KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKSIKRING

Transkript

1 Vang kommune KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKSIKRING Foto: Helge Stikkbakke, SVV Utarbeidd av Martha Karlsen Rev. dato:

2 INNHALD INNHALD INNLEIING... 3 VISJON:... 3 MÅL: ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET... 4 PLANPROSESSEN... 4 DAGENS SITUASJON I VANG KOMMUNE... 4 Barnehagar i Vang:... 5 Skular... 5 Vang barne- og ungdomsskule (VBU)... 5 Øye skule... 5 Høre skule... 6 RETT TIL SKULESKYSS... 6 HØRE SKULE:... 6 VANG BARNE- OG UNGDOMSSKULE: ULYKKEREGISTRERING TILTAK... 9 ORGANISATORISKE TILTAK... 9 TILTAK PÅ VEGNETTET... 9 STØRRE FYSISKE TILTAK... 9 SMÅ TILTAK :... 9 LOKALISERING OG AREALBRUK TRAFIKKOPPLÆRING I SKULE/BARNEHAGE TILTAK: TRAFIKKINFORMASJON FOTO: STATENS VEGVESEN KONTROLL OG OVERVAKING TILTAK UTANFOR DET TRADISJONELLE TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET INNSPEL TIL TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET FAU PÅ VBU FAU I HØRE: FORELDRERÅDET I FREDHEIM BARNEHAGE: INNSPEL FRÅ JVB: INNSPEL FRÅ OPPLAND FYLKESTRAFIKKSIKKERHETSUTVALG: offentleg ettersyn 2

3 1. INNLEIING Kvifor kommunal trafikksikringsplan? Målet med trafikksikringsplanen er å oppretthalde og på nokre område søke å styrke innsatsen til kommunen for trafikksikringsarbeid, særleg på førebyggjande plan. Frå 2001 vart ei slik plan ein føresetnad for å få statleg stønad til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av skulevegar for born. Det vert og stilt krav til korleis søknader om stønad til planlegging og bygging av fysiske tiltak på fylkesvegar og kommunale vegar skal utformast. Visjon: Ingen drepne eller alvorleg skadde trafikantar i Vang kommune. Mål: Trygg og sikker ferdsel i trafikken, betre trafikksikringa for alle trafikkantar som skal ferdast i kommunen. Alle skuleungar skal kunne ferdast trygt til skulen. Prioritere førebyggande trafikkopplæring. Få bygd gang- og sykkelvegar langs kommune-, riks- og fylkesvegar i område der dette er naudsynt. Bygge busslommer der dette manglar. Arbeide for ei generell betring av vegstandarden, t.d. rette ut svingar og betre sikt. Førebyggande trafikksikringsarbeid i form av haldningsskapande arbeid i barnehage, skule, heim og på arbeidsplass. Innsatsen frå det offentlege bør skje i form av tverrfagleg samarbeid mellom helse/sosial, skule/barnehage, politi/lensmann, brann- og redning samt kommunalteknisk drift. Arbeidet må gå kontinuerleg. 1. offentleg ettersyn 3

4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET. Planprosessen Trafikksikringsplan er ein kommunedelplan. Planen er forankra i kommunestyret og skal rullerast i tråd med kommuneplanen. Planarbeidet er meldt med oppstartsvarsel i form av brev, annonse i Valdres og på heimesida til kommunen. Det er kome innspel frå foreldregruppa i barnehage- og skule og frå JVB. Det er halde møte der ulike sektorar sektorar vurderer korleis arbeidet med trafikksikring kan ivaretakast best mogleg. Kommunen har ansvar for tiltak på kommunale vegar, arealplanlegging/lokalisering, trafikkopplæring i barnehage og grunnskule. Når det gjeld riks- og fylkesvegnettet kan kommunen vera aktiv med å fremme forslag til tiltak, og påverke prioriteringane som blir gjort på fylkes- og nasjonalt nivå. Innspela til arbeidet er i stor grad knytt til konkrete punkt og tiltak for å betre desse. Dette kan vera punkt som vert oppfatta som trafikkfarlege og ofte knytt opp mot områder der mjuke trafikantar ferdast. Dei innkomne merknadene gjev uttrykk for kva stader trafikantane eller foreldra føler seg utrygge. Reduksjon av utryggleiken kan i seg sjølv vere eit mål. Det er viktig at vi er visse på kva tiltak som fyrst og fremst kan redusera utryggleik, og kva tiltak som reduserer ulykkesrisikoen. Trafikksikringsplanen bør vere godt forankra politisk og administrativt. Revisjon av planen er med annonsert med frist Planen skal ut på høyring, før den endeleg blir vedteke i kommunestyret. Framtidig oppfølging av trafikksikringsarbeid bør vere i samsvar med denne planen og planen bør rullerast årleg. Mange av dei ynskte tiltaka er enkle, og krev små resursar for å gjennomføre. Andre tiltak er av meir langsiktig karakter og krev store ressursar. Store inngrep, som til dømes gang- og sykkelvegar. Dette krev reguleringsplan med formell handsaming, noko som er kostbart og tidkrevjande. Dagens situasjon i Vang kommune Plassering av barnehagar og 5 km avstand frå desse: 1. offentleg ettersyn 4

5 Barnehagar i Vang: Øye, Fredheim i Vang sentrum, Åsvang og Ryfoss Skular Talet på elevar i Vang i 2012/13 Småskulen 74 Mellomsteget 46 Ungdomsskulen 59 Totalt 179 elevar (5 frå mottaket) Vang barne- og ungdomsskule (VBU) Talet på elevar i Småskulen 26 Mellomsteget 24 Ungdomsskulen 59 Totalt 109 elevar Øye skule Småskulen offentleg ettersyn 5

6 Høre skule Småskulen 35 Mellomsteget 22 Totalt 57 elevar Rett til skuleskyss Avstand mellom bustad og skule Opplæringslova 7-1 bestemmer at elevar frå klasse som bur meir enn fire kilometer frå skulen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. klasse er skyssgrensa to kilometer. Særleg farleg eller vanskeleg skuleveg Opplæringslova 7-1 seier også: Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skuleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Departementet gir nærare forskrifter om tryggleiken til elevane under skuleskyssen. Kommunen har avgjerande myndigheit i saker om fri skuleskyss når skulevegen er særleg farleg eller vanskeleg og avstanden mellom bustad og skule er under 2 og 4 km. Hovudutval for Levekår avgjer etter søknad frå foreldra i slike saker. For avstand over 2 og 4 km har fylkeskommunen avgjerande myndigheit. Dette vil då stort sett gjelde vegen mellom bustad og haldeplass. I Vang er det no, i tillegg til fri skyss grunna avstand, fri skuleskyss for følgjande grupper: Høre skule: Ungar i klasse som har skuleveg langs E16 der det ikkje er gangveg. Ungar i klasse som bur vestafor Kvienkrysset og austafor krysset ved Tørtisgarden. Ungar i 1.-7.klasse som må ferdast i 80 km/t-sone på Hørevegen. Alle ungar i 1. klasse som bur på bustadfeltet i Ryfoss. Vang barne- og ungdomsskule: Ungar i klasse som har skuleveg langs E16 der det ikkje er gangveg. Fritidsaktivitetar: Fritidsaktivitetar skjer i stor grad på skulane og på fotballbanane ved Tveit og Mjøsvang. 3. ULYKKEREGISTRERING For å få ei oversikt over ulykkesituasjonen i Vang, ser me på kva ulykker som skjer, kvar ulykkene skjer, når dei skjer (tid på døgnet) og kven som blir ramma av ulykkene (alders og trafikantgrupper). Datakjelder kan vera politirapporterte ulykker, eller ulykker som er registrert ved legevakt/sjukehus/dokter. Eller ulykker meldt til forsikringsselskap. 1. offentleg ettersyn 6

7 Det er gjort registreringar av bilulykker i Vang i perioden Data er henta frå Statens Vegvesen si database over vegtrafikkulykker: 1. offentleg ettersyn 7

8 Det går fram at dei fleste ulykkene skjer dei siste vekedagane. Morgon - og kveldstrafikken er ulykkeutsett. Trafikken langs E 16 har auka som følgje av stamvegstatusen og utbygginga av Lærdalstunnelen. Vidare er det generell auke av bilistar som trafikkerer fylkes- og kommunale vegar. Det går fram at det er mange eineulykker i Vang, 56 av 121 registrerte ulykker er eineulykker, som mest truleg er mange utforkøyringar. Det bør difor gjerast tiltak langs E 16 for å hindre utforkøyringar. Det er ikkje alle utforkøyringar som blir fanga av statistikken, Vangsgutad n opplyser at kanskje meir enn halvparten av utforkøyringar ikkje blir registrert Ulykke utan personskade og bil utan kasko og det ikkje er påført skade på 3. part blir ikkje ført i statistikk. I Vang ferdast det mange utlendingar, (med utanlands forsikring/utan forsikring og utan personskade, blir det ikkje ført inn i statistikken. Kvar og når skjer ulykkene: Når andre fjellovergangar er stengt og trafikkmengda i Vang aukar, skjer det mange ulykker. Utforkøyringar skjer der vegane er smale og dårlege, ved Øylo, Vangsnes, Thomleøygarden og mot Ryfoss. I Øye ved Krokasvingane og ved kjettingplassen blir det opplyst frå Vangsgutad n at det skjer mange utforkøyringar. Etter kommunale og fylkesvegar er det lite berging. Kartlegging av farlege stader: Med bakgrunn i statistikken er det farlegast langs E16 gjennom kommunen. Det er på dei smale og dårlege partia av vegen at ulykkene oftast skjer. 1. offentleg ettersyn 8

9 3. TILTAK Organisatoriske tiltak Trafikksikringsplan er ein kommunedelplan og dermed politisk forankra. Vidare er det viktig at trafikksikring er med i kommuneplanlegginga ved utbygging. Dette kan vere lokalisering av bustadfelt nye skuler/barnehagar. Tiltak for å betre samordninga av trafikksikringsarbeidet i kommunen, etablere gode rutine for samarbeid for å ivareta trafikksikring. Vera aktiv i samband med vegutbyggingar for å ivareta mjuke trafikkantar i kommunen. Av erfaring er det vanskeleg å nå fram i vegprosjekt med sikring av ferdsel langs vegen når trafikkmengda er såpass låg som gjennom kommunen. Utdeling av refleksvestar. Tiltak på vegnettet Større fysiske tiltak E16 arbeide for å betre vegen gjennom kommunen for å unngå ulykker. Gang og sykkelveg langs E 16 E16 gang- og sykkelveg Ryfoss- Vangsnes E16 gang- og sykkelveg Kvam Søndrol E16 - gang sykkelveg Øye - Vang E16 gang sykkelveg Øye - Tyinkrysset Små tiltak : Tiltaka er ikkje prioriterte i rekkefølgje: Busslommer ved: Filefjell skiheis Grindaheim, retning nord Leskur til busslomme Mjøsvang, sørgåande buss Grindaheim, sørgåande buss Autovern ved bekk nedafor Høre kyrkje E16 Sette opp speil i Vangsnes ,- kr Fv. 293 Autovern ved Ingebjørg Heen Fv. 293 Sette opp vikepliktskit i Tørtisgarden, vikeplikt frå Ryfoss inn på Fv. 293 Fv. 293 Kutte kratt i avkøyringar/ svingar Fv. 302 Ny bru ved Ryssna (Sæthe) i Thorpegardane 0,2-0,4 mill 1. offentleg ettersyn 9

10 Fv. 293 Høre: breidde sving ved Helle: 0,1-0,2 mill Kommunale vegar Rydding av kratt og busker for å betre sikt Betre siktforhold ut frå VBU Fylkesvegar Rydding av kratt og busker for å betre sikt Lokalisering og arealbruk Om kommunen lokaliserar barnehage/skuler anna offentleg infrastruktur som bustadfelt og liknande, slik at desse blir så tryggje som råd. Tenkje på at bebuarar og brukarar skal kunne ferdast trygt, både mjuke trafikkantar og køyrande. Trafikkopplæring i skule/barnehage Haldningskapane trafikkopplæring skal innarbeidast i læreplan for skulen. Ansvar for å gjennomføre dette ligg hjå Rektor. Trafikksikring er som oftast knytt til gjennomføring av fysiske tiltak. I svært mange ulykker er derimot hovudårsaka menneskeleg svikt. Derfor er trafikksikring i vesentleg grad eit spørsmål om opplæring og haldningar, til både dei harde og dei mjuke trafikantane. haldningar til fart, til å sikra seg sjølv med belte/hjelm, til standard på køyretøyet, til rusmiddel, til politi og lovverk, til medtrafikantar, til dei konsekvensar ulykker har både for den einskilde, familie og samfunn. Det er hjå barn og unge grunnhaldningar vert forma. Det er vaksne som førebilete og som må ta hovudansvaret for trafikkopplæringa. I barnehage og skulen bør det vere grunnleggande samtaler og haldningskapane opplæring med omsyn til trafikkopplæring. For å hindre ulykker er det viktig med haldningsskapande arbeid for å gjera ungdommane bevisst ansvaret ein har som trafikkant. Som forslag kan ein i 1.kl. dele ut refleksvest samtidig med haldningsskapande opplæring om skulevegen. På mellomsteget er sykkel og haldingsskapande arbeid tema. I 10. kl. kan generell opplæring om haldningsskapande trafikkåtferd være tema. Rusgruppa i kommunen har arbeidd godt gjennom mange år, der både foreldre og ungar får opplæring. Trafikksikringsarbeidet kan trekke parallellar til dette arbeidet. Tiltak: Barnehagar og skular skal ta opp temaet: Haldningar i trafikken jamleg minst ein gong i året og trafikksikring skal inn i læreplanen og skulen. Skulen/barnehagen har ansvar for å invitere lensmannskontoret til å delta på desse temasamlingane. Organisert utdeling av refleksvestar til alle ungar som byrjar i skulen (som dei skal behalde). Trafikkinformasjon For å hindre ulykker er det viktig med god og truverdig trafikkinformasjon. 1. offentleg ettersyn 10

