Informasjon fra Jervprosjektet

Transkript

1 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 1936/ RMa Trondheim Informasjon fra Jervprosjektet I dette infobrevet kan du finne stoff om remerking av jerv siste uka før påska, snøsporing i Østerdalen i vinter, de siste resultatene fra jerv og sau i beiteområdene siste sommer og planlagte aktiviteter denne våren. Generelt om info fra jervprosjektet Infobrev fra prosjektet sendes ut etter adresseliste og omfatter 275 personer og/eller institusjoner. Hensikten er at flest mulig interesserte skal få informasjon fra prosjektet. Mange mottar infobrevet som pdf-fil via e-post. For å lese pdf-format trengs et program som heter Acrobat Reader. Dette programmet kan lastes gratis ned via nettadressen: Dersom det er personer som mottar dette infobrevet som ikke ønsker det, eller som i stedet ønsker det tilsendt pr. e-post, vennligst gi beskjed om dette. Gi også beskjed om personer eller institusjoner som ønsker å motta informasjonen, men som ikke gjør det pr. i dag. Informasjonsavdelingen ved NINA vil sende ut dette infobrevet til media etter at dere har mottatt det. NINA - Norsk institutt for naturforskning NINA Hovedkontor Tungasletta TRONDHEIM Telefon: Telefax: NINA Dronningens gt. 13 Boks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: Telefax: NINA Forskningsstasjon Ims 4308 SANDNES Telefon: Telefax: NINA Polarmiljøsenteret 9296 TROMSØ Telefon: Telefax: Et institutt i Miljøalliansen as NINA Fakkelgården 2624 LILLEHAMMER Telefon: Telefax:

2 2 Remerking av jerv våren 2004 Prosjektet baserer store deler av datainnsamlingen på bruk av GPS-sendere som gir detaljert informasjon om dyrenes bevegelser. De tradisjonelle VHF-radiosenderne brukes kun for å lokalisere dyrene i enkelte perioder. Før sommeren er målsettingen å sette på GPSradiosendere på 10 voksne jerver. Prosjektet følger allerede radiomerkede jerver i flere områder. Arbeidet med remerking utføres med helikopter og området i Østerdalen ble prioritert. Oppfølgingen utover vinteren viste at det her var 4 individer som var aktuelle å gjenfange for å sette på GPS-sendere. Landingstillatelser med helikopter ble innhentet for kommunene Engerdal, Rendalen, Stor- Elvdal, Åmot og Ringebu. Videre ble tillatelser til aktuelle grunneiere innhentet. Arbeidet ble koordinert med Gaupeprosjektet som også skulle forsøke å remerke en hanngaupe i området. Uka før påske ble remerkingen gjennomført. En voksen hannjerv ble remerket og fikk en GPS radiosender. 2 av de andre jervene (tisper) som skulle remerkes viste adferd som tyder på at de yngler i år. Den fjerde aktuelle jerven, en ung hannjerv født i 2003, klarte vi ikke å lokalisere når remerkingen skulle foregå (selv om vi hadde kontakt med dem kun få dager forut). Ingen av disse 3 jervene ble derfor remerket nå. Snøsporing i Østerdalen Et av delmålene i prosjektet er å studere samspillet med andre store rovdyr, særlig gaupe og ulv. I den forbindelse utførte prosjektet snøsporing av jerv i fjor vinter og denne vinteren i områder med gaupe og ulv i Østerdalen. Utfordringen her er å finne hva jervene lever av og i hvilken grad de utnytter byttedyr som andre rovdyr har nedlagt. En hovedfagsstudent fra Universitetet i Bergen har som oppgave å arbeide med denne problemstillingen. I totalt har prosjektet følgt 233 kilometer spor (figur 1) i vinterperiodene. Noen foreløpige analyser viser at jervene sannsynligvis kan overleve på en diett som består av ulvedrepte elgkadavre og jaktrester. I hele perioden har vi kun registrert fire jaktforsøk på hare. Derimot har vi funnet 23 kadaver ved å følge jervspor. Selv om jerver spiser ulvedrepte kadavre ser det ikke ut til at jervene aktivt følger ulvespor. De fleste interaksjoner med ulv (eller gaupe) var sporkrysninger. Rødreven fulgte ofte jervspor, men kanskje også fordi det er lettere å gå. Hovedfagsarbeidet blir klart først til sommeren.

3 3 Figur 1. Jervspor som ble følgt om vinteren i fjor i Østerdalen. Røde sirkler viser interaksjoner med ulv, blåe sirkler interaksjoner med gaupe. Grønne sirkler viser lokasjoner av elgkadavre. Jervdrepte lam og jervens bevegelser i beitesesongen videre analyser Videre analyser av den radiomerkede tispa sine bevegelser (GPS-posisjoner) i Dindalen- Åmotsdalen før og samtidig med funn av jervdrepte lam i området sommeren 2003 viser at leveområdet overlapper med det samme området som det ble funnet drepte lam (dokumenterte og antatt drept av jerv, figur 2). Til sammen ble det funnet 27 sau/lam (antatt og dokumentert) drept av jerv den tida sau/lam var i utmarka og jervtispa hadde GPS senderen på ( ). Ved å sjekke jervens bevegelser (avstand fra kadaver i relasjon med mulig rute beregning til/fra kadaver) mot dagen før og dagen oppgitt som dødsdato, ser vi at jervtispa har

4 4 en usikker tilknytning til 9 av kadavrene (relasjonsindeks mellom 0-0,49; små gule sirkler), en sannsynlig tilknytning til 8 av kadavrene (relasjonsindeks mellom 0,50-0,74; middels gule sirkler) og en sikker tilknytning til 10 av kadavrene (relasjonsindeks mellom 0,75-1; store gule sirkler) (figur 2). Det er derimot ikke mulig å si med sikkerhet om tispa har vært alene, om valpene har vært sammen med henne, eller om også andre jerver har vært i området det aktuelle tidsrommet. Begge deler er imidlertid sannsynlig. Figur 2. Den radiomerkede tispa sin bruk av området mellom Dindalen og Åmotsdalen og relasjonen hennes med dokumenterte og antatt drept av jerv ( ). Kadaverdata hentet fra Rovbasen Adferd hos lam i jervområder I fjor har vi fulgt ei radiomerket familiegruppe (tispe med valper) i Knutshø til å se nærmere på problemstillingen om hvorvidt jervtispa og valpene var involvert i sautap. Arbeidet ble utført av to hovedfagsstudenter fra Ås som samtidig studerte sauenes beitevaner og kjønnsforskjeller i lammenes adferd i forhold til tap til jerv. Hovedfagsarbeidet om sauenes beitevaner i forhold til tap til jerv blir klart i løpet av våren. Nedover kan du lese mer om påvirkning av lammenes adferd i forhold til tap til jerv.

5 5 Figur 3. Dokumenterte og antatte jervskader på lam i området hvor de radiomerkede jervene beveget seg sommeren 2003 (område Knutshø). Kadaverdata hentet fra Rovbasen Jervene i Knutshø brukte et langt større område enn forventet og kom således i kontakt med flere beiteområder. Tap til jerv var det i alle områder. Oversikt over lam drept av jerv i området som jervene har beveget seg i er vist i figur 3. I vårt materiale over kadavre ble flere værlam enn søyelam tatt av jerv, men denne forskjellen er ikke statistisk signifikant. Det ble tatt merkbart flere lam i slutten av perioden. Skjønt avstanden mellom lam og mor økte merkbart utover i sesongen, fant vi ingen betydelig forskjell mellom søyelam og værlam når det gjaldt avstand til mora. Vi fant heller ingen merkbar forskjell i adferd mellom værlam og søyelam ut fra våre observasjoner. Aktiviteter i 2004 Siden 2002 har prosjektet fanget 21 jerver i Sør-Norge (se tidligere informasjonsbrev), men alle ble ikke radiomerket. Naturlig dødelighet, skadefellinger og lisensjakt har medført at flere av disse dyrene er bekreftet døde, mens vi ikke kjenner status til de jervene som ikke ble utstyrt med radiosender. Åtte dyr har fungerende radiosendere og 5 av disse har vi hatt kontakt med i senere tid. Prosjektet kommer til å fange flere individer utover våren i henhold til de tillatelsene

6 6 vi har. Tillatelsene til å merke jerv er gitt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og fra Forsøksdyrutvalget (FDU). Det er gitt tillatelse å radiomerke inntil 9 voksne og 5 valper årlig. I tillegg vil det bli tatt vevsprøver av valper som ikke radiomerkes. Prioritert område for merking er det samme som tidligere (øst for E6, dog inkludert Snøhetta-området). Områder øst for Glomma i tilknytting til områder med andre store rovdyr og områder hvor jerv-sau konflikter har også i år hovedprioritet. Ved fangst vil prosjektet bruke båsfeller i tillegg til fangst i forbindelse med yngling og annen tilfeldig fangst. I forbindelse med registrerte ynglinger vil prosjektet forsøke å merke voksne og valper. Disse vil bli fanget på dagleier etter de har flyttet fra primærhiene, oftest i begynnelse av mai. Hiene blir lokalisert i forbindelse med yngleregistrering av jerv som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr. Selve registreringen gjøres av Statens Naturoppsyn (SNO). Flere båsfeller er utplassert og det er aktivitet ved noen og disse fellene vil armeres for fangst med det første. Feller er plassert ut i følgende kommuner: Rendalen, Stor-Elvdal, Sunndal og Folldal. Flere feller kan også komme til å bli plassert ut i løpet av våren. Kart som viser plassering av båsfellene vil etter hvert finnes på vår nettsider ( og nidaros.nina.no). Følgende aktiviteter er planlagt etter fangstperioden i vår: - Følge opp de radiomerkede jervene i de ulike områdene for å samle langsiktige data angående habitatbruk og utvandring. - Fokusere på konflikten i forbindelse med tap av sau forårsaket av hos jerv. Dette skal gjøres ved hjelp av GPS-senderne på ynglende tisper og tapsdokumentasjon i områdene. - I Østerdalen er jervens samspill med ulv og gaupe det sentrale temaet. Vi forsøker å sikre finansiering til et kadavereksperiment i dette området for å lære mer om i hvilken grad jerven utnytter kadaver drept av gaupe eller ulv. Uansett skal vi oppfølge radiomerkede individer intensivt i dette området. - Sist men ikke minst organiserer vi i samarbeid med det svenske jervprosjektet et internasjonalt jervsymposium som blir holdt i sommeren Vi vil informere dere mer om dette etter hvert som detaljene faller på plass.

7 7 Videre informasjon fra prosjektet Du finner kopier av alle infobrev, publikasjoner og andre resultater fra jervprosjektet på (se forskning på jerv). Nettsiden gir en direkte og lettere tilgang til den samme informasjonen. Med vennlig hilsen Arild Landa / Prosjektleder Roy Andersen / Feltkoordinator Roel May / Stipendiat Jiska van Dijk / Stipendiat