Forprosjekt Midsund barnehage Åndalsnes mai 2010 MIDSUND BARNEHAGE FORPROSJEKT

Transkript

1 MIDSUND BARNEHAGE FORPROSJEKT 1

2 arkitektur planlegging Storgt 2, 6300 Åndalsnes Org.nr INNHOLDSFORTEGNELSE 00 INNLEDNING. SAMMENDRAG 00 BAKGRUNN 01 PROSJEKTGRUPPE 02 REGULERING OG OFFENTLIG SAKSBEHANDLING 03 POLITISK BEHANDLING 04 FRAMDRIFT OG PROSJEKTORGANISERING 10 GENERELL BESKRIVELSE 10 SAMMENDRAG 8 11 SITUASJON 8 12 PLANLØSNING 9 13 FASADER/SNITT UTOMHUSANLEGG a BYGNING ARKITEKTFAG 20a OVERORDNET FUNKSJONSBESKRIVELSE 17 21a ROMBEHANDLINGSSKJEMA 18 23a HMS / YTRE MILJØ 19 24a TILGJENGELIGHET 19 25a LYD / AKUSTIKK 19 26a INDRE MILJØHENSYN 19 27a BRANNTEKNISKE FORHOLD 19 KOSTNADSOPPSTILLING ARK 20 20b BYGNING BYGGETEKNIKK 21b GRUNN OG FUNDAMENTER 22 22b BÆRESYSTEM 22 25b DEKKER VEIER OG PLASSER 22 KOSTNADSOPPSTILLING RIB VVS TEKNISKE ANLEGG 30 GENERELT SANITÆRANLEGG VARMEANLEGG BRANNSLUKKEANLEGG LUFTBEHANDLINGSANLEGG LUFTKJØLEANLEGG HJELPEARBEIDER FOR VVS 29 KOSTNADSOPPSTILLING VVS 30

3 40 EL-KRAFT INSTALLASJONER 40 GENERELT BASISINSTALLASJONER HØYSPENT FORSYNING LAVSPENT FORSYNING LYS ELVARME RESERVEKRAFT TELE OG AUTOMATISERING 51 BASISINSTALLASJONER INTEGRERT KOMMUNIKASJON TELEFONI ALARM- OG SIGNALANLEGG LYD OG BILDE AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER 61 RESERVEKRAFTANLEGG 43 KOSTNADSOPPSTILLING RIE UTENDØRSANLEGG 74 UTENDØRS ELKRAFT RIE UTENDØRS TELE OG AUTOMATISERING RIE VEIER OG PLASSER RIB AREALOPPSTILLING KOSTNADSOPPSTILLING TEGNINGER SITUASJONSPLAN PLAN 1.ETG TAKPLAN SNITT A-A / SNITT B-B SNITT C-C FASADE SØRVEST / FASADE SØRØST FASADE NORDVEST / FASADE NORDØST ISOMETRI PERSPEKTIV FRA SØRVEST PERSPEKTIV FRA SØRØST TEGNINGSLISTE VVS: SKISSE 1, SKISSE 2, SKISSE 3, SKISSE 4 3

4 Hammerø og Storvik Prosjekt AS KAPITTEL 0 INNLEDNING 00 INNLEDNING SAMMENDRAG 01 BAKGRUNN 02 PROSJEKTGRUPPE 03 REGULERING OG OFFENTLIG SAKSBEHANDLING 04 POLITISK BEHANDLING 05 FRAMDRIFT OG PROSJEKTORGANISERING 4

5 Hammerø og Storvik Prosjekt AS INNLEDNING. SAMMENDRAG Bakgrunn Midsund kommune planlegger å bygge en ny 4-avdelingers barnehage for 72 barn i Midsund. Den økonomiske rammen som ble satt for prosjektet før oppstart av planprosessen er på 12,5 mill kr inkl mva. Rammen er beregnet med utgangspunkt i et areal på 600 m2. Barnehagen er i dag lokalisert i ulike bygg i kommunen og drives med midlertidig godkjenning av lokaler. Høsten 2009 ble det utarbeidet et konkurransegrunnlag for arkitekt inkludert rådgivere. Prosjektgruppen besto av byggherrens representanter, byggherrens innleide prosjektleder/assisterende prosjektleder, arkitekt samt rådgivere for bygningstekniske og tekniske fag. Arbeid med skisseprosjekt og forprosjekt ble utført vinteren og våren Forslaget ble utarbeidet og bearbeidet med utgangspunkt i foreliggende romprogram utarbeidet av byggherren. Arealbehov er økt noe i forbindelse med utarbeidelse av romprogram. I forbindelse med prosjektarbeidet som pågikk, ble det fra byggherren opprettet en bruker-/referansegruppe som skulle ivareta brukernes krav og innspill. Ansatte er representert i referansegruppa. Prosessen mot referansegruppa er styrt av rådgiver oppvekst som har fungert som en brukerkoordinator. I mars 2010 ble det opprettet en styringsgruppe bestående av ordfører og to politikere fra Midsund kommune. Hovedutfordringen i skisse-/forprosjektfasen har vært å holde de økonomiske rammer samt begrense totalt areal. I planprosessen har man sammen med referansegruppen revidert romprogrammet og økt arealet noe ut i fra ønsker og behov skissert fra brukere. Etter en gjennomgang av tegninger og overslag av total kostnad kom man frem til at man lå for høyt i forhold til økonomisk ramme. Byggherren gikk derfor inn og reduserte areal i romprogram til et minimumsareal. Det reviderte romprogrammet dannet grunnlaget for arkitektens og rådgivernes beskrivelse og kostnadsoverslag. Prosjektgruppen har brukt ressurser på å avklare program, arealplanlegging og-disponering. Samtidig som man reduserte areal i romprogrammet ønsket byggherren å utrede kostnader for forberedelse for en 5.avdeling samt et alternativ hvor 5.avdeling er medtatt. Alternativene som er utredet er derfor som følger: Forprosjekt for tegnet forslag fra prosjektgruppen med areal fra redusert romprogram. Areal- og kostnadsvurdering for barnehage forberedt for en 5.avdeling. Areal- og kostnadsvurdering for barnehage med 5 avdelinger. PROSJEKTGRUPPE Følgende har deltatt i arbeidet med forprosjektet. Bestiller Midsund kommune ved teknisk avdeling/skole Prosjektleder i skisse-/forprosjekt Hammerø & Storvik Prosjekt AS Prosjekteringsleder i skisse-/forprosjekt Streken AS 5

6

7 KAPITTEL 1 GENERELL BESKRIVELSE 10 SAMMENDRAG 11 SITUASJON 12 PLANLØSNING 13 FASADER/SNITT 14 UTOMHUSANLEGG 7

8 10 SAMMENDRAG Streken AS startet med prosjektering av Midsund barnehage i januar Det har vært gjennomført flere møter med kommune og prosjektledelse, samt brukerne representert ved leder for barnehagen. Det har også vært gjennomført møter med øvrige konsulenter. Forprosjektet skal opp til behandling i Midsund kommune i mai SITUASJON Kommunen har satt av tomt til barnehagen i nærheten av skole og idrettshall. Tomta grenser mot et skogbevokst areal, som ikke er en del av tomta, men som barnehagen vil få anledning til å bruke. Kort avstand til sjøen er et pluss ved tomta. Tomta er orientert nord syd. Det mest attraktive uteområdet ligger nord på tomta, med bergknauser som stikker opp fra lyngen. Lenger sør preges tomta av myr. Disse forholdene gjør at vi har valgt å orientere bygget med lengderetningen i NV/SØ retning. Vi har også en forskyvning i bygningskroppen for å sikre alle avdelingene gode lysforhold. Parkeringsdekning vil sees i sammenheng med skole- og idrettshall og fungere som avlastning for disse, samtidig vil skole/idrettshall kunne brukes som tillegg ved anledninger som gir stort behov for parkering. 8

9 9 12 PLANLØSNING HOVEDPLAN + VENTILASJONSROM, 2.ETG Kommunikasjonsveier Korridorer Tekniske rom

10 13 FASADER Nordvest Nordøst Sydøst Sydvest 10

11 SNITT 3 typiske Snitt A-A SNITT A-A Snitt B-B SNITT B-B SNITT C-C 11

12 ISOMETRI 12

13 Mari Klauseth Hagen MNLA 14 UTOMHUSANLEGG Uteområdet til den nye barnehagen er delt i to ulike deler. Det er planlagt slik, fordi man i prosessen kom fram til at det var området nord på tomta, som var mest verdifullt å bevare. Området ligger høyere enn det resterende terreng på tomta og enkelte steder er det synlige bergnabber. Delen i sør/sørvest er myrete og man må uansett opparbeide dette terrenget for å få et godt «utegulv». Området i nord grenser opp mot et eksisterende plantefelt og det står en lavo/gapahuk i nærheten av tomta. På selve tomta er det tenkt at deler av dette arealet kan benyttes til hinderløype, akebakke opp mot stadion og at man lager seg en spiseplass med grillhytta. Det er ønskelig å få en overgang mellom berg og nybygg i form av tredekke. Området i sør/sørvest blir et opparbeidet areal. I følge barnehagen vil det bli her de minste barna vil ha sitt oppholdsareal. Området er utformet med en sykkelsti, som rammer inn et større område. Her er det dekke av sand og fallunderlag for husker, klatrelek, og skli. En båt, brygge og ei åpen vannrenne skal oppfordre til leik. Vannet er overflatevann som samles i ei gatesteinsrenne og ender til slutt i en dam. Dammen er en sirkel med en høyde gatestein. Når vannet er høyere enn dette (10 12 cm) renner det over og ned i en kum. Bygget har et tredekke inn mot bygget i sørvest og her er det også lagt inn ei sandkasse for de aller minste. Nede i hjørnet helt i sør er det planlagt en «pileskog». Her skal det eksperimenteres med fletting av pilegjerder, pilehuler og pilelabyrinter! Det er lagt inn en redskapsbod/lager for leiker som en skjerming mot parkeringsarealet. På siden som vender ut mot parkeringen samles søppel. Arealet på denne boden må nærmere vurderes. Snekkerverksted for ungene bør man også prøve å få plass til her. Dekkene på tomta er asfalt, betongstein, tredekke, gressarmert stein, sand og naturlig vegetasjon. 13

14 a b Mari Klauseth Hagen MNLA

15 Mari Klauseth Hagen MNLA 15

16 KAPITTEL 2a BYGNING ARKITEKTFAG 20a 21a 23a 24a 25a 26a 27a OVERORDNET FUNKSJONSBESKRIVELSE ROMBEHANDLINGSSKJEMA HMS / YTRE MILJØ TILGJENGELIGHET LYD / AKUSTIKK INDRE MILJØHENSYN BRANNTEKNISKE FORHOLD KOSTNADSOPPSTILLING ARK 16

17 20a OVERORDNET FUNKSJONSBESKRIVELSE Generelt Vi har lagt til grunn at bygningen er en trebygning, fullisolert etter nye forskrifter. Vi har lagt til grunn at ny teknisk forskrift setter standard for isolasjon, oppvarming og ventilasjon av bygget. Bygget kan oppføres av prefabrikerte kompakttre-elementer, uten at dette har vært diskutert med byggherren. Tak Fullisolerte tak ihht nye forskrifter. Pulttak over hovedbygningskroppene, med utvendig nedløp. På mindre utstikkende bygningkropper har takene skråtak, også med utvendige nedløp, men med lite fall slik at de fremstår som flate. De store takene tekkes med papp/listetekking, og de mindre takene med vanlig papptekking som tilfredsstiller kravene til denne takvinkelen. Yttervegger Yttervegg består av panel i ulike sammensetninger, samt partier kledd med plater som males. Øvrige panelte flater beises. Gulv Isolert støpt såle på grunn. Miljøvennlig gummigulv på alle flater, Noraplan mega eller tilsvarende. Det må påregnes enkel mønsterlegging i avgrensede områder. Alle nødvendige tilpasninger mot søyler, vegger og åpninger skal inkluderes. Det kreves at platene som brukes som underlag for gulvbelegget legges helt plane uten at plateskjøter blir synlig når gulvbelegget er lagt. I beleggenes FDV dokumentasjon skal det inngå renhold- og vedlikeholdsanvisninger utgitt av leverandøren. Innervegger Innervegger vil være panelte i felles oppholdsrom. Vegger utføres med enkelt/splittet stendervegg ihht lydkrav fra omliggende rom. Doble gipsplater med glatt fiberstrie som grunnes og påføres 2 strøk maling. Det skal ikke være synlige skjøter. Det må påregnes fargeskift i rommene. Gerikter rundt vinduer og dører gjæres, spikres, dykkes og sparkles. Innvendige dører leveres ferdig malt fra fabrikk, evt med laminat overflate. (farger ihht til fargekart). Det skal være terskelfrie dører inn til HCWC. Himling Nedhengte himlinger i alle rom, med skjult oppheng. Rockfon Sonar eller tilsvarende kvalitet. Himlingsplater velges etter krav til akustikk i rommene. 17

18 21a ROMBEHANDLINGSSKJEMA Gulv i våtgarderobe, garderobe, renholdsrom og stort stellerom. Gulv i garderobe ansatte Keramisk flis, 20 x 20 cm. Overflate: sklisikker. Alternativt legges Norament «knottegulv» eller tilsvarende. Integrert matte foran inngangsdører. Alle gulv i våtrom behandles ihht våtromsnormens krav. Gulv i wc, og wc/dusj ansatte Keramisk flis, 10 x 10 cm. Unidrainsluk i dusjrommene, legges langs vegg, med fall til sluk. Type gulvkvalitet med slagfast glasur. Gulv i stort rom, fellesrom 1, 2, og 3, stort fellesrom/spiserom, kontorer og personalrom Alle gulv som ikke skal holde våtromskrav: Noraplan mega eller tilsvarende. Eventuelt Tarkett linoleum 2 mm. Det må påregnes enkel mønsterlegging i avgrensede områder. Vegger i WC, dusj /WC og renholdsrom Vegg: Flis i liten størrelse (10 x 10 cm) i toaletter/dusjrom helt til tak. I renholdsrom opp til brystning h = 120 cm. Vegger i garderober, oppholdsrom, kontorer/personalrom /møterom Platekledde vegger kles med glatt fiberstrie, grunnes og påføres 2 strøk maling. Vegger i felles oppholdsrom Panelte vegger i lyst treverk som bjørk eller osp. Innfeldte partier med akustiske plater i samme materiale som vegg. Innsettes med matt lakk eller olje med lysfilter. Vegger i korridor En kombinasjon av platekledde vegger og modulvegger med himlingshøye glass. Utadslående dør med glassfelt. Type Martela i malt utførelse eller tilsvarende kvalitet og utseende. Platekledde vegger kles med glatt fiberstrie, grunnes og påføres 2 strøk maling. Himling i store rom, mindre rom (avdeling) fellesrom 1, 2, og 3, stort fellesrom/spiserom, kontorer, personalrom, garderober og korridorer Systemhimling, 60 x 60 cm med skjult oppheng. Rockfon Sonar eller tilsvarende kvalitet. Himling i toaletter, dusj, våtgarderobe og renholdsrom Systemhimling, 60 x 60 cm med synlig T-profil. Rockfon Bokser eller tilsvarende kvalitet. 18

19 23a HMS / YTRE MILJØ Barnehagen skal oppføres med så miljøvennlige materialer som mulig. Ved utgraving av tomta, skal det tas vare på vegetasjon som det er ønskelig å beholde. Under byggingen skal entreprenøren sørge for at minst mulig av omkringliggende terreng blir skadet. Bygget plasseres på en måte som tar hensyn til berg i dagen, slik at dette kan bli et verdifullt lekearel. Parkering og adkomst til/fra barnehagen skal vektlegge separate trafikkårer for kjørende og gående. Under byggingen skal området sperres av for å hindre at uvedkommende kan ferdes på byggeplassen. Entreprenøren utarbeider egne HMS-planer som tar vare på sikkerheten til ansatte, og alle som ferdes på byggeplassen. 24a TILGJENGELIGHET Barnehagen og lekearealene rundt barnehagen skal være tilgjengelig for alle. Det betyr i praksis at det er trinnfri adkomst overalt og at alle nivåforskjeller tas opp av ramper i stedet for, eller i tillegg til trapp. Hele barnehagen ligger på ett nivå, og har derfor gode forutsetninger for almenn tilgjengelighet innendørs og skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Alle dører skal være brede nok og plassert på en slik måte at de er tilgjengelig for rullestolbrukere. Alle kommunikasjonsveier vil bli markert på en slik måte at også synshemmede skal finne fram. Det kan være ledelinjer i belegg eller kontrasterende farger på gulv/vegg. Glassdører/vegger vil bli markert. 25a LYD /AKUSTIKK Lydnivået i en barnehage kan være en utfordring. Vi vil løse dette ved å bruke akustiske plater i himling på alle rom. Det kan også tenkes innfelte akustiske plater i vegg, feks i det store fellesrommet. Gulvbelegg med lyddemping kan også være et tiltak dersom beregninger viser at det er behov for ytterligere tiltak. 26a INDRE MILJØHENSYN Vi foreslår miljøvennlige overflater innendørs i barnehagen. Det er kjente overflater som gummigulv, keramiske fliser, vegger av panel eller gips, belagt med strie og malt med miljøvennlig maling. Maling og olje/lakk må være av et slag som er godkjente for allergikere. Nøyaktig sluttrenhold før igangsetting av tekniske anlegg vektlegges for å hindre at bygningsstøv blir sirkulert med ventilasjonsanlegget. 27a BRANNTEKNISKE FORHOLD Barnehagen har brannklasse 1 og risikoklasse 3. Barnehagen ligger på ett plan og har mange rømningsveier ut på terreng. Alle korridorer har bredde til å rømme det antall personer som til en hver tid vil oppholde seg i barnehagen. Arealet i barnehagen kommer over seksjoneringsgrensen på 600 kvm. Etter samtale med brannteknisk konsulent tror vi dette kan løses ved å skille ut personalavdeling og ute soverom. 19

20 KOSTNADSKALKYLE ARK KONTO HOVEDPOST SUM ALT. 1 SUM ALT. 2 SUM ALT. 3 Forberedt for 5. avd. Inkl. 5. avd. 1 Felleskostnader/Rigg og drift Bygningsmessige arbeider Utomhusarbeider Sum

21 KAPITTEL 2b BYGNING BYGGTEKNIKK 21b GRUNN OG FUNDAMENTER 22b BÆRESYSTEM 25b DEKKER 72 YTTERTAK KOSTNADSOPPSTILLING RIB 21

22 BYGNINGSTEKNISKE ARBEIDER RIB 21b Grunn og fundamenter Det er ikke foretatt grunnundersøkelser på tomta. Generelt er det liten avstand til fjell i området, stedvis med noe morenemasser over fjell. Områder med noe større avstand til fjell med overliggende dårlige masser kan forekomme. Byggets høydeplassering er ikke endelig kotesatt, og det kan forekomme rygger som må sprenges bort. Det anbefales å gjøre prøvegraving i en del utvalgte punkt i forkant av tilbuds konkurransen. I forprosjektet er det forutsatt normale grunnforhold og direkte fundamentering, dvs. ringmur med sålefundamenter. I kostnadsoverslaget er det tatt høyde for noe sprengingsarbeid 22b Bæresystem Bygget oppføres i hovedsak i en etasje. Planløsningen legger til rette for at taket kan utføres som sperretak med bæring på yttervegger og korridorvegger/ skillevegger. Bare i midtsonen under teknisk rom, og i de 4 store rommene er det behov for utvekslingsbjelker. Disse bjelkene kan utføres i stål eller i limtre. 25b Dekker Gulvene forutsettes utført som betonggulv direkte på grunnen. Konstruksjonene bygges opp med et kapillærbrytende pukklag, isolasjon av ekspandert polystyren, dampsperre og armert betongdekke. Tykkelsen på betongdekket tilpasses vannbåren gulvvarme. Overflate stålglattes som underlag for banebelegg. Våtrom avrettes med fall mot sluk. I teknisk rom legges flytende gulv som utføres med 80 mm nettarmert betongplate på et lag av 50 mm hard mineralullplate. 72 Veier og plasser Prosjektet inkluderer veier og parkeringsplasser som vist på situasjonsplan Vei mot nordvest nærmest idrettsanlegget skjærer godt inn i terrenget. Her må det fjernes mye masse, samt settes opp en solid støttemur. Dette medfører en betydelig merkostnad for prosjektet. Veier og parkering bygges opp med forsterkningslag av sprengsteinsmasser i tykkelse 0,2 0,5 m, evt med filterduk mot underliggende masser ved behov. Videre legges et bærelag av pukk i tykkelse 0,15 0,2 m avrettet med finere masse på toppen. Slitelag av 50 mm asfalt. I gangsoner fra parkering til innganger er det lagt til grunn at det blir belegningsstein av betong. Avgrensing av parkering mot plen og gangsoner utføres med kantstein av granitt. Mellom gangsoner og terreng blir overgangene også markert med kantstein. Rundt bygningen er det tatt med treterrasser utlagt på tilfarere på avrettet pukklag. Det er tatt med plen mellom parkering og gangvei langs hovedvei. Opparbeidelse av gangvei langs hovedvei er ikke med i forprosjektet. 22

23 KOSTNADER RIB Alternativ 1 20 Generelt Kr , 21 Grunn og fundamenter Kr , 22 Bæresystem Kr , 25 Dekker Kr , 72 Veier og plasser Kr , Sum Kr , Alternativ 2 20 Generelt Kr , 21 Grunn og fundamenter Kr , 22 Bæresystem Kr , 25 Dekker Kr , 72 Veier og plasser Kr , Sum Kr , Alternativ 3 20 Generelt Kr , 21 Grunn og fundamenter Kr , 22 Bæresystem Kr , 25 Dekker Kr , 72 Veier og plasser Kr , Sum Kr , 23

24 KAPITTEL 3 VVS TEKNISKE ANLEGG 30 GENERELT 31 SANITÆRANLEGG 32 VARMEANLEGG 33 BRANNSLUKKEANLEGG 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG 37 LUFTKJØLEANLEGG 38 HJELPEARBEIDER FOR VVS KOSTNADSOPPSTILLING VVS 24

25 30 VVS GENERELT Basis for prosjektet er Tegningsunderlag fra Arkitektkontoret STREKEN A/S, som viser plan og snitt samt situasjonsplan. Avklaringer gitt i prosjekteringsmøtereferater. Egne notater vedrørende arealer, dimensjonering etc. Orientering Bygget skal tilfredsstille alle gjeldende krav til miljø og energibruk. Det blir eget rom for ventilasjonsaggregat og varmesentral. Energiforsyningen tenkes løst ved hjelp av vannbåren varmeanlegg med 1 stk luft-/vann-varmepumpe, og spisslastdekning med elektrokjel i første omgang, men forberedt på å tilknytte seg et eventuelt fjernvarmeanlegg på sikt. Tilknytninger til kommunale VA-anlegg er avtalt med teknisk avdeling i Midsund Kommune. Situasjonsplan viser anslutningspunkt. VVS-anleggene planlegges med moderne standard, og etter gjeldende retningslinjer for sikkerhet og energifleksibilitet. Utstyr må i stor grad tilpasses husets bruk, og må bestemmes i nært samarbeide med arkitekt. Lover forskrifter og standarder VVS-installasjonene skal planlegges i samsvar med gjeldende utgave av offentlige lover og forskrifter. VVS-anleggene skal tilfredsstille krav og intensjoner i NS 3420, og standardens tekniske bestemmelser og veiledning legges til grunn for videre planlegging og prosjektering. De klimatekniske installasjonene skal, foruten å oppfylle kravene i de gjeldende byggeforskriftene (fra ), også oppfylle kravene i melding HO 2/93 (fra Statens bygningstekniske etat, normal materialbruk). ROMKRAV Ventilasjons- og temperaturkrav. Det benyttes luftmengde som beregnes ut fra emisjonstall og personbelastning i de forskjellige rom. De større fellesarealene ventileres med m 3 /h pr. m 2, noe som gir god standard til disse arealene. Tilluften tilføres primært via tilluftsrister i vegger, samt takventiler. I arealer med stor takhøyde benyttes prinsippet med fortrengningsventilasjon. Krav til alle rom skal minimum tilfredsstille krav angitt i REN, 3. utgave fra Det regnes med minimum vintertemperatur i rommene på 21 C, og antatt maks. operativ sommertemperatur på 26 C som kan overskrides 50 timer i året. Temperatur vann i varmeanlegget: Tur/Retur = 35/25 ºC (tilpasset rasjonell varmepumpedrift og gulvvarme som primærfunksjon). Dimensjonerende uteluftstemperatur vinter = -10 ºC. 25

26 31 SANITÆRANLEGG Under dette kapittel inngår både innvendig og utvendig sanitæranlegg. Nytt vanninnlegg legges inn til renholdsrom i 1. etasje. Det legges en vannledning med dimensjon på minimum DN 32. Derfra legges distribusjonsnett for vann til alle sanitære installasjoner. Spillvannsledninger legges med selvfall til kommunal ledning i tomtegrense. Overvannsledning legges i samme grøft som spillvann og inn på kommunal ledning i tomtegrense. Det benyttes plastmateriale for alle rør i grunnen. Det forutsettes god teknisk standard, med varmt og kaldtvannsledninger i kobber eller rustfritt, syrefast stål, og opplegg etter rør i rør- systemet inne i vegger, samt åpne hovedledninger i korridorhimlinger. Sanitærutstyr utføres som standard i rustfritt stål eller hvitt sanitærporselen. WC-stoler forutsettes installert i vegghengt utførelse for enklere renhold. Innvendige opplegg og slag forutsettes utført i støpejern, MA-rør. Medtatt utstyr er vist på arkitekttegninger og kan oppsummeres slik: 9 stk servanter, 1 stk hc-servant, 9 stk toaletter (vegghengte), 1 stk hc-toalett, 1 stk kjøkkenbeslag med kum, 1 stk dusj, 3 stk sluker, 2 stk innvendige slangekraner, 2 stk utvendige slangekraner, 1 stk lo-kasse, 1 stk skyllekar, 2 stk utslagsvasker og 2 stk brannskap. I tillegg er det medregnet vann- og avløpstilknytning til oppvaskmaskin. For å ivareta varmtvannsforsyningen, skal det medtas sentralvarmtvannsbereder dimensjonert for å dekke byggets varmtvannsbehov. Det er foreløpig beregnet at bygget trenger ca 300 liter beredervolum. Angitt beredervolum må oppfattes som veiledende og fastsettes endelig under detaljprosjekteringen. Energi til oppvarming av varmtvann skal hentes fra varmeanlegget, varmtvannsberederne skal i tillegg ha elektriske kolber for sommerdrift og for sikring av anlegget mot oppvekst av legionella. Distrubusjonsnettet for varmtvann skal være utstyrt med selvregulerende elektrisk varmekabel. Forbruksvannet forvarmes til ca 30 C av varmepumpe. 26

27 32 VARMEANLEGG Barnehagebygget forutsettes oppvarmet med vannbåren varme. Dette med referanse til myndighetskrav om bruk av alternative energikilder. Anlegget dimensjoneres for lavtemperatur varme, tilpasset varmepumpedrift. Bygget er mekanisk ventilert og har 2 stk ventilasjonsaggregat med gjenvinning og batteri for vannbåren varme. Oppvarmingen baseres på en luft-/vann varmepumpe, med spisslastdekning og 100 % effektdekning av el. kjel. Kjelen er kombinert akkumulator for varmepumpen. Mulighet for anslutning av fjernvarme eller annen oppvarming (gass). Varmebehov for vannbasert varmeanlegg er foreløpig beregnet til ca 30 kw. Det angitte effektbehovet må oppfattes som veiledende og fastsettes endelig under detaljprosjekteringen. Varmepumpens størrelse beregnes ut fra størst mulig dekning av energiforbruk over året, med minst mulig effekt, og varmepumpens effekt er foreløpig kalkulert til 20 kw. Dette gir relativt gunstige driftsbetingelser for varmepumpen i hele fyringssesongen, og kan overslagsmessig dekke ca. 90 % av energibehovet for oppvarming av bygget. Det medtas komplette gulvvarmeinstallasjoner i de fleste arealer i bygget, og disse styres av termostatiske ventiler som kobles opp mot husets programmerte regulatorer. Rør til varmeanlegget skal søkes ført i angitte sjakter, eller doble vegger der disse forefinnes, og er dertil hensiktsmessig plassert. Rørfordelere leveres som ferdige skap for innfelling i vegg. Styringsmessig skal varmeanlegget for bygget være ett system med sentralt utekompensert temperaturstyring. Ledningsnett Det benyttes systemrør med pressfittings i galv. utførelse for ledninger fra varmepumpen, akkumulator osv. Plastrør uten skjøter legges som sløyfer i gulv. Armatur Alle hovedkurser, opplegg og apparater forsynes med nødvendige stenge- og innreguleringsventiler. Trykkstyrte innreguleringsventiler leveres med måleuttak. Filter og mikrobobleutskillere medtas i rørsystemene. Utstyr Valgte utførelse og funksjon tilsier at vi i beskjeden grad har synlig utstyr i rommene. Varmepumpe (utv. plassert), akkumulatortank, pumper etc er visuelle komponenter. Varmepumpen plasseres utvendig slik at avkastluft fra bygget kan bidra til sirkulert luft over maskinen. Varmeanlegget skal være koblet på en slik måte at varmepumpen gis best mulig driftsbetingelser. Varmeanlegget utstyres med automatikk for utekompensert varmestyring. Hovedpumpe for varmeanlegget leveres som trykkstyrt pumpe. Varmepumpekrets har pumpe for konstant vannmengde. Komplett trykkekspansjonsanlegg og all øvrig utrustning for forskriftsmessig drift av anlegget medtas. Varmeveksler skiller sirkulert vann-/glycolblanding, tur-retur varmepumpe og innvendig mengdestyrt vannkrets. All utrustning og funksjoner i de tekniske rommene skal kunne tilkobles SD-anlegg for styring og overvåking. Varmepumpeinstallasjonen er inntjent på 5 7 år. 27

28 33 BRANNSLOKKEANLEGG 33.1 Sprinkleranlegg Det forutsettes ikke installert automatisk brannslokkeanlegg (sprinkler) Manuelt slokkeutstyr Bygget utrustes med 2 stk brannposter med maks 30 m ¾ slange for full dekning av alle arealer. Brannslangene plasseres sentralt, men så nært rømningsveier som praktisk mulig. Alle brannposter markeres med selvlysende plogskilt. I tillegg utstyres alle tekniske rom med 6 kg håndslokkeapparater Røykventilering For allmenn røykventilering av bygget benyttes luftbehandlingsanlegget. Aggregatet går helt til røykdetektorer i inntakskanalene indikerer røyk. Ved røykdetekteksjon i aggregat stopper alle aggregatviftene. 28

29 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Foreløpig beregnet total luftmengde: Ca m³/h. Anlegget består av to system med aggregat plassert i eget rom. Aggregatet skal ha luftinntak skjermet for solbelastning. Avkast skal slippes over varmepumpen. Aggregatet er fullt dimensjonert med nødvendig reservekapasitet, og er utstyrt med best mulig varmegjenvinningssystem. For å optimalisere driftsøkonomien forutsettes gode kanaldimensjoner som kan sikre lave trykkfall i kanalanlegget og i aggregat, samt mengderegulerte vifter som muliggjør variabel luftmengde, og dermed behovstilpasset ventilasjon i aktuelle områder. Aggregatene utstyres med varmebatteri for å kunne utnytte den sentrale varmepumpens evne til å avgi kjølekapasitet i sommerhalvåret. Dette ligger som en sekundær funksjon i systemet som forutsettes driftet for oppvarming av byggets tilførte friskluftsmengde. For øvrig er aggregatene bestående av spjeld, filter, roterende varmegjenvinner, til- og fratrekksvifter. 37 LUFTKJØLEANLEGG Det legges til rette for å kunne benytte varmepumpen som kjølemaskin. Funksjonen vil ikke være dimensjonerende for varmepumpeinstallasjonen, men kun et resultat av enkel tilretteleggelse for muligheter til økt komfort inne på varme dager. 38 HJELPEARBEIDER FOR VVS INSTALLASJONER For å muliggjøre installasjon av de VVS-tekniske anlegg, er det nødvendig at bygnings-entreprenøren utfører diverse tilpasninger av bygningsmessige konstruksjoner i bygget, samt bidrar til de tekniske entrepriser med gravearbeider, kummer, sjauing av tungt utstyr, utmåling, riggfasiliteter etc. Hjelpearbeidene for VVS-entreprisene omfatter bl.a: Rigg og drift, inkl. lager/verksted, tilgang til spise- og vaske-/garderoberom (stillaser og heiser, byggeplasstrøm mv.) Drensledninger Utvendige arbeider med kummer og grøfter Overvanns- og spillvannsanlegg Utsparinger, kjerneboringer, hulltakinger Diverse tilpasninger av veggkledninger, gulvbelegg/veggbelegg, maling etc, i forbindelse med montasje av VVStekniske komponenter Kostnadene er vurdert ut fra nøkkeltall/erfaringstall fra tidligere prosjekter, og med justering ut fra kjennskap til dagens prisnivå. 29

30 KOSTNADSOVERSLAG 31 Sanitæranlegg Kr , 32 Varmeanlegg Kr , 33 Brannslokkeanlegg Kr inkl. 31 Røranlegg, sum Kr , 36 Luftbehandlingsanlegg Kr , VVS-anlegg Kr , 38 Hjelpearbeider for vvs-installasjoner Kr , Anmerkning: Pos. 31 inkluderer uttrekksledninger til tomtegrense KOSTNADER Alternativ 2 tillegg Kr , Alternativ 3 tillegg Kr , NB! Tillegg i forhold til alternativ 1 30

31 KAPTITTEL 4 EL-KRAFT INSTALLASJONER 40 GENERELT 41 BASISINSTALLASJONER 42 HØYSPENT FORSYNING 43 LAVSPENT FORSYNING 44 LYS 45 ELVARME 46 RESERVEKRAFT 31

32 32

33 P:\ Midsund barnehage\dokumenter\ forprosjekt-r0.doc 33

34 P:\ Midsund barnehage\dokumenter\ forprosjekt-r0.doc 34

35 P:\ Midsund barnehage\dokumenter\ forprosjekt-r0.doc 35

36 P:\ Midsund barnehage\dokumenter\ forprosjekt-r0.doc 36

37 P:\ Midsund barnehage\dokumenter\ forprosjekt-r0.doc 37

38 KAPTITTEL 5 TELE OG AUTOMATISERING 51 BASISINSTALLASJONER 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON 53 TELEFONI 54 ALARM- OG SIGNALANLEGG 55 LYD OG BILDE 56 AUTOMATISERING 38

39 P:\ Midsund barnehage\dokumenter\ forprosjekt-r0.doc 39

40 P:\ Midsund barnehage\dokumenter\ forprosjekt-r0.doc 40

41 P:\ Midsund barnehage\dokumenter\ forprosjekt-r0.doc 41

42 KAPTITTEL 6 ANDRE INSTALLASJONER 61 RESERVEKRAFTANLEGG KOSTNADSOPPSTILLING RIE KAPTITTEL 7 UTENDØRSANLEGG 74 UTENDØRS ELKRAFT RIE 75 UTENDØRS TELE OG AUTOMATISERING RIE 76 VEIER OG PLASSER RIB 42