Målgruppe Bioingeniører eller personer med tilsvarende kompetanse med interesse for fagfeltet

Transkript

1 ETTER- OG VIDEREUTDANNING SO100H Videreutdanning i Biobanking 5 studiepoeng Plassering Vårsemesteret 2009 Innledning Dette faget skal gi innsikt i viktige temaer innenfor fagfeltet biobanking. Biobanking er et fagområde knyttet til opprettelse, drift og bruk av biobanker. Det omfatter mange ulike aspekter knyttet til håndtering og bruk av det humantbiologiske materiale som ligger i banken, det være seg til diagnostikk, behandling eller forskning. Slik virksomhet har vært drevet i mange år, men fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål når det gjelder hvilke prosedyrer og tekniske metoder som er de beste. Samtidig er det en pågående etisk debatt om hvordan biobanker bør drives, og i mange land skjer en utvikling og endring av lover og regelverk. I Norge fikk vi Biobankloven, som trådte i kraft 1.juli Sammen med en rekke andre relevante lover og forskrifter utgjør dette et komplisert regelverk som angir rammebetingelsene for innsamling, lagring og bruk av biologisk materiale fra mennesker, samt informasjonen utledet fra dette. Materialet i eksisterende og framtidige biobanker vil utgjøre et viktig grunnlag for forskning og videre kunnskapsutvikling innen de biologiske og medisinske fagfeltene i årene som kommer. Det vil bli stilt strenge krav på en lang rekke områder til de som skal ha ansvar for disse ressursene. Fagansvarlig Førstelektor Kristin Solum Steinsbekk Målgruppe Bioingeniører eller personer med tilsvarende kompetanse med interesse for fagfeltet Opptakskrav Søkere må ha grunnutdanning / bachelorgrad for høgskole eller universitet i henhold til målgruppe. Studiet baserer seg på en samling à 4 dager samt kommunikasjon via den elektroniske læringsplattformen its-learning. Det forutsettes derfor at søkeren mestrer PC som arbeidsverktøy og har mulighet til å arbeide på en PC med internettilknytning og en oppdatert nettleser Mål Kursdeltakeren skal tilegne seg forståelse for biobankers plass i diagnostikk, behandling og medisinsk forskning. Deltakeren skal kunne klassifisere ulike typer av biobanker og vite hvordan biobankloven behandler disse. I tillegg skal hun/han kjenne til ulike lover og forskrifter som regulerer biobanker, bruk av humant biologisk materiale og bruk av andre typer av personopplysninger. Deltakeren skal også vise forståelse for etiske problemstillinger knyttet til biobanking og bruk av materiale til forskning samt kjenne til samtykke problematikken. I tillegg skal han/hun kunne diskutere bruksområder og potensiell nytteverdi av ulike typer biobanker 113

2 Deltakeren skal også kunne diskutere ulike aspekter rundt kvalitetssikring av humanbiologisk materiale, spesielt med tanke på lagret materiale som skal benyttes til fremtidens forskning. I tillegg skal deltakeren kunne diskutere problemstillinger rundt biobanklogistikk. Sentrale tema Biobanker: Klassifisering, fellestrekk og særtrekk ved de ulike typer av biobanker Biobankloven Andre lover og forskrifter som regulerer biobanker, bruk av humant biologisk materiale og bruk av andre typer av personopplysninger. Bruk av materiale fra diagnostiske biobanker til forskning Forskningsbiobanker: Etablering, drift og bruk Kvalitetsledelse, kvalitetssikring og logistikk: Innhenting, håndtering, bearbeiding, lagring og fremhenting av prøvemateriale Etiske aspekter ved bruk av humant biologisk materiale Regional komité for medisinsk forskningsetikk Biobanker sin rolle i helseundersøkelser som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), Mor-Barn, m.fl. Informasjonsinnhenting og -lagring med databaseløsninger Arbeidsform/undervisningsform Forelesninger, oppgaver, gruppeoppgaver og ekskursjon. Arbeidskrav Alle forelesningene og ekskursjonen er obligatoriske. Vurderingsform Hjemmeeksamen som vurderes med BESTÅTT/IKKE BESTÅTT der minimumskravet til bestått tilsvarer bokstavkarkateren D. Anbefalt litteratur Lov om biobanker, Rundskriv I-10/2003 URL1: Ot.prp nr 74: Om lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) NOU 2005:1 God forskning - Bedre helse NOU 2001:19 Biobanker, Innhenting, oppbevaring, brukt og destruksjon av humant biologisk materiale. Statens forvaltningstjeneste, informasjonsforvaltning. Simonsen, S. og Nylenna, M, 2005, Helseforskningsrett Den rettslige regulering av medisinsk forskning og helsefaglig forskning. Gyldendal akademisk, Oslo (ISBN: Weir, R.F. og Olick, R.S. 2004, The stored tissue issue- 4. Molecular Genetics: Tissue samples in the laboratory, Oxford university press Annen relevant litteratur som diverse artikler. Liste vil bli lagt ut på its-learning før og utvalgte artikler sendes ut før kursstart 114

3 VIDEREUTDANNING I MAGNETISK RESONANS MR 60 studiepoeng 2008/09 Emne- og eksamensplaner Videreutdanning i Magnetisk Resonans (ViMR) 60 studiepoeng (ECTS) Emnekode Emnenavn Versj. nr Stp*/ ECTS Stp*/ semester Høst Vår Forkunnskap Tidspkt for samlinger Eksamens dato/ innl.frister Eksamens varighet. Evaluering 1 SO855H MR-teori og praksis (MR in theory and practice Y Ingen utover opptakskrav aug / t. Uke SO856H Metodiske prinsipper og teknikker innen MR Y Forutsetter forkunnskap tilsvarende SO855H. Uke / t. Uke (Methodologica l principles and techniques in MR) SO857H MRmatematikk (MR mathematics) X Forutsetter forkunnskap i matematikk tilsvarende 1MX sep okt / 4 t. Uke nov SO858H Avanserte MR-teknikker (Advanced MR tecniques) Y Forutsetter forkunnskaper tilsvarende Hovedemne 1, 2 og mars t. Uke Obligatorisk anonym evaluering av studiet gjøres via nettet. 2 Oppstartssamling for MR teori og praksis i Trondheim. 3 Individuell nettbasert eksamen. 4 Oppstartssamling for Metodiske prinsipper og teknikker innen MR i Stockholm(med forbehold om ev. forandringer). 5 Individuell nettbasert eksamen(med forbehold om ev. forandringer). 6 Oppstartssamling for MR matematikk i Trondheim. 7 Samling 2 for MR matematikk i Trondheim. 8 Samling 3 for MR matematikk i Trondheim. 9 Skriftlig individuell eksamen i Trondheim. 10 Samling for Avanserte MR-teknikker i Trondheim(med forbehold om ev. forandringer). 11 Muntlig eksamen i forbindelse med presentasjon av fordypningsoppgaven i Trondheim (med forbehold om ev. forandringer). 115

4 Innledning Bildedannelse ved hjelp av magnetisk resonans er en diagnostisk metode der man utnytter en kombinasjon av kraftige magnetfelt, radiobølger og datateknologi for å produsere medisinske bilder til bruk i medisinsk diagnostikk. I denne studieplanen brukes heretter bare forkortingen MR. En sterk vekst med investering i MR-utstyr ved flere helseforetak og private røntgeninstitusjoner i tillegg til den raske teknologiske utviklingen har medført et økende behov for personell med spesialisering og økt kompetanse innen MR. Det eksisterer derfor et utdanningsbehov for personell på dette fagområdet. Behovet er uttrykt både av Norsk Radiografforbund, som har definert fagområdet som et av flere satsningsområder for etablering av kliniske spesialiteter innen radiograffaget, og fra fagmiljøene gjennom formelle og uformelle henvendelser og forespørsler til radiografutdanningen ved HiST i Trondheim. Norsk Radiografforbund har pekt på Trondheim og HiST som aktuelle for utvikling av videreutdanningstilbudet i MR på landsbasis. I tillegg har radiografutdanningen ved HiST som mål å tilby videreutdanning i MR også ut over landegrensene. MR- faget er omfattende og bygger på avansert teknologi. Det er viktig å øke kompetansen blant aktuelle faggrupper innen MR, slik at teknologiens utnyttelsespotensial kan sikres gjennom godt utdannet personale med solid kompetanse på området. Målgruppe Studiet er primært rettet inn mot arbeidstakere som arbeider innen MR- diagnostikk, eller har ønske om å kvalifisere seg for slikt arbeid. Dette kan for eksempel være radiografer, stråleterapeuter, leger, fysikere eller andre kandidater med tilsvarende utdanning på minimum bachelor nivå. Opptakskrav Søkere må ha grunnutdanning / bachelorgrad fra høgskole eller universitet i henhold til målgruppe. Studiet er hovedsakelig nettbasert med min en samling pr hovedemne. Det benyttes en elektronisk læringsplattform ( Det forutsettes derfor at søker mestrer PC som arbeidsverktøy og har mulighet for å arbeide på en PC med internettilknytning og lydkort. Forkunnskaper Hvert hovedemne kan gjennomføres som en avsluttende studieenhet, slik at ulikt kompetansebehov kan imøtekommes. Hovedemne 1: SO855H Ingen utover opptakskrav. Hovedemne 2: SO856H Forutsetter forkunnskaper tilsvarende Hovedemne 1. Hovedemne 3: SO857H Forutsetter forkunnskaper i matematikk tilsvarende 1MX. Hovedemne 4: SO858H Forutsetter forkunnskaper tilsvarende Hovedemne 1, 2 og 3. Mål for studiet Studiet skal utgjøre et faglig fundament for videre læring, kompetanseheving og fagutvikling. Studentene skal gjennom studiet utvikle profesjonell kunnskap og ferdigheter, og stimuleres til kritisk tenkning rundt og ansvarsfull utnyttelse av MR-teknologien både når det gjelder daglig bruk av modaliteten til diagnostisk bildeframstilling og utvikling/forskning på området. 116

5 Studenten skal etter fullført utdanning Ha bred kunnskap om og ferdigheter i MR-teknologi og prinsipper for dannelse og bearbeidelse av MR-bilder. Kunne vurdere bildekvalitet. Ha tilegnet seg nødvendig kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) om metodiske prinsipper og teknikker innen områder som omfattes av studiet. Ha tilegnet seg nødvendig kompetanse om pasientsikkerhet og bruk av kontrastmidler i forbindelse med undersøkelser. Ha tilegnet seg kunnskaper innen avansert MR-teknologi som in vivo spektroskopi, funksjonell MRI (fmri), MR-angiografi og diffusjons- og perfusjonsstudier. Ha lagt et faglig fundament for videre kompetanse- og fagutvikling på området og et grunnlag som kan utgjøre en del av høyere grads studier innen MR-faget. Kunne være en ressursperson på egen avdeling vedrørende MR-teknikk og praktisk bruk av modaliteten. Kunne delta med faglig tyngde i tverrfaglige diskusjoner om MR- teknologi og bruken av den. Organisering og gjennomføring av studiet Organisering Studiet er et hovedsakelig nettbasert hel - eller deltidsstudium, som bruker varierte læringsformer. I tillegg til nettstudier benyttes seminarer, forelesninger og ferdighetstrening i forbindelse med samlinger på høgskolen. For hovedemne 1 og 2 er det også praksisstudier ved MR modaliteter med hovedfokus på det enkelte hovedemnes mer praktiske ferdighets- og læringsmål. I løpet av studiet vil det bli organisert en til tre samlinger i forbindelse med hvert hovedemne. Tidsbruk per samling: tre-fem dager. Deltakelse på samlinger og praksisstudier er obligatorisk. Nettbaserte studier utføres med e-læringsplattformen It s learning som redskap. Studieprogresjonen vil ved oppstarten tilsvare 15 studiepoeng per semester, totalt 60 studiepoeng. Hvert hovedemne kan gjennomføres som en avsluttende studieenhet. Arbeidsformer Utdanningen legger vekt på arbeidsformer som stiller krav til egenaktivitet hos studentene, i tillegg legges det opp til samarbeid mellom studenter. Intensjonen er å tilrettelegge pedagogiske situasjoner som er tilpasset studiets mål og innhold, samtidig som de er relevante i forhold til studentenes virke i MR relatert arbeid. Ved studiestarten blir studentene inndelt i grupper. Hver gruppe får sitt eget grupperom for kommunikasjon over nettet og noen av arbeidskravene vil være gruppeinnlevering der e- læringsplattformen brukes som redskap for samarbeid. Videreutdanningen bruker e- læringsplattformen aktivt, som pedagogisk verktøy. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer som skal fremme læring og utvikle ferdigheter hos studentene vedrørende modaliteten MR. En vil veksle mellom nettstudier, selvstudier, gruppearbeid, forelesninger og praksisstudier*. (*gjelder hovedemne 1 og 2). Veiledning i form av tilbakemeldinger på arbeidskrav gis fra lærer eller medstudent, dette sikrer studenten kontinuitet i egen læreprosess. I nettbaserte studieperioder, vil veiledning til studenter skje via videreutdanningens nettsted. 117

6 Nettstudier Gjennom bruk av nettbaserte undervisningsformer, ønsker HIST å oppnå en fleksibilitet i studiet, der studentene selv bestemmer når de vil disponere sin studietid innenfor den en gitt tidsramme for hvert hovedemne. Selvstudier Til hvert hovedemne finnes det en ressursliste på aktuell litteratur. Det er for øvrig opp til hver enkelt student å finne annen aktuell litteratur i tillegg. Til noen av delemnene er det oppgaver hvor studentene selv kan teste sitt kunnskapsnivå. Gruppearbeid Ved studiestarten vil studentene bli inndelt i grupper. Noen av arbeidskravene vil være gruppearbeid som utføres i fellesskap med e-læringsplattformen It s learning. Hver gruppe får tildelt hver sitt grupperom for kommunikasjon over nettet. Forelesninger I forbindelse med samlingene vil det bli gitt forelesninger i klassesituasjon. I nettbaserte deler av studiet vil forelesninger være erstattet med tekst/bilde, lyd, videoer, videoklipp, PowerPoint-presentasjoner osv., tilpasset progresjonen i studiet. Ferdighetstrening Ferdighetstrening er personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstreningen kan være arbeid ved egen arbeidsplass (MRmodalitet), videreutdanningens nettsider og workshop i forbindelse med samlinger. Praksisstudier Praksisstudier inngår som en del av arbeidskravene i hovedemne 1 og 2. Gjennom praktiske studier skal studenten tilegne seg en viktig del av erfaringslæringen i studiet. I de praktiske studiene får studenten mulighet til å utfordre sin MR faglige forståelse, kunnskap og innsikt. Gjennom utprøving av teoretisk kunnskap og refleksjon omkring etikk, fagutøvelse og egne praktiske erfaringer bygges kunnskapsgrunnlaget opp. Praksisstudier skal avvikles i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudiene utgjør totalt 10 studiepoeng fordelt på 5 studiepoeng i hovedemne 1 og 5 studiepoeng i hovedemne 2. Det forventes at studenter som er i arbeid, enten tilknyttet en MR- enhet, eller med mulighet for tilknytning, her gjennomfører praksisstudier ved den aktuelle enhet de har tilgang til. For studenter som ikke er i arbeid, vil HiST sammen med den enkelte student være behjelpelig med å finne praksisplasser ved MR- enheter i aktuelle områder. Evaluering av studiet Evalueringen legger vekt på både resultat og prosess. Studentenes deltagelse i studieevaluering inngår som del av obligatoriske arbeidskrav. Evalueringens fokus er: Nettbasert opplegg, arbeidskrav, undervisning, veiledning, individuelt / gruppearbeid og av praksisstudier* (*gjelder 1+2). Ekstern sensor deltar i evalueringen av studiet. 118

7 Oversikt over emner SO855H MR-teori og praksis 15 studiepoeng (MR in theory and practice, 15 ECTS) SO856H Metodiske prinsipper og teknikker innen MR 15 studiepoeng (Methodological principles and techniques in MR, 15 ECTS) SO857H MR-matematikk 15 studiepoeng (MR mathematics, 15 ECTS) SO858H Avanserte MR-teknikker 15 studiepoeng (Advanced MR tecniques, 15 ECTS) Gjennomføring Innholdet i hvert hovedemne er lagt opp på en slik måte at det kan tas som et deltidsstudium der man følger progresjonen etter hovedemnene; altså Det legges også til rette for å gjennomføre hovedemne 1 og 3 parallelt og hovedemne 2 og 4 parallelt, slik at videreutdanningen kan gjennomføres som et ett års fulltidsstudium. SO855H MR-teori og praksis 15 studiepoeng (MR in theory and practice, 15 ECTS) I dette hovedemnet fokuseres det på teknologien og de fysiske prinsippene innenfor MR. Etter gjennomført hovedemne 1, skal studenten ha tilegnet seg forståelse for modalitetens egenart, utnyttelsespotensialer og sikkerhet ved bruk av en magnettomograf. Sluttkompetanse for emnet Studenten skal: Kunne forstå og gjøre rede for de grunnleggende prinsipper bak magnetisme og elektrisitet som MRI er basert på. Kunne utnytte de grunnleggende prinsippene i punktet over til praktiske bildediagnostisk formål. Forstå de fysiske prinsippene innenfor MR. Kunne redegjøre for oppbygging av en MR- enhet. Kunne redegjøre for den teori og praksis som omhandler sikkerhet ved bruk av MR. Kunne forstå mekanismene bak bildedannelse. Kunne redegjøre for og ha ferdigheter i anvendelsen av forskjellige pulssekvenser. Kunne redegjøre for flow fenomen og ulike angiografi- teknikker. Innhold i emnet Introduksjon til studiet Bruk av e-læringsplattform Litteratursøking 119

