Kommunestyre har møte kl Møtested: Aure rådhus. Eventuelle forfall skal meldes. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Aure kommune Møteinnkalling Kommunestyre har møte kl Møtested: Aure rådhus Eventuelle forfall skal meldes. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Utvalgssaknr. Arkivsaksnr. Tittel 50/07 07/1694 REFERAT OG MELDINGER 51/07 06/3038 NY AKTIVITET I TJELDBERGODDEN BIOPARK - SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV EINDOMSSKATT OG KOMM. AVGIFTER 52/07 07/975 ARBEIDSLOKALER FOR HJEMMETJENESTEN NORD 53/07 07/1152 IKA MØRE OG ROMSDAL - SELSKAPSAVTALE ENDRIGER I EIERSAMMENSETNING 54/07 07/1380 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN FOR NIR 55/07 07/1602 RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV KOMMUNENS EIERINTERESSER I SELSKAPER 56/07 07/1600 KONSTITUERING AV RÅDMANN Med hilsen Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

2 AURE KOMMUNE Vedlegg: Saksdokumenter.

3 Sak nr.: 50/07 AURE KOMMUNE Kommunestyre Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/ Saksb.: Jakob Strand Arkivkode: 000 Behandlende utvalg: 50/07 Kommunestyre REFERAT OG MELDINGER Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/ REFERAT OG MELDINGER Saksopplysninger: Innstilling: Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

4 Sak nr.: 51/07 AURE KOMMUNE Kommunestyre Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/ Saksb.: Olav Eines Arkivkode: 204 Behandlende utvalg: 58/07 Formannskap /07 Formannskap /07 Kommunestyre /07 Kommunestyre NY AKTIVITET I TJELDBERGODDEN BIOPARK - SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV EINDOMSSKATT OG KOMM. AVGIFTER Vedlegg: 1. 06/ Brev fra Tjeldbergodden Utvikling datert Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt, kommunale avgifter og event. andre krav anmodning av ny takst på NMCeiendommen / Notat til skatteutvalg/formannskap datert Ny aktivitet i Tjeldbergodden Biopark. Eiendomsskatt, kommunale avgifter m.m / Notat datert med referat fra møte /29-1. Sak 2/07 fra skatteutvalgets møte Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt og kommunale avgifter Multienergi Akva AS (Tjeldbergodden Akva AS) og Norway Marine Culture. 5. Kartskisse som viser eiendomsforholdene i Biopark Tjeldbergodden. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - K.sak 33/06 fra kommunestyrets møte Aksjekapitral Multienergi AS (Tjeldbergodden Utvikling. - K.sak 56/06 fra kommunestyrets møte Tjeldbergodden Utvikling AS - Pressemelding fra Tjeldbergodden Utvikling AS, datert Saksopplysninger: Hva saken gjelder Aksjeselskapet MultiEnergi AS gjennomførte 1. h.å en refinansiering og skiftet navn til Tjeldbergodden Utvikling AS (TU). TU tok samtidig over (datter)selskapet MultiEnergi AKVA (ME), og eiendommene til Norway Marine Culture (NMC) som gikk konkurs i juni Disse har nå blitt etablert som datterselskaper under TU og har fått navnene Tjeldbergodden Biopark (før NMC) og Tjeldbergodden AKVA AS (tidl. ME). Ubetalt gjeld til Aure kommune (eiendomsskatt og kommunale avgifter) fra eiendommene etter NMC og ME følger med over til ny eier. Tjeldbergodden Utvikling AS søker i brev av på vegne av sine datterselskap om ettergivelse av eiendomsskatt og kommunale avgifter fram til søknadstidspunktet. Det anføres at det i forbindelse med etableringen av Tjeldbergodden Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

5 Sak nr.: 51/07 Utvikling (TU) var en forutsetning at også Aure kommune bidro til å skape aktivitet i området igjen gjennom å få TU opp å gå. Det vises i den forbindelse til at andre aksjonærer, først og framst Statoil, har stilt betydelige økonomiske midler til disposisjon (over 20 mill kr hvorav mesteparten som lån). Som det går fram av sakens dokumenter var Aure kommune pådriver for å få etablert selskapet MultiEnergi AS, for derigjennom å få utnyttet kjølevannet fra Tjeldbergodden til næringsvirksomhet. Kommunens aksjekapital i den forbindelse (1,2 mill kr) ble nedskrevet i forbindelse med refinansieringen. Kommunens engasjement var en forutsetning for å få statstilskudd til kjølevasstunellen. Kommunen foresto videre opparbeidelse (byggemodning) av næringsområdet Biopark Tjeldbergodden i Buhaugen i Kjørsvikbugen. Aure kommune er også medeier i det refinansierte selskapet Tjeldbergodden Utvikling, og bidrar sammen med Hemne og Hitra med et årlig tilskudd på kr over tre år til Tjeldbergodden Utvikling. Kommunen(e) og Tjeldbergodden Utvikling har således felles interesser når det gjelder å få til aktivitet i området igjen, og for å begynne å tjene penger. For nærmere redegjørelse for hva saken gjelder, herunder kommunens tidligere engasjement for å tilrettelegge for næringsutvikling i området, vises det til vedlagte dokumenter. Av vedlagte dokumenter går det fram at kommunens fordringer pr (søknadsdato) var følgende i de aktuelle eindommene/selskapene: Norway Marine Culture, 2. h.å Norway Marine Culture, 1. h.å Norway Marine Culture, 2. h.å Norway Marine Culture, 1. h.å Tjeldbergodden Biopark (tidl NMC), 2. h.å MultiEnergi AKVA, lån til dekning av skyldig eiendomsskatt tom *) MultiEnergi AKVA, 1. h.å (rest) MultiEnergi AKVA, 2. h.å MultiEnergi AKVA, 1. h.å Tjeldbergodden AKVA (tidl. ME), 2. h.å Til sammen Eiendomsskatt kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr 52,446,50 (rest) kr ,- kr ,- kr ,- kr ,50 Komm. avgifter kr 1.775,- kr 1.804,- kr 1.804,- kr 1.710,- kr 1.710,- kr 8.803,- *) Aure kommunestyre har i møte , k.sak 71/04, gitt ME et lån på kr med 5 års nedbetalingstid til dekning av skyldig eiendomsskatt tom Det er så langt ikke betalt noe på dette lånet. Eiendomsskatt 1. termin 2007 er også forfalt med hhv. kr ,- (TBO Biopark) og kr ,- (TBO AKVA). I tillegg har Aure kommune et uoppgjort krav i eiendommen til Tjeldbergodden Biopark (tidl. NMC) på kr ,-. Dette er utgifter til byggemodningen av industriområdet, hvor kommunen etter avtale skulle utføre og forskottere arbeide som NMC senere skulle refundere. (Se s. 3 i vedlegg 2.) Av sakens dokumenter går det ellers fram at Tjeldbergodden Utvikling også ser for seg at kommunen kan bidra med å overdra tomta kommunen eier på den østlige delen av industriområdet (gnr. 52, bnr 26 og 27) til Tjeldbergodden Biopark. Det vises i den forbindelse til vedlegg 4 med kartutsnitt over området. Det aktuelle arealet er på m2, hvorav sjøarealet er på m2. Kommunens ervervskostnad for det aktuelle arealet er på kr ,- (inkl. tgl. av skjøte, eks. oppmåling).

6 Sak nr.: 51/07 Kommunens skatteutvalg har behandlet søknaden om ettergivelse av eiendomsskatt og har i møte , saknr. 2/07, gjort slikt enstemmig vedtak: Det foreligger ikke tilstrekkelige grunner til at vilkårene i eiendomsskattelovens 28 kan anses oppfylt. Søknaden om ettergivelse av eiendomsskatt avslås. Vurdering: Det vises til avsnittet vurderinger i vedlegg 2. I tillegg kan det nevnes: Etter eiendomsskattelovens 28 er det formannskapet, etter innstilling fra skatteutvalget, som har myndighet til å avgjøre en søknad om ettergivelse av eiendomsskatt. Saken vil likevel bli å forelegge kommunestyret da søknaden i tillegg til eiendomsskatt også gjelder ettergivelse av kommunale avgifter, frafalle kravet kommunen hadde overfor NMC etter utbyggingen av næringsområdet (kr ), og å stille tomta (gnr. 52 bnr 26 og 27) på det østlige området til disposisjon for TU (ved datterselskapet Tjeldbergodden Biopark). Skatteutvalget har som nevnt innstilt overfor formannskapet på at søknaden om ettergivelse av eiendomsskatt avslås. De nystartede/refinansierte selskapene trenger nok noe tid før de kommer i posisjon for å tjene penger. Som det går fram av sakens dokumenter bidrar flere parter til å legge forholdene til rette for ny virksomhet i området. Dette da i form av ettergivelse av gjeld, samt tilskudd og lån i oppstartingsfasen. Dette gjelder også Aure kommune. Som nevnt i vedlegg 2, spesielt i avsnittet vurderinger, har allerede Aure kommune ytt et lån på kr for nedbetaling av gammel eiendomsskattegjeld. Dette kan også være et alternativ i dag. Derved gis TU et pusterom inntil ny aktivitet og inntjening forhåpentligvis kommer på plass. Et nytt lån i størelsesorden kr (i tillegg til tidligere lån på kr ) må det i så fall også finnes dekning for i budsjettet. (kr kr kr = kr ) Når det gjelder de kr kommunen i sin tid forskotterte overfor NMC i forbindelse med byggemodningen av næringsområdet, så må nok disse pengene anses som tapt. (Omfattes ikke av legalpanteretten.) Dette beløpet er imidlertid fullfinansiert tidligere. Også grunnervervet av det næringsareal TU (Tjeldbergodden Biopark) ønsker å overta er fullfinansiert tidligere. Styret i TU har i dag følgende sammensetning: Roar S. Andersen (leder) og Arve Rennemo fra Statoil. Hans Lauritzen (nestleder) fra Aure kommune. Gunnar Hynne fra Hemne kommune. Egil Hestnes fra Hitra kommune. Per Arne Kaarstad fra Hemne Kraftlag. Knut Hansen fra Nordmøre Energiverk. Jon Erling Solheim er Hans Lauritzens (Aure kommunes) personlige varamedlem. Dette fører til at rådmannen er inhabil og således ikke kan legge fram innstilling i saken. Pga. tidsnød nå før sommerferien har en fra administrasjonens side beklageligvis ikke rukket å klargjøre saken til behandling og utsending før tirsdag En sender da saken parallelt ut til både formannskap og kommunestyre. Det blir da opp til disse å vurdere om dette er nok tid til å kunne gi saken en forsvarlig behandling. Innstilling: Saken legges fram for formannskapet uten innstilling fra rådmannen. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 58/07 Behandling: Leif Gunnar Buhaug ba om vurdering av sin habilitet. Formannskapet erklærte Leif Gunnar Buhaug som habil.

7 Sak nr.: 51/07 Erik Vullum, Kommunalsjef Martin Fossland og seniorrådgiver Olav Eines orienterte om saken. Rita Ormbostad fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Behandling/vedtak i Kommunestyre den sak 49/07 Behandling: Denne saken ble ikke tatt opp til behandling som tilleggssak i kommunestyret på grunn av at behandling av denne saken ble utsatt i formannskapet. Likevel ba Knut Baardset om vurdering av sin habilitet. Knut Baardset ble kjent inhabil av kommunestyret.. Leif Gunnar Buhaug ba om vurdering om sin habilitet. Leif Gunnar Buhaug ble kjent habil av kommunestyret. Erik Vullum, kommunalsjef Martin Fossland og seniorådgiver Olav Eines orienterte : Orienteringen ble tatt til etterretning. Vedtak: Saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 60/07 Behandling: Omforet forslag ble enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Det foreligger ikke tilstrekkelige grunner til at vilkårene i eiendomsskattelovens 28 kan anses oppfylt. Søknaden om ettergivelse av eiendomsskatt avslås. 2. Skyldige kommunale avgifter fra Norway Marine Culture (nå Tjeldbergodden Biopark) tom. 2. h.år 2006 ettergis ikke. 3. Aure kommune tilbyr et lån stort. Kr ,- til dekning av skyldig eiendomsskatt fra Norway Marine Culture (nå Tjeldberodden Biopark) og MultiEnergi AKVA (nå

8 Sak nr.: 51/07 Tjeldbergodden AKVA). Inkludert i lånet er refinansiering av tidligere lån gitt i KOM-sak 71/04. Lånet nedbetales over 10 år. De første 5 åra blir gjort rente- og avdragsfrie. 4. Lån til dekning av eiendomsskatt og kommunale avgifter etter pkt. 1 3 foran dekkes med bruk av kommunestyrets disposisjonsfond. 5. Uoppgjort krav i eiendommen etter Norway Marine Culture (nå Tjeldberodden Utvikling) på kr ,- anses som tapt/avskrevet. 6. Aure kommunes tomt gnr 52, bnr 26 og 27 i Tjeldbergodden Biopark vil kunne disponeres av Tjeldbergodden Utvikling etter nærmere avtale med Aure kommune. Eiendomsretten til tomta beholdes av Aure kommune inntil overskjøting til ny eier/etablerer blir aktuelt. Oppgjør for tomta skjer på ordinær måte.

9 Sak nr.: 52/07 AURE KOMMUNE Kommunestyre Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/975-4 Saksb.: Ivar Andreassen Arkivkode: 443 F2 Behandlende utvalg: 27/07 Hovedutvalg Helse og oppvekst /07 Formannskap /07 Kommunestyre ARBEIDSLOKALER FOR HJEMMETJENESTEN NORD Saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 45/07 fra møte : Utredning om samlokalisering barnevern og helsestasjon Arkivsaksnr. 07/975-2: Tilsynsrapport og varsel om pålegg, brev fra Arbeidstilsynet av Arkvisaksnr. 07/975-3: Kommentarer til tilsynsrapport, varsel ompålegg og frister for gjennomføring hjemmebasert omsorg Aure kommune Bakgrunn for saken: Hjemmetjenesten sone nord har i lang tid slitt med dårlige fysiske arbeidsforhold i sokkelen i Aure helsesenter. Rommet, som er base for 43 ansatte og som brukes av inntil ansatte samtidig, er på 15 m 2, er uten ventilasjon har kun et smalt kjellervindu høyt oppe på veggen som eneste dagslyskilde. Her foregår rapportering og dokumentasjonsarbeid på 2 PC`er. Rommet er også garderobe for de ansatte. Plassforholdene for hjemmetjenesten ble dels beskrevet i k-sak 45/07, utredning om samlokalisering barnevern og helsestasjon, dels muntlig redegjort for i kommunestyremøtet 28. juni, siden pålegget fra Arbeidstilsynet på dette tidspunktet var ventet innen kort tid. Arbeidstilsynet gjennomførte en kontroll / tilsyn av hjemmetjenestens arbeidsmiljø den 30. mai i år. Tilsynsrapporten kommunen fikk tilsendt etter besøket var datert 5. juli og inneholdt til sammen 6 pålegg, hvorav de fleste punktene gjelder manglende skrevne rutiner for systematisk opplæring, avvikshåndtering og kartlegging av arbeidsbelastning. Disse påleggene anses som enkle, og hjemmetjenesten er allerede i gang med å imøtekomme kravene som Arbeidstilsynet har satt. Når det gjelder pålegg nr. 1 derimot, er dette av et slikt omfang at det vil få økonomiske konsekvenser. Rapporten påpeker at hjemmetjenesten må få tildelt arbeidslokaler som er dimensjonert i forhold til antall ansatte, utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplassene får tilfredsstillende belysning, klima og luftkvalitet. I tillegg stilles det krav om dimensjonering og tilpasning av dataskjermarbeidsplassene. Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

10 Sak nr.: 52/07 Arbeidstilsynet har gitt kommunen frist til 1. oktober med å utbedre disse forholdne. Fra administrasjonens sin side ble det før ferien skriftlig bedt om utsettelse av denne fristen til 1. januar 2008, men svar på denne anmodningen er så langt ikke mottatt. Vurdering av situasjonen. Hva må utbedres?: Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler beskriver kun generelle krav til dimensjonering, belysning og luftkvalitet. Dette vil si at arbeidsgiver pålegges å legge til rette for at ansatte får utøve arbeidet sitt uten helsemessige belastninger. Videre står det at ved dimensjonering av lokalet skal tas hensyn til arbeidets art og det største antall arbeidstakere som normalt skal bruke rommet samtidig. Minimum antall m 2 pr. ansatt er det altså ingen mal for. Selv om rommet i deler av dagen står tomt ansatte i hjemmetjenesten er for det meste ute i hjemmene til brukerne er det i vaktskiftet morgen og ettermiddag at forholdene er mest kaotiske. Tidlig på ettermiddagen kommer inntil 8-9 ansatte tilbake fra tidligvakt for å følge opp saker på PC`en, dokumentere, rapportere osv. Disse står i kø for å bruke 2 PC`er som også ambulerende vaktmester og kreftsykepleier bruker. Samtidig er 4 ansatte kommet for å planlegge kveldsvakten. Også disse trenger tilgang til PC`ene. I tillegg trenger de ro for å planlegge besøkene de skal foreta utover kvelden. Det er også i denne perioden at telefoner skal tas og mottas. Alt foregår i ett rom på 15 m 2. Etter en halvtime er lufta i rommet oppbrukt, selv om både vinduet og døra ut i gangen har stått åpne hele tida. Rommet har ikke ventilasjon. Rommet er også garderobe. Det vurderes at de arbeidsforholdene som ansatte i hjemmetjenesten lever under er under enhver kritikk og er en klar helsemessig belastning. Ikke bare oppleves tidspress ute blant brukerne, men forholdene inne i arbeidslokalet / personalrommet vurderes også å representere en svært høy stressfaktor, med høyt lydnivå og mangel på plass. Sykefraværet er høyt. Det vurderes videre at følgende må gjøres for å bedre forholdene, og for oppfylle påleggene fra Arbeidstilsynet: Lokalene til rådighet for hjemmetjenesten bør ha et golvareal på minst det dobbelte av hva de ansatte disponerer i dag, helst tre ganger så stort. Tre ganger så stort areal som i dag innebærer ca 3 m 2 pr. ansatt, regnet ut fra det største antall ansatte som skal bruke lokalene samtidig, jfr. forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 31 a. Lokalene bør omfatte flere enn ett rom, for å ha mulighet til å dele opp aktiviteten, og uten av de ansatte forstyrrer hverandre. Dette vil redusere stressnivået betydelig. Det bør være minst 6 dataskjermer tilgjenglig i lokalene, med mulighet for å sitte i fred, noe som innfris ved å ta i bruk flere rom. Dette krever innkjøp av PC`er og evt. også noen møbler, avhengig av hvilken løsning som velges. De ansatte bør få mulighet til å låse inn private eiendeler i garderobeskap. Vurdering av ulike løsninger for lokalisering: Hjemmetjenesten har tilholdssted i Aure helsesenter. Her var det for få år siden planlagt å flytte arbeidslokalene til sokkelen i den eldste delen av bygningen. Her var det mye plass, forutsatt at legekontorene ble flyttet ut av bygget. Nå ble det ikke slik. Heldigvis har vi fortsatt legekontorer i bygget, noe som er av stor faglig betydning for både sykehjem og hjemmetjenester, men utvidelse av hjemmetjenestens lokaler er ikke lenger mulig uten at det bygges på eller at noen flytter ut av helsesenteret.

