Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2012:

Transkript

1 Rapport for gjennomføringen av forebyggende tiltak 2012: - Vokterhund på patrulje i Brandsfjellet/Almdalen - Sent slipp og tidlig nedsanking Av: Arne Otto Sandmo

2 Innhold Om prosjektet... 3 Tilvenning hund/sau... 3 Slippdato/ patruljering... 4 Observasjoner... 5 Hundenes adferd/ arbeidsmåte... 8 Resultater/tapssituasjon... 9 Vedlegg Vedlegg 1: Logg for gjeter Arne Otto Sandmo Vedlegg 2: Kartutsnitt med sporlogger for tilsynspersonell sesongen Vedlegg 3: Kartutsnitt med sporlogger for hund og hundefører sesongen Vedlegg 4: Sammendrag av timelister Vedlegg 5: Fotodokumenterte rovdyr i beiteområdet Bilde 1: Sau på beite i fine beiteområder Lifjellet/ Brandsfjellet 2012 (foto: Arne Otto Sandmo) Side 2

3 Om prosjektet Prosjektet har tatt i bruk vokterhund på patrulje som et forebyggende tiltak mot rovviltskader i beiteområdet Brandsfjellet/ Almdalen i Lierne Kommune, for sauebesetningen til Kåre Johannes Sandmo. I tillegg til bruk av vokterhund ble det innført sent slipp og tidlig nedsanking i 2008, 2009, 2010, 2011 samt denne sesongen. I år ble det leid inn en hund av rasen Pyreneer fra Astrid Brenne Moe fra Nærøy; Estella (5 år). Estella har også blitt brukt i de fire foregående beitesesonger. Denne hunden har etterhvert fått mye erfaring og har utviklet seg til å bli en godt fungerende patruljehund. En fordel med samme hund gjentatte år er at den er godt vant til både sauene, folket og området det skal jobbe med. Dette var sjette år med bruk av vokterhund som forebyggende tiltak i det aktuelle området. Tiltaket har blitt gjennomført etter standarden for bruk av vokterhund på patrulje, med lokale tilpassninger ut fra erfaringer gjort i de foregående beitesesongene. Bilde 2: Rolig natt ved saueflokken. (foto: Arne Otto Sandmo) Tilvenning hund/sau Tilvenningen mellom hund og sau ble gjennomført på samme måte som tidligere sesonger (Rapport for ). Tilvenningen gikk uten problemer også dette året da saueflokken er godt vant med hunden fra tidligere sesonger. Det er likevel greit med litt tilvenning slik at lammene får venne seg til hunden før de slippes på beite. Side 3

4 Slippdato/ patruljering Sauene ble sluppet i utmarksgjerdet i midten av juni, og gikk der ca to uker før de ble sluppet på utmarksbeite i nærområdet rundt gården. Sauene ble i likhet med foregående beitesesong sluppet på utmarksbeite noe senere enn tidligere sesonger for å forebygge mot rovviltskader. Området ble jevnlig patruljert av gjeter med hund på kveldstid, da vi med erfaring fra tidligere år har hatt problemer med at bjørn og gaupe har kommet ned i skogområdet og gjort skade. I løpet av tidligvåren (12. mai) passerte det en bjørn gjennom skogfelta like ovenfor gården. Undertegnede sporet bjørnen, og den holdt stø kurs bort fra beiteområdet, østover mot Nesset der sporingen ble avsluttet. Også 20. juni fant undertegnede ekskrement og hår etter bjørn i skogfeltet ovenfor gården. Det var også generelt mange bjørneobservasjoner rundt om i de Bilde 3: Bjørnespor vår 2012 nærmeste områdene i løpet av våren. Det var derfor ikke usannsynlig at det kunne dukke opp bjørn i beiteområdet vårt tidlig i sesongen. Første del av sesongen var det ingen tegn som tydet på at vi hadde rovdyr i beiteområdet. Bilde 4: Sauene ble flyttet østover fra Lifjellet den (foto: Arne Otto Sandmo) Grunnet sen vår, var beitemønstret litt annerledes denne forsommeren. Saueflokken begynte og beite seg vestover langs kantene av Fv74. Lengst ut var de helt nede ved Mortenslund i Sandøldalen, før de snudde og begynte trekke seg litt østover igjen. Med unntak av 2 sauer med lam (hvorav en med radiobjelle) som hadde dratt inn mot Nesskardet sør for Østre brandsfjellet (normalt beiteområde), var hele flokken nede i den vestre delen av Lifjellet. Av ulike grunner hadde vi ikke kapasitet og mannskap ledig til å få hentet de tilbake før 17. juli. I og med at området hvor sauene befant seg også er et område med mye aktivitet av gaupe, gjorde vi flere patruljeringer i området i løpet av forsommeren. Vi så ingen tegn til Side 4

