor høst. Regjeringen foreslår i hovedsak å bruke de økte inntektene til å styrke budsjettbalansen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. - Vi følger handlingsregelen. Under finanskrisen brukte vi budsjettet aktivt for å dempe nedgangen i norsk økonomi. Nå er veksten sterkere enn vi kan regne som normalt, og ledigheten har gått ned. Da er det riktig å stramme noe inn i budsjettet og redusere bruken av oljeinntekter. På denne måten letter vi også presset på pengepolitikken. En sterkere norsk renteoppgang enn i andre land framover kan gi en sterkere krone. Dette vil være uheldig for det konkurranseutsatte næringslivet og sette arbeidsplasser i fare, sier finansminister Johnsen. Innenfor rammen for budsjettet har Regjeringen styrket satsingen på enkelte prioriterte områder. Bevilgningene til vei og jernbane økes med til sammen 186 millioner kroner. Regjeringen foreslår også å bevilge til sammen 162 millioner kroner til kartlegging i nordområdene. I tillegg foreslås økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, til Ny Giv og til styrking av NAV. Det foreslås også en rekke andre utgifts- og inntektsendringer. Det gjelder blant annet norsk deltakelse i den militære delen av operasjonen for å gjennomføre FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1973 om Libya. Regjeringen foreslår videre å bevilge 235 millioner kroner i kompensasjon til Opplysningsvesenets fond for inntektstap som følge av Høyesteretts dom om at 2

4 tomtefesteinstruksen ikke kan gjelde for dette fondet. Det vises til egen pressemelding om bevilgningsendringene. Hovedtrekk i Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2011 Regjeringens forslag til budsjettrevisjonen gir følgende hovedtall i budsjettet for 2011: - Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er bruken av oljeinntekter på 112,9 milliarder kroner i 2011, ned fra 128,1 milliarder kroner i saldert budsjett. Forslaget innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 10,3 milliarder kroner under 4-prosentbanen, mens bruken av oljeinntekter i Nasjonalbudsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 milliarder kroner over 4-prosentbanen. - Bruken av oljeinntekter reduseres med 3,3 milliarder 2011-kroner fra 2010 til 2011, tilsvarende en innstramming på 0,3 prosent av trend-bnp for Fastlands- Norge. I Nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt opp til en reelt uendret bruk av oljeinntekter, som innebar en innstramming på 0,2 prosentpoeng. - Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra 2010 til 2011 anslås til 2,8 prosent. 3

5 Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner Regnskap Anslag Totale inntekter , , ,3 1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,5 296,1 336,4 1.1 Skatter og avgifter ,0 159,2 189,2 1.2 Andre petroleumsinntekter ,5 136,9 147,2 2 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,4 768,7 824,0 2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ,7 713,5 754,6 2.2 Andre inntekter... 62,6 55,1 69,3 Totale utgifter ,7 892,9 964,8 1 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 24,7 20,1 25,0 2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,9 872,7 939,8 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland ,2 171,9 195,5 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ,8 276,0 311,3 = Oljekorrigert overskudd ,6-104,1-115,8 + Overført fra Statens pensjonsfond utland ,2 109,4 115,8 = Overskudd på statsbudsjettet... 10,7 5,3 0,0 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland ,6 166,6 195,5 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond... 91,3 90,5 117,5 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond ,5 262,4 313,0 Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland , , ,0 Markedsverdien av Statens pensjonsfond , , ,3 Statens alderspensjonsforpliktelser i folketrygden Ved utgangen av året. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Hovedtrekk og nøkkeltall for den økonomiske utviklingen Ny vekst på usikkert grunnlag i internasjonal økonomi Aktiviteten i internasjonal økonomi har tatt seg klart opp etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen. Veksten er blitt mer selvdrevet og er særlig høy i framvoksende økonomier som Kina, India og Brasil. Aktiviteten har imidlertid også tatt seg godt opp i blant annet Sverige og Tyskland. BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere var i fjor 3,7 prosent, ½ prosentpoeng høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Veksten anslås til om lag 3 prosent både for i år og neste år, om lag som lagt til grunn i fjor høst. Oppgangen internasjonalt har så langt bare gitt en svak nedgang i arbeidsledigheten. I USA har veksten i sysselsettingen vært svak, men på grunn av fall i arbeidsstyrken har ledigheten likevel gått noe ned. I Sverige og Tyskland har ledigheten falt, mens den ellers i Europa har endret seg lite. Ledigheten hos Norges handelspartnere anslås å falle fra vel 8 prosent i 2010 til om lag 7½ prosent i år og 7¼ prosent neste år. Dette er klart høyere enn før krisen. 4

