TEMA: Jenter ISSN

Transkript

1 ISSN: rollespill data miniatyr laiv brettspill tegneserier kort konsoll nr 7 MARS 2008 Nummerets kunstner: Raymond Gaustadnes Elektronisk sport: Sør-Koreas idrettshelter The SIMS - verdens mest solgte dukkehus MMORPG : Millions of Men Online Playing Girls? nr. 7 mars 2008 veil. kr. 30,- TEMA: Jenter ISSN

2 Pegasus nr. 7 mars 2008 Innhold s. 4 E-sport I Sør-Korea er dataspill en folkesport. s. 6 TommyBALL Vi har snakket med laiv.orgs far! s. 10 Streik! Hva var egentlig konsekvensene av manusforfatterstreiken i USA? s. 11 Weird Science: BrainGate Styring av datamaskiner rett fra hjernen er ikke lenger Science Fiction. s. 11 Come to the Dark Side Cookies som kan få hvem som helst til å snu seg mot den mørke siden. s. 04 Elektronisk sport s. 14 Det svake kjønn? Vi har preiket med jenter på The Gathering fra 1994 til i dag. s. 16 Verdens mestselgende dukkehus The SIMS er det første dataspillet med nærmest lik kjønnsfordeling. Hvorfor? s. 18 Fem helter og en jente Hvorfor er jenterollene alltid kjedeligere enn gutterollene i rollespill? s. 19 Gadgets: Control a Woman Fjernkontrollen som kan styre kvinnene er her. s. 20 De gode, onde og grusomme Vi kårer de mest minneverdige jentene! s. 22 Det store steget Vi har prata med gutter som har spilt jenteroller på laiv! s. 24 Millions of Men Online Playing Girls Hva er det egentlig som gjør at gutter spiller jenteroller i onlinespill. s. 26 Jentene vi aldri møtte Jentene som også spilte rollespill da vi gikk på ungdomsskolen. s. 28 De trodde hun var mann Bare Samus Aran var så tøff at folk trodde hun var mann. s. 11 Hjerne + datamaskin: Ikke lenger Sci-Fi s. 14 The Gathering: Jentene kommer s. 30 Nummerets Kunstner Raymond Gaustadnes står for nummerets digitalkunst. s. 32 Vart du lurt no? Internettsidene som lurte verden. s. 36 Konsollkrigen episode V Siste episode av konsollkrigen tar for seg den pågående kampen mellom PS3, Wii og XBox 360. s. 38 Zombietaktikk Vi forteller deg hvordan du skal overleve ved hjelp av et brekkjern når de levende døde vandrer gatene. s. 39 Power Gamerz: Å vinne laiven Ja, det er en oppskrift. Vi gir deg den. s. 16 The SIMS: Verdens mestselgende dukkehus

3 s. 24 Gutter som spiller jenter online s. 30 Nummerets Kunstner: Raymond Gaustadnes XBox is crack for kids «Så mange som 40% av de som spiller World of Warcraft kan være spillavhengige,» påsto Ole Irgens i et debattinnlegg i Dagbladet 23. februar, og henviste til forskning utført av Dr. Maressa Orzack. Hun har senere måttet gå tilbake på dette tallet, som hun tok ut av løse luften. Enda mer provoserende er den faste spaltisten Janice Turners artikkel i den britiske avisen Times, 19. januar. Der påstår hun at det er umulig å kombinere dataspill og et normalt liv. «(Gaming consoles) are Satan s Sudoku, crack cocaine of the brain. ( ) Playing videogames, children are mentally imprisoned, wired into their evil creators brains.» Selvfølgelig er noe galt når foreldrene lar barna spille dataspill i åtte timer av gangen. Selvfølgelig kan verken foreldre eller spillprodusenter få skylden alene. Innlegg som Turners og Irgens bidrar bare til tåkelegging av debatten om plassen til elektronisk underholdning. La oss håpe debattantene forholder seg mer edruelige i fremtiden. s. 36 Konsollkrigen episode V Magasinet Pegasus #7 - mars 2008 Redaktør: Martin E. Andresen. Redaksjonsstyret: Juanita Hiorth, Bjørn Tore Hansen, Jonas Lepsøy, Ane Marie Anderson. Redaksjonen: Elisabeth Steindal, Erling Rognli, Monica Rønneseth, Even Tømte, Kristian Bjørkelo, Sten Ånnerud, Sigurd Øien, Martin Bull Gudmundsen, Håken Lid, Grethe Sofie Strand. Design & layout: Jørgen Westerberg. Forside: Halftroll av Raymond Gaustadnes - Opplag: Trykk: Thure Trykk AS. Magasinet Pegasus er et non-profitt-blad laget på frivillig basis og utgitt av Hyperion. Bladet kommer ut fire ganger i året, og er gratis å abonnere på. s. 38 Zombietaktikk: Brekkjernet 3

4 Pegasus nr. 7 mars 2008 Starcraft spillet som startet e-sport date på matchen Når norske medier omtaler dataspill går det stort sett i spilleavhengighet. I Sør-Korea er kulturen en annen; de beste spillerne er både sexsymboler og superstjerner med millioninntekt. 4 tekst: Jonas lepsøy foto: World cyber games Starcraft er det mest populære dataspillet i Sør Korea. Det er et såkalt sanntids strategispill (RTS), hvor to eller flere spillere kjemper om å hente ressurser til å bygge opp en hær for å knuse motstanderen. Koreansk TV bryter barrierer Februar 2008 var første gang en stor turnering ble vist med engelsk kommentator live på internett. GomTV, en sørkoreansk TV-kanal hadde fått med seg at koreanske Starcraft-kamper ble lagt ut på YouTube, kommentert på engelsk av glade amatører. GomTV lagde derfor spesialturneringen Star Invitational som et eksperiment, hvor de inviterte de 16 beste spillerne gjennom tidene. Målet var å la hele verden ta del i fenomenet Starcraft. Begynnelsen Det positive synet på spillkultur i Sør Korea gjorde at Starcraft raskt ble populært. Allerede i 1999, ett år etter lansering, var det store turneringer på gang. Nå i 2008 er det profesjonelle kamper og turneringer daglig. De mest populære engelske kommentatorene på YouTube er Klazart, Moletrap og Diggity, og Pegasus har snakket med dem om Starcraft og e-sportens fremtid. - Starcraft er et spill med veldig høy intensitet, og er veldig uforutsigbart, forteller Klazart. - Selv i dag, ti år etter at spillet ble lansert finner spillerne nye strategier. På et kompetitivt nivå er Starcraft det desidert mest balanserte RTS-spillet som finnes, og det tror jeg er hovedgrunnen til at det holder seg populært i dag. «selv i dag, ti år etter at spillet ble lansert, finner spillerne nye strategier» - Ikke glem alt det de koreanske profesjonelle gamerene har gjort for miljøet, påpeker Diggity. - Legender som SlayerS_`BoxeR` og Nal_rA har gjennom mye hardt arbeid og stå-på-vilje gjort at Starcraft fungerer på et profesjonelt nivå i Sør Korea. Starcraft i dag I 2000 vant Fredrik Østervold fra Norge turneringen Knights Bridging Korea i nettopp Starcraft. - Hver eneste middelmådige pro-gamer i dag ville eid alt og alle hvis de kunne dra tilbake til 2000, sier Moletrap. - Det holder ikke å trene 20 timer om dagen lenger heller, legger Klazart til. - Du trenger talent. Hver eneste pro-gamer som har dominert har forandret spillet med sine spesielle spillestiler, fra Boxer til Oov til Savior til Bisu. - På den tiden var det ikke særlig lukrativt å være pro-gamer, sier Diggity. - Det har heldigvis forandret seg. Det var sikkert mange veldig gode spillere på den tiden som aldri fikk kommet seg opp og frem fordi det ikke eksisterte et skikkelig apparat for å hjelpe dem. E-sport i fremtiden De siste årene har e-sport hatt en voldsom økning i popularitet, og spillturneringene har blitt store arrangementer med million-

5 Se Starcraft på internett youtube.com/klazartsc youtube.com/moletrap youtube.com/diggitysc youtube.com/violetak gsi.gomtv.com Illustrasjon: Blizzard budsjetter. - Hvor stort e-sport vil bli er umulig å si, men det har ikke samme forutsetninger som vanlig sport, mener Klazart. - Se på fotball, som spilles på tilnærmet samme måte i dag som for femti år siden. For dataspill er det en annen verden. Hvert eneste nye spill som kommer utgjør en risiko for at fanbasen går til grunne når alle begynner å spille det nye spillet. - E-sport sliter også mye med negativ omtale, sier Diggity. Vi får ofte skjeve blikk fra de over 30 når vi snakker om e-sport, men kanskje populariteten i denne aldersgruppen vil øke i takt med antall solgte Nintendo Wii? - Man er avhengig av at et eller annet stort firma satser mye penger på å gjøre e-sport populært, mener Moletrap. Mange har store forhåpninger til arrangementer som GomTV Star Invitational, som sendes live på internett, kommentert på engelsk for seere over hele verden. Dataspill i OL Til sommeren vil dataspill være gjestegren i Beijing-OL. - Hvis e-sport får oppmerksomhet og TV-tid kan det gjøre at sponsorer vil overby hverandre for å få lov til å reklamere før slike events, mener Diggity. - Dessverre har jeg følelsen av at e-sport vil bli oversett til fordel for andre grener (Som synkronsvømming? red.). Big bissniss I Sør-Korea er det 12 profesjonelle Starcraft-lag. 11 av dem er sponset av store firmaer som Samsung og SK Telecom. Det tolvte er sponset og drevet av det koreanske luftforsvaret. I januar 2008 ble Kim Taek-Yong (Bisu) kjøpt opp av SK Telecom for ca US$, eller ca en million norske kroner. Det er store penger i omløp, store mengder tilskuere som er interesserte og enkelt å distribuere på internett. GomTV Star Invitational ble en gedigen suksess. Linjene taklet opptil seere utenfor Sør Korea samtidig. Det holdt så vidt. I 2007 vant norske Olav Undheim Warcraft III-konkurransen i World Cyber Games og premien var amerikanske dollar. Mon tro om jeg ikke skal slutte i jobben når Starcraft 2 kommer? Starcraft 2 Illustrasjon: Blizzard Starcraft har vært et veldig populært spill i hele ti år. 19. mai 2007 annonserte Blizzard Entertainment at oppfølgeren er på vei. Starcraft II skal fokusere mer på multiplayer og kompetitiv spilling på Blizzards onlinetjeneste Battle.net. Forhåpentligvis vil det første Starcraft-spillets popularitet på profesjonelt nivå fortsette med Starcraft 2, men det gjenstår å se. Hvis du var så heldig å være på Blizzcon 2007 kunne du prøve en spillbar multiplayerdemo. Nick Breckton fra Shacknews. com var der, og hans umiddelbare reaksjon var: - Å spille Starcraft II var som å komme hjem, bare at noen hadde flyttet litt rundt på møblene. Jeg fant mange fantastiske, små forbedringer som kanskje ikke virker så store på papiret, men de er essensielle i kampens hete. Starcrafts tre originale raser; Terran, Protoss og Zerg, er tilbake i oppfølgeren. De utvikles ikke samtidig, så i skrivende stund vet vi ganske mye om Terran og Protoss, men nesten ingenting om Zerg. Ryktemaskinen er i høygir, og spekulasjonene florerer på nettet. Siste nytt får du på starcraft2.com. - Jeg synes vi burde holde oss til Starcraft og promotere det hardt og drite i alle de andre spillene, sier Klazart. Starcraft har alt man trenger. På grunn av dataspillindustrien som hele tiden pusher grensene for hardware, grafikk og spillopplevelse er dette dessverre klin umulig. KEKEKE! Kilder: Wikipedia, Teamliquid, Gosugamers, GomTV, GGL, Fortune Magazine.

6 Pegasus nr. 7 mars 2008 TommyBALLs inferno Den 14. januar gikk alt til helvete. Norges viktigste samlingsplass for laivere, nettsidene laiv.org og laivforum.net gikk ned for telling. 6

7 tekst: Håken lid Ni års forumarkiver, kalender og databaser med hundrevis av roller og plott var sperret inne i en havarert harddisk. Tommy Finsen (aka. TommyBALL) er drivkraften bak laivportalen laiv.org og diskusjonsforumet laivforum.net, og har utvikla og drevet websidene siden starten. Du tenkte aldri på å gi faen i hele greia? Nei, langt ifra. Jeg visste at jeg hadde søtti tusen på kontoen og jeg var klar for å bruke det som måtte til for å få tilbake det som var ødelagt. Å fikse ødelagte harddisker er en jobb for spesialister. Tommy tok kontakt med i SIBA så fort katastrofen var et faktum, og bare noen dager etter hentet de harddiskvraket. Regningen lød til slutt på kroner og mange, mange arbeidstimer. Jeg satt på jobb da jeg oppdaga at nettsiden var nede. «Nå har strømmen gått igjen,» tenkte jeg. Webserveren står nemlig hjemme i min leilighet og strømmen hadde blitt borte flere ganger før i vinter. Det var uheldigvis ikke strømmen denne gangen. Da jeg kom hjem hørte jeg en skummel skrape- og tikkelyd fra harddisken. Jeg skjønte at det kom til å bli dyrt. Fantes det ingen backupløsning? Jeg bruker en ekstern harddisk til backup, men den hadde streika et par uker i forveien. Jeg hadde til og med kjøpt en ny disk, men hadde ikke rukket å ta den i bruk ennå. «Lynet slår ikke ned to ganger på samme sted,» hadde jeg tenkt. Disken som røyk hadde bare vært oppe et års tid. Da nettsiden kræsjet hadde den vært så og si kontinuerlig i drift siden 1999, og blitt en institusjon for norske laivere. Foruten forum er nettsidens mest brukte funksjon en kalender med oversikt over kommende og tidligere laiver i hele landet. I tillegg er serveren vert for mange laivgruppers epost og websider, samt databaseverktøyet AKKAR som laivarrangører bruker til å skrive og holde styr på roller og plott for laiver under utvikling. Laivens urtid Mange laivere kjenner deg først og fremst «den første laiven var en slags speidertur med monstre, sverd og magi» fra nettet. Hvor lenge har du drevet med laiv? Jeg var der da det smalt. Den første laiven i Oslo, «Grønnlialaiven» sommeren 1989 ble laget av meg og et par kamerater fra Hellerud vgs. Det ble en slags speidertur med monstre, sverd og magi, men ingen visste egentlig hva vi gikk til. Etterpå var alle enige; «La oss aldri gjøre dette igjen». Hvis det var noen av deltagerene som hadde det gøy på den laiven var det mer på tross av enn på grunn av spilledernes innsats. Det viste seg riktignok at det var noen som hadde hatt en kjempeopplevelse og vi fortsatte å lage laiver i årene som fulgte. Litt etter litt ble gruppa Ravn etablert. På det meste hadde vi mellom to og tre hundre medlemmer. På de store sommerlaivene var det gjerne 150 påmeldte, men det var ikke uvanlig at bare hundre av dem møtte opp. Hvordan ble dere så mange? Rekrutteringa foregikk i stor grad på sentrumskoler i Oslo, særlig de med dramalinje. I starten var det liten utskiftning i den gjengen som arrangerte laiver her i Oslo. Det på en måte klasseskille mellom oss i Ravnledelsen og deltagerne. I ettertid er det lett å se at det var et usunt og udemokratisk miljø som fostra mye rare intriger, selv om vi hadde et ønske om at andre også skulle lage laiv sånn at vi kunne være vanlige deltagere. I 1992 skjedde to ting som førte til endring. I slutten av februar ble vikingtidslaiven Vingulmork arrangert. Det var en av de første laivene som egentlig kan kalles vellykka. Erlend Eidsem og Hans Jørgen Belseth var drivkreftene bak, men de hadde også dratt med seg en masse «intrigeledere», spillere som hadde ekstra ansvar for roller og plott. Vi holdt også et kurs om å lage laiv den våren og etter det begynte mange grupper å lage laiv. Fortsatte du også å lage laiver? Jeg tok en pause fra laivinga og gikk inn i førstegangstjenesten i militæret. Jeg kunne ta et skritt tilbake og se på hele fenomenet med nye øyne. Jeg skjønte hvordan arrangørene veldig ofte gjorde laivopplev- Laiv i Norge Laiv: Laiv er den vanligste betegnelsen på levende rollespill i Norge. Deltagerne tar på seg roller og spiller ut en fiktiv historie som kan være satt til fortiden, fremtiden eller en hvilken som helst verden du kan tenke deg. Det finnes intet manus og ingen tilskuere, og all dialog og alle handlinger improviseres av spillerne underveis. Ravn: Den første laivgruppa i Norge ble startet opp i Ravn er en idealistisk forening for levende rollespill, og skal lage laiver og legge forholdene til rette for hobbyens utbredelse. Ravn er medlem av Norsk Teaterråd. Nettsiden: laiv.org ble startet opp i 1999 av Tommy Finsen, og er en nøytral internettportal for laiv i Norge. Laivforum.net: Norges viktigste nettforum for diskusjon av laiv. Her møtes omtrent 750 aktive brukere for å diskutere laiver som kommer, laiver som har vært avholdt, laivteori, kostymelaging og mye annet knyttet til laiv. Grete Ruden leker med sminke i laivens urtid Foto: Morten Pedersen

8 Pegasus nr. 7 mars elsen dårligere for spillerne. Vi arrangører hadde planlagt alle de viktige tingene som skulle skje i løpet av en laiv. Hvis spillerne hadde egne ideer og trakk i en annen retning, sørget vi for å tvinge gjennom vår plan i stedet. Møteplass på internett Hva er bakgrunnen for at du startet opp laiv.org og laivforumet? Jeg kjøpte domenet i januar Da hadde jeg sittet som høvding i Ravn et år. Det jeg brukte aller mest tid på i laiv var å forsøke å løse konflikter og avklare misforståelser mellom folk i laivmiljøet. Jeg hadde en jobb som ga med tilgang til en nettserver til websider og epost, noe som ikke var så lett tilgjengelig som det er nå. Da jeg slutta som høvding tok jeg kontakt med alle laivgruppene i Norge jeg visste om og fortalte om laiv.org. Jeg hadde forventa mye motstand, men alle var positivt innstilt, og det overrasket meg veldig. Det første webforumet kom etter omtrent et halvt år. Det var tydlig at terskelen for å delta på et forum var langt lavere enn på postlister og usenet. Det dukket opp en masse folk med sterke meninger som ikke hadde vært aktive i nettdebattene tidligere. Nå har nettsiden og forumet eksistert i snart ti år. Hva må til for at et sånt type nettsamfunn skal bli en suksess? Det har nok mye med timing å gjøre. Da jeg lanserte siden var det et behov blant folk i laivmiljøene for et sted å møtes og se hva andre grupper drev med. Selv deltar så lite som mulig i debatter på forumet, og er opptatt av å ikke definere noen sannheter om laiv. Det betyr ikke at jeg ikke har meninger, men jeg er veldig opptatt av at ikke forumet skal være noen Tommyego-tripp. Nettsidene er til for brukerne og forslag til funksjoner og innhold blir omtrent alltid fulgt opp. Det artigste er når andre bidrar med ting helt uavhengig av meg, som billedgalleriet og databaseverktøyet AKKAR. Er laivforum.net fremdeles den samlingsplassen for laivnorge som det engang var? Da jeg startet opp inviterte jeg alle laivmiljøene jeg kjente til. Etter hvert har det dukket opp mange nye grupper, men jeg driver ikke noen rekrutteringsinnsats. Hvis folk ikke synes forumet passer for dem og heller vil lage andre møteplasser synes 700års-jubileet på Akershus Festning Foto: Emil Reber

9 DR. DOOM Så omteksomt av deg å spare meg for bryet med å spore deg opp før jeg tilintetgjør deg! Fantastic Four #60 700års-jubileet på Akershus Festning Foto: Emil Reber jeg det er helt greit. Det er mange som legger inn arrangementene sine i laiv. orgs kalender, men som aldri ytrer seg på forumet. De siste åra har antallet aktive deltagere på forumet blitt redusert fra ca 950 til 750. Egentlig er jeg litt overraska over at det ikke har gått ned mer. Etter at Facebook kom har de fleste webfora hatt nedgang i aktiviteten. Hvor mye penger har du egentlig brukt på holde nettsidene oppe i så mange år? Mye. Jeg tør ikke regne på det en gang. Men det blir jo en hobby som alle andre og det er ingen vits i å regne timer og kroner som blir brukt. Dessuten er det faglig lærerikt og jeg fått masse erfaring som har vært relevant i jobbsammenheng. Det har definitivt vært verdt det. Generøse Tommyfans I løpet av kort tid etter at siden harddiskhavariet i januar hadde Tommy fått istand et nødforum for de mange forvirrede brukerne som trengte sin daglige dose med laiv.org. Flere titalls privatpersoner og foreninger meldte sponant vilje til å være med å spleise på utgiftene etter datakræsjet. «det jeg brukte aller mest tid på i laiv var å forsøke å løse konflikter og avklare misforståelsermellom folk ilaivmiljøet» Ble du overraska over givergleden til brukerne? Ikke overraska akkurat. Men det hjalp veldig på humøret og motivasjonen. De økonomiske utgiftene ved havariet ser ut til å bli dekket i sin helhet av milde gaver, og det blir også opprettet en egen konto der folk kan donere til videre drift av nettsiden hvis de ønsker det. Hvordan ser du for deg framtida for nettsida? Jeg regner med å fortsette å drive sida så lenge folk bruker den. Hvis jeg skulle ha noe ønske for framtida er det at de som lager laiver blir flinkere til å dokumentere laiver og erfaringer. Det er ting som andre kan ha nytte av i framtida. Hva er grunnen til at så få gjør dette i dag? Mange er nok ikke helt fornøyde med det de lager og vil ikke vise det fram. Andre har behov for å holde ting hemmelig i tilfelle de en gang skal bygge videre på det. Dessuten er det slitsomt å lage laiv, og når en laiv er ferdig, er man veldig ferdig med den. Det er forståelig, men det hadde vært fint om enda mer av den kunnskapen og erfaringen som men får ved å lage laiv hadde blitt skrevet ned og gjort tilgjengelig, avslutter laivforumets ildsjel. Som den superskurken han er vet Doom å sette pris på superhelter som gjør jobben hans enklere. Å spore opp superhelter som ikke vil bli funnet kan være en skikkelig drittjobb, så når The Torch dukker opp, klar for deng, er det klart Doom blir happy.

10 Pegasus nr. 7 mars 2008 Streik! I over 3 månadar stod all produksjon av manus stille i USA, for første gong på 20 år. Kjerna av konflikta var internett og digital distribusjon av medieprodukt. 10 tekst: kristian bjørkelo Den 14 veker lange streiken vart avslutta med ei mellombels avtale som skal reforhandlast i Mediedistribusjon over internett har opna heilt nye marknadar og problemstillingar. Dei fleste snakkar om problema med piratkopiering, men for manusforfattarane var det noko heilt anna som fekk det til å boble over i november i fjor. Manusforfattarane krevde sin del av profitten for distribusjon av video over nettet. Eigarselskapa meinte på si side at sal på nettet er ukjent økonomisk territorium, og at det var umogleg å seie kva materiale på internett er verdt, gratis eller ikkje. Dette argumentet er merkeleg når ein ser på dei svært nøyaktige krava som har blitt retta mot YouTube og «kopi-piratar». Med eit overveldande fleirtal stemte difor medlemmane i Writer s Guild of America for å gå ut i streik. Konsekvensane melder seg Etterkvart som streiken halte ut, utan at partane var villige til å forhandle, byrja ein å sjå konsekvensar i film- og tvproduksjonen. I mellomtida såg tv-selskapa seg rundt etter alternative løysingar for vårsesongen, og i tillegg til ferdigskrivne men avviste manus fann dei ei løysing i større satsing på ulike realityshow som ikkje krev manusforfattarar. I byrjinga av februar nådde ein endeleg fram med forhandlingar, men streiken hadde øydelagt mykje for mange serier. I siste liten? Sjølve streiken tok ikkje livet av så mange prosjekt som frykta, men det har blitt varsla innskjeringar. Dei seriane som kjem til å lide mest, er dei som allereie hadde eit dårleg utgangspunkt. Nokre av seriane som er råka av problem vil få halde fram, med årets sesong litt amputert, mens fleire seriar blei stogga tvert. Nyinnspelinga av Kenneth Johnsons Bionic Woman er ein av desse. Denne serien, frå teamet bak Battlestar Galactica, vart stogga etter berre 8 episodar. Battlestar Galactica på si side tek opp att produksjonen av nye episodar i mars-april, men rykta går om at det kan verte problem med innspelinga av avsluttinga. Den populære serien The 4400, er òg stogga, men ville nok ha lidd denne skjebnen uansett. Andre sesong av Heroes vart tvert avslutta med streiken, og ein alternativ avslutting vart skriven før streiken var eit faktum. Sesong blei halvert, medan neste sesong vil plukke opp tråden der den slutta. Komiserien Scrubs er ein av seriane som har hamna i trøbbel, og det var avgjort allereie før streiken at den skulle av lufta. Spørsmålet er no om dei får produsert dei siste fire episodane og gje serien ei verdig avslutting. Forfattaren har gjett uttrykk for at han i verste fall vil kjempe for ein DVDutgjeving av dei fire avsluttande episodane. Den ferske vampyrserien Moonlight står utan sesongavslutting, og er ein av mange seriar som i skrivande stund har ein uviss framtid. Her er òg Terminator: The Sarah Connor Chronicles å finne, med ni ferdigproduserte episodar er det på dette tidspunktet usikkert om fleire vert produsert for denne sesongen, eller om serien i det heile tatt vil fortsette neste sesong.. Verre på sikt Etter alt å døme vil dei langsiktige konsekvensane verte langt verre for mange seriar, då dei fleste produsentane er avventande med å bekrefte eller avkrefte om nye sesongar vil verte produsert. Seriar som Lost og 24, med langvarige kontraktar, står tryggje. Ferske, uprøvde seriar vaklar og kan finne seg sjølv erstatta av billige, men populære reality-seriar. Som om ikkje dette var nok truga nyleg skodespelarlauget med streik til sumaren. Det er framleis ingen dans på roser å vere serieprodusent.

11 Det er selve konseptet i Matrix. Det løper som en rød tråd gjennom hele William Gibsons Neuromancer. Ghost in the Shell har det som pre-miss. Nå er det mulig å koble en datamaskin rett inn i hjernen. Braingate tekst: erling rognli foto: paul wicks illustrasjon: production i.g. Slik det har skjedd så mange ganger før er virkeligheten i ferd med å ta igjen fantasien. BrainGate heter produktet, og Cyberkinetics Neurotechnology Systems er bedriften. Bedriften driver kliniske utprøvinger av sitt system, og har allerede vellykkede resultater å vise til. De oppnådde omtale i medier verden over da nå avdøde Matthew Nagle ble den første personen i verden som styrte en musepeker rett fra hjernebarken. Han fikk også til å kontrollere en mekanisk hånd med en viss grad av presisjon. Hjerneceller bruker små forandringer i elektriske spenninger til å motta og integrere informasjon. Disse små endringene kan man registrere ved å dytte spissen på en liten elektrode inn i selve cellen. BrainGate bruker en liten chip med hundre elektroder, hver enkelt tynnere enn et hårstrå. På denne måten kan man fange opp aktivitetsmønstere i et lite område av hjernebarken. På Matthew Nagle ble en slik chip satt inn i et område av hjernen som har med kontroll av bevegelser i høyre hånd. En datamaskin var programmert til å gjenkjenne mønstre av hjerneaktivitet, slik at den lærte å tolke Nagles hjernesignaler. Samtidig vet vi også at det oppstår nye koblinger i hjernen når vi øver på noe. Matthew Nagle kunne se på en skjerm hvordan musepekeren beveget seg, og dermed kunne han lære å kontrollere den bedre. Antagelig var det ikke bare datamaskinen som lærte å forstå hjernen hans, men like mye hjernen hans som lærte å styre datamaskinen mer effektivt. KIDSGATE? Hva skjer dersom et barn hadde vokst opp med noe lignende BrainGate? Barns hjerner har enda lettere for å danne helt nye mønstre enn voksnes. Dersom et barn fikk implantert en slik chip svært tidlig er det sannsynlig at det ville lære å bruke den like naturlig som vi bruker armer og bein. Forutsatt at chipen forutsigelig og systematisk styrte noe i barnets omgivelser.dette kunne være lys i rommet eller bevegelser på en skjerm, eller enda mer sannsynlig; retning og fart på en rullestol. Hvis BrainGate-teknologien viser seg å fungere på voksne er det nok bare et spørsmål om tid før barn født med fysiske handikap blir utstyrt med den. Da kan også normalt fungerende barn få anledning til å kontrollere teknologi på en tilsvarende måte. Slik kan det bli de handikappede som til slutt baner vei til et samfunn av cyborger. Foreløpig er det bare er snakk om enveis informasjonsflyt i koblingen hjerne-datamaskin. Fra datamaskinen tilbake til hjernen går all informasjon via de vanlige sansene. Å påvirke hjernen direkte vet vi fremdeles for lite om. Problemet er at det er for uklart hvordan ulike typer informasjon er kodet i hjernecellenes forbindelser. Det man forstår aller best er hvordan sanseopplevelser som syn og hørsel kodes, så antagelig er det første man kommer til å lykkes med å skape kontrollerte, datamaskinstyrte hallusinasjoner. Matthew Nagle uttalte da han hadde fått kontroll over musepekeren: «Dette kommer til gi meg en økt opplevelse av selvstendighet.» fra ghost in the shell: Motokos hjerne er det eneste som er igjen, resten er maskineri 11

12 Pegasus nr. 7 mars 2008 Come to the dark side - we have cookies Lucasfilm LTD Det var neppe småkaker som fikk Anakin til å gå over til den mørke siden. Men i kinesisk filosofi, som også omhandler mat, er det nettopp det yin betyr. tekst: Sten ånnerud foto: olivier blondeau Direkte oversatt betyr yin og yang den mørke og den lyse siden av en dal, og ble først omtalt i I Ching. Filosofien handler i korte trekk om at alt skal være i balanse, og det oppnås med likevekt mellom det mørke, feminine, kalde og tunge yin og det lyse, maskuline, varme, lette yang. De er ikke motpoler, men utfyller hverandre. Den ene kan ikke eksistere uten den andre. Uten en lys side av Kraften finnes det heller ingen mørk, akkurat som det ikke hadde vært noen Luke Skywalker uten en Darth Vader. Denne balansen gjelder også i matveien. En wokrett med kjøtt (yang), grønnsaker (stort sett yin) med sursøt saus til (yang og yin) servert med ris (nøytralt) er lett å få til og sikrer et balansert måltid. Ubehag som sure oppstøt, tannverk og feber, skal kunne hjelpes om man spiser mer av den maten man mangler. Enkelt og greit, tilsynelatende, selv om Nyco og Paracet stort sett også hjelper mot det meste (bortsett fra wookiee-allergi). Noen korte huskeregler: Sukker og fett er yin. Egg er yang, det samme er steking som tilberedningsmåte. Havre er nøytralt, det er også nøtter. Så småkaker med sjokolade er kanskje ikke så ille allikevel? Og husk: Det viktigste er et balansert kosthold. Jeg liker å tro at det betyr en kake i hver hånd. Mmmm, småkaker! Ca 24 kaker som kan få hvem som helst til å skifte side: 225 gram mykt smør/margarin 100 gram hvitt sukker 300 gram brunt sukker 2 egg 2 ts vaniljeekstrakt, ev. vaniljesukker 4 dl hvetemel 3 dl havregryn 1 ts natron ½ ts salt gram sjokolade (mørk, lys, hvit eller en blanding) gram nøtter Ca minutter på 175 grader Rør smør og sukker hvitt, og ha i eggene ett etter ett. Rør godt mellom hver gang. Rør sammen det tørre og bland det i røren. Sett kakene med skje på stekeplate med bakepapir, og stek kakene. Pass på de skal være sprø utenpå og myke og seige inni, og må ikke stå for lenge. Nytes med kald melk til. 12

13 Tema: Jenter

14 TEMA Jenter Det svake kjønn? I fjor var Rikke Jansen en av ca 400 jenter på The Gathering. I datapartiets spede begynnelse, derimot, var Elin Bardal og venninnen de eneste jentene. 14 tekst: martin andresen illustrasjoner: rikke jansen Jeg visste ikke engang at man måtte oppgi nicket sitt i døra da jeg kom, forteller Elin Bardal til Pegasus. Hun var sammen med en venninne en av de to første jentene på The Gathering som hadde med seg egen datamaskin da datapartyet The Gathering ble arrangert for andre gang i Da de kom til døra, hadde ingen fortalt dem at man opererte med kallenavn på dataparties. I 1994 fant The Gathering, som i dag er verdens største dataparty, sted for tredje gang, og samlet 1800 deltagere. På den tiden da de beste prosessorene var på 100 megahertz og det ikke var internett på The Gathering. Elin legger ikke skjul på at det var en terskel å dra. Elin Bardal var en av de første jentene på TG - Vi visste at det ikke ville være så mange andre jenter der, men vi bestemte oss for å bli med likevel, siden vi kjente noen som skulle dra. Interessen var, som for mange av de andre deltagerne, spill som Kings Quest og Quest for Glory. På den tiden var noen av de største heltene mine kvinnelige spillskapere som Roberta Williams og Lauri Ann Cole. Jeg ville bli like flinke som dem. Det var nok de samme tingene som trakk oss og gutta på de første partyene; kopiering av spill, spilling og kreative konkurranser, sier hun. I tillegg var det noe spesielt med stemningen over hele arrangementet. LaserDisc og romantikk Og Elin trivdes. Godt nok til å sette av påsken til dataparty de neste fem årene. Det er heller ikke fritt for at det ble litt oppmerksomhet fra gutta, med 900 gutter på hver av de to kvinnelige deltagerne i 94. Selv om hun hevder at det ikke var derfor hun dro, traff hun en kjæreste på The Gathering i Vi så Aladdin sammen i filmrommet, den gangen filmene var på fancy Laserdisker som måtte byttes midt i filmen. Det var veldig romantisk. Hun var en av de første, men etter hvert dukket det opp flere jenter på The Gathering. I begynnelsen hadde vi garderobene for oss selv, men de siste årene jeg var der ble den luksusen borte, forteller hun. I dag går det mer såpe i jentegarderobene på The Gathering enn i guttegarderobene. Om det bare skyldes økningen i jente-andelen derimot, er tvilsomt. En som har opplevd økningen i kvinnelige deltagerne er Rikke Fjeld Jansen. Hun var på The Gathering fra 2003 til 2007, og i tre år på rad vant hun den prestisjetunge grafikkonkurransen. Jeg merket det på do- og dusjkøene at det ble flere jenter. I begynnelsen var vi ikke så mange, men etterhvert måtte vi virkelig stå i kø, sier hun. Ettersom tiden går tror hun flere jenter vil oppdage datahobbyen. Jeg tror ikke jenter og gutter er der av forskjellige grunner. Det er ikke noen grunn til at gutter skal være mer interessert i datahobbyen enn jenter, det er bare det at det alltid har vært sånn. Utviklingen har gått av seg selv, og nå er det 10-15% jenter på The Gathering. Det er vel ingen grunn til at det skal stoppe der?, funderer hun. Heller ikke Rikke tror at jentene drar fordi de har en hel håndfull gutter hver.