8 Vitenskapelig fremstilling i oppgaveskriving Forskningsetikk MR- fysikk Magnettomograf/hardware Sikkerhet og helseeffekter Bildedannelse Pulssekvenser MR flow og angio Obligatoriske arbeidskrav Det er knyttet flere obligatoriske arbeidskrav til hovedemne 1, og til sammen utgjør disse studentens læringsmappe. (se punkt 4.1.3). De obligatoriske arbeidskrav gjenspeiler innholdet i hovedemnet. Arbeidskravene er direkte relatert til læringsmålene og utformingen av disse kan være ulik avhengig av hvilken yrkeskategori studenten tilhører. I forbindelse med arbeidskravene vil studentenes faglige kompetanse og evne til selvstendig refleksjon bli utfordret. Til hvert obligatoriske arbeidskrav gis det et sett med godkjenningskriterier som representerer de minimumskrav som må være oppfylt for å få arbeidet godkjent. I tillegg gis det noen vurderingspunkter til hver oppgave, disse skal være utgangspunkt for faglig og oppgaveteknisk vurdering av hvert arbeidskrav. Studentene får tilbakemelding på de enkelte arbeidskrav dersom gitte retningslinjer og innleveringsfrister er overholdt. Tilbakemelding på arbeidskrav gis av faglærer. Etter tilbakemeldingen skal studentene fremlegge en rettet versjon av arbeidskravet. I tillegg til de obligatoriske arbeidskravene i hovedemnet kommer gjennomføring av praksisstudier tilsvarende 5 studiepoeng ved en MR enhet, med tilhørende oppgave i forhold til hovedemnets aktuelle læringsmål. Vurdering Tredelt vurdering: a) Vurdering av læringsmappen. Læringsmappen vurderes med BESTÅTT / IKKE BESTÅTT der minimumskravet for bestått tilsvarer bokstavskarakteren D. b) Individuell skriftlig eksamen som vurderes med bokstavkarakter. a) og b) utgjør til sammen 10 studiepoeng c) Praksisstudier: 5 studiepoeng. Praksis vurderes med BESTÅTT/IKKE BESTÅTT Litteratur Med tanke på at studentene bør utvikle kompetanse til fortsatt læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet egne ressurslister til hvert delemne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Anbefalt litteratur Elster A.D. (2001): Questions and Answers in MRI, 2 nd edn. Mostby, London. ISBN Westbrook, Kaut & Talbot (2005): MRI in practice, 3 nd edn. Blackwell Publishing, Oxford. ISBN Myhr G. m.fl. (2002): Fokus på MRI og bruk av kontrastmidler, 4 th edn. Amersham Health. 120

9 ISBN Alternativ litteratur Hashemi & Bradley (2004): MRI the basic. Williams & Wilkins. ISBN Malterud K: Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Universitetsforlaget. McRobbie et al. (2002): MRI f rom picture to proton, Cambridge University Press. ISBN Rinck. P.A. (2001): Magnetic resonance in medicine, 4 th edn. Blackwell Science, Berlin. ISBN Shellock. F.G. & Kanal E. (1996): Magnetic resonance bioeffects, safety and patient management, 2 nd end. Lippincott Raven, Philadelphia. ISBN Shellock F.G. (2001): Magnetic resonance procedures: Health effects and safety, Lewis Publishers, Inc. ISBN Shellock F.G. (2003): Reference Manual for Magnetic Resonance Safety, W B Saunders ISBN Woodward P. (2001): MRI for technologists, 2 nd edn. McGraw-Hill. ISBN Dalland O: Metode og oppgaveskriving for studenter. Gyldendal Akademisk. Ringdal K: Enhet og mangfold. Fagbok forlaget. Med forbehold om endringer. Endelig ressursliste oppgis ved studiestart av hvert hovedemne. Studentene oppfordres til litteratursøk i de store søkebaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet. SO856H Metodiske prinsipper og teknikker innen MR 15 studiepoeng (Methodological principles and techniques in MR, 15 ECTS) I dette hovedemnet legges det vekt på å kunne identifisere normale anatomiske strukturer og vanlige forekommende patologiske forandringer. Studenten skal videre relatere denne kunnskapen til protokoller for undersøkelser av organer, og settes i stand til å gjøre tilpasninger i forhold til forskjellige problemstillinger. Hovedemne 2 skal fremme kompetanse om optimal utnyttelsen og sikker bruk av magnettomografen. Sluttkompetanse for emnet Studenten skal: Kjenne kontrastmidler virkningsmekanisme, indikasjoner og kontraindikasjoner. Kunne vurdere i teori og praksis hvordan anatomi og fysiologi innvirker på bildeframstillingen ved kontrastmiddel undersøkelser på MR. Kunne identifisere normale anatomiske strukturer. 121

10 Kunne identifisere vanlige forekommende patologiske forandringer. Kunne redegjøre for indikasjoner for ulike MRI undersøkelser. Kunne posisjonere pasienten på korrekt måte i forhold til aktuelle/relevante protokoller/prosedyrer. Kunne vurdere scan-parametre og utføre bildeoptimalisering. Evaluere MR- bilder kritisk med hensyn til kvalitet, kontrast og artefakter. Kunne velge å tilpasse protokoller for vanlige undersøkelser. Tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å ivareta pasienten i en MR- avdeling. Innhold i emnet MR fysikk Kontrastmidler Anatomi og patologiske forandringer Vanlige indikasjoner for MR-undersøkelse Protokoller Bildeoptimalisering Artefakter Triggering Pasientomsorg, kommunikasjon og etikk Pasienthåndtering, herunder sedering og overvåkning Obligatoriske arbeidskrav Det er knyttet flere obligatoriske arbeidskrav til hovedemne 2, og til sammen utgjør disse studentens læringsmappe (se punkt 4.2.3). De obligatoriske arbeidskrav gjenspeiler innholdet i hovedemnet. Arbeidskravene er direkte relatert til læringsmålene og utformingen av disse kan være ulik avhengig av hvilken yrkeskategori studenten tilhører. I forbindelse med arbeidskravene vil studentenes faglige kompetanse og evne til selvstendig refleksjon bli utfordret. Til hvert obligatoriske arbeidskrav gis det et sett med godkjenningskriterier som representerer de minimumskrav som må være oppfylt for å få arbeidet godkjent. I tillegg gis det noen vurderingspunkter til hver oppgave, disse skal være utgangspunkt for faglig og oppgaveteknisk vurdering av hvert mappearbeid. Studentene får tilbakemelding på de enkelte arbeidskrav dersom gitte retningslinjer og innleveringsfrister er overholdt. Tilbakemelding på arbeidskrav gis av faglærer. Etter tilbakemelding skal studentene fremlegge en rettet versjon av arbeidskravet. I tillegg til de obligatoriske arbeidskravene i hovedemnet kommer gjennomføring av praksisstudier tilsvarende 5 studiepoeng ved en MR enhet, med tilhørende oppgave i forhold til hovedemnets aktuelle læringsmål. Vurdering Tredelt vurdering: a) Vurdering av læringsmappen. Læringsmappen vurderes med BESTÅTT / IKKE BESTÅTT der minimumskravet for bestått tilsvarer bokstavskarakteren D. b) Individuell skriftlig eksamen som vurderes med bokstavkarakter. a) og b) utgjør til sammen 10 studiepoeng c) Praksisstudier: 5 studiepoeng. Praksis vurderes med BESTÅTT/IKKE BESTÅTT 122

11 Litteratur Med tanke på at studentene bør utvikle kompetanse til fortsatt læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet egne ressurslister til hvert delemne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Anbefalt litteratur Applegate, Edith (2002): The sectional anatomy learning systems. 2 vol. Concepts, 2nd edn ISBN ( ) Applications, 2nd edn ISBN ( ) W.B Saunders company. London Myhr G. M.fl. (2002): Fokus på MRI og bruk av kontrastmidler, 4 th edn. Amersham Health. ISBN Reimer. P. et al. (2006): Clinical MR Imaging, 2 nd edn. Springer-Verlag. ISBN-10: , ISBN-13: Alternativ litteratur Westbrook (1999): Handbook of MRI technique, 2 nd edn. Blackwell Science, Oxford. ISBN Agur, A.M.R. et al. (2004): Grant s atlas of anatomy, 11 th edn. Williams and Wilkins. ISBN Elster A.D. (2001): Questions and Answers in MRI, 2 nd edn. Mostby, London. ISBN McRobbie et al. (2007): MRI f rom picture to proton, Cambridge University Press. ISBN-10: X, ISBN-13: Moeller. Torsten. B. Reif. E.(2003): MRI parameters and positioning. Thieme Medical Publishers. ISBN Netter F.H. (2002): Atlas of human anatomy, 3 th edn. ICON Learning Systems. ISBN Westbrook, Kaut & Talbot (2005): MRI in practice, 3 nd edn. Blackwell Publishing, Oxford. ISBN Woodward P. (2001): MRI for technologists, 2 nd edn. McGraw-Hill. ISBN Malterud K: Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Universitetsforlaget. Dalland O: Metode og oppgaveskriving for studenter. Gyldendal Akademisk. Ringdal K: Enhet og mangfold. Fagbok forlaget. Med forbehold om endringer. Endelig ressursliste oppgis ved studiestart av hvert hovedemne. Studentene oppfordres til litteratursøk i de store søkebaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet. 123

12 SO857H MR-matematikk 15 studiepoeng (MR mathematics, 15 ECTS) I dette hovedemnet legges det vekt på at studentene skal forstå grunnleggende matematikk, som algebra, funksjonslære, ligning for rett linje, trigonometriske funksjoner, derivasjon, integrasjon, funksjoner av flere (2) variable, vektorer og matriseligninger i dybden og å kunne gjøre egne beregninger og løse regneoppgaver innenfor disse emnene. De resterende emnene undervises med sikte på at studentene skal kjenne igjen matematiske uttrykk og ha nok forståelse til å tolke litteratur og artikler der disse begrepene inngår i teksten. Studentene skal kunne tolke og forstå grafiske fremstillinger og figurer basert på disse emnene. Videre skal de forstå sammenhengen mellom tid og frekvens, forstå begrepene amplitude og fase og ha forståelse for de spesielle forholdene som gjelder for diskrete systemer. En forståelse for matematikken i dette hovedemnet, gjør at studenten kan tilegne seg dypere kunnskaper innen MR- fysikk og funksjonelle MR- emner. Hvilket innebærer en bedre mestring av MR- instrumentet. Sluttkompetanse for emnet Studenten skal: Kunne bruke flere av de matematiske modeller, som anvendes innen avansert MR-fysikk. Tilegne seg forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder. Kunne utføre beregninger innen flere av de matematiske emnene som dekkes av kurset. Forstå og kunne bruke funksjoner og vektorer som verktøy for å beskrive og modellere de fysiske forhold som gjelder innen MR-teknologi. Forstå sammenhengen mellom tid og frekvens (eller stedsplan og frekvensplan) for funksjoner. Forstå de forhold og begrensninger som gjelder for diskrete funksjoner (signaler). Kunne nyttiggjøre seg litteratur og forskningsresultater med matematisk terminologi. Innhold i emnet Algebra og funksjonslære Ligning for rett linje Trigonometri og trigonometriske funksjoner Derivasjon og integrasjon Vektorer Komplekse tall og komplekse funksjoner Komplekse ekspotensialfunksjoner Koordinatsystemer, fasevinkel og absoluttverdi Rekker og rekkeutvikling Fouriertransformasjon Matriseligninger Funksjoner av flere (2) variable Foldingsoperasjonen (konvolusjon) Diskrete funksjoner Punktprøving Aliasing 124

13 Obligatoriske arbeidskrav Det er knyttet flere obligatoriske arbeidskrav til hovedemne 3, og til sammen utgjør disse studentens læringsmappe. (se punkt 4.3.3) De obligatoriske arbeidskrav gjenspeiler innholdet i hovedemnet. Arbeidskravene er direkte relatert til læringsmålene og utformingen av disse kan være ulik avhengig av hvilken yrkeskategori studenten tilhører. I forbindelse med arbeidskravene vil studentenes faglige kompetanse og evne til selvstendig refleksjon bli utfordret. Til hvert obligatoriske arbeidskrav gis det et sett med godkjenningskriterier som representerer de minimumskrav som må være oppfylt for å få arbeidet godkjent. I tillegg gis det noen vurderingspunkter til hver oppgave, disse skal være utgangspunkt for faglig og oppgaveteknisk vurdering av hvert mappearbeid. Studentene får tilbakemelding på de enkelte arbeidskrav dersom gitte retningslinjer og innleveringsfrister er overholdt. Tilbakemelding på arbeidskrav gis av faglærer. Etter tilbakemelding får studentene mulighet til å forbedre arbeidskravene fram mot eksamen. Vurdering Todelt vurdering: a) Vurdering av læringsmappen. Denne vurderes med BESTÅTT / IKKE BESTÅTT der minimumskravet for bestått tilsvarer bokstavskarakteren D. b) Individuell skriftlig eksamen som vurderes med bokstavkarakter. Tillatte Hjelpemidler ved skriftlig eksamen: Kalkulator HP30S Formelsamling i matematikk utgitt av Gyldendal Undervisning ISBN (nynorsk) og ISBN (bokmål) Litteratur Med tanke på at studentene bør utvikle kompetanse til fortsatt læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet egne ressurslister til hvert delemne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Anbefalt litteratur Oldervoll, Tore [mfl.] (2003a), Sinus-Forkurs, 1. utgave, Oslo: J. W. Cappelens Forlag AS, ISBN Oldervoll, Tore [mfl.] (2003b), CoSinus-Forkurs, 1. utgave, Oslo: J. W. Cappelens Forlag AS, ISBN Gulliksen, Tor H. (1998), Matematikk i praksis, 4. utgave, Oslo: Universitetsforlaget AS, ISBN Davidsen, Bjørn Nullkurs i matematikk ( Med forbehold om endringer. Endelig ressursliste oppgis ved studiestart av hvert hovedemne. Studentene oppfordres til litteratursøk i de store søkebaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet. 125

14 SO858H Avanserte MR-teknikker 15 studiepoeng (Advanced MR tecniques, 15 ECTS) I dette hovedemnet skal studenten kunne tilegne seg kunnskap, som gjør dem i stand til en dypere forståelse for MR- fysikk og dynamiske MR- teknikker. En dypere forståelse av disse begrepene, hjelper studenten til bedre innsikt i MR- teknologien spissfindigheter. Dette gir studenten et verktøy til å sikre høy undersøkelse kvalitet. Sluttkompetanse for emnet Studenten skal: Kunne bruke matematiske modeller innenfor MR- faget. Ha tilegnet seg dypere kunnskaper innen avansert MR- fysikk. Kunne redegjøre for avanserte MR- teknikker og bruk av disse. Ha tilegnet seg økt forståelse for vitenskapsteori og forskning innen feltet. Kunne anvende vitenskapelige arbeidsmetoder i forhold til aktuelle tema. Innhold i emnet MR- fysikk med matematiske modeller Fouriertransformasjon Bildedannelse Signalprosessering K- space Pulssekvensdiagram Diffusjon, perfusjon, fmri, MRS, EPI, MRA, hjerte undersøkelse og tilhørende fysiologi Parallell bildedannelse Raske og sterke gradienter Kraftige magnetfelt Vitenskapsteori og forskningsmetode Obligatoriske arbeidskrav Det er knyttet flere obligatoriske arbeidskrav til hovedemne 4. Til sammen utgjør disse studentens læringsmappe. (se punkt 4.4.3). De obligatoriske arbeidskrav gjenspeiler innholdet i hovedemnet. Arbeidskravene er direkte relatert til læringsmålene og utformingen av disse kan være ulik avhengig av hvilken yrkeskategori studenten tilhører. I forbindelse med arbeidskravene vil studentenes faglige kompetanse og evne til selvstendig refleksjon bli utfordret. I tillegg til de obligatoriske arbeidskravene i hovedemnet kommer en fordypningsoppgave tilsvarende 5 studiepoeng. Til hvert obligatoriske arbeidskrav og fordypningsoppgaven gis det et sett med godkjenningskriterier som representerer de minimumskrav som må være oppfylt for å få arbeidet godkjent. I tillegg gis det noen vurderingspunkter til hver oppgave, disse skal være utgangspunkt for faglig og oppgaveteknisk vurdering av hvert mappearbeid. Studentene får tilbakemelding på de enkelte arbeidskrav dersom gitte retningslinjer og innleveringsfrister er overholdt. Tilbakemelding på arbeidskrav gis av faglærer. Etter tilbakemelding får studentene mulighet til å forbedre arbeidskravene fram mot eksamen. 126

15 Vurdering Todelt vurdering: a) Vurdering av læringsmappen som utgjør 10 studiepoeng. Vurderes med karakteren BESTÅTT / IKKE BESTÅTT der minimumskravet for bestått tilsvarer bokstavskarakteren D. b) Fordypningsoppgave samt muntlig presentasjon/eksamen som til sammen utgjør 5 studiepoeng. Vurderes med bokstavkarakter. Litteratur Med tanke på at studentene bør utvikle kompetanse til fortsatt læring, og at informasjonsmengden stadig øker, er en del av pensum selvvalgt stoff som er knyttet opp mot studentenes arbeidskrav. For å hjelpe studentene på vei, er det utviklet egne ressurslister til hvert delemne. Dette er lister som studentene selv kan være med å utvikle gjennom studiet. Anbefalt litteraturliste Dalland O: (2000) Metode og oppgaveskriving for studenter. 3 rd edn. Gyldendal Akademisk. ISBN Hashemi, Ray H. et al. (2004). MRI the basic, 2 nd edn. Lippincott Williams & Wilkins,London. ISBN Alternativ litteratur Hacke E. Mark et al. (1999) Magnetic Resonance Imaging: Physical Principles and Sequence Design. 1 st edn. Wiley-Liss; ISBN Gillard Jonathan H. et al. (2004). Clinical MR Neuroimaging : Diffusion, Perfusion and Spectroscopy. Cambridge University Press. ISBN Malterud K: Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Universitetsforlaget. Ringdal K: Enhet og mangfold. (2001) Fagbok forlaget. ISBN Zhi-Pei Liang, Lauterbur Paul C. (1999) Principles of Magnetic Resonance Imaging: A Signal Processing Perspective. Wiley-Liss. ISBN Med forbehold om endringer. Endelig ressursliste oppgis ved studiestart av hvert hovedemne. Studentene oppfordres til litteratursøk i de store søkebaser. I tillegg vil aktuelle artikler inngå som en del av undervisningsmaterialet. 127

16 MASTERGRAD I MOLEKYLÆRMEDISIN (Master Degree in Molecular Medicine) Ansvarlig for programmet: Professor Marit W. Anthonsen Et studieprogram i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag Mastergrad i molekylærmedisin tilbys som en internasjonal mastergrad fom høsten Programansvaret for mastergraden er lagt til Institutt for laboratoriemedisin, barne-og kvinnesykdommer (LBK), Det medisinske fakultet (DMF), NTNU. Molekylærmedisin, morgendagens medisin, er et stort felt i rask endring med vidtrekkende implikasjoner for forskning og praktisk utøvelse av helsetjenester. De raske endringer fører til et sterkt behov for faglig påbygging og etterutdanning, og det er et økende behov for kompetanse fra flere ulike fagfelt. På denne bakgrunn, etablerte DMF i samarbeid med Avd. for Mat og medisinsk teknologi, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), en mastergrad i molekylærmedisin høsten Masterstudiet vil dekke et betydelig behov og vil være tiltrekkende på flere fagområder både i og utenfor vår region. Den overordnede målsetting er å utvikle analytiske og kritiske ferdigheter til nytte for forskning og praktisk klinisk arbeid, samt å bygge en kunnskapsbase hos den enkelte som vil gi ny forståelse av sykdomsprosesser, diagnostikk og terapi. Masterstudiet kvalifiserer for ulike arbeidsoppgaver innen: Forsknings- og utredningsarbeid Praktisk klinisk rettet laboratoriearbeid Undervisning Translasjon av metodologi fra det medisinske felt til andre områder. Målgruppe Mastergrad i molekylærmedisin er primært et tilbud til de som har fullført en 3-årig helsefaglig høgskoleutdanning (bioingeniør) og søkere med en fullført naturvitenskapelig cand.mag.- eller bachelorgrad med relevant fagkrets. Arbeids- og studieformer Masterstudiet har som siktemål å utvikle studentenes kunnskapsnivå, refleksjonsevne og ferdigheter. Undervisningen i masterprogrammet vil være en kombinasjon av problembasert læring, forelesninger, kollokvier, laboratoriekurs og selvstudium. I visse kurs som krever spesifikke forkunnskaper, vil det bli gitt tilrettelagt materiale over internett. Undervisningen vil delvis bli organisert i intensive blokkuker, altså at emnene tilbys gjennomført over korte og arbeidsintensive perioder. HiST deltar som en integrert partner i moduler som tilbys av NTNU, i tillegg til å tilby egne valgbare enkeltmoduler. Vurderingsformene i emnene, vil i all hovedsak være skriftlig. 128

17 Studiets oppbygging Masterstudiet består av obligatoriske emner (30 studiepoeng), valgfrie emner (30 studiepoeng) og masteroppgaven (60 studiepoeng). Modell av masterstudiet: År Semester Emner Emner Emner Emner 2 4. semester vår Masteroppgave (Slutteksamen) (30 sp) 1 3. semester høst Valgfritt 7½ sp 2. semester vår Eksperter i team 7½ sp 1. semester Innføring i molekylærmed. 7½ høst sp For emneoversikt se og klikk på Master i molekylærmedisin. Valgfritt 7½ sp Valgrekke 7½ sp Valgrekke 7½ sp Masteroppgave 15 sp Valgfritt Masteroppg. 7½ sp 7½ sp Valgfritt Masteroppg. 7½ sp 7½ sp 129

