Overordnet teknisk program (OTP) Nybygg psykisk helse SSK. Sørlandet sykehus HF

Transkript

1 Side 1 av 18 Overordnet teknisk program (OTP) Sørlandet sykehus HF Revidert v Sørlandet sykehus HF Revidert v Sykehusbygg HF

2 Side 2 av 18 Innhold 1. Innledning Rammer Brukermedvirkning og metode Sammendrag Overordnede prinsipp Analyser Energi og miljø Forsyning, logistikk, personflyt og vareflyt Spesialfunksjoner Brannsikkerhet, sikkerhet og forsyningssikkerhet Teknisk forsyning og forsyningssikkerhet Styring og kontroll av bygget EMC (elektromagnetisk kompabilitet) Verifisering Det enkelte fagområdet Generelt Bygning Grunn og fundamenter Utvendige fasader Innvendige overflater Arealer og teknisk drift VVS Sanitæranlegg Varmeanlegg Gass Kjøleanlegg Luftbehandling Elkraft Teleteknisk anlegg Telemedisin Signalanlegg Automatisering Heiser... 17

3 Side 3 av Utendørs Utendørs FDV-system Konsekvenser for FDVU... 18

4 Side 4 av Innledning 1.1 Rammer Overordnet teknisk program (OTP) angir krav til hvordan bygning og tekniske anlegg og systemer skal planlegges og bygges. OTP skal normalt sammen med hovedfunksjonsprogram (HFP) og hovedprogram utstyr (HPU) være grunnlag for etterfølgende arbeid med skisseprosjekt, og deretter, sammen med skisseprosjektrapporten inngå som dokumentasjon for konseptrapporten. I forprosjektfasen skal OTP også videreføres og detaljeres til et teknisk program (TP). Veileder for tidligfaseplanlegging Vi har lagt til grunn veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, 12/2011, publisert av Helsedirektoratet, med følgende rammer for overordnet teknisk program: «OTP skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. OTP skal også vise forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget (FDVU-kostnader). Det bør utarbeides romprogram for viktige, tekniske rom. De overordnede retningslinjene vil være like for alle alternativene, men alternative løsninger med ulikt funksjonelt innhold kan ha ulike krav til tekniske løsninger.» Alternative bygningsmessige løsninger På nåværende tidspunkt foreligger det prinsipielt fire alternativer. To av alternativene inneholder oppussing/nødvendige oppgraderinger og ombygninger. Grunnlaget for OTP`en er nybygg. Når endelig alternativ er valgt, vil det være hensiktsmessig å justere OTP til valgt alternativ før TP utarbeides. Alternativ 0 Nullalternativet forutsetter at bygg og lokaler blir oppgradert til akseptabel teknisk standard. Dette kan inkludere bygningsmessige tilpasninger og mindre tilbygg. Alternativ 1 Alternativ 1 innebærer en kombinasjon av nybygg og ombygging av bygg 4, 6, og 7 ved PSA Kristiansand på Eg. Alternativ 2 Alternativ 2 forutsetter nybygg med kapasitet for PSA Kristiansand, og med mulighet for å lokalisere døgnplassene i ABUP. (Valgt alternativ)

5 Side 5 av 18 Alternativ 3 Alternativ 3 forutsetter nybygg med kapasitet for all døgnbehandling i PSA, og med mulighet for å lokalisere døgnplassene i ABUP. OTP for PSA/ABUP-UK gjelder for nybygg. Det forutsettes at krav til teknisk infrastruktur vil være de samme for alle de tre alternativene for nybygg. Retningslinjer for innhold, detaljering og ambisjonsnivå Ut fra dette er følgende retningslinjer for innhold, detaljering og ambisjonsnivå lagt i dette dokumentet: OTP angir ambisjonsnivå for bygningsmessige- og tekniske installasjoner. OTP angir ikke løsninger, men krav til løsninger OTP angir kvalitetskrav og prioriteringer som skal legges til grunn for den etterfølgende prosjektering Dessuten presiseres følgende ambisjonsnivå for OTP: OTP siterer som hovedregel ikke lover og forskrifter. Hvor det i lover og forskrifter er tolknings- eller valgmulighet angir OTP prioriteringer og ambisjonsnivå. Særlige lover og forskrifter for bygging og drift av sykehus omtales direkte, eller ved henvisninger. 1.2 Brukermedvirkning og metode Det har vært avholdt et møte ( ) med sentrale personer fra eiendomsavdelingen og teknisk avdeling, SSHF samt rådgiver WSP. Dokumentet er senere revidert Overordnet tekniske program er gjennomgått av Sykehusbygg HF og diskutert i to møter med Sørlandet sykehus HF. Dokumentet er deretter revidert av Sykehusbygg HF. 1.3 Sammendrag Fire ulike alternativer utredes, hvor to alternativer omhandler oppussing, rehabilitering og ombygging, også i kombinasjon med nybygg. OTP baserer seg på nybygg, og må tilpasses når valg av alternativ foreligger. Hvilke krav som skal legges til grunn må defineres, da det er lettere form for behandling i psykiatrien mht til medisinsk grad. Krav til sikkerhet og sikkerhetssystemer er imidlertid høyt.

6 Side 6 av Overordnede prinsipp 2.1 Analyser For nye bygg skal bygningsmessige og tekniske løsninger ivareta kravet til lave livssykluskostnader (LCC). Kost-nytte analyser benyttes for å vurdere investeringskostnad opp mot økonomisk resultat over tid av investeringen. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) benyttes for å sannsynliggjøre risiko for uønskede hendelser som konsekvens av en valgt løsning og konsekvensen av en slik uønsket hendelse. I forbindelse med kostnadsberegninger for OTP medtas alle grunnleggende infrastrukturer knyttet til det enkelte fagområde som for eksempel IKT, hvor kabling i vegger, sentralutstyr mv., frem til uttak eller tilknytning for sluttbruker er medtatt. Basert på de funksjoner som skal inngå i prosjektet, må det i neste fase defineres hvilke kvaliteter som skal legges til grunn. (for eksempel sykehusstandard eller sykehjemstandard) Miljøplan utarbeides, og deklarasjon av materialer følges opp i prosjektet. Materialer som står på diverse OBS! lister skal ikke nyttes. Anleggsaktiviteten vil i varierende grad generere støy og rystelser, særlig i forbindelse med tunge arbeider som ramming av spunt og peler, komprimering, sprengning etc., men også andre arbeider ansees å medføre driftsforstyrrelser for deler av driften i eksisterende/tilstøtende bygg. Det bør i denne sammenheng settes føringer for valg av utstyr og metoder for disse arbeidene samt hvordan de forskjellige arbeidsoperasjonene skal gjennomføres. 2.2 Energi og miljø Det har foregått et omfattende arbeide i HSØ regi som omtaler både energi og miljø og forplikter foretakene. Spesiell oppmerksomhet må gis til disse rapportene: «miljø og klimatiltak innenfor bygg og eiendom og rapport vedørende lavenergisykehus» PSA forutsettes bygd med tanke på miljø og helse i tråd med gjeldende forskrifter for nybygg, med fokus på robuste løsninger som gir lave vedlikeholds og driftskostnader. SSHF er miljøsertifisert og det er i den sammenheng stilt miljøkrav til vår virksomhet. Det skal utarbeides miljøplan for prosjektet og utpekes miljøansvarlig som har ansvaret for at miljøambisjoner og miljøkrav blir ivaretatt ved valg i alle faser av prosjektet.

7 Side 7 av 18 Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling skal tilfredsstille kriterier for passivhus (NS3701), energiklasse A og grønn oppvarmingskarakter (energimerkeforskriften/nve). I energisammenheng defineres psykiatrisk sykehus som sykehjem med hensyn på bygningskategori. For å nå dette målet stilles strenge krav til byggets utforming, lavt lekkasjetall/infiltrasjon (høy lufttetthet), U-verdier på bygningskropp/vinduer, minimere kuldebroer, redusere kjølebehovet, høy grad av energigjenvinning og stor grad av behovsstyring av belysning, ventilasjon og varme. Behovsstyring av kjøling må sees i sammenheng med varmestyring og ventilasjon. Energigjenvinning vurderes for aktuelle systemer som avløpsvann og varmt forbruksvann med/spillvarme fra varmeproduserende systemer og utstyr (server-rom, kjøleanlegg, rengjøringssentral, prosesser o.l.). Og sees i sammenheng med eksisterende anlegg på sykehuset. Materialer på overflater og utførelse/detaljering må velges slik at krav til hygiene og rengjøringsvennlighet i det ferdige bygget er godt ivaretatt. Alle materialer som velges skal motstå de vaske- og desinfeksjonsmidler som sykehuset vil benytte. Alle regionale helseforetak har vedtatt at det skal fokuseres på klimagassutslipp fra byggematerialer. Det skal foreligge klimagassregnskap før det tas en endelig prosjektbeslutning på materialvalg Det skal vektlegges bruk av robuste overflater. Renholdsrom med kjølere for mopper etableres i underetasjen. Sanitæranleggene skal planlegges slik at stoffer eller væsker som karakteriseres som spesialavfall, ikke skal tømmes i avløpssystemet, men oppsamles lokalt og leveres til godkjent mottakssted. Det bemerkes at det fremover påregnes skjerpede krav og utslippskonsesjon for avløp fra sykehus. Det skal velges bygningsmessige løsninger og utførelsesmetoder som støtter opp under krav til «rent-tørt bygg» under byggeperioden. Dette gjelder både for å redusere sannsynligheten for at støv bygges inn i vegger eller over himlinger og for å redusere sannsynligheten for å bygge fukt inn i konstruksjoner før bygget er lukket. For å oppnå et godt inneklima skal det benyttes lavemitterende materialer som avgir lite flyktige organiske stoffer til omgivelsene (TEK , bokstav g) Beskyttelse mot støy fra helikoptertrafikk må ivaretas gjennom bygningsmessige konstruksjoner. Ved plassering av spesielt følsomme rom slik at disse berøres av helikoptertrafikk, må kompenserende tiltak vurderes, som ekstra glass i brystningen innenfor det normale vinduet i tillegg til lydisolasjon i yttervegger.

