Samarbeidsforum

Transkript

1 Samarbeidsforum

2 Agenda 10:00 Innledning Gjennomgang av referat forrige møte 10:10 Siden sist fra: Organisasjonene Busselskapene Innmeldte saker 11:30 Lunsj 12:15 VKT generelt - Føringer og målsettinger - Passasjer-/markedsutvikling - Punktlighet - Salgskanaler Materiellstatus Status kollektivprioritering i Jernbanegaten og Halfdan Wilhelmsens allé Forslag om framtidig rutemodell i Tønsberg 13:45 Eventuelt 13:55 Oppsummering 14: 00 Vel hjem

3 Hei Lars, jeg har akkurat nå møtt ---- på skolebussen forteller at det ikke står noe opprop på, når han kjører den bussen. Jeg spurte da sjåføren, og han bekreftet at det ikke er noe opprop på den bussen. Når jeg snakker med andre om dette, så er det veldig mange som forteller om at det er på de ordinære bussene, og at de synes det er veldig bra. Kanskje det er slik at Unibuss velger å ikke bruke dette systemet på de bussene som blir brukt til skolekjøring. Vi har i hvert fall valgt inntil videre å fortsatt ha en voksen person til stede for å stoppe bussen. Dette for å fortsatt trygge Beklager at dette ikke var det du mest sannsynlig ville høre, men slik er det. Jeg er meget fornøyd med den behandlingen du gir oss. Ha en videre fin dag. Hei Vi hadde en dialog i september vedr. opprop på bussene våre. Du fortalte den gang om at ordningen med oppropet ville kunne bidra til at din sønn skulle kunne ta bussen selv uten bistand til å komme seg av på rett holdeplass. VKT har helt siden den gang, og sågar i skrivende stund, jobbet jevnt med å få dette systemet til å bli bedre. I den siste tiden har vi fått byttet ut de manuelt innleste holdeplassene med såkalt syntetisk lyd. Vi erfarer selv at dette bidrar til at holdeplassene annonseres mer «unisont» og med mer korrekt volum altså at de individuelle forskjellene i lydgjengivelsen nå mer eller mindre er visket bort. Vi håper de tilpassinger vi har gjort og de vi vil fortsette å gjøre i stor grad påvirker din sønns opplevelse med å reise med våre busser som stadig mindre utfordrende. Jeg hører gjerne på din tilbakemelding på det arbeidet vi hittil har gjort og takker samtidig for de erfaringer du/dere har delt med oss til nå. Med vennlig hilsen Vestfold Kollektivtrafikk AS

4 Samarbeidsforum Grand Hotell 22. august 2001 Etter henvendelse fra organisasjonene vedrørende behov for et samarbeidsfora bestående av representanter for sjåførene, busselskapene i Vestfold og VKT. Fast agenda Gjennomgang referat forrige møte Siden sist fra Organisasjonene Busselskapene VKT Saker Action til neste møte Ansvar, frist, evt. Eventuelt Saker under eventuelt kan fremmes til møtestart

5 Samarbeidsforum pr. november 2016

6

7

8

9

10 Innkomne saker Fortsatt ingen toaletter på endeholdeplassen i Drammen

11 Innkomne saker Har ikke fått noen buss skilt på holdeplasser som mangler det

12 Innkomne saker Jeg syns Vkt bør vurdere mobilforbud på 2 rader nærmest sjåføren

13 Innkomne saker Rutetid Holmestrand stasjon til Langgata (48 fra stasjon 51 fra Langgata) Tiden bør justeres

14 Innkomne saker Ekstrabusser 02 fra Enggata bør gå som direkte busser til Tønsberg uten å måtte gå innom Kjær

15 Innkomne saker Må det være utrop holdeplasser skolebusser på vei til skolen?

16 Innkomne saker Tveteneåsen, lage flere busslommer ved rundkjøringen på toppen av Tveteneåsen

17 Innkomne saker Risikovurdering Hoffs Gt. Forslag om å bruker busslommen 20m lengre bak fra spor 7,8 og 9.

18 Agenda 10:00 Innledning Gjennomgang av referat forrige møte 10:10 Siden sist fra: Organisasjonene Busselskapene Innmeldte saker 11:30 Lunsj 12:15 VKT generelt - Føringer og målsettinger - Passasjer-/markedsutvikling - Punktlighet - Salgskanaler Materiellstatus Status kollektivprioritering i Jernbanegaten og Halfdan Wilhelmsens allé Forslag om framtidig rutemodell i Tønsberg 13:45 Eventuelt 13:55 Oppsummering 14:00 Vel hjem

19 VKT generelt - Føringer og målsettinger - Passasjerutvikling - Punktlighet - Salgskanaler

20 Overordnede mål Mål om 7 % kollektivandel i Klimanøytrale driftsavtaler for kollektivtransporten innen 2025 Klima nøytral skolekjøring innen 2025 Klimanøytrale driftskontrakter for motoriserte driftsmidler innen 2020, der det er gjennomførbart. VKT utfordres på ytterligere innsats for redusert tidsbruk knyttet til billettering.

21 Passasjerutvikling pr. april 2016 Antall passasjerer har økt med 4 % hittil i / 3 av veksten ligger i Tønsberg Sterkest utvikling i Larvik og Sandefjord Årsaken til den store veksten? Generell kvalitetshevning Konkurransedyktighet Grønt skifte

22 Vekst i alle kommuner 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 8,00% 7,10% 5,70% 5,60% 5,30% 5,30% 5,20% 4,20% 4,00% 3,00% 2,00% 2,00% 2,00% 1,90% 1,00% 0,60% 0,40% 0,20% 0,00% Pr oktober

23 Punktlighet pr. oktober 2016 Ny erfaring med store forsinkelser i indre Vestfold justeringer pr. 11. desember på rute 120/121 og 124 Forsinkelser i Tønsberg knyttes i stor grad til Tønsberg Rtb.st., Kilen, Kanalbrua og Borgheim regulering 02 Tønsberg reduseres til 5 min økt rutetid lyskryssprioritering, kollektivfelt og kollektivgate HW/Jernbanegaten Bypakke Tønsbergregionen jobbes med tiltak for Tønsberg for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken uansett et stykke fram i tid På kort sikt må vi se på tiltak knyttet til billettering, trasévalg, kjøretider og oppmøte

24

25 KTI Perioden KTI holder seg stabil over 70 siden 2013 Mål 2017: 72

26 KTI - geografisk Tønsberg Sandefjord Horten Larvik Holmestrand Indre Vestfold Sum Vestfold

27 Norsk kundebarometer persontransport Bransje Bedrift Tilfredshet Persontransport Flytoget 83 Sporveien T-Banen 76 Widerøe 76 SAS 76 Nettbuss 74 Fjord1 74 NOR-WAY Bussekspress 73 TIMEkspressen 73 NSB 73 VKT 71 Norwegian 71 Sporveien Trikken 70 Ruter 69 Buss (røde bybusser) 67 Kollektivtrafikk som har lange ruter med få stopp har gjennomgående høyere KTI enn ruter som kjører lokalt med flere stopp og mer kø. Buss (grønne regionbusser) 66

28 RTO Traffic Priority IO

29 RTO Opprop i buss Vi har byttet til syntetisk lyd på opprop i buss (uke 46) Syntetisk lyd er mer fleksibelt å produsere og vi får lik volum på alle opplesninger 230 korrigerte lydinnspillinger på vei ut denne uken Avhengige av innspill på holdeplasser som bør justeres

30 RTO Opprop i buss For tidlig annonsering av neste holdeplass Vi skal splitte felles holdeplass til en hpl på hver side av veien

31 Lyskryssprioritering - Vestfold

32 Lyskryssprioritering - Vestfold Når en buss kjører inn i en virtuell sløyfe (som enten er definert som en virtuell sirkel eller som en geografisk koordinat med en vinkel og en lengde), utløses en prioritetsforespørsel. On-board-computeren utfører en basisevaluering for å finne ut om den oppfyller de fastsatte kriteriene (f.eks. må være forsinket for å bli gitt prioritet) og sender deretter forespørselen til sentralsystemet. Når bussen passerer det virtuelle annulleringspunktet, oppheves forespørselen. Systemet har flere andre kriterier som opphever forespørselen. Disse er basert på maksimal tid og kjørestrekning.

33 Lyskryssprioritering - Vestfold

34 Nytt reisekort på nyåret Kortet er inter-operabelt og kan brukes i de fleste fylker Kort fra andre fylker kan benytte kort i Vestfold fra 1. februar 2017

35 Kommer 2017? QR leser og periode på mobil Sommeren 2017 Automater for salg av periodekort 1. halvår 2017? Pilot System som gir svaksynte varsel om hvilken buss som kommer på holdeplassen kunden står på Forbedringer i sanntidssystemet? RTI

36

37 Agenda 10:00 Innledning Gjennomgang av referat forrige møte 10:10 Siden sist fra: Organisasjonene Busselskapene Innmeldte saker 11:30 Lunsj 12:15 VKT generelt - Føringer og målsettinger - Passasjer-/markedsutvikling - Punktlighet - Salgskanaler Materiellstatus Status kollektivprioritering i Jernbanegaten og Halfdan Wilhelmsens allé Forslag om framtidig rutemodell i Tønsberg 13:45 Eventuelt 13:55 Oppsummering 14:00 Vel hjem

38 Materiellstatus Pr. 24. november 2016 Euro 3 1 stk. 0,5 % Euro 4 6 stk. 2,7 % Euro 5 34 stk. 15,3 % Euro stk. 81,5 % Gjennomsnittlig alder på bussene er ca. 2,5 år 95% Universelt Utformet Bilbelter i 95 % (alle busser fra mai 2017) Alkolås på 187 stk. 84 %

39 Materiellstatus Type universell tilrettelegging: Antall busser Kommentarer K2008 K2011 K2014 K2016 Har lavgulvløsning Har rullestolplass Har løsning med heis eller rampe Med lavgulvsløsning medtas da «lavgulvsbusser» og «laventrébusser» Her er medtatt lavgulvbusser, laventrébusser, normalgulvbusser og minibusser Har holdeplassannonsering Annet: Har ingen særskilt tilrettelegging 8 11? 0 0 Totalt antall busser i ruteproduksjon

40 Kollektivprioritering i Jernbanegaten og Halvdan Wilhelmsens allé

41 Kollektivprioritering i Jernbanegaten/H.W. allé

42 Kollektivprioritering i Jernbanegaten/H.W. allé Fase 1 forsøksprosjekt med kollektivprioritering i Jernbanegaten og i nederste del av Halfdan Wilhelmsens allè For liten kapasitet på Tønsberg rutebilstasjon i rush Prioritering for kollektivreisende raskere fremføring Nye og større busser Administrativ bred enighet om at dette er suksess! (VKT melder dessuten at det ikke er anledning til å reversere)

43

44 Kollektivprioritering i Jernbanegaten/H.W. allé Fase 2 betjene sykehuset Vfk bestiller oppdrag fra Statens Vegvesen om å utrede muligheten for å legge om busstrafikken til å kjøres Halvdan Wilhelmsens allé, for å betjene Sykehuset i Vestfold Politisk sak til politikere i Tønsberg og fylket forsøkes å få ferdig til behandling februar 2017 Fysisk tilrettelegging for buss høst 2017 Arbeidsgruppen består av SVV, Tbg. kommune, Vfk, SiV og VKT Planlagt iverksetting 2017/2018?

45 Agenda 10:00 Innledning Gjennomgang av referat forrige møte 10:10 Siden sist fra: Organisasjonene Busselskapene Innmeldte saker 11:30 Lunsj 12:15 VKT generelt - Føringer og målsettinger - Passasjer-/markedsutvikling - Punktlighet - Salgskanaler Materiellstatus Status kollektivprioritering i Jernbanegaten og Halfdan Wilhelmsens allé Forslag om framtidig rutemodell i Tønsberg 13:45 Eventuelt 13:55 Oppsummering 14: 00 Vel hjem

46 Forslag om framtidig rutemodell i Tønsberg

47 Bypakke Tønsbergregionen Som et ledd i arbeidet med «Bypakke Tønsbergregionen» har VKT fått utarbeidet to rapporter om mulige framtidige kollektivløsninger i Tønsberg og omegn.

48 Plangrunnlag for rapportene Mål og planer fra «Bypakke Tønsberg-regionen» Rammeavtale og årlig leveranseavtale mellom fylkeskommunen og VKT Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold Tiltak for en styrket kollektivtransport i Vestfold (Rambøll 2005) Budsjettvedtak i fylkeskommunen Kommuneplaner, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme kommuner Utbygging av IC og jernbanen i Vestfold

49 Transportløsning for Tønsberg har en lang forhistorie I 2004 ble arbeidet med Tønsbergpakka, fase II «transportløsning for Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme» skrinlagt etter en folkeavstemming som sa nei til videreføring. VKT mente det var viktig å ta vare på erfaringer og analyser fra arbeidet med kollektivtransport i Tønsbergpakka fra 2004 og tok initiativ for å få samlet og dokumentert foreslåtte løsninger og tiltak for å bedre forholdene for busstrafikken til og gjennom Tønsberg sentrum. Rapporten «Kollektivtiltak i Tønsberg» av ble utarbeidet. Mange tiltak som ble foreslått i 2005 som ikke er gjennomført er gjentatt i de nye rapportene.

50 Ny «bypakke» i Tønsbergregionen I 2009 startet arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) av helhetlige transportløsninger for Tønsberg og omegnskommunene. I forlengelsen av vedtatt KVU er det igangsatt arbeid med en Bypakke for Tønsbergregionen. Bypakka er et transportsystem som omfatter ny fastlandsforbindelse mellom Tønsberg og Nøtterøy og tiltak for kollektivtransport, gange og sykkel.

51 Hensikt med utvikling av rapportene Bypakke Tønsberg-regionen legger til grunn fri fremføring av buss på de 4 hovedaksene inn mot jernbanestasjonen. Kjelle Eik Presterød På et overordnet nivå er kollektivgater, knutepunkt og kollektivfelt angitt som mulige tiltak. Rapportene er VKTs forslag til konkrete tiltak for å oppnå målet om fri framføring for buss og forslag til framtidig busstilbud i regionen. Teie

52 Målsetning

53 Mål i Bypakke Tønsbergregionen Samfunnsmål: Transportsystemet i Tønsberg skal være miljøvennlig, robust og effektivt. Effektmål - kollektivtransport: Mer miljøvennlig reisemiddelfordeling, der veksten i persontransport tas med kollektivtransport, gåing og sykling Økt fremkommelighet for sentrumsrettet kollektivtransport

54 VKTs mål for nytt busstilbud Tønsberg og omegn Vekst i markedsandelen ved å: Satse tyngre i områder der potensialet for en overgang fra bil til buss er størst Forenkle tilbudet vesentlig og redusere barrierene mot å ta det i bruk Sørge for mer effektiv framføring for å endre reisetidsforholdet buss-bil.

55 Sats der potensialet er størst Figur: Markedsandeler i % for ulike reiseavstander (kilde: Statens vegvesen, Nasjonal RVU) Først på reiser >2 km tar kollektivtrafikken andeler. Overført til Tønsberg: hvor er potensialet størst? Tønsberg med kilometer (luftlinje) fra Tønsberg rutebilstasjon

56 Prinsipper for utvikling av rutetilbudet

57 Hensikt med planleggingsprinsipper Innta mer strategisk tilnærming til ruteplanlegging Implementere «best practice» ved å overføre suksesser fra andre deler av fylket, samt lære fra andre fylker/selskaper. Etablere en metodikk for gjennomgang og vurdering av rutetilbudet, som kan anvendes i hele fylket. Harmonisering av rutetilbudet og økt forutsigbarhet for hvilket kollektivtilbud som kan forventes i noenlunde tilsvarende markeder.

58 Bakgrunn Bygger på vel dokumenterte sammenhenger av tiltak vs. etterspørselseffekter Men det forutsetter lokal tilpasning. Kilder til inspirasjon: HiTrans Best practice guide (2005) 79 råd og vink, Civitas (2015).

59 Enkelhet (en driver for etterspørsel) Kundene finner lettere fram, forstår rutetilbudet, og tar kollektivtrafikken i betraktning i stadig flere sammenhenger. Enkelt å bruke, enkelt å forstå. For kollektivselskapet vil ruteplanlegging, kundeinformasjon og trafikkavvikling blir enklere når kompleksiteten blir mindre. Et komplisert rutetilbud lar seg ikke kommunisere enkelt. Felles for byer/fylker som for tiden opplever sterkest vekst i kollektivtrafikken, er at det er gjennomført en forenkling og markedsretting av rutetilbudet (Bodø (ill), Haugesund (ill), Akershus)

60 Frekvens vs flatedekning (Hva er optimal frekvens i byområdet?) 4 avganger i timen = 15 min. frekvens 6 avganger i timen = 10 min. frekvens Det er en kvalitetsforskjell på 15 og 10: «Kast rutetabell»-effekt. Derfor tilstrebes 10 minutters frekvens på de største bylinjene. Vi tilbyr heller økt frekvens, enn å kjøre «dubleringsavganger». Samtidig skal frekvensen være opp-/nedskalerbar (rush/lavtrafikk).

61 Færre linjekombinasjoner Enlinjekonsept: Enklere tilbud for kunden, gir økt frekvens, lettere å koordinere og operere punktlig. Forutsetter omstigningspunkt(er) av høy kvalitet. Bytte må ikke oppleves som en vesentlig ulempe.

62 Direkte linjeføring Vekstmålene forutsetter at kollektivtrafikken tar markedsandel fra bilen. Da trenger vi å bli mer konkurransedyktig reisetid. I dag finnes strekninger hvor bussen bruker 2-3 ganger så lang tid som bil (!) Bussen må unngå unaturlige omveier og «tidstyver», og vi bør unngå at busslinje får for mange roller/oppgaver.

63 Unngå ringlinjer (og spesielt i enden av en pendellinje) Kundene har liten nytte av å kjøre i ring. Ringlinjer gir langt flere rutekilometer, uten at det gir merverdi for kundene. Gir tidstap for kundene, dårligere konkurranseflate bil-buss. Tilbudet frastår som mindre attraktivt Pendellinjer bør ikke ende i en ring: da må bussen «regulere» med passasjerer om bord. Tilstreb trase mest mulig sentralt i markedet som skal betjenes. = markedet som skal betjenes

64 Stive rutetider Innebærer at bussene kjører på faste minuttall fra holdeplassene, som er enkelt å huske for faste kunder. Er i stor grad gjennomført i Vestfold. Men finnes det potensial for å forenkle framstillingen? F.eks. slik: Fra denne holdeplass 10 25* 40 55* minutter over hver time 6-24 Avganger merker * kun i tidsrommet 7-18 og ikke i ferier og helligdager.

65 Samspill langs fellesstrekninger Avgang hvert 7,5 min 15 min 30 min 60 min I områder der flere linjer betjener samme korridor, «taktes» linjene slik at høy og jevn frekvens oppnås. Da utnyttes et det fulle potensialet av kapasiteten Men det innebærer at linjene ikke er samtidig i knutepunktet. f.eks. Sykehuset / Presterød Olsrød Gauterød

66 Linjene pendler gjennom knutepunkt Pendling gjennom sentrum/knutepunkt benyttes dersom dette ikke gir vesentlige kundeulemper (punktlighet). Gir direktetilbud for noen. Reduserer presset på gategrunn og terminaler i sentrum.

67 Omstigningspunkter utenfor sentrum Når frekvensen øker fra 60/30/15 min til 10 min og bedre, får omstigningspunktene utenfor sentrum en ny funksjon. De åpner nye reisemuligheter mellom bydelene. Kunder som ikke har behov for å reise via sentrum, tar ikke opp kapasitet i flaskehalsene. Krever spesiell tilrettelegging. Eksempler i Tønsberg: Gressbanen (nord) Presterød (øst) Ekenes og Borgheim (sør) Travbanen (vest) Tidlig ideskisse (VKT), som peker på omstigningspunktene utenfor sentrum, der grenlinjene møtes.

68 «Mating» av passasjerer til hovedlinjene (gunstig i noen tilfeller) To rutetilbud med samme ressursinnsats. Matelinjer (til høyre) gir dobbel frekvens lokalt, men forutsetter bytte i knutepunktet på sentrumsrettede reiser. «Mating» av passasjerer innebærer en omfordeling av ressursinnsatsen fra å kjøre noen få direkteavganger til målpunktet, til å tilby flere avganger med overgang. «Matebusser» er dermed et verktøy for å sikre høy nok frekvens i lokale (små) markeder. Et bytte er i utgangspunktet uønsket sett fra kundens side, men frekvensstyrking kan kompensere ulempene. Mating forutsetter at: det mates til en linje som har kapasitet, at reisetiden ikke økes vesentlig, tilbudet ikke oppleves som vesentlig dårligere enn før.

69 Optimal holdeplassavstand 400 meter = ca 5 min gangtid. Utfordre samtidig tilrettelegging for gangstier gjennom nabolagene rundt holdeplassene Kort gangavstand til/fra holdeplass er en forutsetning for å kunne reise kollektivt. For få stopp gir for svak flatedekning. For mange stopp går ut over framføringshastigheten til bussene, og er en ulempe for passasjerene som sitter ombord. Optimal holdeplassavstand: Minimum 400 m, maksimum 600 m.

70 Samspill mellom regionale og lokale linjer Økt effektivitet ved samordning av tilbud «Åpne dører» på regionbusser utløser behov for færre bybusser. Linjene 01 og 02 fungerer som lokalbusser i byområdet. Men ikke helt uproblematisk. Kostbar produksjon dersom hovedparten av passasjerene reiser kort på en lang linje. Av/på-stigningsrestriksjoner må vurderes. Størrelsen på kvadratene illustrerer kapasiteten som er nødvendig å gi ved separate by- og regiontilbud (til venstre) og samordnet tilbud (til høyre). Kilde: HiTrans.

71 Opp/ned-skalering av tilbudet Tilbud også på stille tid er en forutsetning for et helhetlig kollektivtilbud. Vi forsøker å differensiere tilbudet riktig over døgnet/uken for å bygge og svare på etterspørselen, ved å tilby en fast frekvens i faste tidsrom: Time Dagtilbud Kveldstilbud Markedstilpasning vs enkelhet: så få frekvensbytter som mulig. Grunnfrekvenser på 60/30 minutter er gunstig med tanke på oppskalering til 15/7,5. I lavtrafikk forsvinner da annenhver avgang. 20 minutters frekvens er lite gunstig. Hold fast på

72 Samspill buss-tog (og ekspressbuss) Togets fortrinn ligger i hastighet og kapasitet på noe lengre avstander. Bussen gir flatedekning. Godt samspill buss-tog utvider togets influensområde, og gjør kollektivtrafikken relevant i flere sammenhenger. Ved høy frekvens på busstilbudet (normal dagtid), tilbyr buss korrespondanse til/fra alle togavganger/ankomster uten at koordinering er nødvendig. Ved lavere bussfrekvens (tidlig morgen og kveld) øker behovet for koordinering. Det bør planlegges korrespondanse på stille tid. Merk at dette er i strid med prinsipp 7 (takting langs fellesstrekning). Vi tar samtidig i betraktning at passasjerstrømmen til/fra rushtogene kommer utenfor trafikktoppene i Tønsberg.

73 Koordinert omstigning i byttepunkt Der linjer skal korrespondere, bør det planlegges overgang. Kundene må kunne stole på at overgangen fungerer. VKT må ta ansvaret for kundens overgang. I sentrum skal linjene som hovedregel pendle. Da skal det ikke planlegges koordinert omstigning. I slike tilfeller er jevn puls (frekvens) viktigere, som oppnås ved taktet samspill langs fellesstrekning. Når man erstatter rutebilstasjonen med en gateterminal, går man i praksis vekk fra dette prinsippet.

74 Reguleringstid i knutepunkt Tønsberg rutebilstasjon Det gås opp en «standard» som balanserer behovet for regulering/punktlig kjøring med hensynet til passasjerer som reiser igjennom knutepunktet. Regionpendler: maksimalt 5 min. Bylinjer: bør helst pendle, men kan kanskje tillate seg 1-2 min regulering. Reguleringstid i flaskehalsen stjeler kapasitet! Hvis rutebilstasjonen erstattes med gateterminal kan det ikke reguleres i sentrum (men det må legges inn realistiske kjøreog oppholdstider). Sjåførbytte på endeholdeplass eller annet sted enn i flaskehalsen.

75 Fakta om dagens tilbud

76 Oversikt over linjer som inngår i analysen Tabellen viser antall passasjerer, pr år Linje Destinasjon Endring Endring i % 1 Horten - Åsgårdstrand - Tønsberg - Sandefjord - Larvik ,1 % 2 Holmestrand - Horten - Tønsberg - Hvasser/Tenvik ,7 % 109 Foynland - Husøy ,1 % 111 Husvik ,7 % 113 Torød - Tønsberg - Eik ,3 % 115 Husvik - Vallø ,0 % 116 Borgheim - Kaldnes - Tønsberg - Skallevold ,0 % 130 Tønsberg - Melsomvik - Stokke ,5 %

77 Vetan Vetan Movikveien Movikåsen Movik Brevik Breviklia Tømmereik Torød Torød kirke Agerup Petterødveien Oterbekklinna Oterbekk Ulvø Skallestad Bergan Dreggveien Knarberg Vardun Blåskjellveien syd Breidablikk syd Breidablikk Masløveien* Hjemseng Bugården Bruaskauen Ekenesstokken Ekeneskrysset Øhrebekken Øvre Øhre Skjæret Hjertnes Bekkeveien Teie torv Teie veidele Kanalen Fylkeshuset Tønsberg rbst Midtløkka Stenmalen Gressbanen Greveskogen Nordre Allé Eiktoppen Alveveien Syrbekk Sidselsvei Jacobshøgda Robergrønningen Skaralia Prestlia Passasjerprofil linje 113 retning 1 (mot Eik) Påstigende snitt Avstigende snitt Belegg

78 Funn Vi ser store variasjoner i belegget mellom bybusslinjene. Belegg på mindre enn 5 passasjerer tilsier at det må gjøres en vurdering av rutens eksistens: hvordan kan ressursene gjøre bedre nytte for seg på annen måte? Hva kan eventuelt gjøres for å styrke etterspørselen? Tiltak som innebærer lavere flatedekning må balanseres med samfunnsoppdraget (mobilitet). Merk at ved færre enn 3-4 passasjerer om bord er buss ikke lenger mer miljøvennlig alternativ enn bil (kilde: AKT drivstoffstrategi, 2015) Ringlinjene 111 og 115 skiller seg ut med svake trafikktall, og trolig svakere enn hva det underliggende markedet skulle tilsi. Skyldes trolig trafikkbetjeningen (ringruter). Linjer som gis for mange roller og funksjoner, får sjelden mye trafikk. Belegg på nivå passasjerer tilsier godt passasjergrunnlag, og peker på behovet for frekvensstyring.

79 Vestfjordveien - Teie Torv Foynland - Husøy Solvang Husvik Torød - Tønsberg - Eik Trælenborg Husvik - Vallø Borgheim - Kaldnes - Tønsberg - Skallevold Barkåker Sandeåsen - Presterødåsen Tønsberg - Melsomvik - Stokke Antall passasjerer, pr år Passasjertall bylinjer og servicelinjer S=Service Linje Destinasjon Endring i % S 117 Barkåker 12,1 % 115 Husvik - Vallø 6,0 % 109 Foynland - Husøy 5,1 % 113 Torød - Tønsberg - Eik 2,3 % S 116 Borgheim - Kaldnes - Tønsberg - Skallevold 2,0 % S 110 Solvang 0,7 % 130 Tønsberg - Melsomvik - Stokke 0,5 % S 118 Sandeåsen - Presterødåsen -0,3 % S 114 Trælenborg -1,6 % 111 Husvik -1,7 % S 100 Vestfjordveien - Teie Torv -2,1 % 3 linjer står for 5/6 av trafikken. Disse linjene og markedene gir premisser for nytt tilbud. Svak utvikling på servicelinjene. Gjenstand for egen vurdering

80 Ordinære linjer Servicelinjer

81 Forslag til nytt, styrket rutetilbud

82 Dagens tilbud Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold Gauterød går i ring og 115 går i motsatte ringer - Regulering i Sentrum Forskjellig reisetid fram/tilbake - Uønsket sight-seeing - Dårlig punktlighet Larvik Hogsnes Rakkevik Rutebilstasjonen Råel Narverød Tolvsrød Vallø Vear Kaldnes Nes Teie Sørby Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

83 Styrket frekvens Råel, Nes, Jarlsø, unngå ringlinje, direkte traseføring Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Gauterød Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold - rette ut 111 og raskeste vei fram/tilbake - hyppigere avganger Larvik Rutebilstasjonen Tolvsrød Hogsnes Råel Vallø Rakkevik Narverød Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

84 Styrking Tolvsrød/Vallø med 10 min frekvens og direkte traseføring. Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Ringshaug skoler Ringshaugv. Gauterød Rosenlundv. Skallevold - Skallevold direkte trasé - Unngår ringkjøring raskeste vei fram/tilbake - hyppigere avganger - styrkning av tilbud til Vallø Larvik Hogsnes Rutebilstasjonen Råel Valløv. Tolvsrød Vallø Rakkevik Narverød Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

85 Ny gateterminal Farmandstorget Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold Gauterød - Gjennomgående gateterminal på Farmandstorget - Tilrettelegger for ingen regulering i Tønsberg sentrum Larvik Nordbyen TØNSBERG Farmandstorget Råel Tolvsrød Vallø Nedre Langgate Narverød Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

86 Pendelkobling Tolvsrød i øst mot Kaldnes-Borgheim i sør Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold Gauterød - pendelkobling Larvik Tolvsrød Nordbyen TØNSBERG Farmandstorget Råel Vallø Nedre Langgate Narverød Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

87 Doblet frekvens Vearsentrum fra 30 til 15 min ved å opprette en ny linje Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Gauterød Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold - Opprette ny linje til Vear - Strykning av frekvens Larvik Hogsnes Nordbyen TØNSBERG Farmandstorget Råel Tolvsrød Vallø Rakkevik Nedre Langgate Narverød Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

88 Pendelkobling Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold Gauterød - Vear kobles mot Jarlsø - Stokke kobles mot Skallevold Larvik Hogsnes Nordbyen TØNSBERG Farmandstorget Råel Tolvsrød Vallø Rakkevik Nedre Langgate Narverød Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

89 Pendelen Eik Nøtterøy styrkes med økt frekvens der det er tyngst marked. Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Gauterød Ringshaug skoler Skallevold - Frekvensen på strekningen Eik Ulvø økes fra 15 til 10 min - Sør for Ulvø tilbys 20 minutters frekvens Larvik Hogsnes Nordbyen Rakkevik Nedre Langgate TØNSBERG Farmandstorget Råel Narverød Tolvsrød Vallø Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

90 Pendelkobling Husøy Narverød Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold Gauterød - Jevnstore markeder, linjene skal pendle Larvik Tolvsrød Hogsnes Nordbyen Rakkevik Nedre Langgate TØNSBERG Farmandstorget Råel Narverød Vallø Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

91 Doblet frekvens Kjær- Åsgårdstrand-Sem Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold Gauterød - Frekvensen på 01 styrkes kun der markedet er størst - Med 15 minutters frekvens blir denne å anse som en av byens hovedlinjer Larvik Hogsnes Nordbyen Rakkevik Nedre Langgate TØNSBERG Farmandstorget Råel Narverød Tolvsrød Vallø Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

92 Styrking av regionlinje 02 Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold Gauterød - Styrking Tjøme (hvert 15. minutt til Sundene, og direktebuss langs begge traséer sør for Sundene hvert 30. minutt) - Konsekvensen er at Tenvik gis matebuss hvert 30. minutt til Borgheim - Strekningen Borgheim Horten økes til 10 minutt Larvik Hogsnes Vear Nordbyen Rakkevik Nedre Langgate Kaldnes TØNSBERG Farmandstorget Teie Råel Nes Narverød Jarlsø Tolvsrød Vallø Sørby Fjellvang Borgheim Husøy Ulvø Stokke Storevar Tenvik Tjøme Movik

93 Farmannsveien Farmannsveien Nye busstrasèer gjennom Tønsberg sentrum Dagens busstraséer Forslag nye busstraséer Nøtterøy/Teie Nøtterøy/Teie

94 Nytt rutetilbud, oppsummert Horten, Campus Vestfold Eik Gressbanen Åsgårdstrand Ringshaug skoler Skallevold Gauterød Tolvsrød I tråd med prinsippene: Larvik Høy frekvens Ingen ringlinjer Jevnstore markeder pendler Hogsnes Nordbyen Rakkevik Nedre Langgate TØNSBERG Farmandstorget Råel Narverød Vallø Grunnlag for enkel opp/ned-skalering Vear Kaldnes Teie Nes Jarlsø Spredning på fellesstrekning Enkel kundeinformasjon Sørby Stokke Fjellvang Borgheim Ulvø Husøy Storevar Tenvik Tjøme Movik

95 Nytt rutetilbud, oppsummert Bygger opp om målsetningene: Raskere fremføring Bedre punktlighet Tilgjengelighet Kundetilfredshet Passasjervekst

96 Enkel kundeinformasjon

97 Enkel og tilpasset kundeinformasjon Dagens kunder er «eksperter» som finner fram uansett. Framtidens (nye) kunder er målgruppen for kommunikasjonen. Vi vil redusere barrierene mot å ta kollektivtrafikken i bruk! F.eks.: I dag trengs 6 rutehefter for å få oversikt over busstilbudet i Tønsberg. Og ikke finnes det 130 bussruter i Tønsberg heller, selv om bybussen har det linjenummeret. Gjennomgang av linjenummer, destinasjonsskilting og linjekart gjøres til en del av prosjektet.

98 Nye, enkle linjenummer Avgang hvert: 10. minutt (20 min sør for Ulvø) 10. minutt 30. minutt 30. minutt 60. minutt 30. minutt 15. minutt (i rush og normal dagtid)

99 Framtidig linjekart

100 Styrke busstilbudet med flere avganger Linje nr Prioritet Tiltak Kostnad (mill kr) Sum (mill kr) 01 1 Doblet frekvens på strekningen Kjær - Åsgårdstrand - Sem fra 30 til 15 min rute Pendelen Eik - Ulvø styrkes fra 15 til 10 min grunnrute, med 20 min sør for Ulvø 5 (Nøtterøy) Styrking av Tolvsrød/Vallø til 10 min frekvens og direkte trase. Skallevold får direkte 5 trase, og det unngås ringkjøring Styrket frekvens Kaldnes - Vestskogen - Borgheim fra 15 til 10 min Frekvensstyrking strekningen Borgheim - Horten fra 15 til 10 min Bedre tilbud til Tjøme (15 min Borgheim-Sundene, 30 min direktebuss begge traseer 4 sør for Sundene). Dette grepet forutsetter at Tenvik gis matebuss, hvert 30. minutt Frekvensen på strekningen Vear-sentrum styrkes fra 30 til 15 min Frekvensstyrking til Råel, Nes, Jarlsø og mer direkte traseføring, ringlinjen legges 3 ned Doblet frekvens Husøy og Narverød til Vallø (halvtimesrute) 2 20 Pri. 1 : 20 mill. Pri. 1og 2 : 40 mill. Pri. 1,2 og 3: 50 mill Økt frekvens strekningen Ulvø - Movik Ytterligere frekvensstyring til 7,5 min rute på "stamlinjen" Vallø - Kaldnes - 4 Borgheim Ytterligere frekvensstyring til 7,5 min rute på "stamlinjen" Eik - Ulvø 4 10 SUM DRIFTSTILTAK 50

101 Oppsummering Mye er gjort siden år 2000 men, Det er nødvendig med nye tiltak for å nå mål om økt kollektivtrafikk Vi må satse der potensialet for overgang fra bil til buss er størst Vi må forenkle og redusere barrierer for kundene Vi må få raskere framføring og øke konkurransekraften mot bil Skal vi lykkes vil det koste i form av investeringer og økte driftskostnader

102 Lese mer? Rapportene er tilgjengelig for nedlasting på

103 Kilder/om arbeidet Trafikkdata representerer en «standard hverdag» i uke 43/2015. Kilder: Se plangrunnlag Arbeidet er gjennomført i perioden februar-april Nytt trafikktilbud gjennomført av en arbeidsgruppe i VKT med bistand fra Strategisk Ruteplan AS v/ Espen Martinsen.

104 Agenda 10:00 Innledning Gjennomgang av referat forrige møte 10:10 Siden sist fra: Organisasjonene Busselskapene Innmeldte saker 11:30 Lunsj 12:15 VKT generelt - Føringer og målsettinger - Passasjer-/markedsutvikling - Punktlighet - Salgskanaler Materiellstatus Status kollektivprioritering i Jernbanegaten og Halfdan Wilhelmsens allé Forslag om framtidig rutemodell i Tønsberg 13:45 Eventuelt 13:55 Oppsummering 14: 00 Vel hjem