6 Økte priser på olje, mat og andre råvarer har ført til at anslagene for inflasjonen er oppjustert for flere av Norges handelspartnere både for i år og neste år. Uroen i Nord- Afrika og Midtøsten utover våren bidro til å løfte oljeprisen til over 120 dollar per fat, men tidlig i mai gikk oljeprisen ned igjen til rundt 110 dollar per fat. Dersom uro rundt tilbudet i oljemarkedet skulle gi vedvarende høye oljepriser, kan veksten i internasjonal økonomi bli lavere enn anslått. Målt som andel av BNP økte budsjettunderskuddene i OECD-landene sett under ett med 6½ prosentpoeng fra 2007 til Underskuddene er fortsatt svært høye, selv om mange land har iverksatt tiltak for å styrke sine budsjetter. Bare for å stabilisere offentlig sektors gjeld som andel av BNP kreves budsjettinnstramminger på over 5 prosent av BNP for OECD-området sett under ett. Japan, USA, Storbritannia og flere mindre land må stramme inn betydelig mer. Høy statsgjeld og stort innstrammingsbehov bidrar til usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover. God utvikling i norsk økonomi BNP for Fastlands-Norge økte med 2,2 prosent i fjor, etter en nedgang på 1,3 prosent i Oppgangen gjennom 2010 var særlig drevet fram av økt etterspørsel fra husholdningene og offentlig sektor. Ny statistikk for de siste månedene indikerer at den positive utviklingen har fortsatt inn i Oppgangen ventes å tilta i styrke framover. Stor grad av optimisme, lavere arbeidsledighet, fortsatt lave renter, økende boligpriser og et historisk sett relativt høyt nivå på husholdningens sparing legger et godt grunnlag for videre vekst i privat forbruk. Dessuten ventes betydelig vekst i oljeinvesteringene i 2011 og 2012, etter en nedgang i Også investeringene i fastlandsbedriftene ventes å ta seg opp. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3¼ prosent i 2011 og nær 3½ prosent i 2012, det vil si klart over den beregnede trendveksten i økonomien på 2½ prosent. Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingsveksten har tiltatt, og arbeidsledigheten har gått ned. Etter å ha ligget på rundt 3½ prosent av arbeidsstyrken gjennom 2010, har ledigheten ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt gradvis de siste månedene. Justert for normale sesongvariasjoner utgjorde ledigheten 3,1 prosent av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Sysselsettingen anslås nå å øke med om lag personer i 2011, rundt personer mer enn lagt til grunn i fjor høst. Med om lag samme oppgang i arbeidsstyrken anslås ledigheten å holde seg rundt dagens nivå både i 2011 og Ledighetsanslaget for i år er om lag ½ prosentpoeng lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2011, og klart lavere enn det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene på 4¼ prosent. I lys av resultatet av lønnsoppgjørene legges det nå til grunn en samlet årslønnsvekst på 3,9 prosent for inneværende år. Det er en oppjustering på nærmere ¾ prosentpoeng fra anslaget i Nasjonalbudsjettet Samtidig har kronen styrket seg noe siden i høst. Høyere lønnsvekst og sterkere krone svekker isolert sett lønnsomheten for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. 5

7 Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før Mrd. kroner Privat konsum ,6 3,7 3,5 Offentlig konsum ,1 2,2 2,3 Bruttoinvesteringer i fast kapital ,0-8,9 6,8 Herav: Oljeutvinning og rørtransport 126,6-12,6 7,5 Bedrifter i Fastlands-Norge ,0-4,2 7,4 Boliger... 77,2-3,5 7,0 Offentlig forvaltning... 83,1-5,9 5,5 Etterspørsel fra Fastlands-Norge ,0 1,8 3,7 Eksport ,5-1,3 1,7 Herav: Råolje og naturgass ,7-6,5-2,0 Tradisjonelle varer ,5 5,0 4,5 Import ,5 8,7 6,5 Herav: Tradisjonelle varer ,0 8,4 6,8 Bruttonasjonalprodukt ,1 0,4 2,1 Herav: Fastlands-Norge ,8 2,2 3,2 Andre nøkkeltall: Sysselsetting, personer... -0,2 1,1 Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)... 3,6 3,2 Årslønn ¾ 3,9 Konsumprisindeksen (KPI)... 2,5 1,8 KPI-JAE... 1,4 1,3 Råoljepris, kroner pr. fat Driftsbalansen (pst. av BNP)... 12,9 14,2 Tremåneders pengemarkedsrente... 2,5 3,0 Konkurransekursindeksen... 95,7 94,4 Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt... 7,4 7,3 1 Beregnet i faste 2007-priser der ikke annet er angitt. 2 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser. 3 Utenom lagerendring. 4 Regnskapstallet for 2010 er et foreløpig anslag fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Nasjonalregnskapets anslag for 2010, som ble publisert noe tidligere, er på 3,6 pst. 5 Løpende priser. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. 6

8 Pressemelding Nr.: 22/2011 Dato: Pressetelefon: Endringer i forbindelse med Ved revisjonen av statsbudsjettet for 2011 har Regjeringen lagt vekt på at budsjettpolitikken ikke skal bidra til en særnorsk renteøkning og sterkere kronekurs. Regjeringen foreslår derfor å bruke økte strukturelle skatteinntekter og høyere utbytteinntekter til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 15,2 milliarder kroner sammenlignet med Nasjonalbudsjettet På enkelte områder har Regjeringen samtidig funnet rom for utgiftsøkninger som ikke følger av utviklingen i regelstyrte ordninger. Med Regjeringens forslag anslås den finanspolitiske innstrammingen, målt ved endringen i statsbudsjettets strukturelle, oljekorrigerte underskudd fra 2010 til 2011 som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge, til 0,3 prosent, mot 0,2 prosent i Nasjonalbudsjettet Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2011 anslås nå til 112,9 milliarder kroner, som er 15,2 milliarder kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet Med en forventet fondsavkastning i 2011 på 123,2 milliarder kroner vil den anslåtte bruken av oljeinntekter ligge 10,3 milliarder kroner under 4-prosentbanen, mens bruken av oljeinntekter i Nasjonalbudsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 milliarder kroner over 4-prosentbanen. Bevilgningsendringer som er fremmet tidligere i år bidrar til å øke det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 1,3 milliarder kroner, mens bevilgningsendringer som fremmes i forbindelse med bidrar til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 3,3 milliarder kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter øker med 8,7 milliarder kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger, mens utgiftene øker med 5,4 milliarder kroner. Dette omfatter både endrede utgiftsanslag for regelstyrte ordninger og enkelte andre bevilgninger der uforutsette behov og endrede forutsetninger gjør det nødvendig med bevilgningsendringer. Regjeringen har også prioritert noen utvalgte formål utover dette. 7

9 Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2010 til 2011 anslås nå til 2,8 prosent, sammenlignet med regnskapet for I Nasjonalbudsjettet 2011 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2010 til 2011 anslått til 2¼ prosent. Økningen i anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes både lavere utgifter i 2010 enn lagt til grunn i fjor høst og høyere utgifter i Høyere lønnsvekst enn tidligere lagt til grunn bidrar til at statsbudsjettets samlede prisvekst også øker. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,3 prosent, mot 5,0 prosent i Nasjonalbudsjettet Høyere lønnsvekst enn tidligere antatt bidrar både til økte utgifter og økte inntekter på statsbudsjettet. Virkningen på skatteinntektene som følger av høyere lønnsvekst er innarbeidet i anslaget på 13,2 milliarder kroner i økte strukturelle skatteinntekter. På utgiftssiden av budsjettet foreslås det økte utgifter på til sammen 2,9 milliarder kroner knyttet til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret. Resultatet av årets lønnsoppgjør for staten anslås å gi en lønnsvekst på 3,9 prosent. Samlet lønnsvekst for Norge anslås også til 3,9 prosent, mens det i saldert budsjett ble lagt til grunn en lønnsvekst på 3¼ prosent. I tillegg viser beregninger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene at lønnsveksten i 2010 ble høyere enn lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør. I tråd med retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden gis det etterslepskompensasjon i årets trygdeoppgjør for høyere lønnsvekst i 2010 enn det som ble lagt til grunn i fjor. På bakgrunn av nye opplysninger om utgiftsutviklingen i de regelstyrte ordningene i folketrygden foreslår Regjeringen å redusere de samlede bevilgningene til folketrygden utenom arbeidsledighetstrygd med 135 millioner kroner i forhold til saldert budsjett. De største endringene i anslagene for folketrygden gjelder alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Flere personer under 67 år velger å ta ut alderspensjon enn tidligere antatt, og de samlede utgiftene til alderspensjoner under folketrygden foreslås økt med 2,9 milliarder kroner. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon foreslås satt ned med i alt 2,6 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett. Utgiftsreduksjonene skyldes lavere vekst i antall mottakere og lavere gjennomsnittlig ytelse per mottaker enn tidligere anslått. Bevilgningene til planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad foreslås redusert med i alt 940 millioner kroner. Forslaget innebærer reduserte utgifter til planlegging av CO2-fangst på 375 millioner kroner, mens utgiftene til planlegging av transport og lagring av CO2 reduseres med 565 millioner kroner. Som følge av at det åpnes for å utrede alternative teknologier til aminteknologi, er det forventet at de samlede utgiftene til prosjektet med CO2-fangst vil øke. Utgiftene i 2011 reduseres imidlertid som følge av at anslått varighet av prosjektet forlenges. Regjeringen foreslår videre å bevilge 235 millioner kroner i kompensasjon til Opplysningsvesenets fond for inntektstap som følge av Høyesteretts dom om at tomtefesteinstruksen ikke kan gjelde for dette fondet. 8

10 Regjeringen foreslår at det bevilges 261 millioner kroner for å dekke utgifter til det norske bidraget til militæroperasjonen i Libya. I tillegg foreslår Regjeringen økte utgifter på 42 millioner kroner til å øke kvoten for overføringsflyktninger med 250 plasser på bakgrunn av situasjonen i Middelhavsområdet. Regjeringen foreslår økte utgifter på til sammen 162 millioner kroner til kartlegging i nordområdene. Forslaget inkluderer 100 millioner kroner til Oljedirektoratet for å gjennomføre geologisk kartlegging i nordområdene i tråd med Stortingets tilsagnsfullmakt som ble vedtatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for Videre foreslås det 62 millioner kroner til kunnskapsinnhenting i forbindelse med den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, herunder 44 millioner kroner til Mareano-programmet. Utgiftene til Mareano-programmet foreslås benyttet til kartlegging av havbunnen vest for grenselinjen i Barentshavet og til å fullføre kartleggingen av Nordland VI. På Samferdselsdepartementets budsjett foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Nasjonal transportplan med til sammen 186 millioner kroner. Blant annet foreslås bevilgningene til riksveiinvesteringer økt med 110 millioner kroner, som skal gi mer midler til planlegging, bedre veibelysning, midtdelere og utbedring av svinger på utsatte områder. Videre foreslås det 40 millioner kroner til vedlikeholdsoppgaver på jernbanen blant annet på strekningene Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Østfoldbanen. Regjeringen foreslår å styrke nivået på arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne med plasser for andre halvår Dette innebærer økte utgifter på 67 millioner kroner, inkludert personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten. I lys av den bedrede situasjonen i arbeidsmarkedet foreslås det samtidig å redusere antallet tiltaksplasser for ledige med plasser i gjennomsnitt for året, tilsvarende plasser i andre halvår. Som følge av redusert ledighet, vil andelen ledige som kan få tilbud om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak øke noe, sammenlignet med hva som lå til grunn i saldert budsjett I tillegg reduseres bevilgningsbehovet som følge av lavere utgifter i 2011 til tiltak gjennomført i 2010, samt overført ubrukt bevilgning fra Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak foreslås samlet redusert med 296 millioner kroner. For å styrke Arbeids- og velferdsetaten foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til drifts- og vedlikeholdsoppgaver med 104 millioner kroner. Dette er blant annet knyttet til modernisering av IKT-systemene i etaten, arbeidet for å avdekke trygdemisbruk, oppfølging av IA-tiltak og administrative ressurser til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak. Ny Giv er et prosjekt for å øke fullføringen i videregående opplæring. Regjeringen foreslår å øke utgiftene til prosjektet med 55 millioner kroner i 2011, både for å gjennomføre flere kompetanseutviklingstiltak i 2011 og for å gi bedre oppfølging til elever med svake grunnleggende ferdigheter. På Miljøverndepartementets budsjett foreslår Regjeringen å bevilge 57 millioner kroner til behandling av lakseparasitten Gyrodactulus salaris i Vefsn-regionen. Spredning av 9

11 parasitten til tre store vann i Vefsn-regionen ble påvist i desember Videre foreslås det å bevilge 45 millioner kroner for å stabilisere grunnen under Bryggen i Bergen der lekkasjer av grunnvann har ført til setningsskader på bygningene. Regjeringen foreslår 25 millioner kroner til å etablere et treårig prosjekt ved Nordfjord sjukehus for å utvikle tjenestetilbudet rettet mot de pasientgrupper som i framtiden vil ha størst behov for spesialisthelsetjenester lokalt. Videre foreslår Regjeringen 5 millioner kroner til å opprette et lokalmedisinsk senter for kommunene i Sogn ved sykehuset i Lærdal, i samarbeid mellom Helse Førde HF og kommunene lokalt. Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 30 millioner kroner til rehabiliteringsprosjekter og utstyr i universitets- og høyskolesektoren. Bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) foreslås økt med 5,3 millioner kroner. Midlene vil bli benyttet til økt bemanning og investeringer i kjøretøy. Videre foreslår Regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til anskaffelse av utstyr og materiell til Beredskapstroppen i Oslo politidistrikt. Inntektene utenom skatter, avgifter og renter foreslås økt med til sammen 8,6 milliarder kroner. Av dette utgjør utbytteinntekter 6,7 milliarder kroner. Endringene skyldes i hovedsak nye opplysninger om utbyttebetalingene fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementet. Utbyttet fra Statkraft øker med 2,8 milliarder kroner som følge av vesentlig bedre resultat i 2010 enn tidligere anslått. De største økningene for de børsnoterte selskapene gjelder DnB NOR ASA, Telenor ASA, og Norsk Hydro ASA. Utenom utbytter øker inntektene som følge av at garantiansvaret for den eldste SUS/Baltikum-ordningen under Garanti-instituttet for eksportkreditt opphørte i 2010, og det foreslås å tilbakeføre 142 millioner kroner til statskassen. Utgifter til ODAgodkjente flyktningtiltak i Norge på budsjettene til Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet refunderes over Utenriksdepartementets budsjett. Det foreslås at refusjonsinntektene økes med 116 millioner kroner i tråd med samlede økte ODA-godkjente flyktningutgifter. Tabellen under oppsummerer forslag om bevilgningsendringer i Statsbudsjettet 2011 som er fremmet tidligere i år, og Regjeringens forslag til endringer i samleproposisjonen som fremmes samtidig med. Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er heller ikke tatt med i oversikten over utgifts- og inntektsforslag. 10

12 Tabell 1.1 Anslagsendringer og forslag om bevilgningsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen mill. kroner Endrede utgifter og inntekter fremmet tidligere i år, nettoeffekter Økt bostøtte til høye energiutgifter 321 Overgangsregler for pensjonistbeskatningen, netto 320 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 310 Nødnett (trinn 1), endringer i framdrift, netto 174 Oppryddingstiltak ifm. grunnstøtingen av Godafoss 110 Utvidet tollfri handel med landbruksvarer etter EØS-avtalen 35 Redningshelikoptertjenesten 14 Reindriftsavtalen 7 + Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen Inntekts- og trygdeoppgjør mv Pensjonskostnader i helseforetakene Merverdiavgiftskompensasjon til kommunene 500 Statens lånekasse for utdanning 290 Militæroperasjonen i Libya 261 Kompenasjon til Opplysningsvesenets fond 235 Vei og jernbane 186 Kartlegging i nordområdene 162 Lostjenesten 140 Pensjoner utenom folketrygden 137 Poliklinisk virksomhet i helseforetakene 125 Eksportfinans ASA, utbetaling i henhold til garantiavtale 106 Driftsutgifter til Arbeids- og velferdsetaten 104 Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år 89 Nødnett, utbygging av trinn 2 78 Elektrisitetssparing i husholdningene 70 Gyrobehandling i Vefsn-regionen 57 Ny Giv 55 Bryggen i Bergen 45 Økt kvote for overføringsflyktninger 42 Anslagsendringer i folketrygden -112 Integreringstilskudd og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere -135 Barnetrygd og kontantstøtte -142 Arbeidsmarkedstiltak -296 Bostøtte -379 Planlegging av fullskala CO 2 -håndtering på Mongstad -940 Andre endringer, netto Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter Økte utbytteinntekter, netto

13 Nedbetaling av driftskreditter fra helseforetakene Avslutning av SUS/Baltikum ordningen 142 Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge 116 Skatte- og avgiftsendringer 74 Andre forslag, netto Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv. = Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Kilde: Finansdepartementet

14 Pressemelding Nr.: 23/2011 Dato: Pressetelefon: Skatte- og avgiftsendringer i revidert budsjett Regjeringen foreslår mindre endringer i skatte- og avgiftsopplegget for Følgende endringer er omtalt i egne pressemeldinger: Offentliggjøring av skattelisten Engangsavgift på hybridbiler Andre endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett: Regjeringen foreslår at skattytere som flytter til andre stater i EØS, og som derfor ikke lenger er skattepliktige til Norge, kan utsette inntektsføring av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo på samme måte som skattytere i Norge. Hel eller delvis utflytting i forbindelse med fusjoner og fisjoner der et selskap i en annen EØS-stat er overtakende selskap, skal også være omfattet av denne regelen. For å motvirke uheldige skattetilpasninger, foreslår Regjeringen å innføre et toårskrav i fritaksmetodens regler om realisasjon av andel i deltakerlignet selskap. Etter gjeldende regler er henholdsvis skattefritak for gevinst og fradragsrett for tap avhengig av hvordan aksjeporteføljen i det deltakerlignede selskapet på realisasjonstidspunktet fordeler seg mellom aksjer innenfor og utenfor fritaksmetoden. Ved å justere det deltakerlignede selskapets aksjeportefølje rett forut for salget av andelen, vil selger kunne tilpasse seg inn i eller ut av fritaksmetoden, avhengig av hvorvidt andelen forventes å bli solgt med gevinst eller tap. Når kravet til porteføljens sammensetning etter endringen må oppfylles over en toårsperiode, vil muligheten for slike skattetilpasninger reduseres. Endringen vil gjelde for gevinster og tap som blir realisert fra og med 13. mai Økt likestilling mellom gifte og samboende fremmes ved at Regjeringen foreslår flere endringer i arveavgiftsloven slik at de gjeldende reglene for ektefelleuskifte får tilsvarende anvendelse på samboeruskifte. 13

