Norsk olje- og gassindustris status og utfordringer. Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner Norsk Offshoredag 2014 Oslo, 22.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk olje- og gassindustris status og utfordringer. Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner Norsk Offshoredag 2014 Oslo, 22."

Transkript

1 Norsk olje- og gassindustris status og utfordringer Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner Norsk Offshoredag 2014 Oslo, 22. mai 2014

2 Første slide i presentasjonen for ett år siden:

3 I dag er tonen en annen:

4 Dermed kan det settes punktum for todelingsdebatten Mange hevdet heftig at det gikk dårlig for annen industri når det gikk godt for offshore leverandørindustrien i strid med tilgjengelig offentlig statistikk. Holden III Flere utredninger viste at annen industri har holdt sin konkurranseevne og verdiskaping godt oppe pga god produktivitet og gode bytteforhold. Eksportandelene på verdensmarkedene falt mindre for Norge fra 2000 til 2010 enn for Sverige, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, USA m fl (Menon). En BI-utredning (*) viste at petroleumssektoren har levert sterke vekstimpulser til annen industri, særlig gjennom spredning av produktivitet. Nå anses avslapning i petroleumssektoren som et problem for alle. (*) Bjørnland & Thorsrud (2013): Boom or gloom?

5 Den nye debatten er om kapitaldisiplin, utsatte investeringer og kostnadskutt Våren 2013 ventet myndighetene fortsatt vekst i investeringene til 2017 Ett år senere er dette endret til et svakt fall fra Dette skjer over hele verden. Årsaken er at oljeselskapene ikke tjener nok penger og har lagt om til økt kapitaldisiplin og kostnadskutt Det er nytt at en ny global lavsyklus utløses av kostnadsvekst og ikke av oljeprisfall. Oljeprisen har vokst mye, men kostnadene har vokst mer. Data fra OD Sokkelåret 2013.

6 Det meste av kostnadsveksten er global og har naturlige forklaringer. Etterspørselen ble drevet av de fremvoksende økonomiene. Dette presset prisen opp, samtidig som mer krevende ressurser måtte tas i bruk. Mer krevende ressurser betyr høyere kostnader, samtidig som et høyere aktivitetsnivå skaper overutnyttelse og kostnadsvekst i leverandørkjedene. Selv på land i Midt-Østen: Fra 2000 til 2013 økte Kuwait, Qatar, Saudi Arabia og UAE oljeproduksjonen med 33%, men antall brønner vokste med 109%. (*) I denne bransjen har teknologi en dobbelt oppgave: Sprenge grenser og redusere kostnader. Utviklingen siden ca 2004 kan sees på som et etterspørselssjokk som overveldet teknologiens evne til å løse begge oppgavene. (*) Kilde: Douglas-Westwood

7 Men kostnadene har vokst raskere på NCS: Noe skyldes høyere norsk lønnsvekst, men den er ikke spesielt høyere i petroleumssektoren enn ellers Menon finner en gjennomsnittlig lønnsvekst for hele olje- og gass-sektoren på 5,1% pr år , mot 4,3% i industrien og 5,0% i alle næringer. Holden III finner at de industrielle delene av leverandørindustrien snarere har hatt en svakere lønnsutvikling enn resten av industrien Kilde: Norsk Olje og Gass Konjunkturrapport 2013 Den felles lønnsveksten har i store trekk hatt underlag i produktivitet og gode varebytteforhold men avslapning i produktivitet de siste årene. Store overskridelser kun for meget få prosjekter og få operatører. De største overskridelsene skyldes ikke norsk industri. Yme dominerer suverent: Leveransen fra Nederland/Abu Dhabi Skarv og Goliat: Bygget i Sør-Korea Valhall videreutvikling: Konseptendringer høyere kvalitet Åsgard kompresjon: Grensesprengende teknologi OD mener årsaken er operatørenes mangelfulle forberedelser og oppfølging Ingen kostnadsvekst for Statoils prosjekter.

8 Noe skyldes at leverandørene tar igjen på tidligere lave marginer mens de har mer markedsmakt: Kilde: Holden III Men det er neppe en gang nok for opprettholde kompetansen

9 En viktig årsak er nok 15% fall i produktiviteten (som funnet av Reve/BI): Kilde: Reve et al, BI 2013 En naturlig forklaring på produktivitetsfall i oppgangstider er at man utvider kapasiteten for raskt og dermed tynner ut kompetansen men den ser bare ut til å passe for verftssektoren. Her kan dette ha medvirket til at «nærhetspremien» som skal tilkjennes norske verft pga kvalitet, leveringssikkerhet og kunnskap om norske forhold syntes å være spist opp da man tapte så mange kontrakter til asiatiske verft sist vinter.

10 Voksende byråkratisering Det er en meget utbredt oppfatning at produktiviteten svekkes av økende krav til dokumentasjon, mer detaljerte og selskapsspesifikke krav, for mye skreddersøm og for lite standardisering. Statoil undersøkte to sammenlignbare prosjekter med ti års mellomrom: Antall ingeniørtimer økte med 70% prosent. Total livssyklus-informasjon økte med 304 prosent. Også materialbruken økte. Usannsynlig at dette er drevet av HMS-regler lite regelendring i perioden med kostnadsvekst (siden ca 2004). Petoro-sjef Grethe Moen: Man er blitt veldig opptatt av å hindre alle feil, og har laget veldig detaljerte prosedyrer. Man er blitt mer opptatt av at alt skal kunne dokumenteres, enn av å oppnå effektivitet og forbedringer. Er det så enkelt som at vi bare trenger en ny loftsrydning etter Norsok-mønster?

11 Det kan også handle om svekket innovasjonsevne: Lang periode med bare små feltutbygginger som ikke klarer å bære piloter, førstegangsbruk av teknologi etc. Flytting av teknologifronten mot ukonvensjonell o&g på land, og mot store havdyp i andre regioner. Reelt fallende offentlige FoUbevilgninger med litt mer «politisk korrekt» fokus. Kilde: OG21 Kilde for nominell serie: OG21

12 Statoils tilpasning etter fusjonen: Bortfall av konstruktiv kappestrid. Tap av klyngemodellen med samarbeid vertikalt og konkurranse horisontalt. (Subsea 90-tallet: Statoil/Kongsberg, Hydro/Kværner, Saga/ABB.) Statoil kan ikke konkurrere med seg selv må velge mellom allianser og konkurranse. Vanskelig å opprettholde intime relasjoner i flere allianser. Rasjonelt valg er oftest konkurranse. Kan forklare større vekt på priskonkurranse. Norske leverandører kan derved oppfattes som mindre verdifulle for Statoil pga lavere kunnskapssynergier, og oppfølgingsbehov mer likt utenlandske leverandører. Idealmodellen: Resultat som beskytter konkurranse: Fusjonen kan ha økt overbelastningen på Statoils styringssystemer; svekket effektivitet kan ha smittet over på leverandørene.

13 Ingen enkle løsninger innovasjon må til Kostnadsveksten har altså svært sammensatte årsaker. Den viktigste årsaken til den særnorske delen synes å være produktivitetsfallet for leverandørindustrien. Det er flere mulige forklaringsfaktorer som peker mot oljeselskapssektoren enn de som peker mot leverandørene selv. Andre ligger utenfor hva vi kan gjøre noe med. Det er ingen enkle løsninger. Leverandørene har ikke større marginer selv på aktivitetstoppen enn de minst må ha for å opprettholde og utvikle kompetanse. Det er først og fremst mer innovasjon som må til. Statoil er derfor på helt riktig spor med sin nye «teknologitrapp» for reduserte kostnader. Statoils konserndirektør Margareth Øvrum i presentasjon på selskapets kapitaldag i februar.

14 Men hva med utsettelse av investeringer? Avslappet aktivitetsnivå vil bidra til å dempe kostnadsnivået. Men samtidig vil det redusere mulighetene for innovasjon, og ved sterk reduksjon vil viktig leverandørkompetanse gå tapt. Etterspørselen etter olje og gass vil fortsatt være høy, og produksjonsfall i gamle felt må dekkes. IEA forutsetter fortsatt vekst mot 2020 for oljeinvesteringer, og et høyt nivå minst frem til Lave investeringsnivåer er således ikke bærekraftige og vil føre til høyere oljepriser og ny opptur. Det kan være fornuftig å opptre motsyklisk i hvert fall for det norske samfunn som ønsker jevnhet, kanskje også for oljeselskapene. Kun en svak og gradvis avdemping kan gi positive virkninger for NCS. IEA Medium Term Oil Market Report 2013.

15 Forsiktig med sparekniven Særlig Statoil har også varslet kutt i driftsutgifter, spesielt i V&M-sektoren. Det er fortsatt uklart hva dette egentlig innebærer. Det vil være skadelig for kvalitet og sikkerhet om Statoil bruker sin markedsmakt i denne sektoren til å fremforhandle lavere betaling for kjøp av samme varer og tjenester («sparekniv»). Også tvilsomt om det er lurt av Statoil å «insource». Dette vil svekke klyngedynamikken som bygger på samarbeid mellom kunder og leverandører med egen spisskompetanse. Utsettelse av nødvendig vedlikehold og verdiskapende modifikasjon er heller ikke spesielt smart. I det siste har Statoil imidlertid i debatten lagt langt mer vekt på forbedringstiltak, også hos seg selv. Det er opplyst at selskapet allerede har strøket 2000 tekniske krav og forenklet 2300 andre industristandarder. Da er det sikkert mye mer å gå på.

16 23. runde gir et signal om avdempet interesse for frontområdene på norsk sokkel:

17 Stor forskjell på Barents og Norskehavet:

18 Midt i kostnadsdiskusjonen må vi ikke tape av syne at vi også skal oppfylle store og langsiktige mål. Behovet for å finne og produsere mer olje og gass og forsvinner likevel ikke vi må fortsatt skaffe teknologi for å krysse nye grenser. Stortinget har satt meget djerve mål for fremtidig produksjon. Tid for bedre insentiver Da må også frontområdene på norsk sokkel være attraktive nok til å holde et høyt letenivå. Det er en formidabel oppgave å øke innovasjonskraften nok til å takle både kostnadsreduksjoner og krysse nye grenser (ikke minst økt utvinning, utvikling av Barentshavet og sub-basalt i Norskehavet) Dette krever sterke forbedringstiltak både fra industrien og i de politisk bestemte rammebetingelsene. Vi kan ikke vente på andre, siden vi selv utgjør en så stor del av verdens kunnskapsbaserte petroleumsindustri.

19 Rammebetingelsene bør bedres foran en lavsyklus Fjorårets skatteskjerpelse var et mislykket forsøk på motkonjunkturpolitikk og må nå reverseres. Pga virkelighetsfjern teori fører den til alt for svake investeringsinsentiver, mens hensikten var å gjøre disse «korrekte». Dette er spesielt alvorlig der vi trenger en viss overinvestering, som f eks for å få feltsentre i Barentshavet (Castberg). Forholdene på norsk sokkel er nå så forskjelligartede at vi er nødt til å finne en måte for å differensiere skattesystemet på objektive kriterier. Med dagens system velger selskapene bort mange krevende, men samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter fordi de får bedre betalt for organisasjon og kunnskap andre steder (små funn, leting og utbygging i frontområder, IOR, gass). Vi bør unngå den britiske utviklingen der myndighetene er blitt tvunget til å forhandle frem selektive skattevilkår. Differensiert produksjonsfradrag er en god mulighet. Dessuten viktig å fremme økt operatørmangfold, styrke offentlig FoU-innsats, og få på plass en rørledning med ledig kapasitet til Barentshavet.

20 Klima og miljø Isteden dukker det opp stadig flere saker begrunnet med klima og miljø som skaper begrensninger, kostnadsøkninger og økende politisk risiko: Ny utsettelse av åpningsprosessen for Lofoten/Vesterålen, nå slik at småpartiene nesten har fått vetorett uansett regjering. Samarbeidsavtalens bestemmelser om å stanse åpning av Jan Mayen, fortsatt holde Møre-blokkene og Skagerrak stengt, og en uklar henvisning til Iskanten. Krav på dette grunnlaget om sterk reduksjon av 23. runde. Stortingsflertallets nye forslag om å pålegge områdeelektrifisering av Utsira. Krav i kjølvannet av dette om sterkere statlige inngrep i planlegging av utbyggingsprosjekter. Påstander om «ubrennbar olje og gass» på grunn av togradersmålet, og påstander om at redusert oljeproduksjon er et godt klimatiltak. Alt dette er symbolpolitikk uten reell betydning for klima og miljø. Saklig begrunnede HMS-regler er krevende, men skaper ikke store problemer, og har vært forholdsvis konstante og forutsigbare gjennom mange år.

21 Klimaforlik og hjemmekutt Krav om rådyr elektrifisering (og annet) har bakgrunn i det politiske «hjemmekuttmålet» som mange tror man forpliktet seg til i klimaforlikene. Det begynte med at Jens Stoltenberg i 2007 bekjentgjorde et ensidig norsk mål om utslippsreduksjoner pr 2020 ned til 30% under 1990-nivået. Særlig SV forlangte en forpliktelse om 2/3 «hjemmekutt» SV fikk midt under forhandlingene om klimameldingen (2007) i Regjeringen uventet støtte fra Erna Solberg som syntes 2/3 hjemmekutt var greit. Jens ble tvunget til et kompromiss. Hans forutsetning var imidlertid at man skulle stå fritt til å fordele kuttene ute og hjemme. VG

22 Kompromisset innebar at man skisserte visse tiltak og anslo hjemmekuttandelen til «mellom halvparten og to tredjedeler», som ble omtalt som et mål, men ikke som en forpliktelse. Valg av tiltak skule fortsatt være underlagt krav om bl a kostnadseffektivitet. Marginalkostnaden for dette ble anslått til ca 600 kr pr tonn CO2. I klimaforliket i Stortinget (tidlig 2008) ble «målet» økt til «omtrent 2/3», men det ble fortsatt ingen forpliktelse. Forut for klimameldingen i 2012 var marginalkostnaden for hjemmekutt økt til kr/tonn (Klimakur). LOs leder Roar Flåthen og andre forsøkte da å få hjemmekuttmålet oppmyket. Stoltenberg gjorde et nytt forsøk i Regjeringen, men fikk pånytt motbør fra Høyre og måtte bøye av. Politikerne var likevel forskrekket over kostnadsøkningen. I det nye klimaforliket (2012) ble målet på 2/3 opprettholdt, men 2020 ble droppet som målepunkt. Fortsatt var det ingen forpliktelse. Siden har det i media og i politikken likevel festnet seg en oppfatning om at dette målet skal nås omtrent i Hverken Ap eller Høyre har gjort noe særlig for å unngå dette, selv om marginalkostnadene i dag utvilsomt er blitt enda høyere og målet enda mindre realistisk å nå, Utsira eller ikke.

23 Klimaforliket og Utsira Det hevdes nå, også fra Stoltenberg i opposisjon, at klimaforliket må forstås som en stortingsbeslutning om at hele Utsirahøyden skal elektrifiseres. Det er helt galt. Partiene bak forliket uttalte da at «det viktigste virkemiddelet» for å oppnå utslippsreduksjoner på sokkelen (og det handler nesten bare om elektrifisering) var summen av kvotepris og CO2-avgift, og ellers at selskapene «alltid skal vurdere elektrifisering». Gjennom forliket ble CO2-avgiften offshore økt med 200 NOK/tonn. Det ble understreket at summen av kvotepris og avgift skulle holdes omtrent på samme nivå, som nå er ca NOK 455. Utsira ble bare nevnt ved at flertallet «merket seg» de pågående utredningene. Det ble ikke gjort noe unntak fra prinsippet om kostnadseffektivitet, og ikke nevnt noe om mulighetene for et politisk pålegg. Selskapene har forholdt seg til disse rammebetingelsene. De tre andre feltene (utenom Sverdrup) ble ved PUD-behandlingene ( ) pålagt å knytte seg til et evt felles elektrifiseringsprosjekt hvis dette ble besluttet, men fortsatt uten noe varsel om at denne beslutningen ville bli underlagt nye rammebetingelser.

24 Uanstendig dyrt Kravene om pålegg dukket først opp tidlig i 2014 etter at det viste seg at de vedtatte rammebetingelsene ikke var tilstrekkelige til å utløse full Utsira-elektrifisering. Sverdrup-gruppen foreslo likevel kraft fra land for eget felt i Fase 1. Dette vil fjerne 60-70% av alle forventede Utsira-utslipp, til en tiltakskostnad på 1100 kroner med 5% kalkulasjonsrente (1700 ved 8%). Årsaken til at gruppen selv foreslår et så dyrt tiltak er at den fra begynnelsen av la bort en gassturbin-løsning i en feilaktig tro på at elektrifisering hadde akseptabel kostnad. Full områdeløsning vil ha en tiltakskost på ca (2300) kroner enten den skjer i en eller to faser. Gruppen ville ta standpunkt til dette ifbm Sverdrup Fase 2. Til sammenligning kan klimakvoter i dag kjøpes (og evt kanselleres) i Europa for ca 50 kr. IEAs forventning til europeisk kvotepris i et tograders-scenario er kr 210, 570 og 750 i 2020, 2030 og 2035, respektive. Norsk rammebetingelse på oppmot kr 500 er derfor et fornuftig uttrykk for sosial kostnad for utslipp ifbm prosjekter som vedtas i dag. Den siste IPCC-rapporten gir ikke grunnlag for å sette den høyere. Tar man hensyn til hvordan strømmen produseres i tiårene fremover, er det et rimelig anslag at ca 50% av de sparte utslippene kommer tilbake, og derfor at alle tiltakskostnader bør dobles. Pga det felles taket i ETS er den faktiske globale virkningen uansett nær null.

25 Flertallsforslaget Det nye flertallsforslaget har bakgrunn i en hjemmekuttsforpliktelse som egentlig ikke finnes og som uansett savner enhver fornuftig begrunnelse. Det innebærer at rammebetingelsene for oljeselskapene forandres radikalt etter at tre av feltene er kommet i utbyggingsfasen og midt i planleggingen av det fjerde. Dette bryter med den norske tradisjonen for forutsigbarhet og rimelig praktisering av fullmaktslovgivningen som virksomheten er helt avhengig av. Pålegget går langt ut over hva som har vært vanlig praksis, og kan være ulovlig. Det skjer rett etter to andre brudd på forutsigbarheten; Skatteskjerpelsen og reduksjon av tariffene i Gassled. Politisk risiko ved å drive i Norge har økt. Flertallet griper inn en pågående prosess mellom OED og selskapene, og instruerer OED om en utgang på denne prosessen som OED ikke kan vurdere rekkevidden av. Flertallet kupper prosessen i stortingskomiteen og avskjærer seg selv fra mer informasjon og mulighetene for å finne andre løsninger. Venstres og KrFs deltakelse er i hvert fall et brudd på intensjonene med samarbeidsavtalen med regjeringspartiene. Av disse grunnene, og for ikke å svekke sin egen autoritet, bør Regjeringen stille kabinettspørsmål på denne saken.

26 Brudd med rammestyring Pålegget er et opplagt brudd med prinsippet om styring gjennom rammebetingelser fremfor detaljert regulering. Rammestyring innebærer at man legger forutsetninger (her finansielle) som fører til at aktørene i et marked frivillig velger samfunnsøkonomisk ønskelige løsninger («principal agent»-prinsippet). Nå hevder Ropstad i KrF (VG) og delvis Heikki Holmås i SV (DN) at selskapene ikke har fulgt Stortingets vedtak, og at man må vurdere sterkere politiske inngrep i planleggingsprosessene for store prosjekter. Faktum er at rammestyring virket, men politikerne endret sine mål etterpå. VG

27 Iskanten KrF, Venstre og SV forlanger 20 blokker «innenfor iskanten» i Barents SØ tatt ut av 23. runde. Tidligere vedtak om å beskytte iskanten er begrunnet i biologisk produksjon i det beltet iskanten befinner seg til enhver tid. Dette var grunnlaget for åpning av Barents SØ og opplegget for 23. runde. Iskanten kommer kun unntaksvis inn i åpnet område. Småpartiene og noen grønne etater vil ha en definisjon basert på maksimal sørlig utbredelse, og samtidig sette denne som fast sørlig grense for petroleumsvirksomhet. Får de medhold i dette, vil det være en ny radikal endring av rammebetingelsene etter at selskapene har lagt ned betydelige ressurser (bl a innsamling av seismikk) Det vil samtidig føre til stengning av halvparten av Barents SØ og store deler av Barents S, bl a mye av det lovende Hoop-området, og ingen åpning av Barents N. Hittil har Ap støttet Regjeringen. Saken kan bli tilspisset forut for utlysningen (ventet til høsten), og kan versere frem til tildeling, ventet før sommeren 2016.

28 «Ubrennbar olje og gass» Grønne pressgrupper hevder at «2/3 av karbonet i alle fossile reserver må bli liggende hvis vi skal nå 2º-målet». Nå blir dette ofte inflatert til «3/4» eller mer. Det hevdes at dette også gjelder olje og gass, og at Norge derfor må stenge ned ny leting og bremse produksjonen tilsvarende. Dette brukes til å skremme investorer, med en viss suksess. Det faktiske tallet dersom man bruker IPCCs «karbonbudsjett» og IEAs anslag for reserver er ca 60%. 2/3 av dette er kull, herav mye som aldri vil bli produsert uansett. Man ser bort fra at både IPCC og IEA sier at mer kan brukes jo mer man tar i bruk CCS, at det først og fremst er kull som må begrenses, og at gass er en del av løsningen. I 2º-scenarioet i IEAs helt ferske Energy Technology Perspectives ligger verdens produksjon av gass og olje i 2050 på 95% og 64% av dagens nivå, i snitt 76%. Norsk produksjon vil falle mye raskere selv om vi utnytter alle kjente og ikkeoppdagede ressurser.

29 3,4% av norsk oljeproduksjon 1,1% 0,5% Kutt som klimatiltak En SSB-utredning fra i fjor brukes til å hevde at redusert norsk oljeproduksjon er «et godt klimatiltak». Den viser snarere det motsatte. Når man regner med at mer olje, gass og kull vil bli produsert andre steder, finner rapporten at 65% av utslippene kommer tilbake (stor usikkerhet). Denne lave effektiviteten gjør tiltakskostnaden meget høy. Rapporten fordeler «hjemmekuttsmålet» mellom redusert innenlandsk forbruk av olje og redusert produksjon på sokkelen, og kommer til at kostnader/tapte inntekter blir minst ved en felles marginal tiltakskost på ca 2200 kroner. NCS-produksjonen blir da redusert med 3,4%. Alt over det får høyere tiltakskost. Settes grensen til dagens kvotepris, rammes 0,5 av produksjonen, og med IEAs langsiktige karbonkost rammes 1,1%. Disse marginale volumene er stort sett økt utvinning som har sterk politisk støtte. Så må man regne med at olje og gass henger sammen. Bruk av gass reduserer utslippene.

30 R A Sp KF H 75% F En farlig politisk dynamikk ¾ av velgerne støtter de tre store partiene som man forventer skal stå sammen om å sikre viktige norske interesser, industriell utvikling og arbeidsplasser. V Seks grønne småpartier konkurrerer om drøye SV 20%. Noen må under sperregrensen. Disse kjemper MDG 24% for sine liv, og fire av dem tror de måles på hvor langt de kan presse de store partiene i «grønne» saker og går derfor iherdig inn for dette. A og H/F har gitt opp å regjere uten i koalisjon eller annet tett samarbeid med småpartier, og konkurrerer om deres lojalitet og gunst. De har derfor begynt å «spille grønne kort» mot hverandre. Høyre sviktet Ap forut for begge klimaforlikene, og nå gir Ap tilbake med renter. Dette er en meget farlig politisk dynamikk, som både kan vanskeliggjøre de nødvendige positive tiltak for petroleumsnæringen og øke den politiske risikoen. Grønn overbudskamp undergraver også de store partienes egne interesser og egen politikk. Vi får bare håpe de tar seg sammen.

31 Hvis det blir for ille, må industrien se i større grad til mulighetene i andre land Leverandørindustrien har hatt en eventyrlig vekst internasjonalt. Fortsatt vekst forutsetter at man holder seg teknologisk på høyden og er prismessig konkurransedyktige Dette krever innovasjon som det har vist seg i første rekke skjer på norsk sokkel. Større bruk av de globale mulighetene er derfor langt fra noen fullgod erstatning for et godt marked på norsk sokkel men det kan hjelpe til med å overvintre til bedre tider, hvis det blir for ille hjemme. La oss ta en rask kikk på hva som skjer ute. Figur: Rystad Energy (2013): Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper

32 Hvordan IEA i WEO 2013 venter endringer i produksjon av olje frem til 2035:

33 Og for gass:

34 Hvor er Statoil? (Offshore i rødt) O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O O

35 Noen interessante regioner: Guyana/Surinam/French Guiana: Hittil lite utforsket offshore-område som vekket stor internasjonal interesse etter at et funn i 2011 bekreftet geologi tilsvarende Ghanas. Sterkt økende lisensierings- og leteaktivitet. Så langt bare mindre funn. Også voksende, men blandet interesse for andre karibiske regioner. Ghana: Ble mer interessant etter storfunnet Jubilee i Senere nye funn. Også nye funn og økt interesse for nabolandet Elfenbenskysten. Letevirksomhet også offshore Togo. Grønland: Første fire lisenser i den meget lovende, men meget krevende provinsen på nordøstsiden av Grønland tildelt i desember Leting på vestsiden har vært skuffende, men fortsetter. Island: Tre lisenser på Jan Mayen-ryggen tildelt i fjor. Store muligheter, men meget langt frem. Israel: Flere mindre og ett meget stort offshore gassfunn de siste årene. Forventninger om ytterligere store ressurser, også offshore nabolandet Libanon, der det er stengt for leting av politiske grunner.

36 Mexico: Store ressurser, særlig offshore, svak utnyttelse og nasjonalistisk politikk. Omfattende reformer i desember 2013 ventes å gi støtet til en vesentlig økning av aktiviteten og god adgang for internasjonal oljeindustri. Venezuela: Store offshore gassressurser, men meget uvennlig regime. Landet og statsoljeselskapet PDVSA er i meget dårlig forfatning. Håp om endringer i petroleumsregimet etter Chavez død, men lite har skjedd. Øst-Afrika (Kenya, Tanzania, Mozambique, Madagaskar): Meget spennende ny gassregion.

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 Hva betyr skifergassrevolusjonen og GoM-ulykken for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 WEO Reference scenario Source:

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Krevende tider, men betinget optimisme!

Krevende tider, men betinget optimisme! Krevende tider, men betinget optimisme! Åpent medlemsmøte, Norsk Industri Olje & Gass Oslo, 22. oktober Jan Skogseth, Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk leverandørindustrikonkurransekraft i et

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Innkjøpskonferansen 2014. Innkjøpskonferansen 2014 Stavanger, 1.10.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Innkjøpskonferansen 2014. Innkjøpskonferansen 2014 Stavanger, 1.10.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stavanger, 1.10.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 12% årlig fra 2003 til 2013 Samtidig er produktiviteten redusert: Flere dager per brønn Flere ingeniørtimer

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner Norsk Olje og Gass Kirkenes, 6. mai 2015

Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner Norsk Olje og Gass Kirkenes, 6. mai 2015 Utfordringer for verdiskaping på norsk sokkel med dagens fiskale rammevilkår Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner Norsk Olje og Gass Kirkenes, 6. mai 2015 Petroleumsloven paragraf 4-1: Petroleumsloven

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø Status leverandørindustrien Oversikten over "oljeinvesteringer" underkommuniserer «Offisielt»: 10-20 prosent ned i 2015, tilbake til 2012-nivå?

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Unge Høyres Regionkonferanse Kristiansund 25. mars 2007 AFF Benchmarking 2003 Leverandørene

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm

Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Storfusjonen og mangfoldet på norsk sokkel Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Offshore Strategikonferansen 2007 5. februar 2007 Udemokratisk beslutningsprosess Fusjonen brudd med mangfoldsparadigmet Klar

Detaljer

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Fagsjef Hans Petter Rebo, Norsk Industri Olje & Gass Leverandørseminar på Stjørdal 22. januar 2015 Norsk leverandørindustri - konkurranse i et globalt

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass Norsk olje og gass BRYTNINGSTID Tale av styreleder Tor Arnesen til årskonferansen i Norsk olje og gass, Radisson Blu Plaza, Oslo, torsdag 5. mars 2015 Statsminister, Kjære venner og kolleger Den 13. april

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011 Oljevirksomheten mot nord Brønnøysund 1. april 2011 Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Vi er i dag 190 ansatte, kontor i Harstad med 12 ansatte Hovedkontor i Trondheim 2 Det norskes

Detaljer

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Basert på analysene i denne rapporten er det utarbeidet tre scenarier for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030. I basisscanriet kommer det frem

Detaljer

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Industriseminar. -Utfordringer for felt i produksjon. av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007

Industriseminar. -Utfordringer for felt i produksjon. av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007 Industriseminar -Utfordringer for felt i produksjon av Eivind Magnus Oslo, 1. November 2007 Følgevirkninger av sterk asiatisk vekst Globalt: Økt oljeetterspørsel balanseres ennå av tilbud, men oljeprisen

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Standardkontrakter, NORSOK situasjonsrapport- olje- og gassindustrien NPF- Skagerak Sandefjord 31.10.14

Standardkontrakter, NORSOK situasjonsrapport- olje- og gassindustrien NPF- Skagerak Sandefjord 31.10.14 Standardkontrakter, NORSOK situasjonsrapport- olje- og gassindustrien NPF- Skagerak Sandefjord Bransjesjef Runar Rugtvedt, Norsk Industri Olje & Gass Norsok-standardisering Strategi Norsk olje og gass

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER Offshore Strategikonferansen 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Kilde: Norsk Industris Konjunkturrapport 2016 Vekst omsetning 2016 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? Nr. 4 2013. Pengepolitikk

Aktuell kommentar. Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? Nr. 4 2013. Pengepolitikk Nr. 4 213 Aktuell kommentar Pengepolitikk Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? En analyse basert på Norges Banks regionale nettverk Av Anna Sandvig Brander,

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Hvordan kan man bli underleverandør? Erik Fuglseth, Nav itas Hvem, hvilke, hva, hvordan? Navitas sin virksomhet Verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

OD -seminar. Klimakur 2020

OD -seminar. Klimakur 2020 OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan

Detaljer

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser.

Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. Oljemeldingen 2004 Sett med globale linser. David Ottesen Regions direktør, r, Sør r Europa-Afrika Baker Hughes INTEQ Norsk Petroleumsforenings fagkomité for petroleumsøkonomi i samarbeid med Olje- og

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

VELKOMMEN 10.09.2014. Peter Mikael Høvik, leder av markedsforum i NCEI Offshore. Foto: Kje)l Alsvik - Statoil

VELKOMMEN 10.09.2014. Peter Mikael Høvik, leder av markedsforum i NCEI Offshore. Foto: Kje)l Alsvik - Statoil VELKOMMEN 10.09.2014 Foto: Kje)l Alsvik - Statoil Peter Mikael Høvik, leder av markedsforum i NCEI Offshore AGENDA VELKOMMEN NYHETER FRA OLJEBRANSJEN PLAN FOR MARKEDSFORUM ARRANGEMENT DISKUSJON og DEBATT

Detaljer

- Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide

- Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide - Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide - Hvilke tjenester tilbyr norske offshore-leverandører - Hvordan er utsiktene for norsk sokkel? - Hvor går oljeprisen og oljeinvesteringene fremover?

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Utbygging og drift av Johan Sverdrup- feltet - Høringsuttalelse til Konsekvensutredning

Utbygging og drift av Johan Sverdrup- feltet - Høringsuttalelse til Konsekvensutredning Statoil ASA v/ Jostein Nordland Kopi er sendt til Olje- og energidepartementet Utbygging og drift av Johan Sverdrup- feltet - Høringsuttalelse til Konsekvensutredning Viser til konsekvensutredning for

Detaljer

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon MOMEK Group AS Roger Skatland Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon Agenda: 1. Presentasjon av Momek Group AS 2. Prosjekter / Status 3. Utfordringer fremover Hvordan skape en kvalifisert Nord-Norsk

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no

Bergen Næringsråd. Frokostseminar 5. juni 2013. Atle Sundøy. Partner atle.sundoy@inventura.no Bergen Næringsråd Frokostseminar 5. juni 2013 Atle Sundøy Partner atle.sundoy@inventura.no www.inventura.no 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Våre

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet Verftskonferansen 2014 Brutalt marked men vi henger ikke med hodet - Markedsperspektiver fra en global subseaaktør Steinar Riise Grunnlegger og administrerende direktør Ocean Installer 4. November 2014

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene CME, BI 17. desember 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Norge har tjent gode penger på oljeøkonomien Oljesektoren krever

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

Forventninger til leverandørindustrien

Forventninger til leverandørindustrien Bjørn Sund Prosjektdirektør Lundin Våre forventninger til leverandørindustrien Dagens situasjon: Oljepris under press (usikkerhet) Pågående prosjekter har kostnadsøkninger og forsinket oppstart Operatørene

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer