Innkreving av residuale nettkostnader med AMS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkreving av residuale nettkostnader med AMS"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr Innkreving av residuale nettkostnader med AMS På oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat 24. mai 2013 THEMA Rapport THEMA Rapport 2012-[nummer hentes fra rapportlisten: Prosjekt/Rapporter]

2 Side 2

3 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: NVE Rapportnavn: Innkreving av residuale nettkostnader med AMS Prosjektnavn: Innkreving av residuale nettkostnader med AMS Rapportnummer: Oppdragsgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat ISBN-nummer (elektronisk utgave) Prosjektleder: Åsmund Jenssen Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Silje Elise Harsem Berit Tennbakk Ferdigstilt: 24. mai 2013 Brief summary in English The introduction of smart meters in the Norwegian distribution grid gives new opportunities for network cost recovery through residual tariffs. Ideally, such tariffs should be neutral both in the short and long run and not affect end-users demand for electricity. We find that increased fixed charges and lower energy charges are more efficient than the current high energy charges for households and other small end-users, and may be introduced independently of smart meters. Introducing residual tariffs based on maximum consumption for smaller end-users, which is made possible by hourly metering, will also increase efficiency compared to the current model. However, there are many administrative issues which must be sorted out before choosing a specific model. Om Øvre Vollgate Oslo Foretaksnummer: NO tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Side 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Om rapporten RAMMEVILKÅR FOR TARIFFER OG TARIFFPRAKSIS I DAG Regelverket for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer i praksis Avanserte måle- og styringssystemer Andre rammevilkår Datahub Nordisk sluttmarked og leverandørsentrisk modell VURDERINGSKRITERIER FOR RESIDUALE TARIFFER Samfunnsøkonomisk effektive nettariffer - teori Samfunnsøkonomisk effektivitet i praksis Husholdninger Næringsvirksomhet Infrastruktur Oppsummering Oppfyllelse av forskriftskrav Administrativ håndterbarhet Fordelingsvirkninger ALTERNATIVE MODELLER FOR RESIDUALE TARIFFER Sentrale elementer i alternative modeller Differensiert energiledd Beskrivelse Vurdering Effektavregning Beskrivelse Vurdering effekttariffer generelt Differensiert fastledd Beskrivelse Vurdering Abonnert effekt Beskrivelse Vurdering Side 4

5 4.6 Kvalitetsabonnement Beskrivelse Vurdering KONSEKVENSER FOR KUNDENE AV ALTERNATIVE MODELLER Generelle forutsetninger Differensierte påslag på energileddet Høye fastledd Effektavregning SAMLET VURDERING AV ALTERNATIVE MODELLER REFERANSER Side 5

6 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Bakgrunn og problemstilling AMS-målere (avanserte måle- og styresystemer) skal i henhold til gjeldende planer installeres hos samtlige sluttbrukere i det norske kraftmarkedet innen 1. januar Innføring av AMS vil gjøre det mulig å tariffere nettleien i distribusjonsnettet på andre måter enn i dag. Forbruket av kraft skal heretter avregnes på timebasis også for husholdninger og andre energimålte kunder, selv om det kan komme unntak for de minste sluttbrukerne. NVE har som reguleringsmyndighet for kraftsektoren ansvar for å lage et regelverk som bidrar til samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Et viktig element i regelverket er hvordan nettselskapenes residuale inntektsbehov dekkes inn, det vil si den andelen av nettselskapenes tillatte inntekter som ikke dekkes av tariffer som gir prissignaler. I dag dekkes det residuale inntektsbehovet i distribusjonsnettet gjennom en kombinasjon av energiledd, fastledd og effektledd. Det er store variasjoner mellom nettselskapene i hvordan de residuale tariffene er utformet. Med AMS vil det oppstå nye muligheter til å utforme tariffer. Problemstillingen vi drøfter, er følgende: Hvordan kan AMS bidra til en samfunnsøkonomisk mer effektiv innkreving av residuale nettkostnader i distribusjonsnettet? Vi sikter da til tariffer som ikke skal gi prissignaler, men bare bidra til kostnadsdekning for nettselskapene innenfor selskapenes inntektsrammer. Residuale tariffer må oppfylle krav til samfunnsøkonomisk effektivitet, men må også være mulige å implementere i praksis til akseptable kostnader Det overordnede vurderingskriteriet er samfunnsøkonomisk effektivitet på kort og lang sikt, det vil si tariffmodellenes konsekvenser for utnyttelsen av nettet på kort sikt og utviklingen av nettet på lang sikt. Tariffer som dekker residuale nettkostnader, skal ideelt sett virke mest mulig nøytralt på tilpasningen til nettkundene. Det vil si at de residuale tariffene ikke skal påvirke kundenes etterspørsel etter overføring av kraft på kort eller lang sikt. Vi forutsetter da at prissignaler som reflekterer marginale kostnader ved økt uttak gis gjennom andre tariffer (for eksempel marginaltap, kapasitetsavgifter og anleggsbidrag). I den grad utformingen av de residuale nettariffene påvirker incentivene til å velge andre energiløsninger, er det vårt utgangspunkt at slike incentiver best ivaretas gjennom annen virkemiddelbruk (avgifter eller støtteordninger). Det vil si at vi ikke vurderer de residuale tariffene som virkemidler for energieffektivisering eller andre tiltak. I tillegg er de administrative kostnadene for nettselskapene ved nye modeller et kriterium. I den forbindelse er det et poeng at tariffmodellene som drøftes, bør kunne tas i bruk av alle nettselskaper og være anvendbare for alle grupper av nettkunder. Fra et kundeperspektiv er det trolig ønskelig at modellen er så enkel som mulig. Et annet kriterium er at den valgte modellen bør være kompatibel med planlagte endringer i sluttmarkedet for kraft, herunder den leverandørsentriske modellen som er foreslått for det felles nordiske sluttmarkedet for kraft (kraftleverandørene skal fakturere på vegne av nettselskapene). Hvorvidt modellene som analyseres er i samsvar med gjeldende forskriftskrav til nettariffer (herunder kravet om differensiering ut fra objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold), er ikke en begrensende faktor. Mange mulige modeller for de residuale tariffene Det er i prinsippet en rekke forskjellige modeller for utforming av residuale tariffer. Aktuelle tariffledd i dagens regelverk er energiledd, effektledd og fastledd, og vi legger til grunn at disse vil være grunnlaget også i framtiden. AMS gir imidlertid nye muligheter til å differensiere mellom Side 6

7 kunder som i dag bare avkreves energiledd og fastledd. Mulige differensieringskriterier kan være faktisk effektuttak, prisfølsomhet i etterspørselen etter kraft, kundegruppe (som benyttes også i dag), brukstid eller samlokalisering mellom uttak og innmating (småskala vannkraft, passivhus, elbiler osv.). Videre er det mulig å tenke seg at kundene selv velger residual tariff ut fra egne preferanser. Ordninger med abonnert effekt eller kvalitetsabonnement er eksempler på modeller der AMS gir nye muligheter både økonomisk (avregning basert på faktisk effekt i forhold til abonnert effekt) og fysisk (brudd eller struping i forsyningen til enkeltkunder basert på effektgrenser eller kundenes kvalitetskrav i anstrengte situasjoner). Fastledd er mest nøytrale, men andre modeller kan også forbedres med AMS Når det gjelder prissignaler, er det klart at fastleddet er den mest nøytrale metoden for inndekning av de residuale nettkostnadene. I den grad kundene har incentiver til å redusere fastleddet gjennom fellesmåling, ivaretas det av andre reguleringer. Differensiering av fastleddet mellom kundegrupper kan teoretisk sett gi kundene incentiver til å velge kundegruppe strategisk, men de praktiske mulighetene for slik tilpasning er begrenset. Modeller basert på at det residuale inntektsbehovet hentes inn via påslag på energileddet gir prissignaler som er samfunnsøkonomisk uheldige. Her kan differensiering ut fra observert prisfølsomhet, en finere kundegruppeinndeling eller brukstid gi mindre effektivitetstap enn dagens modell med generelle påslag. Modeller basert på effektuttak vil særlig gi langsiktige prissignaler som kan gi for sterke incentiver til å velge alternativer til elektrisitet. Det er likevel ikke sannsynlig at konsekvensene blir særlig store ved å gå over til effektavregning av kunder som er energimålt i dag. Trolig vil disse kundene reagere mindre på effekttariffer enn på energiledd inklusive påslag. Effekttariffene kan dessuten gjøres relativt nøytrale ved å basere avregningsgrunnlaget på tilfeldige referansetimer eller gjennomsnittet av et visst antall timer med høyest effektuttak i en gitt periode. Endelig har effekttariffer interessante egenskaper dersom det på et tidspunkt er ønskelig å reflektere samlokalisering mellom produksjon og forbruk i distribusjonsnettet, slik det gjøres i sentralnettet og en del regionalnett i dag. Tariffer basert på installert effekt (sikringsstørrelse) og abonnert effekt vil ha mange av de samme virkningene med hensyn til prissignaler som andre effektbaserte tariffer. Med abonnert effekt gis det imidlertid i tillegg et eksplisitt prissignal som straffer økt uttak selv om det skulle være ledig kapasitet i nettet (noe det normalt vil være i distribusjonsnettet eventuelle knappheter i overliggende nett eller produksjonssystemet må antas å bli håndtert gjennom andre prissignaler). En ordning med kvalitetsabonnement gir primært langsiktige prissignaler. Kunder får en økonomisk gevinst av å velge lav kvalitet, men det kan på sin side kreve at de installerer alternative energiløsninger. Det vil trolig være en betydelig risiko for at prisforskjellene mellom ulike abonnementer gir for sterke prissignaler, særlig når vi tar hensyn til at energileddet og anleggsbidrag også gir slike signaler. Ulike modeller har forskjellige egenskaper med hensyn til administrative kostnader Rent teknisk er det enkelt å implementere en rekke forskjellige modeller for de residuale tariffleddene med AMS. De alternative modellene skiller seg likevel fra hverandre med hensyn til de administrative kostnadene. Særlig er integrasjonen med en sentral datahub og en leverandørsentrisk modell viktig, i tillegg til kundenes forståelse av tariffene og risikoen for klager og høyere kostnader til kundehåndtering. Den planlagte innføringen av en datahub og en leverandørsentrisk modell i et felles nordisk sluttbrukermarked tilsier at det vil være ønskelig med mest mulig standardisering av de residuale tariffene. Overordnet innebærer det at nettselskapene bør gis færre frihetsgrader til å utforme de residuale nettariffene i framtiden. Mest mulig like tariffstrukturer er en forutsetning for å få til standardisering. I motsatt tilfelle vil det påløpe kostnader både for datahuben og Side 7

8 kraftleverandørene ved at de må forholde seg til mange ulike tariffsystemer. Fastledd og energiledd vil være en relativt enkel løsning, mens ulike modeller for effektavregning kan være mer krevende. Det gjelder spesielt dersom selskapene opererer med ulike trappetrinnsstrukturer for effekttariffene. Dersom effektuttaket avregnes på årlig basis, kan det også oppstå praktiske utfordringer knyttet til avregningsperiodene for øvrige tariffelementer og kostnadene ved kraftleveranser (for eksempel kan det bli behov for à konto-fakturering av residuale ledd). Slike avvik er enkle å håndtere for store kunder, men medfører trolig en del merarbeid og spesialtilpasninger hos leverandører og datahub når det skal gjøres gjeldende for mange kunder. Effektbaserte residuale tariffer kan også kreve økte kostnader til kundehåndtering, i hvert fall i en innledende fase etter overgangen til en ny modell. Dersom standardisering av tariffstrukturer gjennomføres i stor utstrekning, kan det tenkes å skape større svingninger i inntektene for enkelte nettselskaper, noe som i så fall vil gi større variasjoner i selskapenes mer-/mindreinntektssaldoer. Selv om fastledd på mange måter er en enkel modell, kan det være vanskelig å fastsette et riktig nivå på fastleddet for ulike kundegrupper. Fastleddene skal i prinsippet være nøytrale, men det kan tenkes at de administrative utfordringene gir incentivvirkninger. En grov tilnærming kunne for eksempel være å differensiere ut fra størrelse på forbruk. Da vil fastleddet nærme seg en tariff på samlet energiforbruk eller effektuttak, noe som i sin tur kan gi incentiver til å begrense elforbruket. Den praktiske betydningen av dette er likevel trolig begrenset. Ordninger med abonnert effekt og kvalitetsabonnement vil kreve mer av kundene, og vil også medføre kostnader for selskapene (og datahuben) knyttet til oppdatering av kundespesifikk informasjon. Valg av modell avhenger av myndighetenes prioriteringer Med utgangspunkt i diskusjonen ovenfor, er det klart at ulike modeller har til dels svært forskjellige egenskaper. Hva slags modell som er best egnet, avhenger derfor av myndighetenes prioriteringer av ulike mål: Prioritering av mest mulig nøytrale tariffer innebærer at de residuale tariffene bør baseres på fastledd eller avregning på grunnlag av faktisk effektuttak i referansetimer. Effektavregning er å foretrekke framfor differensierte påslag på energileddet dersom myndighetene ønsker en enklest mulig tariffstruktur som kan gjøres gjeldende for alle nettkunder, også næringskunder (forutsatt at det ikke opereres med for mange forskjellige tariffer ut fra størrelse på effektuttak eller andre forhold). Vi forutsetter at effektleddet utformes mest mulig nøytralt. Dersom unntakene fra AMS blir omfattende, vil imidlertid mulighetene for å oppnå en enkel tariffstruktur begrenses. Da er trolig påslag på energileddet et bedre alternativ, ettersom det gjør det mulig å likebehandle kundene som er energimålt i dag. Innføring av en leverandørsentrisk modell og sentral datahub kan rent teknisk kombineres med mange forskjellige modeller. Fastledd er imidlertid den enkleste modellen. Påslag på energileddet er også relativt enkelt å håndtere, forutsatt at det ikke lages for kompliserte modeller for differensiering av påslaget. Dersom effektavregning velges, er det ønskelig at effektuttaket måles og avregnes jevnlig for å unngå unødvendig kompliserte avregningsmodeller. Samlet sett er det vår vurdering at en utvidelse av dagens effektavregning eller økt bruk av fastledd peker seg ut som de mest aktuelle alternativene, men detaljutformingen av modellene vil være viktig. Unntak fra AMS vil uansett begrense potensialet for forenkling og standardisering av de residuale tariffene. Side 8

9 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og problemstilling AMS-målere (avanserte måle- og styresystemer) skal i henhold til gjeldende planer installeres hos samtlige sluttbrukere i det norske kraftmarkedet innen 1. januar Innføring av AMS vil gjøre det mulig å tariffere nettleien i distribusjonsnettet på andre måter enn i dag, med utgangspunkt i at forbruket av kraft heretter skal avregnes på timebasis også for husholdninger og andre energimålte kunder (selv om det kan komme unntak for de minste sluttbrukerne). NVE har som reguleringsmyndighet for kraftsektoren ansvar for å lage et regelverk som bidrar til samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Et viktig element i regelverket er hvordan nettselskapenes residuale inntektsbehov dekkes inn, det vil si den andelen av nettkostnadene (nettselskapenes tillatte inntekter) som ikke dekkes av tariffer som gir prissignaler. I dag dekkes det residuale inntektsbehovet i distribusjonsnettet gjennom en kombinasjon av energiledd, fastledd og effektledd (der kombinasjonen varierer mellom ulike kundegrupper). Gitt NVEs mandat er det av interesse å vurdere om AMS gir nye muligheter for å dekke de residuale nettkostnadene. Av særlig interesse er det at AMS vil gi informasjon om variasjoner i forbruket og maksimalt effektuttak for alle nettkunder, selv de minste. Problemstillingen vi drøfter i denne rapporten, er følgende: Hvordan kan AMS bidra til en samfunnsøkonomisk mer effektiv innkreving av residuale nettkostnader i distribusjonsnettet? Vi sikter da til tariffer som ikke skal gi prissignaler, men bare bidra til kostnadsdekning for nettselskapene innenfor selskapenes inntektsrammer. Det overordnede vurderingskriteriet er samfunnsøkonomisk effektivitet på kort og lang sikt, det vil si tariffmodellenes konsekvenser for utnyttelsen av nettet på kort sikt og utviklingen av nettet på lang sikt. Tariffer som dekker residuale nettkostnader, skal ideelt sett virke mest mulig nøytralt på tilpasningen til nettkundene. Hvorvidt modellene gir uheldige prissignaler, er derfor et sentralt spørsmål. I tillegg er de administrative kostnadene for nettselskapene ved nye modeller et kriterium. I den forbindelse er det et poeng at tariffmodellene som drøftes, bør kunne tas i bruk av alle nettselskaper og være anvendbare for alle grupper av nettkunder. I den grad utformingen av de residuale nettariffene påvirker incentivene til å velge andre energiløsninger, er det vårt utgangspunkt at slike incentiver best ivaretas gjennom annen virkemiddelbruk (avgifter eller støtteordninger). Det vil si at vi ikke vurderer de residuale tariffene som virkemidler for energieffektivisering eller andre tiltak. De generelle kravene til tariffer i energilovforskriften innebærer at tariffene bare kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold og at nettselskapene skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende. Vi drøfter derfor hvorvidt alternative modeller faktisk kan sies å oppfylle disse formelle kravene, men vi ønsker ikke å utelukke modeller som ikke nødvendigvis oppfyller dagens krav. For enkelhets skyld vil vi omtale tariffer som bidrar til innkreving av residuale nettkostnader som residuale tariffer i rapporten. 1.2 Om rapporten Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat, og har følgende innhold: I kapittel 2 beskriver vi kort dagens regelverk og praksis for tariffering. I tillegg beskriver vi viktige egenskaper ved AMS og andre rammevilkår som kan være relevante for utviklingen av tariffregelverket. I kapittel 3 drøfter vi kriteriene for samfunnsøkonomisk effektive tariffer og andre sentrale vurderingskriterier vi legger til grunn i analysen. Side 9

10 I kapittel 4 analyserer vi alternative modeller for innkreving av de residuale nettkostnadene på prinsipielt grunnlag. I kapittel 5 illustrerer vi konsekvensene av alternative modeller for ulike kundegrupper i distribusjonsnettet ved hjelp av konkrete eksempler. I kapittel 6 oppsummerer vi hovedresultatene fra analysen og gir våre anbefalinger om innkreving av residuale nettkostnader ved AMS. NVE har bidratt med innspill og kommentarer i arbeidet. I tillegg har vi hatt samtaler med et utvalg nettselskaper for å få innspill til både de prinsipielle og empiriske delene av analysen, herunder de praktiske implikasjonene av ulike modeller. Alle resultater og konklusjoner står imidlertid for THEMAs regning alene. Side 10

11 2 RAMMEVILKÅR FOR TARIFFER OG TARIFFPRAKSIS I DAG Regelverket for utformingen gir nettselskapene betydelige frihetsgrader til å utforme de residuale tariffene for spesielt energimålte kunder i distribusjonsnettet, og praksis for inndekning av de residuale nettkostnadene varierer betraktelig. AMS vil gi nye muligheter for å definere residuale tariffer. Samtidig må eventuelle endringer ses i lys av innføringen av et nordisk sluttbrukermarked for kraft og utviklingen av en datahub som skal fungere som kontaktpunkt mellom kraftleverandører og nettselskaper. I dette kapitlet beskriver vi kort sentrale rammevilkår for tariffer i distribusjonsnettet i dag. I tillegg beskriver vi tariffpraksis i utvalgte nettselskaper og drøfter implikasjonene av mulige endringer i rammevilkårene. 2.1 Regelverket for tariffer i distribusjonsnettet Dagens regelverk for tariffer i distribusjonsnettet blir i hovedsak beskrevet i Energilovforskriften, Forskrift om kontroll av nettvirksomhet, samt Forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Energilovforskriften 4-4 ledd d) om Markedsadgang og tariffer fastslår at konsesjonærene skal sørge for markedsadgang for alle som etterspør nettjenester til ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår. Med punkttariffer forstås tariffer som er referert kundens tilknytningspunkt til nettet, og som er uavhengig av avtaler om kraftkjøp/-salg. Konsesjonærene fastsetter tariffene. Med tariffer forstås alle priser og annen økonomisk godtgjørelse som konsesjonæren fastsetter for tilknytning til og bruk av elektriske nettanlegg. Tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. I forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer kapittel del V beskrives nettselskapenes rammevilkår for tariffering. I denne sammenheng er det særlig kapittel 13 og 14 som er aktuelle. Her sies det blant annet at nettariffer skal utarbeides etter følgende grunnstruktur: Bruksavhengige ledd og ande tariffledd. - De bruksavhengige leddene består av energiledd og kapasitetsledd. Energileddet skal i hovedsak settes ut fra marginale tapskostnader i nettet. Kapasitetsleddet kan brukes til å skape balanse mellom overføringsbehov og nettkapasitet, og kan benyttes når overføringsbehovet overstiger kapasiteten i nettet. - Andre tariffledd skal dekke kostnader som ikke dekkes av de bruksavhengige leddene. Samme forskrift kapittel 14 beskriver mer uttømmende i 14-2 hvordan tariffer for ordinære uttak i distribusjonsnettet skal utformes. Kunder uten effektavregning skal avregnes etter et fastledd og et energiledd, der: - Fastleddet skal dekke kundespesifikke kostnader og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet - Energileddet skal dekke marginale tapskostnader og kan i tillegg dekke en andel av de øvrige kostnadene som ikke kreves inn gjennom fastleddet Kunder med effektavregning skal belastes et fastledd, energiledd og effektledd. - Fastleddet skal som et minimum dekke de kundespesifikke kostnadene - Energileddet skal som et minimum dekke marginale tapskostnader i nettet - Effektleddet skal baseres på kundens effektuttak i definerte perioder. Videre fastslår samme forskrift at det skal utarbeides ulike tariffer for lavspent og høyspent uttak - For lavspent uttak er det fastsatt at effektleddene skal være kvantumsdifferensierte. I betydning av at kunder betaler samme sats ved første trinn og lavere satser ved de senere Side 11

12 trinn. Forskriften åpner imidlertid for at tariffene kan fastsettes på en annen måte om det gir tilsvarende virkning. Netteier er videre pålagt å tilby tariffer med tidsdifferensiert energiledd til alle kunder som er pålagt måleravlesning flere ganger i året. Videre er Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden av kraftomsetning og fakturering av nettjenester relevant da den beskriver rammevilkårene til avanserte måle- og styringssystem (se nedenfor) og krav til fakturautforming og informasjon til nettkundene. 2.2 Tariffer i praksis Forbrukerne betaler for distribusjonen av strøm gjennom nettleie og anleggsbidrag. Nettleien er sammensatt av et energiledd og residuale ledd: et fastledd og eventuelt et effektledd. Målet med de residuale leddene er å sikre kostnadsdekning for nettselskapene. Fastleddet er utformet som en fast sum per år, mens effektleddet fastsettes ut fra kundens effektforbruk i definerte perioder. Det er typisk store kunder med timesmåling som ilegges effektledd. Fast- og effektleddet består i dag for omtrent 50 prosent av inntektene i distribusjonsnettet. Figur 2-1 viser at fordelingen mellom energi-, fast- og effektledd varierer mellom konsesjonsområde og kundegruppe. Energimålte kunder har høy andel energiledd og fastledd, mens større kunder har en lav andel energiledd. For større kunder dekkes residualleddet hovedsakelig gjennom effektleddet. Figur 2-1: Fordeling av tariffinntekter på ulike kundegrupper Husholdninger og jordbruk MIndre næring - kun energimåling 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % Hafslund Eidsiva Lyse BKK NTE Troms 0 % Hafslund Eidsiva Lyse BKK NTE Troms Fastledd Effektledd Energiledd Fastledd Effektledd Energiledd Næring kw Næring (>1000 kw) 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % Hafslund Eidsiva Lyse BKK NTE Troms 0 % Hafslund Eidsiva Lyse BKK NTE Troms Fastledd Effektledd Energiledd Fastledd Effektledd Energiledd Kilde: NVE Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet Nivået på nettleien påvirkes av forskjeller i selskapenes nettkostnader og dermed forskjeller i inntektsramme og grunnlaget for fastsettelse av nettleie. Inntektsrammen til selskapene er påvirket av blant annet naturgitte forhold som klima og topografi, alder på nettet, og selskapenes kostnadsnivå sammenliknet med andre selskap. Nettselskapene har en viss frihet ved utforming av nettleien for brukerne i sitt leveringsområde. Dette fører til variasjoner i tariffstruktur mellom selskapene. Blant annet velger ulike nettselskaper ulike måter å fordele inntektene fra fasteleddet og energileddet til energimålte kunder. Side 12

13 Energileddet i dag er for de fleste kunder uten timemålere 2 til 3 ganger høyere enn de variable kostnadene, og er fastsatt ut fra en sjablongmessig tilnærming. 2.3 Avanserte måle- og styringssystemer Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) innebærer at gamle, mekaniske strømmålere erstattes med målesystemer basert på moderne teknologiske løsninger hos alle norske husstander og næringskunder. AMS har primært tre funksjoner: måling, kommunikasjon og styring. 1. Målefunksjonaliteten tilrettelegger for registrering av energiforbruket hos sluttbruker 2. Kommunikasjonsfunksjonaliteten bidrar til overføring av data mellom sluttbruker og nettselskapet. 3. Styringsfunksjonaliteten innebærer at nettselskapet kan fjernstyre og begrense effektuttaket hos den enkelte kunde. I Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester fastslås konkrete tekniske krav til AMS og hvilke oppgaver utstyret skal kunne utføre. Under vil vi kort gå gjennom de mest relevante kravene i denne sammenheng. AMS skal lagre målerverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter. En hyppigere registrering av målerverdiene legger til rette for at mindre kunder på sikt kan delta i spotog balansemarkedet. Videre skal disse målerverdiene overføres til nettselskapet etter at driftsdøgnet er avsluttet, og tilgjengeliggjøres for sluttbruker og kraftleverandør (gitt sluttbrukers fullmakt) innen kl neste dag. AMS skal ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder, og kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere. Sistnevnte innebærer at blant annet gassmålere, fjernvarmemålere og vannmålere skal kunne tilknyttes og overføre data over AMS. Nettselskapet har plikt til å formidle informasjon mellom tredjepartsleverandører og sluttbruker, men AMS-kanalen skal først og fremst være dimensjonert til å dekke nettselskapene og kraftleverandørens behov for overføring av data. Målerverdiene skal formidles til sluttbrukeren via Internett på en måte som muliggjør sammenligning av forbruk, kostnader og priser over tid. Informasjonen skal også kunne publiseres på et display, hvor både kraftleverandører og nettselskap skal sende henholdsvis pris- og tariffinformasjon til displayet. Via AMS skal nettselskapet også kunne bryte og begrense effektuttaket i det enkelte målepunkt. En slik funksjon åpner for rasjonering av kunders strømforbruk i knapphetssituasjoner, og at sluttbrukere kan delta i effektmarkedet. AMS gjør det på denne måten mulig å avregne nettkundene på grunnlag av faktisk forbruk pr. time samt forbruket i definerte tidsperioder (for eksempel maksimalt effektuttak, eller effektuttak i referansetimer). AMS gir også opphav til en betydelig mengde informasjon om kundenes kraftforbruk over tid. 2.4 Andre rammevilkår Datahub Statnett har på oppdrag fra NVE anbefalt at det etableres en datahub som skal fungere som kraftleverandørenes og tjenesteleverandørenes kontaktpunkt mot nettselskapene for måleverdier, leverandørbytter, innflytting, utflytting, oppsigelse samt autorisasjon og informasjonsutveksling i forbindelse med AMS-tilleggstjenester. Side 13

14 Etableringen av en datahub kan ha betydning for kostnadene ved ulike tarifferingsmodeller, herunder både tilgangen på ulike typer data og mulighetene for å etablere ulike avregningsalgoritmer Nordisk sluttmarked og leverandørsentrisk modell Ifølge NordREGs veikart skal et harmonisert sluttbrukermarked innføres i de nordiske landene innen I henhold til veikartet skal markedet utformes rundt en såkalt leverandørsentrisk modell, noe som innebærer at kraftleverandørene skal fakturere både for nettleie og levert strøm. Hensikten med dette er å bedre konkurransen på tvers av landegrensene. NordREGs veikart peker på harmonisering av en rekke regelverk og krav som en sentral forutsetning for et velfungerende felles sluttbrukermarked i Norden. Det er en rekke sentrale forhold og rutiner som ifølge NordREG bør eller kan bli harmonisert. Av særlig relevans for tarifferingsspørsmål er følgende: Ansvarsfordeling i forhold til kontaktflaten med sluttbruker (leverandør, nettselskap) Fakturering (hvem fakturerer for hva, standardinformasjon på faktura, etc.) Informasjonsutveksling (hvem rapporterer hva til hvem, hvem har ansvar for å lagre informasjon, etc.) Tilgang til data og måling I utgangspunktet forutsetter vi at fakturaen til nettkundene og informasjonsgrunnlaget deres blir det samme, enten det innføres en leverandørsentrisk modell eller nettselskapene fakturerer separat som i dag. Det vil si at kundene får detaljert informasjon om grunnlaget for nettleien fordelt på ulike tariffledd, avgifter og andre kostnader. Vi forutsetter videre at det etableres en datahub som gir alle leverandører enkel tilgang til informasjon om nettariffene og avregningsgrunnlaget i ulike nettområder. Vi kommer imidlertid tilbake til betydningen av disse forutsetningene i analysen. Side 14

15 3 VURDERINGSKRITERIER FOR RESIDUALE TARIFFER De residuale nettariffene bør utformes slik at de oppfyller krav til samfunnsøkonomisk effektivitet i størst mulig grad. Det innebærer blant annet at kundene med den minst prisfølsomme etterspørselen etter overføring betaler en relativt større andel av de residuale nettkostnadene. Samtidig må tariffene være mulige å håndtere i praksis til akseptable administrative kostnader. I dette kapitlet drøfter vi vurderingskriteriene vi legger til grunn for analysen, med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk teori om optimale tariffer for overføring av kraft. 1 Deretter drøfter vi kriteriene for samfunnsøkonomisk effektivitet i praksis samt andre relevante kriterier (administrativ håndterbarhet, oppfyllelse av forskriftskrav og fordelingsvirkninger). 3.1 Samfunnsøkonomisk effektive nettariffer - teori Overføringsnettet for kraft er et naturlig monopol. Naturlig monopol i distribusjonen av kraft følger av at det er store faste kostnader knyttet til etablering og vedlikehold av nettet, mens de variable kostnadene knyttet til selve kraftoverføringen er små. Det innebærer at gjennomsnittskostnadene er fallende med økende distribusjon, og at kraftnettet er preget av betydelige stordriftsfordeler. I henhold til samfunnsøkonomisk teori oppnår samfunnet en optimal ressursutnyttelse når prisene reflekterer de marginale kostnadene. Prising ut fra marginale nettkostnader gir derfor samfunnsøkonomisk optimal nettutnyttelse, også når nettet utgjør et naturlig monopol. Optimale tariffer skal reflektere marginalkostnadene ved bruk av nettet Vi ser i første omgang bort fra de faste kostnadene, dvs. kostnadene som ikke varierer med det løpende forbruket på svært kort sikt. De variable kostnadene i kraftnettet utgjør en relativt liten andel av de totale nettkostnadene, og består i all hovedsak av kostnader knyttet til overføringstap. Tapene er tilnærmet kvadratiske som funksjon av overført energi, hvilket kan reflekteres i en lineært stigende kortsiktig marginal kostnad. Figur 3-1: Samfunnsøkonomisk optimale nettariffer Øre/kWh Etterspørsel etter overføring KO Kortsiktig marginalkostnad p* PO x* kwh 1 Beskrivelsen av det teoretiske grunnlaget for optimale tariffer er basert på ECON (2006) og Joskow (2005). Side 15

16 Den optimale prisen for bruken av nettet er den som gir likhet mellom etterspørsel etter overføring og den kortsiktige marginalkostnaden. Reflektert ved p* i Figur 3-1. Ved pris lik p* vil det samfunnsøkonomiske overskuddet være størst, reflektert ved PO + KO i figuren. Samfunnsøkonomiske optimale nettariffer innebærer bedriftsøkonomiske tap Nettselskap har imidlertid også faste kostnader som må dekkes inn. Siden gjennomsnittskostnadene i kraftnettet er fallende, vil ikke en prissetting som vist i foregående avsnitt dekke alle kostnadene. Sammenhengen mellom den bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske optimale tilpasningen er vist i Figur 3-2 under. Den kortsiktige marginalkostnaden, reflektert ved nettapene, er fortsatt stigende. Den langsiktige gjennomsnittskostnaden, som også inkluderer de faste kostnadene, er fallende. Figur 3-2: Optimale nettariffer dekker ikke totale nettkostnader Øre/kWh Etterspørsel etter overføring p AC p* KO U PO Gjennomsnittskostnad Kortsiktig marginalkostnad x* kwh En pris lik p* gir et bedriftsøkonomisk underskudd lik arealet U i figuren. Samlede inntekter er reflektert ved arealet p*x*, mens kostnadene er gitt av arealet p AC x*. Så lenge summen av produsent- og konsumentoverskuddet er større enn det bedriftsøkonomiske underskuddet, vil dette likevel gi en samfunnsøkonomisk optimal nettutnyttelse. En pris lik P AC gir et lavere forbruk enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt, og innebærer følgelig et samfunnsøkonomisk tap. Gitt en samfunnsøkonomisk optimal prissetting skaper de faste kostnadene et residualt inntektsbehov. Vi vil videre referere til kostnadene som ikke dekkes av marginaltapsleddet (de faste kostnadene) som residuale kostnader. Deler av de residuale nettkostnadene kan dekkes av tariffer som gir andre typer prissignaler, herunder: Anleggsbidrag og tilknytningsgebyrer kan blant annet benyttes til å dekke kostnader ved kundespesifikke investeringer. Kapasitetsavgifter som reflekterer knapphet på kapasitet (forutsetter timesmåling). Tariffer som reflekterer sannsynligheten for avbrudd. Slike tariffer kan utformes som en stigende funksjon av belastningen i nettet. Forutsetter timesmåling. Nettutbygging er forbundet med betydelige skalafordeler. Ved utvidelse av nettkapasiteten lønner det seg derfor som regel å bygge ut mer enn det den marginale etterspørselen etter overføringskapasitet tilsier. Marginalkostnaden ved å utvide overføringskapasiteten vil da normalt sett være liten i forhold til gjennomsnittskostnaden ved kapasitetsøkningen. Tariffer som Side 16

17 reflekterer marginalkostnaden ved kapasitetsøkninger, vil altså ikke være tilstrekkelige til å dekke de totale nettkostnadene. En forutsetning for samfunnsøkonomisk korrekte prissignaler er at de reflekterer de marginale kostnadene ved å utvide kapasiteten. Dersom de residuale kostnadene skal dekkes av tariffer som gir prissignaler, vil gjerne signalene som sendes være for sterke i forhold til de underliggende marginale kostnadene av en kapasitetsøkning. En slik prissetting vil da innebære et samfunnsøkonomisk tap. De residuale kostnadene bør inndras på en minst mulig vridende måte De residuale kostnadene må da enten dekkes over skatteseddelen eller gjennom brukerbetaling. I praksis benyttes gjerne brukerbetaling, da finansiering via skattesystemet gjerne innebærer andre samfunnsøkonomiske kostnader. Spørsmålet blir derfor hvordan ulike former for brukerbetaling kan brukes til å dekke de residuale kostnadene. Følgende samfunnsøkonomiske kriterier bør legges til grunn for vurderingen: Optimal nettutnyttelse Riktige investeringer i nett, produksjon, forbruk og alternativer til elektrisitet Den samfunnsøkonomiske litteraturen om inndekning av residuale inntektsbehov i regulerte monopoler omhandler særlig to prismodeller: Ramsey-priser: Ramsey-prising innebærer at en prisdifferensierer ulike kunder eller kundegrupper basert på deres etterspørselselastisitet. I betydning av at de minst prisfølsomme kundene betaler det største påslaget. Gjennom en slik prismodell får nettselskapet dekket sine kostnader, samtidig som vridningen i etterspørselen utover den samfunnsøkonomisk optimale løsningen blir minst mulig. Todelte tariffer. I en todelt tariff modell betaler nettkundene et variabelt ledd per kwh og et fastledd. Det variable leddet skal reflektere kortsiktige marginalkostnader, som nettap og kapasitetsbegrensninger. Det faste leddet skal virke minst mulig vridende på nettbrukernes beslutninger om bruk av nettet på kort og lang sikt, og slik oppfylle kravene om optimal nettutnyttelse og samfunnsøkonomisk riktige investeringer. Prinsippet om Ramsey priser illustreres i Figur 3-3 under. Grafen til venstre reflekterer en kunde med relativt høy prisfølsomhet (Kunde 1), mens grafen til høyre reflekterer en kunde med relativt lav prisfølsomhet (Kunde 2). Det residuale inntektsbehovet er gitt ved areal F. Begge kundene betaler i utgangspunktet p*. Dersom de residuale inntektsbehovet skal dekkes ved å øke prisen til Kunde 1, må prisen økes til P R1. Til pris P R1 vil kunden redusere sitt forbruk til x R1. Påslaget innebærer et samfunnsøkonomisk tap tilsvarende areal T 1. Dersom det residuale inntektsbehovet derimot skal dekkes av Kunde 2, må prisen kun reduseres til p R2. Til pris p R2 vil kunden redusere sitt forbruk til x R1. Påslaget innebærer et samfunnsøkonomisk tap lik areal T 2. Vi ser at det samfunnsøkonomiske tapet er betydelig lavere dersom Kunde 2 dekker det residuale inntektsbehovet. Det er følgelig mest gunstig fra et samfunnsøkonomisk synspunkt å pålegge Kunde 2 mest mulig av de residuale kostnadene. Side 17

18 Figur 3-3: Inndekning av residuale kostnader via Ramsey-prising Øre/kWh Kunde 1 Kunde 2 Øre/kWh Etterspørsel Etterspørsel p R1 p* F T MC p R2 1 F p* T 2 MC x R1 kwh x R2 kwh Med optimale todelte tariffer vil begge kundene betale en variabel pris lik den kortsiktige marginalkostnaden p MC, hvilket bidrar til optimal nettutnyttelse. I tillegg betaler hver av dem et fastledd, som kan være likt eller forskjellig avhengig av hvordan fastleddet er utformet. Den eneste betingelsen er at summen av fastleddene skal være arealet F. 3.2 Samfunnsøkonomisk effektivitet i praksis Som nevnt i forrige kapittel bør de residuale nettkostnadene innkreves på en mest mulig nøytral måte. Samfunnsøkonomiske effektivitet fordrer derfor minst mulig påvirkning av incentivene til forbrukerne på kort og lang sikt med hensyn til utnyttelse av eksisterende nett og utviklingen av nettet. I vurderingen av incentivene til forbrukerne til forbruksendring er det nødvendig å gjøre prinsipielle vurderinger av prisfølsomheten i etterspørselen basert på kvalitative betraktninger om type forbruk, oppvarmingsløsninger og andre faktorer. Siden prisfølsomheten til ulike kundegrupper påvirkes av ulike faktorer har vi valgt å dele beskrivelsen av kundene i distribusjonsnettet i tre grupper; henholdsvis husholdninger, næringsvirksomhet og infrastruktur Husholdninger Figur 3-4 viser hvordan en husholdnings prisfølsomhet avhenger av tilgangen til alternative energibærere. Side 18

19 Figur 3-4: Prisfølsomheten avhenger av tilgangen på alternativer Betalingsvilje for elektrisitet Kunder uten eloppvarming Elspesifikt forbruk Kunder med begrenset tilgang til alternativer El til oppvarming Kunder med god tilgang til alternativer Begrenset tilgang til alternativer God tilgang til alternativer Volum etterspurt Noe forbruk er elspesifikt, i betydning at kun elektrisitet kan dekke kundens etterspørsel. Dette gjelder for eksempel forbruk knyttet til datautstyr og infrastruktur for ulike medier og kommunikasjonsmidler. Få alternativer gir høy betalingsvilje for det elspesifikke forbruket, illustrert ved den bratte delen av etterspørselskurven. Etterspørsel etter el til oppvarming er derimot følsom for prisendringer, reflektert ved den flatere delen av kurven. Figur 3-4 viser etterspørselen til to typer kunder; en kunde med begrenset tilgang til alternative energibærere (den heltrukne linjen), og en kunde med god tilgang til alternative energibærere (den stiplete linjen). Basert på kundenes tilgang på alternative oppvarmingsløsninger kan en dele forbrukere inn i tre grupper: - Kunder uten eloppvarming: Kunder som kun benytter strøm til elspesifikke formål vil ha svært høy betalingsvilje for elektrisitet, og en lav prisfølsomhet. Denne kundegruppen er plassert øverst til venstre i figuren over. - Kunder med begrenset tilgang til alternativer: Kunder som benytter strøm til oppvarming og har begrenset tilgang til alternative oppvarmingsløsninger er prisfølsomme på kort sikt. Dersom elprisen stiger vesentlig har denne kundegruppen mulighet til å respondere ved å skru ned innetemperaturen, hvilket gir en viss grad av fleksibilitet. - Kunder med god tilgang til alternativer: Kunder som benytter strøm til oppvarming og har god tilgang til alternative oppvarmingsløsninger er kundegruppen med høyest prisfølsomhet. Disse vil kunne bytte mellom energibærere når de relative prisene varierer, og er prisfølsomme på både kort og lang sikt Næringsvirksomhet Offentlige og private tjenesteytende næringer Offentlige og private tjenesteytende næringer har gjerne en forbruksprofil som ligner profilen til husholdningene. Næringene har en type forbruk som er elspesifikt og lite fleksibelt, og en type forbruk som er knyttet til oppvarming som er mer fleksibelt. Fleksibiliteten til sistnevnte vil som for husholdningene variere med tilgangen til alternative energibærere. Industri Side 19

20 Industri er her definert som næringsvirksomhet som benytter elektrisitet som innsatsfaktor i sin vareproduksjon. I distribusjonsnettet inkluderer dette blant annet næringsmiddelindustrien, trykkerier og gartnerier. For denne forbruksgruppen kan en dele den samlede kraftetterspørselen i elspesifikt forbruk og forbruk benyttet i produksjonsprosesser, vist ved figuren under. Betalingsvilje for elektrisitet Næring som ikke bruker el i produksjonen Elspesifikt forbruk Næring med begrenset tilgang til alternativer Næring med god tilgang til El til alternativer produksjonsformål Volum etterspurt Begrenset tilgang til alternativer God tilgang til alternativer Som for husholdningene varierer graden av prisfølsomhet av tilgangen til alternative energibærere. Etterspørselselastisiteten til industrien avhenger også av hvor stor andel elektrisitetskostnadene utgjør av de totale produksjonskostnader, samt muligheten den respektive industrien har til å skyve økte kostnader på sine kunder. Sistnevnte avhenger av hvor konkurranseutsatt den respektive industrien er. Selv om elektrisitet utgjør en betydelig andel av den samlede energibruken i næringsmiddelindustrien, utgjør elektrisitetskostnadene en relativt liten andel av de totale produksjonskostnadene, mellom 0,7 og 2 prosent (SSB, 2004). Industrien er utsatt for varierende grad av internasjonal konkurranse. I sum er det grunn til å anta at næringsvirksomhet i distribusjonsnettet er vesentlig mindre sårbare for residuale nettkostnader enn kraftintensiv industri tilknyttet regional- og sentralnettet Infrastruktur Sykehus, telekommunikasjonsinstallasjoner og flyplasser er eksempler på såkalt samfunnskritisk infrastruktur. Disse infrastrukturaktørene har normalt et betydelig elspesifikt forbruk knyttet til drift av ulike typer utstyr som er viktig for at infrastrukturen skal fungere. Det tilsier en relativt lav prisfølsomhet. Samtidig kan samfunnets betalingsvilje for uavbrutt forsyning være enda høyere enn de direkte kostnadene for infrastrukturaktørene ved avbrudd. Det skyldes at konsekvensene for tredjepart kan være svært omfattende (et strømbrudd som rammer jernbanetrafikken rundt Oslo i rushtiden utgjør ikke nødvendigvis mange tapte kwh eller store økonomiske tap for NSB og Jernbaneverket, men kan ha store konsekvenser for passasjerene) Oppsummering Elforbruket til ulike kundegrupper og prisfølsomheten i overføringen varierer både mellom kundegrupper og ulike deler av forbruket. Basert på diskusjonen over vurderes de ulike prismodellenes effekt på de ulike kundenegruppenes tilpasning. Kostnadene ved å velge andre alternative energibærere vil være en parameter i vurderingene, både kortsiktige og langsiktige kostnader (investeringer), men på et overordnet nivå. Side 20

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Kommentar til NVEs konsepthøring om tariffer i distribusjonsnettet

Kommentar til NVEs konsepthøring om tariffer i distribusjonsnettet Offentlig Kommentar til NVEs konsepthøring om tariffer i distribusjonsnettet THEMA Notat 2015-04 2015 THEMA Consulting Group Om prosjektet Om notatet Prosjektnummer: ENO-2015-03 Notatnummer: 2015-04 Oppdragsgiver:

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Notat Til NVE, Energi Norge Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Dette notatet er et svar på NVEs høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Slik NTE Nett

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

NVEs vurdering i klage på ny beregning av nettleie - vedtak

NVEs vurdering i klage på ny beregning av nettleie - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 12.11.2015 Vår ref.: 201504434-6 Arkiv: 623

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Rapport 2006-002. Tariffering av energimålte kunder i distribusjonsnettet

Rapport 2006-002. Tariffering av energimålte kunder i distribusjonsnettet Rapport 2006-002 Tariffering av energimålte kunder i distribusjonsnettet ECON-rapport nr. 2006-002, Prosjekt nr. 46700 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-839-4 ÅJE/PJS/mbh, BTE, 16. februar 2006 Offentlig Tariffering

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet HØRINGSDOKUMENT

Høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet HØRINGSDOKUMENT Høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet 2015 HØRINGSDOKUMENT Høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags og energidirektorat Torfinn

Detaljer

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Sammendrag Denne artikkelen vil se på hvordan man ved hjelp av nettleietariffer kan bidra til netteffektivisering.

Detaljer

Prising av overføringskapasitet med AMS

Prising av overføringskapasitet med AMS Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-37-4 (elektronisk utgave) Prising av overføringskapasitet med AMS På oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat juni 2013 THEMA Rapport 2013-23 Om prosjektet Om rapporten:

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV...

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV... NOTAT Til Fra Tema Energi Norge v/ Trond Svartsund Kjetil Ingeberg Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING

Detaljer

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Regulering av parallelle infrastrukturer Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Om prosjektet I Hovedmålet med prosjektet er å analysere hvordan monopol- og konkurranseregulering

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 201504967-7 Arkiv: 623

Detaljer

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene LOGO Prosjektrapport Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene til NTE Nett AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 16. februar 2010 Antall sider: 23 Prosjektansvarlig:

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.04.2014 Vår ref.: 201305187-10 Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Anne Glomnes Rudi Deres ref.: 22959125 aru@nve.no Trønder Energi

Detaljer

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:

Detaljer

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet Rapport 2010-016 Ny prisstrategi for sentralnettet Econ-rapport nr. 2010-016, Prosjekt nr. 5Z090144.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-xxx-x ÅJE/CSE, BTE, 25. juni 2010 Offentlig Ny prisstrategi for sentralnettet

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Vår saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Nils-Martin Sætrang 15.03.2014 NMS Deres dato: Deres referanse: Til alle våre kunder KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014 Tariffgrunnlaget

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning 2 2014 + 20 12 + 20 12 20 12 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering,

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk

Tariffer for utkoblbart forbruk Tariffer for utkoblbart forbruk Forslag til endringer i forskrift nr 302 av 11. mars 1999 Høringsdokument oktober 2008 13 2008 D O K U M E N T Tariffer Forslag til endringer i forskrift av 11. mars 1999

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Tysnes Kraftlag SA 5680 TYSNES 29. 06. 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106788-10 ep/bfl Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Fladen Vedtak

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING

KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING Likelydende brev til: BKK Nett AS Boks 565 5002 Bergen Statoil Norge AS Postboks 1176 Sentrum 0107 Oslo Deres ref Vår ref Dato OED 98/3198 EV MM 12.07.01 KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av 1. Forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 2. Forskrift 11. mars

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Klage om tariffering av tilsynsobjekt fra Hafslund Strøm - EB Nett AS

Klage om tariffering av tilsynsobjekt fra Hafslund Strøm - EB Nett AS Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Hafslund Strøm As Postboks 0247 OSLO Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett:

Detaljer

Deres ref.: 22 95 91 03. NVEs vurdering i Idage på stenging av strøm og brudd på leveringsplikt til Jøa Gjestegård NTE Nett

Deres ref.: 22 95 91 03. NVEs vurdering i Idage på stenging av strøm og brudd på leveringsplikt til Jøa Gjestegård NTE Nett Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Frode Bjerkan Faksdal 7856 Jøa Vår dato: 2 1. 01. 2011 Vår ref.: NVE 201004932-5 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett A/L Flesberg Elektrisitetsverk Postboks 4 3623 Lampeland Deres ref Vår ref Dato OED 98/3336 EV MM 18.02.2002 Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett Norges vassdrags-

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Aktuelle tariffutfordringer 2009

Aktuelle tariffutfordringer 2009 Rapport Aktuelle tariffutfordringer 2009 Oppdragsgiver: KS Bedrift og Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN) Kontaktperson: Svein Eriksen og Knut Lockert Dato: 1/10-09 Antall sider: 36 Prosjektansvarlig:

Detaljer

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS

Synspunkter fra Eidsiva Nett AS v.02.09.2010 Forbruksavgift og trekk til Energifondet (ENOVA)- Nettselskapenes ansvar og rutiner ved innkreving Temadag Energi Norge 08.09.2010 Synspunkter fra Eidsiva Nett AS Ivar Elias Lingaas ivar.lingaas@eidsivaenergi.no

Detaljer

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Temamøte Norsk Fjernvarme: Fjernvarmen og markedet Fra Kluge advokatfirma: Marco Lilli og Frode Støle 27. oktober 2009 Utgangspunktet Energilovens 5-5 Vederlag

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak Vår dato: 26.01.2016 Vår ref.: 201506418-4 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook NVEs vurdering i klage på nettleie for gatelys - vedtak klager på Vest-Telemark Kraftlags

Detaljer

Fremtidens tariffer i D-nettet

Fremtidens tariffer i D-nettet EC Group Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Oslo c/o Aker Brygge Business Center Postboks 1433 Vika 0115 Oslo T: (+47) 73 600 700 E: firmapost@ecgroup.no Fremtidens tariffer i D-nettet DISKUSJONSUNDERLAG

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd E-CO Vannkraft Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd Bomskudd eller blink Kraftutvekslingsdebatten 1992 1994 Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Det

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

Høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 07.05.2015 Vår ref.: 201502667-1 Arkiv: 623

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS vassdrags- og energidirektorat aenorgesn V Eidsiva Nett AS Postboks 40 2307 HAMAR 1 Vår dato: 5. 12.2011 Vår ref.: ep/bfl Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22 95 92 41 Vedtak

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14

Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 Utvikling i tariffer i distribusjonsnettet Presentasjon på Nettkonferansen 2014 3.12.14 1 1 INNHOLD Hvorfor trenger vi nye tariffer i distribusjonsnettet? Alternativer for utforming fordeler og ulemper

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

Prisstrategi for perioden 2010-2012

Prisstrategi for perioden 2010-2012 Prisstrategi for perioden 2010-2012 Dok.id.: 1288945 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene 2010-2012. Prisstrategien

Detaljer

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX 35 55 97 50 INTERNETT www.skagerakenergi.no E-POST firmapost@skagerakenergi.no ORG. NR.: 979 422 679 MVA Program

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS Norges vassdrags- og energidirektorat Haugaland Kraft AS Nett Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 0 3 JUL 2015 Vår ref.: NVE 201300831-10 etnitand Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje

Detaljer

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í`

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í` c DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í` Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/300._-3 APR2011, Oversendelse av vedtak i klagesak om tariffering i Årdal Vedtak i klagesaken om tariffering i Årdal

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Sentralnettstariffen 2010 Tariffhefte 2010 Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

Årsrapport 2014 nøytralitet

Årsrapport 2014 nøytralitet Årsrapport 2014 nøytralitet Innledning 30. mai 2014 kjøpte Hafslund tidligere Fortum Distribution. Selskapet ble drevet videre som et eget selskap i Hafslund-konsernet under navnet Hafslund Nett Øst AS.

Detaljer

66: Overføringsne : ttet

66: Overføringsne : ttet 6: Overføringset 82 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge 6.1. Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen. Overføringset deles inn i

Detaljer

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) SARK-03-201104908-15

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) SARK-03-201104908-15 Dato: 26. april 2011 Byrådssak 1173/11 Byrådet Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) KKOL SARK-03-201104908-15 Hva saken gjelder: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Innholdsfortegnelse INNLEDNING 3 BEGREPER I FORHOLD TIL NETTLEIE OG TARIFFER 4

Innholdsfortegnelse INNLEDNING 3 BEGREPER I FORHOLD TIL NETTLEIE OG TARIFFER 4 Kombinert Nettariff AS Eidefoss 2009 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 3 BEGREPER I FORHOLD TIL NETTLEIE OG TARIFFER 4 FASTLEDD (KR PR ÅR) 4 ENERGI - FORBRUK (KWH) : 4 EFFEKT (KW): 4 REAKTIVT FORBRUK (KVARH):

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. Ole-Petter Halvåg Direktør Forretningsutvikling og Rammer Først et lite (?) paradoks Energi-

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato:

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato: Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: 30. OL 2012 Vår ref.: NVE 201107296-5 ek/kmel Arkiv: 634 Saksbehandler: Deres dato: Karl Magnus Ellinggard

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2009/100 MAB EIFU 478.1 Dato: 06.05.2011 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag

Detaljer

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVEs inntektsrammer

Detaljer

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak Fjordveien 88 Sameie Fjordveien 90 1363 Høvik v/ Håkon Bjørn Thoresen Vår dato: 30.06.2014 Vår ref.: 201400610-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i

Detaljer

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 NVE Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 Revidert enhet: Hadeland Energinett AS Revisjonsdato: 31.05.2007 Medvirkende for Jan A. Olsen, adm.dir. revidert enhet: Jon Ottesen, leder kundeservice Magne

Detaljer

Toveiskommunikasjon hype eller nytte

Toveiskommunikasjon hype eller nytte Toveiskommunikasjon hype eller nytte Markedskonferansen 2003 Ove S. Grande Hype??? Internett søk ga følgende resultat: Brukes ofte om visjonære (hyperaktive).com-satsninger En/noe som lover mer enn den

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av plusskunder. Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet

Retningslinjer for håndtering av plusskunder. Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet Retningslinjer for håndtering av plusskunder Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet Versjon 1.0 1.juli 2012 Innhold Innledning... 3 Oppsummering... 4 Bakgrunn...

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer