ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for teknikk og miljø

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for teknikk og miljø Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 20:00 Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil avholde folkevalgtopplæring fra kl Formannskapets medlemmer inviteres til å delta Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS PS Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE FORSKRIFT OM MINDRE AVLØPSANLEGG: UTLEGGING AV FORSLAG TIL HØRING PS SØKNAD OM DISPENSASJON OG RAMMETILLATELSE, 53/26, MEIERISKAUGVEIEN 9 PS KLAGE PÅ TILLATELSE TIL BRUKSENDRING, 91/69, MYRAVEIEN PS PS PS PS PS PS PS PS RS RS FORELEGG OM PLIKT TIL Å ETTERKOMME PÅLEGG OM SANNERING OG RYDDING PÅ EIENDOMMEN GNR. 93 BNR. 8 - LILLESTRØMVEIEN 16. KLAGE PÅ AVSLAG OM DISPENSASJON FOR GODKJENNELSE AV OPPFØRT FORSTØTNINGSMUR PÅ EIENDOMMEN GNR. 6/342 - FIOLVEIEN 34. SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN STANG SØNDRE 16/1. NY SØKNAD OM DISPENSASJONSSØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG FRA GNR.82 BNR.8 AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT MED PÅSTÅENDE VÅNINGSHUS FRA LANDBRUKSEIENDOMMEN FOSSER GNR.108 BNR FORNYET BEHANDLING AV AVSLAG FOR FRADELING FRA GNR.91 BNR.473 AVSLAG PÅ FRADELING AV TOMT FRA GNR.16 BNR.4, PETTERSRUDVEIEN, FLATEBY AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV 9 BOLIGTOMTER FRA LANDBRUKSEIENDOMMEN BARBØL GNR.107 BNR.1 DELEGERTE SAKER REFERATSAKER KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ EVENTUELT Enebakk, 14. februar 2008 Terje Taraldset leder

3

4 PS 4/08 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / 1

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/48 Arkivkode: M30 Saksbehandler: Sverre Netting Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/08 Utvalg for teknikk og miljø Forskrift om mindre avløpsanlegg: Utlegging av forslag til høring Vedlegg: Vedlegg 1 - Nasjonale forskriftskrav Vedlegg 2 - Lokal forskrift Morsa (utkast) Vedlegg 3 - Gebyrforskrift for mindre avløpsanlegg (utkast) Vedlegg 4 - Teknisk veileder Vedlegg 5 - Søknadsskjema for utslippstillatelse med veiledning. Vedlegg 6 - Avtale mellom leverandør og kommune. Vedlegg 7 - Årsrapport for typegodkjente minirenseanlegg RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til henholdsvis: - Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune, og - Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann i Enebakk kommune legges ut på felles høring i regi av Vannområdeutvalget Morsa. Høringsperioden settes til 30 dager. SAKSUTREDNING: Sammendrag Morsas temagruppe for avløp legger fram en felles forskrift for mindre avløpsanlegg som omfatter hele Morsas nedslagsområde. Den enkelte kommune må behandle forskriften med vedlegg slik vannområdeutvalget i Morsa har foreslått: Vannområdeutvalget Morsa anbefaler at forslag til forskrifter oversendes til kommunene for behandling. Det anbefales at hver kommune vedtar at forskriftene sendes på felles høring i regi av Morsa. Etter høringen foretas en felles vurdering i temagruppe avløp av eventuelle innkomne uttalelser som siden legges fram for Vannområdeutvalget. Endelig forskrift vedtas av kommunene. Bakgrunn

6 Kommunene er forurensningsmyndighet for mindre avløpsrenseanlegg. I 2002 ble det utarbeidet felles lokale forskifter/retningslinjer for avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Morsakommunene. Flere forhold tilsier at disse er modne for revisjon. Lovverket som skal sørge for begrensning av utslipp fra spredte avløpsløsninger består av flere elementer. Forurensningsloven med tilhørende Forurensningsforskrift. Forskriften ble endret fra blant annet ved at eksisterende lokale forskrifter opphørte. Minirenseanlegg reguleres for tiden av to dokumenter: DNV s norm for typegodkjenning (opphører i løpet av 2008) og den nye EU-normen NS-EN som i sin helhet skal erstatte DNV s typegodkjenning. Deretter kommer lokal forskrift som vil kunne dekke opp lokale behov. De eksisterende lokale forskrifter/retningslinjer (retningslinjer i Våler) i Morsa-kommunene er derfor ikke tilstrekkelige, og heller ikke oppdaterte i henhold til nåværende og gjeldende lovverk og typegodkjenning. I 2006 ble det med støtte fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) gjennomført en undersøkelse av minirenseanlegg i Morsa-kommunene. Rapporten, som ble utarbeidet av konsulentbyrået COWI, har avdekket både utilstrekkelig rensing (gjennomsnittlig rensegrad av fosfor på 80% mens kravet er 90%) og mangelfull oppfølging fra leverandør, kommuner og anleggseier. Det konkluderes derfor med at det trengs et mye mer tydelig regime på kontroll, tilsyn og oppfølging av anleggene med hensyn til rensing og renseeffekter. De viktigste manglene ved regelverket er; krav til drift og vedlikehold, manglende krav til renseeffekt eller utløpskonsentrasjoner i EU-normen og etterprøving av dette. Morsas Temagruppe avløp anbefalte derfor at det burde utarbeides en mer omfattende og fullstendig forskrift som omfatter hele Morsas vannområde, som blant annet inneholder krav til kontroll av anlegg, prøvetaking av utslippsvann fra anleggene, analyser etc. Dessuten må det utarbeides en egen gebyrforskrift. På bakgrunn av dette fattet Vannområdeutvalget Morsa følgende vedtak i møte nr 1 i 2007: Det utarbeides forslag til nye avløps- og gebyrforskifter for Vannområdet Morsa. Det engasjeres en konsulent som arbeider nært sammen med temagruppe avløp. Arbeidet finansieres enten via midler fra SFT eller fra Morsa, post prosjekter i kommunene. Arbeidet ferdigstilles våren 2007 og fremmes for kommunene i 2007 jfr Handlingsplan for vestre Vansjø. Saksopplysninger / vurderinger Arbeidet har vært fullfinansiert av SFT. COWI ved Erik Johannessen har utført konsulentarbeidet. Det har vært en arbeidsgruppe innen for temagruppe avløp, som løpende har rapportert til temagruppa. Temagruppe avløp fikk seg forelagt et endelig utkast i møte nr 3 i 2007 og anbefalte at det oversendes styret for behandling. Vannområdeutvalget Morsa fattet i møte 4 i 2007 følgende vedtak: Vannområdeutvalget Morsa anbefaler at forslag til forskrifter oversendes til kommunene for behandling. Det anbefales at hver kommune vedtar at forskriftene sendes på felles høring i regi av Morsa. Etter høringen foretas en felles vurdering i temagruppe avløp av eventuelle

7 innkomne uttalelser som siden legges fram for Vannområdeutvalget. Endelig forskrift vedtas av kommunene. Vedlagt følger forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune samt Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann. Forskriftsutkastet er utformet slik at det kan gjøres lokale tilpasninger. For å unngå ev konfliktskapende forhold mellom innbyggere i forskjellige i kommuner og kommunenes administrasjon, anbefales det imidlertid at viktige elementer i forskriften forblir uendret. Den enkelte kommune kan hvis ønskelig innføre forskriften for hele kommunen. Rådmannen mener forskriften bør gjøres gjeldende for hele kommunen. De viktigste endringene i den lokale forskriften er som følger: 6 Utslippskrav Kravet er endret fra renseeffekt (%) til konsentrasjon (mg/l). Kravet innebærer ikke skjerpelse i tidligere krav og tilsvarer de krav som har vært i typegodkjenningsordningen for minirenseanlegg i klasse 1. NS-EN inneholder ikke spesifikke krav til renseeffekt eller utløpskonsentrasjoner. Dette er imidlertid fanget opp i Forurensningsforskriftens 12-8, hvor krav til reduksjon (i prosent) av fosfor, organisk stoff og SS er angitt (resipientavhengig). Slik dette er fremstilt, er etterprøving av kravene en umulig oppgave for forurensningsmyndighetene (kommunen). For at man skal kunne registrere en renseeffekt, er man selvsagt avhengig av å kunne ta prøver av både inn- og utløpsvann. Slik samtlige minirenseanlegg er utformet er det i praksis ikke mulig å kunne ta prøver av innløpsvann uten at anleggene tilrettelegges særskilt for dette, noe som vil påføre anleggseierne store omkostninger. Konsentrasjonskravet er enkelt å etterprøve, og kan settes basert på en renseeffekt, ut i fra en kjent innløpskonsentrasjon. Det er viktig å understreke at kravene om anleggenes renseevne ikke er endret. 9 Godkjente renseløsninger Det er ikke foretatt endringer i godkjente renseløsninger eller hvilke typer anlegg som er godkjent. Det er utarbeidet en teknisk veileder, jfr vedlegg Krav til drift og vedlikehold Det er ingen hjemmel i gjeldende lovverk som forplikter kommunen til å utføre etterprøving. Det står riktignok i 12-8 at renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, men det står samtidig i at eneste dokumentasjonskrav for overholdelse av krav om renseeffekt er at anlegget skal ha dokumentasjon iht. NS-EN I praksis betyr dette at kommunen som forurensningsmyndighet kun forplikter seg til å sjekke om minirenseanlegget har godkjenning iht. denne EU-normen. Basert på resultatene både i COWI-rapporten og tidligere undersøkelser er det rimelig klart at denne ordningen ikke er tilfredsstillende. Dvs. det er ikke godt nok at anleggene har papirene i orden i form av en typegodkjenning. Anleggene må følges opp over tid, og det må settes strengere krav til regulering av drift, vedlikehold og etterprøving. Det anbefales derfor en endring i det lokale lovverket. For å få til dette bør det innføres:

8 a) Klarere avtaler mellom leverandør og anleggseier og b) Avtaler mellom leverandør og kommune, inkludert intervall for service/vedlikehold samt sjekkpunkter og kontroll som skal dokumenteres på servicerapport og årsrapport jfr vedlegg 4 og Tilsyn og kontroll Kommunens ansvar for tilsyn og kontroll tydeliggjøres og alle anlegg skal i gjennomsnitt kontrolleres hver annet år. Kommunens sanksjonsmuligheter ved manglende ytelse eller service og vedlikehold er omtalt i paragrafen. 12 Eldre utslipp Det presiseres at anlegg som er installert de siste årene, tilfredsstiller kravene i denne forskrift.

9 VEDLEGG 1: Nasjonale forskriftskrav Del 1: Generelle bestemmelser om avløp (kap. 11 i forurensningsforskriften) Del 2: Nasjonale krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende (kap. 12 i forurensningsforskriften) Del 1: Generelle bestemmelser om avløp (kap. 11 i forurensningsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 49, 52a og Kapittel 11 endret ved forskrift 15 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2007) Formål Formålet med kapittel 11 til 15B er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann Virkeområde De generelle bestemmelsene i kapittel 11 gjelder for kapittel 12 til 15B Definisjoner I kapittel 11 til 15B menes med a) Avløpsvann: Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. b) Kommunalt avløpsvann: Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2000 pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5% av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. c) Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. d) Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. e) Oljeholdig avløpsvann: Spillvann og overvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-spirit, bensin og lignende. I dette ligger også spillvann fra vask og avfetting av kjøretøyer, motorvask og lignende. f) Avløpsanlegg: Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. g) Avløpsnett: Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann. h) Offentlig avløpsnett: Avløpsnett som er allment tilgjengelig for tilknytning. i) Privat avløpsnett: Avløpsnett som ikke er allment tilgjengelig for tilknytning. j) Den ansvarlige: Den som er ansvarlig for virksomheten. Som ansvarlig regnes den

10 som kan holdes ansvarlig, jf. forurensningsloven 7. k) Tettbebyggelse: En samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 50 meter. For større bygninger, herunder blokker, kontorer, lager, industribygg og idrettsanlegg, kan avstanden være opptil 200 meter til ett av husene i hussamlingen. Hussamlinger med minst fem bygninger, som ligger mindre enn 400 meter utenfor avgrensningen i første og andre punktum, skal inngå i tettbebyggelsen. Avgrensningen av tettbebyggelse er uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Dersom avløpsvann fra to eller flere tettbebyggelser, som nevnt i første ledd, samles opp og føres til ett felles renseanlegg eller utslippssted, regnes tettbebyggelsene som én tettbebyggelse. En tettbebyggelse, som nevnt i første ledd, kan likevel inndeles i flere tettbebyggelser hvis den ansvarlige kan dokumentere at utslippene fra hver enkelt tettbebyggelse føres til forskjellige resipienter, som ikke påvirker hverandre. Fylkesmannen avgjør ved enkeltvedtak etter søknad om utslippene går til forskjellige resipienter som ikke påvirker hverandre. l) Elvemunning: Vann i overgangsområde mellom ferskvann og sjø ved utløpet av en elv. m) Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF 5, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som samlet går til overløp, renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. n) Avløpsslam: Slam fra rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann, unntatt ristgods. 0 Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr (i kraft 1 jan 2007) Kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer Kommunen kan gi forskrift om gebyrer for egen behandling av eksisterende tillatelser, påslippsvedtak etter 15A-4, behandling av søknad etter 12-4, 13-4 og 15-4, for saksbehandling etter lokale forskrifter, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at kapittel 11 til 16 eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven 52a Rapportering og statusrapport Kommunen plikter årlig innen 15. februar å rapportere nødvendige opplysninger om alle avløpsanlegg og utslipp fra disse til staten. Statens forurensningstilsyn sørger for at det hvert annet år offentliggjøres en statusrapport om utslipp av kommunalt avløpsvann Områdeinndeling Miljøverndepartementet eller den departementet bemyndiger, registrerer følsomme, normale og mindre følsomme områder som fremkommer av vedlegg 1 punkt 1.2. Dersom endringer i områdeinndelingen medfører at avløpsanlegg får endrede rensekrav i henhold til kapittel 13 eller 14, må nye krav oppfylles innen syv år etter endringen.

11 11-7. Endring av vedlegg 2 Statens forurensningstilsyn kan endre listene i vedlegg 2. Del 2: Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende (Kapittel 12 i forurensningsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 52a, 81 og Kapittel 12 endret ved forskrift 15 des 2005 nr (i kraft 1 jan 2007) Virkeområde for kapittel 12 Kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder dette kapittel bare dersom det er innlagt vann. Krav i kapittel 12 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett Forurensningsmyndighet Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges Krav om tillatelse Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av Søknad om tillatelse Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann skal den ansvarlige sørge for at 1) det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder: a) den ansvarliges navn og adresse, b) om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i 12-7 til 12-13, eller om det søkes om å fravike disse kravene, c) dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, d) plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større, e) utslippets størrelse i pe, jf bokstav m, f) beskrivelse av utslippsstedet, g) interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, h) oversikt over hvem som skal varsles, og i) samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.

12 2) parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt. 3) søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser. Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven 6 til 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift Behandling av søknad Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i 12-7 til skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker 12-7 til skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker 12-7 til 12-13, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med 12-7 til 12-13, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapittel med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn. 0 Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr (i kraft 1 jan 2007) Lokal forskrift Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i 12-7 til til er erstattet med bestemmelsene i Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Enebakk kommune Endring og omgjøring av tillatelse Kommunen kan i medhold av forurensningsloven 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake Klage

13 Enkeltvedtak truffet i medhold av dette kapitlet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forurensningsloven 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er fylkesmannen klageinstans Forholdet til eksisterende utslipp Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende. Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist Oppheving av lokale forskrifter Lokale forskrifter for utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 oppheves.

14 Vedlegg 2: Lokal forskrift om utslipp til Vansjø- og Hobølvassdraget (Morsa) fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune. Vedtatt av kommunestyret i Enebakk kommune den NN.NN.2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt av Miljøverndepartementet 15. desember til og med 12 i denne forskriften har hjemmel i forurensningsforskriftens 12-6, og erstatter kravene i forurensningsforskriftens 12-7 til og med For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften (se vedlegg 1). Forskriften trer i kraft 1. januar Formål. Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold og tekniske løsninger knyttet til nybygging, vesentlig utvidelse og rehabilitering av mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. 2 Virkeområde. Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Enebakk kommune med Vansjø- og Hobølvassdraget som resipient, med utslipp mindre enn 50 pe. Unntatt er bebyggelse som er tilkoplet kommunalt avløpsanlegg. 3 Definisjoner. Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann. Tot-P: Total fosfor. Orto-P: Ortofosfat (løst fosfor, PO 4 3- ). BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Indikator på forekomst av tarmbakterier. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). ADK-1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp, iht. NORVAR rapport nr Renseløsninger: Fellesbegrep for installasjoner med formål å rense avløpsvann.

15 EN : Europeisk norm; Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (PT) Del 3: Prefrabrikkert og/eller montert på stedet. 4 Krav om utslippssøknad / dokumentasjonskrav. Etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig iht. forurensningsforskriftens Kommunens søknadsskjema skal benyttes (se mal i Vedlegg 2). I tillegg til punktene a) til i) under 12-4 første ledd, kan kommunen kreve informasjon (inkl. vannanalyser) om vannkilden. Det gis ikke utslippstillatelse i forbindelse med fritidsbebyggelse. Ved søknad om utslippstillatelse fra følgende anleggstyper skal prosjekteringsdokumentasjon medfølge (i tillegg til punktene a) til i) 12-4): Infiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter For anlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen, eller hvor det ellers er allment akseptert at det er problematisk å kunne ta representative utslippsprøver, skal oppnåelse av rensekrav dokumenteres ved utslippssøknaden og omfatte følgende: Grunnundersøkelse Hydraulisk kapasitet Infiltrasjonskapasitet Løsmassenes egenskaper som rensemedium Risikovurdering (risiko for forurensning) Ved søknad om utslippstillatelse fra minirenseanlegg skal følgende dokumentasjon vedlegges (i tillegg til punktene a) til i) 12-4): Dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller EN , inkl. dokumentasjon på at oppnådde renseresultater (tot-p og BOF 5 ) tilfredsstiller kravene iht. 6 for den aktuelle anleggstypen. Kopi av service/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak (jfr. 10) iht. vedlegg 2.3 i kapittel 11 i forurensningsforskriften. Utslippstillatelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis med hjemmel i plan- og bygningslovens 66. Kommunen kan med hjemmel i forurensningsloven 18 gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter denne forskriften. Dersom et område på et senere tidspunkt blir dekket av kommunalt avløpsanlegg kan kommunen gi pålegg om tilknytning når vilkårene i Plan og bygningsloven 66 er oppfylt.

16 5 Krav til planlegging, prosjektering og utførelse. Foretak som planlegger, prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder og -klasser i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Ved bruk av naturbaserte løsninger skal prosjekterende også utføre kontroll av utførelsen. Ansvarlig utførende skal i tillegg ha ADK-1 godkjenning. 6. Utslippskrav. Anlegg som slipper ut renset sanitært avløpsvann eller svartvann skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi. Parameter: Tot-P BOF 5 *Tilsvarer 90 % reduksjon Utslippskonsentrasjon: <1,0 mg/l* <25 mg/l* Der hvor særskilte brukerinteresser (fiske, bading, drikkevann, osv.) blir berørt, kan det stilles krav til utslipp av bakterier (TKB). Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet minimum gjennomgå rensning iht. godkjente renseløsninger som beskrevet i 9. 7 Utslippssted. Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med andre brukerinteresser, slik som uttak for drikkevann eller rekreasjon. Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring. (Jfr. 3 i Lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til ledning for jordbruksdrenasje dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate å føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Dersom utslippet føres til terreng skal massene ha tilstrekkelig dreneringskapasitet. Ved utslipp til innsjø, sjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. Til elv/bekk skal utløpet være dykket ved normal tørrværsavrenning. 8 Lukt. Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 9 Godkjente renseløsninger. Hvert anlegg godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad, jfr 2 ovenfor. Avhengig av stedlige forhold og anleggets formål er følgende renseløsninger godkjente:

17 Lukkede infiltrasjonsanlegg Jordhauginfiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter Minirenseanlegg Tett tank Biologisk filter* Sandfilter* (*Gjelder kun behandling av gråvann) Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Basert på fremlagt dokumentasjon og stedlige forhold, vil kommunen vurdere om nye renseløsninger for avløpsvann kan godkjennes. Nærmere beskrivelse av renseløsninger finnes i Vedlegg 3 Teknisk veileder. Her inngår også beskrivelse av begrensninger i, og forutsetninger for, bruken av de enkelte løsningene. 10 Krav til drift og vedlikehold. Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Ved bruk av renseløsninger som inkluderer mekaniske komponenter som krever periodisk ettersyn og vedlikehold, skal anleggseier inngå service/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak. Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Inntil nasjonal godkjenningsordning for service/vedlikeholdsforetak foreligger, er kun leverandører/produsenter å anse som kvalifisert foretak. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket dokumentere internt opplegg for opplæring av service/vedlikeholdspersonell. Avtalen skal minimum inneholde de momenter som fremkommer av Mal til avtale mellom kommune og leverandør i Vedlegg 4. Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtaler med annet godkjent foretak. Service/vedlikehold skal minimum utføres med følgende tidsintervall: Minirenseanlegg: 2 ganger pr. år Våtmarksfilter: 1 gang pr. år For anlegg tilknyttet fritidsboliger er tilsvarende intervall 1 gang pr. år. Ved hvert servicebesøk, skal følgende punkter sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres)

18 Kjemikaliebeholder kontrolleres, og evt. etterfylles Ødelagte deler repareres eller skiftes ut Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes Utløpsvannet skal kontrolleres med portabelt instrument (fotometer m/digital skjerm) for orto-p Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler For anlegg med mekanisk beluftning i bioreaktor skal lufttilførsel kontrolleres Service/vedlikeholdsforetak plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. Dersom portabelt instrument indikerer for høy verdi av orto-p, skal korrigerende tiltak straks iverksettes. Kopi av servicerapport skal da sendes kommunen, med beskrivelse av korrigerende tiltak. Slamavskillere skal tømmes iht. kommunal tømmeordning, eller iht. retningslinjer fra leverandøren. Hvilken slamtømmeordning som er gjeldende skal fremgå av avtalen mellom kommunen og leverandøren. Rapportskjema for slamtømming skal fylles ut og oppbevares på egnet sted ved anlegget, f.eks. i styringsskapet. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 01. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: - Kort beskrivelse av anlegget. - Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. - Resultater fra analyser med portabelt instrument. Standardisert skjema etter mal i Vedlegg 5 skal benyttes for årsrapport. 11 Tilsyn og kontroll. Kommunen er forurensningsmyndighet og plikter med dette å utføre tilsyn med anleggene. Dette tilsynet omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold. Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamtømmer ved hver tømming i henhold til kontrollskjema. Ved avvik eller unormale hendelser/omstendigheter, skal slamtømmer umiddelbart varsle kommunen om forholdet. Kommunen plikter å ta prøver av utløpsvannet med jevne mellomrom. Dette gjennomføres som risikobasert tilsyn, slik at den totale anleggsmassen i gjennomsnitt kontrolleres minimum hvert annet år. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Det skal analyseres for følgende parametere: Tot-P BOF 5 Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes.

19 Alle renseanlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha godt tilrettelagt mulighet for prøvetaking på utløp. For infiltrasjonsanlegg regnes tilfredsstillende dokumentasjon iht. 4 ovenfor å være dokumentasjon på at rensegrad vil bli oppnådd. Prøvetaking, oppbevaring og konservering av avløpsprøver skal utføres iht. SFT s veileder TA-514 Veiledning for prøvetaking ved avløpsanlegg. All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Fagkyndig virksomhet i denne sammenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne av kommunen og som kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse innen avløpsrensing. Ekstern fagkyndig virksomhet skal godkjennes av kommunen, og særskilt avtale skal inngås mellom partene. Leverandører/produsenter, eller virksomheter i tilknytning til disse, kan ikke utføre prøvetaking for utslippskontroll. Kommunen har sanksjonsmulighet dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service/vedlikehold er mangelfull. Aktuelle sanksjoner kan være pålegg om ytterligere prøver/analyser, pålegg om ekstraordinært servicebesøk, pålegg om utbedringstiltak, tilbaketrekking av utslippstillatelse, eller annullering av avtale mellom kommune og leverandør. 12 Eldre utslipp. Eksisterende utslipp med utslippstillatelse som ikke tilfredsstiller kravene i denne forskriften er ulovlige fra

20 Vedlegg 3. Saksfremlegg; Høringsforslag til ny Lokal forskrift om utslipp til Vansjø- og Hobølvassdraget (Morsa) fra mindre avløpsanlegg i NN kommune samt gebyrforskrift for mindre avløpsanlegg (nov07) Vedlegg 3: Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann i Enebakk kommune. Vedtatt av Enebakk kommune (dato) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), 11-4, fastsatt av miljøverndepartementet FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann. 2. DEFINISJONER I samsvar med forurensningsforskriften 11-3 gjelder følgende definisjoner: Sanitært avløpsvann. Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, og lignende. Kommunalt avløpsvann. Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5% av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. Avløpsanlegg. Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. Personekvivalent (pe): Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. 3. SAKSBEHANDLINGSGEBYR Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: søknad om utslippstillatelse. søknad om endring av utslippstillatelse. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av mindre avløpsanlegg.

21 Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad. 4. KONTROLLGEBYR Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for alle avløpsanlegg innenfor kommunens myndighetsområde. Hver husstand skal belastes med gebyr. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg. Det vil ikke bli utført årlig kontroll. For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen. 5. INNBETALING AV GEBYRER Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er mottatt. Kontrollgebyr faktureres årlig. 6. INNKREVING AV GEBYRER Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven 52a og tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. 7. KLAGE Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages. Enkeltvedtak fattet etter 4 og 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 27 og IKRAFTTREDELSE Forskriften trer i kraft fra (dato).

22 Vedlegg 4: Teknisk Veileder Denne veilederen er et vedlegg til lokal forskrift Bestemmelser om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune, og skal fungere som et teknisk supplement for kommunale saksbehandlere, utbyggere, leverandører og anleggseiere i forbindelse med forvaltning av forskriften. Veilederen gir informasjon om de aktuelle renseløsningene med begrensninger i, og forutsetninger for, bruken av de enkelte alternativene. I tillegg berører veilederen øvrige tekniske installasjoner og forutsetninger for installering av avløpssystemer for spredt bebyggelse. Ytterligere informasjon om ulike renseløsninger finnes på følgende internettsider: Plassering av avløpsrenseanlegg Ved plassering av avløpsanlegg eller utslippssted må det tas hensyn til mulighetene for forurensning av drikkevannskilde (f.eks. brønn, elv, vann), andre forekomster av overflatevann og grunnvannsressurser, samt til mulige ulemper et slikt anlegg kan medføre for naboer og alminnelig ferdsel. I forskriften er dette definert som brukerinteresser. Det må i tillegg påses at anlegget legges slik i terrenget at det ikke utsettes for flom eller overvann i snøsmelting og regnrike perioder. 1.1 Veiledende minsteavstander til eiendomsgrense og vannforekomst uten drikkevannsinteresser For alle typer anlegg gjelder bestemte krav til plassering i forhold til eiendomsgrense og vannforekomster uten drikkevannsinteresser. Avstanden mellom anlegget og eiendomsgrense skal være minst 4 m. Figur 1. Minsteavstander ved plassering av avløpsanlegg. Avløpsvannet renner med selvfall

23 mot anlegget. Slamavskilleren ligger nær kjørbar helårsveg for tunge kjøretøyer. Jordrenseanlegget ligger på tvers av terrengets fallretning. Plan- og bygningslovens bestemmelser om byggavstander vil også kunne komme til anvendelse for avløpsanlegg. Det er kommunen som i hvert enkelt tilfelle må vurdere risikoen for forurensning og de farer og ulemper forurensningen kan medføre i henhold til Forurensningsloven 16. Kommunen avgjør i hvert tilfelle om forholdene er så spesielle grunnet forurensningsrisiko. For øvrig gjelder de grenser som er gitt i bygningsloven. Minsteavstanden mellom avløpsanlegget og bekk, elv eller vann uten drikkevannsinteresser er normalt 10 m. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle ut i fra stedlige forhold og kommunens miljømål for vannforekomsten. 1.2 Veiledende minsteavstand til drikkevannskilde Avstanden mellom vannuttak og infiltrasjonsanlegg skal være minst 100 m hvis grunnvannsspeilet ved anlegget ligger høyere enn ved vannkilden. Dette kravet kan fravikes hvis undersøkelser godkjent av helserådet viser at kortere avstand kan aksepteres. Løsmassenes sammensetning, markfuktighet, topografi og utslippets størrelse vil være avgjørende for eventuell forurensningspåvirkning. Ved lokalisering av ny drikkevannskilde må en påse at det samme kravet til minsteavstand er oppfylt. For anleggstyper som våtmarksfiltre og minirenseanlegg er det vanskelig å sette opp generelle minsteavstander mellom utslippssted og drikkevannsuttak i samme vassdrag eller sjø. Det må foretas spesielle vurderinger i hvert enkelt tilfelle i samråd med Næringsmiddeltilsyn - Kommuneoverlege. En vil være godt sikret mot forurensninger av drikkevann fra infiltrasjonsanlegg hvis grunnvannsspeilet ved infiltrasjonsanlegget ligger permanent lavere enn ved vannuttaket. En må imidlertid være oppmerksom på at ved grunnvannsforsyning vil grunnvannstanden synke i et område rundt vannuttaket. Det er følgelig grunnvannsforholdene ved største pumpebelastning av grunnvannsbrønnen som er avgjørende i denne sammenheng. Fjell i dagen kan være en effektiv barriere for grunnvannsstrømmen mellom infiltrasjonsanlegg og brønn. Kortslutningsstrømmer kan imidlertid oppstå dersom fjellet er oppsprukket. For større grunnvannsuttak vil det gjelde spesielle beskyttelsessoner. Generelt kan en regne med at avløpsvann etter en oppholdstid i grunnen på minst 2 måneder bakteriologisk sett vil tilfredsstille kravene til drikkevann. 1.3 Spesielle krav Terrenghelning Anlegg basert på jord som rensemedium må ikke bygges i terreng med større terrenghelning enn 1:5 (20%). Anlegget legges på tvers av terrengets fallretning.

24 Som rettledning for plassering av infiltrasjonsanlegget i forhold til drikkevannsuttak kan nevnes at hvis grunnvannsspeilets helning er 1:100 (10 o/oo) er vanlig hastighet i grus 1-10 m/døgn, sand cm/døgn, i godt sorterte siltjordarter 0,02-2 cm/døgn og i leire av størrelsesorden til cm/døgn. Strømningshastigheten er proporsjonal med helningen, dvs. ovenstående hastigheter fordobles hvis grunnvannsspeilets helning er 1:50 (20 o/oo) Drenering Drensgrøfter anlegges der det er fare for innsig av overflatevann til anlegget. Grøftene må ikke legges slik at de drenerer avløpsvann fra anlegget. 2. Grunnundersøkelser og valg av avløpsløsning Infiltrasjon av avløpsvann i stedlige jordmasser er en sikker og velprøvd avløpsløsning. Ut fra hygieniske og forurensningsmessige betraktninger vil infiltrasjon i grunnen normalt være en god avløpsløsning for bolig- og fritidsbebyggelse og kan velges der hvor forutsetningene for infiltrasjon er oppfylt. Minirenseanlegg eller kombinasjon av våtmarksfilter/ infiltrasjon kan være et alternativ der hvor rene infiltrasjonsanlegg ikke kan bygges. Det må legges særlig vekt på resipientmessige vurderinger sett i forhold til uønsket forurensningssituasjon ved en eventuell tillatelse av utslipp. Det må før det gis tillatelse til ulike typer næringsbygg vurderes om utslippstillatelse kan gis på betryggende måte sett ut i fra stedlige forhold. Kombinasjonsløninger med jordhaug, nye løsninger med minirenseanlegg, forfilter og våtmarksfiltre etc. vil bli vurdert ut i fra stedlige forhold i hvert enkelt tilfelle. Denne type løsninger vil særlig gjelde for eksisterende bebyggelse. Når en søknad om utslippstillatelse skal avgjøres må det legges nøye vekt på om aktuell plassering av et avløpsanlegg kan føre til forurensningsmessige og hygieniske ulemper med lukt (kloakkgasser) eller forurensning av drikkevann, grunnvann og overflatevann og/eller være til ulempe på annen måte. Forhåndsbefaring og grunnundersøkelser skal alltid gjennomføres før en eventuell avløpsløsning velges. Undersøkelsene krever hydrogeologisk kompetanse og foretas av kommunens saksbehandler, eller av personell godkjent av kommunen eller personell som innehar sentral godkjenning. 2.1 Gjennomføring Grunnundersøkelsen En riktig gjennomført grunnundersøkelse er nødvendig for å sikre rett utforming og dimensjonering av et anlegg basert på jord som rensemedium. Undersøkelsene skal gi svar på følgende: Jordmassenes hydrauliske kapasitet (dvs. jordmassenes evne til å transporteres bort vann som infiltreres)

25 Jordmassenes infiltrasjonskapasitet for avløpsvann (arealbelastning) Jordmassenes egenskaper som rensemedium Hvordan og hva slags anlegg som må bygges En fullstendig grunnundersøkelse består av to hovedpunkter: 1. Forundersøkelse. En visuell bedømmelse av et aktuelt område sett i forhold til risiko for uønskede hendelser med hensyn på forurensning. Dette som eventuell følge av utslipp av avløpsvann. 2. Detaljundersøkelse. En vurdering av løsmassenes infiltrerbarhet på basis av kornfordeling og/eller infiltrasjonstest. Grunnundersøkelser skal utføres i henhold til NORVAR prosjektrapport nr Forutsetning for infiltrasjon Jordmassenes tykkelse til høyeste grunnvannsspeil, fast fjell eller tette lag fra planlagt bunn av infiltrasjonsgrøft, må være minst 0,5 m. Jordmassenes totale tykkelse må minst være 0,9 m Med høyeste grunnvannsspeil menes i denne sammenheng det høyeste nivå i løpet av året (vanligvis vår eller høst). Terrenghelning og risiko for kloakkutslag. Tilstrekkelig avstander til drikkevannsinteresser og generelt berørte nabointeresser. Fig. 2. Spesielle krav til infiltrasjonsanlegg Kornfordelingsanalyse Infiltrasjonsdelen i et anlegg dimensjoneres ut fra korngradering eller infiltrasjonstest. Kornfordelingen brukes til å beregne middelkornstørrelse (Md) og sorteringsgrad (So). Eksempelet i figur 3 viser hvordan Md og So beregnes.

26 Fig. 3. Kornfordelingskurve Beregning av middelkornsstørrelse (Md) og sortering (So) på basis av kornfordelingskurven. I diagrammet er det lagt inn 10%-, 50% og 60%-linjer for bestemmelsen av d10, d50 (Md) og d60. Md d60 d10 So Kornstørrelsen for skjæringspunktet mellom 50%-linjen og kornfordelingskurven Kornstørrelsen for skjæringspunktet mellom 60%-linjen og kornfordelingskurven Kornstørrelsen for skjæringspunktet mellom 10%-linjen og kornfordelingskurven. d60/dl Infiltrasjonsdiagram Når Md og So er kjent, bestemmes løsmassenes infiltrasjonskapasitet gjennom et infiltrasjonsdiagram

27 Fig 4. Illustrasjonsdiagram inndelt i dimensjoneringsklasser Forklaring til infiltrasjonsdiagrammet i figur 4: a) Felt 1 Løsmassene har vanligvis lav gjennomtrengelighet. Tilleggsundersøkelse i form av infiltrasjonstest må utføres for å få vurdert om infiltrasjonsanlegg kan bygges og for å få vurdert type og størrelse på avløpsanlegg. b) Felt 2 og 3 Jordrenseanlegg med infiltrasjonsanlegg via støtbelaster kan bygges (se avsnitt 4.3). Anlegget dimensjoneres etter VA/Miljøblad 59. c) Felt 4 Løsmassene har vanligvis høy gjennomtrengelighet og dårlig renseevne. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er mulig å bygge et avløpsanlegg ved hjelp av et innlagt kunstig sandlag for å forsinke synkehastighet. Eventuelt ved hjelp av minirenseanlegg, våtmarksfilter og lignende. d) Generelt Av hensyn til risiko for forurensning fra jordrenseanlegg bør det som hovedregel ikke gis utslippstillatelse for nye bolig- og fritidseiendommer i felt 1 og felt 4, basert på infiltrasjonsprinsipper. Andre løsninger som minirenseanlegg eller våtmarksfilter bør derfor vurderes i slike tilfeller For eksisterende boligeiendommer må det finnes løsninger som kan aksepteres ut i fra stedlige forhold. I særlige tilfeller for nyanlegg knyttet opp mot stedbunnen næring som landbruk må det vurderes om det er akseptable løsninger for utslipp av avløpsvann slik at utslippstillatelse kan gis. I Enebakk kommune er det generelt vanskelige grunnforhold. Grunnen inneholder de fleste steder mye leire som gjør at den hovedsakelig faller i felt 1. Det er viktig å gjennomføre en

28 totalvurdering av massene. Mye stor stein i grunnen vil gi dårligere renseeffekt selv om de øvrige massene faller i felt 2 eller Undersøkelse av resipient (elv, vann etc.) Forutsetning for å vurdere om utslipp til vassdrag kan tillates er angitt i forskriftens hovedtekst Kriterier det skal legges vekt på ved vurdering av søknad om utslippstillatelse Drikkevannsinteresser er berørt. Utslipp av avløpsvann er ikke tillatt Miljømål for øvrige vassdrag er at vannkvaliteten skal være lik badevannskvalitet Utslipp skal ikke kunne føre til forsuring og forringing av stedlige biologiske mangfold Infiltrasjonstest Hvis kornfordelingsanalysen gir en verdi som faller innenfor felt 1og felt 4 i infiltrasjonsdiagrammet, skal det utføres en infiltrasjonstest for å avgjøre om en kan bygge et infiltrasjonsanlegg og eventuelt dimensjoneringsklasse. I en infiltrasjonstest måles synkehastighet for rent vann i en prøvegrop. Testen utføres med et infiltrometer (se figur 5 og figur 6). Infiltrometeret leveres med detaljert brukeranvisning for utførelse av testen. Verdiene som oppnås brukes som inngang i tabell 1. Fig 5. Infiltrometer for måling av synk

29 Fig 6. Elektronisk infiltrometer for automatisk synk beregning av metning, synk og oppholdstid Tabell 2. Anbefalt anleggstype etter målt synkehastighet med infiltrasjonstest og beregnet oppholdstid Målt synkehastighet pr. døgn Anbefalt anleggstype Dimensjonering / Alternativ 0-2 m Vanlig infiltrasjonsanlegg bør ikke bygges (for tette masser) Høy forurensningsrisiko. Kan vurderes ut fra stedlige forhold. Minirenseanlegg alene eller i kombinasjon med våtmark konstruert jordhaug eller lignende 2-5 m Infiltrasjon OK Iht. VA/miljøblad nr m Infiltrasjon OK Iht. VA/miljøblad nr. 59 Større enn 9 m Større enn 20m Infiltrasjon (Åpne masser) Uegnet til bygging av naturbasert avløpsanlegg med utslipp til grunn Vurdere minirenseanlegg, jordhaug m/sandpute, våtmark, kombinasjon e. l Høy forurensningsrisiko. Kan vurderes ut fra stedlige forhold. Minirenseanlegg alene eller i kombinasjon med våtmark konstruert jordhaug eller lignende

30 3. Slamavskilling Formålet med slamavskilleren er å skille faste partikler fra avløpsvannet og holde tilbake flytestoffer før direkte utslipp til god sjøresipient eller slik at ikke jordfilteret tilslammes og tettes, eller at vitale komponenter i et minirenseanlegg ikke får funksjonsfeil. Samtlige renseløsninger (untatt tett tank) har behov for slamavskilling som første rensetrinn. For noen minirenseanleggstyper er slamavskillingen spesialtilpasset øvrige prosesstanker. Det er etablert en kvalitetsmerkeordning for slamavskillere. Norges standardiseringsforbund gir den formelle tillatelsen til merking. 3.1 Krav til utforming og plassering av slamavskillere a) Minstekravene til totalt våtvolum og antall kamre fremgår av tabell 3. b) Slamavskilleren utformes slik at vannet får lengst mulig vei gjennom kammeret, og som gjør at flyteslam og bunnslam holdes tilbake i slamavskilleren. c) Slamavskilleren skal være tett. Vanndybden i slamavskilleren må ikke være mindre enn 1 m. d) Innløpsrøret føres fritt inn i 1. kammer, minst 10 cm over vannoverflaten. Utløpet fra slamavskiller skal være dykket minst 30 cm under vannoverflaten. Dette kan skje med T eller Yrør. De skal alle stikke minst 20 cm over vannoverflaten. e) Mannhullåpning(er) skal plasseres slik i forhold til utløpsdykker og innløp at staking og inspeksjon av disse er mulig fra bakkenivå. f) Forbindelsen mellom kamrene skal utføres med rør av diameter minimum 110 mm eller åpning med tilsvarende areal. Åpningen mellom 1. og 2. kammer skal plasseres i nivå 2/3 av vanndybde må1t fra bunnen og mellom 2. og 3. kammer i 1/3 vanndyp målt fra bunnen (se figur 12). g) Slamavskilleren skal plasseres og utformes slik at tømming av slam fra hvert kammer er mulig med tankbil. Lokkene skal være tilgjengelige til enhver tid. Tildekking/nedfylling av lokk med jord er ikke tillatt. Slamavskillere av termoplast eller glassfiberarmert polyester skal ha låsbart eller tungt betonglokk. h) Slamavskiller og tett tank må plasseres ved helårsveg for tunge kjøretøyer. Maksimalavstand til kjørbar veg er 20 m fra slamavskiller/tett tank. Største løftehøyde mellom vei og tank er 6 m. Slamavskillere av termoplast og glassfiberarmert polyester må legges utenfor trafikkarealer. Alle lokk for tanker skal være synlige i terrenget. For øvrig skal slamavskilleren tilfredsstille beskrivelse i VA/Miljøblad nr. 48.

31 Tabell 3. Minstekrav til antall kamre og totalt våtvolum for slamavskiller: Hovedgruppe Antall enheter Totalt tilknyttet våtvolum (m3) kammer 1 boligenhet 4,0 3,0 0,5 0,5 2 boligenheter 7,0 5,2 0,9 0,9 Boligbebyggelse 3 boligenheter 9,5 7,1 1,2 1,2 med klosettavløp 4 boligenheter 12,0 9,0 1,5 1,5 tilknyttet 5 boligenheter 14,0 10,4 1,8 1,8 6 boligenheter 15,5 11,5 2,0 2,0 7 boligenheter 16,5 12,1 2,2 2,2 1 boligenhet 2,0 1,5 0,5 2 boligenheter 3,5 2,6 0,9 Boligbebyggelse 3 boligenheter 4,7 3,5 1,2 uten klosettavløp 4 boligenheter 6,0 4,5 1,5 tilknyttet 5 boligenheter 6,9 5,1 1,8 6 boligenheter 7,8 5,8 2,0 7 boligenheter 8,4 6,3 2,1 1 hytteenhet 2,0 1,5 0,5 2 hytteenheter 3,5 2,6 0,9 Fritidsbebyggelse 3 hytteenheter 4,7 3,5 1,2 med klosettavløp 4 hytteenheter 6,0 4,5 1,5 tilknyttet 5 hytteenheter 6,9 5,1 1,8 6 hytteenheter 7,8 5,8 2,0 7 hytteenheter 8,4 6,3 2,1 1 hytteenhet 1,0 0,7 0,3 2 hytteenheter 1,7 1,2 0,5 Fritidsbebyggelse 3 hytteenheter 2,3 1,7 0,6 uten klosettavløp 4 hytteenheter 3,0 2,2 0,8 tilknyttet 5 hytteenheter 3,5 2,6 0,9 6 hytteenheter 3,9 2,9 1,0 7 hytteenheter 4,2 3,1 1,1 4. Utforming og dimensjonering av godkjente renseløsninger Følgende avløpsløsninger er godkjente for eksisterende boliger i Enebakk kommune som ikke kan kobles til offentlig nett: 1) Minirenseanlegg 2) Våtmarksfilter 3) Infiltrasjonsanlegg 4) Tett tank (kun for toalettavløp) 5) Gråvannsrenseanlegg (kun for avløpsvann utenom toalettavløp) 6) Sandfilter for gråvann (kun for avløpsvann utenom toalettavløp) 7) Etterpoleringsløsning for minirenseanlegg (tilleggsrensing etter minirenseanlegg) 4.1 Minirenseanlegg godkjent iht. EN Bruksområde: Alle typer avløpsvann der hvor grunnforholdene ikke tillater andre løsninger. I et minirenseanlegg renses avløpsvannet i en eller flere tanker. De fleste av anleggene er beregnet på nedgraving, mens noen skal settes i kjeller, garasje eller lignende. Minirenseanlegg leveres for en eller flere boliger. Anlegget er teknisk avansert og krever service minimum hver 6. måned. Derfor skal det alltid tegnes en serviceavtale med

32 leverandøren av minirenseanlegget. Ved servicebesøk fyller servicemannen på kjemikalier, rengjør anlegget og sjekker at pumpe og annet fungerer som det skal, at rør ikke er tettet igjen, etc. Minirenseanleggene skal være godkjent iht. EN med følgende oppnådde resultater: Fosfor Organisk stoff (BOF 7 ) 1,0 mg / L 25 mg / L Disse minirenseanleggene renser avløpsvannet både kjemisk (fosfor fjernes) og biologisk (organisk stoff fjernes). Fosforrensingen skjer ved at det tilsettes et kjemikalium som gjør at fosforet feller ut. Den biologiske rensingen foregår ved at det blåses luft gjennom avløpsvannet, eller ved såkalt biorotor, eller i en etterbehandlingsenhet. Utløp fra minirenseanlegg bør om mulig føres gjennom eksisterende sandfiltergrøft eller slamavskiller. Dette vil innebære en buffer slik at eventuell slamflukt fra anlegget ikke når vassdrag. Et etterpoleringsanlegg kan også etableres, men det er ikke noe krav om dette for eksisterende boliger. Drift Tilsyn 2-3 ganger per år av servicemann. Pris for denne tjenesten varierer mellom leverandørene. Noen ganger er det behov for akutt service. Leverandørenes garanterte responstid i slike tilfeller varierer. I tillegg kommer strømkostnader og kostnader til kjemikalier. Anlegget må også tømmes årlig for slam (med unntak av anlegg med slamtørke). Det må være kjørbar vei til anlegget dersom anlegget må tømmes for våtslam. 4.2 Våtmarksfilter Bruksområde: Alle typer avløpsvann der hvor grunnforholdene ikke tillater andre løsninger. Et våtmarksfilter (se bildet under) består av en slamavskiller, en pumpekum, et forfilter og til slutt et basseng fylt med et fosforrensende filtermateriale. Bassenget må være 40 m 2 for å rense avløpsvannet for 1 bolig (1 m filterdybde). Bassenget gjøres tett under og på sidene med en membran og kan beplantes som en vanlig hage. Slamavskiller, pumpekum, forfilter og rør graves ned. Et våtmarksfilter kan bygges for en eller flere husstander. Rensingen skjer i to trinn; først når vannet sildrer gjennom forfilteret og deretter når vannet renner gjennom bassenget. Det er lang oppholdstid; først etter 3-4 uker har vannet passert bassenget. Anlegget har derfor god renseevne for bakterier.

33 Filtermassen må være av en spesiell type for at den skal kunne rense for fosfor. I dag brukes hovedsakelig en spesiell type lecakuler som er tilsatt kalk. Skjellsand og andre materialer kan også brukes, men filtermassen må ha en dokumentert renseevne for fosfor. Våtmarksfilteret skal for øvrig utformes i samsvar med V/A Miljøblad nr. 49. Drift Våtmarksfilter krever lite vedlikehold, men det må føres jevnlig tilsyn med vannivå, kummer og pumpe. Slamavskilleren må tømmes årlig for slam. Fosforrenseevnen i filteret brukes opp etter år og filtermassen må da skiftes. 4.3 Infiltrasjonsanlegg Bruksområde: Alle typer avløpsvann der hvor grunnforholdene tillater det. Denne anleggstypen kan bare brukes dersom jordsmonnet er tilstrekkelig sandig, noe som må dokumenteres gjennom en jordsmonnsundersøkelse. Denne undersøkelsen må gjennomføres av et foretak som har kompetanse på slike undersøkelser (se addresseliste) og skal utføres i henhold til NORVAR s prosjektrapport 49/1994, "Grunnundersøkelser for infiltrasjon - små avløpsanlegg". Det er generelt dårlige forhold for infiltrasjon i Enebakk kommune på grunn av mye leire. Infiltrasjonsanlegget består av en slamavskiller, evt. pumpekum og infiltrasjonsrør som graves ned i bakken på frostfri dybde. Rørlengden skal være på mellom 25 og 50 meter avhengig av jordsmonnet (grøftebredde 1 m). Rørene kan legges parallelt, men anlegget må da være utstyrt med pumpe for å sikre god fordeling av avløpsvannet mellom grøftene. Rensingen skjer ved at mikroorganismer i jorden bryter ned eller binder til seg de komponentene (fosfor, organisk stoff og bakterier) som ikke bør slippes ut til vassdrag. Anlegget gir god rensing av bakterier. Infiltrasjonsanlegget skal utformes i samsvar med V/A Miljøblad nr. 59.

34 Drift Infiltrasjonsanlegg krever lite tilsyn og vedlikehold. Slamavskilleren må tømmes årlig. Tilstanden til de tilgjengelige komponentene i anlegget skal kontrolleres minst en gang per år. 4.4 Tett tank for toalettavløpsvann Bruksområde: Kun svartvann i kombinasjon med annen renseløsning for gråvann. Tanken skal være i glassfiberarmert polyester (GUP) og være utformet i henhold til NS 1545 Tanken skal være utstyrt med alarm som varsler ved høyt nivå og ha tilstrekkelig størrelse for 1 års bruk. Kun vannbesparende toalett skal være tilknyttet tanken. Ved bruk av vakuumtoalett kan tankstørrelsen reduseres vesentlig i forhold til ved bruk av et ordinært vannbesparende toalett. Vann som føres til tanken skal måtes ved hjelp av vannmåler. Det skal foretas en årlig tømming av tanken i kommunal regi. Ta kontakt med en maskinentreprenør eller en rørlegger for videre informasjon om nedgraving og aktuelle tanktyper. Gråvannet (avløpsvann utenom toalettavløp) må renses separat ved hjelp av løsning beskrevet i 4.5 eller Gråvannsrenseanlegg Bruksområde: Kun gråvann. Et gråvannsrenseanlegg (se bilde under) består av slamavskiller, pumpekum og filterkum. Filterkummen fylles med flere fraksjoner filtermasse i som har god renseeffekt for fosfor (eks. lecakuler som er tilsatt kalk).

35 Avløp fra toalett skal ikke være tilknyttet gråvannsfilterkummen. Filterkummen skal være utformet i samsvar med VA/Miljøblad nr. 60. Filtermassens renseevne for fosfor vil over tid brukes opp. Filtermassen må da skiftes. Hvor lang tid dette tar avhenger av belastningen på anlegget, men det estimeres at filtermassen holder år. Drift Slamavskilleren må tømmes etter behov. Anlegget skal ha ettersyn/vedlikehold 2 ganger per år. 4.6 Sandfilter for gråvann Bruksområde: Kun gråvann. Et sandfilter (se bildene under) består av slamavskiller, evt. pumpe og sandfiltergrøfter. Grøftelengden skal være mellom 18 og 35 meter avhengig av sandtype. Grøftene kan legges parallelt, men anlegget må da utstyres med pumpe. Sandfilteranlegg skal bygges i samsvar med Retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg. Eksisterende sandfiltergrøfter kan etter en nærmere vurdering brukes til å rense gråvann. Størrelse, anleggsår, oppbygging og antatt eller målt rensekapasitet inngår i vurderingen. Drift Slamavskilleren skal tømmes for slam ved behov. Pumpe og rør bør ha ettersyn 1-2 ganger per år.

36 4.7 Etterpolering av avløpsvann fra minirenseanlegg Bruksområde: Renset avløpsvann. Minirenseanlegg kan under uheldige forhold ha slamflukt (utslipp av delvis urenset avløpsvann). Det rensede avløpsvannet fra minirenseanlegg vil også alltid inneholde et visst innhold av bakterier. Dersom man ønsker å rense avløpsvannet ytterligere etter rensing i minirenseanlegg, kan man anlegge et etterpoleringsanlegg. Et etterpoleringsanlegg består av slamsil, pumpekum og en tank som fylles med filtermasse (se bildet under). Det kreves ikke etterpolering ved oppgradering av avløpsanlegg for eksisterende boliger. Ved bygging av nye boliger kan det bli krevet etterpolering dersom hensynet til brukerinteressene tilsier det. Drift Tilsyn skal skje i forbindelse med servicebesøk på minirenseanlegget.

37 Vedlegg 5: SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE - ENEBAKK KOMMUNE I henhold til forurensningsloven skal søknad om utslippstillatelse være innvilget før nye utslipp etableres eller eksisterende utslipp utvides. Kommunen kan gi tillatelse til nye eller utvidede utslipp med hjemmel i forurensningsforskriftens kap. 12. Se også Bestemmelser om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune. Dersom bebyggelsen kan knyttes til offentlig avløpsnett blir det ikke gitt utslippstillatelse. Eiers navn Addresse Telefon / epost Eiendommens addresse Gnr Bnr Fnr 1) Søknaden gjelder (sett kryss): Merknad Fradeling av tomt: Fradeling av kårbolig: Oppføring av ny bolig/boenhet: Innlegging av vann i eksisterende bolig: Installering av vannklosett i eksisterende bolig: Etablering av ekstra boenhet: Installering av andre vannkrevende installasjoner Bruksendring fra hytte til bolig: Annen bruksendring: Annet: 2) Type renseanlegg som planlegges etablert: (beskriv under) (beskriv under) 3) Merknadsfelt: 4) Kartfremstilling av tiltaket: (Se neste side for gjennomgang av innhold i kartet) Kartfremstilling av tiltaket der trasé og brukerinteresser fremgår skal vedlegges søknaden. 5) Varsling av naboer og andre berørte: (Se neste side for mer informasjon) Kvitteringsskjema sendes kommunen. Dato Eiers underskrift Eier er forpliktet til å rette seg etter de krav som forurensningsmyndigheten stiller i forskrifter og retningslinjer for utslipp av avløpsvann.

38 Veiledning Post 1) Tiltak som utløser krav om utslippstillatelse Det må være innvilget utslippstillatelse for tiltak som medfører at et nytt utslipp fra bygning etableres eller at nåværende utslippsmengde økes. Dette kan for eksempel gjelde følgende situasjoner: Oppføring av hytte med innlagt vann Innlegging av vann i hus/hytte Installering av WC i hus/hytte Installering av WC i hus/hytte som allerede har vann til kjøkken/vask Bruksendring til hus/hytte Post 2) Type toalettløsning Eksisterende toalettløsning skal i alle tilfeller fylles ut. Hvis søknaden omfatter ny eller endret toalettløsning skal også omsøkt toalettløsning fylles ut. Kommunen trenger denne informasjonen for å kunne danne et bilde av den samlede avløpssituasjonen for eiendommen. Type toalettløsninger kan være WC eller et avløpsfritt toalett som forbrenningstoalett, biodo med strøm, biodo uten strøm, svanemerket biodo, bøttedo/privet, kjemikalietoalett eller frysetoalett. Post 3) Type avløpsløsning I post 2 skal man fylle ut informasjon om hvilken type renseløsning man planlegger å benytte. Følgende dokumentasjon skal vedlegges denne søknaden: - Ved søknad om utslippstillatelse fra følgende anleggstyper skal prosjekteringsdokumentasjon medfølge (i tillegg til punktene a) til i) 12-4): Infiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter - Ved søknad om utslippstillatelse fra minirenseanlegg skal følgende dokumentasjon vedlegges (i tillegg til punktene a) til i) 12-4): Dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller EN , inkl. informasjon om oppnådde renseresultater (tot-p og BOF 5 ) for den aktuelle anleggstypen. Kopi av service/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak (jfr. 10) iht. vedlegg 2.3 i kapittel 11 i forurensningsforskriften. I Bestemmelser om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune, Vedlegg 2 - Teknisk veileder, finnes utfyllende informasjon om de ulike renseløsningene. 4) Kart, utslippstrasé og virkninger av utslippet

39 For å kunne behandle søknad om utslippstillatelse trenger kommunen et kart (med høydekoter) over eiendommen der følgende er tegnet inn: - Eiendomsgrenser - Avløpsanleggets og bygningens plassering - Hvor avløpsvannet skal ledes etter rensing frem til resipient Det rensede avløpsvannet kan enten ledes i lukket rør eller det kan renne i jordbruksdren, bekk eller annen vannvei. Det må fremgå på kartet om vannet skal føres i lukket rør eller om det skal renne åpent. - Brukerinteresser som kan bli berørt av utslippet (drikkevannskilder, badeplasser, områder brukt til dyrevanning og rekreasjonsområder ) Kart der høydekoter, eiendomsgrenser, bygningens plassering samt veier fremgår kan fås fra kommunen. 5) Varsling av naboer og andre berørte Utslipp av avløpsvann kan gjøre det vanskeligere å bruke vannet til drikkevann, jordbruksvanning, dyrevanning, rekreasjon og bading. De som kan få sin bruk av vannet berørt av tiltaket må ha en anledning til å uttale seg før kommunen fatter vedtak i saken. Dette sikres ved at de som kan bli berørt varsles om søknaden. Selv om søker selv skal vurdere virkningene av utslippet vil varsling gi en ekstra sikkerhet for at alle forhold er tatt i betraktning. Kommunens varselsbrev skal benyttes. Varsling kan enten skje ved innhenting av underskrift, eller ved at varselbrevet sendes rekommandert. Mange renseløsninger krever at tunge slambiler tømmer våtslam jevnlig. Dette kan skade veien. Derfor skal eier(ne) av veien eller veistyret varsles dersom huset/hytta har atkomst via privat vei. Eventuelle velforeninger i området skal også varsles. De som er varslet har 3 ukers frist på seg til å gi innspill til saksbehandlingen til kommunen. Kommunen kan derfor ikke starte saksbehandlingen før det har gått 3 uker. Øvrig informasjon Saksbehandlingsgebyr: Saksbehandlingsgebyret beregnes etter medgått tid (450 kr / time). Søknadspliktig tiltak - Plan- og bygningsloven: Bygging av avløpsanlegg er et søknadspliktig tiltak i henhold til 93 e) i plan- og bygningsloven. Det må innhentes byggetillatelse i henhold til plan- og bygningsloven før tiltaket iverksettes. Det er ikke nødvendig å varsle naboer og andre berørte om tiltaket både etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven dersom det søkes om utslippstillatelse og byggetillatelse innenfor samme året. Forholdet til andre lovverk: Følgende tiltak må også behandles etter andre lovverk (tabellen er ikke fullstendig): Tiltak Plan- og bygningsloven Jordloven Vegloven

40 Bygging av bolig på fradelt tomt Ja (Nei) Ja Fradeling av tomt Ja Ja Ja Fradeling av kårbolig Ja Ja Nei Bygging av ny kårbolig Ja Ja Ja Bruksendring fra hytte til bolig Ja Nei Ja Etablering av ny boenhet i eks.bolig Ja Nei Ja Klagerett: Søker, naboer og andre med rettslig klageinteresse kan påklage vedtaket innen 3 uker etter at vedtaket kom frem. Klagen sendes teknisk avdeling som utarbeider saksfremlegg til kommunens særskilte klagnemd. Klage medfører ikke gebyr.

41 Vedlegg 6: AVTALE MELLOM LEVERANDØR OG ENEBAKK KOMMUNE Avtalen gjelder Tillatelse til bruk av NN minirenseanlegg ett til syv hus anlegg, godkjent iht. NS-EN , med følgende oppnådde resultater: Fosfor Organisk stoff (BOF 7 ) 1,0 mg / L 25 mg / L Bakgrunn for bruk av minirenseanlegg i kommunen Store deler av spredt bebyggelse i NN kommune har vanskelige grunnforhold med tanke på bruk av infiltrasjonsanlegg. Grunnen består av mye fjell og leire. Avstanden til vassdragene er ofte korte. Deler av vassdragene er til dels utsatt for stor tilførsel av næringsstoffer og har dårlig meget dårlig vannkvalitet, dvs. klasse 4-5 i henhold til SFT`s klassifiseringssystem. I tillegg til de naturgitte forholdene ligger mange av boligene med egne brønner og separate avløpsanlegg i innbyrdes kort avstand. Kommunens roller Byggesaksavdelingen NAB v/ teknisk avdeling som er forurensingsmyndighet som behandler utslippstillatelser, oppfølging med leverandører, anlegg, årsrapporter og følge opp tiltak mot resipient. Kommunalteknisk v/ avgiftskontoret har ansvar for oppfølging av den kommunale tømmeordningen, denne er satt bort til privat foretak som for tiden er foretaket KLM. Enebakk kommune anser følgende avtalepunkter som nødvendige for tillatelse til bruk av godkjent NN minirenseanlegg ett til syv hus anlegg: 1. Det kreves serviceavtale mellom anleggseier og Leverandør før anlegget tillates igangsatt. Denne serviceavtalen trenger ikke tinglyses på eiendommen, da den er slik utformet at den forsetter med ny eier. 2. Leverandør garanterer ved serviceavtale at installerte minirenseanlegg av deres fabrikat til enhver tid får det vedlikehold og slamtømming som er nødvendig for å opprettholde en kontinuerlig og akseptabel renseeffekt som tilfredsstiller kravene i forskriften Bestemmelser om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune, datert NN. 3. Anlegg tilknyttet bolig kan inngå i den kommunale tømmeordningen for slam. Første tømming skal skje etter 6 mnd. etter oppstart av anlegget, den videre tømmeintervall skal vurderes av tømmefirmaet som kommunen har kontrakt med i samråd med Leverandør. Dersom det skulle bli aktuelt med hytteanlegg i Enebakk kommune må disse vurderes særskilt om det skal inngå i den kommunale tømmeordningen, da disse anleggene tømmes sjeldnere. 4. Kommunalteknisk enhet v/ teknisk avdeling i Enebakk kommune og kommunens slamtømmefirma som for tiden er KLM skal varsles når anlegget settes i drift. Varselet skal inneholde navn, adresse, gårds- og

42 bruksnummer og dato for oppstarting. Foretaket som monterer anlegget skal snarest innsende sluttdokumentasjon når tiltaket er ferdigstilt (jf. plan- og bygningsloven) Leverandør skal hvert år sende årsrapport med oversikt over samtlige utførte servicer og tømming av slam. Årsrapporten skal inneholde følgende opplysninger: Gårds- og bruksnummer for eiendommene Navn og adresse på anleggseier Data for service og tømming Rubrikk for om anlegget har fungert etter spesifikasjonene Merknad for eventuelle feil som er rettet opp Kopi av ekstraordinære servicerapporter 6. Det skal ved hvert servicebesøk legges igjen kopi av undertegnet servicerapport til anleggseier. 7. Dersom kommunen ved kontroll finner feil, skal Kommunalteknisk enhet v/ teknisk avdeling straks få utlevert alle aktuelle servicerapporter. Det forutsettes at påviste feil straks rettes av Leverandør. 8. Leverandør garanterer for avtaleforpliktelser, opplæring av nytt personell osv. dersom virksomheten overføres til andre. Likeledes garanterer Leverandør at service fortsetter i tre måneder selv om grunneier unnlater å betale sin avgift til Leverandør. Leverandør må derfor evntl. sikre seg med nødvendig pant i eiendom eller lignende slik som firmaet finner nødvendig. Enebakk kommune vil på sin side i slike saker foreta nødvendig oppfølging ved saksbehandling og pålegg etter forurensningsloven og tilhørende forskrifter. 9. Servicemann fra Leverandør i Enebakk kommune bør også ha noe fagkunnskaper vedr. separate avløpsløsninger. Dette fordi årsaken til problemer med driften av minirenseanlegg også kan ligge ute i delen av avløpsanlegget som bortleder/etterbehandler avløpsvannet. 10. Avtalen revurderes hvert 5 år. Dato: Dato: For NN kommune For Leverandør

43 ÅRSRAPPORT FOR TYPEGODKJENTE MINIRENSEANLEGG Årsrapporten gir en oversikt over anleggenes drift siste år Serviceskjemaene oppbevares hos den enkelte levereandør, og oversendes på forespørsel : År LU = Luktproblemer DT = Dårlig tilgjengelighet til anlegget : Leverandør UB = Utløpsvann blakket PH = Høy ph : Kommune TP = Tot - P > 2,5 mg/l KD = Problemer med kjemikaliedosering : Antall anlegg i kommunen FS = Problemer med flyteslam AT = Andre tekniske problemer Nr Type Vurdering av anleggets drift PE Opp- Månedsperioder: (før inn koder (se gul boks over tabellen) start (Før inn koder: I=Igangkjørt/dato; S=Service; T=Tømming(slam); E=Ekstraservice for de 4 viktigste problemene) ÅR jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

44 ÅRSRAPPORT FOR TYPEGODKJENTE MINIRENSEANLEGG Årsrapporten gir en oversikt over anleggenes drift siste år Serviceskjemaene oppbevares hos den enkelte levereandør, og oversendes på forespørsel : År LU = Luktproblemer DT = Dårlig tilgjengelighet til anlegget : Leverandør UB = Utløpsvann blakket PH = Høy ph : Kommune TP = Tot - P > 2,5 mg/l KD = Problemer med kjemikaliedosering : Antall anlegg i kommunen FS = Problemer med flyteslam AT = Andre tekniske problemer Nr Type Vurdering av anleggets drift PE Opp- Månedsperioder: (før inn koder (se gul boks over tabellen) start (Før inn koder: I=Igangkjørt/dato; S=Service; T=Tømming(slam); E=Ekstraservice for de 4 viktigste problemene) ÅR jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

45 Vedlegg 7: ÅRSRAPPORT FOR TYPEGODKJENTE MINIRENSEANLEGG Årsrapporten gir en oversikt over anleggenes drift siste år Serviceskjemaene oppbevares hos den enkelte levereandør, og oversendes på forespørsel : År LU = Luktproblemer DT = Dårlig tilgjengelighet til anlegget : Leverandør UB = Utløpsvann blakket PH = Høy ph : Kommune OP = Orto - P > 1,0 mg/l KD = Problemer med kjemikaliedosering : Antall anlegg i kommunen FS = Problemer med flyteslam AT = Andre tekniske problemer Nr Type Vurdering av anleggets drift PE Opp- Månedsperioder: (før inn koder (se gul boks over tabellen) start (Før inn koder: I=Igangkjørt/dato; S=Service; T=Tømming(slam); E=Ekstraservice for de 4 viktigste problemene) ÅR jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kommentarer

46 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/1155 Arkivkode: 53/26 Saksbehandler: Cecilie Aali Hornstuen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/08 Utvalg for teknikk og miljø Søknad om dispensasjon og rammetillatelse, 53/26, Meieriskaugveien 9 Dokumenter som er vedlagt: Redegjørelse fra Follo Prosjekt AS Nabomerknad fra Lene Stangeby Geving og Atle Geving Nabomerknad fra Kristin Marthinsen og Heinz Koch Situasjonskart Plan- og fasadetegninger RÅDMANNENS INNSTILLING: Det innstilles på at det med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 innvilges dispensasjon fra kommuneplanens 2 om utarbeidelse av reguleringsplan, og fra kommuneplanens regulerte arealbruk for kontordelen av tiltaket. Det gis rammetillatelse for innredning av 6 pendlerhybler med totalt 10 sengeplasser, kontor og 1 leilighet som omsøkt. SAKSUTREDNING: Sammendrag Eiendommen er bebygd med to lagerbygninger. Den ene søkes bruksendret til bolig og kontor. Eiendommen er planlagt benyttet til kontor for firmaet Flex- Con AS, med hybler for firmaets ansatte, kontorlokaler, samt leilighet. Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens 2, samt kommuneplanens regulerte arealbruk, som er bolig, for kontordelen. Det innstilles på at det med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 innvilges dispensasjon fra kommuneplanens 2 om utarbeidelse av reguleringsplan, og fra kommuneplanens regulerte arealbruk for kontordelen av tiltaket. Det gis rammetillatelse for innredning av 6 pendlerhybler med totalt 10 sengeplasser, kontor og 1 leilighet som omsøkt. Bakgrunn Eiendommen er bebygd med to lagerbygninger. Den ene søkes bruksendret til bolig og kontor. Eiendommen er planlagt benyttet til kontor for firmaet Flex- Con AS, med hybler for firmaets ansatte, kontorlokaler, samt leilighet.

47 Saksopplysninger Det søkes om rammetillatelse for bruksendring av den ene bygningen på eiendommen fra lagerbygg til bolig og kontor. I underetasje og første etasje er det planlagt hybler med til sammen 10 sengeplasser. Det er felles kjøkken, bad og fellesrom. I første etasje er det også en kontordel. I andre etasje er det prosjektert en leilighet. Det søkes også om dispensasjon fra kommuneplanens 2 om krav til utarbeidelse av reguleringsplan, og kommunedelplanens regulerte arealbruk, som er bolig, for kontordelen. Som særskilte grunner er angitt at bebyggelsen tilpasser seg kommuneplanens arealbruk. Det anføres at kontordelen er å se på som hjemmekontor. Det er kommet nabomerknader fra to naboer, Lene Stangeby Geving og Atle Geving, og Kristin Marthinsen og Heinz Koch. Merknaden fra Lene og Atle Geving er vedlagt, og har følgende hovedpunkter: 1. Dispensasjon fra 2 i kommuneplanen vedrørende reguleringsplan. Tiltaket påvirker hele området, ikke bare naboer. Negativ påvirkning på nærmiljøet i form av trafikk og svært endret befolkningsfordeling. Reguleringsprosess nødvendig for å ivareta behovet for utredning i forhold til mulige konsekvenser, og mulighet for beboere og andre instanser til å uttale seg. 2. Utslippstillatelse. Reagerer på at søknad om utslippstillatelse er dimensjonert for 25 personer, når det er angitt at det skal være 10 personer i bygget. Negativ i forhold til at det er plass/ mulighet for flere beboere. 3. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdelfor innreding av kontorer. Mener definering av hybler som bolig er feil, hybler er en del av næringen da denne er nødvendig for driften av firmaet i form av boliger for Flex- Cons arbeidstakere. Næringsarealet blir dermed mer enn 2/3 av arealet. Ønsker en positiv utvikling for bomiljøet, og mener at det planlagte tiltaket vil ha svært negative konsekvenser gjennom etablering av denne type næringsvirksomhet i et lite bomiljø. Merknad fra Kristin Marthinsen og Heinz Koch er vedlagt, og har følgende hovedpunkt: Den beskrevne bruk oppfattes som negativ, da den vil forandre karakteren på et lite og godt grendemiljø. Usikker på hva som skjer i forhold til utslipp. Follo prosjekt har kommentert merknadene i sin redegjørelse. Søknaden er oversendt Statens Vegvesen og Arbeidstilsynet for uttalelse. Disse har ingen merknader til tiltaket ble det gitt pålegg om opphør av ulovlig bruk av lagerbygg, da lageret ble ulovlig bebodd, og det var utført ulovlig byggearbeid.

48 Vurderinger Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens 2 om utarbeidelse av reguleringsplan. Naboer har ønsket en reguleringsbehandling for å få belyst alle sider av saken, og varslet flere berørte parter enn bare naboer. Eiendommen er allerede bebygd, og det ikke er søkt om ytterligere utvidelse av bebyggelsen. Adkomst er direkte fra fylkesvei, og Statens vegvesen har uttalt seg positivt til tiltaket. Det anses derfor som lite hensiktsmessig å kreve utarbeidelse av reguleringsplan. Lovens krav til særskilte grunner anses å være ivaretatt Det søkes om dispensasjon fra kommunedelplanens arealbruk, som er bolig, til næring for kontordelen av bygget. Naboene er uenig i at tiltaket for øvrig er å betrakte som bolig, og mener hybeldelen av bygget også er å betrakte som næring. Det foretas derfor først en vurdering av arealbruken av bygningen. Naboer mener at siden hyblene er en nødvendig del av Flex- cons drift, må det sees i sammenheng, og betraktes som næring. Også det at beboelsen for den enkelte vil være midlertidig og kortvarig mener de også må tale for at bruken kan betraktes som næring og ikke som bolig. Hvilke jobber beboerne har, og lengden på oppholdet anses ikke å være relevant i forhold til hvordan bygningens bruk kan vurderes. Med bakgrunn i dette, vurderes storparten av bygningen som bolig, med unntak av kontordelen i første etasje (ca halve etasjen). Det er ikke uvanlig at deler av bolig benyttes til næring i form av kontor. I dette tilfellet har også Statens vegvesen som vegmyndighet uttalt seg positivt til tiltaket. Eksisterende bygninger pr. d.d. registrert som lager, og dermed næring. Tiltaket medfører at bygningen blir mer i tråd med regulert arealbruk i kommunedelplanen. Med bakgrunn i ovennevnte vurderes det at det foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner for innvilgelse av dispensasjon.

49 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/882 Arkivkode: 91/69 Saksbehandler: Cecilie Aali Hornstuen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/08 Utvalg for teknikk og miljø Klage på tillatelse til bruksendring, 91/69, Myraveien Dokumenter som er vedlagt: Vedtak PS 72/07, innvilgelse av dispensasjon. Klage fra Statens vegvesen region øst, datert RÅDMANNENS INNSTILLING: Det innstilles på at klagen avvises og vedtak i sak PS 72/07 opprettholdes. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. SAKSUTREDNING: Sammendrag I politisk sak PS 72/07 ble det innvilget dispensasjon fra kommuneplanens 6, første ledd, for tillatelse til bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig. Vedtaket er påklaget av Statens vegvesen, Region øst. Det innstilles på at klagen avvises og vedtak i sak PS 72/07 opprettholdes. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. Bakgrunn I politisk sak PS 72/07 ble det innvilget dispensasjon fra kommuneplanens 6, første ledd, for tillatelse til bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig. Vedtaket er påklaget av Statens vegvesen, Region øst. Saksopplysninger Politisk vedtak PS 72/07 er påklaget. Klagen har kommet innenfor fristen. Statens vegvesen, region øst har påklaget vedtaket. I sin klage har vegvesenet følgende momenter: Det er stadig henvendelser fra beboere langs riksvei som har ønsker om å bedre trafikksikkerheten, blant annet ved redusert fartsgrense og tiltak for gående og syklende.

50 Økt boligutbygging uten nødvendige trafikksikkerhetstiltak medfører redusert trafikksikkerhet i form av større ferdsel langs riksvei, og kryssing av riksvei. Det har vært flere ulykker på rv. 155 i Myra- området de siste årene. Uheldig at kommunen dispenserer fra kommuneplanen med den omfattende prosess denne har vært gjennom, like etter at planen er vedtatt. Det er potensiale for ytterligere fortetting i form av bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig i området. En tillatelse i Myraveien 51 kan skape presedens. Endring i kommuneplanens 6, der femte ledd er fjernet, har ikke vært ute til offentlig høring, og er således ikke tatt stilling til. Vurderinger Statens Vegvesens betraktninger rundt trafikksikkerheten er viktige å få frem. I forrige kommuneplan var det forutsatt at gang-/ sykkelvei langs rv. 155 var opparbeidet før utbygging kunne skje. Dette punktet er nå tatt ut fra planen i forbindelse med siste kommuneplanrullering. Kommunen anser det allikevel som viktig å ivareta trafikksikkerheten. Fremtidig gang-/ sykkelvei langs rv. 155 er avsatt i kommuneplanens arealdel. Trafikksikkerhetstiltak langs riksveinettet er prioritert av kommunen. På grunn av vedtak i kommunestyret er det ikke krav om opparbeidelse av gang-/ sykkelvei til skole og sentrumsfunksjoner i kommuneplanen. I 6, annet ledd er det åpnet for at: Det kan gis dispensasjon for bruksendring fra fritidshus til bolig i LNF-område, forutsatt at eiendommen ligger i et grendemiljø som i all hovedsak består av helårsboliger. Det forutsettes at nødvendig infrastruktur er på plass og at det etableres godkjente vann- og avløpsløsninger. Bestemmelsen gjøres gjeldende for Haraldstadkroken, Myra, Bakken/Sætra og Tangen/Nygård som avgrenses og merkes med skravur på kommuneplankartet. Da det er etablert offentlig avløp, samt at det er etablert gang-/ sykkelvei til bussholdeplassen i tillegg til vei, strøm og telefon, anses forutsetningene for innvilgelse av dispensasjon i kommuneplanen å være oppfylt.

51 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/473 Arkivkode: 93/8 Saksbehandler: Stein Marsdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/08 Utvalg for teknikk og miljø Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg om sannering og rydding på eiendommen gnr. 93 bnr. 8 - Lillestrømveien 16. Dokumenter som er vedlagt: Pålegg om riving sak D 257/07. Dagbøter - sak D 005/08. Skriv av fra kommunen. Skriv av fra kommunen. Dokumenter som ikke er vedlagt: Tidligere saksdokumenter. RÅDMANNENS INNSTILLING: Det utferdiges forelegg i medhold av 114 i plan- og bygningsloven mot eier av eiendommen gnr. 93 bnr. 8 med plikt til å etterkomme pålegg i sak D 257/07 om riving av bolighus og rydding av eiendommen innen 1 måned etter mottatt forelegg er rettsgyldig. SAKSUTREDNING: Sammendrag Pålegg i sak D 257/07 er ikke etterkommet innen utløp av fristen frem Pålegget er ikke påklagd og er således endelig. Eier ble invitert til møte den med kommunen for å samtale om gjennomføring av pålegget i sak D 257/07. Møte ble ikke avholdt da eier ikke møtte opp eller meldte tilbake om alternativ møtedato. For å få gjennomført pålegget innstilles det på å utstede forelegg, slik at kommunen med hjemmel i 114 i plan- og bygningsloven eventuelt kan gjennomføre rivingen og opprydning på eiendommen på eierens bekostning. Bakgrunn Bolighuset på eiendommen er ubebodd. Kommunen er av den oppfatning at forfallet på bolighuset er kommet så langt at det ikke kan settes i stand uten en hovedombygging. Bolighuset representerer en fare og vesentlig ulempe

52 for personer og eiendom og er også skjemmende i seg selv og i forhold til omgivelsene, jfr. 89 og 91 i plan og bygningsloven. I sak D 257/07 ble det utstedt pålegg om riving av bolighuset og rydding av eiendommen, pålegget er ikke etterkommet innen fristens utløp. Det har vært vanskelig å komme i dialog med eieren da kommunens henvendelser ikke er blitt besvart. Kommunen har i utgangspunktet hatt et ønske om å komme frem til et samarbeide med eieren om å få til sanering og opprydding av eiendommen. Kommunens interesser i denne saken er og har vært å ivareta hensynet til personsikkerhet og miljøet i nærområdet. Saksopplysninger Eiendommen er i kommuneplanes arealdel regulert til friområde. Forfallet i det ubebodde bolighuset på eiendommen gnr. 93 bnr. 8 er kommet er kommet så langt at det ikke kan settes i stand uten en hovedombygging og bolighuset representer en fare og vesentlig ulempe for personer og eiendom og virker sterkt skjemmende i seg selv og i forhold til omgivelsene, jfr. 89 og 91 i plan- og bygningsloven. Det er ikke levert dokumentasjon på at bygget kan istandsettes uten en hovedombygging og bygget bærer i dag preg av langt fremskredet forfall. Taket er råttent og det faller stadig vekk stein ned fra taket noe som representer en stor fare for personer. Videre er flere vinduer ødelagt ved at glasset i vinduene er knust. Det trenger inn vann i bygget fra taket og åpne vinduer. Forfallet av bygget vil ytterligere påskyndes av vanninntregningen. I henhold til 87 i plan- og bygningsloven må ikke hovedombygging av byggverk utføres hvis byggverket kommer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Hovedombygging vil stride mot vedtatt kommuneplan da eiendommen er regulert til friområde. Kommunen har gjennom flere skriv til eier søkt å komme i dialog for om mulig å komme frem til minnelig enighet om riving av boligbygget og rydding av eiendommen, men forsøket på dialog har ikke ført frem. Nåværende eier ble i skriv av fra kommunen gitt anledning til å uttale seg før det eventuelt ble utstedt pålegg om riving av boligbygget og rydding av eiendommen. Kommunen mottok ikke tilbakemelding på henvendelsen. Pålegg om riving og rydding av eiendommen ble fattet i vedtak i sak D 257/07. Frist for gjennomføring av pålegget ble satt til I pålegget ble det varslet om at det ville bli utstedt forelegg i medhold av 114 i plan- og bygningsloven dersom fristen i pålegget ikke ble overholdt, eller partene kom frem til et omforent opplegg for sanering av eiendommen. Pålegget ble ikke påklagd innen fristens utløp. Fristen gitt i pålegget er ikke overholdt, det ikke er gjort forberedende tiltak for å etterkomme pålegget. I skriv av fra kommunen ble eier invitert til et møte på herredshuset for gjennomgang av saken før utstedelse av forelegg. Eier møtte ikke og vedkommende tok heller ikke kontaktet med kommunen i forbindelse utsendte invitasjon. Den som forelegget retter seg mot kan reise søksmål mot kommunen for å få prøvd forelegget. Blir ikke søksmål reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom. Forelegg kan ikke påklages.

53 Vurderinger Eiendommens tilstand er i en slik forfatning at den representerer en fare for omgivelsene. Boligen er falleferdig. Taket er råttent og nedfall av takstein representer fare for omgivelsene og personer. Bygget kan ikke settes i stand uten en hovedombygging og kan i medhold av 91 forlanges revet. I henhold til 87 kan det ikke gis tillatelse til hovedombygging, da bygget er i strid med gjeldende arealdelen til kommuneplanen. Eiendommen er i kommuneplanen regulert til friområde og boligbygging er ikke tillatt i friområde. Lagrede gjenstander og konstruksjoner på eiendommen er skjemmende i seg selv og i forhold til omgivelsene og disse kan kreves ryddet i medhold av 104 i plan- og bygningsloven. Det beklages at det ikke har vært mulig å komme frem til enighet med eieren av eiendommen om sanering og opprydding på eiendommen. Administrasjonen er av den oppfatning at det er behov for utstedelse av forelegg for å få gjennomført de påkrevde tiltakene slik de fremkommer i pålegget i sak D 257/07 ut fra personsikkerhetsmessige og miljømessige hensyn. Forelegg er en rettskraftig dom dersom forelegget ikke blir prøvd for domstol innen 30 dager etter forkynnelse. Kommunen kan da gjennomføre de pålagte tiltakene i sak D 257/07 på eierens bekostning.

54 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/815 Arkivkode: 6/342 Saksbehandler: Stein Marsdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/08 Utvalg for teknikk og miljø Klage på avslag om dispensasjon for godkjennelse av oppført forstøtningsmur på eiendommen gnr. 6/342 - Fiolveien 34. Dokumenter som er vedlagt: Klage på vedtak i Sak 55/07, datert Dokumenter som ikke er vedlagt: Tidligere dokumenter i saken. RÅDMANNENS INNSTILLING: Vedtak i sak 55/07 opprettholdes, da det ikke fremkommer nye momenter i klagen som gir grunnlag for endret vedtak. SAKSUTREDNING: Sammendrag Klagen er innkommet innen fristens utløp og tas opp til behandling i samsvar med plan- og bygningsloven og forvaltningslovens bestemmelser for klagebehandling. I klageskrivet fremkommer ikke nye momenter som er av en slik karakter at det gir grunnlag for endring av vedtaket i sak 55/07 vedrørende den oppførte forstøtningsmuren på eiendommen gnr. 6/342. Klagen avvises og oversendes fylkesmannen for videre behandling. Bakgrunn I sak 55/07 avslo utvalget søknaden om dispensasjon for godkjennelse av ulovlig oppført forstøtningsmur i nabogrensen. Avslaget er påklagd. Saksopplysninger Oppføring av omsøkte forstøtningsmur er søknadspliktig etter 93 i plan- og bygningsloven. Omsøkte forstøtningsmur strekker seg langs nabogrensen med en gjennomsnittlig høyde på ca. 2.5 m. Muren er plassert på kanten av en fjellskjæring i nabogrense. I sak 55/07 avslo utvalget søknad om dispensasjon for godkjennelse av oppførte forstøtningsmur.

55 Vedtaket er påklag i skriv av Klagen er innkommet rettidig og tas opp til behandling i samsvar med plan- og bygningslovens og forvaltningslovens bestemmelser for klagebehandling. I klageskrivet fremkommer følgende hovedmomenter: Manglende kommentering av punktet i dispensasjonssøknaden vedrørende høyde på mur i forhold til 4 meters grense til nabo. Fjerning av 3 steinrader er en upresis høydeangivelse som kan gi grunnlag for diskusjon om hvilke steiner som skal fjernes. Skal muren reduseres må det være på en permanent løsning. Det er viktigere med en sikker mur og ikke ensidig fokusere på å redusere muren med 3 rader. Naboene har i forbindelse med søknad om dispensasjon av bestående mur avvist at det innvilges dispensasjon for godkjennelse av oppførte forstøtningsmur. Vurderinger Momentene i klageskrivet kommenteres i samme rekkefølge slik de er oppstilt under saksopplysninger. Høyde som kan godkjennes på forstøtningsmur i en avstand på 4 meter fra nabogrense er i denne sammenhengen irrelevant, da søknaden gjelder godkjennelse av bestående mur i nabogrense. Mur inntil 1.5 m og minst 4 m fra nabogrense er unntatt søknad eller melding. Andre forstøtningsmurer er søknadspliktige. Fjerning av 3 steinrader anses å være en for upresis høydeangivelse for hva som kan tillates av den bestående forstøtningsmuren. Utvalget har i sitt vedtak i sak 55/07 presisert at det innvilges dispensasjon for en forstøtningsmur i 1 meters høyde. Det gjøres oppmerksom på at redusering av nåværende forstøtningsmur og oppføring av forstøtnings mur inntil 1 m er søknadspliktig. Forstøtningsmuren skal reduseres med 3 steinrader innenfor en øvre ramme på 1 m, gjenværende mur skal og må utføres på en trygg og sikker måte. Det vises til at utvalget i sitt vedtak i sak 55/07 pkt. 4 har satt krav om at ombygging av forstøtningsmuren må gjøres på en estetisk god måte for området. Det fremkommer ikke momenter i klageskrivet som er ukjent eller av en slik karakter at det gir grunnlag til omgjøring av tidligere vedtak i saken. Klagen avvises og oversendes fylkesmannen til videre behandling.

56 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/869 Arkivkode: NAT Saksbehandler: Helge Oskarsen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og miljø /08 Utvalg for teknikk og miljø /08 Formannskapet Søknad om deling av landbrukseiendommen Stang Søndre gnr. 16 bnr. 1. Dokumenter i saken: 1. Søknad om fradeling av gardstunet på Stang søndre gnr. 16 bnr. 1, datert fra advokat Olav Sundet. 2. Brev om samme, datert fra advokat Olav Sundet. 3. Gjenpart av nabovarsel. 4. Brev om samme, datert fra advokat Olav Sundet. 5. Gårdskart for Stang søndre 16/1 fra Institutt for Skog og Landskap datert Gårdskart for Stang nordre 16/3 m.fl. fra Inst. Skog og Landskap datert Brev fra kjøper Øivind Sørlie datert med vedlegg. Det ble gjennomført et møte på eiendommen Stang søndre , deltakere: Martin Fjeldstad og jordbrukssjef Helge Oskarsen. Det ble også gjennomført et møte på naboeiendommen Stang nordre , deltakere: Øivind Sørlie og Helge Oskarsen. RÅDMANNENS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 og jordlovens 12 gir Enebakk kommune løyve til deling av landbrukseiendommen Stang søndre gnr. 16 bnr. 1 i (1) et tun med høvelig tomt etter naturlig arrondering på ca. 5,2 dekar og (2) øvrig landbruksareal på ca. 310 dekar. Vilkår for delingen er at landbruksarealet overdras til naboeiendommen Stang nordre gnr. 16 bnr. 3 m.fl. og i løpet av 3 år sammenføyes med denne. Det er videre et vilkår at det fradelte tunet opprettholder vegrett som i dag. SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune har mottatt søknad om deling av landbrukseiendommen Stang, gnr. 16, bnr. 1. Landbruksarealene ønskes overdratt til naboeiendommen Stang, gnr. 16, bnr. 3 m.fl.

57 Gardstunet på 16/1 ønskes beholdt. Det innstilles på at deling blir gitt etter plan- og bygningslovens 7 og etter jordlovens 12 som omsøkt. Bakgrunn Gjennom advokat Olav Sundet har Martin Fjeldstad, som er eier av landbrukseiendommen Stang, gnr. 16, bnr. 1, søkt Enebakk kommune om deling av nevnte eiendom. Bakgrunnen er at han ønsker å slutte med driften av eiendommen, men samtidig ønsker å beholde gardstunet. Saksopplysninger Det er knyttet odel til eiendommen Stang 16/1. Martin Fjeldstad har sjøl barn (16 år) og søsken. Ingen av dem har vokst opp på eiendommen, og ifølge Fjeldstad har ingen av dem uttrykt interesse for å overta. Bygningsmassen på Stang 16/1 består nå av bolighus og et eldre stabbur. Tidligere låve er revet. I tilknytning til stabburet er det oppført et skur som inneholder korntørke. Maskinparken består av en traktor av eldre årgang, med tilhørende jordarbeidingsredskap av eldre årgang, samt en skurtresker som eies sammen med naboen på Stang 16/3 m.fl.. For å kunne utføre en rasjonell drift på eiendommen, må det leies hjelp med utstyr, idet eiendommens avkastning ikke gir grunnlag for nødvendige investeringer i bygninger, maskiner og redskap. Eiendommen Stang 16/1 har ifølge gardskart av fra Institutt for Skog og Landskap følgende arealer: Fulldyrka jord 117,3 daa Innmarksbeite 23,4 daa Skog 165,0 daa Annet areal 7,7 daa Ikke klassifisert areal 2,1 daa SUM 315,5 daa I søknaden er gardstunet oppfattet som synonymt med annet areal, og dermed er 7,7 dekar omsøkt fraskilt. Dette må bero på en uheldig tolkning av kartets arealoppgave. Ved befaringen ga Martin Fjeldstad klart uttrykk for at det var det arealet som naturlig hører sammen som en enhet rundt tunet som var ønsket fraskilt, og dette utgjør ca. 5,2 dekar. Landbruksarealene ønskes solgt til naboeiendommen Stang 16/3 m.fl. På Stang 16/3 har dagens brukere barn som de er overbevist om vil overta om noen år. Maskinparken omfatter bl.a. relativt ny traktor, såmaskin, åkersprøyte, og skurtresker som eies sammen med naboen på Stang 16/1. Driftsbygningen inneholder kaldluftstørke, kornlager og verksted, samt husdyrrom som ikke lenger er i bruk. Det er ikke nødvendig med nyinvesteringer verken på maskinsida eller bygningsteknisk for å ivareta et mulig økt produksjonsareal på en forsvarlig måte. Ifølge gardskart av fra Institutt for Skog og Landskap har Stang 16/3 m.fl. følgende arealer: Fulldyrka jord 257,4 daa Innmarksbeite 23,2 daa Skog 204,4 daa

58 Annet areal Ikke klassifisert areal SUM 15,7 daa 3,6 daa 504,3 daa Eiendommene Stang 16/1, Stang 16/3 m.fl. og boligeiendommen 16/13 har i dag en avtale om vegvedlikehold. Denne avtalen tenkes opprettholdt med visse justeringer av ansvarsomfang. Vurderinger Saker vedr. deling av landbrukseiendommer er delegert til kommunen, jf. Rundskriv nr. M- 4/2003. Denne saken gjelder salg av hele landbruksarealet på eiendommen 16/1. Arealet ønskes lagt til naboeiendommen 16/3, og vil for framtida bli benyttet til samme type drift som tidligere. Landbruksfaglig sett kan en derfor ikke se at denne delinga kommer i strid med intensjonene i jordlovens 12 som blant annet lyder slik: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Ei deling av 16/1 synes tvert imot å ivareta formålet i jordloven ( 1) på en tilfredsstillende måte. Den lyder slik: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Delingen og salget vil ikke innebære ulemper for landbruket i området med sikte på arrondering og drift, og vil heller ikke medføre ulemper for miljøet eller kulturlandskapet. Naboeiendommen vil derimot få styrket sitt produksjonsgrunnlag, og dette vil bidra til å sikre

59 fortsatt drift av arealet. Etter en overtakelse av 16/1 vil naboeiendommen 16/3 m.fl. disponere 374,4 dekar fulldyrka jord, 46,6 dekar innmarksbeite, 369,4 dekar skog samt om lag 24 dekar annet areal. Sjøl etter overtakelsen av 16/1 vil dette etter dagens produksjonsforhold og økonomiske betingelser ikke bli noen urimelig stor landbrukseiendom. Størrelsen på det fraskilte tunet vil etter naturlig arrondering være ca. 5,2 dekar. Dette er et minimalt avvik fra de retningslinjer som ble vedtatt i utvalg for naturforvaltning , der det i punkt 6 heter Søknader om fradeling av hus med en tomt inntil ca. 5 dekar, og hvor det er avtale om salg av restareal som tilleggsjord, bør godkjennes.

60 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/849 Arkivkode: 82/8 Saksbehandler: William Sheer Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/08 Utvalg for teknikk og miljø Ny søknad om dispensasjonssøknad om fradeling av kårbolig fra gnr.82 bnr.8 Dokumenter som er vedlagt: 1. Søknad om fradeling av kårbolig fra landbrukseiendom Haraldstad, Brev fra søker, datert RÅDMANNENS INNSTILLING: Mottatt søknad om fradeling av kårbolig godkjennes som dispensasjons sak med hjemmel i 7 i plan- og bygningsloven og kommuneplanbestemmelsene 6. Godkjenner søknad om fradeling av kårbolig fra gnr.82 bnr.8. SAKSUTREDNING: Sammendrag Kårboligen har tidligere vert forsøkt fradelt i TEM med avslag. Det søkes på nytt om fradeling av kårboligen fra gnr.82 bnr.8. Det er siden forrige søknad endret kommuneplanbestemmelsene ved kommuneplanrulleringen i 2007 for omsøkt område. Bakgrunn Det søkes om fradeling av kårboligen på gnr.82 bnr.8 til eget bruksnummer Saksopplysninger Søknaden er en dispensasjonssøknad fordi omsøkt kårbolig ligger i uregulert område i LNF område i kommunensplanens arealdel og det må derfor dispenseres fra kommuneplanbestemmelsene 6 for innvilgelse av søknaden.. Vedlagt søknaden følger to brev med momenter for å søke fradeling av kårboligen. Kårboligen er bygd og godkjent I brevet datert om byggetillatelse som søker sendte i 1977, så er det satt ett punkt hvor det stod at boligtomta skal ikke fradeles fra gnr.82 bnr.8. I ettertid ble gamlestua satt i stand slik at det pr. i dag er to kårboliger på bruket. Søker fremhever at det i dag er to boliger på gården i tillegg til våningshuset, en fradeling vil medføre en mer rettferdig arveoppgjør i framtida, kårboliger er overflødig for dagens drift av gården og ved at de tilkopler seg til offentlig kloakk vil de ivareta miljø, helse og sikkerhet.

61 Søker skiver at to kårboliger vil medføre to generasjoner på kår og at det vil skape begrensninger i forhold til planene for sønnen som skal overta driften på gården. Vurderinger Hovedutvalg for teknikk og miljø (TEM) har ved behandling av fradeling av kårboliger fra landbrukseiendommer inntatt en restriktiv holdning og avslått søknadene med bakgrunn i at dette har vært dispensasjonssaker i forhold til planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel 5. Sentrale landbruksmyndigheter har også inntatt en restriktiv holdning, og i brev av er det presisert at det i utgangspunktet ikke skal gis tillatelse til fradeling av kårboliger dersom denne er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Videre sies det at kårboliger som ligger i tun området eller med grense til dyrka jord ikke normalt bør fradeles. Men dersom kårboligen ikke ligger i tilknytning til gårdstunet og fradelingen kan føre til en god driftsmessig løsning for eiendommen vil det i spesielle tilfeller kunne gis dispensasjon for deling. I forbindelse av kommuneplanbestemmelsene ved kommuneplanrullering for høsten 2007 er det i planbestemmelsene i ny 6 angitt at det kan søkes om dispensasjon for fradeling av kårbolig som ikke ligger i gårdstun eller i nær tilknytning til jordvei, dersom det foreligger vesentlige endring av driftsforutsetninger på gården siden etablering av kårboligen eller det foreligger andre tungtveiende særlige grunner. Haraldstadkroken har kommet inn under planbestemmelser 6 som av grenses og merkes med skravur på kommuneplankartet. I søknaden er det søkt om å fradele ca.3.6daa og på vedlagt tegningen viser det ett areal ca.4.2daa. Rådmannen har bestemt at forslag til ny grenser bør flukte mellom eksisterende grenser mellom 82/48 og 82/98. Dette vil medføre at omsøkt areal blir på ca.2.8 daa. Det gjøres også oppmerksom på at grensen mot 82/48 bør justeres for å oppnå fire meter til ny grense eller at det skrives en dokumentasjon med samtykke på at eksisterende bebyggelse på 82/48 for lov til å ligge nærmere enn fire meter til ny grense.

62

63 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/755 Arkivkode: 108/10-12 Saksbehandler: William Sheer Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/08 Utvalg for teknikk og miljø Avslag på søknad om fradeling av boligtomt med påstående våningshus fra landbrukseiendommen Fosser gnr. 108 bnr Dokumenter som er vedlagt: 1. Søknad om fradeling om 1.5 daa fra landbrukseiendommen Fosser, datert Brev fra advokat Evald Jon Strøm 3. Notat fra jordbrukssjefen, Helge Oskarsen, datert Brev fra Statens Vegvesen ved Karin Andersen, datert Nabovarsel, diverse kartutsnitt RÅDMANNENS INNSTILLING: Fradeling av landbrukseiendommen gnr. 108 bnr avslås med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 og kommuneplanbestemmelsene 2, 3 og 6. Det forligger ikke tilstrekkelige særlige grunner for å kunne fradele tomt med våningshus på fra landbrukseiendommen. SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune har mottatt søknad om fradeling av tomte med påstående våningshus fra landbruskeiendommen Fosser gnr.108 bnr Søknaden har vært sendt til Statens Vegvesen for uttalelse med svar brev, datert Saksopplysninger Det søkes om å fradele tomter med påstående våningshus fra gnr.108 bnr Fosser. Det søkes om å fradele ca. 1.5 daa for å etablere en ny grunneiendom, på et areal som ligger ved privat gårdsvei ca. 470 meter øst fra riksvei 120 Lillestrømveien. Omsøkt område er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF område. Statens Vegvesen har i brev i utgangspunktet stilt seg negativ til fradeling av våningshuset på eiendommen gnr.108 bnr.10 og 12. Dersom kommunen kommer frem til at våningshuset kan fradeles, ønskes en bekreftelse fra landbruksmyndighetene på at det ikke er behov for en fremtidig kårbolig på eiendommen.

64 Vurderinger Søknaden er behandlet i henhold til 7 i plan- og bygningsloven. I kommuneplanbestemmelsene 2 står det at for alle områder avsatt til utbyggingsformål kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 81, 86 a, 86 b, og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. I omsøkt område foreligger det pr. i dag ingen godkjent reguleringsplan. I kommuneplanbestemmelsene 3 Infrastruktur står det videre at områder avsatt til utbyggingsformål ikke kan bli tillatt før godkjente tekniske anlegg for vei, avløp og samfunnstjenester er etablert. Ingen av delene er pr. i dag etablert i omsøkt område. I 6 står det at det kan søkes om dispensasjon for fradeling av kårbolig som ikke ligger i gårdstun eller i nær tilknytning til jordvei. I dette tilfelle ligger alle bygninger inne på gårdstunet. Omsøkt område ligger utenfor grønn strek avgrensning for fremtidig tettstedsutvikling Kirkebygda og områdene utenfor grønn strek skal forbli LNF-områder. Jordbrukssjefen har skrevet notat vedrørende deling av gnr. 108 bnr hvor konklusjonen er at det ikke er vektige grunner etter jordloven for å godkjenne fradeling av eiendommen. Det ble i brev datert via advokat Edvald Jon Strøm også søkt om fradeling av den samme parsellen.

65 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/864 Arkivkode: 91/473 Saksbehandler: William Sheer Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/08 Utvalg for teknikk og miljø Fornyet behandling av avslag for fradeling fra gnr. 91 bnr. 473 Dokumenter som er vedlagt: 1. Brev fra PM Entreprenør AS, datert Delegasjonsvedtak D428/07, datert RÅDMANNENS INNSTILLING: Avslag på søknaden om fradeling fra gnr. 91 bnr. 473 opprettholdes, med bakgrunn i 63 i plan- og bygningsloven. Det foreligger særlige grunner i h.h.t 7 i plan- og bygningsloven til å imøtekomme søknaden om fradeling. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det ble i sak D 428/07 avslått fradeling av ny eiendommer fra gnr. 91 bnr I brev datert er det mottatt brev med anke på avslaget og saken må derfor behandles på nytt som en klagesak for utvalget TEM. Bakgrunn Det søkes om å fradele 3 ny parseller fra gnr. 91 bnr. 473 som ligger i Åsfaret. Omsøkt område ligger innenfor reguleringsplan Råken B4. I reguleringsplanbestemmelsene for Råken er grad av utnytting for B4 satt inntil 20% bebygd areal av netto tomteareal. Saksopplysninger Søker anfører i sitt brev at en eventuell deling vil medføre klare linjer som kjøpere kan forholde seg til istedenfor å seksjonere eiendommen. Søker hevder ved å fradele istedenfor seksjonere så vil det på denne måten minske sjansen for privatrettslige problem senere. Vi kan ikke se at det er hold for denne påstanden, da det finnes et eget regelverk som omhandler hvordan man kan søke om seksjonering. Enebakk kommune kan derfor ikke vektlegge dette i vurderingen av at det å fradele er mer verdifullt enn å seksjonere. Men det kan sies at ved å fradele så vil grunneier være mer enerådig over sine juridiske disposisjonsrett enn ved seksjonering.

66 Vurderinger Det kan opplyses at saken ikke dreier seg om seksjonering eller vanlig fradeling, men det er søkt om 3 parseller som i gjennomsnitt vil bli på 551,3m² med 20% utnyttelse grad som skal dekke både hus, garasje og biloppstillingsplass pr. bruksnummer. Da TEM tidligere har valgt å se bort fra fradelt areal på eiendommer er det ønskelig at bør de presiserer om hva som regnes som akseptabel størrelse på fradelte tomter. I plan- og bygningsloven 63 står det: Heller ikke må eiendom deles eller enhet som nevnt bortfestes slik at det dannes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form. Enebakk kommune har derfor foretatt ett skjønn og har vurdert de omsøkte arealene som for små til fradeling.

67 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/629 Arkivkode: 16/4 Saksbehandler: William Sheer Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/08 Utvalg for teknikk og miljø Avslag på fradeling av tomt fra gnr. 16 bnr. 4, Pettersrudveien, Flateby Dokumenter som er vedlagt: 1. Søknad om fradeling av ny eiendom, datert Eget brev med særlige grunner for dispensasjon, datert Diverse kart utsnitt, naboliste RÅDMANNENS INNSTILLING: Omsøkte fradeling av ny parsell fra landbrukseiendommen gnr. 16 bnr. 4 og avslås med hjemmel av plan- og bygningsloven 7 og kommuneplanbestemmelsene 6. Det forligger ikke særlige grunner til å fradele tomt fra landbrukseiendommen. SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune har mottatt søknad om fradeling av tomt fra landbrukseiendommen Grinden gnr. 16 bnr. 4. Søknaden har vært vurdert i arealgruppen på teknisk. Bakgrunn Det søkes om å fradele tomt fra gnr. 16 bnr. 4. Søker har ikke opplyst i søknaden om hvor stor tomt som ønskes fradelt, men på vedlagt kart er det inntegnet ca.3.5 daa. Omsøkt tomt ligger i kommuneplanens areal del som LNF (landbruk, natur og friluftsområde) sone ved Pettersrudveien på Flateby. Saksopplysninger Søknaden er derfor en dispensasjonssøknad fordi tomten ligger i uregulert område i LNF sone i kommunensplanens arealdel og det må derfor gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 for innvilgelse av søknaden. Vedlagt søknaden følger brev med særlige grunner for å søke fradeling av tomt. Søker fremhever i brevet at ved å etablere tomt nummer to fra eiendommen så vil de prøve å holde familien samlet.

68 Det er her de vil vokse å bo og ved å bo i nærheten av hverandre, så vil de kunne hjelpe hverandre med for eksempel snømåking, vedhugging, vedlikehold av gården og huset på gården. Dette er momenter som rådmannen ikke finner å vektlegge som særlige grunner for en dispensasjonssøknad. I brevet er det også nevnt at dette vil bidra til å holde gården i familien. Til dette kan rådmannen bemerke at en eventuell del av ett arveoppgjør skal ikke vektlegges som en særlig grunn for å dispensere for fradeling. Vurderinger Hovedutvalg for teknikk og miljø (TEM) har ved behandling av tidligere fradelinger av tomter fra landbrukseiendommer inntatt en restriktiv holdning og avslått søknadene med bakgrunn i at dette har vært dispensasjonssaker i forhold til 6 i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Grønn strek angir avgrensning for fremtidig tettstedsutvikling for Flateby i ett års perspektiv. Den grønne streken følger ikke tomtegrenser og er ikke juridisk bindende for arealbruken. Alle områder utenfor grønn strek som ikke er avsatt til andre formål, forusettes å forbli LNF-områder. Omsøkt ny tomt ligger utenfor grønn strek på Flateby.

69 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/657 Arkivkode: 107/1 Saksbehandler: William Sheer Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/08 Utvalg for teknikk og miljø Avslag på søknad om fradeling av 9 boligtomter fra landbrukseiendommen Barbøl gnr. 107 bnr. 1 Dokumenter som er vedlagt: 1. Søknad om fradeling av 10 daa fra landbrukseiendommen Barbøl, datert Vedlegg brev fra Systemhus ved Magne Barbøl, datert Vedlegg brev fra Statens Vegvesen ved Karin Andersen, datert Gjenpart av nabovarsel, diverse kartutsnitt RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det forligger ikke særlige grunner for å kunne fradele 9 tomter fra landbrukseiendommen. 2. Fradeling av landbrukseiendommen gnr. 107 bnr. 1 avslås med hjemmel i planog bygningsloven 7 og kommuneplanbestemmelsene 2 og 3. SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune har mottatt søknad om fradeling av 9 tomter fra landbrukseiendommen Barbøl gnr.1 07 bnr. 1. Søknaden har vært sendt til Statens Vegvesen for uttalelse med svar brev datert Saksopplysninger Det søkes om å fradele 9 boligtomer fra gnr. 107 bnr. 1 Barbøl. Det søkes om å fradele ca. 10 daa for å etablere en klynge med boliger, på et areal som ligger ved Thorudveien ca. 335 meter øst fra riksvei 120 Lillestrømveien. Omsøkt område er i kommuneplanens arealdel avsatt som fremtidig byggeområde undernavnet BK12. Statens Vegvesen har i brev og ment at dette bl.a strider mot målet om å begrense transportbehovet og øke konsentrasjonen av utbygging i byggesonen. De har også i brev datert kommet med innsigelse til kommuneplanens arealdel om BK12. Statens vegvesen har i brev opprettholdt at det ikke har framkommet nye momenter i saken som skulle tilsi en endret holdning fra deres side. Vegvesenet vil således opprettholde tidligere uttalelser og innsigelse til kommuneplanens arealdel.

70 Vurderinger Søknaden er behandlet i henhold til 7 i plan- og bygningsloven. I kommuneplanbestemmelsene 2 står det at for alle områder avsatt til utbyggingsformål kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 81, 86 a, 86 b, og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. I omsøkt område foreligger det pr. i dag ingen godkjent reguleringsplan. I kommuneplanbestemmelsene 3 Infrastruktur står det videre at områder avsatt til utbyggingsformål kan ikke bli tillatt før godkjente tekniske anlegg for vei, avløp og samfunnstjenester er etablert. Ingen av delene er pr. i dag etablert i omsøkt område. Tilslutt så er det i 4 satt opp utbyggingsrekkefølge og for Kirkebygda der BK12 satt opp sist i rekkefølgen for kommuneplan perioden. Søker vil at kommunen skal legge til rette for vekst og boligutvikling i Kirkebygda. Kommunen har til nå ført en relativ restriktiv praksis vedrørende fradeling i LNF. Det stilles som absolutt krav at det må forligge reguleringsplan for området og at all krav til etablering av infrastruktur er oppfylt før utbygging finner sted.