Karbondioksid, CO 2 et enkelt og luftig molekyl, men med stor politisk tyngde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karbondioksid, CO 2 et enkelt og luftig molekyl, men med stor politisk tyngde"

Transkript

1 Karbondioksid, C 2 et enkelt og luftig molekyl, men med stor politisk tyngde Karbondioksid er et av naturens mest sentrale molekyler. Langt på vei kan vi si at for livet på jorden er C 2 et slags alfa og omega; begynnelsen og slutten. Med solenergien, C 2 og 2 som utgangspunkt danner plantene energirike karbohydrater. Samtidig avgis oksygen ( 2 ). Energien i plantene driver i neste rekke livsprosessene i dyreriket, prosesser som forbruker 2 og avgir 2 og C 2. Vann og karbondioksid er også i alt vesentlig utgangsstoffene ved oppbyggingen av organismene og de endelige sluttproduktene ved nedbrytingen og forråtnelsen. For hundrevis av millioner år siden dominerte karbondioksid jordens atmosfære med et trykk på kanskje 10 bar (ca. 10 atm.). Mesteparten av dette er nå avleiret som karbonater og i kull- og oljereservoarer slik at i dag er innholdet i atmosfæren bare 3 4 deler per (0,033 % eller 330 ppm). adde denne utviklingen fortsatt ville alt liv på jorden en gang ta slutt på grunn av mangel på C 2. Men i dag ser det ut til at C 2 -mengden i atmosfæren igjen øker med ca.1 ppm/p.å, og at dette, i alle fall for en del, skyldes menneskelige aktiviteter. Det faktum at C 2 er en såkalt drivhus gass og at det er en sammenheng mellom mengden av denne gassen i atmosfæren og den såkalte globale temperatur har gitt molekylet dets politiske tyngde. Karbondioksid ble først studert av den skotske kjemiker Joseph Black ( ) som fremstilte forbindelsen fra kalsiumkarbonat og kalte gassen for fixed air (bundet luft). Senere viste den franske kjemikeren Antoine Lavoisier ( ) at molekylet bestod av karbon og oksygen. Ved vanlig trykk og temperatur er C 2 en fargeløs gass uten lukt, men med en svak syrlig smak. Dette skyldes at når C 2 løses i vann dannes karbonsyren 2 C 3. Gassen er ca. 1,5 ganger tyngre enn luft, og dette kan som vi skal se, få katastrofale følger. MLEKYLET Karbondioksid består, som navnet forteller, av et karbonatom og to oksygenatomer. Siden oksygenatomet er mer elektronegativt enn karbonatomet, vil elektronene i bindingen mellom oksygen og karbon være forskjøvet noe i retning av oksygenatomet. Likevel har C 2 ikke noe permanent elektrisk dipolmoment. Det betyr at det elektriske moment i de to bindingene opphever hverandre, og det betyr igjen at molekylet er lineært. Med en Lewis struktur kan molekylet framstilles slik: Eller rett og slett: =C=. Bindingsmodellen forklarer også hvorfor dette molekylet er lineært. Målinger viser at avstanden mellom C- og -atomene er 121 pm (1,21 Å.) Selv om C 2 -molekylet ikke har noe permanent dipolmoment har det likevel et varierende (fluktuerende) dipolmoment fordi atomene ikke ligger i ro, men beveger seg i forhold til hverandre. Når svingningene fører til at oksygenatomene ikke ligger symmetrisk i forhold til karbonatomet, eller molekylet blir vinklet vil molekylet ha et elektrisk moment og kan dermed både absorbere og avgi elektromagnetisk stråling. En del av den stråling som absorberes og avgis på denne måten ligger i det infrarøde området (varmestråling) og det er dette som gjør C 2 til en såkalt drivhusgass, om enn i mindre grad enn metan (C 4 ) og spesielt vanndamp.

2 TILSTANDSFRMER C 2 -molekylet er rimelig fornøyd med sin elektronstruktur og er derfor ikke særlig reaktivt. Det er heller ikke sterke tiltrekkende krefter mellom C 2 -molekylene innbyrdes. Derfor er karbondioksid en gass ved vanlig trykk og temperatur. Ved riktig lave temperaturer eller ved høye trykk kan forbindelsen likevel eksistere både som væske og fast stoff. Dette fremgår av fasediagrammet til venstre. Vi ser at ved trykk på 1 atm. og 25 o C (298,15 K) er C 2 en gass, men senker vi temperaturen til 103,45 o C (194,7 K) går gassen over i fast form uten først å kondensere til væske. Først ved trykk over 5,11 atm. er væsketilstanden mulig. For å få væskeform ved 25 o C må vi opp i et trykk på 67 atm. Det er i denne tilstanden C 2 befinner seg når vi får den levert i stålsylindere. Åpner vi ventilen i en slik beholder strømmer karbondioksid ut fra et trykk på over 67 atm. til et trykk på 1 atm. Resultatet er en kraftig utvidelse som fører til en så sterk avkjøling at - gassen går over i fast form; C 2 - sne. Når C 2 kondenseres til fast form ved meget lave temperaturer skyldes det at de negative oksygenatomene i ett molekyl trekkes til de positive karbonatomene. Dette fører til to forskjellige faste strukturer; en parallell form og en T-form. Den parallelle formen er noe mer stabil enn T-formen. BRUK Karbondioksid har en lang rekke bruksområder, og på listen over de kjemikalier som fremstilles i størst mengde for bruk i samfunnet er C 2 nr. 22. Mest kjent er kanskje anvendelsen som middel til brannslukking og som kjølemiddel. I begge tilfeller sørger C 2 for en avkjøling og en inert atmosfære som hindrer tilgang på oksygen. Gassen brukes også til å blåse opp flåter, til luftpistoler og luftgeværer og i drikkevarer som brus og selters. (I brus og selters er gassen presset på under et trykk på 2 5 atm, og det er løst 1, mol/l.) Nyere bruksområder anvender C 2 i superkritisk tilstand, dvs. ved en temperatur som er over 32,05 o C (304,2 K) og ved trykk på for eksempel 200 atm. I denne tilstanden anvendes C 2 i kromatografisk teknikk, som et miljøvennlig løsemiddel som kan erstatte aceton, metanol og toluen etc. i industrien. Til forskjell fra disse løsemidlene forsvinner C 2 umiddelbart som gass når trykket senkes, uten å etterlate seg rester. C 2 er derfor velegnet i matvareindustrien 1 og brukes bl.a. til fjerning av caffein fra kaffe. I farmasøytisk industri kan superkritisk C 2 brukes for deponering av medikamenter i porene på polymere som så kan plasseres i de organer der medikamentet skal virke selektivt. Siden superkritisk C 2 ikke har noen overflatespenning, kan dette løsemiddelet væte alle slags overflater. Det er derfor velegnet til å legge tynne lag av stoffer, for eksempel metallbelegg på kjeramer og andre overflater (1µm tykt), og brukes også for å fjerne fotoresistante stoffer fra silikonchips. Det finnes høytrykks vaskemaskiner der C 2 brukes som vaskemiddel. Endelig har C 2 -lasere et stort potensiale som skjæreredskaper idet de kan kjøres med en bølgelengde på 10 mikron som vil absorberes av de fleste materialer. Nesten alt kan skjæres på denne måten idet laseren kan fokuseres til å gi opp til 1 gigawatt per cm 2. Slike lasere er også nyttige som kirurgiske instrumenter ved at kuttingen skjer uten blødning, og de benyttes allerede i stor utstrekning som kosmetiske instrumenter. 1 C&EN December 18, 2000, 34. Karbondioksid 2

3 KJEMIEN Når muskler arbeider frigjøres C 2 som må føres bort med blodet og skilles ut i lungene. Det er C 2 - innholdet i blodet som stimulerer åndedrettet. Derfor blandes 2 med C 2 ved tilførsel av luft under anestesi. gså ved forråtnelse og ved gjæringsprosesser dannes det store mengder karbondioksid. Siden konsentrasjonen i atmosfæren er så lav er det ikke praktisk å fremstille denne gassen direkte fra luften. Derfor er det vanlig i laboratoriet å lage C 2 ved å sette syre til et karbonat: Na 2 C 3 + 2Cl => 2NaCl C 2 Forbindelsen dannes også ved industriell produksjon av ammoniakk: C => C er går hydrogengassen videre til ammoniakkproduksjonen, mens C 2 for eksempel kan brukes i produksjon av urinstoff: C(N 2 ) 2 som igjen benyttes i plastproduksjon og til kunstgjødsel. Karbondioksid brukes også til fremstilling av Na 2 C (vaske soda), NaC 3 (bakepulver) og enkelte andre karbonater. Ved 20 o C løses 0,9 volumdeler karbondioksid i en volumdel vann under dannelse av den meget svake syren 2 C 3 (karbonsyre) ved at C 2 kan opptre som en Lewissyre og reagere med vann, som er en Lewisbase: C + C - C 2 C 3 er foreligger det flere likevekter: 1. C 2 (g) => C 2 (aq) 2. C 2 (aq) + 2 => 2 C 3. (Ca. 1 % av den løste C 2 foreligger som 2 C 3 ). Karbonsyren dissosierer i to trinn: 3. 2 C C 3 4. C C 3 2 Ka 1 = Ka 2 = I sjøvann vil C 3 2 -ionene reagere med kationer, og siden de fleste karbonater er meget lite løslige i vann, vil for eksempel CaC 3 og MgC 3 felles ut. Løslighetsproduktene for disse saltene er henholdsvis og M 2. Enorme mengder av CaC 3 og dolomitt (en blanding av magnesium og kalsiun karbonat) er gjennom millioner av år blitt avleiret på denne måten og dermed minsket den opprinnelige høye konsentrasjon av C 2 i atmosfæren. Vi finner også kalsiumkarbonat i marmor, kalk, koralrev, perler og skjell. Karbondioksid 3

4 Men selv om karbonater er lite løslig i rent vann, er de som nevnt lett løslig i syrer: 5. CaC => Ca 2+ (aq) + 2 C 3 (aq) 2 C 3 (aq) vil her inngå i likevektene 2 og 1 med avgivelse av C 2 (g) som resultat. Vi ser av likevekt 5 at det er surhetsgraden, dvs konsentrasjonen av + -ioner i vannet (p) som avgjør i hvilken grad kalsiumkarbonat vil felles ut eller løses. Faktisk har sur nedbør ført til dannelsen av enorme dryppstenhuler (Enkelte flere titalls kilometer lange. Madagaskar). I hovedsak inngår følgende likevekter: 6. C 2 (aq) + 2 (l) + CaC 3 (s) Ca 2+ (aq) + 2C 3 (aq) Dette skjer i flere trinn: 7. CaC 3 (s) Ca 2+ (aq) + C 3 2 (aq) 8. C 2 (aq) + 2 (l) 2 C 3 (aq) 9. 2 C 3 (aq) + C 3 2 (aq) 2C 3 (aq) Når surt vann trenger ned i undergrunnen der det finnes avleiringer av kalsiumkarbonat har vi: (aq) + CaC 3 (s) Ca 2+ + C 3 Inne i hulrommene, som dannes ved at kalsiumkarbonaten løses opp og føres bort med vannet, dannes det ofte stalakitter (istapplignende avleiringer av CaC 3 som henger ned fra taket i hulene) og stalagnitter (tilsvarende formasjoner som står opp fra gulvet). Noen mener at det er fordampningen av vann som fører til dannelsen av stalakitter og stalagnitter, men inne i slike huler er det 100 % fuktighet slik at denne forklaringen er uholdbar. En mer rimelig forklaring er at regnvannet mister litt C 2 inne i hulen og dermed blir mindre surt slik at CaC 3 felles ut. Når regnvannet, som er mettet med CaC 3, drypper ned på gulvet fortsetter tapet av C 2 og stalagnitten bygges opp. Det er således C 2 konsentrasjonen inne i hulen som avgjør om det bare blir en hule eller om stalakitter og stalgnitter vil dannes. Dette er langsomme prosesser og stalakitter gror med en hastighet på ca. 0,2 mm per år. I sur nedbør finnes det også oksider av svovel som gir dannelse av 2 S 3 og 2 S 4. Slik nedbør er skyld i store skader på bygninger og kunstverk som inneholder CaC 3. Dette forsøker man nå å hindre ved å behandle statuer og bygninger med en blanding av Ba() 2 og urinstoff ((N 2 ) 2 C). Denne blandingen trekker inn i den porøse kalken i statuene der urinstoffet gradvis dekomponerer: 11. (N 2 ) 2 C(aq) + 2 2N 3 (aq) + C 2 (aq) Den frigjorte karbondioksiden reagerer med bariumhydroksidet og danner bariumkarbonat som er langt mindre løslig enn CaC 3. (Ksp = M 2 ). Bariumsulfat, som dannes av svovelsyren i regnvannet er enda mindre løslig: 12. 2BaC 3 (s) S 4 2 BaS 4 (s) + 2C 2 (g) (Ksp =10 10 M 2 ). Som nevnt ovenfor består koraller for en stor del av CaC 3, og store deler av havbunnen er dekket av slike. Men på en dybde av 450 meter går det en skarp grense, ofte kalt snelinjen. Nedenfor den finnes ikke slike avsetninger. Årsaken er at ved økende dybde øker trykket og dermed øker også løseligheten av C 2 slik at likning 13 forskyves mot venstre: Karbondioksid 4

5 13. CaC 3 (aq) CaC 3 (s) + 2 C 3 (aq) 2 (l) + C 2 (aq) Enda en pussig effekt av karbondioksidlikevekter er at i riktig varmt klima kan eggeskall fra høns bli meget tynne. Dette skyldes at høns, som ikke kan svette, må pese for å kvitte seg med varme og dermed mister de også mer C 2. Sammenhengen illustreres av likningene nedenfor: 14. C 2 (g) + 2 (blod) 2 C 3 (blod) C 3 (blod) + (blod) + C 3 (blod) 16. C 3 (blod) + (blod) + C 3 2 (blod) 17. C 3 2 (blod) + Ca + (blod) CaC 3 (eggeskall) Når C 2 (g) avtar og likevekten 14 forskyves mot venstre forskyves i tur og orden også likevektene 15, 16 og 17 mot venstre med tynne eggskall som resultat. Problemet løses ved å gi hønsene C 2 -rikt drikkevann. (selters?) Karbondioksid er ikke giftig, men kan heller ikke underholde forbrenningen i kroppen. Innånding av store mengder C 2 kan derfor føre til kvelning. m morgenen, torsdag 21 august 1986, opplevde en ung gjeter som vendte tilbake til sin landsby i nærheten av innsjøen Lake Nyos i Camerun et skremmende og uvirkelig syn. veralt lå døde dyr og både ute og inne i husene lå mennesker tilsynelatende sovende. ver1700 mennesker og alle dyr i et området omkring sjøen var omkommet. Noe lignende hadde faktisk hendt to år tidligere (nesten på dagen) ved en annen innsjø, Lake Monoum, i Camerun der 37 mennesker omkom. Årsaken til ulykken viste seg etter hvert å stamme fra at Lake Nyos, som er 210 m dyp, er dannet over et ca. 500 år gammelt krater. Sjøen får tilførsel av vann mettet med C 2 fra dyp vulkansk aktivitet, og dette vannet flyter inn i sjøen og danner et bunnlag med høye konsentrasjoner av C 2 på grunn av det høye trykket. Både i Lake Nyos og i Lake Monoum er det liten utveksling mellom bunnvann og overflatevann, og dette forholdet er stabilt inntil det skjer et lite jordskjelv, et jordras, eller en storm på overflaten som fører til en utveksling av overflatevann og bunnvann. Så snart vann mettet med C 2 kommer opp i et lavere trykk, bruser gassen ut og skaper en stadig sterkere oppstrøm som trekker mer C 2 -rikt vann med seg. Til slutt skjer et nesten eksplosivt utbrudd som i dette tilfellet sendte en vannsøyle 80 meter til værs og fylt luften med C 2. Siden C 2 er tyngre enn luft bredte den seg utover og flommet med en hastighet på 70 km/time nedover dalstrøkene til landsbyene mer enn 20 km borte der den kvalte alt dyreliv. Siden har forskere fra hele verden forsøkt å sikre nye utbrudd og det arbeides med planer om en kontrollert avgassing. Likevel vil antageligvis Lake Nyos slå til igjen ettersom den i dag er beregnet til å inneholde C 2 svarende til 0,4 km 3, mens den i 1986-utbruddet bare hadde 0,17 km 3. Tusener av liv er fortsatt i fare. 2 Det finnes også faremomenter av mindre omfang, men skremmende nok. Ved minst ett tilfelle ble mannskapet på et fly nesten kvalt ved at C 2 lekket ut fra tørris brukt som kjølemiddel for varer i flyets lasterom 3. Kanskje er C 2 også å bebreide for den aller største katastrofen i jordens historie. Paleontologiske undersøkelser tyder nemlig på at for 250 millioner år siden (Permtiden) døde relativt plutselig 95 % av alle landbaserte dyrearter. Årsaken til dette er fortsatt ukjent, men enkelte forskere mener at årsaken kan ha vært det som kalles selters døden. Bakgrunnen for teorien er at det er funnet et sedimentært lag fullt av kalsiumkarbonatkrystaller dannet ved utfellingen av kalsiumkarbonat fra et hav med høy C 2 konsentrasjon. 2 Sci.Am. July s: 80. Nature 409.(Feb.2001) s: New sci. 16 june 2001, 16. Karbondioksid 5

6 I Permtiden fantes det bare ett landområde og ett sammenhengende hav. Den gang eksisterte det ikke is ved polene. avet var mer stillestående slik at forråtnelse og eventuelt vulkansk aktivitet kunne føre til høy C 2 konsentrasjon i dypere vannlag på grunn av det høye trykket der. Da jorden gikk inn i en kjøligere periode og polisen ble dannet, kan havstrømmene ha endret seg slik at bunnvannet ble hevet, eller undersjøiske ras, jordskjelv og vulkanutbrudd kan ha ført til at en C 2 -eksplosjonen kunne finne sted slik som i Lake Nyos. I dag dannes ikke slike høye konsentrasjoner av C 2 fordi havstrømmene som skyldes avkjølingen ved polene og oppvarmingen ved ekvator sørger for at bunnvann kommer til overflaten slik at havets C 2 er nærmere i likevekt med C 2 i atmosfæren. Likevel dukker dette perspektivet opp i tankene når en leser om planene med å deponere millioner tonn C 2 på store havdyp. Drivhusgasser absorberer og emiterer varmestråling Jorden Varmestråling fra Jorden Stråling fra Solen DRIVUSGASSEN Det som har gjort karbondioksid til et politisk viktig molekyl er dens egenskap som såkalt drivhusgass. Andre gasser som metan og vanndamp har den samme egenskap i enda større grad, og til sammen sørger disse gassene for at vi på jordoverflaten har en forholdsvis behagelig gjennomsnitts temperatur på +15 o C i stedet for 18 o C. Effekten er illustrert på figuren. At særlig vanndamp har en sterk drivhus effekt merker vi lett på forskjell i temperatur på en klar eller en overskyet vinterdag. Det antas at ca. 20 % av solstråleenergien absorberes av skyer og gasser i atmosfæren. Ca. 50 % absorberes av jordoverflaten, mens 30 % reflekteres tilbake til verdensrommet.. På grunn av oppvarmingen av jordoverflaten sender denne ut langbølget varmestråling (infrarød stråling) som delvis vil absorberes av drivhusgassene og sørge for at vi har en forholdsvis lun varmekappe omkring jordkloden. Den første som pekte på at C 2 hadde denne effekten var kanskje den svenske kjemikeren Svante Arrhenius som i 1896 skrev en avhandling om nettopp dette. Men også den amerikanske geologen Thomas Camberlin pekte i 1899 på at C 2 i atmosfæren kunne ha betydning for temperaturen på jorden. Siden da er det utført en enorm mengde forskning for å klargjøre hvor bestemmende atmosfærens C 2 -innhold er for klimaet på jorden. Ut fra studier av luftbobler i is som er tusenvis av år gammel prøver en å finne svar på hvordan C 2 -innholdet i atmosfæren har variert bakover i tiden. Det er imidlertid knyttet store metodiske problemer til disse studiene som dermed innebærer en viss usikkerhet. Resultatene er heller ikke helt i på linje med det man finner gjennom en annen metode for måling av hvordan atmosfærisk C 2 har variert bakover i tiden. Det viser seg nemlig at bladene fra trær og planter har porer (stomata) som er viktige for fotosyntesen og at det relative antall slike stomata i bladene varierer med C 2 -innholdet i luften. Ved å studere fossile blader kan en på denne måten finne spor etter hva C 2 -konsentrasjonen var på den tiden bladene var levende 4. Disse studiene antyder at det gjennom historien har skjedd flere store og raske variasjoner i C 2 -konsentrasjonen i atmosfæren. Disse passer imidlertid ikke godt overens med studiene fra fossil is. Dette gjør det vanskelig om man forsøker å beregne temperaturvariasjoner med utgangspunkt i variasjonene av C 2 i atmosfæren. Imidlertid kan en gjennom studier av rester etter noen encellede marine organismer med kalkskall (foraminifera), som fins i sedimenter på havbunnen, få en pekepinn om temperaturvariasjonen. Man kan nemlig slutte noe om temperaturen den gang disse skallene ble dannet ut fra forholdet mellom oksygenisotopene 18 og 16 i skallene. 5 Resultatene fra slike studier viser heller ikke god overensstemmelse med beregninger av global oppvarming ut fra variasjoner av C 2 i atmosfæren, selv om nyere arbeider kan gjøre denne forskjellen mindre. Konklusjonen er at enten er C 2 ikke hovedfaktoren i klimaendringene i store deler av vår forhistorie, eller så er rekonstruksjonen av C 2 4 Chemistry & Industry (200), 24 jan NATURE 413, ct Karbondioksid 6

7 innholdet i atmosfæren ikke korrekt, eller det er feil i modellen som knytter sammen global temperatur og C 2 -innholdet i atmosfæren. Likevel ser det ut til at variasjoner i C 2 i atmosfæren faller sammen med kalde og varme perioder. Dette tyder på en klar sammenheng mellom atmosfærisk C 2 og temperatur, selv om det også må ha vært andre parametere med i dette bildet. En mulighet er faktisk at økningen i C 2 -konsentrasjonen kan være et resultat av en temperaturøkning, ikke årsaken 6. Det synes ikke å foreligge noen historiske analogier til en C 2 -indusert klimaendring, men mange eksempler på en klimaindusert variasjon av C 2. Data som går tilbake i tiden synes uten unntak å vise at temperaturøkningene kommer i forkant av C 2 økningen og at temperatursenkningen kommer før senkningen av C 2 i atmosfæren. Det kan tyde på at det er klimavariasjoner som driver C 2 -variasjonen, ikke omvendt. 7. For øyeblikket synes jorden å være inne i en av de kjølige periodene. 8 To ting er likevel sikkert: 1 C 2 absorberer varmestråling og er derfor en såkalt drivhusgass 2 C 2 konsentrasjonen i atmosfæren er økende Samtidig er to ting meget usikre: 1 vilken sammenheng og årsaksforhold det er mellom temperatur fluktuasjoner og C 2 konsentrasjonen i atmosfæren. 2 va det vil bety for livet på jorden om C 2 i atmosfæren øker og temperaturen stiger med 1 3 o C per 100 år fremover? Når det gjelder vegetasjonen synes den rimeligvis bare å ha glede av C 2 -økningen selv om det kan skje en endring i forholdet mellom artene 9. Sannsynligvis vil det virke mer fremmende på enkete arter enn andre 10. Millioner av satellittbilder over de siste 20 år viser at området mellom 40 og 70 grader nord er blitt 12 % grønnere. Grøntområdene er ikke utvidet, men tettere. Dette sees på som et utrykk for en høyere temperatur, men kan også være et resultat av økt atmosfærisk C 2 som jo plantene lever av. Ellers er det temperaturøkningen som er den største bekymringen, spesielt på grunn av en følgende stigning av havnivået. Dette vil skje ved at isen i breer og ved polene smelter, men mest på grunn av at vannet i havet utvider seg når det blir varmere. Det pekes også på negative følger for helsen på grunn av større utbredelse av visse sykdommer. Men en undersøkelse i London i perioden , der man studerte hvilken effekten temperatur, vind, regn, fuktighet og sol på dager med høy luftforurensing har for dødligheten hos mennesker over 50 år, viser noe annet. Der ble det funnet at dødligheten økte lineært med synkende temperatur når denne kom under 15 o C. Konklusjonen var at litt global oppvarming ville være av det gode! 11 BLIR DET VARMERE? Selv ikke dette synes det å være full enighet om, men mange (de fleste?) klimaforskere hevder at det i de siste hundre år har skjedd en global temperaturøkning på ca. 0,6 o C og at denne økningen vil bli større i de kommende hundre år 12. Andre klimatologer peker likevel på at til tross for at mange venter seg en gradvis temperaturstigning, kan det meget vel hende noe helt annet. 13 Enkelte hevder til og med at det ikke har skjedd noen påviselig global økning i temperaturten i de siste 50 år fordi feilmarginen i målingene er for store til å gi en sikker konklusjon. Temperaturmålinger fra satellitter (bekreftet av målinger fra ballonger) som måler temperaturen i de nederste 8 km av atmosfæren (troposfæren) viser ingen klar tendens i noen retning. Data som går 400 år tilbake i tiden synes å bekrefte at svingningene i temperaturen på jorden er korrelert med cykliske forandringer i solen, selv om målinger de siste 20 årene viser et avvik som kan skyldes at først nå er drivhuseffekten blitt så stor at den er påviselig. 6 Chemistry and Industry 24 jan NATURE, 392 (1998) 59 og 399 (1999) NATURE (2001) 411, NATURE (2002) vol 410/12, 809, SCIENCE(2001)vol 292, 36., og s SCIENCE (2001) 292, Environmental research NATURE. 413, 11/ Science july 23, 2000 s ). Karbondioksid 7

8 Noen har hevdet at isbreer og isen på polene smelter, mens andre hevder at dette ikke er noe generelt fenomen. Ser vi på teorien om at økningen kan knyttes til variasjoner i strålingen fra solen, ser vi at denne strålingen varierer med styrken på solens magnetfelt som har økt med 40 % siden 1964, og at strålingen fra solen har vært noe større (25 %) enn det FN s klimapanel har basert sine beregninger på 14. På en slik bakgrunn er det ikke uten videre lett å forstå den unyanserte skremselsinformasjonen vi daglig fores med gjennom aviser og politisk agitasjon. Det virker lite objektivt når det vises til klimarapporten fra FN der perspektivet gjøres dystert med spådommer om en sterk økning i temperatur og havnivå samt helsemessige katastrofer i tiden fremover. Det blir hevdet at temperaturen vil øke med 1,5 6 o C innen 2100 dersom ingenting blir gjort med C 2 -utslippene. Det fremsettes scenarier der tusener blir hjemløse pga. at havnivået økes, og enorme skader pga. stormer etc. Det vi hører mindre om er at en av verdens fremste klimatologer hevder at dommedagsprofetiene om værforandringer pga. global oppvarming er gale, 15 og at dette bare er den verste av de mange scenarioer som ble lansert. Kanskje er det slik som det hevdes i New Scientist 16 at drivhuseffekten er blitt så politisk at en objektiv diskusjon er vanskelig. Som alltid når politikk, forskning og penger blandes sammen har fagmiljøer lett for å miste troverdighet 17. ALT LEVENDE AVGIR C 2 TIL ATMSFÆREN Gjennom respirasjon avgir alt levende C 2, og siden det er mer biomasse under jordoverflaten enn det er over, er det et ikke ubetydelig utslipp vi snakker om. Mye av biomassen nede i bakken degraderes til humus som er meget stabile forbindelser som kan binde karbon i hundrevis av år. Jordkjemi er imidlertid ikke godt kjent og her trengs det mer grunnleggende forskning. Ellers er det vanskelig å tenke seg at utslippet av C 2 kan begrenses hvis en fortsatt ønsker å benytte kull, olje og gass som energikilder. Blant annet inneholder gassen som pumpes opp fra oljefeltene fra 9 % til 71 % C 2 (Natunafeltet i Sør-Kinahavet) og dette må fjernes før gassen kan selges (gassen må ha < 2,5%). I avisene skrives det ofte om C 2 -frie gasskraftverk", hvilket er meningsløst. Det som menes er gasskraftverk som ikke slipper ut C 2 til atmosfæren, men som deponerer C 2 på annen måte. Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres økonomisk. Derfor legges det i dag stor vekt på å finne slike løsninger, og det bevilges flere titalls millioner dollar til dette arbeidet i USA 18. gså Norge gir millioner til forskning om C 2 -fri gasskraft. 19 (NFR gir 30 millioner over tre år.). avet har alltid vært og er fremdeles det store reservoaret for karbondioksid. Men, bare ca. halvparten av den C 2 som i dag slippes ut i atmosfæren mener en blir absorbert av havet 20. Derfor har noen foreslått å gjødsle havet med jern for å øke algeveksten og dermed øke opptaket av C 2. Med tanke på at en ikke vet noe om hvilke ringvirkninger en slik gjødsling vil få 21, og med de erfaringer vi allerede har med ukontrollert algevekst, innebærer en slik metode antageligvis vesentlig større økologiske faremomenter enn C 2 i atmosfæren. En annen metode går ut på å pumpe C 2 gass ned på store havdyp der trykket er stort nok til å føre gassen over i fast eller superkritisk tilstand. Slik håper en på en lagring som kan være stabil i hundrevis eller tusenvis av år 22. På Sleipner feltet injiseres hvert år tonn C 2 i sandstenslag 1000 meter under havoverflaten. 23 er finnes nå ca 4 millioner tonn C 2 i en gigantisk boble med C 2 i superkritisk tilstand. (Deponeringen startet i 1996.) Likevel, så lenge det ikke er snakk om en 14 Aftenposten 20/4 15 TE TIMES. Tirsdag 20/ New Sci. 06 May Aftenposten 11/ C&EN (2000)18,66 19 Aftenposten 24/ NATURE (2001) vol 410, New Sci. 249, C&EN sept. 18, Nature. 411, Karbondioksid 8

9 absolutt sikker og permanent lagring vil slik deponering representere en permanent trussel ved jordskjelv, bevegelser i jordmassen eller endringer i havstrømmer (se Lake Nyos). m den C 2 -mengden som nå finnes på Sleipnerfeltet skulle komme til overflaten representerer den en gassboble på 2,24 km 3 som kan dekke 22,4 km 2 i en høyde på 100 meter! Siden vi vanskelig kan leve i en atmosfære der C 2 -innholdet er over 10 % vil en slik boble kvele alt liv i et område på over 200 km 2. I debatten om mulige farer ved C 2 -økningen i atmosfæren overses ofte en trussel som er langt større og umiddelbart mer faretruende, nemlig befolkningsøkningen. Fra 1900 med 1,6 milliarder mennesker regnes det med 9 milliarder i Samtidig øker energiforbruket per capita, og menneskets påvirkning på økosystemet øker eksponensielt. Behovet for mat vil føre til ensidig drift av jord og økning i bruk av kunstgjødsel. I 2050 vil tilførselen av nitrogengjødsel ha økt med 270 % og for fosfor med 240 %. Behovet for vann til vanning vil øke med 190 % (perioden ) Spredningen av pesticider vil øke med 270 % i forhold til dagens bruk. Innvirkningen på biomangfoldet av alt dette vil være uten sidestykke. 24 Det er mennesker det er for mye av, ikke C 2. Mars 2002, Arvid Mostad 24 Ecology & Evolution issue 109. Karbondioksid 9

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet?

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? Klimaendringer! Climate Change Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? 2Laa Sandefjord Videregående Skole Eirik Haraldsen Skjellerud, Hjalmar Andreas Fredriksen, Anette

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU Strømmen

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000. Klimaendringer Drivhuseffekten har alltid eksistert og er avgjørende for alt liv. Menneskelige aktiviteter har imidlertid forsterket drivhuseffekten, og det vil kunne gi endringer i klimaet på jorda. Utslipp

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Jon Walter Lundberg 06.02.2015 6.02 En rett sylinder av magnesium har disse målene: diameter 2, 471cm og høyde 5, 5cm. Sylindern veier(har massen) 46, 133g.

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Livsviktig vann. Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark. rolf.olaf.larsen@hydro.com

Livsviktig vann. Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark. rolf.olaf.larsen@hydro.com Livsviktig vann Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark rolf.olaf.larsen@hydro.com 1 Water chemistry in the big picture 2 Vannets kjemiske struktur Ikke-lineært, molekyl med tre atomer Polarisert molekyl

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

1 Klima og klimaendring

1 Klima og klimaendring 1 Klima og klimaendring Klima og klimadannelse Trygve Gytre Sett fra menneskets synspunkt er universet generelt preget av ekstreme klimaforhold. De fleste himmellegemers overflate er enten særdeles varme

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer