Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2009:

Transkript

1 Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2009: Vokterhund på patrulje i Brandsfjellet/Almdalen Sent slipp og tidlig nedsanking Av: Arne Otto Sandmo

2 Innhold Om prosjektet... 3 Tilvenning hund/sau... 3 Slippdato/ patruljering... 4 Observasjoner... 4 Hundenes adferd/ arbeidsmåte... 8 Resultater/tapssituasjon... 9 Vedlegg Vedlegg 1: Logg for gjeter Arne Otto Sandmo Vedlegg 2: Kartutsnitt med sporlogger for tilsynspersonell Vedlegg 4: Fotodokumenterte rovdyr i beiteområdet Vedlegg 5: Sammendrag av timelister Vedlegg 6: Revisorbekreftet regnskap Bilde 1: Pyreneerhundene Savanna (7) og Estella (3), på jobb i Østre brandsfjellet 2009 (foto: Arne Otto Sandmo) Side 2

3 Om prosjektet Prosjektet har tatt i bruk vokterhund på patrulje som et forebyggende tiltak mot rovviltskader i beiteområdet Brandsfjellet/ Almdalen i Lierne Kommune for sauebesetningen til Kåre Johannes Sandmo. I tillegg til bruk av vokterhund ble det innført sent slipp og tidlig nedsanking i 2008 samt denne sesongen. I år ble det leid inn to hunder av rasen Pyreneer fra Astrid Brenne Moe fra Nærøy; Savanna (7 år) og Estella (3 år). Savanna har også blitt brukt i de to foregående beitesesonger. Sistnevnte hund har vi gode erfaringer med fra tidligere sesonger, samt at det gjorde det enklere å tilvenne en ny hund (Estella) til nye omgivelser da man hadde en hund som kjente både stedet, folket og sauene fra tidligere. Dette var tredje år med bruk av vokterhund som forebyggende tiltak. Tiltaket ble gjennomført etter standarden for vokterhund på patrulje, samt ut i fra erfaringer fra de to foregående sesonger. Bilde 2: Estella i utmarksgjerdet under tilvenningsperioden. (foto: Arne Otto Sandmo) Tilvenning hund/sau Hundene ble hentet 02.06, og på dette tidspunktet var mesteparten av lamminga unnagjort. Noen sauer var igjen i fjøset, mens størsteparten var i utmarksgjerdet. Hundene var i fjøset om natten og periodevis sammen med sauene ved fòrhekkene i utmarksgjerdet på dagtid. De fleste av sauene godtok hundene med en gang, da de hadde vært borti dette før. Det tok heller ikke lang tid før de som var litt mer skeptiske, godtok hundene. Det ser derfor ut til å gå relativt greit med tilvenning hund/sau når størsteparten av sauene har erfaring med hundene fra tidligere år samt at hundene også har tilknytning til sauer i resten av året fra stedet hvor de kommer fra. Det at hundene har erfaring med sau har veldig mye å si, da de vet hvordan de skal oppføre seg ovenfor sauene. Den nye hunden, Estella taklet også omstilling og tilvenning bra. Hun var noe mer ivrig (glad) blant sauene enn Savanna, men hun roet seg relativt raskt. Det at sauene hadde erfaring med hundene fra tidligere sesonger har mye å si for at tilvenningen gikk såpass raskt. Hadde det vært sauer uten erfaring med hund, måtte man med erfaring fra Side 3