5 noe unormalt, og sauene så ut til å trives. Radiobjellene sendte posisjoner 3 ganger pr. døgn, noe som var til stor hjelp i forhold til å kunne få forvarsel på om sauene hadde kommet i for lang vestover, og om det var behov for flytting. Også den 17. juli hadde vi nytte av radiobjellene da sauene skulle samles sammen og flyttes østover. Flyttingen tok nærmere 10 timer, og sauene var etter hvert i mer hjemlige strøk igjen. Videre vurderte vi om vi skulle flytte flokken videre opp til Brandsfjellgrubba som i foregående sesonger. Men vi så raskt at de begynte å trekke i retning Bransfjellet av seg selv. Rundt den 25. juli var samtlige sauer og lam oppi Brandsfjellområdet. Desverre ble vokterhunden syk, og måtte opereres den 1. august. Dermed ble det 11 dager hvor hunden ikke kunne være med i fjellet. Området ble patruljert jevnlig uten vokterhund de første dagene, delvis med sporhund i bånd. Patruljeringen ble i stor grad lagt til kveld/ natt og morgen. Den 30. juli fikk vi "dødsalarm" fra en av radiobjellene i Brandsfjellgrubba. Vi dro ut til den angitte posisjonen, og det viste seg at sauen rett og slett hadde mistet både bjelleklaven og senderen. Denne radiobjella ble satt på en annen sau i området noen dager senere, slik at vi kunne få nytte av den også resten av sesongen. Det ble gjort noen få obeservasjoner av kongeørn i området tidlig, ellers var det lite tegn til større rovvilt i området. Fra 12. august var vokterhunden friskmeldt og kunne være med i fjellet igjen Gjeter og hund overnattet ved flere anledninger i nærheten av saueflokken i perioder der store deler av flokken gikk samlet. I tillegg til vokterhunden hadde også gjeter med seg en Østsibirsk laika (Molinja 3,5 år) i bånd enkelte dager. Observasjoner Vi fikk melding om observasjon av bjørnespor på en sti noen km vest for Brandsfjellgrubba den 27.juli, men de to neste ukene gikk rolig for seg. Den 12. august fant vi første tegn til bjørn i området. Radiobjellekartet viste tydelig at en stor andel av saueflokken hadde satt kursen hjemover i løpet av natta. Dette var et tydelig tegn på at det kunne være rovdyr i området. Gjeter med vokterhund dro ut til området med de sist registrerte posisjonene til sauene før de hadde begynt å trekke nedover. Allerede på tur opp mot Brandsfjellet fant gjeter ekskrement av bjørn oppe på Rypråberget. Senere på dagen fant vi også bjørnedrept sau i dette området, sauen hadde radiobjelle men lå utenfor mobildekning. Første alarmen i senderen hadde gått natta før som først antatt ut i fra bevegelsene til flokken. Videre denne uka ble det gått hver dag for å prøve finne eventuelle flere kadaver samt følge med det få sauene som fortsatt var igjen i området. Bilde 5: Kadaverfunn i bekk, Brandsfjellgrubba (foto: Arne Otto Sandmo) Side 5

6 13.august fikk vi ny "dødsalarm" fra en radiobjelle i Brandsfjellgrubba. Her fant vi en ny bjørnedrept sau som var lagt i en bekk. Dette kadavere lå på et sted med god dekning, men senderen hadde også her blitt liggende under kroppen på sauen i tillegg til at den lå under vann. Dermed ble sendingen av "dødsalarmen" forsinket et døgn. Det var trolig bjørnen som hadde vært tilbake og spist på kadaveret, som også hadde snudd skrotten slik at senderen kom opp av vannet og fikk dekning igjen (bildet på forrige side). Bilde 6: Kadaverfunn nr 3, radiobjella lå under skrotten og i vann - (foto: Arne Otto Sandmo) Neste dag fant vi kadaver nr tre ikke langt fra kadaver nr 1. Dette kadaveret hadde radiobjelle, men også her lå skrotten i en bekk med nakken bøyd under kroppen slik at alarm ikke ble sendt til tross for god dekning. Her var det i stor grad søk ut ifra sist rapporterte posisjon som førte til funnet, selv om denne lå 400m lenger øst. Dataloggen viste at første alarm hadde gått samme natt som kadaver nr 1 ble tatt. Kamera ble satt opp og dette dokumenterte 2 jerver og en kongeørn som var innom kadavrene. Bjørnen kom ikke tilbake til disse kadavrene, og vi så ikke flere tegn den til utover sesongen. Erfaringene med radiobjellene denne sesongen var relativt gode, men vi hadde litt utfordring med mobildekningen som i foregående sesong. Vi hadde økt antallet fra 5 til 25 enheter denne sesongen, og kunnde dermed følge en større andel av flokken. Nytteverdien var dermed mye større og med et mer helhetlig innblikk i beitemønstret. I det mest aktuelle delområdet i Brandsfjellet, var dekningen jevnt over tilstrekkelig god nok, og her fikk vi jevnlige oppdateringer med posisjon fra de ulike radiobjellesauene. Skogfelta rundt gården er det desverre større utfording med når det gjelder dekning. Alle de tre kadavrene som ble funnet hadde radiobjelle, men bare en ble funnet ut i fra "dødsalarm" grunnet at bjørnen hadde lagt sauen på en slik måtte at hode/nakke lå under kroppen på dyret (bilde 6). I tillegg lå både kadaver 2 og 3 i bekk med senderen under vann de første døgna. Kadaver nr 3 ble funnet før det sendte "dødsalarm", men hadde trolig kommet til å sendt ut posisjon på et senere tidspunkt når åtselseterne hadde begynt å flytte på kadaveret. Kadaversøk ble iverksatt ut ifra manglende rapportering fra radiobjeller i området hvor sauene sist hadde vært før de begynte å sette kursen hjemover etter bjørneangrepet. Rapportering fra radiobjellene gjorde også patruljeringen mer effektiv. Side 6

7 Å ha god kontroll på hvor sauene er til enhver tid er viktig med tanke på hvor man skal gjennomføre patruljeringen de ulike dagene. Med gode verktøy for å holde oversikt over sauene, vil man kunne utnytte timeantallet bedre til ren patruljering rundt flokkene i stedet for at man enkelte dager går lang tid for å finne igjen saueflokkene, om de har flyttet mye på seg siden sist. Radiobjellene har hatt en stor nyttevderdi i så måte, og nytteverdien kan økes ytterligere ved å ta i bruk flere enheter, da helst satelittbaserte sendere som er uavhengig av mobildekning. Bilde 7: Sau nr med radiobjelle - rapportering 3 ganger pr døgn (foto: Arne Otto Sandmo) Etter bjørneangrepet kom sauene ned fra fjellet og beitet resten av sesongen i skogfelta rundt gården, før de etter hvert ble tatt inn på innmarksbeite. Utpå sensommeren ble det observert en bjørn ikke langt fra saueflokken på motsatt side av Oternessundet. Vi patruljerte ekstra i dette området og fant ingen tegn til at den hadde kommet over vassdraget og inn i beiteområdet. Videre ble det dermed mest behov for patruljering i nærområdene. Men det ble også gått en del turer i fjellområdene for å se etter evt. gjenværende sauer. Særlig med tanke på lamma til de sauene som var tatt og for å se etter eventuelle kadaver, da det var flere individ som vi ikke hadde registrert i hjemområdet enda. Det ble dokumentert minimum to jerver og en kongeørn i beiteområdet (foto) i løpet av beitesesongen i tillegg til bjørnen. Vi fant flere ekskrement og hår av bjørn og disse er sendt inn til analyse. Det meste av saueflokken var kommet ned i hjemområdet rundt 13.08, mens noen få kom ned litt senere. En sau kom hjem med skadet framfot. Skaden hadde trolig skjedd i forbindelse med bjørneangrepet, hvor sauene hadde blitt jaget ned flere bratte skråninger. Dataloggen viste at sauen hadde vært i det aktuelle området på tidspunktet like før bjørneangrepet. Side 7