15 Regjeringen foreslår rett til to fribeløp i arveavgiften for alle barnebarn. I grunnlaget for beregning av arveavgift er det et fribeløp på kroner per giver/arvelater per mottaker/arving. Utdelinger fra uskiftebo til barnebarn gir i utgangspunktet bare rett til ett fribeløp per mottaker. Ved utdeling til felles barn blir det automatisk to fribeløp ett fra hver av foreldrene. Regjeringen foreslår en endring som innebærer at denne regelen får anvendelse på utdelinger fra uskiftebo (ektefelleuskiftebo og samboeruskiftebo) til felles livsarvinger, det vil si utdelinger til for eksempel barnebarn. Regjeringen varsler i revidert budsjett at Finansdepartementet vil arbeide videre med ulike problemstillinger knyttet til avskrivinger for visse produksjonsinnretninger i industrianlegg, herunder spørsmål om lovteknisk avgrensing, avskrivingssats og økonomiske virkninger. Departementet vil komme tilbake til saken i budsjettet for

16 Pressemelding Nr.: 24/2011 Dato: Pressetelefon: Endringar i offentleggjeringa av skattelista Regjeringa foreslår å endre reglane for offentleggjeringa av skattelista. Informasjon om inntekts- og skattehøve er ein sentral føresetnad for samfunnsdebatten, og det er difor viktig at skattelista er offentleg. Samstundes er det viktig å styrkje personvernet og å hindre uønska kommersiell bruk av skattelista, seier finansminister Sigbjørn Johnsen. Regjeringa foreslår at skattelista skal vere tilgjengeleg for publikum på Skatteetaten sine nettsider. For å hindre at nokon lastar ned heile eller delar av lista, må den som søkjer i lista logge seg på med MinId. Vi foreslår å løyve 11,5 millionar kroner for å sikre ei god teknisk løysning for dei som loggar seg på med MinID. Kravet om å logge seg på kan få fleire til å bruke MinID og kommunisere elektronisk med den offentlege sektoren, sier Johnsen. Media skal framleis få ein elektronisk kopi av skattelista, og kan nytte opplysningane til journalistisk verksemd. For å få kopi av lista, må kvar redaksjon inngå ei avtale med Skattedirektoratet om ikkje å publisere heile eller deler av skattelista på Internett. Dette vil sikre at media framleis kan bruke skattelista til kritisk journalistikk om økonomiske tilhøve og skattesystemet, seier finansminister Sigbjørn Johnsen. Opplysningar om avdøde personar og personar under 18 år skal ikkje lenger vere ein del av lista. Departementet foreslår vidare å avvikle ordninga med å gjere papirlister tilgjengelege på skattekontora. Endringane får verknad for skattelista som blir lagd ut til hausten. 15

17 Pressemelding Nr.: 25/2011 Dato: Pressetelefon: Flere hybridbiler får lavere avgift Regjeringen foreslår å utvide ordningen med avgiftsnedsettelser for hybridbiler til også å omfatte hybridbiler basert på ny teknologi. Elbiler er i dag fritatt for engangsavgift, mens det er gitt lettelser i engangsavgiften for biler som benytter både elektrisitet og konvensjonelt drivstoff (hybridbiler). Avgrensningen av hvilke kjøretøy som faller inn under lettelsene for hybridbiler, ble laget med utgangspunkt i de hybridbilene som var på markedet da reglene ble innført. I løpet av høsten vil det komme ladbare hybridbiler på markedet som faller utenfor dagens avgrensning, og som etter gjeldende regelverk vil regnes som vanlige biler med forbrenningsmotor. Det er liten grunn til å opprettholde et slikt skille, og Regjeringen foreslår derfor å utvide ordningen slik at også de nye hybridbilvariantene vil omfattes av hybridbildefinisjonen. Dette gjelder eksempelvis Opel Ampera, men det er grunn til å tro at det også vil komme andre hybridbiltyper som ville falt utenfor dagens avgrensning. 16

18 Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansdepartementet Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 2005= 100 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder: Reuters EcoWin og Finansdepartementet 2 17

19 Finansdepartementet og veksten i Norge klart over trend BNP-vekst, historiske tall og anslag, prosent Norges Handelspartnere Trendvekst BNP Fastlands-Norge Fastlands-Norge Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 3 Finansdepartementet Sysselsettingen vokser raskere enn vi så for oss i fjor høst Sysselsettingen har økt med personer siden 1. kvartal i fjor (AKU) Vi anslår nå en økning på knapt personer (1,1 pst.) fra 2010 til 2011, opp fra et anslag på personer i NB11. Sysselsetting (AKU). Vekst i antall personer over 12 måneder

20 Finansdepartementet Internasjonalt gir store gjeldsproblemer usikkerhet for veksten Offentlig sektors bruttogjeld Prosent av BNP Risikopåslag i renten på statsgjeld Differanse i effektiv avkastning (yield), 10 år. Prosentpoeng Spania Hellas Irland Portugal Kilde: OECD Kilder: Reuters EcoWin og Finansdepartementet Finansdepartementet Høyt lønnskostnadsnivå i Norge 160 Timelønnskostnader i industrien i Norge i forhold til hos handelspartnerne i EU. Felles valuta Indeks, Handelspartnerne i EU = Kilder: TBU og Finansdepartementet 19

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen Revidert nasjonalbudsjett 21 Finansminister Sigbjørn Johnsen Internasjonal økonomi tar seg opp BNP-vekst fra samme kvartal året før. Prosent 12 1 8 6 4 2-2 -4 Industriland -6 Framvoksende økonomier -8

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

Prop. 120 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011

Prop. 120 S. (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 Prop. 120 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 Innhold 1 Hovedinnholdet i proposisjonen... 5 1.1 Rammer

Detaljer

(Foreløpig utgave) Finansdepartementet. Prop. 120 S. (2010-2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

(Foreløpig utgave) Finansdepartementet. Prop. 120 S. (2010-2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) (Foreløpig utgave) Finansdepartementet Prop. 120 S (2010-2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 2 (Foreløpig utgave)

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014 HOVEDSTYRET. OKTOBER Anslag på BNP-vekst Norges handelspartnere (5 HP) 5 PPR / PMI industri Industriland og fremvoksende økonomier blant 5 HP. Jan. sep. 55 55 5 Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi

Utsiktene for norsk økonomi Utsiktene for norsk økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Trondheim 8. oktober Tung vei ut av finanskrisen Rentedifferanse mot Tyskland Prosentenheter..

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (26 27) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi.... 5 2 De økonomiske utsiktene...... 12 2.1 Norsk økonomi.................

Detaljer

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene

Detaljer

Hovedstyremøte. 31. oktober 2007. Inflasjon og intervall for underliggende prisvekst 1) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 september 2007

Hovedstyremøte. 31. oktober 2007. Inflasjon og intervall for underliggende prisvekst 1) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 september 2007 Hovedstyremøte. oktober 7 Inflasjon og intervall for underliggende prisvekst ) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar september 7 KPI Høyeste indikator Laveste indikator - 7 ) Høyeste og laveste indikator

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Hovedstyret. 22. juni 2011

Hovedstyret. 22. juni 2011 Hovedstyret. juni BNP Årlig volumvekst ). Prosent. ) Verden Euroområdet LatinAmerika Kina USA India - - 7 9 ) PPP-vekter ) Anslag fra IMF for Kilde: IMF Konsumpriser i G Industriland ) og fremvoksende

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009 Revidert nasjonalbudsjett 9 Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 9 Etter store problemer i finansmarkedene i fjor høst er det nå tegn til noe mer stabile forhold Risikopåslag i pengemarkedet målt ved

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.

Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Statsbudsjettet for 2004

Statsbudsjettet for 2004 Statsbudsjettet for 24 Finansminister Per-Kristian Foss 8. oktober 23 Den økonomiske politikken gir resultater Rentene har gått ned Kronekursen har svekket seg 115 11 15 Rente og kronekurs Styringsrente

Detaljer

St.meld. nr. 2 (2005-2006)

St.meld. nr. 2 (2005-2006) (Foreløpig utgave) Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (25-26) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen... 3 2 De økonomiske utsiktene...1 2.1 Norsk økonomi...1 2.2 Utviklingen

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Hovedstyremøte. 15. oktober 2008

Hovedstyremøte. 15. oktober 2008 Hovedstyremøte. oktober 8 Pris på sikring mot kredittrisiko Store internasjonale banker. -årige CDS-priser. Basispunkter.. juli. oktober 8 Morgan Stanley 8 UBS 8 DnB NOR Bank of America Goldman Sachs Europeisk

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Norsk mal: Startside Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen Tips for engelsk mal utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen

Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Grieg Investor, Oslo, 25. juni 2015 Øystein Thøgersen Utvalg for å vurdere praktiseringen av handlingsregelen Grieg Investor, Oslo, 5. juni 15 Øystein Thøgersen Mandat Vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruk av oljeinntekter i lys av Veksten i

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Den økonomiske situasjonen og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sandnessjøen,. september Konjunkturbarometer for industrien Indikator på ressursknapphet. Glattet. Prosent.. kv. 9. kv. 9 9 99

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 27. januar 2009

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 27. januar 2009 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. januar 9 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene for

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

PPR 1/14 VISESENTRALBANKSJEF JAN F. QVIGSTAD HOVEDSTYRET, 26. MARS 2014

PPR 1/14 VISESENTRALBANKSJEF JAN F. QVIGSTAD HOVEDSTYRET, 26. MARS 2014 PPR / VISESENTRALBANKSJEF JAN F. QVIGSTAD HOVEDSTYRET,. MARS BNP hos handelspartnere Volum. Firekvartalersvekst. Prosent.. kv.. kv. - - PPR / PPR / - - - 9 - Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank Rente