4 første sesong hatt en lenger og mer grundig tilvenningsperiode. Tilvenningen har mye å si i forhold til at sau og lam vil kjenne igjen og godta hundene i fjellet, og dermed ikke vil løpe unna hvis hunden kommer bort til dem. Slippdato/ patruljering Sauene ble sluppet i utmarksgjerdet i midten av juni, og gikk der ca to uker før de ble sluppet på utmarksbeite i nærområdet rundt gården. Sauene ble i likhet med foregående beitesesong sluppet på utmarksbeite noe senere enn tidligere sesonger for å forebygge mot rovviltskader. Området ble jevnlig patruljert av gjeter med hunder på kveldstid, da vi med erfaring fra tidligere år har hatt problemer med at bjørn og gaupe har kommet ned i skogområdet og gjort skade. Det ble observert bjørn i Brandsfjellområdet rundt påsketider samt at det også ble gjort sporobservasjoner etter bjørn på Lifjellet. Etter at sauene ble sluppet ble det også sporet en bjørn samt gjort funn av ekskrement ved Sisselfossen 4-5 km i luftlinje fra skogbeitet. Det var derfor ikke utenkelig at det kunne dukke opp bjørn i området tidlig i sesongen. Men det var ingen tegn som tydet på at vi hadde rovdyr i området denne første perioden, og saueflokken kunne dermed utnytte gode beiteforhold uten forstyrrelser. Bilde 3: Sauene ble samlet flyttet inn til Brandsfjellgrubba den (foto: Arne Otto Sandmo) Da beiteforholdene i fjellet begynte å bli gode, samlet vi sammen og flyttet hele flokken inn til Brandsfjellgrubba den Den første uka ble området patruljert av gjeter med hunder annenhvert døgn. Det ble ikke oppdaget noe unormalt i denne perioden. Videre ble patruljeringen satt til 2-4 dager pr. uke resten av sesongen, og patruljeringen ble i stor grad lagt til kveld/ natt og morgen. Gjeter med hunder overnattet ved flere anledninger i nærheten av saueflokken i perioder der store deler av flokken gikk samlet. Observasjoner Hele juli måned var en rolig periode. Sauene spredte seg som normalt utover området, og beitet relativt høyt oppe i fjellet rundt moh. Denne sesongen gikk dyrene i noe større ansamlinger enn tidligere beitesesonger. Dette gjorde det enklere å holde god oversikt Side 4

5 over sauene. Fire av sauene hadde radiosender, som ble benyttet til å gjenfinne flokkene om de hadde flyttet mye på seg siden forrige observasjon. Kongeørn ble observert i området rundt 24. juni samt senere i sesongen, men ellers var det få tegn til rovdyr å se i området i en lengre periode. I motsetning til forrige sesong da sauene dro utenfor det normale beiteområdet, hadde de en mer begrenset arealbruk i store deler av sesongen Hovedområdet som ble benyttet denne sesongen kan betegnes som en oval sirkel rundt Østre brandsfjelltoppen med den ene enden i Nesskardet og den andre enden i Rypråa. Dette gjorde det gjorde mye enklere å holde god oversikt samt å kunne patruljere området grundig. Vi hadde god kontroll på de aller fleste sauene til enhver tid basert på tellingene vi gjorde. Tellingene viste også at flokken så å si var fulltallig frem mot slutten av august. Bilde 4: Savanna ved en sau med fire lam i Nesskardet, juli 2009 (foto: Arne Otto Sandmo) Vi hadde fast aktivitet av jerv på andre siden av vassdraget (Otersjøen/ Sandøla) gjennom hele vinteren og våren, men vi gjorde ingen observasjoner eller funn av sportegn etter jerv i beiteområdet i løpet av beitesesongen. Når det gjelder bjørn kan det se ut til at enkelte individ kan komme tilbake til et område der de har funnet mat (for eksempel sau) tidligere år, og ofte på samme tid som foregående år. Vi regnet derfor med at det kunne være sjanser for at bjørnen vi hadde i beiteområdet i fjor (Binne NT5 i rovbasen) kunne komme tilbake rundt samme tidspunkt dette året. Men det var fortsatt like rolig i beiteområdet langt ut i august. Det ble observert bjørn ved Holden 14 km fra Østre brandsfjellet tidlig i juli, men denne kom tydeligvis ikke innom beiteområdet i denne perioden. Videre fortsatte det å være rolig i beiteområdet, og de første sauene begynte å komme ned fra fjellet til skogområdene ovenfor gården rundt Enkelte flokker var igjen oppe ved Brandsfjellet dager lenger. Det var bra forekomster av sopp i skogen denne høsten, så beiteforholdene var gode. For å unngå tap på høstparten ble det også i år iverksatt tidlig nedsanking som et ledd i de forebyggende tiltakene. På grunn av de rolige forholdene i området ble nedsankingen utsatt Side 5

6 noen dager, men størsteparten av sauene ble samlet i utmarksgjerdet i løpet av månedsskiftet august/september. Noen dyr som ikke ble med i hovedsankingen ble gående i skogsfeltet noen dager lenger. I den siste delen før hovedsankingen, gikk sauene i størst grad i den østre delen av skogområdet. Patruljeringen ble derfor konsentrert til denne delen av området. 5. og 6. september ble det observert ravn i området, og vi var da ute i den østre delen og undersøkte. Her viste hundene tydelig interesse for noe. Vindtrekken kom fra vest og hundene markerte på noe som antagelig var lenger vest i skogsfeltet. På grunn av mørket måtte vi avbryte denne økten og fortsette neste dag. Neste morgen var jeg ute uten hunder, og gikk inn fra vestre side av skogsfeltet. Her var det aktivitet av ravn, og jeg fant i løpet av kort tid to sauekadaver. Det var tydelige tegn på at det var bjørn som hadde drept sauene. Bilde 5: Sesongens første sauekadaver funnet (foto: Arne Otto Sandmo) Videre ut på formiddagen hentet jeg min unghund av rasen Østsibirsk laika, og gikk inn på sporet av bjørnen. Her var det gode muligheter for å trene sporing av bjørn. Vi fant i løpet av kort tid mange sportegn og ekskrementer etter bjørn, og innenfor et område på ca 35 dekar så bjørneaktiviteten ut til å være veldig konsentrert. Her var det opptrampet stier mellom liggeplasser og kadavrene, og det ble observert ca 20 ekskrementer i varierende størrelse. Den varierende størrelsen tydet på at det var en binne med unger som hadde holdt til i området de siste dagene. Spørsmålet er om det kan være Binne NT5 fra i fjor som har returnert til beiteområdet med unger dette året. Dette vil DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hårprøver forhåpentligvis gi svar på. Hvis dette er tilfellet, er det i så fall en interessant observasjon da denne binna ut i fra tidligere analyser ser ut til å bruke et område med utstrekning fra Lifjellet i nordvest til Jule (Sørli) i sørøst. Ut i fra mengden sportegn og antatt dødsdato for kadavrene så det ut til at bjørnene hadde holdt til i området fra rundt Side 6

7 Bilde 6: Flyfoto med punkter for kadaverfunn og inntegnet utmarksgjerde Det ble satt opp kamera på kadaveret, som dokumenterte en bjørn på kadaveret, samt noen skygger i bakgrunnen som kan være ungen(e). Det ble ikke benyttet blits på kameraet, for å unngå og eventuelt skremme bjørnene bort fra kadaveret og dermed øke en mulig sjanse for at de ville ta seg inn i utmarksgjerdet 500 meter unna. Bildekvaliteten ble derfor dårlig med lange lukkertider og dårlige lysforhold, og mange av bildene var også helt svarte. Kameraet dokumenterte bjørneaktivitet ved kadaveret fra Videre kan bjørnene ha holdt til ved et tredje kadaver som ikke ble funnet før i oktober. Også på dette stedet var det mange sportegn som tydet på et lengre bjørneopphold. Det er også mulig at det kan ha kommet enda en bjørn inn i området i tillegg til binna med unger. Denne mistanken har vi fra sporing av enkelt dyr og funn av ferske ekskrement i området etter at binna antas å ha forlatt området. Det ble samlet inn ekskrementer fra de siste ekskrementfunnene, så DNA-analyser gir sannsynligvis svar på dette. Beiteområdet ble gjennomsøkt flere dager i løpet av september, og i løpet av denne perioden fant ikke gjeter flere kadaver. Det ble levert inn en bjellereim med ukjent posisjon av en rypejeger i løpet av høsten. Totalt ble det altså funnet 4 kadaver av voksne sauer. En sau påmontert radiosender ble peilet i fjellet rundt den , men både sau med lam kom seg velberget gjennom bjørnesonen den På dette tidspunktet var det ikke flere gjenværende sau eller lam i fjellet. Bilde 7: Østsibirsk laika Molinja; Det luktet bjørn både høyt og lavt i skogen denne dagen.(foto: Arne Otto Sandmo) Side 7

8 Hundenes adferd/ arbeidsmåte Hundene fungerte meget bra også denne sesongen. Basert på gode erfaringer fra forrige sesong med mer hvile mellom langøktene, var aktivitetsnivået jevnt over høyt under patruljeringen. Naturlig nok var den yngre hunden mer aktiv enn den eldre, og dro også lenger ut i sine søk. Bilde 8: Kveldstur i skogsfeltet, august 2009 (foto: Arne Otto Sandmo) En stor del av turene ble lagt til sen kveld/ natt og gjeter og hundene overnattet mange netter like ved saueflokkene. Det ble benyttet GPS-peiler på hundene under hele sesongen og det er opprettet sporlogger for hver tur for hundene i likhet med gjeterne. GPS-peileren er et meget viktig hjelpemiddel som gir gjeteren god oversikt over hvor hunden er til enhver tid. Man har full oversikt om hunden står stille, går eller løper, noe som kan være til god hjelp hvis hunden for eksempel finner kadaver eller har løpt etter noe. Om hunden kommer utenfor rekkevidde har man også mulighet til å finne ut hvor den har vært ved å undersøke lagret sporlogg. Vi har gode erfaringer med bruk av GPS-peiler av typen Garmin Astro siden første sesong i 2007, og anbefaler alle som benytter vokterhund å bruke dette. I likhet med de to foregående sesonger gikk hundene løs sammen med gjeter under patruljering. I rolige perioder gikk hundene like ved gjeter, men de løp gjerne ut om det var noe av interesse som måtte undersøkes. Den yngste hunden var litt mer ivrig og dro lenger ut etter spor samt ved synsobservasjoner ukjente bevegelige objekt. Det var stor forskjell mellom de to hundene i graden av interesse for rein og ryper. Den yngste hunden hadde en tendens til å løpe etter rein og ryper om vi kom over disse, mens den eldste hunden ikke brydde seg noe om disse artene lenger. De få tilfellene Estella jaget rein, var hun tilbake igjen i løpet av 4 minutter, så hun fulgte ikke etter langt. Om vi observerte rein på avstand, ble Estella koblet for å unngå unødig jaging, mens Savanna fikk gå løs. Estella kan sammenlignes med Savanna i hennes første sesong i fjellet i Hundene har hatt lite erfaring med ryper og rein fra stedet de kommer fra, og dette blir derfor noe nytt og ukjent når de kommer til fjells. Interessen for disse artene er stor i starten, men avtar relativt raskt etter hvert som hundene blir med vant med disse. Bilde 9: Det var stor forskjell mellom hundene i graden av interesse for rein og ryper. (foto: Arne Otto Sandmo) Side 8

9 Bilde 10: Vokterhund og sau ved Rypråa, august 2009 (foto: Arne Otto Sandmo) Vi møtte folk i fjellet ved et par anledninger, og hundene var så vidt innom disse og hilste før de returnerte tilbake til gjeter. Vi hadde ingen situasjoner med jaging av elg. Det ble heller ingen konfrontasjoner med rovdyr denne sesongen. Det er nok stor sannsynlighet for at vi kunne møtt på bjørn om vi hadde fortsatt vestover den kvelden da vi som tidligere nevnt måtte avbryte på grunn av mørket. Da holdt vi den samme høyden i skogsfeltet som stedet der vi senere fant liggeplassene etter bjørnene. Trolig var bjørnene meter lenger vest i feltet denne kveden. Hundene dro ikke ut vestover, men de markerte tydelig at det måtte være noe i den vestre delen av skogsfeltet. Ellers har den tidligere nevnte østlaika-unghunden vært med en del turer under patruljeringen i fjellet, og det gikk veldig greit med en unghund av annen rase sammen med vokterhundene. Resultater/tapssituasjon I sesongen 2009 ble det fotodokumentert minst 1 bjørn og 2 kongeørner i beiteområdet (vedlegg 4). I tillegg til utvidet tilsyn og bruk av vokterhund ble det iverksatt sent slipp og tidlig nedsanking. Denne sesongen resulterte i det laveste tapet på 11 år med et tap på 4 sau og 5 lam. Alle fire sauene ble funnet som kadaver. Dette utgjør en tapsprosent på 8,8%. Ut i fra de rovdyrobservasjoner som er gjort i og utenfor beiteområdet både før og underveis i beitesesongen, er dette et meget godt resultat. Det ser ut til at de forebyggende tiltak som er gjennomført har hatt god effekt. Selvsagt kan flere faktorer som for eksempel vær/ temperatur, bærtilgang og beitemønster (høyt i fjellet) ha medvirket til dette resultatet. Det er med stor sannsynlighet en fordel med økt aktivitet av folk og hunder i beiteområdet. Det er ikke usannsynlig at dette fører til mer forstyrrelse blant rovdyrene og at de i større grad holder seg unna sauene og beiteområdet på grunn av dette var et år med relativt høye lammetall. En god del trillinger samt en sau med firlinger ble sluppet på beite. Man kunne derfor tro at dette ville føre til økt sårbarhet for frafall av lam. Men lammetapsprosenten ble derimot den laveste vi har hatt de siste 11 år med 5 lam som utgjør 7,5%. En interessant observasjon var at samtlige av lammene som var borte var en tvilling. Alle trillinglammene kom hjem samt at sauen med firlinger returnerte med fire jevnstore lam. Side 9

10 Grafene viser utviklingen i tapstall (sau+lam) samt utvikling i tapsprosent de siste 11 år. Faktum er at tapsprosenten har gått ned i alle tre sesongene med bruk av vokterhund. Samtidig ser det ikke ut til å være færre rovdyr i tilknytning til beiteområdet eller i de omliggende områder. I hvor stor grad de innførte forebyggende tiltak har hatt en effekt eller om tilfeldigheter kan ha ført til disse resultatene, er vanskelig å si. Det vil derfor være av stor interesse å videreføre disse tiltakene til kommende sesonger både for å oppnå den tapsreduserende effekten samt å kunne få et sammenligningsgrunnlag for langtidseffekten av de innførte forebyggende tiltak. Bilde 11: Savanna hviler etter en lang økt i Brandsfjellet (foto: Arne Otto Sandmo) Side 10

11 Vedlegg Vedlegg 1: Logg for gjeter Arne Otto Sandmo perioden DAG: DATO: ANT. KM: Fun. Logg: TIMER Kad. Fredag ,2 6,3 0 Langs sjøen med savanna og estella, via langvika, saltstein 1 og skogsfelt. Rolig i området. Lørdag ,3 0 Fraktet opp ny saltstein til saltsteinplass nr 1. Savanna og estella med. Onsdag ,5 11,4 0 Langs sjøen med savanna og estella. Mesteparten av sauene ved strand sagelva og i skogfeltet/hyttefeltet. Fortsatte forbi saltstein 1 og videre mot 2. melkhustjønn. Observerte 5 6 korp + 1 kongeørn i området. Søkte over det aktuelle område, men fant ingen tegn til rovdyraktivitet. Plasserte også ut saltstein nr. 3 (3. melkhunstjønn. Fredag Langs vegen til langvika med begge hunder. Rolig, en del sau å se i skogsfeltet nedenfor vegen. Lørdag ,1 0 Liten tur i skogsfeltet ovenfor gården ingene sau og se, samt ingen tegn til noe unormalt Mandag ,7 0 Klargjøring av radiosendere, samt satte sender K77 på væren ved sagelva, gikk ut med begge hunder på kvelden og var innom brandsfjellgrubba og lavvoplassen. Mistanke om at en saueflokk hadde trukket opp i området ble avkreftet. Siw E. Aagård hadde observert bjørnespor i området ved hytta til Mogens. Torsdag ,06 0 Fra hjem med begge hunder til nonshaugen, videre forbi saltstein 2. To personer som teltet ved 3. melkhustjønna. Videre til saltstein 1. Stengte grinda på skogsgjerdet. Stor andel sau i nærområdet. Flyttet ca 70 dyr over til skoggjerdet. Lørdag ,3 0 Jaget ca 90 sau og lam fra skoggjerdet til brandsfjellgrubba, begge hunder med, en liten tur innom brandsjfelltoppen før retur. Nesten hjemme drar estella ut, og tar tydeligvis sporet vårt innover i fjellet via toppen igjen. Estella løp 45km denne dagen. En sender defekt denne dagen så kun Estella ble logget. Tirsdag ,1 0 Fra hjem med Savanna og Estella til nesskardet via br.fj.grubb og østsiden av brandsjellet. Estella fant restene etter en rein ved Stortjønna. Trolig fra i vår. Obs. 1 sau og 2 lam øverst i grubba og ca 50 sau og lam i sørsida av fjellet ved nesskardet. Rolige dyr, ingen tegn til noe unormalt. Estella vel ivrig etter ryper og vaderfugler. Har vel noe med at disse er ukjente for henne og gjøre. Savanna bryr seg ikke i det hele tatt. Torsdag/ Fredag Mandag Tirsdag ,3 0 Fra grustakveien til nesskardet. En del sau og lam i sørsiden av fjellet. Overnattet ved flokken, Estella og Savanna løs hele natten, og hadde tatt seg noen små runder. Molinja i bånd. Grått vær og mye regn. I løpet av formiddagen har mesteparten av sauene flyttet seg mot flatene øst for brandsfjelle, og ser ut til å ha retning mot brandsfjellgrubba. Rolig, ingen tegn til rovdyr i området ,99 0 Fra hjem med Savanna og Estella til nesskardet via br.fj.toppen. To stk. rein inne på fjellet. Estelle veldig ivrig, ble koblet mens Savanna undersøkte. Deretter sluppet. Dro ut en liten kilometer før hun returnerte. Tydelig at Savanna har vendt seg mer til rein. Observerte en flokk med ca. 70 sau og lam inne i sørhellingen mot nesskardet. Rolig. Kanal 44 ble observert bortenfor gården dagen før. kanal 49 og 20 ble ikke observert i denne flokken og må derfor peiles videre for å lokaliseres. Fredag ,9 0 Fra grustaveien til br.fj.grubba. Hovedandel av saueflokken holdt til der. Rolig. Videre over toppen til nesskardet. Obs. 3 sau og 7 lam der. Fortsatte videre vestover mot knausen. Savanna og Estella løp etter en rein et stykke, estella tok en lengre runde via br.fj.toppen før retur. Hørte bjeller i vestre del av fjellet, så dette må sjekkes neste tur. Observerte Side 11

12 Lørdag/ Søndag Onsdag/ Torsdag også to kongeørner ovenfor røhøldalen ,64 0 Fra hjem kl med Savanna og Estella.Hundene veldig avktiv på spor i bandet damtjønna-3. melkhustjønna. Fant ikke ut hva de var ute etter. Fortsatte videre til grubba. Overnattet der. En del sauer i fjellsida sør for grubba denne natta. Rolig. Morgen fortsatte videre til nesskardet med saltsteinpåle + saltstein. Laget ny saltsteinplass ved sauestien som går ned til nesskardet. Obs. 1 sau + tre lam ved brandsfjelltoppen. Ca. 85 sau og lam ob ved liss-grubba (sør for br.fj.grubba). Rolige dyr ingen tegn til noe unormalt. Kanal 44 var også på plass sammen med resten av sauene. Kontrollpeilet også kanal 20. Kanal 49 og 77 (vær) er trolig på en annen plass ,5 0 Fra nesset med Savanna estella og Molinja. Gikk til brandsfjellgrubba og overnattet der, relativt stor flokk med sau i grubba. Rolig. Fortsatte vider mot toppen og videre til saltstein 4. Videre hjem via Røhøldal. Mandag ,7 0 Fra grustakveien med tre hunder. Gikk i retning tomastjønna etter melding om observasjon av korp (fredag). Ingen tegn til korp i området i dag. Fortsatte videre mot br.fj.grubba. Storparten av sauene holdt til litt spredt i dette området. Inkl. kanal 44, 20 og 77 (vær). En sau med skadet fot obs, men tok seg bra frem likevel. Også spor etter sau på sti mellom rypråa og saltstein 2. (begge veier) gått etter siste regnvær. Tirsdag/ Onsdag Søndag/ Mandag ,75 0 Fra hjem med Kenneth og Estella, Savanna. Gikk i retning brandsfjellgrubba mellom kl Hundene i perioder veldig aktiv med flere runder ut i mot 500m. Tydelig en eller annen lukt i lufta. Hundene var etter en rein ved grubba, men returnerte etter kort tid. Overnattet ved grubba, stor andel av flokken holdt til her. Sauene passerte teltet rundt kl 05. i retning saltstein. Var ute med kraftfor til sauene på morgenen, rolige og tillitsfulle dyr. Skar ned klauene til en sau som hadde to unormalt lange klauver (6030). Kanal 44, 77 og 49 holdt til ved saltstein 3. kanal 49 så ut til å fungere dårlig. Fortsatte vider på skrå over fjellet til saltstein 4. Ingen tegn til sau her. obs flokk på 31 dyr vest for toppen. bl.a kanal 20. Totalt obs sau og lam. Videre over toppen og ned via flata der vi tra Terje Grande m.fl. til grustakveien der vi hadde bil plassert ut ,4 0 Fra hjem med savanna og Estella. Via rypråa til brandsfjellgrubba. Stor andel av av saueflokken lå i øvre del av grubba. Vi overnattet ved saueflokken, og gikk videre neste morgen. Obs. tre korp på tidligmorgenen, men de så ut til kun å være på søk. En god del av sauene dro sørvestover mot svartberget. Mens en flokk på stk. ble obs på sørsia av grubba. gikk via toppen og videre mot lavvoplassen. En del rein på vestre del av fjellet. Estella veldig ivrig etter dette. Ble koblet etter ved obs av rein. Savanna løp ut mot rein men returnerte innen 1 min alle gangene. Fortsatte videre vest for bergtjønna og ned via saltstein 1. Obs en stor saueflokk nedenfor svartberget (røhøldal). Onsdag ,5 0 Fra hjem med Estella og Molinja via saltstein 2 til haugen ovenfor Bergtjønna. En god del sau å se i fjellsida fra Svartberget og videre mot lavvoplassen. Peilet kanal 77 (vær) og 44 her. Så ut til å være rolig i flokken og gode beiteforhold på Nordsida av fjellet. En del molteplukkere å se i nedre deler av fjellet. Traff Kåre med Savanna ved Bergtjønna. Fortsatte videre hjem. Lørdag/ Søndag ,89 0 Fra hjem med Estella, Savanna og Molinja til lavvoplass. Overnattet der. Fortsatte videre neste dag via kjørskardet sør for knausen via saltstein 4, til toppen og hjem via br.fj.grubba og rypråa. 12 sau og lam obs i grubba. Saltsteinen i grubba var oppspist.hovedandel av flokken holdt til i øvre del av rypråa. 5 korp obs vest for knausen tidlig på dagen, men så ut til å være forbipasserende.ellers rolige sauer og lam. Onsdag ,8 0 Fra hjem med Molinja, Savanna og Estella. Via saltstein 1 til rypråa. Stor andel av sauene obs. i bekkedalene ovenfor saltstein 1. bl.a kanal 44, og 77 (vær) og sortebill + Haltepink.Ingen sau og se i rypråa eller br.fj.grubb. Obs et rypekull i røhøldal. Ingen tegn til noe unormalt i området. Torsdag Rydding av gjerder, mye sau i nærområdet. Side 12

13 Lørdag ,9 0 Fra hjem med savanna og Estella. Via rypråa til lavvoplass. Retur samme kveld. Hundene løp ut ved rypråa på nedturen kl De løp i retning brandsfjellgrubba Estella returnerte da hun var ca 1,2 km unna. Savanna ble borte i ca 30 min. Dessverre fungerte ikke hennes sender. Så hvor langt unna hun var vites ikke. Det er ikke usannsynlig at det kan ha vært endten jerv eller bjørn hundene jaget. Desverre var det for mørkt til å se annet en de hvite hundene når de løp på mørk grunn. Satser på å sjekke sporloggen til hundene på stedet og se om vi finner spor. Tirsdag ,6 0 Fra hjem med savanna og Estella i skogsfeltet via saltstein 1 sandmoåsen og skoggjerdet en del sau og lam i skogbandet ved førstmyra. Rolige dyr ingen tegn til noe unormalt. Onsdag ,9 0 Fra hjem med Savanna og Estella i skogsfelltet ovenfor Sandmo. Ca 50 sau og lam i tregrensa opp mot Nonshaugen. Rolige dyr og fine beiteforhold. Kan hende de trekker i retning styggdalen aug. obs. bl.a. Kanal 44, 49, 20 og 77 Vær Søndag ,6 0 Fra styggdalen med savanna og Estella. Gikk østover mot været i retning siste sauobservasjon. Hørte korp i området på formiddager men fant ingen tegn til kadaver i området. Stor andel av sauene holdt til i haugen vest for 2. melkhustjønna. Og rundt saltstein 2. Rolig og ingen tegn til noe unormalt. Søndag ,5 0 Fre hjem med Savanna og Estella via saltstein 2 til rypråa. Saueflokk på 12 dyr obs. ved rypråa Mulig lyd etter flere. Ca 18 sau og lam obs ved saltstein 2 på retur. Så ganske stor spredning på sauene, men ingen tegn til noe unormalt. starter nok å samle inn kommende helg. Lørdag ,3 0 Fra hjem og opp til lavvoen med Savanna og Estella. Retur samme kveld. Estella relativt aktiv tydlig noe av interesse i skogsfeltet ovenfor gården. Søndag ,5 0 Kort tur i den østre delen av skogsfeltet etter observasjon av korp. Estella og Savanna aktive og tydeligvis et eller annet lenger vest i skogsfeltet. Måtte avbryte pga. mørket. Mandag ,5 2 Alene via skoggjerdet og saltstein 1 etter korp-observasjon. Fant 2 kadaver i hver sin bekkdal ved storlibekken. Vær (kanal 77) og sau nr Masse bjørnespor. Brukte resten av dagen til å spore med Molinja i området. Fant ikke flere kadaver, men mye spor og ekskrement etter bjørn. Trolig binne med unger i området. Peilet levendesignal på kanal44 i retning styggdalen. Tirsdag ,9 0 Med Savanna og Estella i retning kadaveret (væren) og videre vestover. Ingen tegn til ny bjørneaktivitet siste døgn. Videre peilet jeg etter kanal 44 fra flere steder men ingen signal. Gikk opp på nonshaugen og der fikk vi gode signaler i retnng rypråa. Fant etter hvert ut at den kunne holde til helt inne ved br.fj.grubba. Ble derfor ikke tid til å lete oss frem til sauen(e). En god del av flokken er samlet inn i skoggjerdet. Torsdag ,4 0 Fra lavvoplass via brandsfjelltoppen og østre side ov brandsfjellet. Peilet kanal 44 i retning nedre deler av rypråa. Fredag ,5 0 Fra lavvoplss mot kjørksardet og vestre del av østre brandsfjellet. Dårlig vær. Lørdag ,1 0 Fra lavvoplass til vestre del av brandsfjellet. Søndag ,5 15,7 0 Fra lavvoplass til rundt østre brandsfjelltoppen og røhøldalen. Peilet på nytt kanal 44 i retning rypråa Mandag ,5 19,3 0 Fra lavvoplass over kjørskardet over Gaaskepraantse mot Eldbekkskardet. Ingen nye eller gamle tegn til sau i dette området. Tirsdag ,2 0 Fra lavvoplass i retning toppen, ingen tegn til kanal 44 Spor etter enkelt lam observert på sti ved saltstein 3 (dagfersk) Sporet gikk i retning hjemover. Onsdag ,8 0 Fra lavvoplass, kort runde vestover før hjemtur. Spor etter et fåtall sau på stien hele veien hjem. Kanal 44 ble observert hjemme. Side 13

14 Vedlegg 2: Kartutsnitt med sporlogger for tilsynspersonell sesongen 2009 Full oppløst kart over hele området finnes på: Side 14

15 Vedlegg 3: Kartutsnitt med sporlogger for hund og hundefører sesongen 2008 Side 15

16 Vedlegg 4: Fotodokumenterte rovdyr i beiteområdet sesongen 2009 Kongeørn: Bjørn: Kongeørn: Side 16

17 Vedlegg 5: Sammendrag av timelister Arne Otto Sum time: Sum km: Sum funn.kad: 323,7 489,33 2 Morgan Sum time: Sum km: Sum funn.kad: 4,5 21,9 0 Kåre Sum time: Sum km: Sum funn.kad: 42 76,6 0 Vedlegg 6: Revisorbekreftet regnskap Side 17