8 Bilde 8: Estella ved noen sauer i Nesskadet (foto: Arne Otto Sandmo) Hundenes adferd/ arbeidsmåte Vokterhunden har som tidligere sesonger fungert meget bra under patruljeringen, og aktivitetsnivået har jevnt over vært høyt. Det har ikke vært problemer ift. jaging av vilt eller tamrein. Hunden som ble benyttet hadde sin fjerde sesong i dette beiteområdet, og hadde derfor en god del rutine. Noen utras gjorde hunden om den så rein på lang avstand, men når den fant ut hva det var, returnerte den relativt raskt. I tilfeller hvor vi observerte større reinflokker på avstand ble hunden koblet for å unngå unødvendig skremming. En stor del av turene ble lagt til sen kveld/ natt og gjeter med hund overnattet mange netter like ved saueflokkene. Det ble benyttet GPS-peiler på hunden under hele sesongen og det er opprettet sporlogger for hver tur for hunden i likhet med gjeterne. GPS-peileren er et meget viktig hjelpemiddel som gir gjeteren god oversikt over hvor hunden er til enhver tid. Som tidligere benyttet vi GPS-peiler av typen Garmin Astro. I likhet med de 5 foregående sesonger gikk hunden løs sammen med gjeter under patruljering. I rolige perioder gikk hunden like ved gjeter, men den løp gjerne ut om det var noe av interesse som måtte undersøkes. Hunden bidro ikke til noen av kadaverfunnene som ble gjort denne sesongen. Denne hunden er av den vàre typen, og det kunne virke som at vaktinstinktet tok over for nysgjerrigheten da hun fikk da hun fikk kadaver -og bjørnelukt i nesen, slik at hun heller ble ved gjeter i stedet for å søke ut. Dagen vi fant kadaver nr 1 stoppet hun og markere svakt da vi passerte kadaveret på avstand (utenfor fri sikt) på tur opp til fjellet. Her valgte hunden heller og ta runden utenfor i stedet for å oppsøke kadaveret. Kadaveret ble dermed ikke funnet før vi var på tur ned igjen senere på dagen. At hun ikke søkte opp kadaveret kan også ha hatt noe å gjøre med at det var første turen etter operasjonen hunden hadde vært gjennom 11 dager tidligere. Side 8

9 Resultater/tapssituasjon I løpet av sesongen 2012 ble det dokumentert både bjørn, jerv og kongeørn i beiteområdet. I tillegg til utvidet tilsyn og bruk av vokterhund ble det iverksatt sent slipp og tidlig nedsanking. Beitemønstret var noe annerledes denne sesongen enn tidligere, og antallet beitedøgn i høgfjellet (Brandsfjellet) var noe lavere enn før. Det ble gjort tre kadaverfunn samt registrert og dokumentert skade gjort av bjørn. Kongeørna ble også jevnlig observert i området i løpet av sesongen, og det ble også registrert to jerver. Både ørna og jerven kan ha tatt lam uten at det har blitt registrert. Erfaringsmessig er det særdeles vanskelig å finne jervedrepte lam i det aktuelle området. De tre bjørnedrepte kadavrene ble, som vi også har observert tidligere, delt opp og fraktet bort raskt av jervene. I forhold til forrige sesong med 0 tap av voksne dyr, gikk sautapet noe opp da 8 sauer ble gikk med denne sesongen. Dette tapet ble nok forårsaket av bjørnen. Lammetapet ble derimot halvert til 10,6% i forhold til forrige sesongs 20,5%. Dette kan ha hatt noe å gjøre med at beitetiden i høgfjellet var kortere, men også at både jerven og kongeørna fikk tilgang på åtsler i form av de bjørnedrepte sauene. Bilde 9: Jerv ved kadaver nr 3 - Rypråa, august (foto: Arne Otto Sandmo) Den totale tapsprosenten havnet på 13,2%, en liten økning i forhold til forrige sesong, men fortsatt relativt lavt til dette området å være. Særlig når man ser tapsutviklingen i årene før Det ble funnet kun 3 av de 8 sauene som manglet, og ingen lammekadaver ble funnet. Åtselseterne i området viste seg nok en gang å være effektive med å dele opp og frakte unna kadavrene. På to av de tre kadavrene som ble funnet var det kun litt ull og beinsplinter igjen etter noen få dager. Det viser hvor viktig det er at man finner kadavrene tidlig nok, og det er stor sannsynlighet at flere av de tapte dyra har forsvunnet på samme måte slik at de ikke ble funnet. Interessant var det å se at bjørnen trolig trakk ut av området når vi intensiverte patruljeringen i området ved den første mistanken om bjørneangrep. Den kom heller ikke etter sauene ned mot gården etter det første angrepet. Side 9

10 Antall sau og lam sluppet på beite Tapsprosent 160 Antall sau og lam sluppet på beite Tapsprosent År 0 Grafene viser utviklingen i antall dyr sluppet på beite samt utvikling i tapsprosent de siste 14 år. Det ser ut til at de forebyggende tiltak som er gjennomført har god effekt. Flere faktorer spiller selvsagt inn, som for eksempel at sauene går samlet og høyt i fjellet. I 2012 gikk sauene konsentrert i store flokker samt høyt i terrenget i den perioden de oppholdt seg i fjellet. Dette har vært fordelaktig i forhold til patruljeringen. I tillegg har økt antall radiobjeller vist seg å være svært gunstig som et hjelpemiddel for planlegging av hvor man skal gjennomføre patruljering de enkelte dagene. Radiobjellene bidro også til kadaverfunn, samt første mistanke om rovdyraktivitet ut i fra utnormalt bevegelsesmønster på sauene. Tapsprosenten har gått ned i alle seks sesongene med bruk av vokterhund. Samtidig ser det ikke ut til å være færre rovdyr i tilknytning til beiteområdet eller i de omliggende områder. I hvor stor grad de innførte forebyggende tiltak har hatt en effekt eller om andre ikke-målbare faktorer spiller inn mye på resultatene, er vanskelig å fastslå. Det vil være av stor interesse å videreføre disse tiltakene til kommende sesonger både for å oppnå den tapsreduserende effekten samt å kunne få et sammenligningsgrunnlag for langtidseffekten av de innførte forebyggende tiltak. Bilde 10: Estella og sau på innmarksbeite(foto: Arne Otto Sandmo) Side 10

11 Vedlegg Vedlegg 1: Logg for gjeter Arne Otto Sandmo perioden DAG: DATO: ANT. TIMER KM: Fun. Kad. Logg: Mandag Kort tur med Estella i nærområdet Onsdag Kort tur med Estella i nærområdet Torsdag ,5 0 Kort tur med Estella i nærområdet Søndag ,2 0 Kort tur med Estella i nærområdet Mandag ,8 0 Kort tur med Estella i nærområdet Tirsdag ,5 0 Kort tur med Estella i nærområdet Søndag ,2 0 Kort tur med Estella i nærområdet Tirsdag ,5 0 Kort tur med Estella og Molinja i nærområdet Torsdag Flytting av sauer østover bort fra veg/tverrelva. Dro hjem, og ut med Estella gjennom skogfelta mot sandmoåsen og videre ned mot sagelvvika. Ingen tegn til noe unormalt. Lørdag Flytting av sauer østover fra vestre tverrelva til høyere deler av sandmoåsen. Tirsdag Med Estella i skogfelta sør for gården via saltstein 1 og ned mot veien. Rolige beitende sau og lam i området. Mandag ,5 0 Flytting av sau østover fra nedenfor kjerringsvingene til ovenfor liernegrensa. Tirsdag ,6 0 Flytting av sau østover fra kjerringsvingan/ kjerringdalen til sandmoåsen. Onsdag Flytting av sau øst fra 2. myra i retning saltstein 1. Runde via 3. melkustjønna og utsetting av saltstein der tidligere på dagen. Mandag Med Estella oppfeltet og til Nonshaugen (nordre side) rolige sauer i området. Lørdag Med Estella fra hjem til Brandsfjellgrubba. Stor andel av flokken på flatene nedenfor grubba. Fortsatte videre til saltstein 3 (Nesskardet). Der var sau lam. Videre via lavvoplassen og hjem. Mandag ,8 0 Fra Grustakveien til brandsfjellgrubba etter "dødsignal" fra radiobjelle (Væren). Fant kun sender/reim/bjelle. Reima var gått av så dyret har trolig mistet senderen. Regn og vind + dårlig sikt i fjellet. Fredag/Lørdag Mandag/Tirsdag Fra hjem med Molinja til svartberget/røhøldalen hvor sauene oppholdt seg. Overnattet her. Rolige dyr på frodige beiter. Fikk satt radiobjella (funnet 30.juli) på Vær nr Videre over berget øverst i rypråa. Ingen tegn til noe unormalt ,9 0 Fra hjem med Molinja til Damtjønna. Overnattet der. Videre neste dag til lavvoplassen. Obs.en sau med lam ved svartberga. Resten av radiobjellene i området hadde meldt fra like vest for saltstein 3. Videre til grubba, obs sau og lam der med lam var oppe ved saltstein 3. Videre ned i rypråa via rypråtjønna - stortjønna - damtjønna og hjem. Intet unormalt observert. Lørdag ,7 0 Fra langvika med Molinja mot østre tverrelva. Intet unormalt observert. Sauene befant seg lenger opp i langvikvegen Søndag ,6 1 Fra hjem med Estella via rypråa, røhøldalen og brandsfjellgrubba (saltstein 3). Observerte kadaver fra toppe av svartberget og ned mot rypråberget (1,2km unna). Fant sau nr (radiobjelle 78) på tur ned. Fant også bjønnskit på tur opp. Mandag ,8 1 Fra Grustakveien til brandsfjellgrubba etter "dødsignal" fra radiobjelle (4043). Fant kadaver i bekken i den mitre grubba. Kamera satt opp. Videre mot rypråa. Fant bjønnskit på tur dit. Side 11

12 Molinja tok spor ned mot rypråa. Observerte både sauspor og bjønnspor på tur nedover sida. Stoppet opp på overvær, og tok ut elg langt nede i rypråa. Videre via saltstein 2 og hjem. Tirsdag Fra hjem med Molinja og Estella til Rypråa. Fant kadaver med radiobjelle (Reim 16) like øst for kadaver Gjorde en runde nede i rypråa før retur. Torsdag ,9 0 Fra hjem med Estella via Rypråberget. Ingen tegn til resterende sau i terrenget. Fredag ,3 0 En kort runde med Estella rundt saueflokken i skogfeltet ovenfor gården. Lørdag ,9 0 Med Estella via Damtjønna, Stortjønna og Ryprå øst + kadavrene. Hadde vært et par jerver innom kadaverplassene siden sist. Onsdag ,5 0 Med Estella rundt saueflokk ved Halvardseter/ Rypmyrhaugen. Mandag ,5 20,2 0 Med Estella - Først via Sagelvvika, rolige sauer i dette området. Senere på dagen til Brandsfjellgrubba. Ingen tegn til flere sauer i dette området. Bilder av Kongeørn på kadaveret. Torsdag ,7 0 Med Estella i området nord for 2. melkhustjønna. Ingen tegn til sau i den øvre delen av terrenget. Søndag ,4 0 Med Estella og Molinja i Rypmyrhaugen, for å sjekke posisjonen til en Radiobjelle. Ingen tegn til noe unormalt. Senderen har trolig vært uten dekning i de siste dagene. Mandag ,2 0 Med Molinja i området nord for Sagelva. Ingen tegn til noe unormalt. Søndag ,5 3,5 0 Kveldstur med Estella. Noen sauer i nedre del av skogfeltet. Mandag ,9 0 Sauleit uten hund. Tirsdag ,1 0 Sauleit uten hund. Onsdag ,1 0 Sauleit uten hund. Lørdag ,1 0 Sauleit med Estella. Hentet hjem en sauflokk ved styggdalen. Søndag ,8 0 Sauleit uten hund. Mandag ,4 0 Sauleit uten hund. Tirsdag ,4 0 Sauleit uten hund. Side 12

13 Vedlegg 2: Kartutsnitt med sporlogger for tilsynspersonell sesongen 2012 Full oppløst kart over hele området finnes på: Side 13

14 Vedlegg 3: Kartutsnitt med sporlogger for hund og hundefører sesongen 2012 Side 14

15 Vedlegg 4: Sammendrag av timelister Arne Otto Sum time: Sum km: Sum funn.kad: Kjetil Sum time: Sum km: Sum funn.kad: 16,5 19,6 0 Kåre Sum time: Sum km: Sum funn.kad: 29,5 55,1 0 Side 15

16 Vedlegg 5: Fotodokumenterte rovdyr i beiteområdet (fotografert ved kadaver nr 1) Liten lys jerv Større mørk jerv Kongeørn Side 16