18 ETTER- OG VIDEREUTDANNING VIDEREUTDANNING I KLINISK CYTOLOGI 30 studiepoeng Målgruppe: Bioingeniører eller personale med tilsvarende utdanning med minimum ett års erfaring i screeningarbeid (mikroskopering av celleprøver) som er ansatt/ansettes ved et cytologisk laboratorium. Fagansvarlig: Maj Liv Eide Målsetting: Gjøre bioingeniøren i stand til å mikroskopere selvstendig: gynekologisk cytologi, respirasjonsveis-, urin- og væskecytologi. Organisering: Studiet er organisert som deltidsstudium over 1 år og foregår delvis på arbeidsstedet, som selvstudium og ved undervisning, etter nærmere oppsatt plan av ledende bioingeniør i cytologi, der studenten er ansatt. Det er to obligatoriske ukesamlinger hvor det i vesentlig grad benyttes problembasert læring. Vurdering: Kurset avsluttes med eksamen, som består av 2 timer skriftlig del (flervalgstest og åpent spørsmål) og 2 timer praktisk del (mikroskoperingstest) Utdanningen er akkreditert av Committee on Quality Assurance Training and Education of the European Federation of Cytology Societies (QUATE) 1. Semester SO900H Viderutdanning i klinisk cytologi Del 1, Cervix 15 studiepoeng I løpet av semesteret skal bioingeniøren tilegne seg grunnleggende kunnskaper om: I. - Cellenes struktur og funksjon (generelle karakteristika; v/normalt aktive celler, v/redusert eller økt biologisk aktivitet, v/malignitet) - Kvinnelige genitalorganers anatomi, histologi og fysiologi - Prøvetakingsprosedyrer for cervix - Fremstilling av utstrykspreparater - Fikseringsmetoder - Væskebasert cervixcytologi - Fargemetoder: Papanicolaous metode Andre tidsaktuelle metoder - Prosedyrer for kvalitetskontroll - Oppfølging av positive funn - IT -system på eget laboratorium (Hvilke data lagres) - Cytologi info/college på internett 130

19 - Klinisk us. og behandling av sykdommer i kvinnelige genitalia - Bruk av mikroskopet - screening teknikk II. Få forståelse for: - Mål og midler for cervix-screening - Cervixkarsinomenes etiologi og epidemiologi - Hormonrelaterte forandringer - Metaplasi i cervix - Celleforandringer v/inflammatoriske tilstander - Cytologiske kriterier for diagnostikk av premaligne og maligne celleforandringer - Nomenklatur/kodesystemer for rapportering av cytologi diagnoser -HPV-testing III. Skaffe seg inngående kunnskaper om morfologien vedrørende: - Tilfredsstillende/ utilfredsstillende utstryk - Cellesammensetningen i et normalt utstryk relatert til hormonstatus - Endometrieceller i cervixutstryk - Metaplasi - Regenerative- og degenerative celleforandringer, generelt - Inflammatoriske forandringer og celleforandringer forårsaket av bakterier, sopp, protozoer og virus - stråle- og cytostatica behandling - Artefakter - Kontaminanter - CIN/SIL/dysplasi/CIS i plate- og cylinderepitel - Infiltrerende karsinom i cervix - Metastaser 2. Semester SO900H - Videreutdanning i klinisk cytologi Del 2, Non-gyn 15 studiepoeng I løpet av semesteret skal bioingeniøren tilegne seg grunnleggende kunnskaper om: I. - Prøvetaking ved non-gynekologisk, klinisk cytologi - Fremstilling og fiksering av non-gynekologiske utstrykspreparater Aktuelle fargemetoder: - Papanicolaous metode - May-Grünwald Giemsa - Alcian/PAS/sølvfargemetoder - Immuncytokjemiske metoder Andre tidsaktuelle metoder: - Urinveier,luftveier, serøse hulrom, spinalkanal -anatomi, histologi og fysiologi - Dataprogrammer - hvilke data som lagres - Cytologi info/college på internett 131

20 Inngående teoretiske og praktiske kunnskaper om: II. - Cellesammensetningen i benigne/normale utstryk fra urinveier, luftveier, serøse hulrom og spinalvæske - reaktive celleforandringer, inklusive metaplasi - Artefakter - Kontaminanter og iatrogene celleforandringer - Det cytologiske bildet ved forskjellige typer maligne tumores i de ulike organer - primære og metastatiske - Korrelasjon mellom cytologiske og histologiske forandringer, både benigne og maligne LITTERATURLISTE TIL VIDEREUTDANNINGEN I KLINISK CYTOLOGI Følgende bøker anbefales å kjøpe (flere av disse bøkene finnes sannsynligvis i laboratoriet allerede): 1. Comprehensive Cytopathology Marluce Bibbo. ISBN og/eller Diagnostic Cytopathology Winifred Grey ISBN og/eller 2. Diagnostic Cytology vol.1&2, 4. ed. Leopold Koss Anbefalt supplerende litteratur: 3. The Pap Smear M.E. Boon, A.J.H. Suurmeijer ISBN Wheather s Functional Histology A text and colour Atlas ISBN Essential Cell Biology Alberts et.al. ISBN Pathology Alan Stevens. James Lowe ISBN Histokemi I og II Hans Lyon m. flere (evt. den engelsk utgaven. Theory and Strategy in Histochemistry ) Dansk eller engelse versjon finnes i mange histologi laboratorier 8. Histological & Histochemical Methods: Theory and Practice J.A.Kiernan. 9. Handbook Immunochemical Staining Methods fra DAKOPATTS (eller tilsvarende) (Skolen klarer ikke lenger å skaffe denne i tilstrekkelig antall eksemplarer. Evt. lån fra tidligere kursdeltakere). Litteratur fra DakoCytomation fås på kurset. 10. The Bethesda System for reporting Cervical Cytology, definitions, criteria, and explanatory notes, second ed.: 132