11 God skilting er viktig for å hindre ulykke. Kommunedelplan for Trafikksikring dato: Foto: Statens vegvesen Kontroll og overvaking For å reduser fart og gjere det tryggare for alle trafikkantar er kontroll og overvaking eit viktig tiltak i all trafikksikring. Tiltak utanfor det tradisjonelle trafikksikringsarbeidet. Kommunen skal ha ein aktiv haldning til å halde fartsgrensene, bruke bilbelte og unngå bruk av mobiltelefon under kjøring m.m. Dette skal inngå i kommunen sin generelle opplæring. INNSPEL TIL TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET (blir teke bort i endeleg plan) FAU på VBU På møte i FAU på VBU den kom det fram en god del innspill til planen. Disse er lista opp punktvis uten prioritering. Rydding av kratt ved ut- innkjøringa fra E-16 til VBU Gangvei gjennom hele kommunen Tunell gjennom Kvamskleiva Speil i krysset ved Vangsnes Forlenge sone for redusert hastighet på E-16, sørover til E-verket Sikker logistikk ved bussbytte for de elevene som må bytte buss hjem/skole. Trygge overgangspunkt. 1. offentleg ettersyn 11

12 Gangfelt over E-16 på Mjøsvang, ved banken, ved butikken. Kommunedelplan for Trafikksikring dato: Gangfelt på gang- og sykkelveien over kommunale veier som krysser slik som Bøagøta, Lundsmarka og Skørisbakken. Rydding av kratt og grøfter langs Øverbygdsvegen. Reparere hull i gangveien ved Coop Byggmix. Bedre brøyting og strøing fra Kvismoen til Høre skule. Belysning på busslommer Busskur på Mjøsvang, sørgående busstopp. Redusert fart forbi busslommer. Utdeling av refleksvester til alle 1. klassinger Tydeligere skilting med varselskilt på E-16 ved VBU med underskilt. Andre innspill. I forbindelse med sammenslåing av skoler vil det bli flere barn i aktivitet på og i nærheten av skoleområdet. Det blir antageligvis flere busser og flere biler inn på parkeringsområdet, avog påstingssona ved skola. Dette må det planlegges for slik at en får en god og trygg trafikkstruktur, med fokus på å skille myke og harde trafikanter. Planen har en god visjon. Men kulepunkt 2; Alle ungar skal kunne gå trygt til skulen, flyttes under overskrifta: Mål. FAU i Høre: Vi ønsker et speil i krysset ved Vangsnes (også ønsket i tidligere plan). I tillegg ønsker vi et slikt speil i krysset ved Hemsing bru Vi ønsker bussholdeplass i begge kjøreretninger på Neset. Vestgående er ofte brøytet kun for buss, slik at man må parkere på andre siden og krysse E16. Østgående buss må stå i kjørebanen på E16 ved av- og påstiging. Vi ønsker en bussholdeplass i Heenskrysset. Her trengs også gatelys Når det blir ny skolestruktur i Vang, må man allerede nå starte å se på hvordan kjøremønsteret blir. Hvor blir det evt. bussbytte, og trenger noen av disse plassene utbedring? Hva med plassen på VBU, er det plass til å ta imot flere busser/drosjer uten at det går ut over sikkerheten til elevene? 1. offentleg ettersyn 12

13 Foreldrerådet i fredheim barnehage: Innspel frå JVB: I mai 2010 sendte vi et innspill til trafikksikkerhetsutvalget i deres kommune. Det var på oppdrag for Oppland fylkeskommune. Vi tillater oss og følge opp dette og kommer på nytt med våres prioriteringer når det gjelder busstransport og skolebarn. Vi må tenke på passasjerene våres og at det skal bli så trygt som mulig å ta bussen. Det er noen plasser det er farlig å stoppe for av og påstigning der det ikke er busslommer. Hvis det hadde blitt satt opp holdeplasskilt på steder det ikke er busslomme, kunne vi styre passasjerene dit det er mindre risiko for påkjørsel. Denne listen er også sendt til Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune. I deres kommune har vi følgende steder som etter vårt skjønn bør utbedres: Innspel frå Oppland fylkestrafikksikkerhetsutvalg: Innspelet ligg som vedlegg i saka. 1. offentleg ettersyn 13