8 Side 8 av 18 For ekstraordinære tiltak på vinduer/glass se Forsyning, logistikk, personflyt og vareflyt Person og vareflyt inngår i DFPO og behandles ikke i OTP utover dette kapittel. 2.4 Spesialfunksjoner I PSA vil det være sterkt fokus på sikkerhet, både mht til utforming og bruk av materialer. Dette må ivaretas i eget strateginotat med tilhørende krav knyttet til funksjoner i videre arbeid. Soneinndeling med kartlegging av nødvendige sikkerhetsnivå med tilhørende tiltak, som herdet laminert glass, gitter etc i vinduer må utredes. Bygningsmessige løsninger må tilpasses den pasientgruppen som skal bruke bygget. 2.5 Brannsikkerhet, sikkerhet og forsyningssikkerhet Bygget sikres gjennom etablering av fullsprinkling, sentralisert brannvarslingsanlegg og sentralisert nødlysanlegg. Brannvarslingsanlegget vil bli en utvidelse eksisterende anlegg og skal tilpasses / tilknyttes eksisterende toppsystem og i hovedsak etableres med optiske detektorer. Sprinklerhoder leveres generelt for inntrekt/innfelt montasje. Lager, tekniske rom og vaskerom han ha konvensjonelle hoder. I spesielt sårbare arealer som datarom og hovedfordelinger vurderes løsninger for «tidligdeteksjon» ved bruk av for eksempel aspirasjonsdeteksjon. Videre skal hulrom for eksempel under datagulv detekteres. Type alarmsystem må vurderes opp mot sikkerhet i rom der dette er aktuelt. Det etableres separate rom/brannceller for de elektriske fordelinger tilpasset kravene for kategoriene nødstrømsforsyning, reservekraft og normalkraftforsyning. Alle andre rom som defineres å skulle inneholde utstyr som er viktig for infrastrukturen / sikkerheten i sykehuset skal vurderes å etableres i separate rom/brannceller. I alle viktige tekniske rom som datarom, svakstrømsfordelinger etc. skal det etableres et slokkeanlegg basert på gass. Utforming av areal (planløsninger, korridorer, dører, ferdselsårer) skal være slik at det muliggjør en naturlig sonevis adskillelse og avlåsning med adgangskontrollsystemet. Det skal tas hensyn til momenter som ulik bruk, brukergrupper, avdelinger og tider på døgnet det brukes. Det skal etableres en sikkerhetsstrategi som ivaretar disse momentene.

9 Side 9 av 18 Både bygningsmessige løsninger og tekniske løsninger og systemer skal oppfylle krav om universell utforming, krav i «Diskriminering og tilgjengelighetsloven» og krav i heftet «Tilgjengelige bygg og uteområder» fra Norges Handikapforbund. Jfr Teknisk forsyning og forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten skal sikres gjennom dublering dersom det etableres for eksempel medisinske områder eller områder med krav om økt driftssikkerhet. Sykehuset vil bestå av gruppe 0 og gruppe 1 rom (NEK400). Det etableres nødstrømsaggregat i byggets underetasje som ivaretar disse kravene. Data/serverrom skal ha avbruddsfri strømforsyning. Den elektriske strømforsyningen skal tilfredsstille alle brannsikkerhetskrav iht. Plan- og Bygningsloven, samt alle sikkerhetskrav gitt av DSB gjennom FEL og NEK 400. Dette spesielt med tanke på separasjon av anleggene og separate føringsveier for de forskjellige strømtypene. Det skal det gjennomføres ROS-analyser og kost- nyttevurderinger for kritiske systemer: Sikkerheten skal optimaliseres ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser. Det skal være tilrettelagt for hurtig (automatisk eller manuell) omkobling mellom de ulike inntak og systemer ved feil. 2.7 Styring og kontroll av bygget I utgangspunktet skal alle systemer kommunisere opp mot sykehusets eksisterende SDanlegg. Brannvarslingsanlegget og adgangskontrollanlegget som skal tilkobles eksisterende etablerte toppsystem (FIREWIN) 2.8 EMC (elektromagnetisk kompabilitet) Det er ikke fremkommet særskilte krav utover forskriftskrav. 2.9 Verifisering Bygget verifiseres og dokumenteres fortløpende gjennom hele byggeperioden. Med dette menes det at det gjennomføres systematiske målinger som lekkasjemålinger, termograferinger, lydmålinger, logg for gjennomføring av «rent bygg», målerapporter i forbindelse med fukt, støv og renhold mv som dokumenterer hvorvidt de beskrevne kvaliteter og krav er oppnådd.

10 Side 10 av 18 Dokumentasjonen skal være en del av FDVU-dokumentasjonen. 3. Det enkelte fagområdet 3.1 Generelt Sykehus er bygg som er i konstant forandring. Det er et mål å oppnå god fleksibilitet og enkle løsninger som forenkler senere omdisponering av funksjoner ved bruk av enkelhet i utformingen. Det skal velges bygningsmessige og tekniske anlegg og systemer som legger til rette for nøkterne, kostnadseffektive og robuste varige løsninger. Der det er relevant skal man velge samt dokumentere løsninger som er kostnadseffektive både ved investeringstidspunktet og gjennom byggets levetid. For å legge til rette for god fleksibilitet, og for å redusere konsekvenser ved uønskede hendelser i det ferdige bygg, skal det bare unntaksvis føres hovedtekniske føringer i lukkede rom for å øke tilgjengeligheten. Slike unntak skal begrunnes. Alle sjakter skal være utført slik at det er mulig med tilkomst til disse. Det er vesentlig at det etableres en systematikk med tekniske rom og -arealer, horisontale og vertikale føringer, blant annet for å unngå kollisjoner mellom installasjoner. Flere vertikale føringer vil kunne redusere dimensjoner på horisontale føringer i de ulike etasjer og dermed bidra til en optimalisering av etasjehøyder. Føringsveier, stigeledninger for teleteknikk og elkraft, ledninger for eventuelle gass, trykkluft og andre fordelingsanlegg skal utføres slik at kabler eller ledninger for eventuelt dublerte anlegg ikke ligger i samme føringsvei, men i fysisk adskilte føringsveier. Tekniske anlegg og systemer skal utformes slik at deler av dette skal kunne frakobles/stoppes uten at hele eller større deler av anlegget påvirkes eller må legges dødt. Det samme ved teknisk feil i deler av utstyret. Leverandører skal i den grad utstyret deres muliggjør dette, sørge for å fordele de ulike funksjoner og systemer på utstyret på en slik måte at god driftssikkerhet oppnås. Spesielt gjelder dette systemet og utstyr som består av mange moduler, kort, skap, osv. En skal sørge for best mulig fordeling av det tilknyttede utstyr og funksjon på det utstyr en leverer. Løsningene som velges må ivareta det faktum at bygget etableres med inntil 60 års levetid, mens tekniske anlegg og systemer generelt har en levetid på år. Disse anleggene må dermed byttes ut flere ganger i løpet av byggets levetid, og dette krever at løsningene som velges må understøtte det faktum at disse anleggene må byttes ut mens sykehuset har full drift. Da må en kunne stoppe deler av anlegget for service eller utskiftning. Det skal være fokus på lave LCC kostnader og driftsoptimale løsninger skal benyttes. Det skal benyttes BIM i prosjektgjennomføringen.

11 Side 11 av 18 Det er innen HSØ høye ambisjoner knyttet til BIM. Det må derfor påregnes betydelig innsats for å arbeide i tråd med de føringene som der er gitt. Teknisk utstyr som skal medtas i kostnadsberegninger i forbindelse med OTP omfatter alt utstyr som er fastmontert til bygget og som inngår i byggets infrastruktur, som spyle- og vaskedekontaminatorer, autoklaver, avtrekksskap, sikkerhetskabinett mv. Adkomst til el-tavler og sjakter skal i størst mulig grad skje fra korridor. 3.2 Bygning Grunn og fundamenter Det er kjent at det på sykehusområdet er utfordrende grunnforhold. I løpet av prosjekteringsfasen skal det gjennomføres geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlaget for valg av fundamentering Utvendige fasader Sett opp mot at bygget vil ha en levetid på inntil 60 år ansees det som økonomisk lønnsom (LCC) å benytte et vedlikeholdsvennlige materiale til å bekle fasadene. Vinduer skal være vedlikeholdsfrie og ha en lav U-verdi som sikrer at kravet til energiforbruk kan oppnås. Selvrensende vindu vurderes der hvor systematisk renhold vil være vanskelig og/eller kostnadskrevende. Solavskjerming på solutsatte fasader skal være utvendig, med styring tilpasset sikkerhetsnivået i den aktuelle sonen. Dersom det vurderes «to-delte vinduer hvor den nederste delen av vinduet kan skjermes med solavskjerming type duk / screen og øvre delen er åpen og har innslipp av dagslys inn i rommet, må dette sees i sammenheng med sikkerhetsnivået i de aktuelle sonene og eventuelle krav om herdet/ laminert glass. Krav til vinduer/persienner må samordnes med sikkerhetskrav, universell utforming, dagslyskrav, u-verdikrav, brannkrav, energikrav, innemiljøkrav, inn-/utsyn Innvendige overflater Publikumsarealer og transportsoner er belastede arealer med krav til funksjon med hensyn på transport, gangtrafikk mv og stiller store krav til kvaliteten av overflater. I disse områdene skal det tas hensyn til aktuelle hjultrykk mv. ved valg av overflater på gulv. Det er viktig å utarbeide en mest mulig lett og hjemmekoselig atmosfære for pasientene. Dørkarmer på utsatte steder som i transportarealer mv skal være forsterket / utformet i stål eller tilsvarende i nedre del. Videre skal dørbladene på karmsiden/innsiden vurderes

12 Side 12 av 18 stålforsterket i de samme områdene. Dører i utsatte områder som transportarealer mv skal i hovedsak stå på holdemagneter tilknyttet brannalarm for å redusere slitasje på dørpumper/døråpnere. Innvendige vegger utføres som lettvegger, noe som muliggjør at disse relativt enkelt kan flyttes / ombygges. I sikkerhetssoner må overflatene forsterkes ihht krav. Innside av ytterveggene bør i størst mulig grad være slette, uten inn- og fremspring, slik at det ikke oppstår variasjoner ved tilslutningen til ytterveggen ved fremtidige ombygginger / flytting av innervegger. Bad og vaskerom skal utføres i henhold til våtromsnormen.. Sikkerhetstiltak må veies mot pasientens behov for kontroll over egne omgivelser og behovet for imøtekommende omgivelser som ikke uttrykker maktbruk. Synlige sikkerhetstiltak er sterke uttrykk for kontroll og overvåking (Bergsland, 2009). Tradisjonelle sikkerhetstiltak vil være: Anti-ligatur design, og interiør og bygg designet slik at de ikke kan brukes til selvskading eller til å skade andre. Det vil være for eksempel: o Gardinoppheng, dusjhoder, knagger og annet som ikke tåler mer enn 15 kg belastning. o Håndtak og dørvridere som er spesielt utformet for å forhindre selvskading o Ikke knusbare speil o Unngå skarpe kanter o Prestudie: Gode alarmsystemer En lukket psykiatrisk enhet skal ikke være et fengsel, og design for sikkerhet skal derfor integreres som en del av den universelle utformingen av bygg og interiør Arealer og teknisk drift Begrepet Teknisk drift benyttes i dette dokument som et samlebegrep for de tekniske fag inkludert renhold, forsyning mv. Alle tekniske rom beregnes i størst mulig grad etablert samlet med enkel adkomst i byggets laveste plan. Typiske rom er varmesentral, hovedtavlerom, tele- og IKT-rom, datarom, UPSrom, etc. Det skal legges spesielt stor vekt plassering av og utførelse på tekniske rom med hensyn på i størst mulig grad utnytte overskuddsvarme fra disse rommene. Da en beregner etablering av flere separate luftbehandlingsanlegg må en i planleggingen av plasseringen fordele og vurdere plasseringen av de rom med varmeproduserende systemer og utstyr slik at den ønskede energigjenvinningen oppnås og fordeles på flere av luftbehandlingsanleggene.

13 Side 13 av 18 De stedene hvor det etableres egne separate rom for luftbehandlingsanlegg for betjening av deler av bygningsmassen, etableres disse lett tilgjengelig med enkel adkomst slik at det er mulig å skifte ut tekniske enheter i løpet av byggets levetid. Det forutsettes at en ved ventilasjonsrom plassert på tak lar minimum en av vareheisene gå helt opp på takplan for innog uttransport av materiell. Det skal være innvendig adkomst til alle tekniske rom. Merkesystem skal følge SSHF sin merkenorm. 3.3 VVS Sanitæranlegg Vanntilførsel og videre sekundærsystemet skal utformes slik at det ikke er risiko for oppblomstring av legionella. Nødtilkopling vurderes om det dukker opp særskilte behov. Det skal benyttes i størst mulig grad vegghengte klosetter som forenkler renhold. I videre prosess kontaktes hygiene/smittevern Varmeanlegg Varmeanlegget dekker romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og oppvarming av varmt tappevann. Bygget forsynes fra fjernvarmenett Agder energi. Anlegget skal være mengderegulert. Temperaturnivå i anlegget skal tilpasses fjernvarmeleverandøres krav beskrevet i KS 0.6.2A Tekniske krav og anvisninger for tilkobling til fjernvarme Gass I psykiatriske sykehus kan det være behov for noe oksygen. Dette løses lokalt med flasker Kjøleanlegg Kjøleanleggene skal dekke komfortkjøling og prosesskjøling. Det skal være separate kurser/systemer for komfort/prosess (luftkjøling) og kjøl/fryserom for å ivareta en energiriktig og fleksibel løsning. Det vektlegges lav SPP (specific pump power) for kjølesystemene. Det forutsettes bruk av fjernkjøling basert på turtemperatur på 12 grader. Reservekapasiteten skal være minimum 30 % ved ferdigstillelse og være klar til bruk (operativ) slik at det ikke er nødvendig med ombygginger og utvidelse av anlegget for å ta i bruk reservekapasiteten.

14 Side 14 av Luftbehandling Luftbehandlingsaggregatene etableres med en høyest mulig gjenvinningsgrad, tatt hensyn til virksomheten i de områder og rom som luftbehandlingen betjener. Ved design av luftbehandlingsanlegg skal det så langt som mulig søkes å oppnå at anleggene hver for seg dekker arealer med ensartede krav til luftkvalitet og avgitte forurensninger (lukt, gasser etc). Dersom dette ikke lar seg gjøre skal separate avtrekksvifter fra spesielle rom vurderes for å opprettholde en høy gjenvinningsgrad. Luftbehandlingssystemene (inkl. kanalnett) skal ha lav SFP-faktor (lavt trykkfalltap). Dvs. at kanalnettet skal etableres med lave lufthastigheter for å redusere støy, sikre lav energibruk, og ivareta behovsendringer. LCC analyser avgjør om ventilasjonsanleggene skal utformes med behovsstyring (temperatur, tilstedeværelse, CO2). Luftbehandlingsanleggene skal delt inn i systemer som betjene hver sine områder tilpasset arealer, driftstider og funksjon. Det skal i hovedsak etableres egne anlegg for hver etasje i hver fløy. I utgangspunktet samles alle ventilasjonsanleggene i tekniske rom i underetasjen selv om de forsyner ulike etasjer og arealer. Dette vil kreve at kanalene oppdimensjoneres for å redusere tapet dersom avstanden blir stor. Dersom dette ikke er hensiktsmessig må anleggene plasseres i ulike etasjer. Reservekapasitet på det enkelte luftbehandlingsanlegg skal være minimum 30 % etter ferdig innregulering (ved overtakelse). 3.4 Elkraft Det legges opp til strukturerte og fleksible tekniske føringsveier med god tilkomst til kabler, kanaler og rør for å sikre effektivt vedlikehold og tilpasninger til fremtidig behov. Det etableres nye separate hovedfordelinger for hhv nødstrøm og normalforsyning plassert i hver sin branncelle. Fra hovedfordelingene etableres det parallelle/separate sjakter som er brannseksjonerte fra hverandre. Disse underfordelingene skal da være tilknyttet hver sin separate sjakt, slik at brann i en sjakt eller underfordeling ikke skal påvirke den parallelle / andre underfordelingen i dette plan / fløy. PSA etableres med 400 V TN-S spenningssystem, og med 230 V IT spenning i eventuelle medisinske rom hvor dette er påkrevd.

15 Side 15 av 18 Alle underfordelingene skal ha alle typer spenningssystemer, og av sikkerhetshensyn skal stigerne kryssføres mellom sjaktene nærmest mulig hovedfordelingene. Dette slik at sjaktene ikke er forbundet med hverandre ute i bygget. Av sikkerhetshensyn skal samtlige underfordelinger etableres som egne rom, slik at en ved arbeid i disse skal gå inn i rommet og lukke døren etter seg. 3.5 Teleteknisk anlegg Den fysiske infrastrukturen og de funksjoner som legges inn for IKT-anleggene skal ses opp mot Helse-SørØst IKTs IKT-strategi og koordineres med virksomheten. Alle datarom og undersentraler skal i utgangspunktet være dublert. I ny PSA skal det etableres et trådløst telefonnettverk basert på basestasjoner med IP/DECTteknologi. Basert på dekningsanalyse skal det kables nettverkspunkter til alle basestasjoner. Basene forsynes med strøm gjennom nettverkskabelen (PoE) og trenger ikke egne strømpunkter. Det skal etableres WLAN-dekning i hele bygget. Basert på dekningsanalyse skal det kables nettverkspunkter til alle basestasjoner. Basene forsynes med strøm gjennom nettverkskabelen (PoE) og trenger ikke egne strømpunkter. Basert på avdekkede behov skal det etableres nettverkspunkt til printere, videoløsninger, PC-er, fasttelefoner, overvåkningsutstyr, alarmanlegg med mer. Alt nettverksutstyr skal strømforsynes fra UPS på prioritert kurs." Merk også at alt nettverksutstyr, basestasjoner, PC-er, telefoner osv. skal leveres av Sykehuspartner. Det viktige i prosjekteringen er at det etableres hensiktsmessige fordelere (så få som mulig) med god plass og godt med strømuttak og at det er tilgjengelige nettverkspunkter rundt omkring i bygningsmassen der de bør være. Alle datarom og undersentraler skal i utgangspunktet være dublert. Alle systemer som etableres i ny PSA/ABUP-UK skal være IP-baserte, slik at en på en enkel måte kan utveksle informasjon mellom systemene. I alle kritiske områder som vaktrom, ekspedisjoner, undersøkelsesrom, etc, skal det etableres telefoner tilknyttet denne telefonsentral. I ikke virksomhetskritiske areal som kontorarealer etc. kan det etableres IP telefoni. På grunn av alle de forskjellige systemer og applikasjoner som forventes å tilknyttes datanettet, ansees det som nødvendig med ett eller flere nettverk med mulighet for større båndbredde enn det som ellers tildeles i nettverket. Hvilke konkrete hastigheter det her menes vil forandre seg over tid, og må spesifiseres nærmere i detaljplanleggingen. I tillegg kan det i enkelte kapasitetskritiske områder være nødvendig med mulighet for enda større båndbredde.

16 Side 16 av 18 Eksempler på funksjoner som kan ha slike behov er: - Pasientregistrering (EEG, etc) - Videooverføring - Overfallsalarm Telemedisin Foreløpig ikke relevant Signalanlegg Sykehusets eksisterende sykesignalanlegg skal vurderes å utvides og benyttes i PSA/ABUP- UK. I alle pasientrom etc. hvor dette etableres må en vurdere om nyere versjon som er IPbasert skal benyttes. Eksisterende personsøkeranlegg beregnes utvidet og benyttet i forbindelse med varsling til pleiere i overnevnte arealer. I den videre planlegging skal det medtas følgende lyd og bildeanlegg: - AV-anlegg - Videokonferanse - Kabel tv-anlegg Automatisering Ny PSA/ABUP-UK med tekniske anlegg skal styres og overvåkes fra sykehusets eksisterende sentrale driftskontrollanlegg. Nye systemer må være kompatible med eksisterende systemer. Det forutsettes at alle tekniske anlegg i mest mulig grad er integrert og tilkoblet dette SDanlegget, slik at det tekniske personalet har full kontroll med nybygget og dets tekniske anleggene sin komplette driftsstatus. Løsningene som velges skal minimum inneholde nødvendige funksjoner for god drifting og overvåking av systemer, dvs vvs-automatikk, romstyring, overvåking av nød- og ledelys, jordfeil/isolasjonsovervåking, energioppfølging, alarm/kamera behandling, historikk, trendlogger etc. Det planlegges med minimum en undersentral i hver underfordeling for bygningsdrift. Ett system skal generelt ikke deles på flere undersentraler. For å oppnå en god driftsøkonomi skal utstrakt bruk av automatikk prege de tekniske anleggene i bygget.

17 Side 17 av 18 Det skal som hovedregel etableres behovsstyring av tekniske installasjoner i de fleste rom slik at temperatur, ventilasjon og belysning i de enkelte rom reguleres individuelt etter tilstedeværelse og behov. I tillegg benyttes nattsenking / døgnstyring i arealer hvor dette er aktuelt. Styring av belysning baseres på tilstedeværelse og dagslysstyring samt i tilknytning med solavskjerming etter behov. Ventilasjon og varme reguleres av tilstedeværelse, CO2 nivå og temperatur i enkelte rom som møterom, auditorier mv. Solavskjermingen kan videre benyttes til å redusere transmisjonstap gjennom vinduer for eksempel om natten i vinterhalvåret. Adgangskontroll skal etableres i PSA slik at en kan etablere skallsikring av bygget, dele bygget adgangsmessig opp i de nødvendige soner, og benyttes i forbindelse med innbruddsalarmsystem. I forbindelse med energioppfølging skal alle energiposter for elektriske og termisk energi utstyres med energimålere med overføring til SD-anlegget Det skal etableres forbruksregistrering med separate målinger for alle relevante tekniske systemer inkludert forbruksmåling av vann og varmt tappevann for alle bygg og fløyer. Alle energiposter og forbruksmålinger overføres til SD-anlegget. For å muliggjøre utstrakt bruk av automatikk må det etableres bus-løsninger i bygget. Løsning utredes i videre prosess. 3.6 Heiser Det skal installeres det nødvendige antallet heiser med talevarsling. Heisstoler skal ha fender for å forhindre skader fra vare- og persontransport med traller, senger mv. Det forutsettes at minst en vareheis går opp til takplan ved takplasserte tekniske rom. 3.7 Utendørs Uteanleggene er en viktig del av behandlingsopplegget, og skal planlegges for mye aktivitet i behandlingen Utendørs Det skal utarbeides en samlet plan for bruken av utomhusarealene. Denne skal ivareta både de overnevnte ønsker og krav og de krav og ønsker som er spesifisert i Hoved- og delfunksjonsprogrammet (HFP/DFP). Funksjon og krav til et trivelig utemiljø som ledd i behandlingen i PSA/ABUP-UK må ivaretas i planleggingen av utomhusarealene.

18 Side 18 av FDV-system Ved ibruktaking av bygningsmassen skal foretakets eksisterende FDV-system samtidig være klar for operativ bruk. Det krever at innlegging og registrering av utstyr, dokumentasjon, prosedyrer og lignende gjøres i prosjektfasen og ferdigstilles samtidig med bygget. Tegninger (as-build) skal også være klar for operativ bruk i de systemer foretaket har for dette. For å oppnå dette må en allerede når detaljprosjektering starter etablere en felles web-basert prosjektdatabase, som håndterer alt av tegninger og oversikt over alt av systemer og utstyr som bestilles og ankommer byggeplass. Nødvendige registreringer gjøres her fortløpende av entreprenører, slik at mest mulig av opplysninger av bygget kan overføres direkte fra dette systemet og inn i eksisterende FDV-system. 4.1 Konsekvenser for FDVU Kostnadene til FDVU vil endre seg i forhold til samlet areal, løsninger for energiforbruk, omfang av renhold og hvilket nivå man legger seg på når det gjelder løpende vedlikehold. På denne posten påløper også kommunale avgifter. Disse utgjør en forholdsvis liten del av de samlede kostnadene og beveger seg i liten grad med arealet, men er mer knyttet til vann, avløp og avfall. Ny løsning i forhold til eksisterende vil ikke påvirke dette i særlig grad. Av tidligfaseveilederen fremgår det at OTP skal vise forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget (FDVU-kostnader). En generell vurdering er at dette savnes i gjennomgåtte OTP er i flere tilsvarende prosjekter. Dette er også en vanlig tilbakemelding ved ekstern evaluering. I praksis er det ikke mulig å detaljere/estimere FDVUkostnader på dette nivået før anlegg/løsninger er mer konkretisert. Føringer og ambisjonsnivå i OTP kan imidlertid gi grunnlag for overordnede forventninger om normalisert, lavere eller høyere FDVU-kostander ut fra gitte normer. Renhold Kostnaden for renhold vil i hovedsak bevege seg i forhold til areal som skal renholdes. Det bør videre drøftes om kostnaden man i dag betaler per m2 vil endres avhengig av overflaters beskaffenhet og arealenes utforming. Her kan man bygge på de erfaringer man har ved Sykehuset Sørlandet HF avdeling Kristiansand i dag. Vedlikehold Denne kostnaden vil endre seg mye avhengig av hvilke alternativ som benyttes. For at alternativer skal kunne sammenlignes må man ha en mening om hvilket nivå arealene skal ha.