Årsmøte og seminar for Norsk redningsdykkerforum (NRF)

Transkript

1 Årsmøte og seminar for Norsk redningsdykkerforum (NRF) Torsdag 1. September avholdt Norsk redningsforum årsmøte og seminar på Tromsø brannstasjon. I en tid hvor redningsdykkerberedskapen er hyppigere omtalt i media, og hvor det er flere saker som setter dagsorden, var det et matnyttig og interessant program for de fremmøtte medlemmene våre. På årsmøtet ble det fremlagt årsberetning, årsregnskap, budsjett for kommende år, og innkomne saker, før man avsluttet med valg. Det var tre sittende styremedlemmer som valgte å tre av. De ble takket av med applaus og en liten gave som takk for engasjement og det gode arbeidet som er blitt gjort under deres sittende periode. Gammelt og nytt styre Gammelt styre: Fra venstre: Styremedlem: Kjetil H. Nilsen (Sør-Rogaland IKS), Styremedlem: Hans Jørgen Kristoffersen (Trøndelag), Leder: Henrik Litland (Oslo), Styremedlem: John Ragnar Iversen (Fredrikstad) og Nestleder: Hans Petter Nilsen (Bergen)

2 Ikke tilstede: Styremedlem: Knut Arne Haraldsen (Grenland Røde Kors) Vara: Gitle Smaadal Nytt styre: Fra venstre: Styremedlem: Kjetil H. Nilsen (Sør-Rogaland IKS), Nestleder: Morten Holtberget (Oslo), Leder: Hans Petter Nilsen (Bergen), Styremedlem: Rolf Jarle Ødegård (Ålesund) og Styremedlem: Tomas Pettersen (Trøndelag) Ikke tilstede: Styremedlem: Knut Arne Haraldsen (Grenland Røde Kors) Vara: Gøran Mathisen (Alta) Utdrag av programmet På programmet sto blant annet presentasjon av samarbeidet mellom Tromsø brann og redning (TBR), og ambulansehelikopter fra Lufttransport. Helikopteret landet først rett utenfor brannstasjonen der de hadde fremvisning av maskinen AgustaWestland AW 139. Helikopteret gjør fart opp til 150 knop med en flytid på maks 3 timer/ ca.

3 810 km. Det er tre-personers crew, med kapasitet til fire passasjerer om bord. Crew består av pilot, lege og redningsmann slik standardoppsettet tilsier. Samarbeidet med TBR har en rutine som beskriver at helikopteret plukker opp tre redningsdykkere på brannstasjonen. Mange er kjent med helikopter fra Norsk luftambulanse, som vanligvis kun har kapasitet til å plukke opp to stk. redningsdykkere. Her følges lovverket i forskrift om utførelse av arbeid 26-25, ved at redningsmann på helikopteret går inn som dykkerassistent/lineholder. Det har vært en forutsetning at redningsmenn gjennomfører opplæring som gir kompetanse på dette området. Løsningen i Tromsø gir større fleksibilitet og responsgrad når man er fremme på skadestedet enn ved løsninger med helikopter som kun gir rom for to redningsdykkere. Etter fremvisning av helikopteret hadde NLA et innlegg med presentasjon av ulike hendelser fra virkeligheten. I tillegg hadde de informasjon om ulike helsemessige virkninger man kan få i kaldt vann. Det ble fokusert spesielt på det å drukne i kaldt

4 vann og den positive effekten dette har for å ivareta kroppens vitale deler, og spesielt hjernen, i livløs tilstand. Utover dette var programmet preget av historier fra virkeligheten, og vi fikk gjenfortalt hendelser fra TBR. I tillegg hadde ny leder i forumet, Hans Petter Nilsen, sammen med redningsdykker Kent Haukeland fra Bergen et innlegg om Turøyulykken. Der fikk vi god mulighet til å se hendelsen med forløp og innsats fra Bergen brannvesen. Ellers var det fokus på sentrale saker i NRF. Avtroppende leder, Henrik Litland, presenterte selv en status i forhold til lederutdanningen. Her var også Arbeidstilsynet invitert inn til å dele sine tanker om lederutdanning og andre utfordringer ved redningsdykking. En godt forankret utdannelsesordning som ivaretar like retningslinjer for kompetanse hos alle som skal være redningsdykkerledere, har vært bakgrunnen for dette arbeidet. Dykkelederkurs Alle som tiltrådte sin stilling som redningsdykkerleder etter 1. Januar 2013, skal kunne fylle følgende kompetansekrav i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid 26-13: Arbeidsgiver skal påse at dykkeleder: a) har relevant erfaring som dykker b) har gjennomført kurs i dykkeledelse eller kan dokumentere tilsvarende kunnskaper c) kan lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte d) kan sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatt e) er øvet i bruk av kommunikasjonssystemer. (Lovdata 2016). Dykkerlederkursene skal gjennomføres i tråd med Internkontrollforskriften 6 om samordning (Lovdata 2016). Denne sier noe om samordning mellom flere virksomheter når de går sammen om fellesprosjekter. Det er derfor viktig at arbeidsgiver kartlegger egen dykkevirksomhet og ser på mulighet for selv å gjennomføre deler av kurset, men også ta høyde for å leie inn eksterne aktører på utdanning de selv ikke kan stå for. Eksterne aktører som per i dag tilbyr utdanningsmoduler innen redningsdykkerlederkurs, er dykkeutdanningen ved Høgskolen i Bergen (DU-HIB), og Norsk yrkesdykkerskole (NYD).

5 Det er ikke nedtegnet krav til overgangsordning, men Arbeidstilsynet nevnte i sin presentasjon at søknader om overgangsordning ville bedømme b), har gjennomført kurs i dykkeledelse eller kan dokumentere tilsvarende kompetanse, ut fra skjønn basert på fartstid/erfaring som dykker/dykkerleder. Overgangsvinduet kan også tenkes at lukkes etter hvert, men da med en mulighet om å forbli dykkerleder hvis man har dokumentasjon knyttet til praktisk og teoretisk opplæring tilsvarende den man får på et ordinært dykkerlederkurs. Kilder: Lovdata (2016) Forskrift om utførelse av arbeid (Lastet ) Lovdata (2016) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) (Lastet )