11 Sak nr.: 52/07 Det er et mål å ta i bruk så mye som mulig av ledig kommunal bygningsmasse. Likevel er det nødvendig å vurdere andre lokaliteter, enten fordi det er spørsmål om hensiktsmessig beliggenhet, eller det dreier seg om en helhetsvurdering hva gjelder lokalisering av kommunale tjenester generelt. Løsninger som kan vurderes å tas i bruk som lokaler for hjemmetjeneste nord er: A. Kuveien B. Miniboligen C. Mjosundet skole D. Aure videregående E. Aure helsesenter, utvide med lokaler som helsestasjonen disponerer, dvs. flytte helsestasjonen til andre lokaler A. Kuveien Kuveien har tidligere vært spesialtilpasset bolig for en funksjonshemmet bruker, inkludert personalrom. Under ombyggingsperioden ved Aure helsesenter har boligen vært brukt som midlertidig lokale for kommunal fysioterapeut. Nylig er det gjort avtale med privatperson om leie av lokalene til boligformål. Plassmessig er Kuveien stor nok. Beliggenheten er også sentral, selv om man ikke lenger får det helt nære samarbeidet med både sykehjem, legekontor og andre helse- og familietjenester. Kuveien er bygget med en spesiell hensikt. Man er nå i den situasjon at en ung bruker mottar tjenester i en midlertidig avlastningsbolig i sentrum. Her gis avlastningstilbud av stadig større omfang, og flere årsverk er tilknyttet tiltaket. Man ser nå at tjenestene til denne brukeren innen rimelig nær framtid må utvides til et heldøgns omsorgstilbud. Dette innebærer en personalgruppe på 4-5 årsverk tilknyttet brukeren til enhver tid. Av kommunal bygningsmasse er det kun Kuveien som her egner seg. Kuveien ligger også nær Solbakken og omsorgsboligene med heldøgns omsorg der. Det vurderes derfor å være en dårlig løsning å ta i bruk Kuveien som base for hjemmetjenesten. På grunn av framtidig behov for denne boligen er det heller ingen løsning å flytte helsestasjonen hit, jfr. alternativ E. B. Miniboligen Miniboligen ligger tett ved Aure helsesenter, og er opprinnelig en liten enebolig. Den har de siste årene vært i daglig bruk, og da som møterom for ulike pleie- og omsorgs- og helsetjenester. Møtelokaler har vært mangelvare i flere år. Med legene tilbake i helsesenteret eksisterer det ikke lenger planer for nye møtelokaler i helsesenteret, og man er avhengige av å benytte Miniboligen til den slags. Sett bort fra behovet for møtelokaler må sies at lokalet vurderes å være både lite og med en tungvint planløsning. Miniboligen er i tillegg svært nedslitt, og god luftkvalitet er avhengig av at dørene står på vidt gap. Det må forventes store kostnader knyttet til endring av planløsning, installering av ventilasjonsanlegg samt generell oppussing av lokalet. Det vurderes derfor å ikke være noen løsning å flytte hjemmetjenesten hit opp. Det er derfor heller ingen løsning å flytte helsestasjonen hit jfr. alternativ E..

12 Sak nr.: 52/07 C. Mjosundet skole Mjosundet skole har store, nyrenoverte lokaler, som har potensial langt større enn hva hjemmetjenesten har behov for. Beliggenheten er ikke altfor perifer, men med tanke på at hjemmetjenesten har de fleste av sine brukere, og de mest pleietrengende, i sentrum, vil en slik beliggenhet innebære altfor stor ressursbruk knyttet til tid til kjøring. Brukerne i trygdeboligene i Aure sentrum har mange besøk i døgnet, noe som kun kort gangavstand fra basen gjør mulig med dagens bemanning. I tillegg vil en lokalisering i Mjosundet skole være en ulempe med tanke på nødvendig samarbeid med øvrige omsorgs- og helsetjenester. Det er tidligere vurdert å flytte helsestasjonen til Mjosundet skole. Det vises til rapport fra arbeidsgruppe som utredet samlokalisering av helsestasjon og barnevern. Mjosundet skole har egnede lokaler, om enn altfor store, og i tillegg flotte utearealer, men beliggenheten er ugunstig med tanke på at tjenestene skal være tilgjengelige for barn og unge. Her trengs også fortsatt ombygging dersom helsestasjonen skal ta over. Blant annet er det nødvendig med ekstra isolering av golv. Dette innebærer en ren kommunal kostnad, i tillegg til kostnader til drift og vedlikehold. Når en skal planlegge eventuelle framtidige lokaler for helsestasjon, må en i tillegg ta høyde for kommunestyrets positive innstilling om samlokalisering av helsestasjon og barnevern i sak 45/07. Det vurderes ikke som forsvarlig å samlokalisere helsestasjon og barnevern i en utkant som Mjosundet skole må sies å være. Det har vært stilt spørsmål om ikke Mjosundet skole kan være velegnet som framtidig lokale for barnehage på Ertvågøya. Videre har flere meldt interesse for å kjøpe bygget. Siden bygget ikke blir brukt til det det var ment til, bør det vurderes å kvitte seg med denne store andelen av ubrukt kommunal bygningsmasse. Som lokale for hjemmetjeneste eller helsestasjon (og eventuelt barnevern) vurderes Mjosundet skole som uegnet. D. Aure videregående Det arealet vi her snakker om, er et klasserom som nå i halvannet års tid er benyttet som midlertidig kjøkken mens ombyggingen ved helsesenteret har pågått. Lokalet er i utgangspunktet disponert av dagsenteret, og det er videre planer for utvidelse av denne aktiviteten. Lokalet er så lite at det ikke vil romme både personalrom, kontor for enhetsleder og rekvisitalager. For helsestasjonen og jordmor blir klasserommet også for lite. Uansett må det påregnes store kostnader knyttet til ombygging. Det er ett stort rom, og med en vanskelig atkomst via dagsenterets lokaler. Bruk av Aure dagsenter til lokaler for hjemmetjenesten (eller helsestasjonen jfr. alt. E) vurderes som en dårlig løsning. E. Aure helsesenter, lokalene til helsestasjonen Helsestasjonen (5 ansatte) disponerer i dag to kontor samt et stort venterom i sokkelen på Aure helsesenter. Lokalene ligger vegg i vegg med hjemmetjenestens rom innerst i gangen. Kontorene er lyse og fine og med ventilasjon, mens venterommet er uten vindu.

13 Sak nr.: 52/07 Å ta i bruk disse lokalene vil for hjemmetjenesten innebære en vesentlig forbedring av arbeidsforholdene. En får plass til nødvendig antall PC`er, en får delt opp personalgruppen i flere rom, en får mer lys og bedre luftkvalitet. Venterommet kan fungere som et ekstra møterom. I tillegg kan dagens rom på 15 m 2 i større grad tas i bruk av ambulerende vaktmester, samt være egnet for plassering av garderobeskap. Garderoben i sykehjemmet har ikke plass til flere skap. En flytting til helsestasjonens lokaler vil ikke kreve bygningsmessige endringer, heller ikke endring av de arbeidsrutiner som er innarbeidet. Samarbeidspartnerne vil fortsatt være i samme bygg. En slik lokalisering vurderes som svært velegnet. Men å ta i bruk disse lokalene vil kreve nye lokaler for helsestasjonens ansatte. Alternative lokaler for helsestasjonen er nevnt i punktene A D over. Ingen av disse kommunale lokalene vurderes som hensiktsmessige, jfr. også tidligere utredning. Lokalene i 2. etasje i bankbygget i sentrum har tidligere vært foreslått som sted for en samlokalisering av helsestasjon og barnevern i sak 45/07, men ble avvist av kommunestyret i juni på grunn av økonomien i tiltaket. Med fare for å forslaget nå kan oppfattes som en omkamp presenteres denne løsningen på nytt igjen, rett og slett fordi man vurderer dette som en totalt sett meget god løsning, både når det gjelder plass, beliggenhet og økonomi: - Lokalene har nok plass til helsestasjon og jordmor. Det er også nok plass dersom samlokalisering av helsestasjon og barnevern skal realiseres. - Lokalene er sentrumsnære, og tett ved den største skolen i kommunen Det er regnet noe mer på økonomien i tiltaket, og etter samtale med utleier, Anders Ervig, ser regnestykket slik ut: Årlige driftskostnader: Husleie kr. 700,- pr. m 2 Kr ,- Felleskostnader (vaktmester, renhold, strøm osv.) Kr ,- Kr ,- Engangskostnader ved eventuell oppstart av leieforholdet Riving / oppsetting av lettvegger Utleier koster dette Nødvendig lydisolering Utleier koster dette Møbler og inventar Kan låne møblene som står her Nytt golvdekke der barn skal oppholde seg (pergo) Kr ,- Vask på noen av kontorene (usikkert) Lav kostnad, vann er enkelt tilgjengelig, og kan tilkobles samtidig som vegger settes opp. Det vises for øvrig til saksutredning til sak 45/07, der årlige driftskostnader på kr ,- forventes å være selvfinansiert fra og med Det forutsettes da at helsestasjon og barnevern kan samlokaliseres for å kunne oppnå slik innsparingsgevinst. For 2008 må driftskostnadene i sin helhet dekkes på annen måte. Det samme gjelder halve beløpet i 2009.

14 Sak nr.: 52/07 Samlet vurdering - konklusjon: Denne saken haster med å få en avklaring på, da Arbeidstilsynet har gitt kommunen frist til 1. oktober med å lukke avvikene. Siste mulighet for slik avklaring i kommunestyret blir således 6. september, og inntil da er det nødvendig at hovedutvalg og formannskap vurderer saken. Ut fra de alternative løsningene for utvidelse av hjemmetjenestens lokaler, ser en f.t. ingen mer hensiktsmessig løsning enn det å overta helsestasjonens lokaler i Aure helsesenter. Dette også den mest økonomiske når en kun ser på hjemmetjenesten isolert. Kostnader til nye PC`er, evt. noe møblement, forventes å kunne dekkes innen eget budsjett, evt. med disponible gavefond. Vi kan ikke bare se på hjemmetjenesten sin situasjon når lokaliteter vurderes. Helsestasjonen har for lite plass (5 ansatte på 2 kontor), og også rådhuset er fylt til nært oppunder bristepunktet. Ved at barnevern 2 ansatte flytter ut frigjøres noe kontorplass i rådhuset. Kommunestyret har bedt administrasjonen vurdere å ta i bruk kommunal bygningsmasse som i dag står tom. Dette er vurdert, og en finner at Mjosundet skole er en stor og flott bygning som er vanskelig å ta i bruk på en hensiktsmessig måte, fordi både planløsning, størrelse og beliggenhet er basert på å bruke bygget som skole. Det foreslås å selge, evt. vurdere om Ertvågøya barnehage kan flytte hit. Annen ledig kommunal bygningsmasse er også vurdert, men ikke funnet egnet til bruk for hjemmetjeneste eller helsestasjon. Det finnes dessuten planer for bruk av disse lokalene de blir ikke stående tomme. Det vurderes som en svært god løsning for mange parter, det å flytte helsestasjon og barnevern til 2. etasje i bankbygget og starte et leieforhold der. Dette åpner for å gi hjemmetjenesten nødvendig plass i Aure helsesenter, og det åpner for et spennende samarbeid mellom helsestasjon og barnevern i sentralt beliggende lokaler. I tillegg blir det bedre plass og muligheter for bedre fleksibilitet i rådhuset. Kostnadene ved denne løsningen knytter seg til leieforholdet ved bankbygget, kr ,- årlig, som dekkes inn ved tilsvarende kutt i driftskostnader innen helsestasjon / barnevern fra og med Engangskostnadene beløper seg til ca ,-. Leiekostnadene for 2007 avhenger av når avtale kan inngås. Utleier vil innen kort søke om driftsendring for bankbygget på grunn av planer om å innrede to leiligheter i 2. etasje dersom ikke kommunen inngår en leieavtale. Innstilling: Hjemmetjeneste nord overtar lokalene som helsestasjon og jordmor disponerer i dag Helsestasjon og jordmor inngår leieforhold i 2. etasje i bankbygget fra høsten 2007 sammen med barneverntjenesten Flyttingen skjer når lokalene er klare for å tas i bruk, høsten 2007 Driftskostnader, kr ,- årlig, dekkes av fond i sin helhet i 2008, og kr ,- i Resten av utgiftene i 2009, samt driftskostnadene fra og med 2010, finansieres gjennom tilsvarende kutt i tjenestene innen helsestasjon og barnevern. Engangskostnader på ca kr ,- ved klargjøring av lokalene i bankbygget dekkes av eget budsjett, evt. ved bruk av fond. Behandling/vedtak i Hovedutvalg Helse og oppvekst den sak 27/07

15 Sak nr.: 52/07 Behandling: Saksdokumentene ble delt ut i møtet. Innstillingen ble enstemmig vedtatt som HEOP sin innstilling overfor formannskapet.(5 mot 0 st.) Vedtak: Hjemmetjeneste nord overtar lokalene som helsestasjon og jordmor disponerer i dag Helsestasjon og jordmor inngår leieforhold i 2. etasje i bankbygget fra høsten 2007 sammen med barneverntjenesten Flyttingen skjer når lokalene er klare for å tas i bruk, høsten 2007 Driftskostnader, kr ,- årlig, dekkes av fond i sin helhet i 2008, og kr ,- i Resten av utgiftene i 2009, samt driftskostnadene fra og med 2010, finansieres gjennom tilsvarende kutt i tjenestene innen helsestasjon og barnevern. Engangskostnader på ca kr ,- ved klargjøring av lokalene i bankbygget dekkes av eget budsjett, evt. ved bruk av fond. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 63/07 Behandling: Aure Høyre v/lillian Wessel fremmet slikt forslag: 1. Saken utsettes inntil pleie- og omsorgsplanen i Aure kommune foreligger. 2. Det søkes om dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Innstillingen fra Hovedutvalg for helse og oppvekst ble vedtatt med 4 stemmer. 3 stemmer ble avgitt for forslaget fra Lillian Wessel. Vedtak: Hjemmetjeneste nord overtar lokalene som helsestasjon og jordmor disponerer i dag Helsestasjon og jordmor inngår leieforhold i 2. etasje i bankbygget fra høsten 2007 sammen med barneverntjenesten Flyttingen skjer når lokalene er klare for å tas i bruk, høsten 2007 Driftskostnader, kr ,- årlig, dekkes av fond i sin helhet i 2008, og kr ,- i Resten av utgiftene i 2009, samt driftskostnadene fra og med 2010, finansieres gjennom tilsvarende kutt i tjenestene innen helsestasjon og barnevern. Engangskostnader på ca kr ,- ved klargjøring av lokalene i bankbygget dekkes av eget budsjett, evt. ved bruk av fond.

16 Sak nr.: 53/07 AURE KOMMUNE Kommunestyre Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/ Saksb.: Inge Kamsvåg Arkivkode: 057 &01 Behandlende utvalg: 62/07 Formannskap /07 Kommunestyre IKA MØRE OG ROMSDAL - SELSKAPSAVTALE ENDRIGER I EIERSAMMENSETNING Vedlegg: 07/ REVISJON AV IKA MØRE OG ROMSDAL SIN SELSKAPSAVTALE - ENDRING I EIGARSAMANSETNING SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV MØRE OG ROMSDAL Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/ REVISJON AV IKA MØRE OG ROMSDAL SIN SELSKAPSAVTALE - ENDRING I EIGARSAMANSETNING Saksopplysninger: Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKA) er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskap av 29. januar Møre og Romsdal fylkeskommune, kommuner i Møre og Romsdal og interkommunale selskap kan være deltakere i selskapet. Selskapet har hovedkontor i Ålesund. Selskpet har oversendt revidert selskapsavtle for IKA Møre og Romsdal i forbindelse med at selsket har fått fire nye eiere. Ihht. 4 i Lov om interkommunale selskap, må endringer som vedkommer denne paragrafens tredje ledd, vedtas av de enkelte kommunestyrer og fylkestinget. Dette er for øvrig nedfelt i 25 i selskapsavtalen. Det vises her i sin helhet til vedlagte reviderte selskapsavtale. Endringene i selskapsavtalen som de enkelte kommunestyrer skal vedta, er knyttet til 1, som viser selskapets deltakere, og 5 som går på innskuddsplikt og eiernadel. Selskapsavtalen er ellers ikke endret. Den nye eierandelen er regnet ut med utgangspunkt i folketall pr , og vil for Aure kommunes del bli redusert fra en eierandel på 1,639 %, til 1,532 %. Bakgrunnen er altså at nye Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

17 Sak nr.: 53/07 eierandeler er kommet til, og disse er Eide, Fræna, Molde og Ålesund. Med disse kommunene, er nå alle kommunene i Møre og Romsdal med i selskapet. I brevet vises det til 25 i selskapsavtalen som har følgende ordlyd: Representanskapet godkjenner som prinsipp at alle resterande kommunar som i dag ikkje er medlemmar av IKA kan takast inn i selskapet utan at det trengs teit likelydande vedtak i samtlege kommunestyre. Dette er ikke godt nok til at en kan unngå at saken må behandles i de respektive kommunestyrer. Representantskapet i selskapet gir en sterk tilråding til at det blir gjort likelydende vedtak i samtlige kommunestyrer, og har bedt om at dette skjer innen 01. september Vurdering: Med bakgrunn i henvendelsen fra IKA Møre og Romsdal og det som ovenfor er beskrevet, anbefales det at kommunestyret gjør følgende vedtak: Aure kommune godkjenner som prinsipp at alle resterende kommunar som i dag ikke er medlemmer av IKA, kan tas inn i selskapet utan at det er nødvendig med likelydende vedtak i samtlige kommunestyrer. Innstilling: Aure kommune godkjenner som prinsipp at alle resterende kommunar som i dag ikke er medlemmer av IKA, kan tas inn i selskapet utan at det er nødvendig med likelydende vedtak i samtlige kommunestyrer. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 62/07 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Aure kommune godkjenner som prinsipp at alle resterende kommunar som i dag ikke er medlemmer av IKA, kan tas inn i selskapet utan at det er nødvendig med likelydende vedtak i samtlige kommunestyrer.

18 Sak nr.: 54/07 AURE KOMMUNE Kommunestyre Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/ Saksb.: Kåre Johan Grønbech Arkivkode: M65 &01 Behandlende utvalg: 174/07 Hovedutvalg Kommuneutvikling /07 Kommunestyre ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN FOR NIR Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/ NY SELSKAPSAVTALE FOR NIR Saksopplysninger: 1. januar 2008 slår Kristiansund og Frei seg sammen til (nye) Kristiansund kommune. Sammenslåingen fører til endringer i selskapsavtalen for Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap - NIR. I sammenheng med dette er det også foretatt en generell revisjon av avtalen. Først og fremst får kommunesammenslåingen konsekvenser for styrets sammensetning. Flere av NIR-kommunene har ytret ønske om at alle kommunene bør være representert i styret. Dette for å sikre god nok informasjonsflyt mellom NIR og kommunene. Representantskapet har delvis innfridd dette ønsket og vedtatt å utvide styret til 9 medlemmer. Sammensetningen av det nye styret baserer seg på folketallet i kommunene. De fire minste kommunene deler to representanter, Kristiansund får to representanter, mens de øvrige har en representant hver. I tabellen under er ny og gammel sammensetning framstilt samlet. Ny sammenstening Gammel sammensetning Kommune Antall repr. Kommune(r) Antall repr. Aure, Smøla 1 Aure, Halsa, Smøla 1 Averøy 1 Averøy, Frei 1 Halsa, Tingvoll 1 Kristiansund 2 Kristiansund 1 Oppdal 1 Oppdal 1 Rauma 1 Rauma 1 Sunndal 1 Sunndal 1 Surnadal 1 Surnadal, Tingvoll 1 Totalt 9 Totalt 7 Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

19 Sak nr.: 54/07 Kommuner som deler representant skal bytte på å være fast medlem og vara etter 2 år. På denne måten får kommunen som ikke har fast styremedlem også noe innblikk i det som skjer gjennom å være vara. Det har ikke vært nedfelt i selskapsavtalen hvem som representerer NIR i de ulike sammenhenger. Det er naturlig at representantskapet plukker ut hvem som skal representere NIR i styret i selskap hvor NIR har eierinteresser og fast styreplass (f.eks. NEKS). Det er også naturlig at representantskapets leder møter for NIR på generalforsamling. I noen tilfeller vil det være mest naturlig at for eksempel styreleder eller daglig leder møter på generalforsamling (Avfallsforum, Rekom, Avfall Norge osv.). Vi foreslår derfor at representantskapets leder kan peke ut representant til generalforsamling hvis han/hun selv ikke møter. Med bakgrunn i dette er det gjort følgende endringer i selskapsavtalen for NIR: Frei er tatt ut av selskapsavtalen, og øvrige nødvendige endringer gjort i forhold til dette, blant annet er representantskapet redusert fra 12 til 11 medlemmer. ( 7) I selskap hvor NIR har eierinteresser er det representantskapets leder eller den som representantskapets leder peker ut, som møter for selskapet på generalforsamling. Når NIR har ett eller flere faste styremedlemmer, er det representantskapet som peker ut disse. ( 9) Styret er økt til 9 medlemmer. Kommuner som deler representant bytter på å være fast medlem og vara etter 2 år. ( 10) Eierandeler ( 13) er justert opp etter 2007-tall. Vurdering: Foreslåtte endringer er av formel og praktisk karakter og forandrer ikke kommunen sin posisjon og inflytelse i organisasjonen i betydelig grad. Vi ser derfor ingen argumenter for å ikke godkjenne forslaget til ny avtale. Innstilling: Aure kommune vedtar forslag til selskapsavtale for NIR datert Behandling/vedtak i Hovedutvalg Kommuneutvikling den sak 174/07 Behandling: Det administrative forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Aure kommune vedtar forslag til selskapsavtale for NIR datert Enstemmig vedtatt.

20 Sak nr.: 55/07 AURE KOMMUNE Kommunestyre Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/ Saksb.: Torstein Hamnes Arkivkode: 033 &58 Behandlende utvalg: 61/07 Formannskap /07 Kommunestyre RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV KOMMUNENS EIERINTERESSER I SELSKAPER Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/ RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV KOMMUNENS EIERINTERESSER I SELSKAPER Saksopplysninger: Fellesnemnda ønsket interne retningslinjer for forvaltning av eierinteresser i selskaper og gjorde følgende vedtak under punkt. 3 i sak 13/05: Kommunestyret ber rådmannen utarbeide et forslag til retningslinjer for forvaltningen av kommunens eierinteresser i selskap, som legges frem for kommunestyret til behandling. Ved en inkurie ble samme sak tatt opp til behandling i kommunestyret på nytt 31/5-07, i sak 32/07. Kontrollutvalget ber i utvalgssak 17/07, av , at retningslinjene vedtatt av kommunestyret i sak 32/07 blir opphevet, og at retningslinjene for selskapskontroll vedtatt av fellsnemnda i sak 13/05 blir gjeldende. Kommuner som aktiv eier Vi har i året som gikk, på landsbasis, sett eksempler på uheldig sammenblanding og sviktende kompetanse vedrørende kommunal styring og forretningsdrift. Eiere av kommunale og interkommunale selskaper må fokusere på driften av sine selskaper. Det innebærer å velge styrer som samlet sett innehar den beste kompetansen til å ivareta deres samlede interesser. En samfunnsansvarlig eier er opptatt av sitt eierskap og velger det styret som fremmer kommunenes langsiktige eierskap, i henhold til virksomhetens formål, men uten at de folkevalgte av den grunn mister styringen over selskapet. Kommunelovens kapittel 12 gir kontrollutvalget en viktig rolle i denne forbindelse. Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

21 Sak nr.: 55/07 Formålet ved etablering eller investering i et selskap Enhver eier bør ha et klart formål med å investere i eller etablere et selskap. Virksomhetens formål og forretningsidé, strategi, utvikling og fremtid bør være gjennomtenkt i forkant av etablering eller investering. Når dette er klart, bør fokus settes på valg av styre, og dermed på valg av den kompetansen det er behov for til å ivareta tjenesteområdet i tråd med eiernes formål ved etablering. Når selskapets organisering, formål og retningslinjer tilslutt foreligger, bør den bevisste eier opprette en distanse til ledelsen, styret og den daglige driften av virksomheten. Som eier har kommunen ikke noe formelt ansvar for forvaltning av virksomheten, men det medfører ikke at selskapets organer kan forvalte etter eget forgodtbefinnende. Eierne må vite hva de ønsker med virksomheten og eiers interesser må være definert og formidlet og gi grunnlag for selskapets strategi utarbeidet av selskapets organer. Samfunnsansvarlig forretningsdrift Selskapsorganisering av kommunale tjenester er et virkemiddel i kommunenes arbeid med effektivisering og produktivitetsøkning. Selskapsorganisering stiller både virksomhetsområdet og kommunen overfor nye utfordringer. Kommunen får en ny rolle som selskapseier. Selskapet på sin side skal kombinere krav til kvalitet og samfunnsansvarlig forretningsdrift med krav til lønnsomhet og effektivitet. Det finnes flere definisjoner på hva samfunnsansvarlig forretningsdrift er. KS og KS Bedrift beskriver samfunnsansvarlig forretningsdrift som best mulig kvalitet, effektivitet og langsiktighet, der selve tjenesten og ikke fortjenesten er drivkraften. Kommuner som eiere av selskap, bør være aktive i, og legge innhold til, begrepet "samfunnsansvarlig forretningsdrift". De bør definere hva en som eier forventer i forhold til selskapets omdømme, innenfor hvilke rammer strategien for selskapet skal legges, og klart uttrykke hva som forventes til det økonomiske resultatet i virksomheten. Hvis dette gjøres vil samfunnsansvarlig forretningsdrift bidra til mer bærekraft, styrking av lokalsamfunnet, forsterkning av kommunens omdømme med tanke på næringsutvikling og en bedret posisjon i markedet for selskapet. Selskapene forventer utøvelse av eierskap, men undersøkelser viser at alt for mange kommuner som eiere av selskaper har et lite bevisst forhold til eget eierskap. Få kommuner har utviklet egne eierstrategier hvor det defineres hva de ønsker å oppnå som eiere av et selskap. Samfunnsansvarlig forretningsdrift i et eierperspektiv bør implementeres i de viktigste rammevilkårene for selskapet. Det må komme til uttrykk i selskapets omdømme, strategi og resultat. Fravær av eier-strategier på disse tre sentrale områdene medfører at selskapet selv kan velge hva begrepene omfatter. Ved å la selskapets organer selv definere innholdet i de ovennevnte begrepene er det en fare for at markedet mer eller mindre alene vil prege og legge føringer på selskapets relasjoner til, og oppfatning av, hva som anses å være samfunnsansvarlig. Kryssende interesser mellom hva eierne og selskapets organer legger i samfunnsansvarlig forretningsdrift kan i ytterste konsekvens medføre tvil om dette er et selskap kommunen er tjent med å eie. Selskapsdannelse begrunnet kun i ideologi, uten at samfunnsansvaret er gitt et innhold og kommunisert i egne omgivelser, er et lite egnet virkemiddel for å bedre kommunal tjenesteproduksjon over tid. Det sikrer heller ikke kommunens eierskap til tjenesten. Svake eiere øker risikoen for at selskapet og tjenesten lever sitt eget liv eller kun basert på markedet

22 Sak nr.: 55/07 og markedets behov. Vår erfaring viser at det er mange kommuner som ikke utøver aktivt eierskap og det er dessverre ikke uvanlig at kommuner ikke engang har oversikt over sitt totale eierskap. For å utøve eierskap må kommuner vite hva de eier, og ikke minst hvorfor de eier selskap. Et fravær av kunnskap om egne selskap kan gi kommunen dårlig omdømme, og er ikke samfunnsansvarlig eierskap. Kontrollutvalget skal påse at eier-rollen ivaretas Ved innføring av nytt kapittel 12 i kommuneloven med virkning fra 1. juli 2004 fikk kontrollutvalget blant annet en ny rolle i forhold til å føre kontroll med kommunens eierskap i selskaper. I forskrift om kontrollutvalg skal utvalget påse at det gjennomføres kontroll med forvaltning av kommunens eierinteresser og om eierinteressene utøves i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Om kommunen ikke har et bevisst eierskap til sine selskaper er det altså kontrollutvalgets ansvar å bevisstgjøre kommunen som eiere. Det fokuseres i lovverket på kontroll, men kommunens eierinteresser bør også ivaretas gjennom strategisk fremtidsrettede visjoner. Om kontrollutvalget kun skulle fokusere på styrets årsberetning, årsregnskap samt protokoller og referater, vil dette kunne sees på som en kontrollerende innblanding. Kontrollutvalget bør fokusere på og bidra til at kommunens eierinteresse er langsiktig. Kontrollutvalget kan dermed utfordre og være bidragsyter til at kommunen blir en god eier av samfunnsansvarlige virksomheter. Langsiktig eierskap Få eiere uttrykker langsiktige forventninger til sine selskap og det synes som om kortsiktig gevinst prioriteres foran langsiktige hensyn. Ved vurdering av et eventuelt utbytte fra et markedseksponert kommunalt eid selskap som for eksempel e-verk, synes det ofte som om kommunens interne økonomi får ensidig fokus på bekostning av selskapets eventuelle investeringsbehov eller behov for langsiktig forsyning. Selskapene som et middel for kommunens egen omdømmebygging Kommunene kan benytte sine selskap gjennom egen omdømmeoppbygging ved å fokusere på hvilke verdier selskapene skal bygge på. Dette krever da en forståelse for hvordan virksomheten påvirker det samfunnet de opererer i, og hvem de påvirker. Samfunnsansvar er å ta hensyn til de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser av virksomheten i forhold til eiere, kunder, ansatte og andre interessenter. Eierne må identifisere muligheter og risiki ved fokus på interessentene til selskapet. Dette kan blant annet være lokalsamfunnet, pressen, kommunens innbyggere, selskapets kunder, ideelle organisasjoner og bransjeorganisasjoner. Det må kunne forventes at selskapet tar et samfunnsansvar og at selskapet er tjent med å ta et slikt ansvar. Eierne må gjennom eierskapet utrykke konkrete forventninger med krav til ledelsen, dette først og fremst gjennom strategisk tenkning i oppnevnelsen av styremedlemmer. Ethvert selskap bør ha etiske retningslinjer som styret har bidratt til å utarbeide. De bør gjenspeile virksomhetens samfunnsansvar og bør synliggjøres! For eksempel kan retningslinjene og eventuelt verdigrunnlag legges ut på nettsidene. Som bestiller av selskapets tjenester kan kommunen også legge inn et samfunnsansvar i bestillerrollen. Selskapets eierorgan Kommunestyret velger representanter til representantskap i interkommunale selskaper og generalforsamlingen i aksjeselskap. Disse personene ivaretar kommunens interesser i selskapets eierorgan og skal representere kommunestyrets flertall. Dette forutsetter at de vet

23 Sak nr.: 55/07 hva kommunestyrets flertall forventer og at de rapporterer tilbake til eierne hva som skjer i eierorganet. Det er eierorganets viktigste oppgave å velge styre for selskapet. Deltakerne i eierorganene må derfor vite hva eierne ønsker med virksomheten og velge et styre som samlet er best til å ivareta virksomhetsområdet på vegne av eierne. Styremedlemmer i kommunalt eide virksomheter trenger ikke være folkevalgte, men bestå av personer som samlet har den kompetansen som fremmer formålet med selskapet. Rollen som styremedlem er forskjellig fra rollen som folkevalgt. Styrevervet er et frivillig, personlig verv. Et styremedlem representerer kun seg selv, ikke eierne, men skal ivareta selskapets interesser til beste for alle eierne. Styremedlemmet skal med andre ord forvalte eiernes samlede interesser. I spørsmålet om roller og ansvar er det ikke noen forskjell på offentlige og private eiere. Forvaltning av selskapet ligger til styret Forvaltning av selskapet ligger til styret, og ikke til eierne av selskapet. Det vil ikke dermed si at ikke eierne skal definere sine forventninger til styret gjennom informasjon, samspill og rådgivning. Et styre skal forvalte verdiene i selskapet og det forutsettes av de har en formening om hvordan eierne ønsker at disse verdiene skal forvaltes. Her må eierne blant annet ha gitt signaler om de ønsker ekspansjon, rimelige tjenester til innbyggerne i eier kommunen(e) eller størst mulig utbytte. På denne bakgrunn skal styret sette mål og legge planer for utviklingen av virksomheten. Mangler slik kunnskap må styret etterspørre denne. Tilsyn over daglig leder og organisasjonen i selskapet for øvrig ligger også til styret. Et styre uten signaler fra eierne blir ofte "gissel" for administrasjonens egne vurderinger om hvordan virksomheten bør drives. Styret skal ensidig ha fokus mot selskapets interesser. Lojalitet overfor andre særinteresser er sjelden i selskapets interesse, kan medføre inhabilitet og i verste fall juridisk ansvar for styremedlemmene. Det kan være uenighet om en sak som drøftes i styret, men etter at denne er ferdigbehandlet, skal alle styremedlemmene stille seg lojalt bak beslutningen uansett individuelt syn. Dette er med på å bygge styret som et team, med fokus på selskapets beste. Hvis eierne har utrykt en strategi for sitt eierskap, vil det valgte styre forvalte verdiene i tråd med eiernes formål ved etablering av selskapet. Hvis dette ikke er tilfellet kan eierorganet kaste styret og erstatte dette med et styre som forvalter tjenesteområdet i henhold til eiernes formål og strategier ved sitt eierskap. Utdyping av ulike roller innenfor offentlig selskapsstyring: Det synes hensiktsmessig å definere noen begreper innledningsvis: Selskapsforvaltning: De forvaltningsmessige aktiviteter som en kommune, i egen skap av eier av et eget rettsubjekt (selskap), utøver for å ivareta at vedkommende kommunes målsettinger (intensjoner og interesse) i forhold til selskapet oppfylles. Selskapskontroll: De kontrollmessige aktiviteter som et kommunalt kontrollorgan (f.eks. iht. forskrift om kontrollutvalg) skal utøve for å påse at ovennevnte selskapsforvaltning ivaretas tilfredsstillende. Selskapskontrollen omfatter vurdering av både organiseringen og den operative gjennomføringen av selskapsforvaltningen.