Detaljer

Lav inflasjon. Sterk økonomisk vekst

Lav inflasjon. Sterk økonomisk vekst Renter, valutakurs og utsikter for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Inflasjon Glidende års gjennomsnitt og variasjon i KPI. Prosent KPI Variasjon i KPI

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2014

Revidert nasjonalbudsjett 2014 Revidert nasjonalbudsjett 2014 #rnb2014 Bedring i den økonomiske utviklingen ute 110 Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser. 1. kv.2008=100. 110 Euroområdet Fastlands-Norge 105 Sverige USA

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06 Hovedstyremøte. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport / Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør ligge i intervallet ¼ - ¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 9.

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009 Tiltak for arbeid Tiltak for arbeid Finansminister Kristin Halvorsen 6. januar 9 Internasjonal finanskrise Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente 8 var et år preget

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2004 2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2004 2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005 Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (24 25) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen....... 5 2 De økonomiske utsiktene...... 12 2.1 Norsk økonomi................. 12 2.2 Utviklingen

Detaljer

Konsumpriser og pengemengde Årlig vekst i prosent. 3-års glidende gjennomsnitt

Konsumpriser og pengemengde Årlig vekst i prosent. 3-års glidende gjennomsnitt Konsumpriser og pengemengde Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt Pengemengde Konsumpriser - - 9 9 9 96 98 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank JB Terra Kapitalmarkedsdager, Gardermoen.

Detaljer

Duisenbergs definisjon av åpenhet

Duisenbergs definisjon av åpenhet Duisenbergs definisjon av åpenhet Åpenhet betyr at den eksterne presentasjonen av beslutningene er i samsvar med den interne beslutningsprosessen. Åpenhet og forutsigbarhet åpenhet bør bidra til at offentligheten

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Pengepolitikk og økonomiske utsikter. Sentralbanksjef Øystein Olsen 8. november 2012

Pengepolitikk og økonomiske utsikter. Sentralbanksjef Øystein Olsen 8. november 2012 Pengepolitikk og økonomiske utsikter Sentralbanksjef Øystein Olsen 8. november Disposisjon Globale økonomiske utfordringer Norsk økonomi og oljerikdommen Nærmere om pengepolitikken Svak vekst hos handelspartnerne

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Meld. St. 2 (2009 2010) Melding til Stortinget

Meld. St. 2 (2009 2010) Melding til Stortinget (Foreløpig utgave) Finansdepartementet (29 21) Melding til Stortinget Innhold 1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi...3 2 De økonomiske utsiktene...12 2.1 Internasjonal

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015 HOVEDSTYRET 6. MAI Vekstutsikter i fremvoksende økonomier Anslag for BNP-vekst i gitt på ulike tidspunkt. Prosent 8 6-8 6 - - -6 Russland Brasil India Indonesia - -6 Kilde: Consensus Economics Avtakende

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. november Hovedpunkter Usikkerhet preger fortsatt internasjonal økonomi Renten er lav fordi inflasjonen er lav, og rentene

Detaljer

Hovedstyret. 19. juni 2013

Hovedstyret. 19. juni 2013 Hovedstyret 9. juni Krav til ren kjernekapitaldekning nye regler fra. juli Prosent Maksimal motsyklisk buffer Buffer for systemviktige banker Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer Minstekrav,,,,, 8,,,, 8,,,,

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Finansdepartementet St.meld. nr. 2

Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (Foreløpig utgave) Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (22-23) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen...3 2 De økonomiske utsiktene...12 2.1 Norsk økonomi...12 2.2 Nærmere om

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Meld. St. 2. (2011 2012) Melding til Stortinget. Revidert nasjonalbudsjett 2012

Meld. St. 2. (2011 2012) Melding til Stortinget. Revidert nasjonalbudsjett 2012 Meld. St. (11 1) Melding til Stortinget Revidert nasjonalbudsjett 1 Meld. St. (11 1) Melding til Stortinget Revidert nasjonalbudsjett 1 Meld. St. (11 1) Melding til Stortinget Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Norsk økonomi i omstilling

Norsk økonomi i omstilling Norsk økonomi i omstilling Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank Nord-Norge. Desember Sparebank Nord-Norge.desember Konsumpriser Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt - - 9 9 9 9 98 Kilde:

Detaljer

Hovedstyremøte. 12. desember 2007. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi

Hovedstyremøte. 12. desember 2007. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi Hovedstyremøte. desember Pengepolitisk rapport / Konklusjoner Hovedstyrets strategi Styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - ¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram. mars, med mindre

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Aksjekurser i USA, Japan, Tyskland og Norge. januar = Japan nikkei Tyskland dax USA wilshire

Detaljer